: Utkast per 15.10.2008 Utkast til strategi for kulturnæringer i Trøndelag Smeden i Sund Mats A Nilsen Tuva Tøv & Røros tweed
1) Innledning Som en oppfølging av felles fylkesplan for Trøndelag for perioden 2005-2008 utarbeides det årlige samhandlingsprogram som vedtas av Trøndelagsrådet. I samhandlingsprogrammet for 2008 er et av tiltakene å: Videreutvikle regional strategi for kulturnæringer og kulturbaserte næringer i nært samarbeid med aktuelle partnerskap. Arbeidet må ses i sammenheng med regional strategi for reiseliv. Tiltaket er plassert innenfor innsatsområdet En kraftig satsing på innovasjon og verdiskaping. Som oppfølging av samhandlingsprogrammet 2006 ble det også utarbeidet tre hovedstrategier for en felles satsing på kultur- og opplevelsesnæringer i Trøndelag. De tre strategiene var: 1. Samle, utvikle og formidle kunnskap og erfaring 2. Skape en åpen debatt i Trøndelag om kultur- og opplevelsesnæringer 3. Konkrete prosjekter og satsinger En videreutviklet strategi skal bygge på den kunnskapsutviklingen som har skjedd i regionen og fokusere på en god politisk og administrativ forankring av strategien. Strategien skal legge til rette for økt innovasjon og verdiskaping i kulturnæringsbedriftene i regionen. I forhold til ambisjonen om balansert utvikling i hele regionen må strategien legge til rette for at det etableres flere kulturnæringsbedrifter i Trøndelag. 1.1. Begrepsbruk overordnet avgrensning: Både nasjonalt og regionalt har mange begrep blitt brukt for å forklare veksten i en type næringer som tidligere har fått lite fokus. I ulike sammenhenger har begrepene kreative næringer, kulturbaserte næringer, kulturnæringer, opplevelsesnæringer og opplevelsesindustri blitt brukt. Østlandsforsknings modell (ØF-rapport nr. 10/2004) er et godt utgangspunkt for å definere og avgrense fokus for denne strategien. 2
østlandsforskning Eastern Norway Research Institute Kulturnæringer, kulturbaserte næringer og øvrig næringsvirksomhet Annen næringsvirksomhet Kulturbaserte næringer Tjenester Småskala mat Annonse- og reklamevirksomhet, arkitektur, biblioteker, museer, etc. (ivaretakelse av kulturarv og kulturminner), bøker, aviser, blader, Etc., design, film, video, foto, Kunstnerisk virksomhet, musikk, TV og radio. Reiseliv og rekreasjon Industri Restauranter Arrangementer Landbruk og fiskeri Figur 2: Kulturnæringar, kulturbaserte næringar og øvrig næringsverksemd I denne strategien vil vi bruke begrepet kulturnæringer og fokusere på de bransjene/næringene som står nevnt i den innerste sirkelen i modellen (se figur 2 over). I andre planer og satsinger i regi av fylkeskommunene i Nord- og Sør-Trøndelag og Trondheim kommune, er også begrepet opplevelsesnæring brukt. Bakgrunnen for å avgrense denne strategien til kulturnæringene er at det i Trøndelag allerede finnes planverk med strategier for viktige kulturbaserte næringer; for eksempel nylig vedtatt Strategier for utvikling av reiselivsnæringen i Trøndelag mot 2020. Det gjennomføres også en matsatsing i Trøndelag i partnerskap med flere aktører. Selv om hovedfokus blir på de næringene som defineres som kulturnæring (jf. figur 2), vil strategien også komme inn på forholdet mellom de kulturbaserte næringene og kulturnæringene. For eksempel vil forholdet mellom kulturnæringene og reiselivsnæringen bli berørt. Kulturnæringene fremstiller produkter som tilfører andre produkter et innhold, en form og/eller symbolverdi, og får dem til å fremstå som spesielle. For å få utløst det verdiskapingspotensialet som finnes er det derfor viktig med et samspill både innenfor de ulike kunst- og kulturnæringene og mellom kulturnæringene, de kulturbaserte næringer og andre næringer. I Trøndelag finnes det også planer, strategier og større prosjekter som legger føringer for videreutvikling av kulturnæringene i regionen. Dette gjelder for eksempel strategisk museumsplan for Sør-Trøndelag, plan for profesjonell kunst i Nord-Trøndelag og felles filmsatsing. Denne strategien vil bygge på det arbeidet som allerede er gjort. Strategien vil bruke en modell som synliggjør fire innfallsvinkler til kultur og næring (Mads Bruun Høy i Forprosjektrapport IdéCultCity 2004). Denne inndelingen er en måte å rydde mellom ulike 3
strategier og tiltak på, samtidig som det er viktig å erkjenne at prosjekter og satsinger innenfor arbeidet med kultur og næring ofte vil ha elementer av flere av disse innfallsvinklene samtidig. De fire innfallsvinklene: 1. Kultur som næring Industriell og håndverksmessig produksjon eksempelvis arkitektfirma, designfirma, musikkstudio og gallerier. Stedbunden opplevelsesproduksjon som eksempelvis konserter og teater. 2. Kultur som ressurs og kreativitetsleverandør for næringslivet Emosjonelle fordeler som merkevarebygging, design, historiefortelling og følelser blir konkurransefortrinn. 3. Næringslivet som ressurs for kunst- og kulturverden Sponsing av kultur og kultur som investeringsmarked, eksempelvis film. 4. Kultur som forutsetning/redskap for stedsbasert næringsutvikling Kreativitet som ressurs og drivkraft for økonomien og kulturliv som attraksjonskraft for kompetanse og talenter. I strategien vil vi primært ha fokus på kultur som næring (nr. 1) og sekundært på kultur som ressurs og kreativitetsleverandør for næringslivet (nr. 2). Det er også aktuelt å komme inn på punkt 3 og 4. Innenfor innfallsvinkel 1 og 3 vil næringsdrivende være hovedmålgruppen for strategier og tiltak. En næringsdrivende driver med aktivitet som gjør den egnet til å gi økonomisk overskudd. Aktivitet som kan være innbringende, vil også være næringsvirksomhet selv om den går med tap de første årene. Virksomheten må både ha et visst omfang og ta sikte på en viss varighet. Mer utdypende informasjon om hva som defineres som næringsvirksomhet finnes på følgende nettsteder: https://www.altinn.no/ og http://www.bedin.no/ Næringsvirksomhet kan organiseres som enkeltpersonsforetak, ansvarlig selskap (ANS), aksjeselskap (AS) eller samvirkeforetak (SA). Når det gjelder innfallsvinkel to og fire vil også utdanningsmiljøer, kulturinstitusjoner med ideelle formål og kunstnere være målgrupper for strategier og tiltak. Det finnes sannsynligvis mange kulturnæringsaktører som er i gråsonen i forhold til hvorvidt de kan bli definert som næringsdrivende eller ikke. Museer har for eksempel ofte krav om inntjening i tillegg til driftstilskudd fra det offentlige. Inntektene kommer fra salg av biletter, museumsbutikker og salg av opplevelser. Et viktig strategisk valg blir hvordan virkemiddelapparatet bør forholde seg til denne gruppen aktører. 2) Bakgrunn for fokus på kulturnæringer Kulturnæringene og de kulturbaserte næringene har de siste årene fått økt oppmerksomhet både internasjonalt, nasjonalt og regionalt. Østlandsforsknings kartlegging av kulturnæringene i 2004 la et viktig grunnlag for politikkutviklingen på området. Rapporten viste at kulturnæringer sysselsatte ca. 76 000 personer i Norge hadde et bruttoprodukt som var dobbelt så høyt som for jordbruk og skogbruk og tre ganger så høyt som for fiske, fangst og fiskeoppdrett. Nyere undersøkelser fra andre land 4
viser at kulturnæringene utgjør rundt 5 prosent av brutto nasjonal produkt, og at de har en vekstrate på ca. 5 prosent i året. Dette er mer enn i de tradisjonelle industriene (Nasjonal handlingsplan for kultur og næring 2007). Østlandsforsknings rapport viste at kulturnæringene var viktige for økonomien både i forhold til sysselsetting og verdiskaping og konkluderte med at kulturnæringene både i kraft av seg selv og som leverandører til næringslivet for øvrig har et betydelig vekst- og utviklingspotensiale. I 2005 la regjeringen frem St. meld. nr. 25 Kultur og Næring som ble fulgt opp med en tverrdepartemental handlingsplan for kultur og næring i 2007. I Trøndelag ble behovet for kreativitet, kunst og kultur som bidrag til utvikling og verdiskaping understreket i gjeldende fylkesplan for Trøndelag for perioden 2005-2008. Kommunal- og regionaldepartementet fikk i 2007 utarbeidet en oppsummering av fylkenes satsing på tilrettelegging av kulturnæringene (Kultur Retur: Fylkeskommunenes satsinger på kulturbasert næringsutvikling. NIFU/STEP rapport nr. 4 2007). Rapporten konkluderer med at de fleste fylkeskommunene går bredt ut og åpner for støtte til et stort spekter av aktiviteter, men at fylkeskommunene sjelden har uttalte strategier for hvilke konkrete delområder som bør støttes eller hvor eller hvordan det bør tilrettelegges for kulturnæringsområdet. 3) Kulturnæringer og kulturnæringssatsing i Trøndelag Det er ikke utarbeidet en helhetlig kartlegging av kulturnæringene i Trøndelag, men gjennom ulike prosesser har aktører fra det offentlige, FoU-miljøene og næringslivsrepresentanter i Trøndelag opparbeidet seg kunnskap om næringene og næringsaktørene. Ulike forskningsbidrag har understøttet og nyansert dette bildet. I SINTEF-rapporten Innovasjon i Trøndelag samhandling, kreativitet og verdiskaping? vises det til at de største vekstsektorene i Trøndelag prosentvis i forhold til vekst i sysselsetting er landbasert olje- og gassutvinning, eiendomstjenester, helse- og sosialtjenester, andre forretningsmessige tjenester, kultur og sport (som riktignok har vokst mindre i Trøndelag enn landsgjennomsnittet), undervisning, databehandling og samlegruppen andre tjenester. I den samme rapporten vises det også til kunstnerandel i ulike regioner innenfor Trøndelag. Som en illustrasjon er det færre enn 1 kunstner per 1000 innbyggere i Orkangerregionen mens det er 6,5 kunstnere per 1000 innbyggere i Trondheimsregionen. I plan for profesjonell kunst for Nord-Trøndelag vises det til at Nord-Trøndelag er det fylket som er tynnest befolket av kunstnere i forhold til fylker det er naturlig å sammenligne seg med. Det første samhandlingsprogrammet, knyttet til Felles fylkesplan 2005-2008, ble laget i 2005. For å følge opp tiltak innenfor området kultur og næring ble det etablert en arbeidsgruppe som har fulgt alle samhandlingsprogrammene fram til og med 2008. Gruppa har bestått av representanter for Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og Innovasjon Norge i Nord- og Sør-Trøndelag. Gruppa utarbeidet i 2006 tre hovedstrategier for en felles satsing på kultur- og opplevelsesnæringer i Trøndelag (jf. side 2), arrangert seminar om kultur- og opplevelsesnæringene for FoUmiljøene i regionen og besøkt flere ulike miljøer og aktører i regionen. I tillegg har medlemmer i gruppa fått kunnskap om aktører i disse næringene gjennom daglig arbeid og ulike større prosesser, for eksempel i forbindelse med utarbeidelsen av Plan for profesjonell kunst i Nord-Trøndelag, filmsatsingen i Trøndelag, Mid Nordic Creative Bussines arena Åre 2007, Den Trønderske festivalkonferansen i 2008 osv. Kunnskap om 5
lokale bedrifter og aktiviteter danner sammen med nasjonale rapporter, statistikk og høringsinnspill et bilde av de viktigste utfordringene for kulturnæringene i Trøndelag. Det er gitt støtte til flere større og mindre prosjekter som har som formål å bidra til økt sysselsetting og verdiskaping med utgangspunkt i kulturnæring i Trøndelag de siste årene. Trondheim kommune støtter bl.a. etableringen av Svartlamon kultur- og næringsstiftelse gjennom driftsstøtte de tre første årene og investeringsstøtte for istandsetting av lokaler. Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune har sammen med Trondheim kommune gått sammen om å etablere Midt-Norsk filmsenter og filmfond. De samme aktørene har en felles satsing på Olavsarv og pilegrimstradisjon som utgangspunkt for kultur- og opplevelsesbasert næringsutvikling. Sør-Trøndelag fylkeskommune har i tillegg støttet aktivt opp om spillsatsingen i regionen. Nord- Trøndelag fylkeskommune har støttet opp om miljøene rundt Rock City Namsos og Tindved kulturhage i Verdal. Fylkeskommunene og Trondheim kommune bidrar også til etableringen av Rockheim - Det nasjonale opplevelsessenteret for pop- og rock og til en rekke andre museer, institusjoner og festivaler i regionen. I tillegg har Innovasjon Norge i Nord- og Sør-Trøndelag støttet enkeltbedrifter innenfor kulturnæring/kulturbasert næring og det arbeides med å få etablert FRAM Kultur som et tilbud for kulturnæringsaktører i Trøndelagsfylkene i løpet av 2008. Siden 2006 har Trøndelagsfylkene gjennom Innovasjon Norge også hatt en designsatsing, Design i Trøndelag, som har rettet seg mot reiselivsnæringen, trebransjen og småskala matproduksjon. I Sør-Trøndelag får 11 næringshager økonomisk støtte fra fylkeskommunen. 4 av disse er såkalte SIVA-næringshager som er inkludert i det nasjonale næringshagenettverket. Flere kulturnæringsvirksomheter har valgt å knytte seg opp mot disse miljøene. Innenfor det nasjonale VRI-programmet som forskningsrådet har ansvaret for har VRI- Trøndelag definert opplevelsesnæring som ett av tre innsatsområder for Trøndelag. 4. Kjennetegn ved kulturnæringene - små bedrifter med unge innovative mennesker De siste årenes stigende etterspørsel etter kultur og opplevelser har gitt grunnlag for et stort mangfold av kulturbedrifter, fra enmannsbedrifter til store ensembler. Østlandsforskning påpeker i sin rapport: Kartlegging av kulturnæringene i Norge økonomisk betydning, vekst og utviklingspotensiale a at kulturnæringene karakteriseres av en kombinasjon av mange små og mellomstore bedrifter og noen få store bedrifter. Det er relativt store forskjeller mellom de ulike næringsgruppene. Mens næringsgruppen utøvende kunst helt og holdent består av småbedrifter, finner vi et større innslag av store bedrifter innenfor bøker, aviser, blader, etc. og TV, radio. De fleste kulturbedriftene er imidlertid små. En viktig egenskap ved kulturnæringene er at de ofte er attraktive for unge mennesker og at bedriftene gjennomgående er svært innovative (Interdepartemental handlingsplan for kultur og næring 2007). - bedrifter med sårbar økonomi Forskning peker også på at utvikling og drift av kulturbaserte næringsaktiviteter har bestemte kjennetegn (Kultur Retur: Fylkeskommunenes satsinger på kulturbasert a Østlandsforskningsrapport nr. 10/2004. Tone Haraldsen m.fl 6
næringsutvikling. NIFU/STEP rapport nr. 4 2007). Aktivitetene er ofte økonomisk sårbare, avhengig av noen få ildsjeler og preget av høy usikkerhet. Kulturbaserte virksomheter har også ofte lav inntjening i en lang oppstartsfase. Manglende forretningsmessig forståelse kan forsinke utnyttelsen av et eksisterende økonomisk potensial. For kulturbedriftene kan det ofte ta lang tid å utvikle konkurransedyktige, kulturbaserte produkter og tjenester, og det er ofte stor risiko forbundet med salg av kulturprodukter ettersom markedet er preget av raske svingninger og endrede kundepreferanser for mange av produktene. - jobber i nettverk og fremstiller produkter som bidrar til økt konkurranseevne for øvrig næringsliv En viktig egenskap ved kulturnæringsbedrifter er at de ofte jobber ofte i løst sammenbundne og fleksible nettverk. Et annet viktig kjennetegn er at de fremstiller produkter som gjennom sine egenskaper kan bidra til å øke verdien av andre produkter ved å gjøre dem mer attraktive for kundene. Dette kan bidra til både økt inntjening (ved at man kan forlange en høyere pris) og økt konkurranseevne (ved at man fremstiller produkter som oppfattes som mer unike ) (ØF-rapport nr. 10/2004). - næringer vi har lite kunnskap om Det finnes lite systematisert kunnskap om kulturnæringene i Norge (Interdepartemental handlingsplan for kultur og næring 2007). I 2007 ble det derfor øremerket midler både i Norges forskningsråd og i Nærings- og handelsdepartementet til forskning og utredning på feltet kultur og næring. Nærings- og handelsdepartementet har i tillegg lagt opp til å få utarbeidet årlig statistikk om kulturnæringene for å styrke kunnskapsgrunnlaget. - utfordringer i forhold til offentlige virkemidler og støtte Flere kulturnæringsaktører har gitt uttrykk for at nåværende virkemidler ikke er tilpasset de utfordringene som kulturnæringene og de kulturbaserte næringene står overfor. I den nasjonale handlingsplanen for kultur og næring vises det til at disse næringene har særlige utfordringer i forhold til finansiering fra banker og andre private finansieringsinstitusjoner. - utfordringer i forhold til sektorisert politikk og virkemiddelapparat Enkelte kulturnæringsaktører møter også utfordringer i forhold til sektorisert politikk, forvaltning og virkemiddelapparat fordi de ligger i skjæringspunktet mellom kultur og næring. 5) Forutsetninger og muligheter - kultur og utdanning som forutsetning for innovasjon Det er en klar kobling mellom kulturnæringene og kulturaktiviteter. Kulturaktiviteter som støttes kun ut fra kunst- og kulturinnholdet utvikler nye kulturuttrykk av betydning for kulturnæringernes framvekst og utvikling. For å forstå og stimulere vekst innen opplevelsesindustrien lanserte KK-stiftelsen i Sverige i 2006 en forklaringsmodell; FUNK. Bokstavene står for forskning, utdanning, næring og kultur. Her beskrives blant annet hvor viktig en stor satsing på utdanning, eksempelvis innenfor musikk, arkitektur, design og billedkunst er for rekruttering av gründere til kulturnæringene. - stedsattraktivitet som forutsetning for å tiltrekke seg kreative mennesker 7
En dynamisk kultursektor der kulturnæringene spiller en viktig rolle vil bidra til å øke et steds attraktivitet i forhold til både befolkning, næringsliv og tilreisende (ØF-rapport nr. 10/2004: Kartlegging av kulturnæringene i Norge - økonomisk betydning, vekst og utviklingspotensial). Dette er et poeng som også understrekes i en rapport utarbeidet av NIFU-Step (Den kreative klassen og regional næringsutvikling i Norge. NIFU/STEP arbeidsnotat 22/2005 Arne Isaksen). Rapporten viser at det også for norske forhold kan hevdes at den kreative og høyt utdannede arbeidskraften kjennetegnes av bestemte verdier og derfor trekkes til områder med bestemte stedskvaliteter som åpenhet, toleranse og mangfoldighet. Dette er egenskaper som inspirerer personer som lever av å være kreative og stedskvaliteter som viser at det kan være mulig for mange typer personer å etablere seg i et område. Teorien legger videre vekt på muligheter til å oppleve og utøve kultur- og sportsaktiviteter i et område, og peker på at medlemmer av den kreative klassen trekkes til autentiske steder der det er folkeliv og energi i gatene. - internasjonale, flerkulturelle Trøndelag I 2005 hadde innvandrerbefolkningen i Trondheim bakgrunn fra 148 forskjellige land. Trøndelag har i dag har innbyggere med kulturell kompetanse fra svært mange ulike kulturer. Innvandrerbefolkningen er en ressurs som kan tilføre regionen ny kompetanse og de med bakgrunn fra kulturarbeid fra sitt hjemland kan tilføre kulturnæringene i regionen nye impulser og muligheter. - et internasjonalt marked for Trønderske bedrifter Kultur- og opplevelsesnæringer i Trøndelag har et relativt begrenset lokalt marked. Bedrifter med ambisjoner om vekst vil derfor ha behov for å selge sine tjenester/opplevelser både nasjonalt og internasjonalt. Innenfor kulturnæringene vil det være stor variasjon når det gjelder å henvende seg til et internasjonalt marked. 6) Ufordringer for kulturnæringene I den nasjonale handlingsplanen for kultur og næring pekes det på følgende utfordringer for kulturnæringsaktørene: 1. Behovet for å styrke den forretningsmessige kompetansen 2. Behovet for å styrke kunnskapen om kulturnæringene gjennom forskning og utredning 3. Behovet for å tilpasse de offentlige virkemidlene slik at de er tilpasset kulturnæringenes behov 4. Behovet for å legge til rette for økt nettverksbygging og samarbeid både internt i næringene og mellom de ulike næringene 5. Behovet for å etablere godt fungerende møteplasser for å stimulere til samarbeid og overføring av kompetanse mellom næring og kultur. Disse utfordringene gjelder også for Trøndelag. I tillegg er det en utfordring både nasjonalt og regionalt at både politikk, forvaltning og virkemiddelapparatet er sektorisert i næring og kultur. Kulturnæringene består av et relativt stort antall enkeltpersonsforetak og levebrødsbedrifter og veksten innen kulturnæringene består i stor grad av at antallet bedrifter vokser. For mange av de små bedriftene er målet først og fremst å kunne drive profesjonelt innen sitt fagfelt enten det er musikk, dans eller design. I kortere eller lengre perioder vil mange aktører ha kulturnæringsvirksomheten sin som en deltidsaktivitet i tilegg til annet arbeid. Det kan innebære at de havner i en situasjon der de verken får kulturstøtte eller støtte til næringsutvikling. Behovet for å tilpasse de offentlige 8
virkemidlene slik at de er tilpasset kulturnæringenes behov er kanskje særlig reelvant overfor denne gruppen aktører. Mange aktører er også usikre på hvor de bør henvende seg for å få veiledning i forhold til sin aktivitet/virksomhet. I forhold til å videreutvikle disse næringene er det også en utfordring at dette er næringer som ikke har like etablerte bransjeorganisasjoner og nettverk som mange av de mer etablerte næringene i regionen. Kulturnæringene har derfor ikke like sterke talspersoner inn mot viktige prosesser regionalt. Nasjonalt er Forum for kultur og næringsliv etablert for å bygge bro mellom kultur og næringsliv og Næringsforeningen i Trondheim etablerte i 2007 et eget fagråd for kreative og kulturbaserte næringer. For Trøndelagsregionen er det en utfordring å få etablert flere kulturnæringsvirksomheter og å videreutvikle/styrke de virksomhetene som allerede eksisterer. For å sikre en balansert utvikling i regionen er det nødvendig å utvikle steder i hele regionen som er attraktive for unge mennesker som ønsker å etablere seg innenfor kulturnæringene. 7) Mål og strategier 7.1. Mål Hovedmål: Økt verdiskaping i Trøndelag gjennom økt profesjonalisering hos aktørene, økt etablering av kulturnæringsvirksomheter og økt kunnskap om disse næringene i regionen. For å nå dette målet er det viktig at det satses på et mangfold av kultur både blant profesjonelle og amatører og at det satses på utdanning, eksempelvis innenfor musikk, arkitektur, design og billedkunst. I denne strategien ligger dette som en forutsetning for målene og strategiene. Delmål for perioden 2009-2013: 1. Veksten i sysselsettingen innenfor kultur og sport i Trøndelag er over landsgjennomsnittetb 2. Minst X nye bedrifter er etablert innenfor kulturnæringen i regionenc 3. Det skal etableres et nettverk av 3-4 kulturnæringsinkubatorer i Trøndelag som skal bidra til å øke antallet kulturnæringsvirksomheter med vekstpotensiale 4. Eksisterende kulturnæringers forretningsdrift skal være profesjonalisert på en måte som fører til økt lønnsomhet b Med kultur og sport menes det her (spør H. Finne, i RIS-rapporten henvises det til SSB-data). c Det jobbes med å finne statisikkunderlag for å foreslå konkret antall delmålet vil bli presentert på høringsseminarene 9
5. Mer kunnskap om kulturnæringene i Trøndelag gjennom forskning, utredning og dokumentasjon 7.2. Strategier 1. Kultur som næring 1. Profesjonalisere forretningsvirksomheten hos kulturnæringsaktører i regionen 2. Vurdere de eksisterende offentlige virkemidlene med tanke på å bedre finansieringsmulighetene for kulturnæringsaktører i regionen 3. Stimulere til økt bruk av FoU blant kulturnæringsaktørene i regionen 4. Tilrettelegge for økt brukt av teknologi og teknologimiljøene hos kulturnæringsaktører 5. Tilrettelegge for flere møteplasser for kulturnæringsaktørene og stimulere til flere og mer formaliserte nettverk mellom kulturnæringsaktørene i regionen og tilrettelegge for å etablere næringsklynger 2. Kultur som ressurs og kreativitetsleverandør for næringslivet 1. Styrke og videreutvikle satsingen på design i regionen 2. Stimulere til aktiv bruk av nyskapende kulturnæringsaktører i profileringen av reiselivsfyrtårnene i regionen jamfør Reiselivsstrategi for Trøndelag (2008-2020). 3. Gi næringslivet kjennskap til at kreativ/kunstnerisk kompetanse er viktig i forhold til framtidig konkurransefortrinn 3. Næringslivet som ressurs for kunst- og kulturverden 1. Stimulere til økt profesjonalisering av samarbeid og sponsing mellom kulturlivet og næringslivet i regionen 2. Økt kjennskap til kulturnæringsvirksomheten i regionen hos potensielle investorer og sponsorer 4. Kultur som forutsetning/redskap for stedsbasert næringsutvikling 1. Legge til rette for å bruke festivaler og andre kulturarrangementer i forhold til omdømmebygging og stedsutvikling og da særlig rettet mot ungdom som målgruppe 10
2. Planlegge for flere arbeidsmiljø i for kreative mennesker og kunstnergrupper 8) Oppfølging av arbeidet Det foreslås at oppfølgingsansvaret for å utarbeide handlingsplaner og for å evaluere arbeidet blir lagt til Kulturnæringsforum Trøndelag. Kulturnæringsforum Trøndelag bør bestå av Sør-Trøndelag- og Nord-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune, Innovasjon Norge i de to fylkene, representanter for kulturnæringsaktørene og representanter fra FoU-miljøene. Det er viktig at det blir satt av ressurser til å drifte dette foraet. De mål og strategier som vedtas skal være retningsgivende for bruk av offentlige virkemidler overfor kulturnæringene i strategiperioden. Ansvaret for de ulike programmene/prosjektene og tiltakene i handlingsplanen må legges til ulike aktører i regionen. 11
Vedlegg 1. Oversikt over litteratur som det er henvist til i teksten: St. meld. nr. 8 (2007-2008) Kulturell skulesekk for framtida St. meld. nr. 10 (2007-2008) Knutepunkt St. meld. nr. 14 (2007-2008) Dataspill St. meld. nr. 21 (2007-2009) Samspill Et løft for rytmisk musikk St. meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren for det norske filmløftet Kartlegging av kulturnæringene i Norge - økonomisk betydning, vekst og utviklingspotensial. Østlandsforskningsrapport nr. 10/2004. Tone Haraldsen m.fl. Den kreative klassen og regional næringsutvikling i Norge. NIFU/STEP arbeidsnotat 22/2005. Arne Isaksen Interdepartemental handlingsplan for kultur og næring 2007 Kultur Retur: Fylkeskommunenes satsinger på kulturbasert næringsutvikling. NIFU/STEP rapport nr. 4 2007. Arne Isaksen Plan for profesjonell kunst Nord-Trøndelag Handlingsplan for kunst og kultur, Trondheim kommune Strategisk museumsplan for Sør-Trøndelag Evaluering av filmsatsingen i Trøndelag Prosjektbeskrivelse VRI-Trøndelag Dagsseminar Kulturpenger i lufta Dagsseminar Kulturnæringar eit satsingsfelt Rapport Nisjelandet. Desember 2007. Hva betyr reiseliv, kultur og lokal mat for omsetning og sysselsetting i distriktene? Senter for Bygdeforskning, rapport nr. 4/08. Magnar Forbord og Egil Petter Stræte Samhandlingsprogrammet for Trøndelag 2008 Rapport - Kultur/ opplevelsesnæringer og FOU, 17.april Tindved Kulturhage Verdal Rapport studietur til Business Region Gøteborg, 14.-16.11.2007 12
Vedlegg 2. Oversikt over virkemiddelaktører med virkemidler spesielt rettet mot kulturnæringsbedrifter: Innovasjon Norge: Kultur- og opplevelsesnæringer er ett av seks sektorsatsinger for Innovasjon Norge nasjonalt og blir prioritert innenfor følgende satsinger: Fram Kultur Kompetansehevingsprogram med utøvere innen kultur og kulturbaserte næringer som ønsker å starte bedrift som målgruppe I tillegg til ordinære finansieringsmuligheter gjennom lån og tilskudd er det øremerket en bevilgning sentralt til nyskapende prosjekter, utviklings- og førsøksprosjekter innen kultur og næring med stort verdiskapingspotensiale Design i Trøndelag Målet med programmet er å bidra til å bedre bedriftenes innovasjonsevne ved å ta i bruk design som et viktig virkemiddel for konkurransekraft. Prosjektleder Bente Syversen er ansatt i Innovasjon Norge Sør/Nord-Trøndelag. Arena-programmet Per i dag er det bare en næringsklynge innenfor kulturnæring, kulturbasert næring som har fått støtte gjennom ARENA-programmet. Programmet har som mål å øke antallet programmer innenfor disse næringene. Selskapet for industrivekst - SIVA: Inkubatornettverk (KIBN) SIVA har etablert et nasjonalt kulturinkubatornettverk som skal styrke samarbeidet mellom inkubatorene i Vadsø, på Lillehammer, Verdal, Namsos og Stavanger. Norges forskningsråd: Gjennom VRI-programmet (virkemidler for regional innovasjon) bidrar forskningsrådet til å etablere og videreutvikle innovasjonsrettede nettverk for kultur og kulturbaserte næringer. Fylkeskommunene: Fylkesrådet i Nord-Trøndelag har ambisjon om at overføringene til Innovasjon Norge skal stimulere til kulturbasert næring og øremerker årlig kr. 2 mill. til en satsing på dette området. Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommune har midler til kulturtiltak som går til å støtte til museer, teatre, orkestre og festivaler. Kommunene: Utviklingsprosjekter, rådgivning og nettverksbygging. Næringsfond i enkelte kommuner. Kulturrådet: Turnéog arrangementsstøtte for rock- og populærmusikk Festivalstøtte Utstillingsstøtte til kunstnere i etableringsfasen Innkjøpsordninger Støtte til innspillinger Støtte til utvikling av scenekunst og gjestespill 13
Støtte til ulike kulturverntiltak og kulturbygg Ny forsøksordning med støtte til arrangører og klubber på rockområdet Kompetansenettverk for tradisjonelt bygghåndverk og Museumsnettverk for tradisjonelt handverk Nasjonalt kunnskapsnettverk for kulturhistoriske eiendommer Norsk filminstitutt - norsk filmfond: Norsk filminstitutt forvalter statlige tilskuddsordninger for utvikling og produksjon av film, fjernsynsprogrammer og interaktive prosjekter. Filminstituttet forvalter tilskudd både til audiovisuelle produksjoner og produsentstøtte til produksjonsselskaper. Utenriksdepartementets tilskuddsordninger: Utenriksdepartementet gir støtte til reiser og prosjekter for kunstnere og kulturarbeidere innenfor hele kulturfeltet. Ordningen er delegert til kulturlivets egne organisasjoner som på vegne av departementet velger ut personer som får støtte. EUs Kulturprogram (2007-2013): - Tilskudd til samarbeidstiltak (12-24 måneder) - Flerårige samarbeidsprosjekter (3-5 år) Tiltak initiert av kulturnæringer (med unntak av audiovisuelle næringer) og særskilt små kulturforetak. Nordisk Ministerråds satsing på kreative næringer - KreaNord: Gjennom arbeidet kan det lages policykonklusjoner, konkrete handlingsplaner og forslag til prosjekter. Music Export Norway: Selskapet er eid av FONO, IFPI, NOPA, MFO og GramArt og har som formål å være et service- og kompetansesenter for eksportører av norske musikkprodukter. Selskapet tilrettelegger for internasjonale eksportfremstøt, og bistår med å tilrettelegge forholdene for norsk eksport av norske innspillinger, deltagelse på internasjonale messer, presentasjoner på Internett m.m. 14