Utviklingsplan Sviland skule

Transkript

1 Utviklingsplan Sviland skule

2 Innholdsfortegnelse Utviklingsplan Sviland skule Visjon og verdier... 1 Målgruppe for planen... 1 Skulens organisering... 2 Strategi for utvikling av eit profesjonelt læringsfellesskap... 3 Klasseleiing... 3 Tilpassa opplæring... 3 Trivsel... 3 Skulebasert vurdering... 5 Skulens andre planar... 8 Visjon og verdier Sviland skules visjon og verksemd, er forankra i kommunens overordna visjon: Sandnes - i sentrum for framtiden med verdiane romslig, modig og sunn. Og visjonen til Oppvekst barnehager og Sandnesskolen På lag for livslang lærelyst med verdiane verdsettande, inkluderande og medskapande På Sviland skule har vi vår eigen visjon for å gi oss ei god rettesnor i vårt daglege arbeid: Saman om læring og glede! med verdiane Trygg - Raus Kreativ Målgruppe for planen 1. Elevane 2. Føresette 3. Kollegiet 4. Skuleeigar 5. Samfunnet Det er elevanes sin læring som er hovudfokuset med skulens verksemd. Vi skal støtte føresette sin utvikling og danning av elevane våre. For å lykkast med dette må vi utvikle vår eigen praksis, i eit profesjonelt læringsfellesskap. Vi gjer dette med støtte og i samspel med skuleeigar og samfunnet rundt oss. 1

3 Skulens organisering Sviland skule har dette skuleåret 129 elevar og 25 tilsette. Nynorsk er hovudmål, men på trinn er det elevgrupper som har bokmål. Skulen har satt av 1,5 timer i veka på tysdagar til utviklingsarbeid og kompetanseheving. I tillegg deltek representantar frå skulen på nettverk i Sandnesskolens regi, samt at skulenettverk 3 har dei siste åra samarbeida om å utvikle klasseleiinga. Dette gjer oss mogelegheit til å utvide det faglege fellesskapet. Kompetanseutviklingsstrategien «Alle elevane er våre», som er felles i Sandnesskolen, skapar dei vidare rammane for vår lokale satsing. Hovudmålet til Sandnesskolen er å auka elevanes læringsutbytte gjennom å - Vidareutvikla kvaliteten i tilpassa opplæring på kvar enkelt skule - Utvikla profesjonalitet og kollektiv kapasitet hos alle tilsette - Auka profesjonalitet og kapasitet til leiare og støttesystem gjennom kollektive utviklingsprosesser for skuleleiare, SFO-leiare, PPT og hovudtillitsvalde i lærarorganisasjonane - Auka kapasiteten til støttesystem i Sandnesskolen gjennom kollektivt utviklingsarbeid og gode strukturer for samarbeid I tilknyting til visjonen arbeidar vi systematisk med haldningsarbeid og trener på sosiale ferdigheiter og eigenskapar. Vi ønsker eit trygt og godt skulemiljø som fremmer og aukar elevanes læringsutbytte. På Sviland skule - Er alle elevane våre - Legger vi til rette for tilpassa undervisning slik at alle elevane kan oppleve framgang og mestring. - Jobbar vi ut i frå prinsippa frå Vurdering for læring, slik at alle elevane skal vite kva dei skal lære, og korleis dei skal kome seg dit. - Jobbar vi systematisk for å sørge for god autoritativ klasseleiing og eit optimalt læringsmiljø for våre elevar. - Har vi tett kontakt med føresette, sidan vi er saman om læring og glede! Læring skjer saman med andre. Læring har noko med relasjonar å gjere, og ein lærar gjennom å delta i fellesskap med andre. Vi vil vere ein lærande skule som legg til rette for at alle medlemmar i organisasjonen kan delta i ulike praksisfellesskap, og gjennom det oppleve utvikling gjennom samhandling med andre. Når vi for det meste er ein klasse på kvart trinn, er det særleg viktig at dei tilsette får mogelegheit til å samarbeide på tvers av klassar og fag. Dei tilsette skal lese teori, diskutere og prøve ut evaluere og kome med forslag til nye tiltak der dei gamle tiltaka ikkje har hatt effekt. Dette skal være ein kontinuerleg prosess. Vi skal leggje til rette for læring hos enkelteleven, i grupper og i organisasjonen. Tilpassa opplæring er viktig for elevane si oppleving av mestring og dermed deira motivasjon for skulearbeidet. Tilpassa opplæring handlar om å stille krav og forventningar som er realistiske. Det dreier seg om å balansere mellom å gje faglege utfordringar på den eine sida, samstundes som ein gjer støtte på den andre. Gjennom arbeid i lag skal lærarane vurdere eigen praksis, og få til eigen fagleg utvikling, slik at dei heile tida er med på å utvikle Sviland skule til ein god læringsarena for elevane våre. Ved å timeplanfeste samarbeidstid og arbeid med teori, sikrar vi oss at alle er med. Dette er ein felles plan som krev tilslutning og lojalitet frå alle tilsette. 2

4 Gjennom analyse av resultat og vurdering av kva kvalitet vi ønsker å vidareutvikle på Sviland skule har vi vald ut at vi ynskjer å ha fokus på lesing for å auka elevanes læring. For å klare dette vil i legge inn kjernekomponentane klasseleiing, tilpassa opplæring og trivsel. Strategi for utvikling av eit profesjonelt læringsfellesskap Profesjonelt læringsfelleskap for å auke elevanes læring - med fokus på klasseleiing Tilpassa opplæring Trivsel Læringsstøtte Fagfornyinga Språkløyper - alle er leselærar Smart oppvekst Kapittel 9A Klasseleiing Læraren som leiar av klassen er den enkeltfaktoren som har størst betyding for læringsmiljøet og læringa til elevane. Klasseleiing handlar om å skape eit positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. For å klare dette, er det avgjerande at ein skapar gode relasjonar til elevane. Lærarane må drive god klasseleiing gjennom tydelege krav og einsarta framferd. På den måten kan vi skape arbeidsro og gode vilkår for læring for elevane. Elevane må gjerast ansvarlege i høve til skulearbeidet og læringsmiljøet ved at læraren legg lista høgt og følg elevane tett opp. I skuleåret vil Sviland skule vidareføre samarbeidet med kompetanseheving innan dette området i nettverket med Iglemyr, Aspervika, Malmheim, Figgjo, Austrått og Maudland skule. Då vil me i løpet av skuleåret ha 4 samlingar med felles forelesing med Terje Ogden og Lars Helle innan emna god skulestart og klasseleiing som læringsstøtte. Tilpassa opplæring Vi er forplikta til å arbeide kontinuerleg for god vurderingspraksis, og elevane våre skal gjennom elevundersøkinga svare at dei skjøner kompetansemåla, og at dei veit kva det må gjere for å bli betre i faga. Elevane skal vere nøgde med vurderingspraksisen på skulen, og dei skal oppleve at læraren involverer dei aktivt i eige arbeid. Vi vil bruka element frå VFL, VL+ og djupare læring tett opp mot relevante problemstillingar for å skapa aktive, nysgjerrige og lærelystne elevar som kan sette ord på eiga læring. Trivsel I følgje med kapittel 9A i opplæringsloven, der det påpeikast at alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø, vil vi fortsatt ha eit spesielt fokus på dette neste skuleår. Vi arbeidar vidare med å skape systematikk rundt programmet Smart oppvekst, som skal hjelpe å utvikle sosial kompetanse og gi trening på sosiale ferdigheiter. Målet er å skape 3

5 Implementeringsdrivere elevar som er emosjonelt robuste og i stand til å takle kvardagens utfordringar på ein positiv måte. I tillegg tilbyr vi fortsatt AART-trening til utvalde grupper. Aktivt samarbeid med elevråd, FAU og SU/SMU skal sørgje for eit robust og godt nettverk for å sikra ein vidare god utvikling for elevanes skulemiljø. A. Identifisere kjernekompone nter B. Underpunkter C. Operasjonalisere dele opp i mindre faktorer D. Beskrive på kva måte. Gjere tydeleg og konkret ALLE ELEVANE ER VÅRE - KJERNEKOMPONENTER Læringsmiljø/ Klassemiljø Plan for eit trygt og godt skulemiljø SMART oppvekst Analysere elevundersøkingar Aktivt elevråd/smu/su KLASSELEIING LÆRINGSSTØTTE TRIVSEL TILPASSA OPPLÆRING Relasjonell kompetanse Lokale læreplaner Elevens perspektiv implementering og fagfornyinga Forskings-basert trening og utvikling av metodikk og praksis Visjon og verdiar Arbeid i pedagogisk utviklingstid med fagfornyinga 1.Kompetanse -Finne «punktet på kartet» 2.Progresjon -Velge reiserute 3.Underveisvurdering Legge inn peilepunkter 4.Innhold, metoder - Bestemme fremkomstmiddel E. Implementering sdrivere Sos.ped sosiallærer og miljøarbeidare Fellestid - PedLex Folkehelse og livsmestring - Felles prosjekt om Folkehelse og Livsmestring med Austrått og Altona Fellestid UDIR sine nettressurser Nordahl, Hejlskov, Pianta, Greene. Annen relevant teori UDIR sine ressurssider Ressurspersoner implementering og fagfornyinga Tysdagstid IGP og erfarings-utveksling Språkløyper Trivselsprogrammet 4

6 Skulebasert vurdering 2-1.Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Skolebasert vurdering et viktig moment i kvalitetsarbeidet ved skolen. Årshjulet i Sandnesskolen hjelper til å halde ein rød tråd i vurderingsarbeidet. September Oktober/ November Nasjonale prøvar gjennomførast Foreldreundersøking Elevundersøking trinn Resultat nasjonale prøvar offentliggjerast Resultat brukast lokalt til justering av praksis, samt i resultatvurderinga som skrivast tidlig vår. Resultat brukast i utviklingsarbeid fellestid lokalt på skulen, for å justere undervisingspraksis, samt identifisere fokusområdar. Brukast også i resultatvurderinga tidlig vår. Mars/April Obligatoriske og frivillige kartleggingsprøvar (Udir) Resultat brukast for å justere undervisingspraksis, samt identifisere fokusområdar. Sviland skule - Årshjul for kartlegging - haust (som verktøy for utviklingssamtalar) Tidspunkt Trinn Fag Namn på test Kvar Ansvar 1. norsk 1. matte sep-okt 2. norsk Carlsten leseprøve (gm.utg.) Aski Raski sep-okt 2. matte Alle felles/tpo/kartlegging/alle sep-okt 3. norsk Carlsten leseprøve Aski Raski sep-okt 3. matte Alle felles/tpo/kartlegging/alle sep-okt 4. norsk Carlsten leseprøve Aski Raski 5

7 4. matte Alle felles/tpo/kartlegging/alle okt 5. norsk Nasjonale prøver Kartleggeren Carlsten lesetest? () okt 5. matte Nasjonale prøver Kartleggeren okt 5. engelsk Nasjonale prøver Kartleggeren sep-okt 6. norsk Kartleggeren Carlsten lesetest Aski Raski? 6. matte Kartleggeren 6. engelsk Kartleggeren sep-okt 7. norsk Kartleggeren Carlsten lesetest Aski Raski? 7. matte Kartleggeren 7. engelsk Kartleggeren Sviland skle - årshjul for kartlegging - vår (som verktøy for utviklingssamtalar) Tidspunkt Trinn Fag Namn på test Kvar Ansvar 1. norsk udir kartleggingsprøve Leiinga bestiller 1. matte udir kartleggingsprøve Leiinga bestiller 2. norsk udir kartleggingsprøve Leiinga bestiller 2. matte udir kartleggingsprøve Leiinga bestiller 6

8 3. norsk udir kartleggingsprøve Carlsten lesetest Leiinga bestill 3. matte udir kartleggingsprøve Alle? Leiinga bestiller felles/tpo/kartlegging/alle 3. engelsk udir kartleggingsprøve 4. norsk Carlsten leseprøve 4. matte Alle felles/tpo/kartlegging/alle 4. digitale ferdigh eiter udir kartleggingsprøve kontaktlærer 5. norsk Kartleggeren Carlsten leseprøve 5. matte Kartleggeren 5. engelsk Kartleggeren 6. norsk Kartleggeren Carlsten leseprøve 6. matte Kartleggeren 6. engelsk Kartleggeren 7. norsk Kartleggeren Carlsten 7. matte Kartleggeren 7. engelsk Kartleggeren For å gå gjennom hele kvalitetsløypa, slik at en sikrer at det også skjer en kvalitetsutvikling i skolen, er det viktig å iverksette nødvendige tiltak ut fra de funnene som er gjort i det utvalgte kunnskapsgrunnlaget. Dette skjer kontinuerlig gjennom det daglige arbeidet, men det skjer også ved å bruke resultata gjennom utviklingsarbeid i fellestid og lagtid. 7

9 Skulens andre planar Du kan finne desse planane for verksemda på heimesida under menyen «Plandokumentar» 1. Plan for eit trygt og godt skulemiljø ved Sviland skule. 2. 9A rett til eit trygt og godt skulemiljø. 3. Kommunal forskrift om ordensreglement for Sandnesskolen. 4. Plan for trafikksikkerheit ved Sviland skule. 5. Alle elevane er våre eit strategi og læringsdokument i Sandnesskolen. 6. Kompetanseutviklingsstrategi for tidleg innsats og kvalitet i tilpassa opplæring. 7. Beredskapsplan for Sviland skule 8