Forskningstorget i Oslo Universitetsplassen, Karl Johan Fredag 20. sept. kl 9-16 Lørdag 21. sept. kl 10-17

Forskningstorget i Oslo Universitetsplassen, Karl Johan Fredag 20. sept. kl 9-16 Lørdag 21. sept. kl 10-17

Kari Toverud Jensen, HiOA Foto: Erik M. Sundt Hans Fredrik Hoen, UMB Foto: Håkon Sparre Ole Petter Ottersen, UiO Foto: Arthur Sand

Velkommen til kunnskapsfest Forskningstorget i Oslo! Har du en forsker i magen? Er du nysgjerrig av natur? Gjør som tusenvis av andre vitebegjærlige i alle aldre - besøk Forskningstorget og møt flere titalls ulike forskningsmiljøer som presenterer forskningen sin på en lettfattelig og underholdende måte! Forskningstorget er det største arrangementet under de landsomfattende Forskningsdagene i september. I år er «Hav og vann» hovedtema. Vann er grunnlaget for alt liv, dekker 70 prosent av jordas overflate, og berører oss på mange vis. Det er duket for et bredt spekter av aktiviteter og temaer på torget. Besøk over 40 utstillere, få ny lærdom, og delta i aktiviteter og morsomme eksperimenter. Møt Robinson Crusoe, se sopp i gigaformat, test ut hvor god du er til å oppdage farer i trafikken, og om du klarer å operere med millimeterpresisjon i mikroskop som en hjernekirurg og mye mye mer. Offisiell åpning av Forskningstorget Fredag 20. september kl. 10 åpner kunnskapsminister Kristin Halvorsen torget fra scenen på Universitetsplassen. Ordføreren i Oslo, Fabian Stang, ønsker velkommen. Direkte etter åpningen vil Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén vise blant annet Hennes Kongelige Høyhet Kronprinsesse Mette-Marit, kunnskapsministeren og ordføreren rundt på torget. Forskningstorget i Oslo arrangeres av Universitetsalliansen OSLO som består av Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet for miljø- og biovitenskap og Universitetet i Oslo. Vi gleder oss til å møte deg! Universitetsalliansen OSLO 1

Utgiver: Universitetsalliansen OSLO Ansvarlig redaktør: Christine Gulbrandsen Opplag: 10 000 Design og grafisk produksjon: 07 Media AS 241 570 2

Innhold KJEMI, MATEMATIKK OG NATUR Fakultetet for teknologi, kunst og design: Institutt for bygg- og energiteknikk, HiOA Hold varmen inne og muggsoppen ute! 7 UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap Står Oslo på trygg grunn? 8 Norges Veterinærhøgskole Mirakelfisken fra Ganges 9 Norges vassdrags- og energidirektorat Varsler enda mer flom i fremtiden 10 Norsk Romsenter Satellitter med supersyn 11 Institutt for biovitenskap, UiO Liker fisk musikk? 12 Norsk Regnesentral Hvordan telle fisk? 13 Bioforsk Hva skjer hvis søle renner ut i bekken? 14 Vitenskapskomiteen for mattrygghet Hvor mye energidrikk er det trygt å drikke? 15 Forsvarets forskningsinstitutt På skattejakt under vann 16 CIENS Forskningssenter Flere tanker i hodet 17 Transportøkonomisk institutt Prøv deg som forsker! 18 CICERO Senter for klimaforskning Handlingene våre påvirker klima 19 Institutt for geofag og Kjemisk Institutt, UiO Fjern CO2 fra store utslipp 20 Norsk institutt for luftforskning Gift på avveie 21 Norsk institutt for vannforskning Skader tannkremen din livet i havet? 22 Meteorologisk institutt Vann og Vær 23 3

Norsk institutt for by- og regionforskning Mennesker, samfunn og vann 24 NINA Norsk institutt for naturforskning Oslo er full av arter men vil vi ha dem alle sammen? 25 Statoil Lengre, dypere og kaldere 26 Naturhistorisk museum, UiO Livet i ferskvann 27 Norges forskningsråd Mysterier i vann 28 Miniforsker n VANNvittige miniforskere! 30 HISTORIE, KULTUR, KUNST OG SAMFUNN Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier: Institutt for barnehagelærerutdanning, HiOA Litteratur på en øde øy 32 Fakultet for samfunnsfag: Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag, HiOA Svaret blåser med vinden 33 Handelshøyskolen BI Hvor kreativ er du? 34 Kultrans, UiO Et hav av muligheter 35 Språkbanken: Nasjonalbiblioteket og Norsk lyd og blindeskriftbibliotek Et hav av ord 36 Kulturhistorisk Museum, UiO Saving Oseberg 37 Realfagsbiblioteket, UiO Les, lek, lag, lær og lån 38 Norsk Maritimt Museum Slik bygde de båtene for 500 år siden 39 4

HELSE OG ERNÆRING Fakultet for helsefag: Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA Vann er god helse 40 Kreftforeningen Kan du kurere hjernekreft? 41 Det odontologiske fakultet, UiO Kan en utslått tann gro fast igjen? 42 Institutt for medisinske basalfag, Avdeling for fysiologi, UiO Hva skjer i hjernen din? 43 GliaLab, Avdeling for fysiologi, Institutt for medisinske basalfag og Norsk Senter for Molekylærmedisin, UiO De mystiske vannkanalene 44 K.G.Jebsen senter for brystkreftforskning, Inst. for kreftforskning, kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, UiO/OUS Jakten på den beste brystkreft behandlingen 45 The Science Comedy Supercollider! 46 Forskning og debatt på Litteraturhuset 47 Explore the adventurous Oslo Science Fair 50 5

6

Foto: Bente Hellum Hold varmen inne og muggsoppen ute! Varmepumper flytter energi fra et kaldt til et varmere sted. De siste ti årene har salget av varmepumper økt kraftig. På vår stand kan du se en vann til vann varmepumpe i aksjon og lære om hvordan den fungerer. Vann kan i denne sammenhengen utnyttes som energibærer, det vil si som transportør av energi. Vann i form av vanndamp finnes i lufta, både ute og inne. Lær om fordampningsavkjøling, inneklima og luftfuktighet! Vann og fuktighet er også en fiende i norske hjem. Det finnes en rekke ulike sopptyper som vil trives i fuktige bygninger. For å skille de ulike soppene fra hverandre må man studere prøver i mikroskop. Kom og se sopper i gigaformat! 3 Fakultetet for teknologi, kunst og design: Institutt for bygg- og energiteknikk, HiOA Kontaktperson: Habtamu Bayera Tlf. 450 04 121 E-post: habtamu-bayera.madessa@hioa.no www.hioa.no 7

Foto: Shutterstock Står Oslo på trygg grunn? Vann speiler våre aktiviteter og danner avslørende historiske arkiv. Men vann kan også være ødeleggende. I bakken under det pulserende bylivet i Oslo er det fullt av kanaler som brukes som transportårer for T-bane, kloakk med mer. Står sentrum på trygg grunn eller kan Oslo synke sammen? På vår stand kan du bli med på geofysiske målinger som avslører grunnforholdene. Vannet avslører også hvordan utslipp fra industri, landbruk og veitrafikk har satt sine gjørmete lag med fotspor i innsjøer. Klarer du å tyde de ulike hendelsene i sedimentenes historie? Uten vann, intet liv. Organismene i vann er mange. Finner du noen i mikroskopet? 5 6 UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap Kontaktperson: Mari Steinert Tlf. 934 50 202 E-post: mari.steinert@umb.no www.umb.no 8

Mirakelfisken fra Ganges Sebrafisken har egenskaper som kan revolusjonere behandlingen av hjertesykdommer. Ved Norges veterinærhøgskole forskes det ikke bare på fiskehelse, men også på hvordan egenskaper i fisken kan nyttes. Sebrafisken, for eksempel, har cirka 24.000 gener, like mange som mennesket. Denne fisken kan komme til å bidra i utviklingen med å helbrede flere krefttyper, samt Parkinsons sykdom og Alzheimer. Du kan se mirakelfisken og lære mer om hvordan fiskeforskningen kan hjelpe oss mennesker. På vår stand kan du se hvordan veterinærkunnskap om husdyr og fisk får enorm nytte langt ut over vanlig oppdrett. For de yngste har vi også tatt med oss noen husdyr som trenger hjelp fra unge dyrleger. 5 6 Foto: Kim Egenes Norges Veterinærhøgskole Kontaktperson: Birgitte Bye Tlf. 959 18 879 E-post: birgitte.bye@nvh.no www.nvh.no 9

Varsler enda mer flom i fremtiden De siste årene har det vært usedvanlig mye flom i Norge. Ifølge NVEs forskere skal det bli enda mer. I tillegg til at flom kan utgjøre stor fare for liv og helse, er også de økonomiske konsekvensene store når bebyggelse, infrastruktur og jordbruksområder ødelegges. Derfor er det viktig å vite når flommen kommer og kunne forutse hvor stor den blir. På NVEs stand kan du lære mer om hva flom er, hvordan den oppstår og hvordan vi i NVE varsler flom. I tillegg viser vi noen eksempler på hvordan vi kan tilpasse samfunnet til mer flom, slik at alt vannet gjør minst mulig skade. 9 Foto: Hilde Totland Harket/NVE Hvordan kan flomvarslerne til NVE være på kontoret i Oslo og vite når det kommer flom i Gudbrandsdalen? Norges vassdrags- og energidirektorat Kontaktperson: Heidi Bache Stranden Tlf. 22 95 94 92 E-post: hrb@nve.no www.nve.no 10

Satellitter med supersyn Norge er et lite land, men vi har veldig mye hav å passe på. Satellittene hjelper til. Vi har ansvar for nesten to millioner kvadratkilometer hav. Det er syv ganger mer hav enn land, og vi må bruke verdensrommet for å få greie på hva som skjer der ute. Kanskje noen slipper ut olje? Eller fisker ulovlig? Holder noen på å synke? På bildene som satellittene tar når de går rundt jorda 800 km over hodene våre, kan vi se hva som foregår på havet. Vi ser båter og oljeplattformer, is og vann, oljesøl og alger. Hjelp oss å finne ut hvor på jorda bildene er fra! 12 Foto: ESA/P.Carril Norsk Romsenter Kontaktperson: Marianne Moen Tlf. 480 63 743 E-post: marianne.moen@spacecentre.no www.romsenter.no 11

Liker fisk musikk? Det er i dag 100 ganger mer menneskeskapt lyd i havet enn for bare 50 år siden. Fisk har veldig god hørsel, og mange fiskearter lager spesielle lyder for å kommunisere. For eksempel lager torsken gryntelyder. Mennesket produserer også lyd i havet, blant annet med motorbåter og seismikk ved oljeleting. Blir fisken plaget av dette? Hvordan påvirkes den egentlig av lyden? Hos oss kan du lære mer om fiskens hørsel, lytte til eksempler på fiskelyder og lære om hvordan lydstøy påvirker marine dyr. Vi har også akvarier med dyr fra havet som du kan se og kjenne på. 13 14 Foto: Sarah Fawsitt/NMM Institutt for biovitenskap, UiO Kontaktperson: Hans Erik Karlsen Tlf. 928 32 320 E-post: h.e.karlsen@ibv.uio.no mn.uio.no/iby 12

Hvordan telle fisk? Bli med på å fange «fisk» hos oss! I vårt telt kan du være med på et fiskeeksperiment som beregner antall «fisk» for to aldersgrupper i et kar. Fiskene er enten unge eller gamle. Den eldste fisken er mørk og den yngste lys. Hvor mange gamle, dvs. mørke, «fisk» er det i karet? Hva vet tingene rundt oss om oss? I fremtiden skal alle slags objekter på kontoret og hjemme snakke sammen for å gjøre hverdagen enklere. Kom til oss for å se hvordan et smartskap og en smartskriver kan hjelpe deg med forskjellige trådløse teknologier og smarttelefoner. Du får også vite hvilken informasjon duppedittene utveksler seg imellom. 15 Ill. Ella Okstad Norsk Regnesentral Kontaktperson: Marion Haugen Tlf. 95 97 15 32 E-post: marion.haugen@nr.no www.nr.no 13

Hva skjer hvis søle renner ut i bekken? Foto: Bioforsk Kom og lær om algedyrking, sildrende vann og saftige sølekaker. Det ligger et enormt næringspotensial i tang og tare. I tillegg utgjør marine alger en miljøvennlig og bærekraftig ressurs som ikke konkurrerer med landbaserte produksjoner. Hvilke algesorter lar seg dyrke kommersielt? Lær mer om algedyrking og se hva vi kan bruke de marine algene til. Hva er jord og hva er erosjon? Hva skjer når flomvann renner gjennom jordbrukslandskapet? Sølekaker er uskyldig moro og helt ufarlig, selv om det blir skitne fingre og møkkete klær. Men hva skjer hvis det renner vann på bakken og tar med seg søle ut i bekken eller et lite vann? Besøk oss i vår bod og få svar på spørsmålene! 16 Bioforsk Kontaktperson: Morten Günther Tlf. 419 09 837 E-post: morten.gunther@bioforsk.no www.bioforsk.no 14

Hvor mye energidrikk er det trygt å drikke? Vet du hvorfor barn og ungdom ikke bør drikke for mye energidrikk? Energidrikker tilsettes koffein, taurin, ulike vitaminer og karbohydrater. Hos oss får du kunnskap om de ulike ingrediensene i energidrikker og hvor mye det er trygt å drikke. Du får også vite om gravide kan spise sushi og om det er tryggere å spise krabber fra Jomfruland enn fra Frierfjorden. Vi bruker forskning til å finne ut hva som er trygt å spise. 19 Foto: istockphoto Vitenskapskomiteen for mattrygghet Kontaktperson: Astrid Bjerkås Tlf: 21 62 28 00 E-post: vkm@vkm.no www.vkm.no 15

På skattejakt under vann Mini-ubåten HUGIN undersøker havbunnen helt på egenhånd. Hvordan kan vi se oss omkring og finne fram dypt nede i havet der alt er helt mørkt? Og hvordan kan en liten ubåt lagre energi slik at den kan kjøre lengst mulig? HUGIN er en ubemannet mini-ubåt, en slags undervannsrobot. Den kan undersøke korallrev og lete frem gamle skipsvrak helt på egenhånd. Både propellen og det elektroniske utstyret på HUGIN trenger energi. For at den skal kunne kjøre lenge, må den få med seg mest mulig energi under vann. I boden vår kan du lære mer om mini-ubåten, og du kan kappkjøre med mini-ubåter. Hva går fortest av strikkmotor og ballongmotor? Og hva går lengst? 25 Foto: Forsvarets forskningsinstitutt Forsvarets forskningsinstitutt Kontaktperson: Jan Olav Langseth Tlf. 906 43 123 E-post: jan-olav.langseth@ffi.no www.ffi.no 16

Flere tanker i hodet Hvordan beholder vi luften frisk og vannet rent når byene vokser seg større og større? Hvordan kan byene ha en bærekraftig utvikling i boligutbygging, transport og næringsliv? Dagens miljø utfordringer krever at forskere med ulik bakgrunn samarbeider på tvers. CIENS er et samarbeid mellom selvstendige forskningsinstitutter og UiO. Omkring 500 forskere er samlet under samme tak i Forskningsparken ved Blindern. Målet er at samarbeid på tvers av naturvitenskap og samfunns vitenskap, med både grunnforskning og anvendt forskning, skal gi gode løsninger på mange av de problemene som samfunnet står overfor. I CIENS-instituttene har vi kunnskap om vann, luft, klima, natur, meteorologi, oseanografi og transport, byplanlegging og styring og organisering av samfunnet. Vi samarbeider under mottoet: «Flere tanker i hodet». Disse er med i CIENS: CICERO Senter for klimaforskning Meteorologisk institutt (met.no) Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) Norsk institutt for naturforskning (NINA) Norsk institutt for luftforskning (NILU) Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Transportøkonomisk institutt (TØI) Universitetet i Oslo (UiO) 26 Foto: CIENS CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn Kontaktperson: Inger Lise Næss Tlf. 452 77 566 E-post: inger.lise.nass@nibr.no www.ciens.no 17

Prøv deg som TØI-forsker. Foto: Harald Aas Prøv deg som forsker! Er det slik at folk som sier de er mest miljøvennlige, også er de som kjører minst bil? Bruker de oftere kollektivtransport og sykkel enn de som sier de ikke er så opptatt av miljøet? Dette er noe av det vi ønsker at du skal hjelpe oss med å finne svar på under årets Forskningstorg. For hos oss kan du forsøke deg som forsker. Med refleksvest og spørreskjema blir du sendt ut på torget som intervjuer. Tilbake på standen skriver du dataene inn på en PC og deretter viser vi hvordan du kan analysere dem. Kanskje dette gir deg lyst til å bli samfunnsforsker? På standen vår kan du også gjennom et enkelt PC-spill teste deg hvor god du er til å oppdage farer i trafikken. 26 Transportøkonomisk institutt (TØI) Kontaktperson: Harald Aas Tlf. 926 05 899 E-post: ha@toi.no www.toi.no 18

Handlingene våre påvirker klima Drivhusgasser gjør at jorda kan holde på varme. Uten disse gassene ville det vært 33 grader kaldere enn i dag. Siden den industrielle revolusjonen har menneskenes bruk av fossilt brensel økt mengden CO2 i atmosfæren med over 40 prosent. Handlingene våre har gjort det nesten 0,8 grader varmere, og enda varmere blir det om vi ikke gjør noe med forbruket vårt. På standen til CICERO Senter for klimaforskning får du vite mer om hvordan vi mennesker påvirker klimaet rundt oss, hvorfor vi må begrense de menneskeskapte utslippene og hvordan menneskene som bor i områder der klimaendringer allerede merkes håndterer det. 26 Copyright: CICERO Senter for klimaforskning CICERO Senter for klimaforskning Kontaktperson: Monica Bjermeland Tlf. 986 84 916 E-post: monica.bjermeland@cicero.oslo.no www.cicero.uio.no 19

Fjern CO2 fra store utslipp Fangst og lagring av CO2 i grunnen kan være en av løsningene for å redusere effektene av store menneskeskapte klimautslipp. Bruk av de fossile energikildene kull, olje og gass gir utslipp av CO2. Kan du tenke deg en hverdag uten fossile energikilder? Hvor og hvordan kan vi fange CO2, og hvor kan vi kvitte oss med klimagassen? Kan det være skadelig for miljøet, og hva vil det koste? Vi ved UiO kan mye om tiltak som er lite brukt i dag. Men det er behov for mer forskning og kunnskap for å kunne ta disse i bruk i stor skala, for å kunne redusere kostnadene og for at det skal bli trygt og sikkert også i framtiden. Møt studenter og forskere fra forskningsfronten i CIENS-boden. Opplev hvordan fangst og lagring av CO2 virker på vår stand, eller snakk med oss om andre aktuelle miljø- og klimaspørsmål. 26 Illustrasjon: T.A. Thorsen/UiO Institutt for geofag og Kjemisk Institutt, UiO Kontaktperson: Thor A. Thorsen Tlf. 412 23 956 E-post: t.a.thorsen@geo.uio.no www.uio.no 20

Gift på avveie Når miljøgifter slippes ut i luften kan de reise mange tusen kilometer før de faller ned på jorden igjen. Det er påvist mange kjemikalier i vann og hav, og en del er meget giftige stoffer. Noen av disse er funnet i områder der det ikke finnes industri eller andre kilder til utslipp av forurensninger. Hvordan er det mulig? De tar luftveien! Miljøgifter kan fraktes mange tusen kilometer i luften før de faller ned på jord, hav og vann. Der kan de bli tatt opp av dyr og mennesker. Vi skal følge kjemikaliene på denne reisen og finne ut mer om sammenhengen mellom luft og vann. 26 Foto: Katrine Aspmo Pfaffhuber NILU, Norsk institutt for luftforskning Kontaktperson: Sonja Grossberndt Tlf. 638 98 245 E-post: sg@nilu.no www.nilu.no 21

Skader tannkremen din livet i havet? Det skal forskerne våre finne ut av. I sjøkanten og langs strendene kan du finne store og små gjenstander av plast som kan ha kommet drivende med havstrømmene. Tau, fiskegarn, tomflasker og mye mer. Kanskje enda verre er all plasten du ikke ser - bittesmå biter av plast som svever rundt i havet. Vet du at tannpasta og hudkremer også kan inneholde store mengder små plast - partikler som skal hjelpe til å rense tenne våre, eller huden vår? Mange smådyr i havet lever av å filtrere små alger og dyr som kalles plankton. Plankton kan dessverre også få i seg disse plastpartiklene. Forskere i NIVA prøver å finne ut om de minste plastpartiklene kan skade livet i havet. Kom til NIVA i CIENS-teltet på Forskningstorget og lær mer om dette! Kanskje du også kan lære hvordan du kan velge en mer miljøvennlig tannkrem neste gang? 26 Foto: Bo Eide Norsk institutt for vannforskning Kontaktperson: Bjørn Faafeng Tlf. 918 23 471 E-post: bjoern.faafeng@niva.no www.niva.no 22

Vann og Vær Copyright: Einar Egeland Meteorologisk institutt Kontaktperson: Pernille Thapa Tlf. 908 05 864 E-post: pernille.thapa@met.no www.met.no www.yr.no 26 23

Mennesker, samfunn og vann Mye av ekstremværet knyttet til klimaendringene handler om vann: Store nedbørsmengder og varmere temperaturer fører til flom, issmelting og at verdenshavene stiger. Mennesker lever av vann og med vann tett på livet i store deler av verden. Hvordan påvirkes mennesker og samfunn av klimaendringene? Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) jobber med prosjekter i ulike deler av verden der vi spør: Hvordan påvirker ekstreme klimahendelser, som flommer, sosial ulikhet og styringen av byer? Hvilke planleggingsverktøy kan skape robuste og bærekraftige byer i framtiden? Hvordan forholder ulike byer seg til sårbarhet og risiko forårsaket av klimaendringer? I vår bod kan du lære litt om hva vi har funnet ut av. 26 Flom i provinsen Rio de Janeiro, Brasil Foto: Vladimir Platonow/Agência Brasil Norsk institutt for by- og regionforskning Kontaktperson: Inger Lise Næss Tlf. 452 77 566 E-post: ingerlisen@nibr.no www.nibr.no 24

Oslo er full av arter men vil vi ha dem alle sammen? Oslo og området rundt har flest ulike arter av planter og insekter i hele Norge. Mange av disse artene, som blomster og sommerfugler, gir oss hyggelige opplevelser i parker og hager og gjør byen vår bedre å leve i. Samtidig har vi innført mange fremmede arter noen som vi ønsker og andre som skaper problemer. Mange av de fremmede artene fører til at våre opprinnelige arter får det vanskeligere. Andre fremmede arter kan gi oss helseplager. Foto: Anders Often Kom og besøk oss i boden vår. Her viser forskerne våre fram forskjellige arter som finnes i Oslo og svarer på spørsmål om: Hvordan kan vi ta best vare på de opprinnelige artene som gjør Oslo til en bedre by? Hvordan kan vi bestemme hvilke fremmede arter som er «gode» og hvilke som er «slemme»? Kan vi greie å bli kvitt de «slemme» artene som skaper problemer? 26 NINA Norsk institutt for naturforskning Kontaktperson: Erik Framstad Tlf. 406 31 752 E-post: Erik.Framstad@nina.no www.nina.no 25

Lengre, dypere og kaldere Ved hjelp av kunnskap og erfaring skal vi løse fremtidens energibehov. Statoil er et internasjonalt energiselskap med virksomhet i 35 land. Basert på 40 års erfaring fra olje- og gassproduksjon på norsk sokkel, anvender vi teknologi og nyskapende forretningsløsninger for å møte verdens energibehov på en ansvarlig måte. Vi har hovedkontor i Stavanger og om lag 23.000 ansatte over hele verden. Halvparten av vår olje- og gassproduksjon kommer fra våre 500 fjernstyrte havbunnsbrønner. Vi vil gå lengre, dypere og kaldere for å akselerere og øke vår produksjon. Kom til Statoils stand for å finne ut hvordan vi bruker kunnskap og erfaring til å løse framtidens energibehov! 27 Melkøya i Hammerfest. Fotograf: Trond Isaksen Statoil Kontaktperson: Anne-Berit Løken Tlf. 414 10 310 E-post: abloe@statoil.com www.statoil.com 26

Livet i ferskvann Vann er grunnlaget for alt liv på Jorda. For å kunne forvalte denne viktige ressursen best mulig er det viktig å forstå mest mulig. Vi forsker derfor på livet i ferskvann og effekter av ulike miljøinngrep på fisk. Besøker du boden vår kan du få svar på for eksempel: Hva spiser en fisk? Hvordan bestemmes alderen på fisk og hvordan ser den ut inni? Og hvem er hvem blant insektene som lever under vann? Skulle det gi mersmak, kan du senere ta turen til Naturhistorisk museum på Tøyen hvor et mangfold av preparerte ferskvannsdyr kan betraktes i ro og mak på Robert Collets hus (Zoologisk museum). I sommerhalvåret kan du også finne norske vannplanter ute i Botanisk hage, og tropiske vannplanter er å finne hele året i Victoriahuset. 28 Foto: Henning Pavels/Naturhistorisk museum Naturhistorisk museum, UiO Kontaktperson: Einar Strømnes Tlf. 22 85 16 64 E-post: einar.stromnes@nhm.uio.no www.nhm.uio.no 27

Mysterier i vann Har du hørt om Dafniejakten? Dafniene er de ørsmå krepsdyrene som elever over hele landet leter etter i årets Forskningskampanje. Hos oss kan du se nærmere på dyrene og få vite mer om kampanjen. Det er ikke for sent å melde seg på! Vannet du ikke ser Regn og snø gir vann i elver, innsjøer og grunnvann under bakken. Vi vet at nesten alt liv trenger ferskvann, men vet du hva som skjer under husene i Oslo? Sjekk også hvor rent vannet i fjorden og marka egentlig er. Illustrasjon: Georg O. Sars 28

Foto: Shutterstock Som fisken i vannet I et stort åpent akvarium kan du studere fisk og sjødyr på nært hold. Hvor i fjorden lever fiskene? Føler fisken noe når du får den på kroken? Og hvordan har en oppdrettsfisk i en merd det? Møt forskere som studerer dette, test forholdene for fisk i en merd på Vestlandet på direkten, og la forskerne få høre hva du mener om fiskevelferd. Til sjøs før og nå Test dine krefter på en lensepumpe fra 1500-tallet, og se hvordan arkeologer bygger modeller av mange skipsvrak som er funnet i Oslo. Prøv spillet der du selv kan styre og gå rundt på et hypermoderne skip ved hjelp av ny teknologi. 29 Norges forskningsråd Kontaktperson: Karin Totland Tlf. 920 85 402 E-post: kt@forskningsradet.no www.forskningsradet.no 29

VANNvittige miniforskere! Vann er det viktigste kjemiske stoffet på jorda. Bli med på VANNvittige eksperimenter og la ideene flyte! Hos oss er det fritt frem for fantasien! For ved miniforskerbordet tilbys kule byggematerialer, verktøy og et tegnebord hvor barna kan designe alt fra sjøuhyrer til fremtidens skip. Små og store oppfinnelser og tegninger kan tas med hjem eller settes på utstillingsbordet i teltet. Vann er det viktigste kjemiske stoffet på jorda. Ganske så vått til tider, både til glede og besvær. Bli med inn i vannets VANNvittige morsomme verden. Kjemisk Institutt fra Universitetet i Oslo viser vei i et HAV av eksperimenter, noen kan du selv teste hjemme. Bygg et sjøuhyre med Forskerfabrikken! Ved hjelp av trekanter kan du lage de utroligste ting. Besøker du Forskerfabrikken kan du utforske hvordan 10 eller 12 trekanter kan settes sammen til ulike former. Hvis mange samarbeider, kan vi kanskje lage et gigantisk sjøuhyre? Foto: Norsk Teknisk Museum 30

Vil du lage ditt eget dataspill? Eller en kul animasjon? Hos Kodeklubben kan du være kreativ med programmeringsspråket Scratch som er lett å lære og morsomt å bruke. Mange av de flinkeste programmererne begynte å lære da de var barn! Vitensenteret ved Teknisk museum inviterer deg til å slippe forskertrangen og nysgjerrigheten løs. Klarer du å lage en virvelstrøm eller bygge egen vannmølle? Ta del i aktivitetene og utforsk hvordan vann er nyttig og viktig, men også stimulerer til kreativitet og ikke minst mye moro. 30 Miniforsker n Kontaktperson: Mari Steinert Tlf. 934 50 202 E-post: mari.steinert@umb.no 31

Litteratur på en øde øy Kom og hils på Robinson Crusoe! Robinson Crusoe har aldri vært mer populær, og den snart 300 år gamle fortellingen dukker stadig opp på overraskende steder. Men hvem var Robinson egentlig? Hvorfor skal barn og unge lese om en ensom sjømann og hans forlis og møte med menneske-etere? Hvilken betydning har fortellingen fått og hvorfor finnes det så mange versjoner av den? Hvilken ideologi ligger bak teksten? Lurer du på noen av disse tingene? Spør Robinson selv, da vel! Såkalte «robinsonader» har blitt et begrep. Bli med på skriveverksted og lever inspirasjon til en ekte robinsonade! Ditt bidrag kan være med i en tidskapsel for fremtiden. 1 Illustrasjon: Det Norske Samlaget Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier: Institutt for barnehagelærerutdanning, HiOA Kontaktperson: Eivind Karlsson Tlf. 928 38 247 E-post: eivind.karlsson@hioa.no www.hioa.no 32

Svaret blåser med vinden For å stanse klimakatastrofe må olje, gass og kull erstattes med vind, vann og sol. Kan forskere og journalister bidra til at folk jobber mer aktivt mot klimakatastrofe? Hvilken rolle spiller mediene i å forsvare framtidens generasjoner? I forskningsprosjektet Climate Crossroads forsker vi på hva det er i mediene og i politikken som hindrer en slik omstilling av Norge. Vi vil vise et eksempel på en klimaløsning: Forskere i Concerned Scientists Norway og deler av norsk fagbevegelse foreslår å etablere 50.000 arbeidsplasser i havvind de nærmeste 20 årene. Besøk oss, og diskuter med oss! 4 Foto: Colourbox Fakultet for samfunnsfag: Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag, HiOA Kontaktperson: Nils Pharo Tlf. 905 15 862 E-post: nils.pharo@hioa.no www.hioa.no 33

Hvor kreativ er du? Har du mye fantasi? Hvor fleksibel er du? Ta BIs kreativitetstest! Illustrasjon: GettyImages Alle snakker om kreativitet. Men hva er det? Kreativitet er viktig for samfunnet vårt, - det er nøkkelen til innovasjon. Det kan handle både om små ting, hverdagskreativiteten, og de virkelig store tingene, som forandrer måten vi lever på. Kreativitet gir oss ideene som kan bli til nye produkter og tjenester og nye smartere måter å gjøre ting på. Personligheten din forteller mye om hvor kreativ du er. Har du mye fantasi? Liker du å bryne deg på vanskelige oppgaver? Hvor flink er du til å lytte til andres ideer? Handelshøyskolen BI har utviklet en test der vi måler tre sentrale kjennetegn for kreative folk. Svarene får du vite med en gang. Du får også vite hva det er som kjennetegner spesielt kreative folk. Kom og prøv! 7 Handelshøyskolen BI Kontaktperson: Audun Farbrot Tlf: 464 10 230 E-post: audun.farbrot@bi.no www.bi.no/forskning 34

Et hav av muligheter Hvordan ville du levd hvis du var norsk innvandrer i New York? For 60 år siden fantes et stort norsk miljø i bydelen Brooklyn i New York. For Kari og Kjell var hverdagen ofte en blanding av norske og amerikanske tradisjoner og ideer. De spiste kjøttkaker til middag, de spilte fotball, de feiret 17. mai, de kledde seg i amerikanske klær og de kalte barna sine for Gladys og Lloyd. I boden vår kan du lære mer om livet over dammen. Du kan også bli fotografert som bunadjente eller rockabillygutt, og du kan få vite hvorfor klærne fra Amerika hadde en helt spesiell lukt. 10 Foto: Tuxofil, CC BY-NC-SA 2.0 Kultrans, Universitetet i Oslo Kontaktperson: Siv Ringdal Tlf. 977 04 873 E-post: siv.ringdal@ikos.uio.no www.uio.no/kultrans 35

Et hav av ord Dykk blant milliarder av ord, gjør pc-en svømmedyktig i lesing! Ved Nasjonalbiblioteket og Norsk lyd og blindeskriftbiblioteks stand vasser du i nyttige ressurser for skolearbeid, undervisning, studier og forskning. Alt basert på grunnleggende språkteknologisk forskning og utvikling. Språkspill: tren grammatikk, lær ord og fakta Klarer du å skrive navnet ditt i punktskrift? Søk i ordhavet: hvilke ord brukes mest? Talesyntesen Brage: lær pc-en å lese Kanskje våre ressurser kan hjelpe deg i havn med en oppgave, en artikkel eller en rapport? 11 Språkbanken: Nasjonalbiblioteket og Norsk lyd og blindeskriftbibliotek Kontaktperson: Johanne Ostad Tlf. 905 52 758 E-post: Johanne.Ostad@nb.no www.nb.no Kontaktperson: Mari Myksvoll Tlf. 414 10 879 E-post: Mari.Myksvoll@nlb.no www.nlb.no 36

Saving Oseberg Rekker forskerne å redde vikingskatten? Mange av de enestående gjenstandene fra Osebergfunnet brytes ned innenfra pga. konserveringsmetodene man brukte for 100 år siden. Forskningsprosjektet Saving Oseberg skal stanse nedbrytningen og sikre gjenstandene for framtiden. Først dokumenteres gjenstandene med 3D scanning. Så må de skjøre tingene konserveres på nytt, men hvordan? For å redde kulturskattene må forskerne finne nye metoder for konservering av over 1000 år gammelt treverk. Eksperter fra mange fag, bla. arkeologer, kjemikere, konservatorer og fotografer, samarbeider for å lykkes. Møt forskerne som skal redde Osebergfunnet på Forskningstorget! 20 Foto: Kulturhistorisk museum, Universitet i Oslo Kulturhistorisk Museum, UiO Kontaktperson: Ellen Marie Næss Tlf. 22 13 52 87 E-post: e.m.nass@khm.uio.no www.khm.uio.no 37

Les, lek, lag, lær og lån Realfagsmoro med Realfagsbiblioteket. Realfagsbiblioteket ved UIO har bøker, tidsskrifter og mye annet gøy. I vår stand kan du sette deg å lese, leke med lego, lage molekyler og solenergikaffe, eller låne deg en bok på vårt hjemmestrikkede mobile utlånssystem. 21 Foto: Fredrik Juell Foto: Tor A. Torhaug Foto: Fredrik Juell Realfagsbiblioteket, UiO Kontaktperson: Live Rasmussen Tlf. 900 66 138 E-post: live.rasmussen@ub.uio.no www.ub.uio.no 38

Slik bygde de båtene for 500 år siden Hvordan kan et flatklemt skipsvrak fra 1500-tallet opprinnelig ha sett ut? Hvorfor ble det funnet så mange skipsvrak på ett og samme område i forbindelse med utbyggingen av Barcoderekka, på et sted i Oslo sentrum som i dag er tørt land? Og hvordan så båten ut i gamledager? Ved hjelp av digitale rekonstruksjoner, bruk av 3D-verktøy og bygging av fysiske modeller kan vi lære om tidligere tiders båt- og skipsbyggingsteknikker. Vi kan også lære mer om den tidligere organiseringen av Oslo havn, samt hvorfor tidligere aktive havneområder i dag er landfast jord. På Forskningstorget får du se eksempler på både digitale arbeidsmetoder, arkeologiske funn og uttesting av en rekonstruert lensepumpe basert på pumpefunn i en av Barcodebåtene. 30 Foto: Sarah Fawsitt/NMM Norsk Maritimt Museum Kontaktperson: Lin Hobberstad Tlf. 489 50 856 E-post: Lin.Hobberstad@marmuseum.no www.marmuseum.no 39

Foto: istockphoto / Steven von Niederhausern Vann er god helse Vann utgjør to tredjedeler av kroppen vår. Vann har mange viktige funksjoner i kroppen. Både fordøyelse, opptak av næringsstoffer og transport av næringsstoff foregår i vannløsninger. Vann utgjør hele to tredjedeler av kroppen vår. Gjennom dagen taper vi en del av dette, og det er derfor viktig å fylle på i løpet av dagen. Hvis vi får for lite vann, kan vi bli dehydrerte. Vi kan få vondt i hodet, bli slitne og irritable. Når det er varmt, eller vi har omgangssyke, er vanntapet ekstra stort og vi må fylle på mer enn vanlig. Den beste tørstedrikken er vann. Besøk standen vår og lær mer om hvorfor! 2 Fakultet for helsefag: Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA Kontaktperson: Christine Tørris Tlf. 909 54 497 E-post: christine.torris@hioa.no www.hioa.no 40

Kan du kurere hjernekreft? Hvorfor kan man ikke bare ta bort alle kreftcellene? Hjernekreft er en av de mest alvorlige former for kreft. Behandlingen består av operasjon, strålebehandling og cellegift. Men vi trenger mer forskning. På standen vår kan du prøve deg som kirurg! Møt hjerneforskere og få et innblikk i hvordan de jobber og hva de forsker på. Ved hjernekreft rømmer kreftcellene inn i den friske hjernen. Der unngår de kirurgisk fjerning og får beskyttelse mot immunsystemet. Vil du lære om hvordan svulsten klarer å unnvike effektiv behandling? Og klarer du å operere med millimeterpresisjon som en hjernekirurg i mikroskop? Besøk oss på stand og prøv deg! Du kan også se film av operasjon og delta i konkurranse med premie. Du kan lære hvordan forskerne jobber for stadig å forbedre behandlingen av kreftpasienter. 8 Foto: NRK Kreftforeningen Kontaktperson: Ruth Ida Andreassen Tlf. 415 61 365 E-post: ruth.ida.andreassen@kreftforeningen.no www.kreftforeningen.no 41

Foto: UiO Kan en utslått tann gro fast igjen? Mange barn og unge slår tennene sine. Vet du hva du skal gjøre hvis hele tannen er slått ut? Når en tann med rot er slått helt ut av munnen, er gode råd ikke så dyre du er selv den beste førstehjelper. Finn derfor tannen og sett den tilbake på plass selv. Da er det gode sjanser for at den reddes. Nest best er å oppbevare den i munnen eller i melk til du kommer til tannlegen. Tannen må ikke tørke ut, fordi forskning har vist at en tørr tann øker sjansen for å mislykkes. Enkelt, men husk det hvis uhellet er ute! 17 Det odontologiske fakultet, UiO Kontaktperson: Kim Henrik Ruud Tlf. 22 85 21 99 E-post: k.h.ruud@odont.uio.no www.odont.uio.no 42

Hva skjer i hjernen din? Akkurat nå, mens du leser denne teksten, farer milliarder av elektriske signaler gjennom cellene i hjernen din. Hva er hukommelse? Hva er bevissthet? Hva skjer i hjernen din når du føler noe? Hvordan kan elektriske impulser kode tanker? Men hva er egentlig disse gåtefulle hjerneprosessene? Vår forskergruppe prøver å finne svarene. Hos oss kan du: Se hjernebølger Se levende hjernevev og hjerneceller Se og høre hjernecellene sende signaler til hverandre Se matematiske modeller av hjernecellenes signaler Kom og få et innblikk i hva som foregår i hjernen din! 22 23 Foto: UiO Institutt for medisinske basalfag, Avdeling for fysiologi, UiO Kontaktperson: Johan Storm Tlf. 22 85 12 46 E-post: j.f.storm@medisin.uio.no www.med.uio.no/imb/forskning/grupper/hjernesignaler/index.html 43

De mystiske vannkanalene Visste du at nesten 80 prosent av hjernen din er vann? I hjernen har vi noe som kalles vannkanaler. Det har lenge vært et mysterium hvilken funksjon vannkanalene har. Nylig fant vi ut at de er hjernens rengjøringsmaskiner. De øker vanngjennomstrømningen i hjernen og renser den for avfallsstoffer. Samtidig kan de gjøre vondt verre ved for eksempel hjerneslag eller hodeskade. Ved slike skader kan det bli for mye vann i hjernen. Vannkanalen øker vanntransporten til hjernen, noe som kan være livstruende. Derfor forskes det på å lage medisiner som blokkerer vannkanalene. Nå kan du være med oss og studere vannkanalenes funksjon med avanserte lasermikroskop. Gjennom et vindu i hodeskallen ser vi inn i hjernebarken på bedøvete forsøksmus. Kom og se hva vi finner! 24 Her sees gliaceller (grønne) og blodårer (røde). Vannkanalene sitter i gliacellene der de omkranser blodårene. Foto: Gry Fluge Vindedal GliaLab, Avdeling for fysiologi, Institutt for medisinske basalfag og Norsk Senter for Molekylærmedisin, UiO Kontaktperson: Erlend A. Nagelhus Tlf. 917 36 316 E-post: e.a.nagelhus@medisin.uio.no www.ncmm.uio.no/research/groups/glio-vascular-imaging/ 44

Jakten på den beste brystkreftbehandlingen Hvorfor får noen brystkreft? Og hvorfor virker ikke medisinene på alle? De fleste tror brystkreft er én sykdom, men faktisk er sykdommen ganske forskjellig fra kvinne til kvinne. For å vite mer om dette forsker vi på kreftceller og forsøker å finne ut hva som har gått galt i arvestoffet hos dem som er syke. Dette skal hjelpe oss med å finne ut hvilke medisiner som passer best til hver enkelt pasient - og forhåpentligvis gjøre at flere blir friske. På standen vår kan du studere kreftceller i mikroskop, prøve å pipettere og lære mer om DNA og hvordan kreft oppstår. Kanskje er du fremtidens kreftforsker? 24 Radiumhospitalet K.G.Jebsen senter for brystkreftforskning, Inst. for kreftforskning, kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, UiO/OUS Kontaktperson: Therese Sørlie Tlf. 22 78 13 64 E-post: therese.sorlie@rr-research.no http://ous-research.no/kgjebsen/ 45

The Science Comedy Supercollider! Fredag 27. september kl. 1800, Vilhelm Bjerknes hus, Blindern Dette er showet der sprudlende humor møter fascinerende vitenskap. Bli med på en komisk kveld med sang og uhemmet nerdethet. Tema er vitenskap, forskning og forskere. Helen Arney omtales som Storbritannias morsomste forsker og låtskriver. I tillegg til en herlig blanding av geeky låter og sitt populære stand-up-show, har Arney med seg to av de beste forskningskomikerne i hjemlandet. Helen Keen er kjent fra BBCs radioshow «It IS Rocket Science» og Simon Watt er programleder på engelsk TV- i tillegg til at han er Life President of the Ugly animal Preservation Society. Arrangementet er et samarbeid mellom Realfagsbiblioteket og Forskningsdagenes sekretariat. Gratis. 18 års aldergrense. Velkommen! Foto: Forskningsdagene, Sidsel F. Bachmann Fra Helen Arneys show i Bergen under Forskningsdagene 2012. 46

Forskning og debatt på Litteraturhuset Møt forskere og bli utfordret og underholdt! Under Forskningsdagene samler vi en rekke interessante arrangementer på Litteraturhuset. Alle arrangementene er gratis og passer for eldre skoleelever og voksne. Velkommen! Torsdag 19. september kl. 1800, rom: Nedjma På dypt vann trenger vi akvarier? Havet brukes til transport og til ferie, som matkammer og søppeldunk. Kan akvariene hjelpe oss til å leve godt med havet? Forskere har ulike innfallsvinkler. Arrangør: Drøbak Akvarium og CEES-senteret ved Institutt for biovitenskap, UiO Mandag 23. september kl. 0900 1200, rom: Wergeland Fra stamceller til nerveproteser menneskekroppens fremtid Med professor Joel Glover. Arrangør: Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo Mandag 23. september kl. 1200 1300, rom: Wergeland Din nye hjerne. Om synapser og selvforståelse med professor Svend Davanger. Arrangør: Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo Tirsdag 24. september kl. 1100-1500, rom: Wergeland (Sjø)mat må vi ha - produsert på naturens premisser Nok mat men også sunn, spennende, lettvint, kortreist og etisk produsert mat Dilemmaer krever nye løsninger. Velkommen til dialog med forskere og fagfolk! Arrangør: Forskningsrådet 47

Onsdag 25. september kl. 0800-1100, rom: Wergeland Varmere, våtere, villere Et seminar om klimaendringer og risikoanalyse Hvordan forutser vi effektene av klimaendringer og hvordan kan samfunnet tilpasse seg? Hvilke analyser ligger til grunn for slike tilpasninger, og hvor presise er de egentlig? Arrangør: NordForsk Onsdag 25. september kl. 1400-1500, rom: Wergeland Hurragutter og bra sjøfolk, om havnebyenes fristelser Førstekonservator og forsker Elisabeth S. Koren om debatten i mellomkrigstiden møt «hurragutter», «beach-combere» og «virkelig bra sjøfolk». Arrangør: Norsk Maritimt Museum Foto: Litteraturhuset 48

Onsdag 25. september kl. 1500-1600, rom: Wergeland «Den siste istid» - da frossent vann fortrengte salt Fra 1850-årene ga is-kjøling økt forbruk av fersk mat og kalde drikker i Europa. Seniorkonservator Per Norseng kåserer om eksport av natur-is fra Norge. Arrangør: Norsk Maritimt Museum Torsdag 26. september kl. 1100-1530, rom: Wergeland Ung og vellykket? - Et seminar om ungdommen nå til dags Unges hverdag er preget av høye forventninger om gode karakterer, en perfekt kropp, en lovende karriere og et lykkelig liv. Hvordan håndterer de unge dette? Hva sier forskningen? Hør bl.a. Christer Hyggen, Erling Barth og Åse Strandbu. Arrangør: Forskningsrådet Fredag 27. september kl. 1900, rom: Amalie Skram Må Oslos historie skrives om? 13 båter og skip fra 1500- og 1600-tallet er gravd ut på Barcode-tomta. Hva sier skipsfunnene i Bjørvika om Oslos historie? Arkeolog Hilde Vangstad fra Maritimt Museum møter Oslohistorikere. Arrangør: Forskningsrådet Flere arrangementer kan komme til. For mer informasjon, gjør et søk på forskningsdagene.no eller sjekk litteraturhuset.no. 49