Lokal Energiutredning for Målselv kommune (1924) Sist oppdatert Januar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende:
FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte i kraft 1.1.2003. Det er områdekonsesjonæren med ansvaret for den alminnelige elektrisitetsdistribusjonen som er pålagt å utarbeide og årlig oppdatere og offentliggjøre en utredning for hver av kommunene i sitt konsesjonsområde. Troms Kraft Nett (TKN) har som områdekonsesjonæren for 15 av kommunene i Troms Fylke tidligere valgt å koordinere og utføre arbeidet selv, mens denne oppdateringen er gjort av COWI AS på oppdrag fra TK Nett. Vinteren 2003/2004 startet utarbeidingen av en lokal energiutredningen for hver av disse 15 kommunene. Utredningen ble sist oppdatert i 2007, og myndighetene har pålagt områdekonsesjonæren å besørge oppdatering minst hvert 2. år. Utarbeidelsen av de lokale energiutredningene skal i første rekke bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyningen, stasjonære energibruken og alternativene på dette området, og slik bidra til en samfunnsrasjonell utvikling av energisystemet. Områdekonsesjonæren har monopol på distribusjonen av elektrisitet i området sitt, og gjennom de lokale energiutredningene ønsker en å gjøre informasjonen om blant annet belastningsforholdet i nettet tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet, slik at flere har muligheten til å tilby sine tjenester i konkurranse med nettselskapet. Formålet med energiutredningene er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i den enkelte kommunen. Dette materialet forventes å danne et grunnlag for videre vurderinger, og være utgangspunktet for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonæren, kommunene og andre lokale energiaktører. Målet med utredningen som et grunnlag for den kommunale planleggingen, er å frembringe kunnskaper om alle aktuelle løsninger og medfølgende egenskaper. Energiutredningen er et informasjonsvirkemiddel for at kommunen og andre aktører kan legge til rette for at de energivalg som tas er samfunnsrasjonelle. Utredningen er lagt opp til å gi informasjon, men den generelle informasjonen er lagt som vedlegg til utredningen. Det viktigste og mest nyttige kapitlet i utredningen er kapittel 6, som beskriver de fremtidige utfordringene i kommunen. Det skal inviteres til et offentlig møte hvor kommunen, energiaktører og andre interesserte inviteres. På møtet skal energiutredningen, herunder de alternative løsningene for energiforsyningen i kommunen presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonæren er ansvarlig for gjennomføring av offentlige møter. Side 1
INNHOLD FORORD... 1 INNHOLD... 2 SAMMENDRAG... 4 1.1 ENERGIBRUKEN OG UTVIKLINGEN I KOMMUNEN... 4 1.2 FREMTIDIGE UTFORDRINGER, ENERGILØSNINGER OG MULIGHETER I KOMMUNEN... 5 1.2.1 Utfordringer... 5 1.2.2 Sikring av strømforsyningen... 5 1.2.3 Reduksjon av energibruken... 5 1.2.4 Bruk av alternativ energi... 5 1.2.5 Samspill mellom kommunen og energiaktørene... 6 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 7 3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 10 4 AKTØRER OG ROLLER... 11 5 STATUS OG PROGNOSER FOR ENERGIBRUK, OVERFØRING OG PRODUKSJON... 17 5.1 ENERGIBRUK, HISTORISK OG PROGNOSER... 18 5.2 ENERGIBRUK, HISTORISK OG PROGNOSER, FIGURER... 22 5.3 ENERGIOVERFØRING... 25 5.3.1 Avbruddsstatistikk for elektrisitetsforsyningen... 25 5.3.2 Infrastruktur for elektrisitetsforsyningen i kommunen... 25 5.3.3 Fjernvarme og vannbåren varme... 26 5.3.4 Andre energikilder... 27 5.4 ENERGIPRODUKSJON... 27 6 FREMTIDIG ENERGIBEHOV, UTFORDRINGER OG TILTAK... 28 6.1 DE INTERNASJONALE ENERGIRAMMENE... 28 6.2 DE NASJONALE ENERGIRAMMENE... 29 6.3 DE LOKALE MULIGHETENE I KOMMUNEN... 30 6.3.1 Reduksjon av energibruk, Enøktiltak... 30 6.3.2 Energimerkeordning... 32 6.3.3 Vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk... 33 6.3.4 Innlands bruk av gass... 35 6.3.5 Biobrensel... 35 6.4 FREMTIDIG ENERGIBEHOV I KOMMUNEN... 36 6.4.1 Boligutvikling i kommunen... 38 6.4.2 Nærings- og industriutvikling i kommunen... 39 6.5 FREMTIDIG ENERGIPRODUKSJON... 39 6.6 FREMTIDIGE UTFORDRINGER, MÅL OG TILTAK... 40 6.6.1 Kapasitet i overføring av effekt (kw)... 40 6.6.2 Reduksjon av energibruk... 41 6.6.3 Erstatting av elektrisitet med alternative energi... 41 6.6.4 Samhandling mellom kommunen og energiaktører... 42 7 VEDLEGG... 43 A. TABELL OG DIAGRAMOVERSIKT... 43 B. REFERANSER... 45 C. ENERGIDATA / DEFINISJONER... 47 D. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL... 48 E. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 63 F. KART OVER KOMMUNEN... 77 Side 2
Tabelliste TABELL 5-1 HISTORISK ELEKTRISITETSBRUK I UTREDNINGSOMRÅDET, TEMPERATURKORRIGERT.... 18 TABELL 5-2 PROGNOSE FOR ELEKTRISITETSBRUK I UTREDNINGSPERIODEN.... 18 TABELL 5-3 HISTORISK FORBRUK INNEN PETROLEUMSPRODUKTER I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKOR.. 18 TABELL 5-4 PROGNOSERT FORBRUK INNEN PETROLEUMSPRODUKTER I UTREDNINGSPERIODEN.... 18 TABELL 5-5 HISTORISK FORBRUK INNEN GASS I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT.... 19 TABELL 5-6 PROGNOSERT FORBRUK INNEN GASS I UTREDNINGSPERIODEN... 19 TABELL 5-7 HISTORISK FORBRUK INNEN BIOBRENSEL I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT.... 19 TABELL 5-8 PROGNOSERT FORBRUK INNEN BIOBRENSEL I UTREDNINGSPERIODEN.... 19 TABELL 5-9 HISTORISK PRODUKSJON AV FJERNVARME I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT.... 20 TABELL 5-10 PROGNOSE FOR PRODUKSJON AV FJERNVARME I UTREDNINGSPERIODEN.... 20 TABELL 5-11 HISTORISK TOTAL ENERGIBRUK I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT.... 20 TABELL 5-12 PROGNOSERT TOTAL ENERGIBRUK I UTREDNINGSPERIODEN.... 20 TABELL 5-13 HISTORISK TOTAL ENERGIBRUK PER INNBYGGER, EKS KRAFTKREVENDE INDUSTRI, TEMPERATURK 21 TABELL 5-14 PROGNOSERT TOTAL ENERGIBRUK PER INNBYGGER I UTREDNINGSPER, EKS KRAFTKREVENDE IND.. 21 TABELL 5-15 STATISTIKK OVER LEVERINGSKVALITETEN TIL KOMMUNEN.... 25 TABELL 5-16 ANTALL OG LENGDER AV ELEKTRISITETSFORSYNINGEN I KOMMUNEN (DISTRIBUSJONSNETT).... 26 TABELL 6-1 FORKLARING TIL TABELLER VEDRØRENDE SMÅKRAFT.... 33 TABELL 6-2 POTENSIAL FOR SMÅ KRAFTVERK UNDER 3 KR/KWH.... 34 TABELL 6-3 POTENSIAL FOR SMÅ KRAFTVERK MED 3-5 KR/KWH.... 34 TABELL 6-4 ENERGIBRUK PER BOENHET PER ÅR, FOR GRUPPEN HUSHOLDNING.... 38 TABELL 6-5 HISTORISK TOTAL ENERGIBRUK INNEN INDUSTRI OG NÆRINGSGRUPPENE I UTREDNINGSPERIODEN.. 39 TABELL 6-6 PROGNOSE FOR TOTAL ENERGIBRUK INNEN INDUSTRI OG NÆRINGSGRUPPENE I UTREDNINGSPER... 39 Figurliste FIGUR 2-1 ANBEFALT PROSESS FOR UTARBEIDELSE AV DE LOKALE ENERGIUTREDNINGER.... 8 FIGUR 4-1 ANTALL INNBYGGERE I KOMMUNEN I UTREDNINGSPERIODEN.... 12 FIGUR 4-2 FORDELING AV SYSSELSATTE BLANT BOSATTE I KOMMUNEN, FORDELT PÅ SEKTOR.... 13 FIGUR 5-1 HISTORISK OG FORVENTET TOTAL ENERGIUTVIKLING PER BRUKERGRUPPE I KOMMUNEN FOR UTREDNINGSPERIODEN... 22 FIGUR 5-2 HISTORISK OG FORVENTET TOTAL ENERGIUTVIKLING PER ENERGIBÆRER I KOMMUNEN... 22 FIGUR 5-3 TOTALT ENERGIBEHOV I KOMMUNEN, EKSKL. KRAFTKREVENDE INDUSTRI, FORDELT PER BOENHET.... 23 FIGUR 5-4 ENERGIBEHOV PER INNBYGGER.... 23 FIGUR 5-5 ENERGIBEHOV PER BOENHET OG ENERGIBÆRER. HUSHOLDNING (TEMPERATURKORRIGERT)... 24 FIGUR 6-1 EKSEMPEL PÅ ENERGIMERKING AV BOLIG... 32 Side 3
SAMMENDRAG Den lokale energiutredningen beskriver dagens situasjon for energisystemet i kommunen, både det elektriske systemet og andre typer etablert infrastruktur. Utredningen viser hvor mye elektrisitet, olje, gass, biobrensel og fjernvarme, som benyttes stasjonært i kommunen. Energibruk til transport og lignende er ikke med i utredningen. Utredningen gir en beskrivelse av forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukere i perioden, og dessuten en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte den forventede etterspørselen i fremtiden. Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er beskrevet. Det er sett på kapasiteten i overføringen av energi, muligheter for en reduksjon av energibruken, bruk av alternativ energi og samhandling mellom energiaktørene i kommunen. 1.1 Energibruken og utviklingen i kommunen Målselv kommune er en kommune der Forsvaret har en betydelig innvirkning på energibruken, noe som gjenspeiles i statistikkene og i prognosene for energibruken i kommunen. Energibruken av elektrisk kraft i kommunen var i 2008 på 155,6 GWh, og tilsier en lineær endring i energibehovet fra år 1999 på -0,8 % per år. Til sammenligning var det totale energibehovet i kommunen 226 GWh, og er en lineær endring i utredningsperioden på 0,3 % per år. Ser man eksempelvis på totalt energibehov for år 2008 til husholdningene var behovet 77,6 GWh, mens behovet innen offentlig sektor var 57,8 GWh. Energibehovet innen industri samt handel og tjenester var henholdsvis 28,5 og 61 GWh. Det gjøres oppmerksom på at forbruket til offentlig sektor, som følge av endring hos SSB, vil være noe høyere enn det som er oppgitt her. Samtidig vil forbruket til handel og tjenester være tilsvarende lavere. Det er forbruk av olje (petroleumssprodukter) og gass som hos SSB nå er samlet under handel og tjenester. Størrelsen på denne endringen er ikke kjent. Med prognoser for forbruksvekst som er lagt til grunn for de ulike energikildene, vil det totale energibehovet i 2020 endres til 261,3 GWh, (1,2 % lineær endring per år sammenlignet med forbruket i 2008). Av dette vil elektrisitet utgjøre 129,6 GWh. Grunnlag for prognoser er temperaturkorrigert historisk energiforbruk. Side 4
1.2 Fremtidige utfordringer, energiløsninger og muligheter i kommunen 1.2.1 Utfordringer En av de viktigste utfordringene som blir tatt opp i energiutredningen er at det i for stor grad anvendes elektrisk kraft til oppvarming. Utfordringene er å legge til rette for, og stimulere til, overgang fra bruk av elektrisitet til andre energikilder. En faktor er å legge om til mer vannbåren varme i kommunen, slik at det lettere kan legges over til andre energikilder i fremtiden. Enova og Energifondet kan, dersom forholdene ligger til rette for dette, tildele midler til prosjekter som fremmer effektive energiløsninger fra miljøvennlige energikilder. Kommuner som forholder seg passive på dette området får heller ikke ta del i midler fra Energifondet, som blant annet er innbetalt gjennom strømregningen. 1.2.2 Sikring av strømforsyningen Netteieren TKN arbeider med å sikre strømforsyningen i kommunen. Det er for tiden ingen flaskehalser i nettet, men en fremtidig økning i elektrisitetsbruken vil kunne resultere i flaskehalser i nettet. 1.2.3 Reduksjon av energibruken Enøk potensialet for kommunen vil ved en besparelse på 10 % utgjøre 22,6 GWh/år, referert år 2008. Med en energipris på 80 øre/kwh vil det medføre at det innenfor kommunen vil kunne spares 18,1 mill. kr per år. For offentlig sektor som brukte 57,8 GWh/år vil det utgjøre 4,6 millioner kroner per år. Forsvarsbygg har inngått en rammeavtale med Enova der samarbeidet startet sommeren 2006, prosjektet vil pågå til 2010. Formålet er å redusere energibruken innen forsvarets bygninger. Det er også planer om å se på alternative energikilder. Bedre energistyring og endrede holdninger til energiøkonomisering, er eksempler på enkle tiltak for å redusere energibruken i kommunen. 1.2.4 Bruk av alternativ energi Kommunen skal i samarbeid med energiaktører bidra til at bruk av alternativ energi, som en erstatning for elektrisk energi, skal være et likeverdig alternativ. Eksempel på dette er en pågående utredning som skal se på utnyttelse av energi fra bioenergi (skogsflis) og/eller spillvann fra kloakkrenseanlegg til fjernvarmedistribusjon på Andslimoen Industriområde. Kommunen har også store muligheter rundt biobrensel, som bør benyttes lokalt i større grad, istedenfor eksport ut av kommunen. Side 5
Målselv kommune utarbeider for tiden en egen kommunedelplan for energi- og klima, der kommunen skal forsøke å sette mål for reduksjon av energiforbruk og klimagassutslipp, og samtidig foreslå tiltak som skal bidra til å nå disse målene. Denne planen forventes sluttbehandlet i løpet av 1. halvår 2010 1.2.5 Samspill mellom kommunen og energiaktørene Det skal etableres et godt samspill mellom de ulike energiaktører, ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner, med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. Eksempel på dette er opprettelsen av forprosjektet Fjernvarmedistribusjon med bedriftene på Andslimoen industriområde, der 98 % av bedriftene har signert en intensjonsavtale. Det bør også vurderes muligheter rundt en fremtidig dialog med Forsvarbygg rundt fjernvarmeleveranser. Side 6
2 Beskrivelse av utredningsprosessen Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi med mer, trådte i kraft 1. januar 1991 og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Denne gir rammene for organiseringen av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskapet som har områdekonsesjon tildelt av Norges vassdrags- og energidirektorat. Tradisjonelt sett er dette et everk. Områdekonsesjonen er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE 1. Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gjennomføre og utfylle lovens og dens virkeområde, og olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1. januar 2003. Forskriften kan finnes på internett ved å følge denne linken. Forskriften omhandler to deler, en regional del og en lokal del. Den regionale kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Den regionale utredningen er en langsiktig samfunnsøkonomisk utredning for utnyttelse av elektrisk energi på regionalt område basis. Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes, der er fokuset rettet mer mot stasjonær bruk av energi: Den lokale energiutredningen er et politisk virkemiddel for å nå energipolitiske mål 1 www.nve.no Side 7
Figur 2-1 viser anbefalt prosess for utarbeidelse av en lokal energiutredning, og hvordan den stiller seg i forhold til kommunale og fylkeskommunale planer med hensyn til energispørsmål, Enova, myndigheter og selve gjennomføringen av prosjekter. Ved utarbeidelsen av lokal energiutredning for kommunen, søkes det å involvere kommunen i størst mulig grad. Internasjonale krav Energirammer fra myndighetene i Norge Rammer ENOVA Samhandling Evaluering Fylkesplaner innen tema energi koordinering Utarbeidelse av lokal energiutredning, konkretisering av mål og tiltak/ handlingsplaner i perioden fremover, og evaluering av gjennomført arbeid. Oppdateres hvert annet år. Utførelse av påpekte tiltak i egne prosjekter Prosjektprosess Utførelse av energiplanlegging og valg av løsning etter samfunnsmessige kriterier Gjennomføring av valgt løsning Rammer for kommunale planer, eksterne kraftsystemutredninger, kraftsystemplaner og energiplaner. Figur 2-1 Anbefalt prosess for utarbeidelse av de lokale energiutredninger. Side 8
I Stortingsmelding 29 1998/1999 er det satt som mål å begrense bruken av energi og da særlig elektrisk energi. Det skal stimuleres til en overgang fra elektrisk oppvarming til en oppvarming via andre fornybare energikilder gjennom vannbåren varme. Hovedmålet er å bidra til at man leverer 12 TWh energi, spart eller produsert, innen 2010 gjennom at veksten i energiforbruket reduseres vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv produksjon av energi basert på forbybare energikilder økes miljøvennlig bruk av naturgass innenlands økes Myndighetenes mål på 12 TWh vil bli økt til 30 TWh innen 2016. Inkludert i målet på 12 TWh til 2010 er Stortingets målsettinger om 3TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme. Pr. desember 2009 har det ikke kommet noen offisielle kommentarer fra myndighetene vedrørende måloppnåelsen, men mye tyder på at det kan ta noe mer tid før man oppnår de fastsatte mål, spesielt gjelder dette etableringen av 3 TWh vindkraft. Målene søkes oppnådd gjennom informasjon og samarbeid innad i kommunene, for å kartlegge alle relevante energiløsninger. God informasjon og kunnskap gjør at det blir et bedre grunnlag for å fatte de riktige beslutninger i energispørsmål. Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyningen, stasjonære energibruken, og andre energiløsninger. Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket energi til transportformål. Formålet med den lokale energiutredningen er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer hvis det viser seg at dette gir langsiktig kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. Side 9
3 Forutsetninger for utredningsarbeidet Troms Kraft Nett AS er områdekonsesjonær for 15 kommuner i Troms, og har derfor fått ansvaret for den lokale energiutredningen i disse kommunene. Det er i utredningen lagt mest vekt på å gi informasjon om energisituasjonen i kommunen, og peke på mulighetene og utfordringene som ligger i kommunen. Herunder kan det vises til energiressurser som ikke er utnyttet, som blant annet spillvarme, biobrensel, vann- og vindkraft. Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges fremfor andre. Utredningen skal være et utgangspunkt for andre aktører for videre utdyping. Hovedpunktene i utredningen omhandler statistikk over energibruken i kommunen fordelt på fire forskjellige brukergrupper (Industri, Handel og tjenester, Jordbruk og Husholdning). Forbruket var tidligere delt inn i seks grupper, men fra 2006 ble dette endret. Statistikken er i hovedsak hentet hos konsesjonær/netteier, mens tall over petroleumsprodukter, biobrensel, gass og fjernvarme er hentet hos Statistisk sentralbyrå. Der opplysninger ikke har fremkommet, eller vært usikre, er tall blitt stipulert ut fra historiske tendenser. Det er i alle prognoser tatt et utgangspunkt i de siste fire års utvikling av energibruken. Samtidig er det, så langt det har vært mulig, korrigert for kjente planlagte endringer eksempelvis innen industri, handel og tjenester, fjernvarme og boligbygging, slik at prognosene for de neste ti årene skal bli mest mulig korrekte. All historisk energibruk er korrigert for variasjoner i utetemperaturen, slik at alle årene skal bli sammenlignbare. Det er innhentet tall fra det norske Meteorologiske institutt over graddagstallet for det aktuelle året, og middeltemperaturen for de siste 30 årene. Dette er gjort for den målestasjonen som ligger nærmest kommunens største energibrukssenter. Side 10
4 Aktører og roller I dette kapittelet omtales mer utførlig de ulike aktører som har vært sentrale i prosessen, og hvilke roller de har. Følgende instanser har vært involvert i utforming og gjennomføring av utredningen. Troms Kraft Nett AS (Utredningsansvarlig) COWI AS (Utførende) Målselv Kommune. Forsvarsbygg MO Bardufoss Forsvarsbygg MO Skjold Troms Kraft Nett AS har sitt hovedkontor i Tromsø, og områdekonsesjonen dekker 15 kommuner i Troms fylke. Selskapet eier og drifter distribusjonsnettet, regionalnettet og deler av sentralnettet i området. Samlet energioverføring i eget nettområde utgjord e 2831 GWh til de cirka 68 000 nettkundene i området i år 2008. I selskapet er det cirka 40 ansatte, og omsetningen er cirka 455 millioner kroner (2008). Troms Kraft Nett er ansvarlig for gjennomføringen av den lokale energiutredningen. Selskapet representerer nettdelen av et større energikonsern, Troms Kraft AS. Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Det har derfor vært TKNs ansvar å dra inn disse i utarbeidelsen, og da spesielt kommunen i en tidlig fase. COWI AS har ledet arbeidet med utredningen, og har hatt ansvaret for: Innhenting av opplysninger fra aktørene. Bearbeiding av statistikker og prognoser. Oppdatering av energiutredning for 2007 og 2008 med nye data. Koordinering og overlevering av rapporten til kraftsystemansvarlig i regionen. Troms Kraft Nett AS har som områdekonsesjonær hatt ansvaret for: Presentasjon av rapporten på et offentlig møte. Offentliggjøre referater fra møtet. Dette gjøres via hjemmesiden på internett. Offentliggjøre alle rapporter og referater på hjemmesiden I følge forskriften skal det avholdes et offisielt møte der energiutredningen gjennomgås. Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vil fortsette i årene fremover. Hvis en har innspill til utredningen kan henvendelser rettes til TKN. Side 11
Målselv kommune leverer kommunale tjenester til innbyggere i kommunen i Indre Troms. Kommunen dekker ett areal på 3322 km 2 fra kysten ved Målsnes og inn til Svenskegrensa. Hovednæringen i kommunen er industri, og den største arbeidsgiveren er Forsvaret. Innbyggertallet per 2009 er 6490. KILDE: www.feriemagasinet.no Målselv kommune skal bidra til at det bygges samfunnsriktige energiløsninger i kommunen. Kommunens representant i arbeidet har vært Skogbruksleder Morten Fredheim. Befolkningsutvikling og sysselsetting i kommunen. Kommunen har de siste 10 årene hatt en jevn nedgang i innbyggertallet, til 6603 innbyggere i 2008, noe som tilsvarer en lineær endring på -0,7 % per år. Figur 4-1 Antall innbyggere i kommunen i utredningsperioden 2. 2 Kilde: Statistisk sentralbyrå Side 12
Fordelingen av sysselsatte i kommunen viser en overvekt av offentlig administrasjon, noe som gjenspeiler forsvarets tilstedeværende i kommunen. Tjenesteytende næringer sysselsetter også mange i kommunen. Figur 4-2 Fordeling av sysselsatte blant bosatte i kommunen, fordelt på sektor. KILDE: SSB Side 13
Forsvarsbygg MO Bardufoss og Forsvarsbygg MO Skjold Forsvarsbygg ble etablert 1. januar 2002 som en forvaltningsbedrift underlagt Forsvarsdepartementet ved en sammenslåing av Forsvarets bygningstjeneste og lokale forvaltningsledd i Forsvarets militære organisasjon. Forsvarsbyggs primæroppgaver er planlegging, utbygging, forvaltning, utleie og salg av Forsvarets eiendommer. Forsvarsbygg ble fra 1. januar 2006 et statsforetak som ble fristilt. De kan dermed selge tjenester eksternt til andre kunder enn Forsvaret. En mulighet er leveranser av energi og fjernvarme til kommunale bygg og industri som ligger i nærhet av deres infrastruktur, samt vaktmestertjenester. Forsvarsbygg MO Bardufoss har en varmesentral i Heggelia som leverer fjernvarme til forsvarets bygningsmasse rundt Bardufoss på cirka 50 000 m 2. Forsvarsbygg MO Skjold har flere små varmesentraler som det arbeides med å få knyttet sammen i ett fjernvarmenett. Representanter i arbeidet fra MO Bardufoss har vært Avd. Ingeniør Ingulf Larsen og Installatør / Overingeniør Geir Berg. Representant i arbeidet fra MO Skjold har vært Fagkoordinator Øivind Utmo. Side 14
Troms fylkeskommune består av 25 kommuner fra Kvæfjord i sør til Kvænangen i nord. I Troms møtes tre ulike kulturer, den norske, samiske og kvenske. Dette er et fylke med kontraster. Lys og mørke, kulde og varme. Vinterhalvåret er prega av mørket, med en to måneders lang mørketid, hvor man ikke ser sola i det hele tatt. Derimot kan man se vakkert nordlys på himmelen når forholdene ligger til rette. Sommeren er derimot lys både dag som natt. Fra slutten av mai til slutten av juli skinner midnattssola på natta når det er godt vær. Troms er strategisk plassert med tanke på kommunikasjon, handel, og samferdsel langs sjøveien, både mot nord, sør, øst og vest. Allerede i førhistorisk tid var havet både spiskammer og kommunikasjonsvei for de som bosatte seg her. Vårt fylke grenser mot to andre nordiske land. Treriksrøysa markerer punktet hvor Norge, Sverige og Finnland møtes. Dette stedet ligger midt i en av Europas siste villmarker, og er et punkt på Nordkalottruta. Troms fylkeskommune har følgende strategi når det gjelder klima og energispørsmål. Utdrag fra handlingsplan for Klima og Energi til Troms Fylkeskommune. Hovedmålsetning energi: Energiforbruket skal reduseres og bruk av nye, fornybare energikilder øke. Avhengigheten av elektrisitet til oppvarming skal reduseres. 1. Delmål: utnytte energi fra deponi og prosessindustri Tiltak: Etablere anlegg for oppsamling og utnytting av spillvarme og biogass Bruke spillvarme og biogass til oppvarming, drivstoff til transportarbeid etc. 2. Delmål: utnytte energi fra skog Tiltak: Etablere biobrenselanlegg basert på trevirke Øke produksjon av biobrensel, flis, fyringsved og lignende 3. Delmål: fremme bruk av nye, fornybare energibærere Tiltak: Etablere anlegg for utnytting av jordvarme, sol- vind- og bølgekraft Kompetanseutvikling og kunnskapsformidling for å utnytte potensialet i ulike energibærere og varmepumpeteknologi Støtte utprøving og etablering finansielt 4. Delmål: energi- effektivisering Tiltak: ENØK- tiltak, miljøsertifisering, Miljøfyrtårn Kommunale energiplaner Informasjon/ kunnskapsspredning overfor hushold, næringsliv, organisasjoner KILDE: Handlingsplan for klima og energi i Troms 2001 Side 15
Diverse linker til Troms fylkeskommune: Handlingsplan for klima og energi i Troms 2001 Hele Fylkesplan for 2010 2013. Troms Fylkeskommunes årsrapport finner du her Side 16
5 Status og prognoser for energibruk, overføring og produksjon For å kunne si noe om stasjonær energibruk i kommunen vil statistikk over den historiske utviklingen i kommunen, være en vesentlig del av denne lokale energiutredningen. Historisk energibruk Troms Kraft Nett har bidratt med statistikk over historisk data vedrørende elektrisitetsforbruk. Utredningsperioden er fra 1999 til 2020. For andre energibærere, som petroleumsprodukter, gass, biobrensel og fjernvarme har Statistisk sentralbyrå laget statistikker. Denne statistikken har vært mangelfull, slik at den også delvis er komplettert med lokal informasjon om energibruken. For de årene som mangler er det foretatt en lineær fordeling for å få en komplett serie for utredningsperioden. Fra 2006 endret SSB inndelingen av brukergrupper. Offentlig virksomhet utgjør ikke lengre en egen gruppe innenfor kategoriene petroleum, gass og bioenergi. Dette forbruket er tatt inn under kategorien "handel og tjenester", og vil utgjøre en liten forskyvning i forbruket, som medfører at samlet forbruk i kategorien "offentlig" blir noe for liten, mens kategorien "handel og tjenester" blir tilsvarende for stor. For Målselv kommune vil dette medføre en neglisjerbar feil. Fjernvarme er i denne sammenhengen tonet ned, da energibærere som benyttes til innfyring i varmesentralen er medtatt blant de øvrige energibærere. For fjernvarmeanlegg som benytter varmepumper stiller situasjonen seg noe annerledes, men for Målselv kommune er denne problemstillingen ikke relevant. KILDE for energi. www.ssb.no Temperaturkorrigering. For å kunne sammenligne energitallene fra år til år er det foretatt en temperaturkorrigering av alle historiske energitall slik at de kan sammenlignes uavhengig om det har vært en kald eller mild vinter. For Målselv kommune et det benyttet graddøgnstall for målestasjon 89350 BARDUFOSS fra Det Norske Meteorologiske Institutt. Midlere graddøgnstall for siste 30 år er 5218, mens graddøgnstallet for siste året (2008) er på 5633. Det vil si at det var kaldere enn ved et normalår. Fra 2006 er andelen temperaturavhengig forbruk redusert noe i forhold til tidligere oppdateringer av dette dokumentet. NB! En mindre feil i normalgraddagstallene fra tidligere oppdateringer har blitt videreført til denne oppdateringen, men dette har ingen vesentlig betydning for kvaliteten på tallene presentert i denne rapporten. Normalgraddagene bør imidlertid endres ved neste oppdatering. KILDE for temperaturer. http://met.no/ Prognoser For å kunne prognosere videre energiutvikling, er det som grunnlag tatt et utgangspunkt i den historiske utviklingen i energibruken. Med dette som grunnlag er det sett på alle forhold som vil bidra til endring i energibruken ut over den historiske utviklingen. Det kan blant annet være befolkningsutvikling, industri, boligbygging eller fjernvarme (Se vedlegg for nærmere beskrivelse). Side 17
5.1 Energibruk, historisk og prognoser Statistikkfordeling for de ulike energibrukerne ELEKTRISITET: Tabell 5-1 Historisk elektrisitetsbruk i utredningsområdet, temperaturkorrigert. ELEKTRISITET (GWh) Perioden 1997-2008 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 01 INDUSTRI 10,6 10,5 10,4 10,5 10,9 10,9 10,7 12,4 13,0 11,9 11,3 10,7 02 HANDEL OG TJENESTER 27,0 27,0 28,5 30,2 28,8 28,9 29,5 28,3 27,0 27,0 28,5 28,4 03 JORDBRUK 1,0 1,1 1,1 1,1 1,0 1,1 1,1 0,9 0,9 0,8 0,8 0,8 04 HUSHOLDNING 63,2 63,1 69,5 67,7 67,5 65,8 71,9 63,1 65,1 60,0 60,2 57,9 05 OFFENTLIG 57,0 57,2 57,4 60,6 63,3 62,9 59,4 57,3 61,5 56,3 57,6 57,8 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 158,9 158,9 167,0 170,1 171,5 169,6 172,6 162,1 167,5 155,9 158,4 155,6 Prosentvis endring pr år 0,0 % 5,1 % 1,9 % 0,8 % -1,1 % 1,7 % -6,1 % 3,3 % -6,9 % 1,6 % -1,8 % Tabell 5-2 Prognose for elektrisitetsbruk i utredningsperioden. ELEKTRISITET (GWh) Prognose 2009-2020 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 01 INDUSTRI 12,0 12,0 12,0 12,0 11,9 11,7 11,7 12,0 12,1 12,1 12,0 12,0 02 HANDEL OG TJENESTER 27,6 27,2 27,2 27,0 26,8 26,9 26,9 26,6 26,2 26,1 26,1 26,0 03 JORDBRUK 0,7 0,7 0,6 0,6 0,5 0,5 0,5 0,4 0,4 0,3 0,3 0,2 04 HUSHOLDNING 58,0 56,5 54,7 52,8 50,6 50,0 48,3 47,2 45,5 44,0 42,3 40,8 05 OFFENTLIG 57,4 56,1 55,1 54,7 54,6 54,1 53,1 53,1 52,2 51,5 51,0 50,6 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 155,7 152,5 149,6 147,1 144,5 143,2 140,5 139,3 136,4 134,1 131,7 129,6 Prosentvis endring pr år -2,1 % -1,9 % -1,7 % -1,7 % -0,9 % -1,9 % -0,8 % -2,1 % -1,7 % -1,9 % -1,5 % PETROLEUMSPRODUKTER (LETT OG TUNG FYRINGSOLJE, PARAFIN): Tabell 5-3 Historisk forbruk innen petroleumsprodukter i utredningsperioden, temperaturkorrigert. PETROLEUMSPRODUKTER (GWh) Perioden 1997-2008 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 01 INDUSTRI 2,3 2,2 2,2 2,3 2,7 3,2 3,2 3,2 3,6 16,1 18,5 17,5 02 HANDEL OG TJENESTER 10,7 11,2 11,8 12,5 15,2 13,6 23,1 29,2 24,5 31,6 28,7 27,6 03 JORDBRUK 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3 04 HUSHOLDNING 8,9 8,5 8,4 8,2 9,1 7,8 10,4 7,5 5,8 4,7 4,1 3,6 05 OFFENTLIG 14,7 14,6 14,7 14,9 18,3 18,9 26,5 10,7 12,5 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 36,8 36,7 37,4 38,1 45,4 43,6 63,4 50,9 46,6 52,7 51,6 49,1 Prosentvis endring pr år -0,3 % 2,0 % 1,8 % 19,3 % -4,1 % 45,4 % -19,6 % -8,6 % 13,1 % -2,1 % -4,9 % Tabell 5-4 Prognosert forbruk innen petroleumsprodukter i utredningsperioden. PETROLEUMSPRODUKTER (GWh) Prognose 2009-2020 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 01 INDUSTRI 17,9 20,8 23,9 27,0 30,2 33,0 35,1 36,2 39,0 42,1 45,0 47,4 02 HANDEL OG TJENESTER 34,3 36,7 38,7 40,5 41,2 42,8 45,6 47,2 50,0 52,1 53,4 55,2 03 JORDBRUK 0,3 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,5 0,5 0,5 0,5 04 HUSHOLDNING 3,6 2,6 1,5 0,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 56,1 60,4 64,4 68,5 71,7 76,2 81,1 83,8 89,4 94,7 98,8 103,1 Prosentvis endring pr år 7,7 % 6,6 % 6,4 % 4,7 % 6,2 % 6,4 % 3,4 % 6,7 % 5,9 % 4,3 % 4,4 % Side 18
GASS (PROPAN, NATURGASS OL.): Tabell 5-5 Historisk forbruk innen gass i utredningsperioden, temperaturkorrigert. GASS (GWh) Perioden 1997-2008 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 01 INDUSTRI 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,4 0,4 0,2 0,2 0,2 02 HANDEL OG TJENESTER 0,3 0,2 0,2 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,4 0,3 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3 0,3 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 0,4 0,4 0,3 0,3 0,4 0,5 0,7 0,8 1,0 0,7 0,9 0,8 Prosentvis endring pr år -10,2 % -9,2 % -10,5 % 29,7 % 28,1 % 43,1 % 14,5 % 13,4 % -26,6 % 29,8 % -9,5 % Tabell 5-6 Prognosert forbruk innen gass i utredningsperioden GASS (GWh) Prognose 2009-2020 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 01 INDUSTRI 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 02 HANDEL OG TJENESTER 0,3 0,4 0,4 0,4 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 0,6 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 0,4 0,4 0,4 0,4 0,5 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 0,6 0,6 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 1,0 1,1 1,1 1,2 1,2 1,3 1,3 1,4 1,5 1,6 1,6 1,7 Prosentvis endring pr år 6,8 % 4,5 % 4,3 % 4,1 % 2,3 % 5,6 % 7,5 % 3,3 % 4,8 % 2,5 % 3,7 % BIOBRENSEL(VED, PELLETS, BRIKETTER, FLIS): Tabell 5-7 Historisk forbruk innen biobrensel i utredningsperioden, temperaturkorrigert. BIOBRENSEL (GWh) Perioden 1997-2008 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 01 INDUSTRI 0,2 0,4 0,5 0,6 0,3 0,3 0,0 0,5 0,0 0,0 0,0 0,1 02 HANDEL OG TJENESTER 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 5,8 4,9 4,6 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 11,8 12,8 14,2 15,6 16,1 20,9 21,3 13,1 13,2 16,7 15,5 15,8 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 12,1 13,2 14,7 16,2 16,4 21,2 21,3 13,6 13,2 22,5 20,4 20,5 Prosentvis endring pr år 9,7 % 11,2 % 10,2 % 1,0 % 29,3 % 0,8 % -36,1 % -3,1 % 70,5 % -9,3 % 0,6 % Tabell 5-8 Prognosert forbruk innen biobrensel i utredningsperioden. BIOBRENSEL (GWh) Prognose 2009-2020 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 01 INDUSTRI 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 5,0 6,0 7,1 8,2 9,2 10,1 10,7 11,0 12,1 13,1 14,0 14,8 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 15,7 15,0 14,2 13,3 13,5 14,3 13,8 13,0 12,8 12,4 12,1 12,0 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 20,8 21,0 21,3 21,5 22,7 24,4 24,5 23,9 24,9 25,5 26,2 26,8 Prosentvis endring pr år 1,2 % 1,4 % 0,8 % 5,4 % 7,6 % 0,5 % -2,3 % 3,9 % 2,7 % 2,5 % 2,4 % Side 19
FJERNVARME: Tabell 5-9 Historisk produksjon av fjernvarme i utredningsperioden, temperaturkorrigert. FJERNVARME (GWh) Perioden 1997-2008 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 ELEKTRISITET 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 PETROLEUMSPRODUKTER 7,6 8,4 9,3 10,3 12,7 7,3 13,2 10,7 12,5 12,6 13,5 13,5 GASS 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 BIOBRENSEL 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 7,6 8,4 9,3 10,3 12,7 7,3 13,2 10,7 12,5 12,6 13,5 13,5 Prosentvis endring pr år 9,8 % 11,2 % 10,2 % 23,6 % -42,7 % 81,4 % -18,9 % 16,6 % 0,7 % 7,4 % 0,3 % Tabell 5-10 Prognose for produksjon av fjernvarme i utredningsperioden. FJERNVARME (GWh) Prognose 2009-2020 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 ELEKTRISITET 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 PETROLEUMSPRODUKTER 14,0 14,3 14,8 15,8 15,7 16,5 16,8 17,3 17,7 18,3 18,8 19,2 GASS 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 BIOBRENSEL 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 14,0 14,3 14,8 15,8 15,7 16,5 16,8 17,3 17,7 18,3 18,8 19,2 Prosentvis endring pr år 2,7 % 3,3 % 7,0 % -0,9 % 5,1 % 1,8 % 3,0 % 2,5 % 3,0 % 2,6 % 2,5 % TOTAL ENERGIBRUK I KOMMUNEN: Tabell 5-11 Historisk total energibruk i utredningsperioden, temperaturkorrigert. TOTALT (GWh) Perioden 1997-2008 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 01 INDUSTRI 13,2 13,2 13,2 13,5 14,0 14,5 14,1 16,6 17,0 28,2 30,0 28,5 02 HANDEL OG TJENESTER 38,1 38,4 40,6 42,8 44,1 42,6 52,8 57,8 51,7 64,6 62,5 61,0 03 JORDBRUK 1,2 1,2 1,3 1,3 1,2 1,3 1,3 1,2 1,1 1,1 1,1 1,1 04 HUSHOLDNING 83,9 84,5 92,2 91,6 92,8 94,7 103,8 83,9 84,4 81,7 80,1 77,6 05 OFFENTLIG 71,8 71,8 72,2 75,5 81,6 81,8 86,0 68,0 74,0 56,3 57,6 57,8 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 208,2 209,1 219,4 224,7 233,7 234,9 258,0 227,5 228,2 231,8 231,3 226,0 Prosentvis endring pr år 0,5 % 4,9 % 2,4 % 4,0 % 0,5 % 9,8 % -11,8 % 0,3 % 1,6 % -0,2 % -2,3 % Tabell 5-12 Prognosert total energibruk i utredningsperioden. TOTALT (GWh) Prognose 2009-2020 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 01 INDUSTRI 30,2 33,2 36,2 39,4 42,4 44,9 47,1 48,5 51,4 54,7 57,3 59,8 02 HANDEL OG TJENESTER 67,2 70,3 73,3 76,1 77,7 80,3 83,7 85,3 88,9 92,0 94,1 96,7 03 JORDBRUK 1,1 1,0 1,0 0,9 0,9 0,9 0,9 0,9 0,8 0,8 0,8 0,7 04 HUSHOLDNING 77,7 74,5 70,8 67,2 64,6 64,8 62,6 60,8 58,9 57,0 55,1 53,5 05 OFFENTLIG 57,4 56,1 55,1 54,7 54,6 54,1 53,1 53,1 52,2 51,5 51,0 50,6 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 233,6 235,1 236,5 238,3 240,2 245,1 247,4 248,5 252,2 256,0 258,3 261,3 Prosentvis endring pr år 0,6 % 0,6 % 0,8 % 0,8 % 2,0 % 0,9 % 0,5 % 1,5 % 1,5 % 0,9 % 1,2 % Fjernvarme er ikke tatt med i statistikken for total energibruk da den er produsert ut fra elektrisitet, olje eller biobrensel, og er således med i de foregående tabellene. Side 20
ENERGIBRUK FORDELT PÅ BEFOLKNINGSUTVIKLING: Tabell 5-13 Historisk total energibruk per innbygger, eksklusiv kraftkrevende industri, temperaturkorrigert. ENERGIBRUK PR INNBYGGER Perioden 1997-2008 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Folketall 7170 7073 7037 7054 7011 6856 6845 6739 6661 6578 6590 6603 Energiforbruk (GWh) 208 209 219 225 234 235 258 227 228 232 231 226 Energiforbruk pr innbygger (kwh) 29 036 29 570 31 177 31 859 33 340 34 262 37 695 33 757 34 261 35 243 35 102 34 225 Prosentvis endring pr år 1,8 % 5,4 % 2,2 % 4,7 % 2,8 % 10,0 % -10,4 % 1,5 % 2,9 % -0,4 % -2,5 % Tabell 5-14 Prognosert total energibruk per innbygger i utredningsperioden, eksklusiv kraftkrevende industri. ENERGIBRUK PR INNBYGGER Prognose 2009-2020 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Folketall prognosert (MMMM) 6490 6425 6403 6380 6376 6373 6369 6367 6365 6362 6360 6358 Energiforbruk (GWh) 234 235 236 238 240 245 247 249 252 256 258 261 Energiforbruk pr innbygger (kwh) 35 998 36 585 36 933 37 351 37 668 38 460 38 845 39 038 39 631 40 235 40 604 41 090 Prosentvis endring pr år 1,6 % 1,0 % 1,1 % 0,8 % 2,1 % 1,0 % 0,5 % 1,5 % 1,5 % 0,9 % 1,2 % Tabellene viser historisk og prognose for totalt energibruk i kommunen fordelt per innbygger. I vedlegg A, kan kommunen sammenlignes med andre kommuner i konsesjonsområdet. Side 21
5.2 Energibruk, historisk og prognoser, Figurer Historisk og forventet energiutvikling per brukergruppe i kommunen i utredningsperioden. Figur 5-1 Historisk og forventet total energiutvikling per brukergruppe i kommunen for utredningsperiode Figur 5-2 Historisk og forventet total energiutvikling i kommunen per energibærer i utredningsperioden, samt total energiutvikling per innbygger i perioden (høyre skala). Side 22
Energiutvikling innen forbruksgruppe 06 Treforedling og kraftkrevende industri er utelatt da denne kan variere sterkt. Dette for at det skal være mulig å sammenligne kommunene imellom, og sammenligne mot gjennomsnittet for alle 15 kommunene i konsesjonsområdet til TKN. Figur 5-3 Totalt energibehov i kommunen, ekskl. kraftkrevende industri, fordelt per boenhet. Figur 5-4 Energibehov per innbygger. Side 23
Figur 5-5 Energibehov per boenhet og energibærer. Husholdning (Temperaturkorrigert) Figur 5-5 viser energibehovet for husholdning i kommunen. Grunnlaget for figuren omfatter ikke offentlig, industri, kraftkrevende industri eller handel og tjenester. Alt energibehov annet enn husholdningsgruppen er altså fjernet. Side 24
5.3 Energioverføring Overføring av energi kan utføres på flere måter. Enkelte allment kjente overføringsmedium er ledninger, rør og maskinell transport. Elektrisitet overføres i hovedsak via luftnett mens for eksempel varmtvann kan overføres via rørledninger. Energiforbruket i Målselv kommune blir i dag i all vesentlighet dekt av elektrisitet, og dette forbruket utgjorde i 2008 68,8 % (155,6 GWh / 226 GWh). Gjennomsnittet i konsesjonsområdet er på 86 %. 5.3.1 Avbruddsstatistikk for elektrisitetsforsyningen Tabell 5-15 Statistikk over leveringskvaliteten til kommunen. Troms fylke 1924 MÅLSELV Enhet 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2008 Rapporteringspunkt (RP) 454 467 454 461 461 478 483 5546 Levert energi (GWh) 164,9 151,0 150,8 172,5 134,7 139,2 163,4 3525,6 Antall avbrudd (avbrudd/rp) 4,1 4,6 3,0 1,5 2,8 2,8 1,3 3,1 Varighet (timer/rp) 7,7 3,9 4,6 2,1 4,9 4,2 1,8 5,1 ILE pr RP (kwh) 132,2 116,8 128,9 60,9 535,2 467,6 50,9 143,0 ILE / LE (promille) 0,36 0,08 0,09 0,04 0,40 0,34 0,03 0,22 Tabellen ovenfor viser hvor mye avbrudd og ikke levert elektrisk energi det er gjennomsnittlig for kommunen pr år. Antall rapporteringspunkt (RP) er antallet punkter der fordelingstransformatorer forsyner fra 22 kv anlegg, ned til 240/400 V anlegg, dette i henhold til beskrivelse av NVE. LE og ILE er henholdsvis levert elektrisk energi og ikke levert elektrisk energi til kommunen. Levert energi er i denne tabellen ikke temperaturkorrigert slik som tabellene i kapittel 5.1. For 2008 var leveringskvaliteten i kommunen bedre enn gjennomsnittstallene for fylket. Dersom man betrakter antall avbrudd og varighet per avbrudd, var leveringskvaliteten for 2008 bedre enn året før. KILDE: Troms Kraft Nett AS, Feil og avbruddsstatistikk 5.3.2 Infrastruktur for elektrisitetsforsyningen i kommunen Elektrisitetsforsyning til Målselv kommune skjer gjennom Bardufoss og Dividalen kraftverk, samt Olsborg og Øverbygd transformatorstasjoner. Fra disse stasjonene går det til ett fordelingsnett på 22 kv linje- og kabel- nett, hvor det er kabelnett i tettbygde strøk. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsynes med både 230V og 400V. Det pågår reinvesteringer på 22kV linje 20 fra Maukdal til Nymoen. Anleggsstatistikk over antall og lenger av linjer i distribusjonsnettet i kommunen Side 25
Tabell 5-16 Antall og lengder av elektrisitetsforsyningen i kommunen (distribusjonsnett) 3. ELEKTRISKE ANLEGG 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Abonnenter stk --- --- --- --- --- --- 4181 4130 4161 4140 4347 4380 Fordelingstrafoer stk --- --- --- --- --- --- 512 459 449 500 476 482 Høyspentkabel km --- --- --- --- --- --- 105 85 86 118 105 107 Høyspent hengekabel km --- --- --- --- --- --- 6 1 1 2 2 4 Høyspenlinje km --- --- --- --- --- --- 351 353 350 352 349 349 Lavspentkabel km --- --- --- --- --- --- 121 138 140 147 176 182 Lavspent hengekabel km --- --- --- --- --- --- 195 211 212 217 211 213 Lavspentlinje km --- --- --- --- --- --- 109 100 97 91 87 87 5.3.3 Fjernvarme og vannbåren varme Forsvarsbygg MO Bardusfoss har ett fjernvarmenett som forsyner bygningsmassen på Bardufoss og i Heggelia med fjernvarme. Totalt leverte dette anlegget 10,8 GWh fjernvarme som er produsert av følgende energibærere i 2003. 1 204 703 kwh Elektrisitet 1,2 GWh 1 030 565 liter Lett Olje 9,92 kwh/liter 10,2 GWh 191 317 liter Spillolje 9,55 kwh/liter 1,8 GWh Dette gir totalt produsert mengde på 13,2 GWh. fjernvarme Brenning av spillolje er konsesjonspliktig og er underlagt strenge rensekrav fra myndighetene. Anlegget på Bardufoss har et høyverdig renseanlegg som tilfredsstiller de strengeste EU kravene. Forsvarsbygg MO Skjold jobber med å knytte sammen flere små sentraler i ett eget nett. Når det gjelder vannbåren varme i kommunen har 338 av kommunens 2961 boliger installert et system for distribusjon av vannbåren varme, dette utgjør 11,4 % av boligmassen. Gjennomsnittet i konsesjonsområdet ligger på 7,0 %. Se komplett tabell over alle 15 kommunene i konsesjonsområdet i vedlegg A, tabell 1. KILDE: Folke og boligtellingen i 2001, Tabell 15 3 Der anleggseier er Troms Kraft Nett AS Side 26
5.3.4 Andre energikilder Målselv kommune har per i dag ingen infrastruktur for distribusjon av gass og varme til alminnelige forbrukere. Alternative energibærere blir fraktet fra lokale forhandlere gjennom tankbiler eller annet fraktmiddel (biobrensel). I tillegg finnes det mange lokale produsenter av biobrensel / ved, som selges lokalt i større eller mindre skala. 5.4 Energiproduksjon Målselv kommune har ingen lokal elektrisitetsproduksjon. Bardufoss og Dividalen kraftverk er omtalt i den regionale kraftsystemutredningen og inngår derav ikke i den lokale energiutredning for kommunen. Side 27
6 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak I dette kapittel omtales fremtidig energibehov og utfordringer i kommunen, og de tiltak som vil prioriteres i fremtiden. Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. Som bakgrunn for kommunale tiltak er det viktig å ha klart for seg de nasjonale og internasjonale energipolitiske rammer. 6.1 De internasjonale energirammene IPCC hovedrapport 2001 (FNs klimapanel) konkluderer med at det er bevis for klimaendringer med en vesentlig årsak fra CO2 utslipp etter forbrenning av kull, olje og gass. Kyoto forhandlingene allerede tilbake i 1997 ga hvert land kvoter for CO2 utslipp for med tiden å redusere de samlede utslipp på globalt nivå. Norges forpliktelse er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i forhold til 1990 nivå i perioden 2008 til 2012. De samlede klimagassutslippene har siden 1990 økt med nesten 11 % til 55,5 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. I 2004 økte utslippene eksempelvis med drøyt 1 %. I desember 2009 ble det arrangert et stort internasjonalt klimatoppmøte i København. Konkrete resultater herfra lar vente på seg, men det er ikke utenkelig at det vil komme klare klimamål i etterkant som medfører en betydelig skjerping i forhold til Kyoto. Utforinger på globalt nivå er således å hindre en fremtidig miljøkatastrofe, og erstatte dagens energikilder som er begrenset i tid med nye fornybare energikilder. Lagrene for fossile energiressurser har en estimert levetid på: Olje 42 år. Kull 122 år. Gass 63 år. Kilde: BP Amoco statistical review Side 28
6.2 De nasjonale energirammene Hvilken energipolitikk ønsker AS Norge å kjøre i fremtiden? Punkt 1 til 5 er hentet fra Olje og energidepartementets internettsider. 1 Vi må få til en overgang fra elektrisitet til bruk av varme, og vi skal produsere flere kilowattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter til en omlegging av energiproduksjonen. For å få dette til, er vi avhengige av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Her ønsker vi å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver. 2 Vi må spare energi. Blant annet vil ny teknologi gi oss bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. Regjeringen har satt som mål at satsingen gjennom Enova på sparing og nye, fornybare energikilder totalt skal bidra med 10 TWh innen 2010. Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder innen 2010. 3 Vi må få til en best mulig utnyttelse av den vannkraften vi allerede har bygd ut. Regjeringen mener det derfor er svært viktig at det legges til rette for å modernisere og oppruste vannkraftanleggene våre. 4 Vi må utnytte naturgassressursene våre på en fornuftig måte. Regjeringen vil nå følge opp i samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av gassmeldingen. Det videre arbeidet med en langsiktig strategi for fornuftig bruk av naturgass kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Dette gjelder både direkte bruk av gass til energiformål, og gasskraftverk hvor CO2 håndteres på en forsvarlig måte. 5 Vi må også sørge for at overføringsforbindelsene, både innenlands og mot utlandet, ikke skaper unødvendige flaskehalser i kraftflyten. Det er viktig at vi sørger for å ha en infrastruktur som gjør det mulig å utnytte ressursene i det nordeuropeiske kraftmarkedet på en mest mulig effektiv måte. For at denne politikken skal bli effektiv må en følge opp på lokalt nivå. Side 29
6.3 De lokale mulighetene i kommunen I Målselv kommune er det flere muligheter til å bidra til at de nasjonale energimål nås, både når det gjelder tilgang på alternativ energi, og erstatning av miljøfiendtlig energi med fornybar energi. Olje- og energiministeren har utnevnt Bardu, Målselv, Lenvik og Sørreisa til Grønne energikommuner, og det vil gjennom denne utnevningen settes fokus på arbeidet med nye former for fornybar energi, energiomlegging og energieffektivisering. Kommunene blir oppfordret av olje- og energidepartementet til å lage energi- og klimaplaner og gjennomføre tiltak som bidrar til mer miljøvennlig energibruk og produksjon. Kilde: Olje- og energidepartementet Målselv kommune utarbeider for tiden en egen kommunedelplan for energi- og klima, der kommunen skal forsøke å sette seg mål for reduksjon av energiforbruk og klimagassutslipp, og samtidig foreslå tiltak som skal bidra til å nå disse målene. Denne planen forventes sluttbehandlet i løpet av 1. halvår 2010 6.3.1 Reduksjon av energibruk, Enøktiltak Når det gjelder reduksjon av energibruken er det normalt de vanlige prismekanismene som styrer, men kommunen og det offentlige kan selv bidra til store besparelser ved å bevisstgjøre ansatte i egne organisasjoner på bruken av energi. Offentlig sektor i kommunen bruker 25,6 % av energien. (57,8 GWh / 226 GWh). Dette skyldes i stor grad at Forsvaret er definert som offentlig sektor og kan her være en aktør som bidrar til en generell reduksjon i energibruken. I andre kommuner ligger andelen av offentlig forbruk på mellom 9 og 25 %. I tillegg kan det drives informasjonsarbeid mot husholdningssektoren som bruker 34,3 % av energien i kommunen (77,6 GWh / 226 GWh). Målselv kommune har hatt en total lineær endring i energibehovet på 0,3 % per år i utredningsperioden frem til 2008. Fordelt per innbygger blir endringen på 1,0 % per år, der avviket kan skyldes endringer i folketallet. Husholdningen står for en vesentlig del av energibruken i de fleste kommunene, ved bygging av nye boliger og industribygg, samt ved renovering, er det store muligheter til å legge til rette for å begrense energibruken. Det er beregnet at den ekstra investeringen i ekstra enøk tiltak i mange tilfeller vil bli lønnsomme om energihensyn kommer inn i planprosessen. Mange som bygger nye hus i dag tenker mest på investeringskostnadene, men tar ikke hensyn til driftskostnader som påløper de neste 10 15 år, herunder energikostnader. Enova har laget en oversikt og et dataprogram som beregner normtall for forskjellige bygg. I Nord-Norge har eksempelvis et kontorbygg fra 1987, ett energibruk på 186 kwh/m 2, og en enebolig ligger på 189 kwh/m 2 som et gjennomsnitt. Side 30
Det vil ikke i denne utredningen spekulere i enøk potensialet i kommunen, men Enova oppgir at enøk tiltak som ble gjort i bygningsnettverket deres i 2002 resulterte i en besparelse på 8 %. Siden Nord-Norge har en større andel av energibruken til oppvarming, vil det ikke være urealistisk med en besparelse på 10 %. Enøk potensialet for kommunen ville ved en besparelse på 10 % utgjøre 22,6 GWh/år, referert år 2008. Med en energipris på 80 øre/kwh ville det medføre at det innenfor kommunen vil kunne spares 18,1 mill. kr per år. For offentlig sektor som brukte 57,8 GWh/år ville det utgjøre 4,6 millioner kroner per år. For de som vil gjøre nærmere beregninger på egen bygningsmasse ligger her noen linker til Enova: - www.enova.no - Program for beregning av energibruk eget bygg. - Manualen for programmet Side 31
6.3.2 Energimerkeordning Med innføring av EU's bygningsenergidirektiv gjennom EØS-avtalen, har det kommet på plass en energimerkeordning for bygninger i Norge. Det er krav om at alle boliger og næringsbygg som selges eller leies ut skal ha energimerke fra 1.juli 2010. Merket tilsvarer det som mange kjenner fra hvitevarer. For boliger gjøres dette via en selvangivelse på internett for boligen, som boligeier utfører selv. For næringsbygg er det satt kompetansekrav til de som skal utføre energimerkingen. Informasjon om ordningen og selvangivelsen ligger på www.energimerking.no. Figur 6-1 Eksempel på energimerking av bolig I 2007 kom det ny teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven med reviderte energikrav til nye og rehabiliterte bygg. Dette er beregnet å føre til en energireduksjon for nye bygg med 25 % i forhold til de gamle forskriftene. Forskriften har hatt en overgangsperiode på to år der den gamle og nye forskriften har vært likestilt men fra og med 2010 må de nye forskriftene følges. Bygg som er bygget i henhold til de nye byggeforskriftene vil få energimerket C i den nye merkeordningen. Intensjonen med energimerkeordningen er blant annet å øke bevisstheten omkring energibruk og at energibruk skal bli en viktig faktor ved kjøp og utleie av boliger og næringsbygg. I så fall vil dette kunne bli et insentiv for energimessig utbedring av boliger. Side 32
6.3.3 Vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk NVE har laget kart over alle kommunene i Norge som beskriver potensialet for mikro- og minikraftverk i kommunen. Kommunene Tromsø, Storfjord og Bardu er de kommunene med størst potensial i Troms fylke. Det er da ikke tatt med potensialet i vernede områder. Her er kommunen og fylkeskommunen sentrale aktører når det gjelder reguleringsplaner, fallrettigheter og kommunal behandling av de konsesjonssøknadene som kommer inn gjennom NVE, fra aktører som ønsker å bygge ut sin lille bekk eller elv. For å se hvor disse potensielle kraftverkene er kan man gå inn på NVE sin hjemmeside velg Energi og Småkraftverk i menyen øverst på siden, eller velg NVE Atlas og gå direkte til kart over kommunen. Linker: http://arcus.nve.no/website/nve/viewer.htm http://arcus.nve.no/website/potensial%5fsmaakrv/viewer.htm Alle potensielle småkraftverk legges inn i dette kartet. Definisjoner: Små- kraftverk Mini- kraftverk Mikro- kraftverk 1 MW 10 MW 100 kw 1000kW < 100 kw Tabell 6-1 Forklaring til tabeller vedrørende småkraft. Kolonne Forklaring Krvid Unikt løpenummer Nedbfelt Areal av nedbørfeltet (km2) Vannforing Midlere vannføring ved inntak (m3/s) DL Lengde mellom inntak og kraftstasjon (meter) DH Brutto fallhøyde (meter) Hstart Høydekote ved kraftstasjon (meter over havet) Hslutt Høydekote ved inntak (meter over havet) Effekt Beregnet installasjon (kw) Produksjon Midlere årsproduksjon (GWh/år) Totalkost Total utbyggingskostnad (1000 kr) PrisprkWh Utbyggingspris (kr/kwh) Kommnr Kommunenr Kommune Kommunenavn Vassdragnr Vassdragsnr Side 33
Tabell 6-2 Potensial for små kraftverk under 3 kr/kwh. KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH KOMMNR KOMMUNE VASSDRAGNR 196.0_115 14,4 0,56 750 73 182 255 490 2 5406 2,7 1924 Målselv 196.4Z 196.z_11 14,3 0,39 750 76 92 169 355 1,45 4064 2,8 1924 Målselv 196.A4A 196.z_28 17,86 0,64 750 74 181 255 566 2,32 5029 2,17 1924 Målselv 196.A4A 196.z_36 3,32 0,12 1900 382 141 522 565 2,31 5303 2,29 1924 Målselv 196.A4A 196.z_704 16,27 0,59 550 67 211 278 471 1,93 5464 2,84 1924 Målselv 196.A4A Tabell 6-3 Potensial for små kraftverk med 3-5 kr/kwh. KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH KOMMNR KOMMUNE VASSDRAGNR 196.z_822 5,65 0,22 1150 141 26 167 366 1,5 5252 3,51 1924 Målselv 196.A1Z 196.z_824 0,01 0,08 1100 213 20 233 192 0,79 3346 4,26 1924 Målselv 196.A2 196.z_528 3,75 0,09 1700 226 79 305 248 1,01 4013 3,96 1924 Målselv 196.AA5 196.0_106 55,79 1,88 250 18 35 53 404 1,65 6030 3,65 1924 Målselv 196.4Z 196.0_114 16,17 0,6 200 14 141 155 100 0,41 1910 4,66 1924 Målselv 196.4Z 196.0_125 6,36 0,31 550 68 381 449 252 1,03 4572 4,44 1924 Målselv 196.4Z 196.0_133 12,79 0,58 300 36 280 316 247 1,01 4608 4,57 1924 Målselv 196.4Z 196.z_8 125,74 3,51 100 12 60 73 526 2,15 9161 4,26 1924 Målselv 196.A4A 196.z_10 2,89 0,1 1150 215 99 313 257 1,05 3822 3,63 1924 Målselv 196.A4A 196.z_13 3,49 0,13 1300 177 98 274 273 1,11 3728 3,34 1924 Målselv 196.A4A 196.z_529 0,02 0,29 600 63 113 176 221 0,9 3615 4 1924 Målselv 196.AA2Z 196.z_538 3,94 0,09 950 144 57 201 163 0,67 2737 4,11 1924 Målselv 196.AA21 196.z_539 10,27 0,32 250 23 97 120 89 0,36 1558 4,29 1924 Målselv 196.AA2Z 196.z_16 1,83 0,08 1200 237 331 567 234 0,96 4556 4,76 1924 Målselv 196.A4A 196.z_18 32,5 0,97 200 18 161 179 206 0,84 3980 4,72 1924 Målselv 196.A4B 196.z_27 18,75 0,65 200 18 160 178 139 0,57 2330 4,11 1924 Målselv 196.A4A 196.z_673 8,88 0,3 700 76 98 174 271 1,11 4658 4,2 1924 Målselv 196.A3Z 196.z_676 9,93 0,28 900 102 22 124 344 1,41 4437 3,16 1924 Målselv 196.A3Z 196.z_679 9,32 0,28 900 103 50 153 346 1,42 4283 3,03 1924 Målselv 196.A3Z 196.z_690 3,37 0,09 1250 148 100 248 168 0,69 3113 4,53 1924 Målselv 196.A4A 196.z_695 30,89 0,94 150 18 194 213 207 0,85 3867 4,58 1924 Målselv 196.A4B 196.z_703 18,44 0,65 350 30 180 211 237 0,97 4063 4,19 1924 Målselv 196.A4A 196.0_227 1,65 0,06 950 261 12 273 189 0,77 2738 3,54 1924 Målselv 196.32 Side 34
6.3.4 Innlands bruk av gass Vi står foran en stor utvikling i landsdelen når det gjelder produksjon av gass på snøhvitfeltet utenfor Hammerfest, og herunder muligheten til innenlands bruk av gass i stedet for fyringsoljer til oppvarming. Snøhvitfeltet ble påvist i 1981. Stortinget godkjente utbyggingen i 2002. Den 21. august 2007 ble gass direkte fra Snøhvitfeltet sluppet inn i anlegget på Melkøya. Det meste av gassen som produseres på norsk sokkel eksporteres til kontinentet og Storbritannia, og kun små volumer brukes innenlands. På grunn av vanskelig topografi, lav befolkningstetthet og spredt industri har det ikke vært lønnsomt å foreta en større utbygging av omfattende transportsystemer for naturgass innenlands. Mye av dagens gassanvendelse skjer derfor på eller i nærheten av ilandføringsstedene, siden kostnaden ved å transportere naturgass er lavest her. Mye tyder på av denne utviklingen vil fortsette også fremover. Det finnes imidlertid gode nasjonale eksempler på direkte utnytting av naturgass hos sluttbruker gjennom distribusjon i rør, spesielt fra områdene rundt Haugesund og Stavanger. Nærmere detaljer hos dette kan leses på hjemmesidene til Gasnor. Mer info om innenlands bruk av naturgass finnes i Stortingsmelding nr. 9, som omhandler nettopp dette. Lenke til Stortingsmeldingen finnes her. 6.3.5 Biobrensel Troms har et stort potensial av biobrensel. Ifølge Skogeierforening Nord, forfaller mye av lauvskogen som kunne vært drivverdig. Her har også kommunen muligheter til å legge til rette for at innbyggere og aktører får mulighet til å hente ut trevirke, ikke bare i denne kommunen, men i andre kommuner. I Troms fylke fyrer vi med omentrent 160 000 m 3 Ved/Biobrensel/Flis per år. Side 35
6.4 Fremtidig energibehov i kommunen Målselv kommune har hatt liten endring i befolkningsutviklingen, og herunder ingen vesentlig endring i energibruken. Stor betydning for fremtidig energibehov er påvirket av aktiviteten til Forsvaret i Indre Troms. Kommunen har regulert en del områder til boligformål som vil resultere i en viss økning i energibehovet i kommunen selv om befolkningsutviklingen ikke viser samme trend. De forskjellige områder er her nærmere kommentert. Område Boligtype Byggestart Beregnet energibehov (stedsnavn/geografisk tilhørighet) (Start på utbygging) B1 Treforrabakken boligområde Inntil 5 eneboliger Usikkert 0,17 GWh/år gnr 29/6 B2 Øvre Takelvdal boligområde Inntil 7 eneboliger Usikkert 0,27 GWh/år gnr 20/13 LNF-B1 Fagerfjell Inntil 5 eneboliger Usikkert 0,17 GWh/år LNF-B2 Karlstad / Rossvoll Inntil 5 eneboliger Usikkert 0,17 GWh/år LNF-B3 Olsborg/Moen Inntil 5 eneboliger Usikkert 0,17 GWh/år LNF-B4 Rundhaug Inntil 10 eneboliger Usikkert 0,34 GWh/år LNF-B5 Øverbygd Inntil 10 eneboliger Usikkert 0,34 GWh/år LNF-B6 Øvergård Inntil 5 eneboliger Usikkert 0,17 GWh/år LNF-B7 Dividalen Inntil 10 eneboliger Usikkert 0,34 GWh/år Myrefjell 2007 usikkert Bardufoss Leilighetskompleks Usikkert Ukjent Bygninger i kommunal regi: Dagsenteret (Øverli) Et nytt bygg i drift f.o.m. 2009. Boliger tilknyttet Dagsenteret (Øverli) 1 bygg med 5 boenheter Planlagt. Tidsplan ikke klarlagt. 2 mindre frittstående bygg Planlagt. Tidsplan ikke klarlagt. Målselvtunet del 2 (Andslimoen sykehjem) Langsiktig plan. Foreløpig ikke kommunalt vedtak om bygging. Bardufoss ungdomsskole (Rustahøgda) Tilbygg (rundt 100 kvm?) Under prosjektering. Side 36
Bygninger/områder i Forsvarets regi: Vilje boligfelt (Heggelia) Reg.plan vedtatt 2009. Del 1 ca. 73 boenheter Del 2 ca. 56 boenheter Flere byggeprosjekter innefor leirområdene. Bygninger/områder i privat regi: Fagerlund boligfelt (Fagerlund) Reg.plan vedtatt 2009. Inntil ca. 150 boenheter (leiligheter/eneboliger) Krokbekken Panorama (Krokbekken) Boligfelt. Reg.plan vedtatt 2009 utbygging påbegynt. Inntil ca. 150 boenheter (leiligheter/eneboliger) Grisefjøs/ purkering (Moen) Stor driftsbygning i landbruket. Under planlegging/prosjektering. Målsnesodden hyttefelt (Målsnes) Meldt oppstart planarbeid. Ca. 20 30 hytter. Usikker tidsplan avhengig av godkjent reg. plan. Caravanpark (Bruvoll/Målselv Fjellandsby) Planarbeid under forberedelse. ASVO (Moen) Nytt bygg under oppføring. Andslimoen Industriområde (Andslimoen) Forventer 1 nyetablering og 1 bygningsutvidelse/nybygg i løpet av 2010. Annet Arealplan forslag i arealplanen om utviding av Andslimoen industriområde. Arealplanen forventes endelig vedtatt 1. halvår 2010. Side 37
6.4.1 Boligutvikling i kommunen I folke- og boligtellingen i kommunen i 2001 var det registrert 2961 boenheter for husholdningene og 60 boenheter for industrien. KILDE: SSB Folke og boligtellingen 2001 Tabell 15 for kommunen Energibehovet for de nye boenheter som i dag bygges, kan beregnes ut fra en gjennomsnittlig energibruk i kommunen, men man kan også anta at disse nye boenhetene er noe større enn det som historisk har vært bygget i de sentrumsnære områdene i kommunen. Dette, sammen med det faktum at ny bebyggelse er mer energieffektiv en gammel, vil medføre at energibruken per boenhet vil reduseres. Tabell 6-4 Energibruk per boenhet per år, for gruppen Husholdning. ENERGIBRUK PR BOENHET. HUSHOLDNING 1933 MÅLSELV 2001* 2001* 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Landsdel / Antall boenheter stk Norge N-Norge 3 168 3 125 3 109 3 117 2 901 2 908 2 915 3 078 3 085 3 092 3 053 3 059 Elektrisitet kwh/år 17951 20894 19 957 20 190 22 358 21 711 23 266 22 643 24 650 20 491 21 107 19 406 19 720 18 916 Petroleumsprodukt kwh/år 1 228 1 214 2 801 2 730 2 695 2 634 3 132 2 674 3 552 2 451 1 883 1 514 1 351 1 189 Gass kwh/år 0 0 13 19 26 33 34 70 72 68 103 97 99 100 Biobrensel kwh/år 3 442 3 984 3 713 4 108 4 569 5 004 5 542 7 176 7 319 4 256 4 279 5 412 5 073 5 156 ENERGIBRUK PR BOENHET kwh/år 22 621 26 092 26 484 27 046 29 647 29 382 31 974 32 563 35 593 27 266 27 372 26 429 26 242 25 361 KILDE: Troms Kraft Nett AS og SSB. Side 38
6.4.2 Nærings- og industriutvikling i kommunen Det vil være vanskelig å beregne fremtidig energibehov for næring og industri i kommunene. Det påvirkes av mange faktorer slik som konjunkturer i økonomien, statlige endringer, samt at Forsvaret er en stor aktør i indre Troms slik at endringer i rammevilkårene for disse vil ha en stor betydning for energibruken. Det vil derfor bare tas utgangspunkt i den historiske utviklingen, og fremskrive den. Tabell 6-5 viser total energibruk for industri og næring i kommunen. Tabell 6-5 Historisk total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden. TOTALT INDUSTRI OG NÆRING (GWh) Perioden 1997-2008 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 01 INDUSTRI 13,2 13,2 13,2 13,5 14,0 14,5 14,1 16,6 17,0 28,2 30,0 28,5 02 HANDEL OG TJENESTER 38,1 38,4 40,6 42,8 44,1 42,6 52,8 57,8 51,7 64,6 62,5 61,0 03 JORDBRUK 1,2 1,2 1,3 1,3 1,2 1,3 1,3 1,2 1,1 1,1 1,1 1,1 05 OFFENTLIG 71,8 71,8 72,2 75,5 81,6 81,8 86,0 68,0 74,0 56,3 57,6 57,8 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 124,3 124,6 127,2 133,2 141,0 140,2 154,3 143,6 143,8 150,1 151,2 148,4 Prosentvis endring pr år 0,3 % 2,1 % 4,7 % 5,9 % -0,6 % 10,0 % -6,9 % 0,1 % 4,4 % 0,7 % -1,8 % Tabell 6-6 Prognose for total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden. TOTALT INDUSTRI OG NÆRING (GWh) Prognose 2009-2020 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 01 INDUSTRI 30,2 33,2 36,2 39,4 42,4 44,9 47,1 48,5 51,4 54,7 57,3 59,8 02 HANDEL OG TJENESTER 67,2 70,3 73,3 76,1 77,7 80,3 83,7 85,3 88,9 92,0 94,1 96,7 03 JORDBRUK 1,1 1,0 1,0 0,9 0,9 0,9 0,9 0,9 0,8 0,8 0,8 0,7 05 OFFENTLIG 57,4 56,1 55,1 54,7 54,6 54,1 53,1 53,1 52,2 51,5 51,0 50,6 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 155,9 160,6 165,6 171,1 175,6 180,3 184,8 187,8 193,4 199,0 203,2 207,8 Prosentvis endring pr år 3,0 % 3,2 % 3,3 % 2,6 % 2,7 % 2,5 % 1,6 % 3,0 % 2,9 % 2,1 % 2,3 % 6.5 Fremtidig energiproduksjon I følge NVEs kartlegging av småkraftverk er potensialet i kommunen på 5 småkraftverk under 3 kroner/kwh. Foreløpig er det ingen kjente planer om utbygging av disse. Side 39
6.6 Fremtidige utfordringer, mål og tiltak I perioden 1985 til 1995 arbeidet kommunen aktivt med ENØK i alle kommunale bygg. Det ble gjort ENØK- analyser av bygningsmassen og det ble gjort tiltak i flere bygg. I 1995 kunne det dokumenteres en innsparing på 1 396 000 kwh. Fra 1995 har det ikke vært avsatt ressurser i budsjettene til å videreføre dette arbeidet, men de erfaringene som ble gjort den gang blir videreført. I forbindelse med oppgradering av bygninger og ved oppførelse av nybygg blir det foretatt kostnadseffektive vurderinger. Målselv kommune utarbeider for tiden en egen kommunedelplan for energi- og klima, der kommunen skal forsøke å sette seg mål for reduksjon av energiforbruk og klimagassutslipp, og samtidig foreslå tiltak som skal bidra til å nå disse målene. Denne planen forventes sluttbehandlet i løpet av 1. halvår 2010 Målselv kommune har cirka 20 bygg med et bruttoareal på 33 000 m 2. Kommunen har som mål å fortsatt redusere og holde energibruken i egen bygningsmasse på ett minimum, uten at det går ut over komforten til brukerne. På bakgrunn av de nasjonale retningslinjer vil det fokuseres på fire områder 6.6.1 Kapasitet i overføring av effekt (kw) Mål: Kommunen skal i samarbeid med energiaktører sikre at kommunen over tid ikke har energi- og effektflaskehalser i nettet. Tiltak: Sikring av generell overføring i høyspent fordelingsnett. Troms Kraft Nett AS vil fornye 22kV linjene ihht. tilstandsrapport. Denne fornyingen vil øke sikkerheten for forsyning i Målselv kommune. Ansvarlig er Nettselskapet i Troms Kraft AS. Det er ingen flaskehals på kapasitet pr. i dag. Men med en unormal stigning på elektrisitetsbruken i fremtiden vil det muligens kunne oppstå flere kapasitetsproblemer. Tiltak vil være fokus på alternativ energi eller opprustning av høgspentnettet Side 40
6.6.2 Reduksjon av energibruk Mål: Tiltak: Kommunen skal i samarbeid med energiaktører sikre at forbruket av energi ikke skal øke over dagens nivå pr. energibruker. Målselv kommune skal arbeide aktivt for å holde energiforbruket nede på et akseptabelt nivå. Ved oppføring av nybygg og ved oppgraderinger av bygninger blir det foretatt vurderinger for å spare energi. Omlegging og beregning av nettleie har vært et problem. I de siste årene har vi måtte bruke ressurser på å få kontroll på dette. 6.6.3 Erstatting av elektrisitet med alternativ energi Mål: Målselv kommune har til hensikt i samarbeid med energiaktører å bidra til bruk av alternativ energi som en erstatning for elektrisk energi til oppvarming av vannbåren varme. Tilgangen på energiressurser skal gi verdiskapning i fylket, og danne grunnlag for næringsvirksomhet, og ny kompetanse. Lokal tilgang på biobrensel skal i større grad brukes lokalt i stedet for eksport ut av kommunen. Tiltak: Målselv kommune har startet en utredning som skal se på utnyttelse av energi fra bioenergi (skogsflis) og/eller spillvann fra kloakkrenseanlegg til fjernvarmedistribusjon på Andslimoen Industriområde. Utredningen skal utføres med hensyn på samfunnsmessige lønnsomhets kriterier og skulle etter planen være ferdig innen første halvdel av 2005. Utredningen har imidlertid blitt noe utsatt i påvente av beregning av potensialet for energiuttak i kommunens avløpsrenseanlegg på Andslimoen. Ansvarlig for prosjektet er Målselv kommune og en oppnevnt styringsgruppe sammen med aktører fra Andslimoen Industriområde. Avstanden mellom produksjonssted og forbruk vil være maksimalt 2 kilometer. Kommunen vil vurdere å kreve tilknytningsplikt for all ny virksomhet innenfor området hvis utbyggingen blir realisert. Side 41
6.6.4 Samhandling mellom kommunen og energiaktører Mål: Det skal etableres et godt samspill mellom de ulike energiaktører ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. En effektiv planlegging forutsetter en tidlig kontakt og et godt samspill både med private lokale interesser og med statlige og fylkeskommunale organer under utarbeidingen av planene. Tiltak: Målselv kommune er i dialog med parter innenfor fjernvarme og biobrenselanlegg En styringsgruppe bestående av bedriftene på Andslimoen industriområde har startet forprosjekt Fjernvarmedistribusjon. Det er skrevet intensjonsavtale med 98 % av bedriftene på Andslimoen. Området skal kartlegges mht energi (info om bygg, energiforbruk, energibærere i dag, osv.). Det er også et kloakkrenseanlegg i området og kommunen har lokalt tilgang på mye skog. Få i gang en dialog med Forsvarsbygg rundt Fjernvarme til kommunale bygg etter samme modell som i Bardu kommune. Side 42
7 VEDLEGG A. TABELL OG DIAGRAMOVERSIKT Hoveddelen av tabeller og diagrammer er lagt inn i selve rapporten, da de er en vesentlig del av selve energiutredningen. Her er lagt en del tabeller felles for alle kommunene i konsesjonsområdet, som er brukt til figurene i utredningen, for enkelt å kunne sammenligne kommunene. TABELLER Tabell 1. Antall boliger, og andelen med vannbåren varme, per kommune i konsesjonsområdet 4 Kommune Sum boliger Boliger med vannbåren varme Prosent 1902 Tromsø 26 523 1 712 6.5 % 1920 Lavangen 433 24 5.5 % 1922 Bardu 1 637 126 7.7 % 1923 Salangen 985 23 2.3 % 1924 Målselv 2 961 338 11.4 % 1925 Sørreisa 1 391 166 11.9 % 1926 Dyrøy 602 37 6.1 % 1927 Tranøy 732 35 4.8 % 1928 Torsken 535 19 3.6 % 1929 Berg 438 11 2.5 % 1931 Lenvik 4 586 356 7.8 % 1933 Balsfjord 2 420 274 11.3 % 1936 Karlsøy 1 053 41 3.9 % 1938 Lyngen 1 289 61 4.7 % 1939 Storfjord 773 35 4.5 % SNITT 46 358 3 258 7.0 % Tabell 2. Total energibruk per boenhet(husholdning) og total energibruk per innbygger, uten kraftkrevende industri, for hver kommune (2008). Kommune Sum Energibruk per innbygger Sum Energibruk per boenhet Elektrisitet kwh/år Olje/Parafin kwh/år Gass kwh/år Biobrensel kwh/år kwh/år kwh/år 1902 TROMSØ 21 585 23 045 20 095 624 28 2 298 1920 LAVANGEN 17 310 25 499 19 563 525 202 5 209 1922 BARDU 24 964 26 588 20 632 1 095 129 4 731 1923 SALANGEN 20 319 28 978 22 377 562 120 5 918 1933 MÅLSELV 34 225 25 361 18 916 1 189 100 5 156 1925 SØRREISA 21 235 26 820 20 552 1 240 69 4 960 1926 DYRØY 23 686 27 604 20 457 596 331 6 221 1927 TRANØY 21 676 29 973 22 692 693 293 6 294 1928 TORSKEN 25 678 28 376 21 947 1 434 217 4 778 1929 BERG 59 308 28 210 22 155 790 263 5 002 1931 LENVIK 23 420 26 273 20 797 1 123 65 4 288 1933 BALSFJORD 24 804 26 203 19 754 889 153 5 408 1926 KARLSØY 22 833 30 622 24 120 480 266 5 756 1938 LYNGEN 18 359 27 219 21 918 0 74 5 227 1939 STORFJORD 20 110 27 766 20 728 459 128 6 452 Gjennomsnitt 25 301 27 236 21 113 780 163 5 180 Prosentvis 100 % 77,5 % 2,9 % 0,6 % 19,0 % 4 Referert år 2001 Side 43
Tabell 3. Sysselsatte i kommunen fordelt på ulike sektorer, 2008 Kommune Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundær næringer Tjenesteyt ende næringer Offentlig administra sjon Undervisni ng Helse- og Andre sosialtjene sosiale og ster personlige tjenester Uoppgitt 1902 Tromsø 787 4 311 14 260 2 343 4 626 9 035 1 509 103 1920 Lavangen 25 97 77 43 41 146 12 3 1922 Bardu 74 173 517 706 175 440 65 8 1923 Salangen 74 144 282 112 141 300 39 4 1924 Målselv 145 547 880 931 327 611 84 10 1925 Sørreisa 39 325 479 233 173 328 65 6 1926 Dyrøy 46 118 133 51 43 136 15 5 1927 Tranøy 73 122 193 39 55 211 27 2 1928 Torsken 96 97 78 34 47 84 11 2 1929 Berg 54 156 99 34 39 107 21 2 1931 Lenvik 314 1 081 1 889 332 492 1 144 186 24 1933 Balsfjord 304 618 686 171 158 640 82 15 1936 Karlsøy 212 186 318 67 87 249 24 6 1938 Lyngen 172 304 412 105 117 399 32 8 1939 Storfjord 58 167 221 105 83 255 55 6 2 473 8 446 20 524 5 306 6 604 14 085 2 227 204 Tabell 4. Statistikk over antall innbyggere per kommune, samt prognose for utviklingen (MMMM) Innbyggere 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 1902 TROMSØ 57384 57485 58121 59145 60086 60524 61182 61897 62517 63596 64492 65286 66513 67560 68487 69413 70219 71025 71831 72580 73329 74079 74828 75577 1920 LAVANGEN 1090 1060 1070 1052 1031 1050 1069 1063 1019 1035 1011 1010 1023 1020 1012 1003 998 993 988 983 977 972 966 961 1922 BARDU 3879 3770 3794 3889 3845 3799 3841 3855 3858 3799 3920 3994 3981 4001 4036 4071 4114 4156 4199 4243 4287 4330 4374 4418 1923 SALANGEN 2450 2385 2384 2346 2358 2303 2260 2265 2220 2263 2232 2169 2203 2208 2213 2218 2227 2235 2244 2252 2259 2267 2274 2282 1933 MÅLSELV 7170 7073 7037 7054 7011 6856 6845 6739 6661 6578 6590 6603 6490 6425 6403 6380 6376 6373 6369 6367 6365 6362 6360 6358 1925 SØRREISA 3391 3353 3301 3294 3277 3298 3312 3326 3324 3322 3315 3312 3360 3373 3400 3426 3443 3460 3477 3495 3512 3530 3547 3565 1926 DYRØY 1427 1401 1365 1337 1318 1309 1317 1303 1287 1295 1265 1232 1216 1208 1192 1175 1162 1149 1136 1125 1114 1102 1091 1080 1927 TRANØY 1758 1712 1673 1695 1706 1684 1704 1662 1617 1598 1570 1579 1537 1526 1499 1471 1450 1429 1408 1392 1376 1359 1343 1327 1928 TORSKEN 1231 1201 1170 1166 1130 1129 1119 1087 1046 1005 978 937 916 908 884 860 841 823 804 790 776 762 748 734 1929 BERG 1133 1145 1120 1111 1094 1061 1042 1043 1007 996 962 937 942 938 927 915 906 896 887 879 872 864 857 849 1931 LENVIK 11051 11029 10983 11039 11139 11080 11049 11107 11021 11051 11027 11160 11207 11232 11278 11324 11360 11397 11433 11462 11492 11521 11551 11580 1933 BALSFJORD 5910 5848 5814 5749 5742 5642 5638 5611 5546 5569 5569 5529 5464 5443 5418 5393 5389 5385 5381 5388 5395 5402 5409 5416 1926 KARLSØY 2553 2531 2462 2496 2465 2464 2463 2406 2373 2369 2344 2404 2383 2352 2319 2285 2268 2252 2235 2225 2215 2206 2196 2186 1938 LYNGEN 3395 3342 3245 3225 3193 3183 3176 3167 3152 3161 3199 3208 3166 3148 3142 3135 3140 3146 3151 3159 3168 3176 3185 3193 1939 STORFJORD 1912 1866 1863 1872 1856 1860 1879 1912 1938 1932 1911 1893 1869 1869 1865 1861 1861 1862 1862 1865 1868 1871 1874 1877 Antall innbyggere i kommunene 105 734 105 201 105 402 106 470 107 251 107 242 107 896 108 443 108 586 109 569 110 385 111 253 112 270 113 211 114 071 114 930 115 755 116 580 117 405 118 205 119 004 119 804 120 603 121 403 Side 44
B. REFERANSER PUBLIKASJONER / RAPPORTER Mal for rapporten. REN, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet Vestlandsforskning, Lokal klima- og energiplanlegging, Vedlegg til rapport 12/02 Vestforsk Folke- og boligtellingen 2001, kommunehefte for kommunene i Troms Statistisk sentralbyrå Energibruk etter kommune, vare og kilde Statistisk sentralbyrå Energigraddtall og middeltemperaturer for målestasjoner i Troms Det meteorologiske institutt, DNMI Befolkningsendringene i kommunene for Troms Statistisk sentralbyrå Fremskrevet folkemengde (MMMM) for kommunene i Troms Statistisk sentralbyrå Elektrisitetsforbruket i kommunen Troms Kraft Nett AS NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER, 1998:11, Energi og kraftbalansen mot 2020 Olje og energidepartementet Side 45
FIRMA / PERSONER Målselv kommune Morten Fredheim Skogeierforeningen Nord Arne Alteskjær Skogbruksleder tlf: 77 83 77 00 e-post: morten.fredheim@malselv.kommune.no Skogbruksleder tlf: 77 83 04 40 e-post: arne.alteskjer@nord.skog.no Forsvarsbygg MO Bardufoss Geir Berg Overingeniør e-post: geir.berg@forsvarsbygg.no Forsvarsbygg MO Skjold Øivind Utmo Fagkoordinator tlf: 77 89 23 60 e-post: oyvind@utmo@forsvarsbygg.no Troms fylkeskommune Toril Skoglund Miljøkonsulent tlf: 77 78 81 79 e-post: toril.skoglund@tromsfylke.no Asbjørg Fyhn Plankonsulent tlf: 77 78 81 65 e-post: asbjorg.fyhn@tromsfylke.no Troms Kraft Nett AS Fredd Arnesen Avd.sjef nett tlf: 77 60 13 27 e-post: fredd.arnesen@tromskraft.no Frode Årdal Ingeniør tlf: 77 60 13 81 e-post: frode.ardal@tromskraft.no Side 46
C. ENERGIDATA / DEFINISJONER Gjennomsnittlig teoretisk energiinnhold for utvalde energiberarar 1 Bruksvirkningsgrader for ulike energibærere og bruksområde 1,2 Side 47
Energienheter 1 Kilde: Statistisk sentralbyrå Energistatistikk http://www.ssb.no/emner/10/08/10/nos_energi/nos_c703.pdf D. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL I det moderne samfunnet er energi en avgjørende faktor for vekst og velstand. I tilegg til å være viktig i industriprosesser, bruker vi mye energi til oppvarming. På nesten alle samfunnsområder bruker vi dessuten teknologiske hjelpemidler som er helt avhengig av energi. Energibruken blir påvirket av mange faktorer, slik som klima, demografiske forhold, teknologisk utvikling, energipriser, næringsstruktur og boligstruktur. I tillegg betyr det mye hvordan folk sine forbruksvaner utvikler seg. Lover og forskrifter, avgifter og krav til byggestandard vil ha stor effekt på energibruken i samfunnet. Side 48
FAKTORER SOM PÅVIRKER ENERGIBRUKEN Klima Lav temperatur og vind øker varmetapet på ett bygg. Sol, dagslys og nedbør har også en effekt. Behovet for oppvarming er normalt lavere ved kystnære strøk, der havet fungerer som en temperaturregulator i større grad enn i innlandet. Norges uteklima er hardere enn i mange andre land. Klimaforholdene varierer også fra region til region i Norge. Energibehovet til en bygning vil derfor avhenge av hvor i landet bygningen er plassert. Figur 1 viser hvordan en bygnings årlige, beregnede energibehov til oppvarming og ventilasjon, varierer med geografisk beliggenhet i Norge som følge av ulike klimatiske forhold. Energibehovet gjelder for et «normalt» bygg oppført etter 1980. Figur 1. Energibehov til oppvarming og ventilasjon for et «normalbygg» ulike steder i Norge. 1996. Kilde: NTNU, Avdeling for klima og kuldeteknikk Kystbyene har et maritimt klima hvor havet er å betrakte som en temperaturregulator. Et maritimt klima gir milde vintre og kjøligere somrer. Innenlandsbyene har et kontinentalt klima som gir kaldere vintre og varmere somre. Vi ser at desto lenger nord en by ligger, desto høyere er energibehovet. Tallene for kystbyene Bergen, Trondheim, Tromsø og Vardø viser at det spesifikke energibehovet per m² øker jo lenger nord byen ligger. Dette har sammenheng med at byene lenger nord har lavere gjennomsnittstemperaturer. For Norge sett under ett var året 2008 det 7.varmeste som er registrert. Middeltemperaturen for året var 1,4 C over normalen. Kilde: Meteorologisk Institutt, Klimastatistikk 2008 Side 49
Figur 2. Energibruken for de 15 største bygningsgrupper på landsbasis, tallene i figuren er både temperaturkorrigert til normalår, og korrigert for geografisk beliggenhet basert på lokalt normalgradtall i forhold til normalgradtall for Oslo (stedskorrigert). 2007. Kilde: Bygningsnettverkets Energistatistikk 2007 Side 50
Demografiske forhold Husholdningsstørrelsen, folketallet, aldersammensetning har mye å si for energietterspørselen. I Norge går tendensen mot færre personer pr husholdning. Energibruken var i 1995 over 17000 kwh/år pr person, når personen bodde alene i boligen, og når det var 4 personer i boligen forbrukte de 31.000 kwh/år noe som gir 7.750 kwh/år pr person. Gjennomsnittlig energibruk pr bolig i Norge var i 1995 på 23.700 kwh/år og i region Nord- Norge, på hele 27.500 kwh/år (Elektrisitet, Olje/Parafin og Fast brensel). De siste årene er strømforbruket i husholdningene gått ned til tross for at boligene er blitt større. Dette kan blant annet forklares med økte energipriser og mer fokus på energisparing, bedre isolasjon og mer energieffektivt elektrisk utstyr. Gjennomsnittlig energiforbruk pr bolig i 2006 var 21.600 kwh. Figur 3. Energibruk per person etter husholdningsstørrelse i Norge. 1993. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Energiundersøkelsen 1993. Alderssammensetningen har også betydning, da kommuner med stor tilflytting av yngre mennesker, ofte bruker mer energi enn eldre mennesker. Generelt kan man si at tenåringene dusjer lengre og bader oftere. De spiser til andre tider enn resten av familien, noe som til en viss grad fører til at matlagingen krever mer energi. De vasker og tørker klærne sine ofte, og de bruker ofte el- spesifikke underholdningsprodukter som video, tv-spill, pc-maskin og stereoanlegg, og ofte mindre bevissthet på oppvarmingskostnader da de som oftest har bedre råd enn eldre mennesker. Side 51
Teknologisk utvikling De siste 20 30 årene har det vært en rivende utvikling i bruken av tekniske hjelpemidler i hjem og industri. Dette øker den generelle energibruken i samfunnet. Vaskemaskiner, tørketromler, fjernsyn, kjøleskap, frysebokser, kjøkkenmaskiner etc. Samtidig har ny teknologi gjort disse apparatene mindre energikrevende, en ny vaskemaskin bruker bare 2/3 del av den energimengden som det samme utstyret brukte for 20 år siden Figur 4.Utviklingen i elektrisitetsforbruket til diverse husholdningsapparater Kilde: Institutt for forskning og utvikling innen for elforsyningsområdet (DEFU), Danmark Bruken av ny teknologi har gjort det mulig å utnytte resursene bedre, spesielt industrien og det offentlige har blitt mer energieffektive de siste årene. Husholdninger og andre brukere av energi har blitt mer effektive Figur 5. Endring i energiintensiteten fra 1980 til 1996 i prosent Side 52
Kilde: SSB Samfunnsspeilet nr 4 i 2000, Endring i energiinteniteten fra 1980 1996 i prosent Energiintensitet er et mål på energieffektivitet. Denne er målt som forholdet mellom stasjonert energibruk og bruttonasjonalprodukt (BNP) for fastlands Norge. I perioden 1980 1996 viser figuren ovenfor at vi har hatt en reduksjon i energiintensiteten med 17 % i perioden. Det betyr at vi utnytter energien vesentlig bedre nå enn for 20 år siden. Økonomisk vekst Det har historisk vært en klar sammenheng mellom den økonomiske veksten og veksten i energibruken. Både størrelsen på, og sammensetningen av den økonomiske veksten påvirker energibruken. Økt produksjon og forbruk bidrar generelt til økt energibruk. Strukturendringer i økonomien vil påvirke energibruken. En vridning fra mindre energiintensive næringer mot mer energiintensive næringer, vil trekke i retning av økt energibruk. Figur 6.Utviklingen i BNP fastlands-norge, privat konsum og stasjonært energibruk. 1976-1996. Indekser, 1986=1. Kilde: SSB NOS Nasjonalregnskapsstatistikk 1978-1996, tabell 8. Historisk statistikk 1994. Av figur 6 ser vi at sluttforbruket av energi har vokst mindre enn BNP for fastlands-norge i perioden 1976 til 1996. Viktig forklaringsfaktorer som ligger bak denne utviklingen er en omstilling i økonomien fra industriproduksjon, som er relativt mer energiintensiv, til tjenesteytende produksjon, som er relativt mindre energi- intensiv, og energieffektivisering gjennom teknologisk utvikling. Privat konsum vokste sterkere enn sluttforbruket av energi fram til 1986. Etter 1986 har veksten vært tilnærmet lik for privat konsum og sluttforbruk av energi. Kilde: NOU 1998 :11 Nasjonalregnskapsstatistikk 1970-2008 finnes her. Side 53
Energipriser Norge har gjennom tidene hatt rikelig og rimelig tilgang på elektrisk kraft, ikke minst kraftkrevende industri har nytt godt av dette. Dette har vært gjenspeilet i prisene, sammenlignet med andre europeiske land. Denne forholdsvis rimelige og gode tilgangen på elektrisitet i Norge har vært med på å undergrave og forsinke omstillingen til mer energieffektive og miljøvennlige energiløsninger, slik som varmepumper, fjernvarme, biobrensel, og ikke minst ENØK tiltak. I tabellen nedenfor vises gjennomsnittlige elektrisitetspriser for noen land i Europa i 2002. Land Elektrisitet, Avgift, Pris inklusiv avgift, Norske øre pr. kwh Norske øre pr. kwh Norske øre pr. kwh Danmark 113,42 76,39 189,81 Italia 107,41 34,37 141,78 Nederland 102,68 38,49 141,17 Sverige 64,04 18,62 82,66 Norge 60,29 9,30 69,59 Tabell 5. Priser og avgifter på elektrisk kraft til husholdninger i enkelte land i Europa. 2002. Nasjonal valuta, norske øre pr. kwh. Gjennomsnittlig valutakurs for januar 2004. Kilde: FIN NOU 2004 : 08, og Internasjonal Energy Agency og Finansdepartementet i Sverige Det går frem av tabellen at Danmark, Italia, Sverige og Nederland har vesentlig høyere elavgift til husholdninger enn Norge, og at også prisene er en god del høyere. Eksempelvis har Danmark over dobbelt så høy pris på elektrisiteten, og i tillegg er avgiftene over åtte ganger så høy som i Norge. Næringssammensetning Den største veksten i energibruken her i landet har vi hatt innenfor privat og offentlig tjenesteytende sektor gjennomsnittlig i perioden 1976 1996 er på 1,9 % pr år, noe som henger sammen med sterk utbyggingsaktivitet. Den prosentvise økningen i husholdningssektoren har vært i tilnærmet samme størrelsesorden. Det har vært en moderat økning i energibruken i kraftkrevende industri og i sektoren «andre forbrukere», de siste 20 årene. Økningen i disse sektorene var 0,7 prosent årlig i perioden 1976 til 1996. Energibruken i annen industri gikk ned med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig. Side 54
Figur 7. Stasjonært energibruk i Norge, fordelt på sektorer 1976-1996 Kilde: SSB, Energistatistikk 1976-1996. Bearbeidet for energiutredningen. Figur 8. Gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektorer. 1976-1996 Kilde: SSB, Energistatistikk 1976-1996. Bearbeidet for energiutredningen. Side 55
Boligbyggingsstruktur og oppvarming av bolig Det har vært en betydelig økning i energibruken i husholdningssektoren de siste 20 årene, jfr. figur 8 som viser gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektor i perioden 1976-1996. Energibruken i denne sektoren er i all hovedsak knyttet til boligmassen. Den norske bygningsmassen omfattet per 1997 totalt ca. 313 millioner m² gulvareal. Av dette utgjorde boligmassen ca. 203 millioner m² gulvareal (65 prosent). Foruten veksten i bruk av energikrevende apparater og belysning, er veksten i boligarealet en viktig forklaring på utviklingen i energibruken i husholdningene. Årstall mill.m 2 m 2 /innbyger 1950 1970 1990 1997 67,2 111,6 190,9 203,3 21,1 28,8 45,1 46,1 Tabell 6. Utviklingen i boligareal i Norge 1950-1997* * Tallene for boligareal i perioden 1950-1997 er hentet fra ulike kilder, og beregningsgrunnlaget for boligareal i perioden 1950-1990 og i 1997 kan være forskjellig Tabell 6 viser utviklingen i boligarealet i perioden 1950-1997. Boligarealet per innbygger er mer enn doblet i perioden 1950 til 1997. Kilde: 1973-1990: Statistisk sentralbyrå, Rapport 93/21, 1997: «Energifleksibilitet i bygningsmassen i Status og strategi», Dr. Gunnar Søgnen Kilde: NOU 1998:11 Generelt vil flerfamiliehus (blokker og rekkehus) være mer energisparende enn frittstående eneboliger, fordi en del av flatene som avgrenser boliger i flerfamiliehus vil være felles skillevegger og etasjeskiller (i blokker), med lite eller intet varmetap. Som eksempel vil en enetasjes enebolig på 120 m² gjennomsnittlig kreve 140 kwh per m² årlig til rom- oppvarming, mot 95 kwh/m² for en rekkehusleilighet av samme størrelse, og 74 kwh/m² for en leilighet i boligblokk med minst 16 leiligheter. Andelen enebolig er økte fra 47 prosent av den norske boligmassen i 1970, til 58 prosent i 1990. Side 56
Figur 9.: Utviklingen i private boliger etter romslighet.1973-1995 Figur 9 viser at nær dobbelt så mange boliger kan karakteriseres som svært romslige i 1995, sammenlignet med situasjonen i 1973. Gjennomsnittlig bo- areal per husholdning har økt fra 75 m² til 110 m² i perioden 1950 til 1990. Energibruken øker ikke proporsjonalt med boligflaten, fordi energibruken per m² reduseres noe med økende bolig flate. Energiundersøkelsen fra 1990, utført av Statistisk sentralbyrå, viste at energibruken per m² i boliger under 60 m² er omlag halvparten av energibruken i boliger over 150 m². Boforholdsundersøkelsen i 1995, utført av SSB og Norges byggforskningsinstitutt, viste at 58 prosent av boligene hadde veggfaste og flyttbare elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. Det samme året hadde 24 prosent av husholdningene ovnsfyring basert på ved som viktigst oppvarmingskilde, 9 prosent hadde ovnsfyring basert på flytende brensel og 9 prosent hadde sentralfyring/klimaanlegg som viktigste oppvarmingskilde. I 1973 var ovnsfyring basert på flytende brensel den viktigste oppvarmingskilden, etterfulgt av elektriske ovner og ovnsfyring basert på ved. Det har i perioden 1973-1995 vært en stor substitusjon fra ovnsfyring basert på flytende brensel til veggfaste elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. I samme perioden har det vært en svak nedgang i boliger som varmes opp med sentralfyring eller klimaanlegg, mens ovnsfyring basert på ved har økt marginalt i perioden 1973 til 1995. Side 57
Figur 10. Viktigste oppvarmingsmåte i prosenttall etter boforoldsundersøkelsene i 1973, 1981, 1988 og 1995. Energiundersøkelsen utført av SSB i 1990 viste at i alt 41 prosent av boliger har kun en oppvarmingskilde, mens 58.6 prosent av boligene har to eller flere oppvarmingskilder. Over halvparten av boligene med kun en oppvarmingskilde har elektrisitet som oppvarmingskilde. I boligene med to eller flere oppvarmingskilder er det mest vanlig med kombinasjonen av elektrisitet og ved. Energiundersøkelsen viser også at oppvarmingen i nyere boliger, enten disse er eneboliger, rekkehus eller blokkleiligheter, i større grad er basert på kun elektrisk oppvarming. Kilde: NOU 1998: 11 De siste årene er strømforbruket i husholdningene gått ned til tross for at boligene er blitt større. Dette kan blant annet forklares med økte energipriser og mer fokus på energisparing, bedre isolasjon og mer energieffektivt elektrisk utstyr. Side 58
Figur 11. Gjennomsnittlig boligareal, og boligareal per person.1973-2006. Kilde: SSB Side 59
Framskrivning av energibruken På lokalt nivå vil det være urealistisk å operere med trendfremskrivning av alle faktorer som kan påvirke energibruken i kommunen. Befolkningsendringer vil derimot slå tydelig ut på energibruken. Befolkningsutvikling og boligform vil dessuten være statistisk etterprøvbart. Det samme gjelder for endringer i næringslivet, i form av nyetableringer, nedleggelser og vridning av forbruket fra industrivirksomhet til tjenesteytende virksomhet, bransjeutvikling og sysselsetning. På nasjonalt nivå er det analysert fire retninger i utviklingen av energibruken i perioden 1996 til 2020. Disse retningene er som følger. Stø kurs, Den lange oppturen, Klimaveien, Grønn Hjernekraft. Under er det vist eksempler hentet fra scenariet Stø kurs. Scenarier er - kort sagt - spesielt konstruerte historier om framtiden som skal belyse et komplekst felt. Scenarier er mer rettet mot ny forståelse enn mot korrekte forutsigelser. Poenget er å skildre et sett av mulige framtider - i flertall - som viser hva som kan skje, ikke fastslå hva som kommer til å skje. Figur 12.Scenario Stø Kurs - svake klimaavtaler, rikdomsdrevet næringsutvikling Side 60
Figur 12 viser «Stø kurs» som er en fortellingen om en framtidig verden som i hovedsak viser seg å bli en forlengelse av trendene fra de tyve foregående år. Det meste blir likt «slik det har vært». Det norske samfunnet følger dermed en utvikling som er svært lik den som ble beskrevet i referansebanen fra Langtidsprogrammet 1998-2001. Dette er en utviklingsbane for norsk økonomi som bygger på at dagens næringsstruktur i store trekk videreføres og at det ikke oppnåes internasjonal enighet om de mer ambisiøse klimaavtalene. For Norge betyr dette betyr en jevn og balansert økonomisk vekst og høye oljeinntekter til godt forbi år 2010. I husholdningssektoren øker elektrisitetsforbruket jevnt og trutt med ca 1,6 prosent per år, Antall husholdninger øker ikke så mye, bare med rundt 0,5 prosent per år. Men mange boliger har blitt større, det blir færre mennesker i hver husholdning, og framdeles bruker et flertall elektrisitet til oppvarmingsformål. Også eldrebølgen vrir forbruket opp - de «nye» eldre er vant til bedre komfort og stiller større krav. Elektrisitetsforbruket viser seg i hovedsak å følge økningen i privat konsum som ligger høyt, det vil si 2,7 prosent per år, i store deler av perioden fram til 2020. Det er først og fremst veksten i husholdningene og i tjenesteytende næringer som er hoveddrivkraften bak veksten i den stasjonære energibruken. Med "stø kurs" fortsetter den kraftkrevende Industrien å bruke like mye elektrisitet som den gjorde fra 1975 til 1997. Energieffektivisering gjør at de produserer større volum i 2020, men har samme kraftforbruk som i 1998. Annen industri øker forbruket fra 17 til 20 TWh i perioden 1996 2020 (0,75 % pr år) mens tjenesteytende næringer øker sitt strømforbruk fra 20 til 30 TWh (2,08 % per år), se figur 13. Figur 13.Kraftforbruk per sektor, Scenario Stø Kurs. Kilde: SSB, MSG -beregning og NOU 1998:11. Side 61
Nasjonalt vil den gjennomsnittlige økningen i energibruken fordele seg slik som i tabellen nedenfor på hver sluttbrukergruppe. Sluttbrukergrupper Nasjonal fremskrivning av energibruk Energibruk (Endringer i prosent pr år) 2004-2014 01 INDUSTRI 0,75 % 02 HANDEL OG TJENESTER 2,08 % 03 JORDBRUK 1,60 % 04 HUSHOLDNING 1,60 % 05 OFFENTLIG 2,08 % 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,00 % Gjennomsnitt 0,95 % Tabell 7. Nasjonal fremskrivning av energibruk, ved scenario 1. Stø kurs Side 62
E. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK Dette vedlegget omtaler to deler. Første del om hvilke energiløsninger en har pr. i dag, og fordeler og ulemper. Disse er viktig å ha klart for seg, siden dette er basis for å lage lokale energiutredninger. Andre del omhandler ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken i dagens system. Ulike energiløsninger i dag Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. Side 63
Elektrisk energi Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass. I Norge er det vann som anvendes gjennom vannkraftverk. Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett gjennom små tap til omgivelsene. Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm i dag til belysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc. Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet som energikilde, som er et særpreg i Norge i forhold til land i Europa. Mini og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt mer aktuelle de siste årene. Fordeler: o Allerede etablert en infrastruktur. o God erfaring. o Kostnadseffektiv metode. o Med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser er dette en meget god løsning. o Fornybar energi o Miljøvennlig transportsystem. (elektrisitetsnettet bedre enn biltransport av olje, gass, ved og biobrensel.) Ulemper: o Infrastrukturen krever arealmessig stor plass. (Linjetraseer) o Vann som kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktor i Norge. Ved normal år med nedbør og med et rimelig høyt forbruk av strøm forbrukes mer elektrisk energi enn vi kan produsere, og det er ikke politisk stemning pr. i dag for å bygge ut nye vannkraftverk. Side 64
Bioenergi Denne energien produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et nett fra produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennes på stedet. Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: o Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Dess lengre avstanden er, dess dyrere blir det. o En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen er luftbåren. Side 65
o En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. Mulig økning utover dagens behov er 7-8 TWh. I dag ca. 15 TWH Regjeringen sitt mål er 4 TWH vannbåren varme innen 2010. Det største potensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsforbrenning hvor det i 2001 ble produsert ca 800 GWh. Bilde viser avfallsforbrenningsanlegget i Bergen, Rådal Fana Kraftvarmeverk, er integrert i forbrenningsanlegget. Ved hjelp av 90 000 tonn avfall i året og en dampturbin vil Fana kraftvarmeverk produsere 56,5 GWh til elektrisitet og 137 GWh fjernvarmevarmeenergi(2002), noe som er nok til å dekke varmebehovet til 20-30 000 husstander. Kilde: BKK, Bergen kommunale kraftselskap årsrapport 2002. Fordeler: o Et godt alternativ for å redusere økningen i elektrisitetsforbruket. o Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og være et alternativ til elektrisitet i perioder hvor prisene er høye. o Forholdsvis rimelig. Side 66
Ulemper: o Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart. Kan bli konkurransedyktig med økte priser, skatter og avgifter på elektrisitet. o Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, og har i dag en for høy kostnad ved etablering av mindre produksjonsanlegg (inkludert boliger). o Kan representere en forurensning. (Nye kaminer, ovner i dag representerer en liten forurensning). o Mangel på langsiktige avfallskontrakter til tilstrekkelig lønnsomme priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. o Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder. o Høye investeringskostnader og mangel på risikovillig kapital for toppfinansiering. Side 67
Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjø er optimal). Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Figur viser prinsippet for varmepumpen. Det er viktig at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik som sjøvann og berggrunn. Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. Fordeler: o Et godt alternativ for å redusere økningen i elektrisitetsforbruket, som har blitt et populært alternativ de siste 10 årene. o Lave driftskostnader. o Miljømessig et godt alternativ. Ulemper: o Høye investeringskostnader. o Kan også være høye drift og vedlikeholdskostnader. Side 68
Petroleumsprodukter Denne energien produseres ved forbrenning av fyringsolje (lett/tung) og parafin. Varmen kan distribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Fordeler: o Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. o Lave driftskostnader. Ulemper: o Gamle anlegg representerer en forurensning. Spillvarme Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen. Fordeler: o Utnytter allerede produsert energi. o Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen. Ulemper: o Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke det ikke er bygget alternativ energiforsyning. o Ved lange overføringsavstander er det svært ofte ikke lønnsomt. o Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres. Side 69
Solenergi Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen som typisk anvendes i dag: o Elektrisitetsproduksjon. o Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. o Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. Fordeler: o Utnytter en evigvarende energikilde. o Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig, for eksempel på hytter og fritidshus. Ulemper: o Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. Side 70
Naturgass Bilde av Melkøya august 2004 Kilde: Statoil - Fakta om Snøhvit finnes her Gass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen (I Norge, sjøen) og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. Gassen kan fordeles til forbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbårent distribusjonssystem. Gass kan også selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Gasskraftproduksjon på fastlandet i Norge har i dag svært liten utbredelse. Det eneste gasskraftverket utenom rene nødstrømsaggregater, er et 35 MW gassturbinanlegg på Statoils anlegg på Kårstø. Fordeler: o Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. o Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres i stor skala til utlandet i dag. Ulemper: o Ikke fornybar energikilde. o Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon. o Kan representere en miljømessig belastning. (CO2) Side 71
Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder som gir stabil energi, og hvor det ligger til rette for å koble seg til annen elektrisitetsoverføring. Fordeler: o Fornybar energikilde. o Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge. Teoretisk verdi er 76 TWh, mens myndighetenes mål innen 2010 er 3 TWh. o Utnytter allerede eksisterende infrastruktur, elektrisitetsnettet Ulemper: o Gir et inngrep i landskapet estetisk innvirkning. o Høyere produksjonskostnad enn dagens kraftpris, men økning i prisene i et knapt marked og høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne sertifikater vil kunne bidra til utbygging. o Plassering som oftest der det er mest vind, og lite infrastruktur, herunder muligheter for anleggstransport og elektrisitetstransport. Side 72
Tidevannskraft Atomkraft Kullkraft Energien i tidevannet kan utnyttes ved å bruke nivåforskjellen mellom høyvann og lavvann, der vann fanges i et basseng og tappes ut gjennom turbiner. Energien kan også brukes ved å utnytte vannstrømmer som oppstår på grunn av tidevannsforskjellene gjennom bruk av propeller (vanndrevne vindmøller) plassert i et sund. Fordeler: o Fornybar energikilde. Ulemper: o Gir et inngrep i landskapet hvis overflatemontert estetisk innvirkning. o Redusert vanngjennomstrømning i trange sundt kan ha betydning for miljøet o Kostbart å bygge ut Det er ikke aktuelt å benytte kjernekraft i Norge, men importeres i dag delvis/tidvis fra Sverige og Finland. I Sverige foreligger det planer om å avvikle kjernekraften. Denne utgjør i dag omlag 10 000 MW installert kapasitet, eller 70 TWh/år. Dette er per i dag omlag 19 prosent av kraftproduksjonen i Norden. Dersom planene for avvikling av kjernekraften i Sverige blir realisert, har det stor betydning for energi- og kraftbalansen også i Norge. KILDE: OED NOU1998:11 Fordeler: o Enorm kapasitet på produksjon av elektrisitet og varme. o Billig å bygge og drifte i forhold til produsert energi. Ulemper: o Miljøskadelig avfall etter produksjon. o Ulykker gir store skadelige ringvirkninger. Kullkraft har hittil vært den dominerende kraftproduksjonsform i verden. I flere europeiske land satses det nå på gasskraftverk framfor kullkraftverk ved investeringer i ny produksjonskapasitet. KILDE: OED NOU1998:11 Fordeler: o Enorm kapasitet på produksjon av elektrisitet og varme. o Billig å bygge og drifte i forhold til produsert energi. (13-17 øre/kwh) Ulemper: o Miljøskadelig avfall etter produksjon. o Ulykker gir store skadelige ringvirkninger. Side 73
Saltvannskraft Saltvannskraftverk utnytter spenningen mellom saltvann og ferskvann. Løsningen baserer seg på at ferskvann fra en elv og saltvann fra havet føres inn i et rør der ferskvannet skilles fra saltvannet med en tynn membran. Membranen er gjennomtrengelig for vann, men ikke for salt. På saltvannsiden vil det bygge seg opp et trykk som kan brukes til energiproduksjon. Fordeler: o Fornybar energikilde. Ulemper: o Liten effekt o Kostbart og bygge ut Side 74
Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Når energien er overført til en bruker er det viktig for samfunnet at den brukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot bruker for å: Redusere energibruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Ta vare på miljøet. Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energibruken, også ved oppføring av nye bygninger Tiltak som for eksempel påvirkes av holdninger: Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger med energieffektive løsninger. Bygge om bygninger med energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Etc. Forskning viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energibruken og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Reduserer elektrisitetsforbruket. Ulemper: Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. Side 75
Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene som nevnt i del 1 i dette kapitlet kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene, og det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. Tilskuddordninger / økonomiske virkemidler Troms Kraft Nett AS har ingen midler satt av til prosjekter innenfor alternative energiløsninger. Enova 5 har mange støtteordninger, hvor det kan søkes om prosjektmidler. Enovas programområder: Program for biogassproduksjon Enova vil være en drivkraft for fremtidsrettede energiløsninger. Enova har flere programmer som kan gi støtte til bruk av biogass, men har opprettet en tematisk satsning for å få økt produksjonen av biogass i Norge. Den tematiske satsningen vil være tidsbegrenset og er i utgangspunktet planlagt for tre år(2009-2011). Program for fjernvarme infrastruktur For å muliggjøre økt tilbud av fjernvarme fra fornybare energikilder, er en langsiktig oppbygging av infrastruktur for fjernvarme nødvendig. Programmet yter kompensasjon til aktører som vil bygge ut infrastruktur for fjernvarme. Infrastruktur for fjernkjøling i tilknytning til fjernvarme kan også motta kompensasjon under programmet. Programmet gir ikke støtte til energiproduksjon. Program for fjernvarme nyetablering Gjennom Program for fjernvarme nyetablering gir Enova støtte til aktører som ønsker å etablere ny infrastruktur for fjernvarme og tilhørende fornybar energiproduksjon. Fjernkjøling i tilknytning til fjernvarme kan også motta støtte under programmet. Både aktører fra energi- og avfallsbransjen er aktuelle søkere. Program for lokale energisentraler Gjennom Program for lokale energisentraler gir Enova støtte til aktører som ønsker konvertering til, eller etablering av, ny varmeproduksjon basert på fornybare energikilder. Aktører fra energi-, skog- og byggsektoren er aktuelle søkere. Nedenfor er en link til alle søknadsveilederne, for hver enkelt type søknad. http://naring.enova.no/sitepageview.aspx?sitepageid=1265 5 www.enova.no/ Side 76
F. KART OVER KOMMUNEN Figur 14. Kart over Målselv kommune Side 77