Lesing som grunnleggende ferdighet Motivasjon og lesestrategier Nasjonale prøver
|
|
- Anette Martha Aamodt
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lesing som grunnleggende ferdighet Motivasjon og lesestrategier Nasjonale prøver Volda, 26. november 2010 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo
2 Lesing er en komplisert prosess, og mange faktorer påvirker leseforståelsen Grunnleggende leseferdigheter ordavkoding lesehastighet flyt Engasjement og motivasjon Positiv interesse for leseaktiviteter Ønske om å forstå, fordi det er viktig for en selv
3 For å fremme leseforståelsen Bevissthet omkring egen leseforståelse (metakognisjon) Kjennskap til og bruk av lesestrategier
4 Leseforståelse henger også sammen med sosial og kulturell bakgrunn tidligere leseerfaringer kunnskaper om teksters form og innhold evne til å tolke og trekke slutninger på bakgrunn av egne kunnskaper og erfaringer
5 Strategiske lesere har kunnskaper om hvilke strategier som finnes bevissthet om når og hvordan de skal brukes og hvilke begrensninger de har evne til å velge den fremgangsmåten som passer best i enhver situasjon
6 Noen sentrale lesestrategier Forberede lesingen - se gjennom teksten (overskrifter, innledninger til avsnitt, illustrasjoner) Foregripe innholdet i teksten for å aktivisere tidligere kunnskap eller erfaringer som er relatert til emnet
7 Overvåke leseprosessen - kontrollere egen forståelse av teksten Utdype og finne sammenhenger sammenheng mellom teksten og andre tekster, egne kunnskaper og erfaringer Oppklare stille spørsmål når noe er uklart. For eksempel situasjon, synsvinkel, tid, sted, tema ELLER bruke overskrifter, margtekster eller illustrasjoner til hjelp Trekke slutninger ulike typer slutninger avhengig av leserens tidligere kunnskaper
8 Lesestrategier for å lære Visualisere og organisere tankekart, diagram, indre bilder Tenke høyt alene eller sammen med andre Lese selektivt og skille ut viktig informasjon bruke ulike hurtiglesingsteknikker
9 Strategier for å fremme forståelsen Fokusere på språk begreper, formuleringer, fagspesifikke ord og uttrykk, metaforer Fokusere på tekststruktur - se på de formmessige og innholdsmessige elementene som teksten er satt sammen av
10 Vurdere kritisk reflektert bedømmelse av teksten (særlig viktig når det gjelder tekster fra Internett) Oppsummere lage en syntese av innholdet, ikke bare trekke ut informasjon fra teksten
11 Å modellere strategiene for elevene enn å beskrive strategiene og forklare hvordan de skal brukes.
12 Forberede lesingen ved å motivere elevene til å lese fagtekster forklar elevene hvorfor det er viktig og eller nyttig for dem å lese den aktuelle teksten (bruk kreativitet og egen faglige entusiasme!) knytt innholdet i teksten til noe elevene kan, vet eller har lest fra før skjerp elevenes nysgjerrighet på hva teksten handler om
13 Hva kan eller vet elevene fra før? Elevene skriver ned i stikkords form alt de vet eller kan om det emnet de skal i gang med (2-3 minutter). Elevene går sammen to og to eller i små grupper og utveksler stikkord, kunnskaper og erfaringer. Gruppa samler seg om det de vet, er usikre på og uenige om eller lurer på. Læreren oppsummerer alt under rubrikkene: Dette kan vi og Dette lurer vi på.
14 Overvåke lesingen (skriv i margen eller på klistrelapper) Hvis en opplysning, beskrivelse eller hendelse bekrefter det du trodde ( dette visste jeg ) sett en hake er motsatt av det du trodde ( jeg trodde noe annet ) sett et minustegn er helt nytt for deg ( det visste jeg ikke ) + sett et plusstegn gjør deg usikker ( jeg forstår ikke dette )? sett et spørsmålstegn
15 Stille spørsmål til teksten Finne frem til informasjon i teksten hvem, hva, hvor, når? Tolke og forstå teksten hvorfor, hvordan, på hvilken måte? Reflektere analytisk over innholdet i teksten visualiser, tenk deg at, foregrip, hvis.. Så Reflektere kritisk over tekstens form eller innhold) vurder, hva mener du, forsvar, begrunn
16 Ord- og begrepskunnskap Fagspesifikke ord f. eks osmose, fotosyntese, klorofyll, enzymer, atomer, karbohydrater, evolusjon. Ord som har en annen betydning enn i dagligspråket, f. eks stråling, lys, kraft, styrke, bølger Fremmedord som sjelden brukes i elevenes dagligspråk, f. eks symboler, konstant, karakteristisk, produsenter, ressurser (vil variere med elevenes alder) Metaforer
17 Lær nye ord hver uke! (etter Catherine Elizabeth Snow 2008) Lærerne i utvalgte fag ser gjennom lærestoffet for kommende uke og blir enige om et antall ord som elevene skal lære seg betydningen av i løpet av uka Alle lærerne forklarer ordene og bruker dem aktivt i undervisningen (dag 1, 2 og 3) Elevene får etter hvert i oppgave å bruke ordene, først muntlig, så skriftlig (dag 4 og 5)
18 Tekststruktur i sammensatte fagtekster - legg merke til overskrifter innledninger ingresser margtekster tekstbokser definisjoner oppsummeringer/konklusjoner forskjellige skrifttyper, -størrelser og uthevinger forskjellige bakgrunnsfarger fotografier, figurer og andre illustrasjoner
19 Utfordringer med tekster som er sammensatt av mange ulike ressurser Å integrere ny informasjon fra flere tekstressurser samtidig er spesielt krevende for svake lesere. Studier har vist at elevene i hovedsak leser den løpende hovedteksten. La elevene gå kritisk gjennom fagtekstene og analysere de ulike tekstressursene og vurdere hvordan de henger sammen, hvilken rolle de har og om de gjør teksten mer oversiktlig.
20 Lesing på Internett Papirtekster er begrenset til den fysiske forekomsten den foreligger i, verken form eller innhold endrer seg underveis. På Internett kan leseren skape sin egen tekst ved å følge utvalgte lenker. Tekster endrer seg alt avhengig av hvilke lenker som følges, så lesingen kan være lite forutsigbar. En lenke fører videre til nye nettsteder, som igjen har nye lenker, og slik kan det også bli komplisert å holde tråden.
21 Kartleggingsprøver (Utdanningsdirektoratet/Lesesenteret) Fokus på de ca % svakeste leserne, takeffekt fordi mange elever klarer alt (lesing og regning). 2. trinn og Vg1 Lesehastighet måles ved at alle oppgaver er tidsbegrenset. Ordavkoding måles også (f.eks ordkjeder) Er ment å brukes på individnivå, men enkelte kommuner publiserer også resultatene
22 Nasjonale prøver i lesing For alle elever på 5., 8. og 9. trinn Tekster i ulike sjangrer og fra mange fagområder 25 30% av oppgavene er åpne, resten er avkryssingsoppgaver En gjennomsnittselev vil klare mellom 50 og 60 prosent av alle oppgavene
23 Nasjonale prøver i lesing Resultatene skal gi tilbakemelding både på systemnivå og individnivå. Resultatene kan brukes til å måle den enkelte elevs eller den enkelte skoles nivå i relasjon til det totale gjennomsnittet elever, klasser/grupper, skoler, kommuner og fylker kan sammenlikne seg med gjennomsnittet. Resultatene kan si noe om elevers og gruppers relative styrker og svakheter. NP kan foreløpig IKKE si noe om norske elevers utvikling over tid
24 Nasjonale leseprøver henger sammen med lesing som GRLF i Kunnskapsløftet For å kunne tolke og bruke resultatene fra en prøve, er det nødvendig å vite hvordan det akutelle fagområdet er definert og operasjonalisert Nasjonale prøver i lesing og lesing som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - er i stor grad påvirket av rammeverket for lesing i PISA-undersøkelsen
25 PISA innhold 15-åringers (10. trinn) kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse hvert tredje år med ulike fokusfag PISA 2000: Lesing (Reading literacy) PISA 2003: Matematikk (Mathematical literacy) PISA 2006: Naturfag (Science literacy) PISA 2009: Lesing (på papir og elektronisk) PISA 2012: Matematikk. Alle tre fagene med hver gang for å kunne måle endring over tid PISA resultater 7. desember 2010
26 Hva innebærer Literacy i PISA? Elevene skal ikke primært være i stand til å reprodusere pensum og faglig innhold, de skal i større grad kunne bruke det de har lært og overføre kunnskapen sin til nye situasjoner og fagområder
27 Reading Literacy i PISA Lesekompetanse er ikke bare et grunnlag for å lære i alle fag, det er også nødvendig for å kunne lykkes i de fleste situasjoner i livet. Evne til å finne fram til og hente ut informasjon, å tolke og forstå innholdet i tekster, samt å reflektere over teksters form og innhold, er nødvendig for å kunne delta i et kunnskapsbasert samfunn. Kunnskapsbegrepet har endret seg fra å være i stand til å huske informasjon til å være i stand til å finne den og bruke den (OECDs ekspertgruppe i lesing 2009).
28 Nasjonale leseprøver tar utgangspunkt i et rammeverket som er beskriver hvordan lesing skal måles i prøven Rammeverket gir kriteriene for hva prøven skal måle sikrer validiteten
29 Validitet måler prøven det den er ment å måle? En leseprøve bør måle hele eller deler av nettopp lesekompetansen og ikke i for stor grad faktakunnskap eller skriveferdigheter. Prøven som helhet bør ikke passe bedre for gutter enn for jenter. Oppgavene bør ikke være utformet slik at noen elever kan svare riktig uten å ha lest teksten. Men forkunnskaper vil alltid spille en rolle
30 Tre aspekter ved leseforståelse (i PISA, Kunnskapsløftet og nasjonale prøver) Finne fram til og hente ut informasjon (ca 30% av oppgavene) Forstå og tolke (ca 50% av oppgavene) Reflektere og vurdere (ca 20% av oppgavene) Alle de tre aspektene kan spille en større eller mindre rolle i forbindelse med en hvilken som helst leseoppgave, men hver oppgave er definert i forhold til det mest fremtredende aspektet. Vurderingsveiledningen viser hvilket aspekt hver oppgave måler
31 Tekstuvalget Kompetansemålene i Kunnskapsløftet gjenspeiles i tekstutvalget Leseprøven inneholder fagtekster knyttet til ulike fag og i forskjellige sjangre og teksttyper (beskrivende, instruerende, argumenterende tekster og alltid én skjønnlitterær tekst. Sammenhengende tekster og sammensatte tekster med tabeller, kart og grafer Tekstene er autentiske, dvs ikke konstruert for prøven. Det er ikke mulig å ha med alle fag i en prøve, og norsk, samfunnsfag, naturfag og RLE vil forekomme oftere enn kroppsøving, musikk, kunst og håndverk, mat og helse og matematikk.
32 Leseprøven for 8. og 9.trinn i tekster, 1 tekst på sidemålet: Populærvitenskapelig artikkel (naturfag, kroppsøving, mat og helse) Nyhetsgrafikk (Naturfag, samfunnsfag) Novelle (Norsk) Avstandstabell (samfunnsfag, matematikk) Historisk fagtekst (samfunnsfag RLE) Leserinnlegg på sidemål (RLE, samfunnsfag)
33 Validiteten i nasjonale prøver kan svekkes ved Underrepresentasjon det vil si at oppgavene til sammen ikke representerer lesing i Kunnskapsløftet på en god måte (f.eks hvis prøven inneholder for mye skjønnlitteratur eller for få grafiske framstillinger). Irrelevans det vil si at mange av oppgavene tydelig faller utenfor det som er lesing (f. eks. at oppgavene krever regneferdighet eller kunnskaper i engelsk). Utfordring i framtida: Digitale leseprøver hva måler de?
34 Reliabilitet er resultatene framkommet på en pålitelig måte? Lesing er et bredt kompetansefelt, derfor kan ikke prøven inneholde for få tekster og oppgaver. For å undersøke om reliabiliteten er god nok, blir prøven pilotert på et utvalg elever for å finne ut hvor høyt resultater på enkeltoppgavene samvarierer (korrelerer) seg imellom (Cronbach s alpha bør være mellom 0,7 og 0,8). Oppgavene må støtte opp om hverandre slik at de i rimelig grad måler det samme. Legger man inn en matematikkoppgave i leseprøven, svekkes sannsynligvis reliabiliteten.
35 Sensorreliabilitet Vi må kunne stole på at elevbesvarelsene blir vurdert på samme måte uansett hvem som vurderer dem (forutsatt at de er kompetente og har fulgt vurderingsveiledningen). Reliabilitet sier da hvor stor overensstemmelse det er mellom to eller flere ulike sensorer som vurderer samme åpne oppgaver. Høy sensorreliabilitet er en utfordring, derfor er det forholdsvis få åpne oppgaver i de nasjonale prøvene (ca 30%).
36 Kriterier for utvikling av flervalgsoppgaver Unngå negasjoner, særlig doble negasjoner (Hva har han ikke sagt at han aldri kunne gjøre?) Unngå at ett alternativ skiller seg ut i forhold til de andre (smart, dum, naiv, sjømann) Finn plausible distraktorer, dvs. de bør ha forekommet i teksten på en eller annen måte. Pass på at forskjellen mellom dem er tydelig (vakker, pen, sympatisk, overlegen)
37 Flervalgsoppgaver Distraktorene bør være relativt like i form og lengde, og alle må være et svar på spørsmålet. Det riktige svaret må variere plass (A,B,C,D) på tilfeldig måte så elevene ikke tror det er et system og begynner å gjette * Elevenes gale valg kan fortelle noe om hva de har misforstått i teksten
38 To oppgaver fra novellen Sjakkspillet av Rolf Jacobsen Hvordan får Arne med seg jeg-personen helt opp til Grefsenkollen? A. Arne truer jeg-personen med bank hvis han ikke blir med. B. Arne lokker jeg-personen med seg på forskjellige måter. C. Arne lover å spandere brus på jeg-personen når de kommer fram. D. Arne sier at jeg-personen må hjelpe ham med å kjøpe sigaretter. Hvordan reagerer jeg-personen akkurat da han forstår hvorfor Arne ville ha ham med til Grefsenkollen? A. Han blir sint på Arne. B. Han blir glad. C. Han blir lei seg. D. Han synes synd på Arne.
39 Vurderingsveiledning Hva måler oppgaven (finne, tolke, reflektere) Autentiske eksempelsvar Tydeliggjøring av hva som skiller riktige fra gale svar Tydeliggjøring av hva som skiller ett poeng fra to poeng Ingen vage formuleringer som åpner for at alt blir riktig Ikke for detaljert og komplisert Grafisk oversiktlig
40 Oppgave 1: Hvilken forklaring gir teksten på at haier kan angripe surfere? Oppgavens hensikt: Å kunne tolke og trekke slutninger på bakgrunn av informasjon i teksten. 1 poeng: Svar som viser til at surfere ligner på haiens naturlige bytte, slik haien ser dem. De likner på sel og havskilpadde sett nedenfra (det som haien ser). Menskene likner på haiens natulige bytte. [Overse skrivefeil: «menskene» og «natulige».] Ser ut som mat. 0 poeng: Svar som viser at eleven IKKE har forstått at surfere, slik haien ser dem, ligner på haiens naturlige bytte, ELLER gale, irrelevante og vage svar. Fordi haiene spiser brettene. At de har dårlig syn. Når surferne beveger seg langt fra land, kan de bli angrepet av haier. Det er flere som blir angrepet nå enn i Er i samme farvann som haiene. Sannsynligvis er de sultne. [Eleven begrunner svaret sitt, men ikke med opplysninger fra teksten slik eleven blir bedt om.] Surferne rir på bølger, og dermed blir det massevis av luftbobler i vannet. Dette fanger haiene opp, og så finner de surferne. Boblene gjør haiene sinte. [Eleven begrunner svaret sitt, men ikke med opplysninger fra teksten slik eleven blir bedt om.] Det er en tegning av hva haiene ser. [For vagt. Sammenlikn med andre bombepunkt under 1 poeng.] Blanke svar
41 Statistisk analyse etter pilotering For å finne ut hvor vanskelig prøven er For å finne ut hvor godt prøven skiller mellom elevene, dvs om det er oppgaver med ulik vanskegrad på alle nivåer For å finne ut om oppgavene fungerer, dvs om de gjennomsnittlig flinkeste velger det svaralternativet vi mener er riktig For å se hvor høy reliabilitet det er innad i prøven (0,7 0,8) For å se hvordan kjønnsforskjellene slår ut
42 Forskjeller på tekstnivå 8.trinn 9.trinn Differanse Drøm Ålen Sjakkspillet Avstandstabeller Slaget ved Solferino Fanget
43 Nivåer i lesing Resultatene presenteres i form av andel elever på tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem mestringsnivåer på 8. trinn For hvert nivå er det beskrevet generelle trekk ved elevenes lesekompetanse på hver av de tre oppgavetypene Det finnes veiledningsmateriell til lærerne både når det gjelder gjennomføring og bruk av resultatene på
44 Mestringsnivå 1 Finne lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med lite konkurrerende informasjon Tolke trekke enkle slutninger eller oppfatte hovedtemaet i en tekst når innholdet er tydelig uttrykt i teksten Reflektere bruke personlige meninger til å kommentere form eller innhold i en tekst
45 Mestringsnivå 2 Finne lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med noe konkurrerende informasjon Tolke trekke slutninger eller oppfatte hovedtemaet i en tekst på bakgrunn av informasjon som ikke er tydelig uttrykt Reflektere bruke personlige erfaringer eller holdninger til å vurdere form eller innhold i en tekst
46 Mestringsnivå 3 Finne lokalisere elementer flere steder i en tekst som inneholder klart konkurrerende informasjon Tolke definere et ikke tydelig uttrykt tema i en tekst eller forstå sammenhenger mellom ulike deler av en tekst Reflektere bruke personlige erfaringer eller formell kunnskap til å gi en begrunnet vurdering av form eller innhold i en tekst
47 Mestringsnivå 4 Finne lokalisere og kombinere ulike elementer som finnes flere steder i en tekst og vurdere hvilke av dem som er relevante Tolke forstå hvordan ikke tydelig uttrykte elementer i en tekst henger sammen, eller hvordan disse henger sammen med teksten som helhet Reflektere gi en begrunnet vurdering av form eller innhold i en tekst ved å sammenligne, kontrastere eller kategorisere informasjon
48 Mestringsnivå 5 Finne lokalisere og kombinere ulike elementer som finnes flere steder i en tekst, og skille relevant informasjon fra sterkt konkurrerende informasjon Tolke forstå tvetydigheter, meningsinnhold som står i motsetning til det forventede eller meningsinnhold som er negativt uttrykt i en tekst Reflektere vurdere form eller innhold i en tekst kritisk og analytisk, eller å utforme hypoteser ved å sammenligne, kontrastere eller kategorisere informasjon i en tekst
49 Poenggrenser 2010 Poenggrenser 5. trinn: M1: 0 14 M2: M3: Poenggrenser 8. og 9. trinn: M1: 0 11 M2: M3: M4: M5: 33 43
50 Kjønnsforskjeller på tekstnivå, 8. trinn 8.trinn Jenter Gutter Differanse Drøm Ålen Sjakk Avstandsta Slaget ved Fanget
51 Oppfølging av resultatene alle læreres ansvar Gå gjennom prøven med elevene, forklar hva som karakteriserer de ulike tekstene (sjanger, form, hensikt) og hva de ulike oppgavene måler. Lærere i ulike fag kan ta ansvar for de tekstene som representerer deres fag. Hvilke fag har tekster som elevene ser ut til å ha problemer med? Hvilke oppgaver har elevene problemer med?
52 Oppfølging av resultatene (forts) Studer resultatene for hver elev på oppgavenivå, særlig når det gjelder de oppgavene som elevene ikke har fått til. Når elever ikke får poeng på en oppgave, har de enten ikke svart - eller ikke fått godkjent svar. Hvis de ikke har svart, er det fordi de ikke forstått oppgaven? Har de ikke rukket å svare? Har de ikke forsøkt å svare?
53 Hva er grunnen til at eleven IKKE har fått godkjent svar? På flervalgsoppgaver kan elevene ha gjettet hva som er riktig ELLER de har valgt et av de gale alternativene. Valg av galt svaralternativ kan si noe om hva eleven har misforstått eller hva som er elevens problem når det gjelder leseforståelse Gå gjennom svaralternativene på flervalgsoppgaver og forklar hvorfor distraktorene er feil. Overflatisk og unøyaktig lesing er ofte årsaken til at elevene velger galt svaralternativ. Aktivitet: La elevene selv forsøke å lage flervalgsoppgaver.
54 Åpne oppgaver Har eleven svart for vagt eller ufullstendig? Har elevene latt være å forklare eller begrunne selv om oppgaven ber om det? Vis elevene hva som skiller godkjente og ikke godkjente svar på de åpne oppgavene
55 Oppgavens hensikt: Å reflektere over tekstens innhold ved å relatere innhold og/eller tema til valget av overskrift. 2 poeng: Svar som viser til at det som skjer mellom Arne og jeg-personen, er et slags spill som kan minne om et sjakkspill. Fordi jeg-personen fikk et sjakkbrett til jul, og Arne spiller et «spill» med han. [Den siste delen av svaret kvalifiserer til 2 poeng.] Fordi Arne bruker mange trekk til å få med jeg-personen. Fordi det er liksom et spill da. [Minimumssvar. Vagt, men tilstrekkelig.] De er som to sjakkbrikker, går den, går den andre etter. Fordi han prøver å få røyk, og da må han være en sjakkspiller for å vinne røyken. Fordi boken er som et sjakkspill, uforutsigbart. 1 poeng: Svar som viser til at jeg-personen fikk et sjakkspill til jul. Fordi jeg-personen fikk et sjakkspill til jul som han ikke får bruke med venner. Arne fikk sjakkspill til jul. Pga sjakkspillet skjedde alt dette. Grunnen til at det skjer er at jeg-personen ikke får sitte å spille sjakk med vennene sine. [Eleven viser til det konkrete sjakkspillet. Overse skrivefeil.] 0 poeng: Novellen heter «Sjakkspillet». Hva kan være grunnen til at forfatteren har valgt denne tittelen? Begrunn svaret ditt. Svar som viser at eleven ikke har forstått, ELLER gale, irrelevante og vage svar. Fordi han fant ikke på noe annet. [Ikke godkjent. Galt svar.] Jeg synes det er en fin overskrift. [Ikke godkjent. Begrunnelse mangler.] Overskriften betyr ikke så mye.
56 Nivå 1 Oppfølging av resultatene noen eksempler På nivå 1 bør teksten være kort og enkel, form og innhold bør være kjent for eleven, og temaet bør interessere eleven. Eleven kan øve på: Å finne fram til viktig informasjon som er godt synlig eller sentralt plassert, for eksempel en tydelig uttrykt egenskap ved hovedpersonen i en fortelling, en tydelig uttrykt mening eller et lett synlig tall. Å oppfatte handlingen eller hovedtemaet i en tekst, for eksempel den viktigste hendelsen eller det viktigste argumentet i teksten. Å oppfatte meninger eller forhold som er framstilt i en tekst, og deretter selv komme med synspunkter.
57 Nivå 3 På nivå 3 kan tekstens innhold være ukjent for eleven, språket kan ha en viss kompleksitet, og teksten kan inneholde relativt mye informasjon. Eleven kan øve på: Å trekke ut ett eller flere informasjonselementer når det er mange elementer som konkurrerer om oppmerksomheten, for eksempel å avlese ulike tallverdier i et diagram, å slå opp i en ordliste eller å velge ut argumenter som befinner seg flere steder i for eksempel et kåseri eller en kronikk. Å forstå hva som er hovedtemaet når dette ikke er tydelig uttrykt, eller å forstå sammenhengen mellom ulike deler av teksten, for eksempel årsakssammenhenger, forholdet mellom personer og/eller hendelser, eller forholdet mellom tekst og illustrasjoner. Å vurdere form eller innhold og begrunne hvorfor ulike elementer i teksten framstår slik de gjør, eller er uttrykt slik de er, gjerne ved bruk av formell kunnskap om sjangertrekk, virkemidler og grafisk framstilling.
58 Nivå 5 På nivå 5 kan teksten være lang og/eller kompleks, og formatet kan være ukjent for eleven. Teksten kan ha tema og innhold som er fremmed for eleven og inneholde avanserte språklige virkemidler. Eleven kan øve på: Å sammenholde informasjon i flere tekster med forskjellig format og finne fram til det som er relevant for oppgaven, for eksempel en instruksjon eller oppskrift der en er avhengig av å kombinere opplysninger fra illustrasjoner, lister og løpende tekst. Å vise forståelse for indirekte og tvetydige framstillingsmåter, for eksempel bruk av ironi, sarkasmer eller negasjoner. Å forklare hendelser som står i motsetning til det forventede, for eksempel i tekster fra fjerne tider, steder eller miljøer. Å gjenkjenne støttende argumenter og motargumenter i argumenterende tekster. Å stille seg kritisk til innhold, framstillingsmåte eller layout i ulike tekster, for eksempel bruke kunnskap om teksters form, innhold, kilde eller opprinnelse til å avgjøre tekstens troverdighet. Å komme med begrunnede hypoteser om bakgrunnen for hendelser, påstander, personers atferd eller uventede forhold.
59 Leseprøver kan gi verdifull informasjon til lærerne, men de bør være gode og gjennomtenkte, og det bør være tydelig hva som måles og på hvilken måte. Å trene elevene i å prestere bra på en prøve kan være en dårlig ide hvis dette fører til at andre viktige fagområder blir satt til side. Å trene elevene i å gjøre det bra på nasjonale prøver i lesing betyr å trene dem i å finne fram til informasjon i tekster, tolke og forstå det de leser, og reflektere over det de har lest i forskjellige tekster i alle fag.
Nasjonale prøver i lesing for 8. trinn
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Nasjonale prøver i lesing for 8. trinn Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo Institutt for lærerutdanning og
DetaljerVeiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 8. trinn
Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 8. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing
DetaljerVeiledning. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn. Versjon: november 2010, bokmål
Veiledning Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Versjon: november 2010, bokmål Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Her får du generell informasjon om nasjonale prøver i lesing og hva prøven
DetaljerVeiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn
Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 5. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing
DetaljerLesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst!
- med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvorfor er lesing viktig for å lære fag? Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier og aktiv lesing gi bedre læring? Praktiske eksempler
DetaljerKjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser. NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe
Kjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe Reading Literacy i PISA: Lesekompetanse er ikke bare et grunnlag for å lære i alle fag, det er også nødvendig
DetaljerMestringsbeskrivelser for nasjonale prøver i lesing
Mestringsbeskrivelser for nasjonale prøver i lesing ARTIKKEL SIST ENDRET: 23.05.2017 Mestringsnivåer 5. trinn Mestringsnivå 1 Skalapoeng: til og med 42 Finne - lokalisere tydelig uttrykte elementer i en
DetaljerLesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret
Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no
DetaljerDel 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn
Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing
DetaljerLesing i naturfag. Realfagkonferansen 2012 Tone Nergård, NTNU. Bilder: bt.no; google bilder
Lesing i naturfag Realfagkonferansen 2012 Tone Nergård, NTNU Bilder: bt.no; google bilder Oversikt Lesing som grunnleggende ferdighet i naturfag Naturfagets språk Konkret arbeid med lesing i naturfag 2
DetaljerDel 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 5. trinn
Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 5. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøvene måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing
DetaljerLesing i naturfag. Wenche Erlien
Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren
DetaljerNasjonale prøver i lesing
Nasjonale prøver i lesing Et ledd i vurderingsarbeidet Oddny Judith Solheim 16. oktober, 2008 Nasjonale prøver i lys av et sammenhengende prøveog vurderingssystem Hvem er mottagerne av informasjon fra
DetaljerLesing av fagtekst! Wenche Erlien!
Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier gi bedre læring? begreper leseengasjement lesestrategier før under og etter lesing tydelige leseoppdrag Viktigste begrunnelser
DetaljerVeiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009
Versjon 21. juli 2009 Bokmål Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Informasjon om prøven og gjennomføringen 8. trinn 1 Informasjon om nasjonal prøve i lesing på 8. trinn Torsdag 17. september
DetaljerLese for å lære - om lesing og bruk av digitale verktøy for å lære naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret
Lese for å lære - om lesing og bruk av digitale verktøy for å lære naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Kjerneaktiviteter: Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no, viten.no
DetaljerHva sier egentlig prøveresultatene noe om?
Hva sier egentlig prøveresultatene noe om? - sammenhengen mellom formål, prøveutforming, resultater og slutninger Nasjonal konferanse om lesing 27.mars 2012 Oddny Judith Solheim Lesesenteret www.lesesenteret.no
DetaljerNasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012
Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling
DetaljerNasjonale prøver
Nasjonale prøver 01.08.13 Veiledning til lærere Lesing 8. og 9. trinn «Nasjonale prøver er et nyttig verktøy for læreren, skolen og skoleeieren fordi det gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing,
DetaljerLesing og skriving i naturfag!
!!! - aktiviteter som fremmer læring! Wenche Erlien! Integrering av GRF i fag! Kunnskapsløftet tung bør å bære? (NIFU STEP rapport 42/2009). Læreplankravet om GRF har foreløpig ikke ført til særlige endringer
DetaljerHvorfor satse på lesing?
Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun
DetaljerNivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5
Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Bruke og forstå Bruker enkel tekst- og bildeformatering og kjenner til noen digitale begreper. Lagrer arbeider på digitale ressurser og følger regler for
DetaljerVeiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009
Versjon 21. juli 2009 Bokmål Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Informasjon om prøven og gjennomføringen 5. trinn 1 Informasjon om nasjonal prøve i lesing på 5. trinn Torsdag 17. september
DetaljerNasjonale prøver
Nasjonale prøver 17.08.2012 Lesing 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Bokmål Innhold 1 Nasjonal prøve i lesing for 8. og 9. trinn... 3 Hva måler prøven?... 4 Hvordan bruke prøven i arbeidet med vurdering
DetaljerDen nasjonale prøven i lesing på 5. trinn Rapport basert på resultatene fra utvalgsundersøkelsen
Den nasjonale prøven i lesing på 5. trinn Rapport basert på resultatene fra utvalgsundersøkelsen Lesesenteret Universitetet i Stavanger Innledning Denne rapporten er basert på resultatene fra et representativt
DetaljerNasjonale leseprøver hva de måler og hvordan resultatene kan brukes
Nasjonale leseprøver hva de måler og hvordan resultatene kan brukes av astrid roe De nasjonale leseprøvene tar utgangspunkt i målene for lesing i læreplanen, der lesing er en grunnleggende ferdighet på
DetaljerHvordan står det til med lesingen?
Hvordan står det til med lesingen? Resultater fra ulike leseprøver Jostein Andresen Ryen Hva er lesing? To grunnleggende prosesser: avkoding og forståelse Vanskelig å beskrive på en eksakt og dekkende
DetaljerNasjonale prøver 01.09.14
Nasjonale prøver 01.09.14 Veiledning til lærere Lesing 5. trinn «Nasjonale prøver gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing, regning og engelsk». Bokmål Innhold 1 Nasjonal prøve i lesing for 5.
DetaljerNasjonale prøver
Nasjonale prøver 01.08.13 Veiledning til lærere Lesing 5. trinn «Nasjonale prøver er et nyttig verktøy for læreren, skolen og skoleeieren fordi det gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing, regning
DetaljerTeksten er blitt til i samarbeid med Lesesenteret, NAFO og et utvalg lærere og skoleledere.
God leseopplæring for lærere på ungdomstrinnet I dette dokumentet presenterer vi hva forskning sier om elevers lesekompetanse og leseundervisning i norsk skole. Du kan også lese om hva lesing som grunnleggende
DetaljerRessurslærersamling 2
Ressurslærersamling 2 Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem 13.01.16 lesesenteret.no Plan for ressurslærersamlingene 1. samling Lesing som grunnleggende ferdighet
DetaljerDen nasjonale prøven i lesing på 8. trinn
Den nasjonale prøven i lesing på 8. trinn Rapport basert på resultatene fra utvalgsundersøkelsen Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innledning Denne rapporten er basert
DetaljerLesing og bruk av digitale verktøy for å lære naturfag
Lesing og bruk av digitale verktøy for å lære naturfag Ungdomstrinnet Wenche Erlien, Naturfagsenteret Mål Få forståelse for hvorfor lesing og bruk av digitale verktøy er viktig i naturfag Få eksempler
DetaljerDen nasjonale prøven i lesing på 8. og 9. trinn, 2013 Rapport basert på populasjonsdata
Den nasjonale prøven i lesing på 8. og 9. trinn, 2013 Rapport basert på populasjonsdata Anna Eriksen og Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo HOVEDRAPPORT INNLEDNING...2
DetaljerLesing av fagtekster. Wenche Erlien
Lesing av fagtekster Wenche Erlien Tema for kurset Hvordan kan systematisk arbeid med lesing gi bedre læring i fag? innlæring av begreper leseengasjement lesestrategier før, under og etter lesing Viktigste
DetaljerLeseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober
Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?
DetaljerAstrid Roe Instituttfor lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet I Oslo
Hva forteller nasjonale og internasjonale undersøkelser om norske elevers lesekompetanse og lesevaner? Arbeid med lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag Astrid Roe Instituttfor lærerutdanning og
DetaljerEn nesten pinlig affære
En nesten pinlig affære En novelle av Johan Harstad Kompetansemål etter 10. årstrinn Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film
DetaljerSammendrag av analyserapporter fra nasjonale prøver i 2012
Sammendrag av analyserapporter fra nasjonale prøver i 2012 Dette er et sammendrag av de tre analyserapportene fra gjennomføringen av nasjonale prøver høsten 2012. Det ble gjennomført nasjonale prøver i
DetaljerDel I Lesing en sammensatt kompetanse
Innhold 5 Innhold Forord.... 9 Innledning.... 11 Lesingens rolle... 11 Tid for videre leseopplæring... 12 Leseopplæring alle læreres ansvar... 14 Bokas oppbygning... 18 Del I Lesing en sammensatt kompetanse
DetaljerLesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene
DetaljerAnalysene er gjort i forhold til kvalitetskriterier som er fastsatt i rammeverk for nasjonale prøver.
Nasjonale prøver 2013 - fagmiljøenes analyse av prøvene Dette er et sammendrag av analyserapportene etter gjennomføring av nasjonale prøver 2013. Analysene er gjort av fagmiljøene som har laget prøvene,
DetaljerDen nasjonale prøven i lesing på 8. og 9. trinn, 2012 Rapport basert på populasjonsdata
Den nasjonale prøven i lesing på 8. og 9. trinn, 2012 Rapport basert på populasjonsdata Anna Eriksen og Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo HOVEDRAPPORT INNLEDNING...2
DetaljerTest of English as a Foreign Language (TOEFL)
Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen
DetaljerRegning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder
Aspekter ved regning som skal vektlegges i ulike fag Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder ARTIKKEL SIST
DetaljerÅ styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger
Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har
DetaljerNasjonale prøver
Nasjonale prøver 17.08.2012 Lesing 5. trinn - Veiledning til lærere Bokmål Innhold 1 Nasjonal prøve i lesing for 5. trinn... 3 Hva måler prøven?... 4 Hvordan bruke prøven i arbeidet med vurdering for læring?...
DetaljerDa går vi i gang! Litt innramming av oppdraget-her fra generell del av læreplanen Ny overordnet del ble vedtatt i september, men det er ikke bestemt
1 2 Da går vi i gang! Litt innramming av oppdraget-her fra generell del av læreplanen Ny overordnet del ble vedtatt i september, men det er ikke bestemt når den skal tre i kraft ennå. 3 Det er dette det
DetaljerFYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande
FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39
DetaljerLanguage descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk
Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger
DetaljerInnhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
DetaljerLeseLOS i Halden kommune. NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande
LeseLOS i Halden kommune NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande Leseveileder Leseveileder ble ansatt mai 2010 Skolepolitisk plattform med satsningsområder Ansatt for å finne et felles verktøy for kartlegging
DetaljerFortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing?
Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing? Oddny Judith Solheim Hva lærte du på skolen i dag? 15.10.2013 lesesenteret.no Over kneiken? Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et tiårsperspektiv
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring
DetaljerTil bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing
Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,
DetaljerNasjonalt senter for matematikk i opplæringen
Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Realfagbygget A4, NTNU 7491 Trondheim Telefon: +47 73 55 11 42 Faks: +47 73 55 11 40 merete.lysberg@matematikksenteret.no Nasjonale prøver i grunnleggende
DetaljerVeiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn
Versjon 8. september 2009 Bokmål Veiledning del 3 Oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i regning 8. trinn Høsten 2009 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve
DetaljerANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling
ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at
DetaljerSKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)
SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i
DetaljerVeiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 5. trinn
Versjon 8. september 2009 Bokmål Veiledning del 3 Oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i regning 5. trinn Høsten 2009 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år
DetaljerHJEM OG SKOLE FELLES FOKUS LESING
HJEM OG SKOLE FELLES FOKUS LESING HVA GJØR VI NÅR VI LESER? Å SETTE ORD PÅ TAUS KUNNSKAP Henter frem -forkunnskaper/bakgrunnskunnskap (Spåkona Husker det du leste før du la fra deg boka sist - oppsummerer,
DetaljerRessurslærersamling 2
Ressurslærersamling 2 Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem 01.11.2016 lesesenteret.no Plan for ressurslærersamlingene 1. samling Lesing som grunnleggende ferdighet
DetaljerJeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen.
1. Introduksjon Det har fremgått av media at utviklingen av norske elevers leseferdigheter etter PISA 2009 er på rett spor. Ved å svare på denne undersøkelsen bidrar du til å belyse hvordan engelsklærere
DetaljerLesing i engelsk på ungdomstrinnet
Lesing i engelsk på ungdomstrinnet 1. Les gjennom følgende påstander og velg ett svaralternativ: Enig Delvis enig Delvis uenig Uenig Elevene mine er generelt godt motivert for å lese på engelsk. 30,0%
DetaljerØkt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål
DetaljerNy læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag
Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
DetaljerHva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?
Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International
DetaljerLøpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster
Kommunikasjon Hvorfor vi skriver - hensikt Uke [1] Lytte til, oppsummere Jeg forstår hva som kjennetegner god KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side 10-13
DetaljerRammeverk for kartleggingsprøver på trinn. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET:
Rammeverk for kartleggingsprøver på 1.-4. trinn ARTIKKEL SIST ENDRET: 06.03.2018 Forberede, bestille, gjennomføre og følge opp kartleggingsprøvene Innhold Del I Hensikt med rammeverket - 1.1 Innledning
DetaljerÅrsplan i norsk 7. trinn
Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og
DetaljerLæringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning
Antall uker 2-3 Klar tale! Side 11-25 i Fabel Nynorsk grammatikk side 59-93 Tankekart Nøkkelord Understrekning Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Presentere
DetaljerHvordan kan resultatene fra nasjonale prøver brukes i den videre leseopplæringen?
Hvordan kan resultatene fra nasjonale prøver brukes i den videre leseopplæringen? skrevet av seniorrådgiver Cecilie Weyergang og rådgiver Morten Skar ved ILS, UIO De nasjonale prøvene i lesing er et godt
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Kompetansemål: Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir
DetaljerTILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018
TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING Tidlig innsats 1. mars 2018 Program 1. mars: Erfaringsdeling: litterære samtaler og bruk av eksempeltekster som støtte for skriving Når lesing og skriving blir
DetaljerRegning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler
Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Sandvika 12.september 2011 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no Hovedpunkter: Praktisk regning dag 1 Læringsmiljø Elevers
DetaljerLesing for å lære naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret
Lesing for å lære naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Kjerneaktiviteter: Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no, viten.no og miljølære.no www.naturfagsenteret.no Mål
DetaljerNorsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy
Norsk Arbeidsgruppe Bente Hagen Ingebjørg Vatnøy Muntlige tekster Gjennomføre enkle foredrag og presentasjoner, tilpasset ulike mottakere. Vurdere egne og andres muntlige fremføringer. Formidler stoffet
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Norsk for 5. trinn 2017/18
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2017/18 Det vil gjennom hele skoleåret være fokus på å inkludere de fem grunnleggende ferdighetene i norskfaget. Disse vil bli tilpasset nivået
DetaljerHva vet vi om de gode leserne bortsett fra at de leser? Resultater og innsikt fra digitale og tradisjonelle leseprøver
Hva vet vi om de gode leserne bortsett fra at de leser? Resultater og innsikt fra digitale og tradisjonelle leseprøver Tove Stjern Frønes ILS, UiO Riktignok er vanskelighetene uhyre store. Fremfor alt
DetaljerFormål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
DetaljerRapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009
Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Bjørnar Alseth og Are Turmo Oktober 2009 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innhold Innledning 3 Teknisk analyse
DetaljerLast ned Leseuniverset Kathrine Wegge. Last ned
Last ned Leseuniverset 5-7 - Kathrine Wegge Last ned Forfatter: Kathrine Wegge ISBN: 9788202329891 Antall sider: 149 Format: PDF Filstørrelse:14.91 Mb Lærerens bok inneholder metodisk veiledning til de
DetaljerPP 3 Oppgavetyper til skriftlig eksamen
PP 3 Oppgavetyper til skriftlig eksamen 1 Oppgavetyper til skriftlig eksamen Eksamensoppgavene er basert på kompetansemålene fra hovedområdene: Skriftlig kommunikasjon (Vg2 og Vg3) Språk, litteratur og
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013
Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten.
DetaljerSKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.
SKOLEÅR: 2016/2017 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Grunnleggende ferdigheter læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. VFL og elevenes egenevaluering 35-38
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende
Detaljer5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 1
1 5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 1 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen presentere et
DetaljerTil lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? _Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd :49
Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? 13-095_Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd 1 27.05.13 13:49 Nasjonale prøver som redskap for læring Underveisvurdering handler om å
DetaljerTil lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?
Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Nasjonale prøver som redskap for læring Vurdering for læring handler om å bruke informasjon om dine elever for å tilpasse opplæringen og
DetaljerVi har alle et ansvar for å bidra til å endre slike holdninger. REGNING FOR ALLE LÆRERE EN FAMILIE PÅ FEM
EN FAMILIE PÅ FEM REGNING FOR ALLE LÆRERE Mysen, 27.09.13 gretof@ostfoldfk.no DIGITAL Jeg har aldri forstått matematikk hatet faget på skolen. Ikke har jeg hatt bruk for det heller, det har gått helt fint
DetaljerGrunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår
SKOLEÅR: 2018/2019 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Kåre Andre Djupesland & Ellen Kristensen Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og Grunnleggende læringsressurser ferdigheter 34-36 formulere testbare
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)
ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014 Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert
DetaljerGerd Fredheim og Marianne Trettenes Lesevis START LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug
Gjøre Lære Oppleve Gerd Fredheim og Marianne Trettenes START LÆRERVEILEDNING Hvordan jobbe med STA Veiledende samtale mellom lærer og elever. Læreren må hjelpe elevene inn i ulike typer gjennom perspektiv
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerSvar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen
Kunnskapsdepartementet Deres ref Vår ref Dato 17/1340 12.06.17 Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen
DetaljerÅ styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet
Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet Praktiske eksempler på arbeid med ord og begreper INGEBORG M.BERGE * FYR-SAMLING 2016 * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerLærere må lære elever å lære
Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke
Detaljer