Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligaorisk øvelsesoppgave våren 22 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å få godkjen besvarelsen må den i hver fall: gi mins re rikige svar på oppgave, kunne see opp virkningen på BNP og på landes sparing ved en økning i eksporen, forklare dee resulae, og vise noe forsåelse av hvordan modellen virker, sam ha med noen rikige momener/resonnemener på oppgave 3 og på oppgave 4. Svakere besvarelse på e eller o av disse punkene kan oppveies hvis helhesinnrykke u fra resen av besvarelsen er klar bedre. Oppgave Er følgende usagn rikige eller gale? Gi en kor begrunnelse for svare. a) Høyere rene fører il serkere krone b) Høyere rene fører il øk arbeidsledighe c) Øk arbeidsledighe fører il høyere rene d) Høyere lønninger fører il høyere priser e) Sparing er lik disponibel innek minus konsum f) Øk oljepris fører il øk BNP i Norge, mål i fase priser g) Øk norsk ekspor fører il en syrking av den offenlige budsjebalansen Svar: a) Rikig høyere rene gir øk avkasning på norske kroner, og eerspørselen eer norske kroner øker b) Rikig -høyere rene fører il lavere konsum- og inveseringseerspørsel, slik a BNP faller, sysselseingen faller, og ledigheen øker c) Feil høyere arbeidsledighe fører vanligvis il lavere lønnsveks, noe som gir lavere prisveks, slik a senralbanken senker renen for å få opp inflasjonen og simulere økonomien d) Rikig høyere lønninger gir øke kosnader for bedrifene slik a de vanligvis hever prisene e) Rikig (vanskelig å gi begrunnelse her, fordi dee er definisjonen) f) Feil øk oljepris fører il øk verdi av Norges ekspor av olje, og dermed øk BNP mål i løpende priser, men dee blir korriger bor når vi ser på fase priser. g) Rikig øk norsk ekspor gir øk BNP og dermed øke skaeinneker. (vil også goda svar som sier a med den norske handlingsregelen er underskudde på sasbudsjee besem ved handlingsregelen, og vil derfor ikke øke. En kan også hevde a
handlingsregelen sier a budsjebalansen skal syrkes i en høykonjunkur, f.eks. når eksporen øker. Men e slik svar godas bare med begrunnelse) Oppgave 2 Veiledning I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men de er ikke men a du skal bruke id på å forklare modellen uover de som blir spur om i oppgaven. Oppgave: Ta ugangspunk i modellen () Y= C + I + G+ X Q, (2) C= c + cy ( T), c >, < c <, (3) T = + Y, < < (4) Q = ay < a < der Y er bruonasjonalproduke (BNP), C er priva konsum, I er privae realinveseringer, G er offenlig kjøp av varer og jeneser (som kan deles i offenlig konsum C off og offenlige realinveseringer I off, slik a G = C off + I off ), X er eksporen, Q er imporen, T er neoskaer (skaer og avgifer minus rygder og andre overføringer), er "skaesasen", er skaer som er uavhengige av BNP. c, c og a er paramere som beskriver hvordan økonomien virker. Vi anar a disse paramerene har kjene verdier. Myndigheenes virkemidler er G, og. De endogene variablene er Y, C, T og Q. Modellen kan løses for Y, noe som gir (5) Y = ( c c + I + G + X ) (i) Hva blir virkningen på BNP, landes sparing og offenlig sparing av følgende endringer? a. Øk ekspor b. Redusere skaer uavhengig av BNP Svar a) Fra (5) får vi a virkningen på BNP blir (6) Y = X > BNP øker. Øk ekspor fører il øk samle eerspørsel, slik a BNP øker. Høyere produksjon gir øke inneker il husholdningene, slik a de øker si konsum yerligere, dvs. samle eerspørsel og BNP øker. Denne virkningen kalles muliplikaoreffek. Effeken blir dempe ved a noe av inneksøkningen innebærer øke skaer, noe som demper økningen i disponibel innek og dermed demper økningen i konsume. Effeken blir også dempe ved a øk BNP gir øk imporeerspørsel, slik a noe av økningen i eerspørselen rees mo ulande. 2
Landes sparing er lik summen av neorealinvesering og neofinansinvesering, og i vår modell er neofinansinveseringen lik handelsbalansen. Vi har dermed S T = I + I off + X - Q Realinveseringene er uendre, slik a virkningen på landes sparing blir dermed: a ST = X Q= X a Y = X X a c( ) = X = X > Landes sparing øker fordi handelsbalansen syrkes. Offenlig sparing S off = T C off. Offenlig konsum er uendre, slik a virkningen på offenlig sparing blir Soff = T = Y = X > Offenlig sparing øker fordi økningen i BNP gir øke skaeinneker il de offenlige. b) I vår modell fanger vi opp redusere skaer ved Δ <. Fra (5) får vi a virkningen på BNP blir c Y = > BNP øker (siden muliplikaoren er negaiv og Δ < ). Redusere skaer fører il øk disponibel innek for husholdningene, slik a deres konsumeerspørsel øker. Dermed øker samle eerspørsel, slik a BNP øker. Dereer er effekene som i pk a). Realinveseringene og eksporen er uendre, slik a virkningen på landes sparing blir: ac ST = Q= a Y = < Landes sparing reduseres fordi øk impor gir svekke handelsbalanse. Offenlig sparing S off = T C off. Offenlig konsum er uendre, slik a virkningen på offenlig sparing blir c Soff = T = + Y = c = c c = = < 3
Offenlig sparing reduseres selv om den direke skaereduksjonen blir noe dempe ved a BNP øker som isoler se gir øke skaeinneker. Oppgave 3 De alvorlige gjeldsproblemene i mange indusriland har medfør forslag om finanspoliiske regler for å minske risikoen for a offenlig gjeld blir for høy. Berak følgende regel: Finanspoliikken må innrees slik a den offenlige budsjebalansen er lik null i hver enese år. Med ugangspunk i modellen i oppgave 2, vis hva denne regelen ville innebære dersom de innreffer en reduksjon i landes ekspor. Ana a myndigheene vil skjerme offenlige kjøp, og derfor velger å jusere skaene. Drøf kor fordeler og ulemper med regelen, og foreslå en endring i loven som kan gjøre den bedre. Svar Den offenlige budsjebalansen er B = T G. Dersom de innreffer en reduksjon i landes ekspor ΔX < vil den direke virkningen på budsjebalansen være B= T = X < Budsjebalansen svekkes. Dee beyr a i følge regelen må myndigheene sramme inn i finanspoliikken. Myndigheene ønsker nå å endre skaene, dvs. velge, slik a svekkelsen av budsjebalansen blir movirke, dvs B =. Med andre ord, den samlede virkningen av endringen i og Y på budsjebalansen skal være lik null B= + Y = Skaeendringen vil også ha en virkning på BNP, slik a endringen i BNP når både ekspor og skaer endres er Y = ( c + X) Dee urykke for ΔY sees inn i urykke for ΔB: B= + Y = + ( c + X) = Vi løser sise likheen i dee urykke ved å muliplisere med -c(-)+a på begge sider av likhesegne, slik a vi eer en del mellomregning kan løse for Δ. 4
( ) ( ) ( ) c + X = c + c c + X = c = X = X > ( c+ a) Vi ser a skaene må økes, Δ >, (siden ΔX < ). Den samlede virkningen på BNP, av redusere inveseringer og øke skaer, finner vi ved å see inn for Δ i urykke for ΔY, som gir oss c c Y = X + X = + X c c+ a c c = + X c c+ a c + c = X c+ a = X = X < c c+ a Vi ser a skaeøkningen fører il a reduksjonen i BNP blir forserke i forhold il den direke negaive virkningen av reduser ekspor. Vi ser a muliplikaoren blir som i en økonomi uen offenlig sekor, og uen skaer, og dermed sørre enn dersom myndigheene lar de auomaiske sabilisaorene virke. Den foreslåe poliikk-regelen, som ar sike på å unngå øk underskudd på de offenlige budsjeer i nedgangskonjunkerer, vil derfor virke desabiliserende, ved å forserke konjunkursvingningene både nedgangskonjunkurer og oppgangskonjunkurer. (En annen måe å løse de samme problem på, som gir mye enklere regning, er å bruke en forenkle modell der neoskaebeløpe T sees som en eksogen variabel. En fjerner ligning (3) fra modellen, som dermed besår av ligningen (), (2) og (4). De endogene variablene er dermed Y, C og Q, dvs. re endogene variable og re ligninger, slik a modellen er deerminer eer elleregelen. Tolkningen av dee er a myndigheene må see skaesasene, eller, slik a de sikrer a skaebeløpe blir ifølge målseingen.) En fordel med regelen er a den vil movirke a offenlig gjeld øker. Imidlerid kan dee måle også nås på andre måer. Dersom man har en poliikkregel som sier a sasbudsjee skal være balanser i gjennomsni over konjunkursykelen, men a man illaer auomaiske sabilisaorer å virke. En slik regel vil innebærer a budsjebalansen svekkes i en nedgangskonjunkur, f.eks. ved reduser ekspor, uen a, eller G endres for å movirke dee. Imidlerid vil budsjebalansen syrkes, og være posiiv i en høykonjunkur, slik a de samle blir balanse. En slik regel vil forhindre a offenlig gjeld øker, uen å virke desabiliserende. En slik regel ligner på den norske handlingsregelen, og de er en av reglene i de svenske finanspoliiske rammeverke. 5
Oppgave 4 Den norske kronen har syrke seg beydelig den sise iden. Diskuer hvilken virkning de kan ha for reneseingen il Norges Bank. Se på Hovedsyres begrunnelse renebesluningen for renemøe 4. mars som ligger på Norges Banks nesider (du kan finne de på hp://www.norges-bank.no/no/prissabilie/ ). Hva sier Norges Banks hovedsyre om kronekursen og renebesluningen? Hvordan passer de med din drøfing? Hovedsyres vurdering ligger på hp://www.norgesbank.no/pages/883/hovedsyres_vurdering.pdf Serkere krone fører il dårligere konkurranseevne for norsk næringsliv, noe som kan gi mindre ekspor og mer impor. De har en negaiv virkning på eerspørselen i Norge, og aler for a Norges Bank seer en lavere rene enn banken ellers ville gjor for å movirke dee. Serkere krone fører også il a imporprisene blir lavere mål i norske kroner, noe som eer hver vil føre il lavere inflasjon. Dee aler også for a Norges Bank seer en lavere rene. Hovedsyre i Norges Bank skriver a Hovedsyre legger vek på a svake veksusiker ue og den serke kronen bidrar il å holde inflasjonen lav og dempe den økonomiske veksen her hjemme, selv om akivieen i deler av norsk næringsliv er høy. Sees renen for høy, øker risikoen for a kronen syrker seg yerligere, inflasjonen forseer å falle og veksen i produksjon og sysselseing blir for lav. Dee er i samsvar med drøfingen over. Serkere krone aler isoler se for å see en lavere rene. 6