Tverrfaglig. Sunniva Senter



Like dokumenter
Tverrfaglig arbeid ved Sunniva Senter

Tverrfaglig arbeid ved. Sunniva Senter

Tverrfaglig arbeid ved Sunniva Senter

Tverrfaglig arbeid ved Sunniva Senter

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Palliative fagdager mai Hva kan fysioterapeuten bidra med?

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

INDIVIDUELL PLAN FOR

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Mot til å møte Det gode møtet

Utfordringer for pasient og pårørende - Hvem kan hjelpe? Sosionom Line Solheim Sunniva senter

Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon Kristin Eikill

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Kurs i Lindrende Behandling

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Den viktige hjemmetiden

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5

Omsorg i livets siste fase.

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Innledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Til deg. Velkommen til Seksjon for Nevrorehabilitering på Akershus universitetssykehus HF. Vi ønsker deg lykke til med ditt opphold her hos oss!

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Fakta om psykisk helse

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM

PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE

Å snakke med den døende og de pårørende om døden. v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Åndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

Lindrende behandling hjemme, hva tenker fastlegen?

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

INDIVIDUELL PLAN FOR

Lindrende behandling hjemme, hva tenker fastlegen?

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk

Oppfølging av barn og unge med ryggmargsbrokk Østfold. Oppfølging

Bergfløtt Behandlingssenter

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU okt 2006

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

Del 2.9. Når noen dør

BRAIN Bipolar Research And Innovation Network

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Livet på Hospice Stabekk...

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID.

Erfaringer fra prosjektet Aart Huurnink

Hva kan fysioterapeuten bidra med? Palliative fagdager des Tverrfaglighet = samhandling. Palliativ rehabilitering?

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon


Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Fordypning i temaene:

Til deg som ikke får sove

HVA MED SOSIALE FAKTORER?

Sosionomenes arbeid påsse

HELSENETTVERK LISTER

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

Kommunale tjenester samlokalisert i 2 bygninger: Kommunehuset Sykeheimen / Familiesentralen 220 årsverk- 300 ansatte i kommunen

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

Transkript:

Tverrfaglig Tverrfaglighet i praksis arbeid ved Sunniva senter for lindrende behandling Sunniva Senter Palliative fagdager april 2012 Palliative fagdager desember 2015

PRESENTASJON AV TVERRFAGLIG ARBEID VED SUNNIVA SENTER Hvem er vi? Kort presentasjon av teamet Mål for presentasjonen: Vise betydningen av ulike kompetanse og tverrfaglighet Vise hva ulike yrkesgrupper kan bidra med Vise hvordan vi jobber ved Sunniva senter Program for presentasjonen

HVORFOR TVERRFAGLIGHET? Palliative enheter og team skal være tverrfaglig bemannet (Nasjonalt handlingsprogram, vedlegg 1: Organisering) Palliativ takst krever tverrfaglighet Pasient og pårørendes sammensatte behov gjør det nødvendig med faglig ekspertise på mange områder samtidig. Total pain (Cicely Saunders) NB: Tverrfaglighet innebærer samhandling

TVERRFAGLIG ARBEID = TEAMARBEID

ULIK KOMPETANSE Pasienten har ulike forventninger til ulike fagpersoner får ulik informasjon Vi ser med ulike briller Økt kompetanse i teamet Vi kan møte flere behov

SAMHANDLING Et mer helhetlig bilde Bedre koordinering Kreative løsninger Økt bevissthet om de andres områder Økt kompetanse Et bedre tilbud enn summen av det de enkelte fagpersoner kunne gitt hver for seg

KASUISTIKK - Einar - 55 år, gift for andre gang - To voksne barn fra tidligere ekteskap, et barnebarn og et felles mindreårig barn med nåværende ektefelle - Godt nettverk - Selvstendig næringsdrivende - Har sin barnetro - Ønsker å bo hjemme

KASUISTIKK Einar (forts.) - Diagnostisert lungekreft for 1 år siden - Kreftrettet behandling nylig avsluttet - Sunniva uteteam mottar henvisning - Følges av fastlege - Nettopp fått kontakt med hjemmesykepleien - Mottar nå AAP fra NAV

KASUISTIKK Einar (forts.) Symptomer: Slapp og avkreftet Kvalme og nedsatt matlyst Smerter i nakke Til tider pustebesvær Utrygghet angst? Etter hvert økende symptomer Innlegges Sunniva sengepost for optimalisering av symptomlindring

«SUMMING» Diskuter 2 og 2: Hvilken problemstillinger ser dere her? Hvilken tiltak er aktuelle? Hvilken fagpersoner eller instanser vil dere trekke inn?

EINAR LEGENS ROLLE Samtale med pasienten om forståelsen for sin situasjon Hva er dine utfordringer? Fokus på symptomlindring og ivaretakelse av helheten Undersøk om basale funksjoner er i orden. Obstipasjon? Munnsopp? Optimalisering av smertebehandling Optimalisering av kvalmebehandling Kritisk gjennomgang av medisinlisten Utredning av potensielle årsaker til aktuelle symptomer

Smerter i hø side og dyspne: CT Thorax / Abdomen Progress? Pneumoni? Pleuravæske? Er det noen som kan og skal behandles? MR Caput / Columna / Bekken Hjernemet? Skjelettmet? Strålebehandling? Blodprøver. Hypercalcemi?

Slapphet. Kakeksi? Steroider? Angst/utrygghet. Alle pasienter i en alvorlig sykdomssituasjon påvirkes ikke bare fysisk, men også psykisk, sosialt og eksistensielt. Det er alltid behov for avklarende samtaler, kartlegging og krisebearbeiding. Fysioterapeut, sosionom, prest..

OMSORG, KONTAKT, KOMMUNIKASJON

EINAR - SYKEPLEIERS ROLLE

Kartlegging, «rydding i symptom» (smerter, kvalme, til tider pustebesvær, slapp og avkreftet ubestemmelig angst, åndelig / eksistensielt/ symptom relatert/ økonomi, behandling nylig avsluttet ) Pårørende: ektefelle, mindreårig barn, barne-barn.stor omveltning i livet siste året, belastende for hele familien. Samtale / informasjonebehov-» den vanskelige samtalen»

Bosituasjon: felles forståelse for situasjonen. Pas. ønsker bo hjemme, pårørende stiller opp. Godt nettverk: venner/familie bidra i kvardagen Samhandling : -I hjemmet: bistå hjemmesykepleien etter behov. -Samarbeidsmøte før utreise. (tilrettelegging, hjelpebehov, hjelpemiddel, IP m.m.)

Plan iverksatt dato: KONTAKTOVERSIKT PÅRØRENDE 1. Pårørende: Slektskap/tilknytning: Tlf.: / Arbeid: 2. Pårørende: Slektskap/tilknytning: Tlf.: / Arbeid: E-post: E-post: KOORDINATOR: Dagtid: Mobil : E-post: KONTAKTOVERSIKT PRIMÆRHELSETJENESTEN: Navn: Fastlege: Telefon: (Treffes utenom kontortid?) Hjemmespl./gr.leder: / Dagtid: Kveld : Primærkontakt: Dagtid: Andre: KONTAKTOVERSIKT SYKEHUS: Ansvarlig avdeling: Pasientansvarlig lege: Pasientansvarlig sykepleier: Palliativt team: Andre: Telefon: Hele døgnet: Dagtid: (dag, kveld, natt?) VIKTIGE TELEFONNUMMER: Vakttelefon hjemmesykepleien: Natt: Akutt nødtelefon/ambulanse: 113 Taxi:

Sosionomens oppgaver

SOSIAL HELSE Pasienten får hjelp til å lindre sin bekymring for familie, økonomi og andre praktiske spørsmål.

Hva trenger du hjelp til? Stikkord: behov, ønsker, muligheter

EINAR - SOSIONOMENS ROLLE Barn som pårørende (samarbeid med sykepleier) Rettigheter fra NAV, fritak fra meldekort Pårørendes rettigheter, pleiepenger Økonomi og forsikring. Tilrettelegging: parkering, TT-kort, Testament Andre faggrupper

Hvor finner vi sosionomen? Inneliggende pasienter på sykehus sykehussosionomen evt palliativt team Hjemmeboende pasienter Nav Kreftlinjen 800 57 338 Hjemmeboende pasienter tilknyttet palliativt uteteam sosionom i teamet

EINAR - FYSIOTERAPEUTENS ROLLE Tidlig kontakt: Møtte Einar på poliklinikken: Veiledning i forhold til dyspne Formidlet kontakt med kommunefysioterapeut Tilbud om gruppetrening Veiledende rolle

EINAR - FYSIOTERAPEUTENS ROLLE På sengeposten: Hva fant jeg? Redusert funksjonsnivå - pga generell svekkelse, dyspne, kvalme, smerte og tristhet/angst. Muskulære spenninger og smerter - spesielt i skulder- og nakkemuskulatur. Dyspne ved lett antrengelse, utrygghet og frykt for å ikke få nok luft. Behov for hjelpemidler.

EINAR FYSIOTERAPEUTENS ROLLE På sengeposten (forts.) Hva gjorde jeg? Varme og massasje av nakke/skuldre Pusteøvelser, hvilestillinger, avspenning, mestringsstrategier Tilpasset bevegelse og trening Ved hjemreise: Kartlegging og bestilling av hjelpemidler (NB: samarbeid) Kontakt med kommunefysioterapeut ved utskrivning

www.helse-bergen.no /avd/lindrendebehandling www.helsebiblioteket.no/ret ningslinjer

AKTUELLE FYSIOTERAPITILTAK Bevegelse og trening på ulike nivå. Gruppetrening. Smertelindrende tiltak. Tiltak for å lindre dyspne. Tiltak ved ødem/lymfødem. Tiltak for å fremme avspenning og kroppskontakt, fysisk og psykisk velvære. Tilpasning av hjelpemidler og tilrettelegging. Råd og veiledning, hjelp til mestring.

PRESTENS ROLLE Pasientperspektiv: Medmenneske og fagperson (brukerundersøkelse Modum Bad) Hva er her og nå for pasienten? (Bredt perspektiv) Videreutdanning i samtale med pasienter. (PKU) Er en del av det tverrfaglige teamet på sykehuset. Pastoralt perspektiv: Hva kan jeg gjøre for deg? Åndelige og eksistensielle livstema.

Tverrfaglig introduksjon av samtale med prest Er det noe som gjelder tro og livssyn i videste forstand som det kunne være fint å snakke med noen om mens du er her!? Prestene i teamet har lang erfaring i å samtale med mennesker i ulike og krevende livssituasjoner. Her har du en brosjyre som forteller litt mer om deres tilbud! Jeg hører med deg senere om du ønsker jeg skal formidle kontakt.

De tre kjerneområdene Det eksistensielle Identitet, mening, lidelse, død, skyld, skam. Menneskelivets grunnvilkår. Noe som angår alle mennesker i større eller mindre grad. Det verdimessige Relasjoner som familie, venner, arbeid. Mitt forhold til ting, hjemmet, naturen, kunst og kultur. Moralske standarder og selve livet. Det livssynsmessige Tro på eller på eller søken mot en høyere makt. Spørsmål om tro og tvil, fortapelse og evig liv, mulighet for tilgivelse og forsoning i møte med Gud og mennesker, Guds nærvær i lidelsen, menneskeverd med tanke på det liv man har levd/lever, bønnens plass, mulighet for guddommelig helbredelse.

Hva med Einar? Blir kjent med Einar på sengeposten. Trist blant annet fordi han må forlate familie og barn. Er lei seg for at han ikke får se minstebarnet og barnebarnet vokse opp. Lurer på om han vært en god ektefelle? Har behov for å snakke med henne om det og ønsker at jeg skal være til stede i en slik samtale Er opptatt av hvordan det vil gå med næringsvirksomheten (sosionom) Er urolig i forhold til hvordan døden blir. (lege) Tenker på om han er god nok for Gud. (skilt og har tidligere røykt /lungekreft og bærer på skyld for det) Tenker på om han vil dø hjemme. Lurer på hvordan det kan ordnes? (sykepleier) Begravelsen og har noen spesielle ønsker som han vil drøfte. Ønsker at jeg skal be for han. Etter at han er død ønsker familien at jeg skal lede en enkel avslutning/overgivelseshandling.

Noen å snakke med fortsetter.. Pasienter uten tilknytning til Sunniva: Den norske kirke: www.kirken.no STL Samarbeidsrådet for tro og livssyn www.trooglivssyn.no www.livsfaseriter.no Sjekk beredskapsordninger

SPØRSMÅL TIL SUMMING Arbeides det flerfaglig/tverrfaglig på ditt arbeidssted? Finn et tiltak du kan gjennomføre for å oppnå tverrfaglig samarbeid på ditt arbeidssted.

Å stå i det - sammen

LYKKE TIL VIDERE!!