Veiledning Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Versjon: november 2010, bokmål
Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Her får du generell informasjon om nasjonale prøver i lesing og hva prøven måler. Videre presenteres tips til hvordan man kan analysere og følge opp resultatene, samt generelle råd om hvordan man kan arbeide med utvikling av lesing som grunnleggende ferdighet. Denne veiledningen gjelder for nasjonale prøver på både 8. og 9. trinn. Prøven for 9. trinn er identisk med prøven på 8. trinn. Det blir derfor kun referert til prøven på 8. trinn i denne veiledningen. Prøven skal gjennomføres på papir. Mer informasjon om gjennomføringen står i retningslinjer for gjennomføring av nasjonale prøver som er publisert på www.udir.no/nasjonaleprover. Hva måler prøven? Nasjonale prøver i lesing for 8. trinn skal måle i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med kompetansemål i LK06, der leseferdigheter er integrert i alle fag. Dette innebærer at prøven ikke er en prøve i norskfaget, men en prøve i lesing som grunnleggende ferdighet, det vil si som del av den kompetansen elevene skal utvikle i alle fag. Det finnes ulike måter å beskrive leseferdigheter på. Nasjonale prøver støtter seg til en inndeling i følgende tre aspekter ved lesing: 1. Finne informasjon i teksten 2. Tolke og forstå teksten 3. Reflektere over og vurdere tekstens form og innhold 1. Finne informasjon i teksten Oppgaver i denne kategorien ber elevene om å finne informasjon som står i teksten. I de enkleste oppgavene skal elevene finne informasjon som står eksplisitt uttrykt i en tekst der det er lite konkurrerende informasjon. Vanskegraden stiger når informasjonen er mer skjult og jo mer konkurrerende informasjon det er i teksten. 2. Tolke og forstå teksten Oppgaver som dreier seg om å tolke teksten, innebærer at elevene må trekke slutninger på bakgrunn av både eksplisitt og implisitt informasjon, lese mellom linjene og forstå hvordan teksten logisk henger sammen, og hvordan deler henger sammen med helheten. 3. Reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Oppgaver i denne kategorien ber elevene om å relatere tekstenes innhold til egne holdninger og synspunkter og å komme med selvstendige innspill. Oppgavene kan også be elevene om å vurdere tekstens form, for eksempel grafiske virkemidler, layout, eller om teksten, med sjangertrekk, stil og tone, kommuniserer med mottakergruppen og virker etter hensikten. Disse aspektene gjenspeiles tydelig flere steder i kompetansemålene i LK06 i alle fag. I læreplanen for norskfaget, som har et særlig ansvar for leseopplæringen, er aspektene ved lesing framhevet som viktige kompetansemål i seg selv, ofte formulert som lesestrategier. Allerede etter 2. trinn skal elevene kunne "bruke enkle lesestrategier og reflektere over leste tekster". Etter 4. trinn skal elevene kunne "lese barnelitteratur og fagtekster med flyt, sammenheng og forståelse for innholdet", og etter 7. trinn skal de kunne "bruke varierte strategier for å lese ulike typer tekst i ulikt tempo". De tre aspektene finnes imidlertid ikke som atskilte ferdigheter hos leserne, og det er derfor ikke et mål å prøve disse som ulike delkompetanser. Alle tre skal likevel være representert i prøven, men de vil ikke nødvendigvis ha lik vektlegging i prøven for 5. trinn som i prøven for 8. trinn.. For 2
eksempel vil det tredje aspektet, Reflektere over og vurdere tekstens form og innhold, komme sterkere inn i prøvene på 8. trinn enn på 5. trinn. Kompetansemålene i LK06 gjenspeiles også i tekstutvalget. Prøvene inneholder et varierende antall tekster, men av disse vil det alltid være minst én skjønnlitterær tekst og én saktekst. Tekster som inneholder illustrasjoner, tabeller, figurer, diagram osv., representerer sammensatte tekster i prøvene. I definisjonen av lesing er det lagt vekt på evne til å lese, forstå og bruke tekster som elevene kan komme til å møte både på skolen og ellers i livet, samt å kunne forholde seg selvstendig reflekterende til tekstenes form og innhold. Det er altså ikke bare evnen til å omsette bokstaver til meningsfulle ord og setninger det handler om. Leseferdighet slik den er beskrevet i LK06, og slik den måles i de nasjonale prøvene, handler om en ferdighet som er en forutsetning for å delta i samfunnet, både i videre utdanning, i arbeidslivet og i fritiden. Prøven er konstruert slik at ulike spørsmål krever ulike lesemåter. Noen spørsmål krever at eleven finner svaret slik det står i teksten. Andre spørsmål krever at eleven selv kommer med tolkninger, begrunnelser, refleksjoner eller vurderinger. Å tolke innebærer å binde sammen setninger, å sammenholde informasjon som finnes ulike steder i teksten, eller å lese mellom linjene. Forståelsen av teksten innebærer at eleven får oversikt over tekstens innhold og mening. Refleksjon over tekstens form og innhold forutsetter at eleven forstår teksten som helhet, men innebærer samtidig at eleven tar i bruk sin egen kunnskap. Hva er viktig å vite om prøven? Pakken med prøvehefter er sendt til rektor på skolen. På første side i prøveheftet er det innformasjon til eleven. Det er viktig at læreren leser dette sammen med elevene før prøven starter. Prøvetiden er 90 minutter. Elevene kan ha med skrivesaker. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Elevene kan levere besvarelsene før prøvetiden er ute, men alle elevene må sitte på plass til den oppsatte prøvetiden er ute. Læreren bør oppmuntre elevene til å arbeide godt med prøven og se igjennom det de har gjort før innlevering. Læreren bør forberede stilleaktiviteter til elever som blir tidlig ferdig med prøven. Vurdering av elevbesvarelsene På slutten av prøvedagen vil en vurderingsveiledning/fasit til oppgavene bli publisert i prøveadministrasjonssystemet (PAS). Innenfor hvert av de tre leseaspektene er det oppgaver med forskjellig format: flervalgsoppgaver, sammensatte flervalgsoppgaver og åpne oppgaver. Flervalgsoppgaver er enkle å vurdere fordi det er bare ett rett svar. Det svaralternativet elevene har valgt, tastes direkte inn i PAS. Læreren trenger derfor ikke å vurdere svaret. Det vil automatisk bli registrert som riktig eller galt i registreringssystemet. Sammensatte flervalgsoppgaver består av flere deloppgaver. Læreren må vurdere om deloppgavene er riktig besvart, sette poeng etter vurderingsveiledningen/fasiten og registrere dette inn i PAS. I de åpne oppgavene skal elevene selv skrive svaret. Disse oppgavene vurderes også av læreren i tråd med vurderingsveiledningen/fasiten. Det er også gitt eksempler på elevsvar for å hjelpe lærerne i vurderingsarbeidet. Læreren må vurdere om det er et akseptabelt svar eller ikke, sette poeng og taste dette inn i PAS. Etter at prøveresultatene er registrert i PAS, kan læreren hente ut resultatrapporter. 3
Analyse og oppfølging av resultater Her får du tips til hvordan resultatene fra prøven kan følges opp i elevgruppen og i lærerkollegiet, og generelle råd om hvordan man kan arbeide med utvikling av grunnleggende ferdighet i lesing. Hvordan blir resultatene presentert? Elevenes resultater på nasjonale prøver skal presenteres ved hjelp av en skala med ulike mestringsnivåer. Skalaen for 8. trinn har fem nivåer. Elevene fordeles på de ulike nivåene med utgangspunkt i sin poengsum på prøvene. Til hvert nivå på skalaen følger en kort tekst som beskriver ferdighetene til en typisk elev på nivået. Elevenes plassering på skalaen kan være utgangspunkt for tilbakemelding til elever og foresatte om resultatene på prøvene. Poengintervallet for hvert nivå på skalaen er fastsatt av Utdanningsdirektoratet på bakgrunn av analyse og vurdering av resultatene på nasjonalt nivå. Det er viktig å være klar over at elevene innenfor hvert nivå har fått ulik poengsum på prøven, og at enkelte elever kan ha fått en poengsum som ligger nær en grenseverdi mellom to nivåer. Beskrivelsene må derfor ikke tolkes som en absolutt eller uttømmende beskrivelse av den enkelte elev, men som en generell beskrivelse av ferdighetene til alle elever på dette nivået på skalaen. Det kan hende at eleven vanligvis får til oppgaver som hun eller han ikke fikk til på den nasjonale prøven, eller at beskrivelsen av elevens mestringsnivå ikke stemmer med det læreren vet om elevens ferdigheter. Læreren må derfor også støtte seg til annen informasjon om eleven når resultatene fra nasjonale prøver skal følges opp. Mestringsnivå 1 omfatter også elever som har fått null eller veldig få poeng på prøvene. Det betyr at noen elever får en beskrivelse som er mer positiv enn det læreren vet om elevens ferdigheter. Beskrivelsen av mestringsnivå 1 kan likevel være til hjelp å kjenne til hvordan eleven kan utvikle sine ferdigheter. Skala for nasjonale prøver i lesing på 8. trinn Nedenfor presenteres mestringsnivåene for lesing på 8. trinn. Den typiske elev på dette nivået kan: Mestringsnivå 1 Finne lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med lite konkurrerende informasjon Tolke trekke enkle slutninger eller oppfatte hovedtemaet i en tekst når innholdet er tydelig uttrykt i teksten Reflektere bruke personlige meninger til å kommentere form eller innhold i en tekst Mestringsnivå 2 Finne lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med noe konkurrerende informasjon Tolke trekke slutninger eller oppfatte hovedtemaet i en tekst på bakgrunn av informasjon som ikke er tydelig uttrykt Reflektere bruke personlige erfaringer eller holdninger til å vurdere form eller innhold i en tekst 4
Mestringsnivå 3 Finne lokalisere elementer flere steder i en tekst som inneholder klart konkurrerende informasjon Tolke definere et ikke tydelig uttrykt tema i en tekst eller forstå sammenhenger mellom ulike deler av en tekst Reflektere bruke personlige erfaringer eller formell kunnskap til å gi en begrunnet vurdering av form eller innhold i en tekst Mestringsnivå 4 Finne lokalisere og kombinere ulike elementer som finnes flere steder i en tekst og vurdere hvilke av dem som er relevante Tolke forstå hvordan ikke tydelig uttrykte elementer i en tekst henger sammen, eller hvordan disse henger sammen med teksten som helhet Reflektere gi en begrunnet vurdering av form eller innhold i en tekst ved å sammenligne, kontrastere eller kategorisere informasjon Mestringsnivå 5 Finne lokalisere og kombinere ulike elementer som finnes flere steder i en tekst, og skille relevant informasjon fra sterkt konkurrerende informasjon Tolke forstå tvetydigheter, meningsinnhold som står i motsetning til det forventede, eller meningsinnhold som er negativt uttrykt i en tekst Reflektere vurdere form eller innhold i en tekst kritisk og analytisk, eller å utforme hypoteser ved å sammenligne, kontrastere eller kategorisere informasjon i en tekst Mestringsnivåenes oppbygging Når elevenes resultater skal følges opp, kan beskrivelsen av de fem mestringsnivåene være et utgangspunkt. Nivåbeskrivelsene i lesing er som tidligere nevnt knyttet direkte til de tre leseaspektene: å finne informasjon i teksten (finne) å forstå og tolke teksten (tolke) å reflektere over og vurdere tekstens form og innhold (reflektere) Fra nivå 1 til 5 beskrives en økende kompleksitet i selve oppgavene. I tillegg vil oppgavens vanskegrad være avhengig av en rekke faktorer knyttet til selve teksten, som sjanger, tekstformat, tekstlengde, språk og stil. Vanskegraden vil dessuten alltid være avhengig av i hvilken grad teksttype, tema og innhold er kjent for den enkelte elev. Hvert av de fem mestringsnivåene inneholder beskrivelser av de tre leseaspektene (finne, tolke og reflektere). Ved å studere nivåbeskrivelsene for hvert aspekt vil det framgå at vanskegraden øker langs flere ulike dimensjoner. Legg merke til at nivåene beskriver vanskegrad på oppgavene og ikke tekstene. Det vil selvsagt kunne være oppgaver på ulike nivåer til samme tekst. For aspektet å finne informasjon i teksten er det først og fremst tekstmengde og informasjonstetthet som skiller mestringsnivåene. På nivå 1 og 2 har teksten lite eller noe konkurrerende informasjon som er aktuell for å løse oppgaven. På nivå 3 vil informasjonen både finnes flere steder i teksten, og det vil være klart konkurrerende informasjon. På nivå 4 og 5 økes 5
vanskegraden ved at elevene må kombinere informasjon fra flere steder i teksten, og i tillegg avgjøre hvor relevant informasjonen er. Innenfor aspektet å forstå og tolke teksten varierer vanskegraden langs flere dimensjoner, alt etter hvor stort tolkningsrom som språklige bilder, teksten eller deler av teksten åpner for. På de laveste nivåene skal elevene oppfatte tydelig uttrykte hovedtema eller budskap i teksten og trekke enkle slutninger. Dette innebærer også å skille mellom viktig og mindre viktig informasjon. På nivå 3 og 4 skal elevene også se sammenhenger mellom ulike deler av teksten, og tolke sammenhenger som ikke er tydelig uttrykt. Dette kan også innebære å oppfatte motsetninger i og mellom tekster. På nivå 5 må eleven tolke tvetydigheter i teksten. For aspektet å reflektere over og vurdere tekstens form og innhold må eleven ta stilling til tekstens form eller innhold, eller begge deler. I nivå 1 og 2 er det stort sett personlige meninger og erfaringer som eleven skal bruke. På høyere nivåer kan elevene også bli bedt om å bruke formell kunnskap om innholdet eller om tekstens form til å gi begrunnede vurderinger. Å reflektere over tekstens form på de høyere nivåene krever at elevene kan vise til og forklare tekstens struktur, virkemidler og språk. Eleven må også kunne begrunne synspunkter som forekommer i teksten, etter oppgitte kriterier, selv om eleven selv ikke står for det synet som framkommer. Innenfor dette aspektet beveger oppgavene seg fra enkle kommentarer til begrunnede vurderinger. Videre arbeid med nasjonale prøver i lesing Nedenfor presenteres forslag til hvordan resultatene fra nasjonale prøver i lesing kan følges opp. For å forstå hva et resultat på et bestemt mestringsnivå innebærer er det viktig å holde prøveresultatet opp mot det en ellers vet om eleven. Elevens forutsetninger når det gjelder ordavkoding, lesehastighet, ord- og språkforståelse, konsentrasjon og motivasjon er faktorer som kan påvirke et resultat i leseforståelse. Selv om elever på et mestringsnivå er forskjellige, er det mulig å trekke fram noen typiske trekk ved elever på hvert nivå, og hva de kan ha nytte av å arbeide videre med. Oppfølging av elever på de ulike mestringsnivåene Elever på nivå 1 kan ha lesevansker eller språkproblemer, og kartlegging når det gjelder grunnleggende leseferdigheter som avkoding, flyt, lesehastighet og begrepsforståelse bør vurderes. Blant elever på nivå 2 og 3 kan det være ulike årsaker til at elevene ikke oppnår bedre resultater på prøven. En vurdering av hvilke oppgaver eleven ikke mestrer på leseprøven, vil gi informasjon om hva det bør trenes på. Generelt vil elever på nivå 2 og 3 ha behov for tett oppfølging når det gjelder videreutvikling av leseferdighet. For elever på nivå 4 og 5 ligger utfordringene i stor grad i å videreutvikle allerede gode leseferdigheter, og da i møte med tekster som byr på en viss motstand. Sterke lesere kan allerede på 8. trinn introduseres for mer avanserte fagtekster i ulike fag. Elever som ligger i nedre del av hvert nivå, vil ha utbytte av å øve på leseoppgaver som er beskrevet for dette aktuelle nivået. Elever som ligger i midterste eller øvre del av nivået, kan øve på oppgaver som ligger i nivået over. Generelt gjelder det at øvelser som er foreslått på ett nivå, også kan brukes på andre nivåer. Dette må læreren vurdere i hvert enkelt tilfelle. 6
Nivå 1 På nivå 1 bør tekstene være korte og enkle, form og innhold bør være kjent for eleven, og temaet bør interessere eleven. Eleven kan øve på: Å finne fram til viktig informasjon som er godt synlig eller sentralt plassert, for eksempel en tydelig uttrykt egenskap ved hovedpersonen i en fortelling, en tydelig uttrykt mening eller et lett synlig tall. Å oppfatte handlingen eller hovedtemaet i en tekst, for eksempel den viktigste hendelsen eller det viktigste argumentet i teksten. Å oppfatte meninger eller forhold som er framstilt i en tekst, og deretter selv komme med synspunkter. Nivå 2 På nivå 2 bør tekstene være relativt enkle, og form og innhold bør være kjent for eleven. Tekstene kan være sammensatte tekster med flere elementer som har mening hver for seg. Eleven kan øve på: Å finne fram til informasjon som er tydelig uttrykt, men der annen informasjon kan konkurrere om oppmerksomheten, for eksempel å finne fram til riktig informasjon i en tabell eller å finne fram til bestemte påstander som det spørres etter i en argumenterende tekst. Å oppfatte hovedbudskapet i en tekst, for eksempel en fabel, en fortelling eller et leserinnlegg, eller å tolke informasjon fra enkle grafiske framstillinger som kart og søylediagrammer. Å vurdere informasjon i en tekst i forhold til egne erfaringer og synspunkter, for eksempel å uttrykke enighet eller uenighet, eller å vurdere om hendelser eller reaksjonsmåter er sannsynlige. Nivå 3 På nivå 3 kan tekstens innhold være ukjent for eleven, språket kan ha en viss kompleksitet, og teksten kan inneholde relativt mye informasjon. Eleven kan øve på: Å trekke ut ett eller flere informasjonselementer når det er mange elementer som konkurrerer om oppmerksomheten, for eksempel å avlese ulike tallverdier i et diagram, å slå opp i en ordliste eller å velge ut argumenter som befinner seg flere steder i for eksempel et kåseri eller en kronikk. Å forstå hva som er hovedtemaet når dette ikke er tydelig uttrykt, eller å forstå sammenhengen mellom ulike deler av teksten, for eksempel årsakssammenhenger, forholdet mellom personer og/eller hendelser, eller forholdet mellom tekst og illustrasjoner. Å vurdere form eller innhold og begrunne hvorfor ulike elementer i teksten framstår slik de gjør, eller er uttrykt slik de er, gjerne ved bruk av formell kunnskap om sjangertrekk, virkemidler og grafisk framstilling. Nivå 4 På nivå 4 kan teksten både ha form og innhold som er ukjent for eleven. Språket kan være avansert, og teksten kan inneholde mye informasjon der sammenhengen mellom ulike deler i teksten ikke er tydelig uttrykt. Eleven kan øve på: Å finne og kombinere informasjonen som befinner seg i flere deler av en sammensatt tekst, og der noe av informasjonen finnes i hovedteksten, noe i merknadene og noe i 7
overskriften, for eksempel et trediagram, en tabell med reisetider eller en produktinformasjon. Å sammenlikne informasjon i ulike tekster om samme tema og finne fram til informasjon som forekommer i begge tekstene, og informasjon som bare forekommer i den ene eller den andre teksten, for eksempel ulike oppslagsverk (nett eller papir). Å forstå hvordan tekster er bygget opp. og hvordan ulike elementer henger sammen, for eksempel ved å lage oppsummerende overskrifter til avsnitt i ulike fagtekster, velge den beste av flere aktuelle overskrifter til et avsnitt, eller å gjenkjenne og forstå virkningen av litterære grep som tidsvekslinger, skifte av synsvinkel og bruk av språklige bilder. Å vurdere kvalitet, form eller innhold i ulike tekster og begrunne egne vurderinger, for eksempel å begrunne hvorfor en tekst er bedre skrevet enn en annen, eller å avgjøre hva som er hensikten med en tekst eller deler av en tekst, hvem teksten er skrevet for, eller hvorfor forfatteren har brukt ulike virkemidler. Nivå 5 På nivå 5 kan teksten være lang og/eller kompleks, og formatet kan være ukjent for eleven. Teksten kan ha tema og innhold som er fremmed for eleven og inneholde avanserte språklige virkemidler. Eleven kan øve på: Å sammenholde informasjon i flere tekster med forskjellig format og finne fram til det som er relevant for oppgaven, for eksempel en instruksjon eller oppskrift der en er avhengig av å kombinere opplysninger fra illustrasjoner, lister og løpende tekst. Å vise forståelse for indirekte og tvetydige framstillingsmåter, for eksempel bruk av ironi, sarkasmer eller negasjoner. Å forklare hendelser som står i motsetning til det forventede, for eksempel i tekster fra fjerne tider, steder eller miljøer. Å gjenkjenne støttende argumenter og motargumenter i argumenterende tekster. Å stille seg kritisk til innhold, framstillingsmåte eller layout i ulike tekster, for eksempel bruke kunnskap om teksters form, innhold, kilde eller opprinnelse til å avgjøre tekstens troverdighet. Å komme med begrunnede hypoteser om bakgrunnen for hendelser, påstander, personers atferd eller uventede forhold. Videre oppfølging av resultatene For å få en oversikt over elevgruppens eller enkeltelevers sterke og svake sider som lesere i forhold til prøven, kan det være lurt å studere hva som kjennetegner de ulike tekstene og oppgavene som elevene har hatt problemer med. En slik oversikt kan danne grunnlaget for en gjennomgang av resultatene både i samlet gruppe eller i samtaler med enkeltelever. Det kan for eksempel være interessant å se om grunnen til svake leseresultater er at elevene ikke har svart på oppgaven. Blanke svar Grunnen til at elever ikke svarer på en oppgave, kan være at de ikke forstår oppgaven, at de ikke rekker å besvare den, eller at de ikke forsøker. Er blanke svar knyttet til spesielle tekster? Er det flest blanke svar på slutten av prøven? Er det flest blanke svar på de åpne oppgavene? Feilsvar Grunnen til at elever ikke får godkjent svar på avkryssingsoppgaver, kan være at de har misforstått teksten eller oppgaven, at de bare gjetter hva som er riktig uten å ha lest teksten eller oppgaven, eller at de markerer mer enn ett svaralternativ. 8
Grunnen til at elevene svarer feil på en åpen oppgave, er enten at de har misforstått teksten eller oppgaven, eller at de har uttrykt seg for vagt eller ufullstendig i forhold til det oppgaven krever. I det siste tilfellet er det viktig å finne ut om problemet skyldes dårlig lesekompetanse, dårlig evne til å uttrykke seg skriftlig eller manglende innsats. Spørsmål til oppfølging kan være: Er det flere gale svar på noen tekster enn på andre tekster? Hva kjennetegner i så fall disse tekstene? Er de gale svarene i større grad knyttet til de åpne oppgavene enn til avkryssingsoppgavene (jf. skrivekompetanse, innsats)? Er de gale svarene i større grad knyttet til ett av de tre aspektene enn til de andre (finne informasjon, forstå og tolke, reflektere og vurdere)? Gjennomgang av prøven Her følger forslag til hvordan man kan gjennomgå resultatene av prøven i samlet elevgruppe og med den enkelte elev. Læreren kan gjennomgå prøven på bakgrunn av en analyse av gruppens resultater. Læreren må da: Forklare elevene hva som karakteriserer de ulike tekstene (sjanger, form, hensikt). Forklare elevene hva de ulike oppgavene måler og hvilke lesestrategier elevene kan bruke for å løse dem. Diskutere hva som skiller et godkjent svar fra et ikke godkjent svar på åpne oppgaver. Diskutere ulike svaralternativer på flervalgsoppgaver og forklare hvorfor det bare er ett som er riktig. Når prøvene skal gjennomgås med den enkelte elev, er det viktig å ta utgangspunkt i det en vet om elevens forutsetninger for å klare de forskjellige oppgavene. Andre og mer diagnostiserende lesetester (for eksempel ordavkodingstester eller lesehastighetstester) og/eller elevsamtaler kan bidra ytterligere til å avdekke hvorvidt problemene skyldes: ordavkoding lesehastighet leseforståelse konsentrasjon motivasjon språkproblemer andre faktorer Oppfølging av resultater i lærerkollegiet Norsklæreren vil i de fleste tilfeller være den som har vurdert elevbesvarelsene, og som i hovedsak har mest kunnskap om elevenes leseferdigheter. Norsklæreren vil kanskje også være den som gjennom sin utdanning og praksis har best tekstkompetanse. Derfor vil norsklæreren ha et hovedansvar når det gjelder leseopplæringen, men det er samtidig viktig at resultatene fra leseprøven ikke bare forblir norsklærerens ansvar og eiendom. Lesing er i LK06 en grunnleggende ferdighet på tvers av fag. Den enkelte faglærer har et ansvar for at elevene forstår de tekstene som brukes i faget. Viser det seg at elevene i en gruppe har store problemer med å forstå grafiske framstillinger, kan det være naturlig at lærerne i matematikk, naturfag eller samfunnsfag vier nettopp denne teksttypen stor oppmerksomhet. 9
Svært mye av det elevene skal lære i de ulike fagene, forutsetter lesing. Leseprøven inneholder derfor tekster og oppgaver som kan forekomme i mange ulike fag. Prøven kan for eksempel inneholde faktatekster med natur- eller samfunnsfaglig innhold, instruksjoner og oppskrifter, ulike former for grafiske framstillinger basert på tallmateriale eller tekster som argumenterer eller reflekterer omkring moralske dilemmaer. Dersom mange elever har dårlige lesestrategier, må lærere i alle fag ta ansvar for å undervise i gode strategier. Derfor bør alle lærere involveres når resultatene fra prøven skal gjennomgås, og resultatene bør danne grunnlag for en felles plan for arbeid med leseopplæring på trinnet. I lærerkollegiet er det naturlig å diskutere resultater fra nasjonale prøver. Resultatene vil i de aller fleste tilfeller variere mellom elevgrupper. For å få mest mulig informasjon fra nasjonale prøver i lesing, kan man sammenligne én elevgruppe for eksempel med andre elevgrupper, skolen samlet, kommunen, fylket eller det nasjonale gjennomsnittet. I tillegg til å se på gjennomsnittet, kan man også se på den prosentvise fordelingen på mestringsnivåer. I PAS kan man se den prosentvise fordelingen på mestringsnivåer for sin gruppe. Her kan man se hvordan elevene fordeler seg på de forskjellige mestringsnivåene. I PAS kan man også hente ut en rapport med rett/galt per oppgave og totalt per elev. Ved å se på denne rapporten kan man se om det er noen oppgavetyper eller tekster den enkelte elev eller hele elevgruppen ikke mestrer. På den måten kan man jobbe intensivt med for eksempel sakprosatekster eller tabeller. I denne sammenheng vil det være relevant å se på om det har vært utvikling fra 8. til 9. trinn når det gjelder enkelte oppgave- eller teksttyper. Ved analyse av resultatutviklingen til enkeltelever vil det være hensiktsmessig å regne om elevenes poengsum på prøven i år og prøven i fjor til prosent av toppskår, og på den måten se hvor mange prosentpoeng bedre eller dårligere elevene er på 9. trinn enn på 8. trinn. Mye informasjon går tapt dersom en utelukkende studerer endringer i mestringsnivåene. For eksempel kan en elev som på 8. trinn lå lavt på mestringsnivå 3, ha utviklet sine leseferdigheter betydelig, men likevel bare havne høyt på det samme mestringsnivået på prøven på 9. trinn. En elev som lå høyt på mestringsnivå 3 på 8. trinn, kan ha klatret opp til en svak plassering på mestringsnivå 4 på prøven på 9. trinn, men elevens leseferdigheter kan i praksis bare ha endret seg ubetydelig. Når skolen analyserer prøveresultatene, er det viktig å ta hensyn til lokale forhold, blant annet lokalt læreplanarbeid. Følgende spørsmål kan være naturlige å stille når lærerne i fellesskap vurderer hvordan resultatene har endret seg fra åttende til niende trinn: Stemmer resultatutviklingen med lærernes generelle inntrykk av elevens ferdigheter, motivasjon og arbeidsinnsats? Kan endringer skyldes at eleven har mistet spesialundervisning eller andre støttetiltak? Kan framgang skyldes at eleven i større grad følger undervisning i full klasse? Er det enkelte tekst- eller oppgavetyper som elevene har hatt særlige problemer med det ene året, og som ikke forekom det andre året? Når skolen skal tolke utviklingen fra 8. til 9. trinn, kan det være lurt å la elevene selv reflektere over de to leseprøvene som de har gjennomført. Elevenes egenvurderinger kan inneholde opplysninger som vil påvirke tolkningen av resultatene. Egenvurderinger kan dessuten bidra til at elevene får et mer bevisst forhold til sine egne leseferdigheter og lesestrategier. Skolen og lærerkollegiet kan også vurdere hvor mye bedre det er forventet at 9. trinn skal gjøre det enn 8. trinn. Her er det viktig å vurdere ut fra undervisningsopplegg, satsingsområder eller kjennetegn ved det enkelte årskullet. Her må man vurdere ut fra lokale forhold. Spesielt ved små utvalg (små skoler, små kommuner) kan enkelte veldig svake eller veldig sterke elever gi stort 10
utslag på resultatene. Et viktig spørsmål kan for eksempel være om det er noen spesielle årsaker til at 8. trinn skal gjøre det bedre enn 9. trinn. 11