Universitetsbiblioteket Budsjettforslag 2015

Transkript

1 Universitetsbiblioteket Budsjettforslag 2015 INNHOLD SIDE 1. Samandrag. Faglege oppgåver og utfordringar 2 2. Budsjettforslag Grunnløyvinga Tiltak innanfor budsjettramma Driftsbudsjett Investeringar Instituttinntekter Avskrivingsinntekter Tiltak utanfor budsjettramma Utlån og returatomatar Skeivt arkiv Digitalisering av materiale med UNESCO-status Oppsummering 8 3. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) 9 Side 1 av 9

2 1. SAMANDRAG FAGLEGE OPPGÅVER OG UTFORDRINGAR Med utgangspunkt i Universitetet i Bergens strategi og virksomhetsmål har Universitetsbiblioteket følgjande prioriteringar: Mediekjøp Universitetsbiblioteket har som mål å auke tilgangen til informasjonsressursar og fagleg fornying av både trykte og digitale samlingar i tett samarbeid med fagmiljøa. Prisstiginga på litteratur, særleg tidsskrift, har i mange år vore klart høgare enn den generelle prisstiginga. Utan kompensasjon utover den generelle lønns- og prisstiginga vert Universitetet i Bergens tilbod på relevant litteratur for studentar og forskarar redusert år for år. Underdekking av elektroniske arkiv hindrar også Universitetsbiblioteket i effektivisering av areal ved at me ikkje får overført delar av samlingane våre frå trykt til elektronisk format. For å ta igjen tapt terreng bør det tilførast midlar utanfor ordinært budsjett til dette. Felles infrastruktur ved Universitetet i Bergen for forskingsarkiv Universitetsbiblioteket har ansvar for å ta vare på dokument, bilete, forskingsresultat og anna arkivmateriale, og gjere tilgjengeleg og fremje aktiv og open bruk av desse. Me utvikar biblioteket til ein best mogeleg felles infrastruktur for fysiske og digitale informasjons-ressursar, til beste for forskinga ved Universitetet i Bergen, i tett samarbeid med fagmiljøa. Desse arbeidsoppgåvene er dels vortne finansierte eksternt og dels ved eigeninnsats. Frå 2014 har Universitetsbiblioteket prioritere dette innanfor eige budsjett. Areal/husleige Universitetsbiblioteket disponerer store areal til læringssentre og studentareal og til dei fysiske samlingane. Me har sidan innføringa av nyordning for husleige fått litt redusert husleige for magasin og liknande, men med høg prisauke som ikkje vert fullt kompensert treng me framleis ekstra løyving for å kunne halde drifta innanfor budsjettramma. Bevaring av materiale med Unesco-status I Spesialsamlingane forvaltar Universitetsbiblioteket verdifullt materiale. I 2013 vart Sophus Tromholts fotoarkiv med bilde frå Kautokeino og andre stader i Finnmark og samiske Finland, innlemma i UNESCO sitt Memory of the World-register. I 2012 vart Knud Knudsens bildearkiv og Mowinckel-arkivet, eit viktig handelsarkiv frå Bryggen, tatt opp i UNESCO si Norgesarv-liste. Mowinckel-samlinga er så skada at det hastar å setje inn tiltak. Det trengs ekstra personalressursar utover eigeninnsats; sjå Tiltak utanfor budsjettramma. Nytt biblioteksystem I tråd med utviklinga av medietilbodet for å bidra til å auke kvaliteten på forsking, undervisning og formidling ved Universitet i Bergen treng Universitetsbiblioteket eit effektivt biblioteksystem. Det noverande BIBSYS-systemet kan i liten grad samhandle elektronisk med leverandørane sine system og universitet sine innkjøps- og økonomisystem. BIBSYS har no inngått avtale med firmaet ExLibris om nytt biblioteksystem, «Alma». Dette «neste generasjons biblioteksystemet» byggjer på internasjonale standardar, og dekker «indretenestene». I tillegg har BIBSYS kjøpt eit nytt søkjeverktøy for studentar og forskarar ved UH-biblioteka. Dette systemet, «Oria», skal vere søkjeportal for alle ressursar, frå trykte bøker til lisensierte e-ressursar av alle slag, og også spesialsamlingar. Dette inneber kostnader til opplæring av personalet. Universitetsbiblioteket si vurdering av innføring av nytt biblioteksystem er at det ikkje gjev nødvendig effektivisering av arbeidet og gode nok tenester til brukarane sett i høve til dei høge kostnadene det inneber. Samstundes ser me at den aukande automatiseringa fører med seg endringar i arbeidsoppgåver, mellom anna reduksjon i rutineprega og statisk arbeid. Universitetsbiblioteket er kjent med at fins andre søkesystem i marknaden som vil gje betre tenester til brukarane. Side 2 av 9

3 2. BUDSJETTFRAMLEGG 2015 GRUNNLØYVINGA 2.1 Tiltak innanfor budsjettramma Driftsbudsjett Mediekjøp og vidareutvikling av elektroniske tenester Om lag 87% av Universitetsbiblioteket sitt mediebudsjett vert brukte på digitale ressursar 1. Prisauke på digitale ressursar utgjer 5-6% i Prisauke på trykte bøker vert estimerte til 4-5% i Prisen aukar mest på ressursar innanfor fagfelt som realfag og medisin (høvesvis 5,6% og 6,7% på digitale, 5% og 10% på trykte) 4. Dette er betydeleg høgare enn løns- og priskompensasjon på 3% 5. Om lag 90% av Universitetsbiblioteket sitt mediebudsjett vert brukte på kjøp av utanlandske ressursar 6. Av dette ca. 30% i EUR og 50% i USD. Utviklinga av valutakursane i 2014 har ikkje vore fordelaktige for UB: NOK/EUR har auka med 9,6% og NOK/USD har auka med 5% i høve til Prognosar for viser ei auke for NOK/USD på over 15% og reduksjon for NOK/EUR på ca. 6,5%. Me ventar ei vidare auke i utgifter til mediekjøp i 2015 på grunn av prisauke utover løn- og priskompensasjon. Det er lite sannsynleg at samla verknad av utviklinga i valutakursane i 2015 vert fordelaktig for UB. Universitetsbiblioteket utviklar samlingane sine etter innspel frå fagmiljøa. Den største delen av budsjettet vert brukt på litteratur og elektroniske ressursar innanfor realfag og medisin (høvesvis 39% og 22%) 9. Desse fagfelta har typisk størst prisauke og høgast gjennomsnittleg pris. Den gjennomsnittlege prisen for eit tidsskrift innan til dømes kjemi er USD 4 333, medan den gjennomsnittlege prisen for eit tidsskrift innan språk og litteratur er USD I 2013 tok me i bruk brukarstyrt innkjøp av bøker - PDA (patron driven aquisitions). PDA inneber tilgjenge til bøker som vert tilbodne av leverandøren, men ei bestemt bok vert kjøpt først etter 3. gongs nedlasting. Sidan kjøp av PDA vert utløyste av faktisk bruk, er dette ein god måte å sikre at midla vert brukte på litteratur som er relevant og etterspurd. PDA i denne formen gjeld elektroniske bøker. Universitetsbiblioteket prøver å auke talet elektroniske bøker for å redusere arealbruk og auke tilgjenge, mellom anna ved PDA. Sidan i overkant av 87% av mediebudsjettet vert brukt på digitale abonnement (i 2013), og av dette om lag 90% i utanlandsk valuta, tyder det at medieutgiftene i stor grad vert påverka av høg prisauke og eventuelle ugunstige utviklingar i valutakursen. Me ventar dermed ei auke i medieutgifter utover løns- og priskompensasjon og meiner at kompensasjon utover denne er naudsynt for å oppretthalde UB sitt tilbod på like høgt nivå. Det er varsla kraftig prisstigning på elektroniske bøker. Det er etterslep med tanke på tilgang av standard digitale fagressursar, jf. tilbakemeldingar frå fagmiljøa og samanlikning med dei andre universitetsbiblioteka. Det er naudsynt med ei årleg ekstra styrking av mediebudsjettet på kr. 1 Universitetsbiblioteket, styresak 4/ SWETS Serials Price Increases 2014, Periodicals Price Survey YBP.com Annual Book Price Update YBP.com Annual Book Price Update 2013, SWETS Serials Price Increase Brev fra universitetsdirektøren av UBs regnskap Basert på DNBs gjennomsnittlig kurs pr Handelsbanken og Danske Bank 9 Se også UBs årsmelding LJ Periodicals Price Survey 2014 Side 3 av 9

4 i tillegg til aukinga for å kompensere for prisstigning (jfr ). Denne ekstra styrkinga vert øyremerka litteratur til nye fagområde og viktige nye elektroniske ressursar som kjem i åra framover. Felles infrastruktur ved UB for forskingsarkiv og faghistorisk dokumentasjon Universitetsbiblioteket arbeider aktivt med vidare drift av Digitalt fulltekstarkiv etter at prosjektet vart avslutta i Prosjektet var finansiert med støtte frå Nasjonalbiblioteket og eigeninnsats. På denne måten utviklar me vår rolle som felles infrastruktur for vitskapeleg oppbygde og forskings-relevante elektroniske fulltekstarkiv ved Universitetet i Bergen. UiB har no ei sams løysing for å drifte, vedlikehalde og utvikle forskingsnære tekst-, manuskript- og bilderessursar, til dømes for å vere ein driftspartnar for prosjektet Ludvig Holbergs samlingar når det vert avslutta i 2014, eller for å delta i abeidet med Ibsen-materiale frå Teaterarkivet. Ei felles løysing vil også kunne nyttast for vårt eige spesialsamlingsmateriale, og er basert på bruk av semantisk web. Arbeidet på dette feltet bandlegg ein god del ressursar og Universitetsbiblioteket har derfor auka talet på årsverk til denne oppgåva. Me er framleis i dialog med Det humanistiske fakultet om å digitalisere og etterkvart overta ansvaret for forskingsarkiva deira. Universitetsbiblioteket er også tett involvert i Griegakademiet sitt arbeid med oppretting av eit institusjonelt arkiv (Gadimus) for formidling av kunstnerisk utviklingsarbeid. Faghistorisk dokumentasjonsprosjekt starta forsiktig i 2009 og har seinare auka betydeleg i omfang. Det er stor og stendig aukande pågang frå fagmiljøa. Øyremerka tilskot til denne oppgåva har vore heilt nødvendig for å finansiere arbeidet. Universitetsbiblioteket må truleg auke ressursane på dette feltet ytterlegare framover. Me er svært nøgde med at faghistorisk dokumentasjonsprosjekt blir vidareført med kr i Redusere/omdisponere areal Samlokalisering av Avdeling for spesialsamlinga, manuskript- og librarsamlinga i HF-bygget og biletsamlinga i Nygårdsgt. 5 er under planlegging. Eigedomsavdelinga greier ut to alternativ: samlokalisering i HF-bygget/HS7 eller i Nygårdsgt. 5. På grunn av store samlingar med klimakrav og at det er eit omfattande arbeid å flytte slike samlingar vil dette ta noko tid. Bibliotek for realfag skal inn i Realfagbygget. Det er pr i dag usikkert kor tid dette vil skje. Det er her planlagt ein reduksjon av areal til samlingar på om lag 1000 m 2. For å effektivisere arealbruk har Universitetsbiblioteket også fokus på digitalisering av deler av samlingane, mellom anna hovud- masteroppgåver og doktoravhandlingar (som er ein mykje brukt del av dei fysiske samlingane). På mediebudsjettet for 2012 vart det kjøpt kjøpt elektronisk arkiv (backfiles) for om lag 3 mill. og i 2013 for om lag 5,6 mill. Areal til litteratur er i 2014 førebels redusert med 1,5 etasje i boktårnet på bibliotek for humaniora som er gjort om til opplæringsrom og studentarbeidsplassar. På bibliotek for realfag er arbeid med utskilling av trykt materiale som fører til at behovet for areal til litteratur vert redusert med ved flytting til Realfagbygget starta opp. Læringssentre og studentarbeidsplassar Universitetsbiblioteket prioriterer å vidareføre arbeidet med å tilby gode læringssentre ved biblioteka for å bidra til å betre arbeids- og læringsmiljøet til studentane. Dette gjeld både fysisk tilrettelegging og fagleg innhald, og har mellom anna ført til at Bibliotek for humaniora og Det humanistisk fakultet set i gang med eit prøveprosjekt med skrivesenter hausten Side 4 av 9

5 Universitetsbiblioteket vil også legge betre til rette for bruk av eigen PC i biblioteket (straum, tjuverisikring mm.). Me tek på ulike måtar initiativ til eit tettare samarbeid med fakulteta når det gjeld læringssentra, både vedkomande areal, fagleg og studieadministrativt. Studentarbeidsplassar vert oppretta i dei areala som eignar seg til slik bruk etter kvart som dei vert frigjort, til dømes ved kjøp av elektronisk arkiv (backfiles). Digitalisering og publisering på nettet av kjeldemateriale Universitetsbiblioteket digitaliserer kontinuerleg eige materiale (fotografi, manuskript og bøker) innanfor ordinær ramme både til bevaring og formidling. Eldre fotografi er svært etterspurde og tilgjengeleggjering av fotografi i nettbasen vert derfor prioritert høgt. Manuskript og eldre bøker vert digitalisert ved etterspørsel, og i prosjekt med ekstra finansiering der heile samlingsdelar vert digitalisert. I tillegg kjem hovudfags- og masteroppgåver, som frå 2007 har vore levert digitalt. Anslagsvise tal visar at samlingane av hovudfags- og masteroppgåver i trykt format tel ca titlar, men per august 2014 er berre i overkant av 3835 av dei elektronisk tilgjengeleg i BORA. UB vil gjerne prioritere betre tilgjengeleggjering av hovudfags- og masteroppgåver ved digitalisering og påfølgjande registrering i BORA. Me vil i første omgang gjere hovud- og masteroppgåver digitalt tilgjengeleg i biblioteklokala. Dette vil skje med eigne ressursar. Det er viktig for UiB å vere synleg på nett, dokument i fulltekst tilgjengelig på nett bidreg til dette. Øvrig drift Utgifter til drift av system/utstyr og til porto til fjernlån/innlån av litteratur er aukande. Samstundes er bemanninga auka noko grunna vekst i nye oppgåver (drift av arkiv, sakshandsaming Open Access m.m.). Det er også behov for ekstrahjelp i ein periode for å gå gjennom trykt materiale som kan kasserast eller sendast til Nasjonalbiblioteket, som ein lekk i å effektivisera arealbruken, eventuelt som følgje av kjøp av elektroniske arkiv (backfiles). Universitetsbiblioteket har frå 2014 fått reduksjon i husleige. Sidan UB har ansvaret for store areal til studentar og til samlingar utgjer husleiga ein stor del av det samla budsjettet. Prisauke utover det som vert kompensert slår derfor sterkt ut i UB sin økonomi. Me reknar derfor med at ein del av den husleigereduksjonen me har fått frå 2014 går med til å dekkje denne auken for å hindre realnedgang. Husleigereduksjonen går elles med til å dekke auka lønskostnader og øvrige driftskostnader. Det gjer det mogleg å dekkje opp fråver/ledige stillingar i større grad enn me har kunna gjort i ein lengre periode. Samlingane kan endrast frå trykt til elektronisk på to hovudmåtar: Gjennom digitalisering av eige materiale, som hovud- og masteroppgåver og doktoravhandlingar, og ved kjøp av elektroniske tidsskrift og bøker, der me samstundes fjernar papir-versjonen. Begge dessse måtane fører med seg kostnader. Digitalisering av eigne avhandlingar medfører i hovudsak personalkostnader, medan utskiftingar i dei kjøpte samlingane anten inneber at me må legge til 25 % mva eller at me har eingangskostnader til "back-files» og personalkostnader til rydding og kassering/sending til Nasjonalbiblioteket. Den direkte vinsten vil dels vere å spare areal, og dermed husleigekostnad eller sleppe fysisk handsaming vidare, og dermed spare personalkostnader. I tillegg kjem ein tredje vinst, nemleg at det elektroniske materialet er tilgjengeleg heile døgeret, heile veka, for tilsette og studentar ved UiB. UB har dei siste åra hatt utvida opningstider i eksamensintensive periodar etter ønskje frå både leiing og studentar. Dette vert vidareført og lønskostnadene vert dekka innanfor budsjettramma. Side 5 av 9

6 2.1.2 Investeringar IT-utstyr Det er ikkje rom på budsjettet for 2014 for all den planlagte investeringa. Noko av årets planar må derfor realiserast i Over 50% av PC-parken for tilsette og studentar er eldre enn 5 år og dermed ikkje lenger dekka av serviceavtale. Universitetsbiblioteket planlegg her ei gradvis utskifting. Me vil også styrke formidling av e-ressursar og tenestetilbodet vårt til brukarane fysisk i biblioteket gjennom presentasjonsskjermar. Bygg og bygningsinvesteringar Universitetsbiblioteket sitt styre har handsama ein sak om tiltak i høve til sikring av UB sine spesialsamlingar. Det er m.a. behov for å installere kortlesarar med pinkodar på fleire dører og gjere mindre bygningsmessige tilpasningar/skifte dører. Eit grovt estimat på dette er om lag kr Det er stort behov for generelt vedlikehald og maling på bibliotek for realfag. Biblioteket har i mange år hatt manglande vedlikehald grunna «snarleg» flytting til realfagbygget. Tida går og det er ikkje ein konkret plan for når flytting vil skje. Ved Bibliotek for juridiske fag er taklyset generelt for dårleg. Det har også vore branntilløp i eit av lysarmaturane i studentarealet og det vert derfor opplevd som eit sikkerhets-problem. Det bør skiftast til armatur som gir betre lys. Kalkulert kostnad (2-3 år sidan) er kr Det er kontinuerlig behov for å gjennomføre HMS-tiltak, mindre sikringstiltak mv. ved dei fleste av UB sine avdelingar, med sikte på å skaffe dei tilsette og brukarane eit tilfredsstillande arbeidsmiljø, inkl. tiltak med sikte på å oppfylle krav om universell utforming. Me bed om at det vert sett av kr til slike tiltak. Desse tiltaka er meldt til Eigedomsavdelinga i eige brev Instituttinntekter Bibliotektenester for brukarar utanfor UiB UB tilbyr bibliotektenester til nære samarbeidsinstitusjonar som Uni Research og Haukeland universitetssjukehus (Helse Bergen). For 2012 og 2013 er det inngått avtale med Helse Bergen om årleg betaling for bibliotektenester. Beløpet skal justerast årleg i høve til prisstigning. I 2013 vart det også inngått avtale om bibliotektenester med UNI Research for kr.. Andre inntekter Universitetsbiblioteket budsjetterer med kr i andre instituttinntekter Avskrivingsinntekter Universitetsbiblioteket budsjetterer med kr i avskrivingsinntekter. Side 6 av 9

7 2.2 Tiltak utanfor budsjettramma Styrking av mediebudsjettet ved UB Utlån- og returautomater UB må innan kort tid skifte ut nesten heile utstyrsparken med desse funksjonane. På bibliotek for humaniora har me hatt så mykje reparasjonar på utstyret at me ser det som nødvendig allereie i år å setje i gang ein prosess med anbod på slikt utstyr for heile UB. Dette inkluderer returautomat på Bibliotek for humaniora og alle eksisterande utlånsautomatar på dei biblioteka som har det no, i tillegg innkjøp av utlånsautomatar og alarmportalar til Bibliotek for medisin/odontologi og Realfagsbiblioteket. Returautomat på Bibliotek for samfunnsvitskap treng ikkje skiftast. Om lag , Skeivt arkiv Skeivt arkiv er det første og einaste initiativet for å ta vare på den skeive historia i Noreg. Medan andre minoritetsgrupper for lengst har fått sine museum og arkiv, så er Universitetsbiblioteket i Bergen det første i Noreg (og leiande i Norden) i høve til å samle inn, bevare og løfte fram den skeive historia. Grunnsteinen til arkivet vart lagt ved at Universitetet i Bergen fekk Kim Friele sitt store og viktige privatarkiv (som fortel om over 50 år med homoaktivisme) i gåve. Skeivt arkiv treng meir personalressursar for å kunne ta meir aktivt grep i forhold til innsamling, registrering og formidling. Med støtte i eksterne midlar frå Kulturrådet og Nasjonalbiblioteket har Universitetsbiblioteket i Bergen tilsett ein førstebibliotekar i ei treårig stilling som skal vere prosjektleiar og fagleg ansvarleg for arkivet. For eit slikt arkiv av stor nasjonal og internasjonal interesse er det absolutt naudsynt å ha gode og velfungerande nettsider. Me har kome langt i utviklinga av arkivsider, men det trengs både meir utvikling og ikkje minst drift av nettsidene. * Parallelt med den historiefaglege utviklinga av arkivet, trengs det dermed også ein webutviklar og webredaktør, og me ber om ei 3-årig stilling som kan ivareta desse funksjonane. Totalt: 3-årig prosjektstilling. * Den skeive historia handlar om tradisjonelt arkivmateriale frå gamal og nyare tid. Men den skeive historia handla også om munnlege fortellingar frå dei som på nært hald har vore vitne til, og vore ein del av dei store kulturelle endringane som har skjedd på dette feltet dei siste åra. Innsamlinga av videointervju med eldre skeive personar og aktivistar har såvidt byrja, men me treng vidare ressursar til eit slikt munnleg historieprosjekt. - Utstyr (kamerautsyr, programvare for redigering etc.) kr Reiser (mange av dei aktuelle informantane bur andre stader enn i Bergen. Intervjuar + kameraperson må få dekka sine reisekostnader) kr Filming og redigering (medan intervjuet vert utført av personar allereie knytt til arkivet, treng me å leige inn ein person til å filme og redigere, kr Totalt: kr Bevaring og digitalisering av materiale med UNESCO-status Mowinckel-arkivet er eit av dei viktigaste handelsarkiva i landet, og dekkjer tidsrommet ca 1750 til ca Arkivet vart i ei årrekke oppbevart under ugunstige tilhøve før det kom til Bergen museum/ub i Gamle fuktskadar og slitasje gjer at blekket i deler av samlingane er i ferd med å bleikna til forsvinning. Arkivet har fått status i UNESCO si liste over nasjonal dokumentarv som del av Kjøpmannsarkiva frå Bryggen. Denne utnevninga inneber at UiB pliktar å ivareta bileta både for fysisk bevaring og tilgjengeleggjering for forsking. Prosjektet må starta med ei kartlegging av omfanget av skadene og ein fysisk og digital sikring av utvalde dokument. Universitetsbiblioteket har fleire samlingar som er skada og me er i gang med å utbetra skadene. Men det er så store mengder som raskt treng å utbetrast for å hindra ytterlegare skade at det vil ta alt for Side 7 av 9

8 lang tid med dei ressursane me har tilgjengeleg å utbetra alt i tide. Me bed derfor om midlar til engasjement av ekstra personale til dette prosjektet for 10 månedsverk, kr Oppsummering Tabell 1: Budsjettforslag 2015, Grunnløyving Budsjettforslag GB for Inntekter Universitetsbiblioteket (tusen kr) Budsjett 2014 Budsjett 2015 konsekvensjustert Endring 1.1 Basis Øremerkede midler rekruttering stipendiater Inntekter dekningsbidrag Inntekter fra eksterne enheter* Øremerkede midler mediebudsjett** Øvrige instituttinntekter Avskrivningsinntekter Sum grunnbevilgning Foreslått endring basis (spesifiseres) - 1.4/5 Foreslått endring rekrutteringsstillinger (spesifiseres) - 2 Øremerkede midler mediebudsjett*** Instituttinntekter - 4 Avskrivningsinntekter - Sum budsjett inkl. foreslått endring herav disponert til investeringer inkl øremerket herav foreslått endring i disponert til investeringer inkl. øremerk et - *Tilskot frå Helse Bergen og Uni Research til driftsbudsjettet **Nedgang i øyremerka midler hører saman med at nettobudsjett for mediebudsjettet (inntektene frå Uni Research og Helse Bergen) er trekt frå ***Tilskot frå Helse Bergen og Uni Research til mediebudsjettet Tabell 2: Andre øyremerka midlar Prosjekt Annet øremerket UB Prosjektavsetning Grind Prosjektmidlar faghistorie Prosjektmidlar Open Access* Sum *Me viser til rapport for 2013 og 2014, sjå sak 11/7569 i ephorte. Tildelte midlar for 2013 og 2014 er oppbrukt og me har fått tilsagn om ekstra løyving for Bruken er aukande og me me bed derfor om at det vert sett av 4 mill. for Side 8 av 9

9 3. BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT AKTIVITET (BOA) Tabell 3:Budsjettforslag BOA 2014 Budsjettforslag BOA for Inntekter Universitetsbiblioteket (tusen kr) Budsjett 2014 inntekt for aktivitet Budsjett 2015 Inntekt for aktivitet Forskningsrådet - - Endring Budsjett 2015 Fakturert inntekt EU herav EU, forskning herav EU, utdanning og annet Andre herav andre - statlige etater herav andre - kommunualeflylkeskommunale etater herav andre - organisasjoner herav andre - gaveforsterkning herav andre - gaver heav andre - næringsliv/privat herav andre - Stiftelser herav andre - øvrige Oppdrag - - Sum Side 9 av 9