Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane Skuleåret 2019/20
Forord Fagfornyinga eit viktig lagarbeid Mål og strategi i det pedagogiske styringsdokumentet 2016-2018 skal vidareførast for skuleåret 2019-2020. Formålet med styringssignala frå 2016 var å ruste organisasjonen i møte med det som allereie då var varsla om fornying av læreplanverket. Det var og er behov for å styrke og profesjonalisere det lokale, kollektive arbeidet med å fortolke og omsetje kompetansemål på ulike nivå til god og tilpassa opplæring. Tilsvarande er det kontinuerleg behov for å vurdere i kva grad dei planane vi legg for utviklingsarbeidet faktisk blir gjennomført, og ikkje minst undersøke kva spor arbeidet etterlet seg i klasseromma. Sist, men ikkje minst, så slår dokumentet fast at arbeidet med å sikre eit godt psykososialt miljø for alle skal leggast til grunn for alt pedagogisk arbeid. Styringsdokumentet gir oss alle eit tydeleg oppdrag innanfor vide rammer og sikrar høg grad av autonomi for skulane når det gjeld innretting av tema for skulane sitt utviklingsarbeid. Samtidig har dokumentet i større grad gjort det meir tydeleg kva som er forventa av skuleleiarar, lærarar, og elevar gjennom den pedagogiske plattforma for utviklingsarbeidet. Samspelet mellom lærarar og elevar i møte med læreplan og lærestoff utgjer kjernen i det daglege arbeidet. Det er kvaliteten i kjernen vi skal ha merksemd på når vi dei nest tre åra står framfor omfattande fornying av læreplanverket. Fornyinga av læreplanverket må få betyding for retninga på skulane sitt utviklingsarbeid, men arbeidet skal byggje vidare på praksis som fungerer godt i dag. Gode kollektive prosessar er naudsynt for å utvikle og forankre ei felles forståing av det nye læreplanverket. Skuleleiinga har eit ansvar for å motivere tilsette og legge til rette for fagleg diskurs kring nye læreplanar med mål om å sikre at alle elevar skal få møte ei opplæring i tråd med overordna formål og kompetansemål i faga. Det betyr å ha det store biletet med seg i det daglige arbeidet, og passe på å halde stø kurs mot det langsiktige målet. Nasjonale styresmakter har teke lærdom frå erfaringar frå innføringa av Kunnskapsløftet og har lagt til rette for involverande prosessar som har gått over lang tid. Den overordna delen har vore klar lenge, noko som har sikra at arbeidet med læreplanar i fag er godt forankra i overordna del. Fleire lærarar og skuleleiarar frå HFK har delteke aktivt i arbeid med kjerneelement og læreplanmål. Vi bør ha gode føresetnader i HFK for å få til eit vellukka fagfornyingsarbeid dei neste åra. Det er sidan førre reform etablert ein tydeleg leiarstruktur i HFK. Eit velfungerande mellomleiarledd er avgjerande for å få til profesjonelt arbeid med læreplanar. Vidare har ein stor del av leiarane sidan 2008 teke vidareutdanning innan utdanningsleiing og opplæringsavdelinga har dei seinare åra samarbeidd med UH sektoren om nye tilbod om etter- og vidareutdanning for leiarar, særleg innanfor yrkesfaga. Gjennom FYR satsinga dei siste åra har eit stor tal leiarar og lærarar delteke i kompetanseheving og undersøkt praktiske måtar å arbeide tverrfagleg og yrkesretta med læreplanar. Dette arbeidet bør kome til nytte i fagfornyinga. I HFK er det etablert 17 fagnettverk som har representantar for både pedagogisk tilsette, skuleleiarar, skuleeigar, og UH sektor/arbeidsliv. Fagnettverka vil særleg få i oppdrag å kartlegge nye kompetansemål i fag og ta initiativ til etterutdanning innanfor eige utdanningsprogram. Sjølv om det er grunn til å vente at det nye læreplanverket skal sikre større heilskap og samanheng innanfor fag og mellom fag, så veit vi frå tidlegare erfaringar med endring i læreplanverket at det den første tida vil kome mange spørsmål, og at den kollektive forståinga av oppdraget kan endre seg gjennom dei innleiande fasane i arbeidet. Når vi no skal mobilisere til felles innsats i møte med fagfornyinga, er det viktig at skuleleiinga legg opp til eit «langdistanseløp» over fleire år gjennom gode og varige strukturar for profesjonelt samarbeid. Opplæringsavdelinga vil ta initiativ til å samle innspel frå skular og fagnettverk for å få oversikt over kva som er nytt og kva kompetanseutvikling det er behov for. Vi ser fram til å ta fatt på arbeidet med fagfornyinga i lag med skulane, og ser fram til skulebesøka 2019/20. Fylkesdirektør opplæring Bjørn Lyngedal 2
Innhald Forord... 2 Skulane sitt pedagogiske utviklingsarbeid... 4 Plattform for pedagogisk utviklingsarbeid... 5 3
Skulane sitt pedagogiske utviklingsarbeid Skulane har ansvar for å vurdere eigen organisasjon og resultat i lys av sentrale og lokale styringsdokument. På grunnlag av vurderinga skal skulen utarbeide kunnskapsbaserte mål og tiltak. Det er skulane som skal definere tiltaksområde for det pedagogiske utviklingsarbeidet og grunngi valet ut frå lokal kontekst, styringssignal og relevant kunnskap. Kva kompetansar treng skuleleiarar, personale og elevar for å skape trivselsfremjande læringsmiljø der elevane opplever høgt læringsutybytte og oppnår målet om bestått vidaregåande opplæring? Korleis får vi prosessar på skulane som sikrar høg kvalitet på iverksettinga av utviklingstiltak? Den pedagogiske plattforma for pedagogisk utviklingsarbeid skal leggjast til grunn for skulane sitt skuleutviklingsarbeid og være tema i styringsdialogen gjennom VBV. 4
Plattform for pedagogisk utviklingsarbeid Skuleleiarar i HFK har ansvar for å arbeide systematisk med å: 1. Utvikle ein undervisnings- og vurderingskultur bygd på kunnskap, erfaringar og observasjon av læringssituasjonar, der det blir oppfatta som eit felles ansvar å undersøke kva elevane har lært og vurdere kva skulen skal gjere når eleven ikkje lærer det som er forventa. 2. Halde seg oppdatert om nyare kunnskap og forsking innan skuleutvikling og legge til rette for kunnskapsog erfaringsbasert dialog der elevane si læring står i sentrum. 3. Legge til rette for elevmedverknad i spørsmål som er av betyding for læringsutbyte og trivsel. 4. Skape og halde ved like eit godt psykososialt miljø med mål om nulltoleranse for mobbing, ved å legge til rette for samarbeid og bygge gode relasjonar internt og eksternt. 5. Kartlegge sider ved skulen si verksemd som kan føre til utanforskap og sjå til at det blir sett i verk effektive førebyggande tiltak/prosessar. 6. Identifisere elevar som står i fare for å ikkje fullføre og legge til rette for tett oppfølging og læring med fokus på meistring og motivasjon. 7. Involvere tilsette og elevar i arbeidet med å vurdere skulen sine resultat og utarbeide utviklingsmål og -tiltak som er tilpassa lokal kontekst og rammevilkår. 8. Mobilisere dei ressursane som trengs for å gjennomføre utviklingstiltak og sjå til at gjennomføringa av tiltaka blir følgt opp og vurdert. Relevante ressursar kan til dømes vere kompetanse, tid, organisering, struktur og økonomiske midlar. 5
Lærarane i HFK har ansvar for å arbeide systematisk med å: 1. Bidra aktivt til å utvikle ein felles undervisnings- og vurderingskultur bygd på kunnskap, erfaringar og observasjon av læringssituasjonar, der det blir oppfatta som eit felles ansvar å undersøke kva elevane har lært og vurdere kva skulen skal gjere når eleven ikkje lærar det som er forventa. 2. Halde seg oppdatert om forsking og utvikling innan eige fagområde og bidra til ein kunnskaps- og erfaringsbasert dialog med mål om å utvikle ein undervisnings- og vurderingspraksis der elevane si læring står i sentrum. 3. Legge til rette for elevmedverknad i undervisninga i spørsmål som er av betyding for læringsutbyte og trivsel. 4. Skape og halde ved like eit godt psykososialt miljø med nulltoleranse for mobbing gjennom å vere ein tydeleg klasseleiar og bygge gode relasjonar til gruppa og enkelteleven. 5. Møte alle elever med respekt og omtanke og bidra til at dei opplever læring, motivasjon og meistring, uavhengig av bakgrunn eller individuelle føresetnader. 6. Identifisere og følgje tett opp elevar som står i fare for å ikkje fullføre, gjennom fagleg tilrettelegging og systematisk samarbeid med elev, føresette, skuleleiing og støtteapparat. 7. Bidra i felles vurdering av skulen sine resultat og samarbeide med skuleleiinga, lærarar og elevar om utarbeiding av utviklingsmål og -tiltak som er tilpassa lokal kontekst og rammevilkår. 8. Fremje skulen si kvalitetsutvikling ved å bidra aktivt i gjennomføring og vurdering av skulen sine utviklingstiltak. 6
Elevane i HFK har ansvar for å: 1. Møte medelevar og tilsette med respekt og omtanke og bidra til å skape eit trygt psykososialt miljø med nulltoleranse for mobbing. 2. Bidra til å skape eit læringsmiljø der elevar og lærarar samarbeidar aktivt for å oppnå best mogeleg læring for alle. 3. Reflektere over eigen læringsprosess og delta i vurdering av eige læringsarbeid. 7
Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalandssamfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelsetenester og kollektivtransport til innbyggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdiskaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen. Agnes Mowinckels gate 5 Postboks 7900 5020 Bergen Telefon: 55 23 90 00 E-post: hfk@hfk.no www.hordaland.no Mai 2019. Opplæringsavdelinga/seksjon skule 8