Universitetsbiblioteket Budsjettforslag 2015 INNHALD SIDE 1. Samandrag. Utfordringar og prioriteringar 2 2. Budsjettforslag 2015. Grunnløyvinga 3 2.1 Tiltak innanfor budsjettramma 3 2.1.1 Driftsbudsjett 3 2.1.2 Investeringar 6 2.1.3 Instituttinntekter 6 2.1.4 Avskrivingsinntekter 7 2.2 Tiltak utanfor budsjettramma 8 2.2.1 Skeivt arkiv 8 2.2.2 Digitalisering av materiale med UNESCO-status 8 2.3 Oppsummering 9 3. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) 10 Side 1 av 10
SAMANDRAG UTFORDRINGAR OG PRIORITERINGAR Med utgangspunkt i Universitetet i Bergens strategi og mål for verksemda har Universitetsbiblioteket følgjande prioriteringar: 1) Mediekjøp Universitetsbiblioteket har som mål å auke tilgangen til informasjonsressursar og fagleg fornying av både trykte og digitale samlingar i tett samarbeid med fagmiljøa; særleg for elektroniske ressursar. Dette er i tråd med Universitetet i Bergen si satsing på DigUiB-prosjektet der m.a tilgang til digitalt pensum og andre digitale informasjonsressursar 24/7 er eit viktig verkemiddel for betre læringsmiljø og høgare studiekvalitet. UiB er også tidleg ute med brukarstyrte innkjøp (PDA) av elektroniske bøker (sjå pkt 2.1.1). Dette har vorte teke godt imot blant forskarar og studentar. Innkjøp over PDA aukar med 300 % frå 2013 til 2014, og i tillegg aukar forlaga prisane sine. Ein auke i tilskotet på kr. 2.000.000 i 2015 vil dekke dette behovet. Prisstiginga på elektroniske tidsskrift har i mange år vore klart høgare enn den generelle prisstiginga, så utan kompensasjon utover den generelle lønns- og prisstiginga vert UiBs tilbod på relevant litteratur for studentar og forskarar redusert år for år. For å oppretthalde tilbodet av informasjonsressursar på same nivå som no er det naudsynt med ein årleg styrking av mediebudsjettet som tilsvarar prisauke utover kompensert løns- og prisstigning samt auke i valutakurs. Dette kan variere frå år til år. For 2014 har me estimert ein auka kostnad til dette til om lag kr. 2-2,5 mill. utover løns- og priskompensasjon på 3%. Me bed om at ramma for mediekjøp i 2015 vert auka med til saman kr. 4.500.000. 2) Utlåns- og returautomatar UB må seinast i løpet av 2015 skifte ut nesten heile utstyrsparken med desse funksjonane (sjå pkt 2.1.2). Det gjeld returautomat på Bibliotek for humaniora og alle eksisterande utlånsautomatar på dei biblioteka som har det no, i tillegg innkjøp av utlånsautomatar og alarmportalar til Bibliotek for medisin/odontologi og Realfagsbiblioteket. Automatane effektiviserer arbeidet i biblioteka betydeleg. Kostnaden er estimert til om lag 2.000.000,-. Me bed om eit øyremerka tilskot på om lag 2.000.000. 3) Bevaring av materiale med Unesco-status I Spesialsamlingane forvaltar Universitetsbiblioteket verdifullt materiale. I 2013 vart Sophus Tromholts fotoarkiv med bilde frå Kautokeino og andre stader i Finnmark og samiske Finland, 1882 1883 innlemma i UNESCO sitt Memory of the World-register. I 2012 vart Knud Knudsens bildearkiv og Mowinckel-arkivet, eit viktig handelsarkiv frå Bryggen, tatt opp i UNESCO si Norgesarv-liste. Mowinckel-samlinga er så skada at det hastar å setje inn tiltak. Det trengs ekstra personalressursar utover eigeninnsats; og me bed om 500.000 til kartlegging og fysisk sikring av utvalde dokument (sjå pkt 2.2.3). 4) Areal/husleige Universitetsbiblioteket disponerer store areal til læringssentre og studentareal og til dei fysiske samlingane. Husleiga utgjer 32% av grunnløyvinga (ekskl. mediebudsjettet) i 2014. Til samanlikning utgjer fakulteta si husleige mellom 9,2 og 10,9%, med unntak av Mat.nat.-fakultetet som ligg på 17,7% av grunnløyvinga. Prisauke som ikkje vert kompensert utgjer derfor ein noko større realnedgang for UB enn for fakulteta. Me har sidan innføringa av nyordning for husleige fått ekstra tilskot og redusert husleige for magasin og liknande, men med høg prisauke som ikkje vert fullt kompensert har me hatt realnedgang. Denne nedgangen vil auke år for år dersom den ikkje vert kompensert kvart år. Me bed om tilskot som dekkar prisauke utover den generelle kompensasjonen for 2015. 5) Felles infrastruktur ved Universitetet i Bergen for forskingsarkiv Universitetsbiblioteket har ansvar for å ta vare, gjere tilgjengeleg og fremje aktiv og open bruk av forskingsmateriale, i tett samarbeid med fagmiljøa (2.1.1). Dette har medført ein auke i stillingar. Frå 2014 vert ekstra lønskostnader til denne oppgåva dekka innanfor tildelt budsjettramme. 6) Nytt biblioteksystem For Universitetsbiblioteket er biblioteksystemet, der me administrerer og gjer informasjonsressursane tilgjengeleg for brukarane det viktigaste verktøyet. UB Bergen er medlem av BIBSYS, som i 2012 kjøpte eit nytt søkjeverktøy for studentar og forskarar ved UH-biblioteka. I tillegg har BIBSYS inngått avtale om biblioteksystem «Alma» som blir innført i 2016. Kostnader til opplæring av personalet og til eventuell utskifting av søkeverktøy (om lag 1,5 mill) vert dekka innanfor tildelt budsjettramme. Side 2 av 10
2. BUDSJETTFRAMLEGG 2015 GRUNNLØYVINGA 2.1 Tiltak innanfor budsjettramma 2.1.1 Driftsbudsjett Mediekjøp og vidareutvikling av elektroniske tenester Om lag 87% av Universitetsbiblioteket sitt mediebudsjett vert brukte på digitale ressursar 1. Prisauke på digitale ressursar utgjer 5-6% i 2014 2. Prisauke på trykte bøker vert estimerte til 4-5% i 2014 3. Prisen aukar mest på ressursar innanfor fagfelt som realfag og medisin (høvesvis 5,6% og 6,7% på digitale, 5% og 10% på trykte) 4. Dette er betydeleg høgare enn løns- og priskompensasjon på 3% 5. Om lag 90% av Universitetsbiblioteket sitt mediebudsjett vert brukte på kjøp av utanlandske ressursar 6. Av dette ca. 30% i EUR og 50% i USD. Utviklinga av valutakursane i 2014 har ikkje vore fordelaktige for UB: NOK/EUR har auka med 9,6% og NOK/USD har auka med 5% i høve til 2013 7. Prognosar for 2015 8 viser ei auke for NOK/USD på over 15% og reduksjon for NOK/EUR på ca. 6,5%. Me ventar ei vidare auke i utgifter til mediekjøp i 2015 på grunn av prisauke utover løn- og priskompensasjon. Det er lite sannsynleg at samla verknad av utviklinga i valutakursane i 2015 vert fordelaktig for UB. Universitetsbiblioteket utviklar samlingane sine etter innspel frå fagmiljøa. Den største delen av budsjettet vert brukt på litteratur og elektroniske ressursar innanfor realfag og medisin (høvesvis 39% og 22%) 9. Desse fagfelta har typisk størst prisauke og høgast gjennomsnittleg pris. Den gjennomsnittlege prisen for eit tidsskrift innan til dømes kjemi er USD 4 333, medan den gjennomsnittlege prisen for eit tidsskrift innan språk og litteratur er USD 358 10. I 2013, som det første fagbiblioteket i Noreg, tok me i bruk brukarstyrt innkjøp av elektroniske bøker - PDA (patron driven aquisitions). PDA inneber tilgjenge til bøker som vert tilbodne av leverandøren, men ei bestemt bok vert kjøpt først etter 3. gongs nedlasting. Sidan kjøp av PDA vert utløyste av faktisk bruk, er dette ein god måte å sikre at midla vert brukte på litteratur som er relevant og etterspurd. Ordninga har vist seg å vere ein suksess, med ei kraftig auke i forbruket på 300 % frå 2013 til 2014. Noko av denne auken skuldast at forlaga legg på prisen på nedlastingar, og at særleg populære bøker vert fjerna frå tilbodet inntil vi kjøper dei. E-bøker er i tillegg om lag 3 gonger dyrare enn trykte bøker. I tillegg kjem t 25 % mva. Likevel ser vi det som eit gode for tilsette og studentar ved UiB å ha elektroniske bøker, sidan det inneber at dei er tilgjengelege heile tida. Universitetsbiblioteket prøver å auke talet elektroniske bøker også for å redusere arealbruk til trykte bøker; areal som kan omdisponerast til studentarbeidsplassar eller frigjerast for å spare husleige. Sidan i overkant av 87% av mediebudsjettet vert brukt på digitale abonnement (i 2013), og av dette om lag 90% på utanlandske ressursar, tyder det at medieutgiftene i stor grad vert påverka av høg prisauke og eventuelle ugunstige utviklingar i valutakursen. Me ventar dermed ei auke i medieutgifter utover løns- og priskompensasjon og meiner at kompensasjon utover denne er naudsynt for å oppretthalde UB sitt tilbod på like høgt nivå. Det er varsla kraftig prisstigning på elektroniske bøker. Det er også etterslep med tanke på tilgang av standard digitale fagressursar, jf. tilbakemeldingar frå fagmiljøa og samanlikning med dei andre universitetsbiblioteka. Til dømes kan ein nemne Nature-titlar me ikkje har i abonnement, slik som Nature Climate Change, Nature Clinical Reviews of Oncology, Nature Physics; den bibliometriske databasen 1 Universitetsbiblioteket, styresak 4/2014 2 SWETS Serials Price Increases 2014, Periodicals Price Survey 2014 3 YBP.com Annual Book Price Update 2013 4 YBP.com Annual Book Price Update 2013, SWETS Serials Price Increase 2014 5 Brev fra universitetsdirektøren av 05.06.2014 6 UBs regnskap 2013 7 Basert på DNBs gjennomsnittlig kurs pr. 31.07 8 Handelsbanken og Danske Bank 9 Se også UBs årsmelding 2013 10 LJ Periodicals Price Survey 2014 Side 3 av 10
SCOPUS som CRISTIN brukar til å samle inn slike data; Marine Ecology/Progress Series. Desse tidsskrifta åleine kostar omlag 300 000 NOK inkl mva, og vi har ytterlegare 90 titlar som forskarar ved UiB over lang tid har meldt at dei treng tilgang til. Det er særleg innan STM-faga at etterslepet gjer seg gjeldande og her ligg prisnivået pr tittel generelt høgt. I tillegg ser me ein kraftig auke i brukarstyrte kjøp av e-bøker. Så langt i år har det ført til auke i kostnadane på omlag 750 000 NOK inkl mva. Det er naudsynt med ei årleg ekstra styrking av mediebudsjettet på kr. 2.000.000 i tillegg til aukinga for å kompensere for prisstigning og til viktige nye elektroniske ressursar som kjem i åra framover. I tillegg til ei fast årleg auke i mediebudsjettet vil det vere til stor hjelp for UB sine brukarar om Universitetet i Bergens Styre vedtok obligatorisk tilgjengeleggjering av masteroppgåver, og også la press på Nasjonalbiblioteket for å få tilgjengeleg ferdig digitalisert materiale, som til dømes rapportseriar frå Randsonene eller institutta, som i dag berre er tilgjengeleg ved NBs lesesal. Alle desse tiltaka, og fleire som vert omtalte i det følgjande, vil støtte UiB si DigUiB-satsing ved å gjere stendig fleire informasjonsressursar digitalt tilgjengelege. Husleige Universitetsbiblioteket disponerer store areal til læringssentre og studentareal og til dei fysiske samlingane. Husleiga utgjer om lag 32% av grunnløyvinga (ekskl. mediebudsjettet) i 2014. Til samanlikning utgjer fakulteta si husleige mellom 9,2 og 10,9%, med unntak av Mat.nat.-fakultetet som ligg på 17,7% av grunnløyvinga. Prisauke som ikkje vert kompensert utgjer derfor ein noko større realnedgang for UB enn for fakulteta. Me har sidan innføringa av nyordning for husleige fått ekstra tilskot og redusert husleige for magasin og liknande, men med høg prisauke som ikkje vert fullt kompensert har me hatt realnedgang. Denne nedgangen vil auke år for år dersom den ikkje vert kompensert kvart år. Me bed om tilskot som dekkar prisauke utover den generelle kompensasjonen for 2015. Felles infrastruktur ved UB for forskingsarkiv og faghistorisk dokumentasjon Universitetsbiblioteket arbeider aktivt med vidare drift av Digitalt fulltekstarkiv etter at prosjektet vart avslutta i 2013. Prosjektet var finansiert med støtte frå Nasjonalbiblioteket og eigeninnsats. På denne måten utviklar me vår rolle som felles infrastruktur for vitskapeleg oppbygde og forskings-relevante elektroniske fulltekstarkiv ved Universitetet i Bergen. UiB har no ei sams løysing for å drifte, vedlikehalde og utvikle forskingsnære tekst-, manuskript- og bilderessursar, til dømes for å vere ein driftspartnar for prosjektet Ludvig Holbergs samlingar når det vert avslutta i 2014, Wittgensteinarkivet, eller for å delta i abeidet med Ibsen-materiale frå Teaterarkivet. Ei felles løysing vil også kunne nyttast for vårt eige spesialsamlingsmateriale, og er basert på bruk av semantisk web. Me er framleis i dialog med Det humanistiske fakultet om å digitalisere og etterkvart overta ansvaret for forskingsarkiva deira. Universitetsbiblioteket er også tett involvert i Griegakademiet sitt arbeid med oppretting av eit institusjonelt arkiv (Gadimus) for formidling av kunstnerisk utviklingsarbeid. Arbeidet på dette feltet bandlegg ein god del ressursar og Universitetsbiblioteket har derfor auka talet på årsverk til denne oppgåva. Desse lønskostnadene vert dekka innanfor tildelt ramme. Faghistorisk dokumentasjonsprosjekt starta forsiktig i 2009 og har seinare auka betydeleg i omfang. Det er stor og stendig aukande pågang frå fagmiljøa. Øyremerka tilskot til denne oppgåva har vore heilt nødvendig for å finansiere arbeidet. Universitetsbiblioteket må truleg auke ressursane på dette feltet ytterlegare framover. Me er svært nøgde med at faghistorisk dokumentasjonsprosjekt blir vidareført med kr 1.066.000 i 2015. Nytt biblioteksystem For Universitetsbiblioteket er biblioteksystemet, der me administrerer og gjer informasjonsressursane tilgjengeleg for brukarane det viktigaste verktøyet. UB Bergen er medlem av BIBSYS, som i 2012 kjøpte eit nytt søkjeverktøy for studentar og forskarar ved UH-biblioteka. Dette systemet, «Oria», skal vere søkjeportal for alle ressursar. Vår vurdering er at det ikkje gjev gode nok tenester til brukarane, men det Side 4 av 10
fins andre og betre søkeverktøy. I tillegg har BIBSYS inngått avtale om «Alma» som blir innført i 2016. Dette «neste generasjons biblioteksystemet» byggjer på internasjonale standardar, og dekker «indretenestene». Kostnader til opplæring av personalet og til eventuell utskifting av søkeverktøy (om lag 1,5 mill) vert dekka innanfor tildelt budsjettramme. Øvrig drift Læringssentre og studentarbeidsplassar Universitetsbiblioteket prioriterer å vidareføre arbeidet med å tilby gode læringssentre ved biblioteka for å bidra til å betre arbeids- og læringsmiljøet til studentane. Dette gjeld både fysisk tilrettelegging og fagleg innhald, og har mellom anna ført til at Bibliotek for humaniora og Det humanistisk fakultet set i gang med eit prøveprosjekt med skrivesenter hausten 2014. Universitetsbiblioteket vil også legge betre til rette for bruk av eigen PC i biblioteket (straum, tjuverisikring mm.). Me tek på ulike måtar initiativ til eit tettare samarbeid med fakulteta når det gjeld læringssentra, både vedkomande areal, fagleg og studieadministrativt. Digitalisering og publisering på nettet av kjeldemateriale Universitetsbiblioteket digitaliserer kontinuerleg eige materiale (fotografi, manuskript og bøker) innanfor ordinær ramme både til bevaring og formidling. Eldre fotografi er svært etterspurde og tilgjengeleggjering av fotografi i nettbasen vert derfor prioritert høgt. Manuskript og eldre bøker vert digitalisert ved etterspørsel, og i prosjekt med ekstra finansiering der heile samlingsdelar vert digitalisert. I tillegg kjem hovudfags- og masteroppgåver, som frå 2007 har vore levert digitalt. Anslagsvise tal visar at samlingane av hovudfags- og masteroppgåver i trykt format tel ca 19 000 titlar, men per august 2014 er berre i overkant av 3835 av dei elektronisk tilgjengeleg i BORA. UB vil gjerne prioritere betre tilgjengeleggjering av hovudfags- og masteroppgåver ved digitalisering og påfølgjande registrering i BORA. Me vil i første omgang gjere hovud- og masteroppgåver digitalt tilgjengeleg i biblioteklokala. Det er viktig for UiB å vere synleg på nett, dokument i fulltekst tilgjengelig på nett bidreg til dette. Arbeidet med digitalisering og publisering av kjeldemateriale vil skje med eigne ressursar. Lønskostnader m.m. Bemanninga vert i 2015 auka noko grunna vekst i nye oppgåver (drift av arkiv, sakshandsaming Open Access m.m.). Det er også behov for ekstrahjelp i ein periode til eit meir omfattande arbeid med å gå gjennom trykt materiale som kan kasserast eller sendast til Nasjonalbiblioteket som følgje av kjøp av elektroniske arkiv (backfiles) og som ein lekk i å effektivisera arealbruken. Samlingane kan endrast frå trykt til elektronisk på to hovudmåtar: Gjennom digitalisering av eige materiale, som hovud- og masteroppgåver og doktoravhandlingar, og ved kjøp av elektroniske tidsskrift og bøker, der me samstundes fjernar papir-versjonen. Begge dessse måtane fører med seg kostnader. Digitalisering av eigne avhandlingar medfører i hovudsak personalkostnader, medan utskiftingar i dei kjøpte samlingane anten inneber at me må legge til 25 % mva eller at me har eingangskostnader til "backfiles» og personalkostnader til rydding og kassering/sending til Nasjonalbiblioteket. Den direkte vinsten vil dels vere å spare areal, og dermed husleigekostnad eller sleppe fysisk handsaming vidare, og dermed spare personalkostnader. I tillegg kjem ein tredje vinst, nemleg at det elektroniske materialet er tilgjengeleg heile døgeret, heile veka, for tilsette og studentar ved UiB. Universitetsbiblioteket har frå 2014 fått reduksjon i husleige på 1,8 mill grunna oppsagt areal. Desse midlane går i hovudsak med til å dekka auken i personalressursar som omtalt under «Lønskostnader m.m. «samt dekkje opp fråver/ledige stillingar i større grad enn me har kunna gjort i ein lengre periode. Redusere/omdisponere areal Samlokalisering av Avdeling for spesialsamlinga, manuskript- og librarsamlinga i HF-bygget og biletsamlinga i Nygårdsgt. 5 er under planlegging. Eigedomsavdelinga greier ut to alternativ: samlokalisering i HF-bygget/HS7 eller i Nygårdsgt. 5. På grunn av store samlingar med klimakrav og at det er eit omfattande arbeid å flytte slike samlingar vil dette ta noko tid. Side 5 av 10
Bibliotek for realfag skal inn i Realfagbygget. Det er pr i dag usikkert kor tid dette vil skje. Det er her planlagt ein reduksjon av areal til samlingar på om lag 1000 m 2 og arbeid med utskilling av trykt materiale for å frigjera areal er starta opp. Dette arbeidet vert utført med eksisterande personalressursar og tek dermed noko tid. 2.1.2 Investeringar Utlån- og returautomatar UB må i 2015 skifte ut om lag 70% av utstyrsparken med desse funksjonane. På bibliotek for humaniora har me hatt så mykje reparasjonar på utstyret at me ser det som nødvendig allereie i år å setje i gang ein prosess med anbod på slikt utstyr for heile UB. Dette inkluderer returautomat på Bibliotek for humaniora og alle eksisterande utlånsautomatar på dei biblioteka som har det no, I tillegg må det innstallerast utlånsautomatar og alarmportalar på Bibliotek for medisin/odontologi og Realfagsbiblioteket. Returautomat på Bibliotek for samfunnsvitskap treng ikkje skiftast. Automatane har redusert arbeidsmengden i biblioteka betydeleg. Me bed om øyremerka tilskot på om lag 2.000.000,-. IT-utstyr Over 50% av PC-parken for tilsette og studentar er eldre enn 5 år og dermed ikkje lenger dekka av serviceavtale. Me planlegg ei gradvis utskifting, som vil kunne dekkast innafor tildelt budsjettramme dersom me får ekstra tilskot til utlåns- og returautomatar. PC-ar i biblioteka er ein læringsinfrastruktur som kjem heile UiB til gode, og me observerer at det framleis er god bruk av stasjonære PC-ar. Tilgjengelege oppdaterte PC-ar støttar DigUiB-satsinga. Me vil også styrke formidling av e-ressursar og tenestetilbodet vårt til brukarane fysisk i biblioteket gjennom presentasjonsskjermar. Me set av kr. 500.000 til it-utstyr innanfor tildelt ramme. Bygg og bygningsinvesteringar Universitetsbiblioteket sitt styre har handsama ein sak om tiltak i høve til sikring av UB sine spesialsamlingar. Det er m.a. behov for å installere kortlesarar med pinkodar på fleire dører og gjere mindre bygningsmessige tilpasningar/skifte dører. Eit grovt estimat på dette er om lag kr 200.000. Det er stort behov for generelt vedlikehald og maling på bibliotek for realfag. Biblioteket har i mange år hatt manglande vedlikehald grunna «snarleg» flytting til realfagbygget. Tida går og det er ikkje ein konkret plan for når flytting vil skje. Ved Bibliotek for juridiske fag er taklyset generelt for dårleg. Det har også vore branntilløp i eit av lysarmaturane i studentarealet og det vert derfor opplevd som eit sikkerhets-problem. Det bør skiftast til armatur som gir betre lys. Kalkulert kostnad (2-3 år sidan) er kr 325.000. Det er kontinuerlig behov for å gjennomføre HMS-tiltak, mindre sikringstiltak mv. ved dei fleste av UB sine avdelingar, med sikte på å skaffe dei tilsette og brukarane eit tilfredsstillande arbeidsmiljø, inkl. tiltak med sikte på å oppfylle krav om universell utforming. Me bed om at det vert sett av kr 250.000 til slike tiltak. Desse tiltaka er meldt til Eigedomsavdelinga i eige brev. 2.1.3 Instituttinntekter Bibliotektenester for brukarar utanfor UiB UB tilbyr bibliotektenester til nære samarbeidsinstitusjonar som Uni Research og Haukeland universitetssjukehus (Helse Bergen). For 2012 og 2013 er det inngått avtale med Helse Bergen om årleg betaling for bibliotektenester. Beløpet skal justerast årleg i høve til prisstigning. I 2012 vart det også inngått avtale om bibliotektenester med UNI Research for kr. 13.000 pr. årsverk Beløpet skal også justerast i høve til prisstigning. Side 6 av 10
Andre inntekter Universitetsbiblioteket budsjetterer med kr 800.000 i andre instituttinntekter. I tillegg til dette kjem tilskot frå Uni Research og Helse Bergen på til saman kr. 6.949.000. Av desse er kr. 1.737.250 (25%) øyremerka til drift og kr. 5.211.000 (75%) er øyremerka til mediekjøp. 2.1.4 Avskrivingsinntekter Universitetsbiblioteket budsjetterer med kr 100.000 i avskrivingsinntekter. Side 7 av 10
2.2 Tiltak utanfor budsjettramma 2.2.1 Bevaring og digitalisering av materiale med UNESCO-status Mowinckel-arkivet er eit av dei viktigaste handelsarkiva i landet, og dekkjer tidsrommet ca 1750 til ca. 1900. Arkivet vart i ei årrekkje oppbevart under ugunstige tilhøve før det kom til Bergen museum/ub i 1937. Gamle fuktskadar og slitasje gjer at blekket i deler av samlingane er i ferd med å bleikna til forsvinning. Arkivet har fått status i UNESCO si liste over nasjonal dokumentarv som del av Kjøpmannsarkiva frå Bryggen. Denne utnemninga inneber at UiB pliktar å ivareta dokumenta både for fysisk bevaring og tilgjengeleggjering for forsking, gjerne i digital form. Prosjektet må kartlegga omfanget av skadane og sikra utvalde dokument fysisk og digitalt. Universitetsbiblioteket har fleire samlingar som er skada og me er i gang med å utbetra skadane. Men det er så store mengder som raskt treng å utbetrast for å hindra ytterlegare skade at det vil ta alt for lang tid med dei ressursane me har tilgjengeleg å utbetra alt i tide. Me bed derfor om midlar til engasjement av ekstra personale til dette prosjektet for 10 månadsverk, kr 500.000. 2.2.2 Skeivt arkiv Skeivt arkiv er det første og einaste initiativet for å ta vare på den skeive historia i Noreg. Medan andre minoritetsgrupper for lengst har fått sine museum og arkiv, så er Universitetsbiblioteket i Bergen det første i Noreg (og leiande i Norden) i høve til å samle inn, bevare og løfte fram den skeive historia. Grunnsteinen til arkivet vart lagt ved at Universitetet i Bergen fekk Kim Friele sitt store og viktige privatarkiv (som fortel om over 50 år med homoaktivisme) i gåve. Skeivt arkiv treng meir personalressursar for å kunne ta meir aktivt grep i høve til innsamling, registrering og formidling. Med midlar frå Kulturrådet og Nasjonalbiblioteket har Universitetsbiblioteket tilsett ein førstebibliotekar i ei treårig stilling som skal vere prosjektleiar og fagleg ansvarleg for arkivet. For eit slikt arkiv av stor nasjonal og internasjonal interesse er det absolutt naudsynt å ha gode og velfungerande nettsider. Me har kome langt i utviklinga av arkivsider, men det trengs både meir utvikling og ikkje minst drift av nettsidene. Parallelt med den historiefaglege utviklinga av arkivet, trengs det dermed også ein webutviklar og webredaktør, og me bed om ei 3-årig stilling som kan ivareta desse funksjonane. Totalt: 3-årig prosjektstilling, årleg kostnad om lag 600.000, totalt om lag kr. 1.800.000. Den skeive historia handlar om tradisjonelt arkivmateriale frå gamal og nyare tid. Men den skeive historia handla også om munnlege forteljingar frå dei som på nært hald har vore vitne til, og vore ein del av dei store kulturelle endringane som har skjedd på dette feltet dei siste 50-60 åra. Innsamlinga av videointervju med eldre skeive personar og aktivistar har såvidt byrja, men me treng vidare ressursar til eit slikt munnleg historieprosjekt. - Utstyr (kamerautsyr, programvare for redigering etc.) kr 60 000 - Reiser (mange av dei aktuelle informantane bur andre stader enn i Bergen. Intervjuar + kameraperson må få dekka sine reisekostnader) kr 200 000. - Filming og redigering (medan intervjuet vert utført av personar allereie knytt til arkivet, treng me å leige inn ein person til å filme og redigere, kr 180 000. Totalt: kr 440 000 Side 8 av 10
2.3 Oppsummering Tabell 1: Budsjettforslag 2015, Grunnløyving Budsjettforslag GB for Inntekter Universitetsbiblioteket (tusen kr) Budsjett 2014 Budsjett 2015 konsekvensjustert Endring 1.1 Basis 84 854 87 399 2 546 1.4 Øremerkede midler rekruttering stipendiater - - - 1.1 Inntekter dekningsbidrag 4 000 4 000-2.1 Øremerkede midler mediekjøp 46 253 42 444-3 809 2.2 Øremerkede midler annet (Grind.no, Faghistorisk dokumentasjon) 1 535 1 566 31 3 Øvrige instituttinntekter 800 800-4 Avskrivningsinntekter 100 100 - Sum grunnbevilgning 141 024 136 309-1 232 1.1 Foreslått endring basis (spesifiseres) - 1.4/5 Foreslått endring rekrutteringsstillinger (spesifiseres) - 2.1 Øremerkede midler mediekjøp 4 500 4 500 2.2 Øremerkede midler annet 6 940 6 940 3 Instituttinntekter (tilskudd fra Helse Bergen og Uni) 6 949 6 949 4 Avskrivningsinntekter - Sum budsjett inkl. foreslått endring 141 024 154 698 17 157 1-4 herav disponert til investeringer inkl øremerket 500 500 1-4 herav foreslått endring i disponert til investeringer inkl. øremerket 2000 2 000 Tabell 2: Andre øyremerka midlar Prosjekt Andre øyremerka midlar UB 710029 Prosjektmidlar Open Access* 4 000 000000 Tilskudd til utskiftinga av utlån- og returautomater 2 000 000000 Kartlegging og fysisk sikring av UNESCO-materiale 500 000000 Tilskudd prosjekt "Skeivt arkiv" 440 Sum 6 940 *Me viser til rapport for 2013 og 2014, sjå sak 11/7569 i ephorte. Tildelte midlar for 2013 og 2014 er oppbrukt og me har fått tilsagn om ekstra løyving for 2014. Bruken er aukande og me bed derfor om at det vert sett av 4 mill. for 2015. Side 9 av 10
3. BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT AKTIVITET (BOA) Tabell 3:Budsjettforslag BOA 2014 Budsjettforslag BOA for Inntekter Universitetsbiblioteket (tusen kr) Budsjett 2014 inntekt for aktivitet Budsjett 2015 Inntekt for aktivitet Forskningsrådet - - Endring Budsjett 2015 Fakturert inntekt EU - 50 50 50 herav EU, forskning herav EU, utdanning og annet 50 50 Andre 2 175 850-1 325 850 herav andre - statlige etater 850 850 herav andre - kommunualeflylkeskommunale etater herav andre - organisasjoner herav andre - gaveforsterkning herav andre - gaver heav andre - næringsliv/privat herav andre - Stiftelser herav andre - øvrige Oppdrag - - Sum 2 175 900-1 275 900 Side 10 av 10