ipraksis ET MAGASIN AV OSLO HÅNDVERKS- & INDUSTRIFORENING #2 06/2013 ROT-festet engasjement (s 4) Våkne veteraner (s 6) Valgkamp (s 11) Opptatt av praksis (s 18) Anders' hjørne (s 19)
LEDER INNHOLD #2 2013 2 ROT-FRADRAGET OG DE PARTIPOLITISKE PRINSIPPENE Øivind Utne, Adm dir OHIF Vår klare oppfatning er at tilsyn og kontroll med innmeldt ROT-fradrag, for å avdekke svindel, er enklere å gripe fatt i enn et udefinerbart svart marked. Øivind Utne, Administrerende direktør #02 2013 Utgis av Oslo Håndverks- & Industriforening Rosenkrantz' gate 7 0159 Oslo www.ohif.no Ansvarlig redaktør: Øivind Utne Redaksjon: SSD & Kristin Brandt Design: SSD Forsidefoto: Bernt Roald Nilsen For abonnement, kontakt OHIF Tlf: 22 40 10 90 firmapost@ohif.no Neste utgivelse: September 2013 Opplag: 1700 stk Produksjon: SSD Trykk: X-idé media ISSN 1893-756X ROT-fradraget, slik vi kjenner det i dag, ble innført i Sverige høsten 2008 som et strakstiltak for å opprettholde aktiviteten i byggemarkedet da finans krisen var et faktum. I ettertid har man registrert en bi-effekt som har vist seg å bli mye mer omfattende enn det som var den tilsiktede primære hensikten med ordningen. Saken er nemlig den at andelen av svart arbeid i det private markedet nærmest har blitt utradert i løpet av de snaue 5 årene som har gått siden ordningen ble innført. I Norge anslås ofte 14-15 % som ulovlig økonomi. I kr regnet ut fra BNP utgjør dette opp mot 450 milliarder kroner. Dessverre ikke helt uventet, er byggebransjen er en av de verste i forhold til svart arbeid. (kilde: Jan Egil Kristiansen, Skattekrim Øst) Skal man komme dette samfunnsøkonomiske ondet til livs, må man iverksette tiltak som premierer ansvarlighet og bruk av hvit arbeidskraft, fremfor dem som ikke ser nødvendigheten av å be om kvittering og dokumentasjon for utførte tjenester. Vår klare oppfatning er at tilsyn og kontroll med innmeldt ROT-fradrag, for å avdekke svindel, er enklere å gripe fatt i enn et udefinerbart svart marked. I Sverige ser vi altså hvordan ROT-fradraget med skattefradrag på arbeidsandelen av håndverkertjenester i hjemmet har hatt en formidabel effekt på den svarte økono mien. Hvorfor er det da slik at man i det norske politiske landskapet toer sine hender og viser til at det er prinsippet med ROT-fradraget man ikke kan godta. Enten det er Arbeiderpartiets og SVs misforståtte oppfatning av at dette er en forfordeling av de velstående, eller det er Høyres kritiske holdning til alt som lukter av subsidiering. OHIF vil med dette oppfordre det politiske miljøet til å vende blikket mot Sverige og se hva man har oppnådd der, og samtidig rette en stor takk til Fremskrittspartiet som har fremmet forslag i Stortinget om innføring av ROT-fradrag i Norge hele 3 ganger og Senterpartiet som nylig har tatt det inn i sitt partiprogram. Les mer om ROT-fradrag på side 4 i bladet, og på våre hjemmesider www.ohif.no INNHOLD Rotfestet engasjement...4 Våkne veteraner...6 Snakket opp håndverk...7 Håndverk i Håndverkeren...8 Ny og nyttig medarbeider...10 Valgkamp...11 Høytidelig utdeling i Rådhuset...14 Mann for sin medalje...15 Liker kortreist politikk...16 Vil heve status...17 Opptatt av praksis...18 Anders' hjørne...19 Står støtt...22 Det er viktig å overføre bruken av god kunnskap i praksis, og den eneste måten å gjøre det på er å la elevene få kjenne på faget, være i praksis Christina Espedal, Kjole- og draktsyermester i NRK Les saken Opptatt av praksis, på side 18 Isak Alnæs fikk svenneprøvemedalje og blomster av OHIFs styreleder under Fag- og svennebrevutdelingen i Rådhuset. Se side 15. To ivrige kokkelærlinger fra Hotell Bristol rett over gaten, legger siste hånd på verket på Håndverkerdagen i Håndverkeren. Side 8. Bjørn Winther-Larsen og Thore Schøyen er begge glassmestere. Begge har vært ledere i OHIF. Les mer på side 6. Malermester Jens Erik Solberg er opptatt av å få innført ROTfradraget. Les hvorfor dette engasjerer Jens Erik på side 4. 3
ROT-FESTET ENGASJEMENT ROT-FESTET ENGASJEMENT 4 Malermester Jens Erik Solberg har alltid hatt lærlinger. Han driver en opplæringsbedrift, og mener altfor få tar det ansvaret. 5 ROT-FESTET ENGASJEMENT Når malermester Jens Erik Solberg snakker om arbeidspenger, snakker han svart-hvitt. Det er mange gode grunner til at flere bør gjøre det. Den viktigste heter ROT. HVA OG HVORFOR ROT-FRADRAG? ROT står for Rehabilitering, ombygging og tilbygg og brukes om et skattefradrag som finnes i blant annet i Sverige. I den svenske fakturamodellen får skatteytere fratrekk direkte på fakturaen fra håndverkeren. Er man over 18 år, eier bolig eller fritidsbolig, er skattefradraget 50% av arbeidskostnadene. Beløpet er begrenset oppad til kr 50.000 per år per eier. I Sverige har ROT-fradraget medført at etterspørsel etter svart arbeid nesten ikke eksisterer i byggebransjen. For våre små og mellomstore lærebedrifter har i noen fag hele det private markedet falt vekk. OHIF samarbeider blant annet med Bygningsgruppen i Bergen, Håndverkerforeningen i Trondheim og BNL i lobbyarbeidet for å innføre ROT-fradrag i Norge. Han driver en opplæringsbedrift, har alltid hatt lærlinger, på det meste tre. Er opptatt av å drive seriøs virksomhet. Men det er ikke så lett lenger. Det svarte markedet vokser og han er redd stadig flere seriøse vil rase over på gal side. Nå roper han et varsko. Han har hørt om svart timelønn på 15 kroner. Hvor lenge skal de seriøse klare å stå i mot? Det må skje noe, og sjefen i Maling & Dekor på Fetsund tror løsningen er ROT. FRADRAG PÅ SKATT ROT-fradraget er et skattefradrag som finnes i blant annet Sverige og Finland. Det gir alle skatteytere som eier bolig eller fritidsbolig et skattefradrag for en prosentvis del av arbeidskostnadene når du inngår avtale med en håndverker om Rehabilitering, Oppussing og Tilbygg (ROT). Fradraget gjelder ikke materialer, og har en øvre grense på 50 prosent begrenset oppad til 50 000 kroner per år. Hvis totalregningen er på 100 000 kroner, jevnt fordelt mellom materialer og arbeid, vil 25 000 kroner føres som fradrag på skatten, sier en engasjert malermester. VINN-VINN-VINN Ifølge Solberg vil innføring av ROTfradraget føre til at vi så å si blir kvitt svart arbeid, slik det har skjedd i Sverige. Useriøs virksomhet og svart arbeid gir store inntektstap for fellesskapet, og skaper urettferdige konkurranseforhold for de som prøver å drive seriøst. Ulovlig virksomhet skader både byggnæring, arbeidstakere og forbrukere. Innføring av ROT er en vinn-vinn-vinn-situasjon. SNAKKE OPP ROT Det holder ikke med kampanjer og trusler om straff. Vi trenger gulrøtter som bidrar til at folk kjøper håndverkertjenester hvitt, og ROT-fradraget er et tiltak som vil klare å snu den svarte strømmen av arbeid. OHIF har vært veldig flinke til å ta tak i dette, men det er ikke nok. Vi som ønsker å drive seriøst, må snakke opp ROT. I alle mulige kanaler. Til kollegaer og kunder. Det må rett og slett skje noe nå, sier Solberg. Det holder ikke med kampanjer og trusler om straff. Vi trenger gulrøtter som bidrar til at folk kjøper håndverkertjenester hvitt. Jens Erik Solberg, Malermester, Maling & Dekor. Sjefen i Maling & Dekor på Fetsund mener løsningen på å redusere det svarte markedet heter ROT. ROT EN STIMULANS Erfaringer fra Sverige viser altså at ROT fjerner det svarte markedet. Bransjen gjør flere ansettelser, og staten får inn skatter og avgifter på rett måte. Arbeidstakere kommer inn i ordnede forhold og får innfridd krav i forhold til pensjon og sykelønn. Det sikrer en bedre kvalitet på arbeidet, og gir kunden større trygghet. I dag er det også små og mellomstore bedrifter som står for mye av opplæringen av lærlinger. ROT er en stimulans for en bedre opplæring i og med at det synkende privatmarkedet vil komme tilbake og gi bedriftene et økonomisk grunnlag som gjør det mulig å fortsette med lærlinger. LØNNSOM ORDNING I Sverige har de regnet ut at ROT koster 15 milliarder per år, men at ordningen også gir inntekter på 18 milliarder per år. Med andre ord en lønnsom ordning, rent økonomisk. Og så må vi ikke glemme det moralske aspektet: Håndverkere er ikke en gjeng banditter. Vi vil selvsagt drive lovlydig hvis det er mulig, og det må lønne seg å drive lovlig. Hvis ikke er hele den seriøse delen av byggebransjen i fare, sier Solberg.
6 VÅKNE VETERANER Når Bjørn Winther-Larsen og Thore Schøyen kommer på gli, er det lite som kan stoppe de to superveteranene. SNAKKET OPP HÅNDVERK SNAKKET OPP 7 VÅKNE VETERANER DEL 2 HÅNDVERK På vegne av en sprek og oppegående 175-åring ønsket styreleder Tor Petlund velkommen til Årskonferansen i Håndverkeren tirsdag 23. april. Begge har levd et langt liv med glass. Begge har vært leder i OHIF. Bjørn Winther-Larsen og Thore Schøyen (henholdsvis 93 og 83 år!) er to ytterst våkne veteraner! Tekst og foto: Bernt Roald Nilsen kan stanse tiden, men vi gjør så godt vi kan, smiler Ingen Bjørn. Han har nettopp kjøpt seg ny el-bil. Han ble født i 1920, tok artium i 1940 og ble glassmester i 1946! Thore har nettopp fått nye hofter, ble født i 1929 og ble glassmester i 1958. Fortsatt tenker begge glassklart når vi snakker om tiden da de var aktive i foreningen. VERV I FLENG Bjørn var oldermann i Oslo Glassmesterlaug, leder i Håndverkergruppens Sentralstyre på 50-tallet og leder i OHIF på 60-tallet. Thore representerte OHIF i 23 år, var leder 1968-72 og 1976-80, satt i Bystyret og var visepresident i Norges Håndverkerforbund. Ingen tvil om at dette er gutter med verv i fleng, ofte i de samme organisasjonene. De er stolte av den tiden de var ledere, men mener ikke dermed at alt var bedre før. TOMTESPØRSMÅL ETTER KRIGEN Det var en stor mangel på tomter for håndverks- og industribedrifter på 50-tallet, og kommunen ba oss å utarbeide prognoser for tomtebehov. Vi hadde et nært samarbeid med kommunen om regulering, på den tiden hadde foreningen langt flere industrimedlemmer, sier Bjørn. Håndverk og industri hadde lederen annenhver periode, men med etableringen av NHO i 1985 forsvant flere av de 115 industrimedlemmene. Da Bjørn var leder, hadde foreningen 2019 håndverksmedlemmer, 37 laug og 148 industri medlemmer. GLASS PÅ KJELKEN Samfunnet har forandret seg, er refrenget rundt bordet, og Bjørn illustrerer med historien om da han skulle levere en speilglassrute i Holmestrand i 1942. En vinterdag med minus 33, glasset på kjelken ned til Vestbanen, så uoppvarmet godsvogn til Holmestrand stasjon før de dro kjelken til butikken som skulle ha den. Eller da han begynte å jobbe for 50 øre i timen i 48 timers arbeidsuke. GRAND GALLA Å være formann på den tiden var en stor ære. Foreningsarbeid var fortsatt stas, vi hadde årsfester, nyttårsgilder, eget orkester og en aktiv dameforening, stiftet i 1928 og lagt ned i 2003. De var gode hjelpere, sier Thore, og trekker i samme slengen frem Håndverkernes Sparebank, der han var formann. Bjørn legger til at både konge og ordfører var I forrige nummer kunne du lese om OHIFs historie i saken Fra 1838 2013, OHIF feirer 175 år. til stede på årsmiddager, det var grand galla og en meget mektig forening. NÆRINGSPOLITIKK I FOKUS Thore forteller om en tid da foreningen medvirket til at det ble bygget lokaler for de små bedriftene, det næringspolitiske var i fokus, og det var samarbeid med politikerne på flere områder. Tomt til lærlinghjem var et av områdene, til slutt ble det vedtatt å bygge på den gamle Gassverktomta i Storgata 55. Der bor fortsatt lærlinger, i Anker Studenthotell. Han forteller om da foreningen anmeldte kommunen for å ville forhøye vannavgiften. Det var ikke snakk om å jatte med politikerne, ifølge Thore. PÅ GLI Og når de først er på gli, kommer den ene historien etter den andre. Jeg var formann i Sparebanken, det va kke du, sier Thore. Jeg var æresmedlem i Håndverkernes Sangkor, det va kke du, svarer Bjørn. En endeløs rekke verv diskuteres, og plutselig prater de om Julekrybben, og da de representerte byen på Verdenskongressen i Brüssel. Det er liksom ikke måte på når de først er i gang. Begge har selvsagt foreningens hederstegn, Bjørn fikk det i 1964, Thore en gang på 80-tallet. Årets tema var Den store sammenhengen, og først ut var Aksel Hagen fra SV, som var opptatt av at den nye stortingsmeldingen På rett vei vil gi yrkesfagene et løft. Blant de tiltakene han nevnte, var å flytte påbyggingsåret etter fagbrevet, å innføre forkurs mellom VG2 og VG3, å gjøre det mulig for deg med fagbrev å søke direkte til ingeniørutdanning, samt en bedre kvalitet på selve fagutdanningen. BEDRE RÅDGIVNING Svein Harberg (H) innledet med å si at partileder Erna Solberg er svært opptatt av dette temaet. Han var opptatt av at den yrkesfaglige rådgivingen i ungdomsskolen må bli bedre og ville ha tettere samarbeid mellom skole, næringsliv og forskningsmiljø, og heve kompetansen i fagutdanningen. Han dro frem Vekslingsmodellen som et eksempel på en god historie, og mange flere lærebedrifter sto også høyt på ønskelisten hans. SYNLIGGJØRE YRKESFAG Avdelingsdirektør i Oslo kommune, Bente Fredheim, var naturlig nok opptatt av Oslo, og nevnte Kuben, en yrkesarena til 2 milliarder kroner, som et eksempel på hva vi må gjøre fremover. Hun var opptatt av å synliggjøre yrkesfagene, og snakket varmt om kampanjen Ta en til, som handler om å få bedriftene til å ta en lærling til. Samarbeid mellom skole og bransjene er alfa og omega for å få dette til, ifølge Fredheim, som nevnte Vardeprosjektet og Vekslingsmodellen som eksempler på at fremtiden er spennende. KONSTRUKTIV PANELDEBATT Øivind Utne fra OHIF innledet paneldebatten med å si at vi må snakke yrkesfagene opp, og se muligheter. Axel Fjeldavli fra elevorganisasjonene var opptatt av å få bedriftene til å ta imot flere lærlinger. AUF-leder Eskil Pedersen snakket varmt om flere læreplasser og å gjøre teorien mer fagorientert. Bente Fredheim poengterte samarbeidet mellom skole, bransje og politikere. Harberg ville øke lærlingtilskuddet, mens Utne mente det var helt essensielt å endre holdningene hos entreprenørene. Det må bli et konkurransefortrinn å ha lærlinger, og et krav fra byggherresiden. Og alle var enige med Utne i at yrkesfagene må snakkes opp fremover.
HÅNDVERK I HÅNDVERKEREN HÅNDVERK I HÅNDVERKEREN 8 9 Ingrid Rodvelt syr kostymer på Oslo Nye Teater. Driftsdirektør Arne Marius Berg på Bristol er stolt av lærlingene sine. Malermester Truls Bratfoss representerer et fargerikt fag. Blomsterdekoratørlærling Elin Susann Havreberg gjør seg klar til VM! 1. års elever på gullsmedlinja på Elvebakken vgs, Kristin Hansen og Kristina Gulbrandsen liker å pirke. Kokkelærlingene Helene Olsen Vandsemb og Marita Fjørtoft i full vigør. HÅNDVERK I HÅNDVERKEREN HVA ER HÅNDVERKERDAGEN? I år ble det gjort ekstra stas på OHIFs årlige årskonferanse i anledning foreningens 175 års jubileum. Under konferansen ble også en håndverkerdag arrangert for å fremme godt håndverk en mini karrieremesse for å promotere håndverksfag. Mange av OHIFs medlemsfag var representert. Helt genialt! Håndverkerdag i Håndverkeren! Å kunne treffe elever, lærlinger, svenner og unge mestere i mange forskjellige fag på ett og samme sted! Selvsagt skal det fortsatt utøves håndverk i Håndverkeren! Vi var mange som så den store sammenhengen da vi gikk rundt og lot oss imponere av gløden til unge mennesker, som har valgt et håndverk som sitt fag. STOLT VORSPIEL Dette var ment som vorspiel til Årskonferansen, og det sto ikke på bevertningen. Nydelig lunsj, lekre blinis og flamberte ananas, tilberedt og servert av kokke- og servitørlærlinger. Overalt glade håndverkere med genuin yrkesstolthet! Her kunne du spørre om alt, til og med få prøve deg i praksis. For eksempel brette blikk. MESTERBREV SENTRAL Mesterbrev hadde sin egen sentrale stand. Rundt 600 nye mestere ser dagens lys i løpet av året. Vi snakker om karriereveien etter svennebrev. Å bli leder i faget du elsker, å få både fagkunnskap og lederutdanning. Og det er mange muligheter. Mesterbrevutdanningen kan gjennomføres via Folkeuniversitetet. Faglærte som har gjennomført enkelte fagskoleutdanninger kan søke om mesterbrevet. Man kan få godskrevet utdanning/ deler av utdanning ved en realkompetansevurdering. ELSKER Å SY Ingrid Rodvelt fra Stavanger er andre års kostymesyerlærling. Hun syr alt mulig, men læretiden handler om teaterkostymer på Oslo Nye Teater. Det finnes ikke noe mer variert fag, Ingrid har aldri angret på at hun valgte tekstil på Design og Håndverk for to år siden. GULL VERDT Å pirke, lage noe unikt, sette sitt eget preg og å skape noe fra A til Å. Kristin Hansen og Kristina Gulbrandsen er første års elever på gullsmedlinja på på Elvebakken vgs. Begge elsker smykker. Og begge kan alt om forskjellen på ekte håndverk og maskinelle prosesser. Og jeg bare MÅ få med at de har verdens beste gullsmedlærer: Fred Andersson er gull verdt! SYKT KULT Helene Olsen Vandsemb og Marita Fjørtoft går i kokkelæra på Bristol. Det er sykt kult. De får utløp for kreativiteten, og blir aldri utlært. Begge ser for seg et yrkesliv ved grytene, og skulle ønske at flere jenter gjorde det samme. Liker du positivt stress, skal du velge kokkeyrket!
NY OG NYTTIG MEDARBEIDER VALGKAMP 10 Ny og nyttig medarbeider Jeg ble kjempeglad da beskjeden kom, om at stillingen var min! Hanne Ottesen, Nyansatt kontorleder i OHIF VALGKAMP 11 OHIF s nytilsatte kontorleder heter Hanne Ottesen og hun begynte hos oss 2. mai. I forkant av S tortingsvalget har OHIF bedt fire partiledere om svar på to spørsmål om lærlingetilskudd, og ett spørsmål om ROT-fradrag i Norge: Tekst: OHIF Foto: Partiene Tekst & foto: Kristin Brandt Hanne tjuvstartet hos OHIF, da hun deltok på årskonferansen og Generalforsmalingen 23. mai. Fra første stund så hun raskt hva som trengtes og bidro. Hanne Ottesen er 44 år og kommer fra Norsk Folkemuseum hvor hun har jobbet i seks år som administrasjonssekretær og bl.a. hadde ansvaret for Venneforeningen på drøyt 2000 medlemmer og Norsk Farmasihistorisk Museum med sine 280 medlemmer. Hun har også arbeidet i Regjeringskvartalet, Kripos, Skiforeningen og som advokatsekretær i et av Oslos advokatfirmaet, så hun har en allsidig og variert bakgrunn. Som nytilsatt kontorleder forteller hun oss at det er mye nytt å sette seg inn i, men hun gleder seg og ser frem til å ta fatt på de mange oppgavene som venter. Hun har også lang fartstid innen frivilligarbeid ved store idretts- og konsertarrangementer, både som ansvarlig for de frivillige og som frivillig selv. På spørsmål om eksempler på hvilke arrangementer hun er/har vært involvert i, nevner hun blant annet Norsk Militær Tattoo og Skifestivalen i Holmenkollen. Fag- og svennebrevutdelingen har vært lærerikt å arbeide med og jeg gleder meg til å delta i det videre arbeidet med planleggingen av Bygningsverndager på Vøienvolden, sier Hanne Ottesen. I skrivende stund er det noen timer til hun deltar på sin første fag- og svennebrevutdeling. Med sin varierte erfaring håper hun å kunne bidra i det flotte og spennende arbeidet OHIF gjør for håndverk- og industribedrifter i Oslo og Akershus. KONTAKT HANNE: Hanne Ottesen Kontorleder, OHIF hanne@ohif.no Tlf: 22 40 10 94 Mobil: 934 13 449 ROT-FRADRAG I NORGE: Det finnes ingen pålitelig statistikk eller oversikt over svart økono mi. Den ulovlige økonomien, kalt "skyg ge økonomien" eller "mafiaøkonomien" er av enkelte anslått til hele 15-20 % av verdensøkonomien. I Norge anslås ofte 14% som ulovlig økonomi. I kr regnet ut fra BNP utgjør dette ca 420 milliarder kroner. Byggebransjen er en av de verste bransjene i forhold til svart arbeid. (Kilde: Jan Egil Kristiansen, Skattekrim Øst) For å avdekke svindel er det enkle re å gripe fatt i tilsyn og kontroll av innmeldt ROT-fradrag, enn et udefinerbart svart marked. SPØRSMÅL 1 Næringslivet etterspør i stor grad voksenlærlinger fordi det er mangel på rekruttering av rettighetslærlinger. Oppfølgingen av disse to gruppene er like ressurskrevende for opplæringskontorene og lærebedriftene. Hva er begrunnelsen for at tilskuddene for disse to gruppene ikke er likestilt? SPØRSMÅL 2 Skoleplass og lærlingeplass er to sider av samme sak. Hvorfor er da lærlingtilskuddet (rettighetselev) vurdert lavere per år enn kostnaden på en skoleplass? SPØRSMÅL 3 Etter at ROT-fradraget ble innført i Sverige i 2008, er det svarte markedet nærmest utradert. Hvilke kommentarer har partiet til innføring av et ROT-fradrag i Norge? Audun Lysbakken, SV Helga Pedersen, Ap Se svarene fra politikerne på neste side. Erna Solberg, H Siv Jensen, FrP
VALGKAMP VALGKAMP 12 13 Fra Audun Lysbakken SV: Fra nestleder Helga Pedersen, Ap: Fra Erna Solberg, H: Fra Siv Jensen, FrP: 1 1 1 1 For SV er det viktig at alle som velger yrkesfag får mulighet til å være lærlinger. Bakgrunnen for at tilskuddene er ulike, er at vi har ønsket å stimulere bedrifter til å ta inn unge lærlinger med liten erfaring, en gruppe som kan være mindre attraktive for bedriftene enn voksne lærlinger med mer kunnskap og erfaring. Det kan bidra til at flere unge blir i yrkesfag, noe som vil være utrolig viktig for velferdsstaten i årene som kommer. 2 SV jobber for at alle elever i yrkesfaglig utdanning sikres en likeverdig opplæring. Flere undersøkelser, blant annet en kartlegging av norske bedrifters vurdering av lærlingordningen fra 2012 (NIFU og Fafo), viser at nivået på tilskuddet ikke er avgjørende for at bedrifter skal ta inn lærlinger, og de fleste bedrifter som har lærlinger uttrykker at økonomi ikke er et stort problem. 3 SV ønsker ikke å subsidiere oppussing av bolig. ROTfradraget er en dyr og lite treffsikker måte å bekjempe svart arbeid på. Slike unntak i skattereglene fører gjerne til at andre sektorer krever liknende unntak, noe som bidrar til å uthule finansieringen av velferdsstaten. SV ønsker ikke å subsidiere oppussing av bolig. ROT-fradraget er en dyr og lite treffsikker måte å bekjempe svart arbeid på Audun Lysbakken Bakgrunnen for at tilskuddene er ulike er at man har ønsket å stimulere bedrifter til å ta inn unge lærlinger med liten erfaring, en gruppe som kan være mindre attraktive for bedriftene enn voksne lærlinger med mer kunnskap og erfaring. I april 2012 inngikk regjeringen en ny samfunnskontrakt med partene i arbeidslivet. Målet er å øke antallet godkjente læreplasser med 20 prosent innen 2015. Bare et halvt år etter at kontrakten var skrevet under, hadde 6-700 flere læreplasser blitt etablert i Norge. 2 Lærlingtilskuddet er per lærling eller lærekandidat for ett år med fulltidsopplæring. Det gis ikke tilskudd for verdiskapingsdelen, men tilskuddet fordeles jevnt over hele læretiden i bedrift. 3 For Arbeiderpartiet er det ikke aktuelt å bruke milliarder av skattebetalernes penger til å subsidiere oppussingsog husholdningstjenester for de som har råd til det. I Sverige anslår det svenske finansdepartementet skatteutgiften til ROT-tjenester til SEK 20 mrd. brutto (13 mrd. netto). En tilsvarende ordning i Norge vil også bli svært dyr. Vi har en større andel selveiere (som er en forutsetning for ROTfradraget i Sverige), og vi har langt lavere arbeidsledighet enn Sverige, noe som isolert sett tilsier lavere sysselsettingseffekt og dermed høyere netto skatteutgift av et slikt tiltak i Norge. Vi er nødt til å ha en gjennomgang av finansieringen av lærlingeordningen, som følge av endringene som foreslås i st.meld 20 (2012-2013) På rett vei kvalitet og mangfold i fellesskolen. Vi vil se nærmere på hvordan tilskuddet skal beregnes. Høyre foreslo i vårt alternative statsbudsjett 2013 50 mill til å øke tilskuddet til bedrifter som tar inn nye lærlinger. 2 Vi ser et behov for å gå gjennom hele tilskuddsmodellen. Se svar over. 3 Høyre foreslo i vårt alternative statsbudsjett 2013 50 mill til å øke tilskuddet til bedrifter som tar inn nye lærlinger. Erna Solberg Det er fremmet forslag om et ROT-fradrag i Stortinget, og Høyre har ikke støttet forslaget. I Sverige er ROT-avdraget innført som et tiltak for bl.a. å øke sysselsettingen. Sverige har langt større utfordringer med arbeidsledighet enn Norge. Den verdiøkningen som oppussing og oppgradering av norske boliger gir, er i all hovedsak skattefri gevinst. Sammen med andre elementer i boligbeskatningen er investeringer i bolig allerede svært gunstig sammenlignet med andre investeringer. FrP går inn for å fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlinger, og tar også til orde for økte lærlingtilskudd. Dette gjør vi for begge lærlinggruppene. At de to lærlinggruppene ikke er likestilt understreker også hvor viktig det er å få til et bedre samarbeid mellom arbeidsliv og skole, og å få iverksatt en samordnet strategi for voksnes læring. 2 FrP mener det må mer nytenkning til innen yrkesutdanningen. Vi går inn for at bransjene skal være med å gjennomgå læreplaner og kompetansemål i fagutdanningen, siden mye av yrkesutdanningen på skolen ikke oppleves som relevant nok for bedriftene og elevene. FrP mener skoleverket i større grad bør spisse fagutdanningen tidligere og legge til rette for at elevene kommer ut i bedrift tidligere i utdanningsløpet. 3 Fremskrittspartiet har for tredje gang fremmet forslag i Stortinget om å innføre et ROS- og ROT fradrag. Avdraget gir muligheter til at flere virksomheter etableres og flere arbeidsplasser skapes. Det vil kunne gi større muligheter for både praksisplasser og lærlingplasser. Norge vil i fremtiden få et økende behov for blant annet fagarbeidere. Inntaket av lærlinger er svært konjunktursensitivt og næringslivet risikerer å støte på store utfordringer de kommende år. I tillegg er det med på å bekjempe svart arbeid, bekjempe skatteunndragelser, og bekjempe sosial dumping gjennom blant annet illegal arbeidskraft, og i stedet skape et hvitt arbeidsmarked med sunn og likestilt konkurranse.
HØYTIDELIG UTDELING I RÅDHUSET MANN FOR SIN MEDALJE Høytidelig utdeling i Rådhuset 14 Det lå høytidelige forventninger i luften da vårens Fagog svennebrevutdeling gikk av stabelen i Oslo Rådhus tirsdag 22. mai. 15 Jeg drømte om å bli bonde, men nå er drømmen å bli tømrermester med eget firma før fylte førti. Isak Alnæs, Medaljevinner og tømrer. S FAG & SVENNEBREVUTDELINGEN Fag- og svennebrevutdelingen er et samarbeid mellom OHIF og Utdanningsetaten i Oslo, og foregår to ganger i året i Rådhuset, i mai og november. Utdelingen er en svært høytidelig seremoni, som markerer at kandidatenes opplæring er fullført og bestått. I tillegg premieres kandidater som har utført en fag- eller svenneprøve ut over det vanlige med fag- og svenneprøvemedaljer. Fagopplæringspris til beste lærebedrift og Mesterbrev blir også utdelt under arrangementet. Den 22. mai i år fikk 221 nyutdannede fagarbeidere og svenner utdelt sitt fag-/svennebrev. Elektrikerfaget toppet statistikken med flest fagbrev, mens frisørfaget var størst blant svennefagene. om vanlig var både rådhus og besøkende stivpyntet da utdelingen fant sted. Rammene rundt arrangementet er tradisjonsrike med alle de fargerike fanene i trappen, ordføreren til stede, oldermenn med blinkende kjeder på første rad og gjester i finstas. BLOK hadde nok en gang sørget for å dekorere scenen med blomster, og elever fra Foss vgs sto for musikalsk a capella-underholdning i særklasse. BREV OG MEDALJER Så var det klart for selve utdelingen, og nok en gang var bunkene av fag- og svennebrev høye og antallet spente elever høyt. Hele 221 fagarbeidere og svenner fikk utdelt sitt fag-/svennebrev, og noen fag var litt bedre representert enn andre. Elektrikerfaget toppet med flest fagbrev, mens frisørfaget var størst blant svennefagene. Det ble bukket og neiet dypt da beviset på en fagutdanning ble overlevert. TA KONTROLL OVER LIVET! Ordfører Fabian Stang ønsket velkommen, og uttrykte stor respekt for de ulike fagene og hvor avhengige vi er av dem i hverdagen. Så var det AUF-leder Eskild Pedersens tur til å holde dagens tale, og han la vekt på mulighetene dagens ungdommer har, før han advarte ungdommene mot å bare bli en passiv passasjer i livet sitt. Løft armene, ta kontroll, grip livet og styr det dit du vil, var kjernen i budskapet hans. EKSTRA STAS FOR NOEN For noen ble det litt ekstra stas. Isak Alnæs var den eneste som fikk svenneprøvemedalje (gikk i tømrerlæra hos Axel Heyl og Karlsson & Svartedal), mens elektriker Siri Aspen og IKT-serviceutdannet Kristian Larsen fikk fagprøvemedaljen. De fikk medalje, diplom og stipend på kr 10 000,-. Bente Fredheim, avd. dir. i Utdanningsetaten i Oslo kommune og adm. dir. i OHIF, Øivind Utne, avsluttet med å si noen ord om veien videre. På første rad blinkende kjeder, stolte oldermenn i mange ulike fag. Fag- og svennebrevutdelingen er fortsatt en høytidelig seremoni. Elektriker Siri Aspen slo alle gutta, og fikk fagprøvemedalje, blomster og diplom. Mann for sin medalje Jeg var usikker på om jeg ville stå, sier Isak Alnæs når vi treffer han under Fag- og svennebrevutdelingen. Han sto fjellstøtt, og fikk svenneprøvemedaljen! Isak Alnæs fikk svenneprøvemedaljen overrakt av styreleder i OHIF, Anders Larmerud. Tømrer Isak leverte til 20 i både stil og innhold. O slogutten Isak er 29 år, og jobber som tømrer i Aurland i Sogn & Fjordane. Kona går på jordbruksskole, han restaurerer gamle hus. Medaljen han har fått beviser at han kan faget, men han har ikke alltid vært like sikker på at det var tømrer han skulle bli. BROKETE VEI Jeg visste vel egentlig ikke hva en tømrer var, men fikk plass på Sogn i 2005. Jeg kom ut i læra, sluttet, og jobbet en stund som hjelpearbeider, før jeg begynte på Universitetet, der jeg leste psykologi og filosofi. Så ble det jordbruksskole i Aurland i 2007, der hadde jeg økologisk bygging som Isak var et eneste stort glis da han forsto hva han hadde utrettet. Han var den eneste som fikk svenneprøvemedaljen denne gang. valgfag. Og endelig i 2010 begynte jeg på ny i tømrerlæra, og har siden vært lærling hos Axel Heyl Entreprenør, og så Karlssson & Svartedal, sier Isak. BEGEISTRET NEMND Svennestykket var en bod for avfallshåndtering, og dommerne var over seg av begeistring da prøven var over. Da nemndas ord ble lest opp i Rådhuset, var det fullt mulig å rødme, men Isak bare gliste. Så stolt var han at han tok med seg datteren på to år opp på podiet. Han hadde levert til 20 i både stil og innhold, og vet endelig hva han er. En ekte tømrer! EN TØMRERDRØM Jeg kommer til å jobbe med restaurering av laftede hus i Aurland fremover, og det er en flott utfordring. Jeg jobber i et lite firma, og trives. Jeg drømte om å bli bonde, men nå er drømmen å bli tømrermester med eget firma før fylte førti, sier Isak som gjerne vil takke for den fine tiden som lærling hos Karlsson & Svartedal. Ikke minst Geir Hoelsæther gir han mye av æren for at han fikk medalje.
LIKER KORTREIST POLITIKK VIL HEVE STATUS 16 17 Liker kortreist VIL HEVE STATUS Han er femte generasjons baker. Han elsker bakverk. Lukten av ekte håndverk. Per Christian Samson er produktsjef i W.B. Samson A/S, og nytt styremedlem i OHIF. politikk Kort vei fra håndverker til politiker er litt av årsaken til at hun gleder seg til å være styremedlem for OHIF. Møbelsnekker Anne Cathrine Hagen er klar til innsats! Teskt og foto: Bernt Roald Nilsen Ønsker vi at næringslivet skal ta på seg utdanningen av halvparten av elevene på videregående skole, må vi tenke litt større enn bare dagens lærlingsystem. Anne Cathrine Hagen Møbelsnekker Han er bare 29, selv om CV en kan tyde på noe annet. Han skulle egentlig gjøre noe helt annet, og tok en bachelor i økonomi og ledelse på BI. Da han skulle ta sats og starte på en master, ble jobb i familiebakeriet plutselig et spennende valg. Det endte med at han tok svennebrev og så mesterbrev, og siden 2008 har han jobbet i administrasjonen i Samson. Men hva fikk han til å gå inn i styret i OHIF? HEVE STATUS Jeg har alltid engasjert meg i yrkesopplæring, og har sett en fallende trend over tid, ikke minst i matfag generelt og bakerfaget spesielt. Jeg har sittet i Yrkesopplæringsnemnda og sett hva som har skjedd på nært hold. Målet mitt er å heve status for håndverksfag, og jeg tror de små håndverksfagene kan få til det samme som byggfagene er i ferd med å få til. Pendelen svinger, sier en optimistisk Per Christian. GENUIN INTERESSE Han er genuint opptatt av det ekte, historien, og rundt oss (vi sitter selvsagt på Samson på Egertorvet) henger bilder fra bakeriets 119 år gamle historie. Når jeg spør hva det er med håndverket baking, sier han bare at han har en genuin interesse for faget. Det er bra med fag der det maskinelle ikke har tatt over, og bak en glassvegg inne i selve bakeriet står en dame og elter deig med levende hender. KVALITET I HØYSETET Hjertesaken min er å øke attraktiviteten til håndverksfagene. Vi må vise frem kvalitet, konkurrere på kvalitet, ikke pris, sier han engasjert. Han gleder seg til å samarbeide med administrasjonen om den jobben som skal gjøres fremover, ikke minst for å heve status. Og heving, det kan selvsagt en ekte Samson ikke så rent lite om. Å jobbe direkte mot politikerne for en sak hun har levd for i snart førti år og tror på. Der har du hovedmotivet hennes, men Anne Cathrine har så mye, mye mer på lager! Helt fra hun utdannet seg på 70-tallet og frem til i dag har hun vært opptatt av fagutdanningen. Og hun tenker gjerne stort. TENKE STORT Jeg er inspirert av Øivind Utne, som tør å tenke store tanker om fremtiden. Ønsker vi at næringslivet skal ta på seg utdanningen av halvparten av elevene på videregående skole, må vi tenke litt større enn bare dagens lærlingsystem. Slik det er nå kan bedriftene velge og vrake. Vi må gjøre det mer attraktivt og opplagt for bedriftene å ta inn lærlinger. Det er ikke nok med en lærlingklausul som sliter med å fungere, sier Anne Cathrine. FØLGER MED Hun vet hva hun snakker om, hun har sittet i Ressursgruppe Utdanning i OHIF og i styret i NHO Håndverk i sju år. I NHO er hun også med i Utvalget for mindre bedrifter. Hun har fulgt OHIFs utvikling fra å være en søvnig og usynlig forening til en instans å ta på alvor. Og hun har ikke minst bygd opp sin egen bedrift siden hun sammen med tre andre kjøpte et verksted på Grünerløkka og startet Møbelverkstedet. GÅRDSDRIFT OHIF har utviklet seg voldsomt de siste årene, og jeg gleder meg til å ta fatt på jobben som styremedlem. Jeg har også en del erfaring med drift av bygården jeg eier en del av, og har kanskje noe å bidra med i forhold til drift av Håndverkergården. Men viktigst er det å ivareta de gamle håndverkene, sier en topp motivert Anne Cathrine Hagen. På Egertorget har Samson vært siden 1894. Nå bakes det "live" inne i bakeriet, og Per Christian er som vanlig engasjert. Per Christian Samson er femte generasjons baker, opptatt av yrkesopplæring, og gleder seg til å bidra i styret til OHIF.
OPPTATT AV PRAKSIS ANDERS' HJØRNE 18 Kjole- og draktsyermester Christina Espedal vil ha mer praksis i opplæringen. "Ha alltid en lærling" er slagordet hennes. 19 Det er viktig å overføre bruken av god kunnskap i praksis, og den eneste måten å gjøre det på er å la elevene få kjenne på faget, være i praksis Christina Espedal, Kjole- og draktsyermester i NRK OPPTATT AV PRAKSIS Vi må få til modeller som gir mer praksis. Du må få kjenne og ta på faget for å bli en god håndverker. Du lærer ikke å sy av å lese. Du må bruke symaskinen. Kjole- og draktsyermester Christina Espedal i NRK oppfordrer alle lærere til å utfordre den modellen vi har i dag. Den har overhodet ikke nok praksis, de ansvarlige har glemt at det finnes mennesker med praktisk intelligens. Hun vet hva hun snakker om, hun har vært i kostymeavdelingen i NRK i 22 år, er utdannet som tilskjærer og kjole- og draktsyer, og i tillegg fagansvarlig for lærlinger på arbeidsplassen sin. ALLTID EN LÆRLING Vi har både kostymesyerlærlinger og kjole- og draktsyerlærlinger. Ikke samtidig, men alltid en lærling. Det er viktig å overføre bruken av god kunnskap i praksis, og den eneste måten å gjøre det på er å la elevene få kjenne på faget, være i praksis. For å få til det må vi forbedre samarbeid mellom skole og bedrift, og innføre en praksis som er forsvarlig i forhold til læreplaner. Mer praksis og kontakt skole-bedrift er alfa omega, sier Christina. EN REISENDE NEMND Hun har sittet i Kjole- og draktsyernemnda, men sitter nå i Kostymesyernemnda i Oslo, en av to i landet, den andre er i Trondheim. Det er hele seks personer i nemnda, og i løpet av året er én til fem personer oppe til prøven. Elevene får info om blant annet sjanger og materialbehov en uke før, og selve prøven varer i 75 timer fordelt på to uker. Det leveres inn en plan med blant annet skisser og materialberegning etter første dag, og elevene kan bruke godkjente hjelpemidler. Nemnda er til stede tre ganger i løpet av perioden, så det er en reisende nemnd. Christina Espedal jobber i NRK. Vi ble med henne inn i jungelen av spennende kostymer på NRKs fantastiske kostymelager. SER EN NEDGANG Jeg ser en nedgang på nivået til dem som går opp til prøven i kjoleog draktsyerfaget. Når det gjelder kostymesyerfaget, er situasjonen en annen. Her snakker vi om utdanning på arbeidsstedet, og kandidatene er veldig motiverte i forhold til det som de må gjennom. Ellers er det selvsagt viktig at man kan det grunnleggende i bruken av en symaskin når man kommer ut i praksis. Når det gjelder faget, tror jeg det alltid vil være der uansett hva slags læreplaner som legges. Det er rett og slett vår plikt å ta vare på det, sier Christina. TILPASSE KUNNSKAP Hun stortrives i NRK, og synes arbeidet i nemnda er viktig. Der sitter folk fra Operaen, ulike teatre og NRK, det er viktig med bredde og en viss størrelse så habiliteten ivaretas. I NRK får hun også brynt seg på en spesiell utfordring: Å tilpasse gammel kunnskap til et moderne medium. Det innebærer å bruke kunnskap annerledes, og for å kunne gjøre det trengs det en viss praktisk innsikt. Praksis er med andre ord også avgjørende for å tilpasse gamle tradisjoner til en ny og moderne verden. FRA MITT HJØRNE Først av alt vil jeg få takke for tilliten, som ble vist meg under Generalforsamlingen den 23. april. Det er med stor glede og med ydmykhet jeg nå tar over vervet som styreleder i OHIF, Norges eldste næringsorganisasjon. Styret i OHIF må til enhver tid ha formålet til foreningen som sitt viktigste styringsmål. Vedtektene gir klare retningslinjer i så måte. Som styreleder vil jeg påse at formålene videreføres, men det er viktig at medlemmene er aktive og gir oss signaler slik at vi til enhver tid kan fatte de vedtak som gir de beste resultatene. Laugene er bærebjelkene i dette arbeidet og jeg ser frem til et godt og konstruktivt samarbeid med disse. OHIF er i sitt 175 år inne i en meget spennende tid, med mange oppgaver foran seg. Det er avholdt en rekke møter med lokale og sentrale politikere den senere tid og jeg har et positivt inntrykk av at de forstår de utfordringene våre medlemmer- og bedrifter, sliter med i det daglige. Det er satt et spesielt fokus på frafallet i den videregående skolen, samtidig som en rekke bedrifter har utfordringer med å skaffe kompetent arbeidskraft. Her har vi alle et ansvar. Skolen må legge til rette for en god læringsarena og bedriftene må være sitt ansvar bevisst med å ta inn lærlinger. Vi må huske at de beste medarbeidere er de vi lærer opp i egen bedrift. Med ønske om en riktig God Sommer! Anders Larmerud Styreleder
PÅ MILLIMETEREN 20 PÅ MILLIMETEREN Jeg anbefaler virkelig ungdommer å søke faget. Henrik Persson, Lærling i blikkenslagerfaget PÅ MILLIMETEREN! Til høsten tar Henrik Persson fra Nittedal fatt på det fjerde året som lærling. Han skal være fire år i læra, og gleder seg til å bli en ekte blikkenslager. Henrik Persson, snart ekte blikkenslager, er superfornøyd med valg av yrke. Han liker å være mye ute, og har ikke angret en dag på valget sitt. Tekst og foto: Bernt Roald Nilsen H an har valgt 4+0-løpet, og aldri angret. Først to år som lærling i en blikkenslagerbedrift i Nittedal, og så to år hos Sagen AS på Skedsmokorset. Etter det første året hos Sagen AS stortrives han. Her blir han tatt godt vare på, og utvikler seg faglig. Vi traff han i praksis på en staselig bygning rett bak Slottet i Oslo. dom skal velge å bli blikkenslager. Et av de få rene håndverk som fortsatt eksisterer, her er det ikke bare å montere. Alt lages fra bunn av, det måles, klippes og brekkes før det monteres, og jobben er variert. Han er mye ute, og det er deilig, han står heller ute i pissregn enn å sitte inne i solskinn, for å bruke hans egne ord. RETT I LÆRA Jeg var aldri noe skolelys, valgte å begynne rett i læra etter ungdomsskolen, og det har jeg aldri angret på. Jeg ville valgt det samme hvis jeg skulle valgt om igjen, sier Henrik. Fire dager i uka er han ute i praksis, den femte setter han seg på skolebenken. Da tar han realfag på Strømmen videregående skole i en egen klasse for lærlinger som mangler fag. Svenneprøven skal tas våren 2014, og så er han endelig en ekte blikkenslager. MÅ VÆRE NØYE Det gjelder å måle på millimeteren når du er ute hos kunden, for selve jobben med å klippe gjør vi som regel på verkstedet. En halv centimeter feil måling kan bli ganske dyrt, sier Henrik. En blikkenslager må med andre ord være nøye og god til å planlegge. Henrik har vært med på mange prosjekter på ulike arbeidsplasser, og er sammen med forskjellige fagfolk, og det skaper variasjon. Men aller viktigst er det at han kan se at han skaper noe med hendene. FRA BUNN AV Ikke noe skolelys, nei vel. Men Henrik har kloke tanker om hvorfor ung- BRA OPPLÆRINGSKONTOR Han har alltid vært glad i å forme ting, likt å holde på med det praktiske, skape noe på egen hånd, og som blikkenslagerlærling hos Sagen AS får han lov til akkurat det. Han er ansatt gjennom Opplæringskontoret for ventilasjon og blikkenslagere, og utplassert hos Sagen AS. Sven Erik Knutsen på Opplæringskontoret har vært god å ha hele veien, han kan Henrik spørre om alt mulig. EN HÅNDVERKSDRØM Jeg anbefaler virkelig ungdommer å søke faget. Det er ganske lett å få lærlingplass, og faget sliter ikke så mye på kroppen som andre håndverksfag gjør. Miljøet er kjempebra, så jeg håper å få jobbe hos Sagen AS når jeg er ferdig med militæret, sier Henrik, en ivrig kampsportutøver når han ikke bretter blikk. Drømmen? En eller annen gang i fremtiden å drive sitt eget blikkenslagerfirma 21
STÅR STØTT STÅR STØTT 22 23 STÅR STØTT Nittiåra var tøffe, og vi har hatt etterdønninger etter finanskrisen, men står støtt. Nå er vi ni ansatte, og vi har alltid minst en lærling, sier Pål Sagen i Sagen & Co AS. De som virkelig vil bli blikkenslagere, har mer nytte av skolegangen hvis de får lov til å jobbe samtidig. Pål Sagen, Sagen & Co AS Pål Sagen i Sagen & Co AS etterlyser flere faglærte blikkenslagere. Det er synd, for yrket hans er ett av få rene håndverksyrker som nå er igjen. Han tok svennebrev i 1987, mesterbrev i 89, og startet eget firma i 1991. Først sammen med Per Sannes, og fra år 2000 alene. Skjønt alene har han aldri vært. Sagen & Co AS er en lærebedrift som tenker på fremtiden for våre blikkenslagere. Firmaet har alltid hatt 1-3 lærlinger, nå har de én og vurderer en til. KOBLING HODE/HENDER Det er for få faglærte blikkenslagere og for mange hjelpearbeidere, så vi er nødt til å trå til. Det er synd, for dette er ett av få rene håndverksyrker som er igjen. Nittini prosent av det vi monterer lager vi selv på verksted. Her er det ingen snarvei, du må ha god kobling mellom hodet og hendene. Først er det måling på millimeteren på arbeidsplassen, så er det inn på verkstedet og klippe til, og så er det ut til kunden og montere. Variert og fritt, du får virkelig følelsen av å gjøre en jobb fra A til Å, sier Pål Sagen. FOR MYE PAPIR Som bedriftsleder gjør han mer enn bare å måle og klippe blikk. Litt for mye papirarbeid, etter hans smak, det er for mange pålegg og for mye administrativt arbeid. Han har også stått til tjeneste for faget, i elleve år satt han i styret i Oslo Kobber- og Blikkenslagerlaug. Han har vært oldermann, sittet tolv år i svenneprøvenemnda, og er dommer i yrkes-nm. Og han er ikke i tvil om hva som er feil med opplæringen. SAVNER DE YNGRE De som virkelig vil bli blikkenslagere, har mer nytte av skolegangen hvis de får lov til å jobbe samtidig. Vi må få dem tidligere i praksis, 0+4- løpet er et bra løp for dem som er skoleleie. Noe må skje, blikkenslagere under tredve år er mangelvare, tre av mine ansatte er over femti! Noe som forresten er bra, er at jobben er blitt lettere å stå i lenger. Moderne utstyr har tatt over sjauinga, og på verkstedet har vi datastyrte maskiner, sier Sagen. GREIT NOK 90 prosent av det Sagen & Co AS gjør er tradisjonelt blikkenslagerarbeid på fasader og tak, resten er ventilasjon. Kundene er alt fra en enkeltmannsbedrift til store Veidekke, og det går greit nok, for å sitere Sa- gen. Det går stort sett i ombygging, rehabilitering, mindre nybygg og restaurering. Nybygg generelt overlater han til andre, og han tror det er et stort marked for inneklima og balansert ventilasjon. Og blikkenslagerfaget vil bestå, det er han sikker på, men det vil nok bli verre for små firmaer etter hvert, ifølge Pål Sagen. Pål Sagen har lost firmaet sitt trygt og godt gjennom både IT-krise og bank-krise. Et viktig grep er å alltid ha minst en lærling i firmaet.
Husk! Næringslivets Valgkampstart 13. august OHIF inviterer sine medlemmer til Næringslivet Valgkampstart i Gamle Logen 13. august kl. 15.30. Vi legger opp til dialog mellom næringslivet og politikere gjennom hele programmet og avslutter med spørretime for politikerne. Les mer på www.ohif.no Meld deg på via nettet eller send e-post til: firmapost@ohif.no eventuelt kan du ringe 22 40 10 90. PÅ VØIENVOLDEN I SEPTEMBER 15. september er det BYGNINGSVERNDAGEN kl. 11.00 16.00 på Vøienvolden. Den store dagen for alle som lever i, med og for gamle hus. Tunet fylles av håndverkere og folk som glødende opptatt av tradisjonshåndverk. Ikke bare bygghåndverket. Det blir kafé i Drengestua og musikk på tunet. Arrangementet er gratis og åpent for alle. 16. september er det DEN STORE REKRUTTERINGSDAGEN. OHIF inviterer elever fra ungdomsskoler i Oslo og opplæringskontorer og lærebedrifter stiller for å vise frem fagene og la de unge få prøve seg. Meld deg hvis du har lyst til å delta for å snakke opp håndverksfagene. Send epost til firmapost@ohif.no VIKTIGE HENDELSER I OHIF 14. og 15. juni Nordisk konferanse 13. august Næringslivets Valgkampstart 19. august Styremøte OHIF 15. september Bygningsverndagen på Vøienvolden 16. september Rekrutteringsdagen på Vøienvolden 8. oktober Myldringsmøte for styrene i laug og foreninger