Folkehelse og forebyggende arbeid i Stange kommune Utredningsrapport i forbindelse med Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Ferdigstilt 29.10.13. Arbeidsgruppa som har gjennomført utredningen, har bestått av: Kårhild Husom Løken, helsefaglig rådgiver og leder for arbeidsgruppa. Venke Nystuen, skolefaglig rådgiver. Heidi Jorunn Austad, leder i Vallset barnehage. Kjersti Andersen, rådgiver på Stange ungdomsskole. Arbeidsgruppas mandat: Definere hva som regnes som forebyggende arbeid i skoler og barnehager ut over normaldrift. Kartlegge eksisterende forebyggende tiltak i skoler og barnehager. Oppsummere tilbakemeldinger om opplevd effekt, evt. målinger av effekt av tiltakene. Gjøre en enkel behovsanalyse med bakgrunn i vurdering av hva som vil være naturlig å anbefale i et folkehelseperspektiv som grunnlag for neste punkt. Diskutere hvor dekkende for behovet eksisterende tiltak er i et folkehelseperspektiv (gapanalyse), både av type og i omfang. Ansattes oppgave handler om å VILLE på vegne av barna og elevene, SE alle, snakke MED, BEKREFTE og BERIKE barn og unges hverdag slik at hver enkelt opplever en meningsfull hverdag der de LÆRER og MESTRER ulike ting hver eneste dag. Rapport fra utredning av folkehelse og forebyggende arbeid/khl/29.10.13 Side 1
Innhold Folkehelse og forebyggende arbeid i Stange kommune... 1 Utredningsrapport i forbindelse med Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025... 1 1. Oppsummering... 3 2. Folkehelse... 4 3. Lover og sentrale føringer... 4 3.1. Helse- og omsorgstjenesteloven... 4 3.2. Lov om barnehage (Barnehageloven)... 5 3.3. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)... 5 4. Oppvekstvilkår, barnehage og skole... 6 4.1. Hva er en helsefremmende barnehage?... 6 4.2. Helse og utdanning... 7 4.3. Hva er helsefremmende skoler?... 7 5. Tiltak og anbefalinger i Stange kommune... 8 5.1. Mat og helse... 8 5.2. Fysisk aktivitet... 8 5.3. Psykososialt miljø... 8 5.4. Foreldresamarbeid... 9 5.5. Flerspråklige barn inkludering... 9 5.6. Overganger... 10 5.7. Levekårsutfordringer i forhold til oppvekst... 10 5.8. Tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid... 10 5.9. Rusforebyggende arbeid... 11 6. Prosjekter... 11 6.1. Sammen for barn og unge i Stange... 11 6.2. Kvellomodellen.... 12 6.3. Framtida er nå.... 12 6.4. Kompetanseprogram for SFO i Stange.... 12 7. Kilder... 13 Rapport fra utredning av folkehelse og forebyggende arbeid/khl/29.10.13 Side 2
1. Oppsummering Arbeidsgruppa har hatt fire møter. Vi begynte arbeidet med å definere folkehelse og forebyggende arbeid, hvordan vi skulle forstå forebyggende arbeid utover ordinær drift og redegjorde for lovgrunnlaget som regulerer dette arbeidet. Ordinær drift defineres som det som følger av lover og retningslinjer. Deretter valgte vi ut sentrale innsatsområder for det forebyggende arbeidet. Vi utarbeidet et skjema for dette og sendte det til alle barnehager og skoler i kommunen, og bad dem fylle ut og returnere til oss innen en gitt dato. Responsen har vært noe varierende. Noen har gitt veldig utfyllende svar og andre har ikke svart på henvendelsen. Vi mener at det vi har samlet inn av opplysninger er relevant og beskrivende for den aktiviteten som foregår i kommunen, selv om det foregår mer aktivitet enn det vi har klart å registrere. En oversikt over eksisterende forebyggende tiltak som foregår i barnehager og skoler, er samlet i et skjema som er lagt ved som et vedlegg til rapporten. Her gis det referanse til lovverk og retningslinjer og det gis en del eksempler på hva som foregår utover "normal drift". Til slutt er det en kort redegjørelse for PP - tjenesten (HIPPT), Ungdomskontaktene og helse- og omsorgstjenester. Vedlegget er en del av rapporten og må leses sammen med denne. Arbeidsgruppa har foretatt en analyse av det arbeidet som gjøres og gitt våre anbefalinger ut fra det. Konklusjonen er at det foregår veldig mye aktivitet som viser at barnehager og skoler er opptatt av forebyggende arbeid og legger stor vekt på det i det daglige arbeidet. I et folkehelseperspektiv er gjennomføring av videregående skole spesielt viktig fordi utdanning og arbeid har så stor betydning for helse og levekår i voksenlivet. For å lykkes med dette må fokus på tidlig innsats, grunnleggende ferdigheter og bredt samarbeid videreføres og styrkes. Tverrfaglig samarbeid er viktig fordi barn lever livet sitt i en sammenheng, der forhold i hjemmet, på skole og på fritiden påvirker hverandre gjensidig. Det barnet opplever på en arena, vil ha betydning for hvordan det har det på en annen. Alle som arbeider med barn og unge i kommunen, enten det er innenfor barnehage, skole, familieforhold, helse eller aktiviteter på fritiden må snakke sammen og samkjøre innsatsen for å gi barn en god oppvekst. På alle nivåer i kommunen trenger man en åpenhet omkring arbeidet med barn og unge, og det bør være vanlig praksis at man kommer med innspill til hverandre og ønsker å lære av hverandre. Dette vil være berikende for alle og øke kvaliteten på tjenestene, fordi helheten i barnets liv kommer i fokus. Om den innsatsen som foregår er dekkende i et folkehelseperspektiv, mener vi det er behov for at diskuteres videre i forbindelse med arbeidet med Kommuneplanens samfunnsdel og delplaner til denne som Helse- og omsorgsplan og Oppvekstplan. Arbeidsgruppa har definert følgende områder som utfordringsområder for folkehelse og forebyggende arbeid for barn og unge: 1. Systematisk innsamling og analyse av tilgjengelig data for å ha oversikt over helsetilstanden i barnebefolkningen og sette i gang relevante tiltak. 2. Fortsette arbeidet med tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid. Det er fortsatt behov for mer helhetlig og samtidig innsats for barn og unge med store utfordringer. Overganger må vies særskilt oppmerksomhet. 3. Barnefattigdom bør settes på dagsorden. Dette er viktig for å utjevne sosial ulikhet. Her trenger vi mer kunnskap for å vite hva vi bør gjøre. 4. Det er behov for tiltak og flerfaglig innsats i forhold til overvektige/inaktive barn og unge. Det er viktig at tiltaket når hele familien og kan f.eks. etableres i regi av Frisklivssentralen. Innledningsvis beskrives lovgrunnlag og sentrale føringer og anbefalinger for folkehelse og forebyggende arbeid. Deretter kommer en oppsummering og en oversikt over tiltak og anbefalinger i Stange kommune. Rapport fra utredning av folkehelse og forebyggende arbeid/khl/29.10.13 Side 3
2. Folkehelse Definisjonen av folkehelse: Folkehelse betyr befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Kjennetegn på Folkehelsearbeid er at det er en samfunnsoppgave, det er befolkningsrettet og det utøves gjennom påvirkning av faktorer som har positive eller negative effekter på helse. Nye lover om folkehelse og helse- og omsorgstjenester i kommunene og ny Nasjonal helse- og omsorgsplan, trådte i kraft fra 01.01.12. Disse dokumentene er sentrale i realisering av folkehelsearbeidet i kommunen og Samhandlingsreformen. 1.juli 2009 forelå ny plandel i Plan- og bygningsloven (PBL) med flere folkehelserelaterte paragrafer (IS-1931). PBL legger føringer for kommuneplanarbeidet, som er kommunens overordnede plan. PBL skal sikre bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. I folkehelsesammenheng innebærer dette å: Fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet. (Pbl 3-1. punkt f). Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse og beskytte mot helsetrusler. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Ny lov om folkehelse legger et påvirkningsperspektiv og ikke et sykdomsperspektiv til grunn for arbeidet. Med dette vil oppmerksomheten rettes mot faktorer som påvirker helsen. Tiltak må iverksettes i alle sektorer for å kunne skape gode oppvekst- og levekår og for å kunne utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, fellesskap, trygghet og deltakelse. Vektlegging av faktorer som påvirker helsen er avgjørende for å kunne møte helseutfordringene tidligere, før de gjør seg utslag i sykdomsutvikling og beslaglegger kapasitet i helsetjenesten. Levevaneperspektivet som ernæringsutfordringer, inaktivitet, tobakk og rus og bakenforliggende faktorer som påvirker levekår og levevaner, må vektlegges. Helse skapes først og fremst utenfor helsesektoren. Et effektivt folkehelsearbeid må derfor utøves i alle samfunnssektorer og i felles innsats på tvers av sektorer. Under ett omtales denne innsatsen som forebyggende og helsefremmende arbeid. Ut fra at mange forebyggende og helsefremmende oppgaver krever aktiv medvirkning fra andre kommunale etater som skole og sosial, er det viktig at kommunehelsetjenesten finner fram til gode samarbeidsmodeller med de andre instansene. 3. Lover og sentrale føringer 3.1. Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven trådte i kraft 1. januar 2012 og regulerer kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester. Lovens formål er å forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. Videre skal loven fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Loven skal sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i felleskap med andre. Loven skal også sikre kvalitet, likeverd og tilgjengelighet i tjenestetilbudet. Kommunenes ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid er hjemlet i 3-3 i nevnte lov. Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Helse og omsorgstjenestene skal bidra i kommunenes folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven 5. Den forebyggende innsatsen deles opp egne helsefremmende Rapport fra utredning av folkehelse og forebyggende arbeid/khl/29.10.13 Side 4
og forebyggende tjenester som helsestasjonstjeneste og helsetjeneste i skoler, forebyggende innsats som en del av alle kommunale helse- og omsorgstjenester og helse og omsorgstjenestenes bidrag i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. Med helsefremmende arbeid forstås tiltak som skal bedre forutsetningene for god helse og ta sikte på å fremme trivsel, velvære og mulighetene til å mestre de utfordringer og belastninger mennesker utsettes for i dagliglivet. Helsefremmende tiltak tar sikte på å styrke de positive faktorer for helse og vil bidra til større likhet i helse. Med forebyggende arbeid forstås tiltak som rettes mot å redusere sykdom eller skader, og/eller risikofaktorer som bidrar til sykdom, skade eller for tidlig død. Forebyggende arbeid defineres som oftest på tre nivåer: Primærforebyggende arbeid som retter seg mot alle og som har til hensikt å styrke helsen og hindre utvikling av sykdom. Sekundærforebyggende arbeid har til hensikt å oppdage problemer, skader eller uheldig utvikling på et så tidlig stadium som mulig slik at man kan stanse sykdomsutvikling og/eller forhindre tilbakefall. Tertiærforebyggende arbeid retter seg mot personer som har sykdom, skade eller lyte, med sikte på å hindre forverring og sikre best mulig liv med den helsesvikten som foreligger. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en viktig hjørnestein i det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunene. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal inngå i en helhetlig tiltakskjede for aldersgruppen mellom 0 20 år, der ansvarsområdet spenner fra svangerskap og spedbarnstid til barndom og ungdomstid. Tjenesten skal fange opp tidlige signaler på mistrivsel, utviklingsavvik og antisosial adferd og bidra til tidlig iversetting av tiltak. 3.2. Lov om barnehage (Barnehageloven) Barnehagens helsefremmende og forebyggende funksjon, som også skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller, er hjemlet i barnehageloven ( 2.) I 1, formålsparagrafen står det at: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 3.3. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Loven gjelder for grunnskoleopplæring og videregående opplæring i offentlige skoler og lærebedrifter dersom ikke noe annet er særskilt bestemt. Det er 9a i Opplæringslova som setter rammene i forhold til helserelaterte forhold i skolen: Elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Rapport fra utredning av folkehelse og forebyggende arbeid/khl/29.10.13 Side 5
Loven setter derfor krav til det fysiske og psykososiale miljøet i skolen. Skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives på en måte som tar hensyn til elevens helse, trygghet, trivsel og læring. Det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige normene som myndighetene til en hver tid anbefaler. Elevene har også rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov og skolen skal legge til rette for elever med funksjonshemming. Skolen skal også arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø slik at den enkelte elev opplever trygghet og sosial tilhørighet. Hvis en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal skolen snarest mulig behandle saken og iverksette tiltak. Skolen skal drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene, slik at kravene som er omtalt ovenfor blir oppfylt. Det er skoleledelsen som har ansvaret for den daglige gjennomføringen av dette. 4. Oppvekstvilkår, barnehage og skole Mye av grunnlaget for god helse i oppveksten og gjennom livsløpet, legges i barne- og ungdomsårene. Levevaner som etableres tidlig i livet, er med å prege helsen resten av livet. Det er derfor i barnas og samfunnets interesse å arbeide for at skoler og barnehager og oppvekstmiljøet generelt, bidrar til at barn og unge får en sunn fysisk og psykisk utvikling. Barnehage og skole når de aller fleste barn på tvers av sosiale skillelinjer, og er derfor sentrale arenaer i arbeidet med å utvikle holdninger og utjevne sosiale forskjeller i levevaner og helse. Helsestasjonen er en annen arena som har kontakt med de aller fleste barn og unge og deres familier. Ansatte og ledere i barnehager og skoler er i en unik posisjon til å oppdage sårbare barn og unge tidlig. Det er viktig at helse- og omsorgstjenester, barnehager og skoler samarbeider om forebygging, omsorgs- og læringsmiljø og oppfølging av enkeltbarn som trenger hjelp og støtte. Samarbeid med familie og nettverk, kultursektoren, frivillige organisasjoner og andre aktører er viktig for å sikre gode oppvekstvilkår. Folkehelseinstituttet fremhever ti kunnskapsbaserte tiltak i rapporten Bedre føre var... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. (2011). Helsefremmende skoler og barnehager er blant disse. Barnehager av høy kvalitet er et av de viktigste psykisk helsefremmende og forebyggende tiltakene vi har for førskolebarn. Tiltak for å sikre full barnehagedekning og redusere sosiale forskjeller i bruk av barnehage, er viktig for å utjevne helseforskjeller. I rapporten anbefaler Folkehelseinstituttet at alle førskolebarn får et tilbud i kvalitetsbarnehager hvor de får omsorg og kan leke, lære og utvikle seg innenfor trygge pedagogiske rammer. I følge rapporten er helsefremmende barnehager og skoler kjennetegnet ved et miljø hvor barna/elevene ikke blir krenket verken med ord eller handlinger, hvor de er en del av et fellesskap med jevnaldrende og hvor de opplever å mestre sin hverdag og skolearbeidet. 4.1. Hva er en helsefremmende barnehage? Det fastslås i barnehageloven 1 at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som fremmer demokrati og likestilling og motarbeider alle former for diskriminering. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Rammeplanen legger føringer for barnehagens virksomhet på helseområdet. Det er viktig å sikre barna trygge og gode rammer som grunnlag for god helse og livskvalitet. En helsefremmende barnehage er en barnehage av høy kvalitet som fremmer trivsel og sunn livsførsel gjennom: 1. Daglig fysisk aktivitet minimum 1 time per dag. 2. Mat Statens anbefalinger for kosthold. Rapport fra utredning av folkehelse og forebyggende arbeid/khl/29.10.13 Side 6
3. Naturopplevelse Robuste barn. 4. Systematisk evaluering av egen virksomhet (ståstedsanalysen). 5. Utveksling av erfaringer og eksempler med andre barnehager. I barnehagen er hvert enkelt barn en viktig del av et større fellesskap. Barnekonvensjonen artikkel 31.1 bestemmer at barn har rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. Siden barn tilbringer mye av dagen i barnehagen, er det viktig at barnehagemiljøet, både det fysiske og det psykososiale, er tilfredsstillende slik at barna får en god hverdag og gode vilkår for en positiv utvikling. Ansattes oppgave handler om å VILLE på vegne av barna, SE alle, snakke MED, BEKREFTE og BERIKE barnas hverdag slik at hvert enkelt barn opplever en meningsfull hverdag der de mestrer ulike ting hver eneste dag. 4.2. Helse og utdanning Utdanning er helt sentralt for helse og levekår i voksenlivet og derved utjevning av sosiale forskjeller i helse. Sammenhengen mellom utdanning og helse er kompleks, men i følge en rapport fra Helsedirektoratet (IS- 1573) er det to hovedmekanismer som legges til grunn: 1. Utdanningens innvirkning på helsen. Hvordan utdanning påvirker de levekår mennesker lever under gjennom livsløpet og derved hvilke helsebelastende eller helsefremmende faktorer personen utsettes for. 2. Helse- og oppvekstfaktorers innvirkning på utdanningen. Hvordan oppvekstforhold, læring og utdanning direkte bidrar til utvikling av psykologiske ressurser, som igjen påvirker individets mulighet for helse. Utdanning kan sees på som en form for kapital som styrker individets mestringsressurser. Gjennom utdanning lærer man å lære, man styrker sine mestringsressurser og man oppøver i generell forstand de ferdighetene man trenger for å møte og håndtere de krav man møter fra omverdenen. Dette er forhold som kan være en forklaring på hvorfor folk med høyere utdanning lettere tar til seg helseinformasjon og utvikler en livsstil som er bedre for helsa, enn det folk med lavere utdanning gjør. Skolen kan betraktes som barn og unges arbeidsplass og spiller derved en svært sentral rolle for utviklingen på en rekke områder, i en svært viktig fase av deres liv. Dette tilsier at skolen er en arena som i høy grad kan influere psykiske helseforhold og psykosomatiske plager. Mobbing er en særlig sterk risikofaktor for å utvikle utrygghet, dårlig selvbilde og selvtillit, usikkerhet og derav dårlig psykisk og somatisk helse. Forskere viser til at skolearenaen får større og større betydning utover i tenårene. Dette kan være viktigere enn andre variabler som foreldrenes sosioøkonomiske status, familierelasjoner og ungdommens egen helse. Skolen er rammen for å kunne etablere gode sosiale relasjoner og forbereder for videre utdanningskarriere og for et fremtidig arbeidsliv. 4.3. Hva er helsefremmende skoler? Elevene har rett til et inkluderende læringsmiljø. Helsefremmende skoler har fokus på sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse og vektlegger at skolemiljøutvalget, elever, ansatte, foreldre, nærmiljø og skolehelsetjenesten deltar i prosessen rundt det å tenke og sammen skape gode fysiske og faglige skolemiljøer. Målet er å få et godt miljø som fremmer læring og trivsel. Et godt læringsmiljø bidrar til gode skolefaglige prestasjoner og sosial kompetanse, som igjen påvirker den enkelte elevs helse. Samtidig bidrar motiverte elever til et godt læringsmiljø. Rapport fra utredning av folkehelse og forebyggende arbeid/khl/29.10.13 Side 7
Etter opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. I læreplanverket er det sentralt at elevene skal utvikle en helsefremmende livsstil og lære å ta vare på egen psykisk og fysisk helse. 5. Tiltak og anbefalinger i Stange kommune 5.1. Mat og helse Barnehager, skoler og SFO jobber etter lover, forskrifter og sentrale føringer. Utover dette er det satt fokus på mat og helse i ulike sammenhenger og det er en rekke gode eksempler. Anbefaling: Videreføring av igangsatte tiltak. Kantinedrift anbefales i skolene, men det må være sunn mat og drikke. Det er behov for tiltak i forhold til overvektige/inaktive barn og unge. Kan vurderes i regi av Frisklivssentralen. Viktig at tiltaket når hele familien. Helsestasjonen har prøvd å få i gang et prosjekt på mat og helse, men det lyktes ikke den gang å få med foreldrene på dette. Fysioterapitjenesten peker på at de med mer ressurser kunne fulgt opp unge overvektige som nå faller mellom barne-aktivitetsgruppa og Frisklivssentralens tilbud (har måttet sette nedre aldersgrense 18 år der), for å få i gang et samarbeid om Friskliv Ung -konsept. Her hadde det vært naturlig å samarbeide med helsesøster i forhold til kosthold og levevaner i familien. 5.2. Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er viktig for barnehagene og noe som prioriteres høyt i hverdagen. Alle barnehagene bruker mye tid på lek og fysisk aktivitet både innendørs og utendørs. Godt innarbeidet i daglig drift og godt innenfor helsedirektoratets anbefalte 60 min daglig fysisk aktivitet. Kompetansemål for kroppsøvingsfaget og fysisk aktivitet i Kunnskapsløftet følges i skolene. I tillegg arrangeres det temadager med fysisk aktivitet. Retningslinjene i SFO har sterkt fokus på fysisk aktivitet og lek. Anbefaling: Viktig å fortsette det arbeidet som er satt i gang. Det er viktig med ulike tilbud slik at alle elever får utfordringer på sitt nivå. Fysioterapeutene peker på behov for å fatt i problematikken rundt at så mange gruer seg til gymtimene. De opplever at det er mange flinke gymlærere, men at det er svært krevende å tilpasse dette faget etter elevenes individuelle behov. Dette gjelder spesielt funksjonshemmede elever. Her kunne en fysioterapeut være en ressurs. Ergoterapitjenesten peker på at de ser behov for å delta mer i tverrfaglig samarbeid i forhold til livsstil overvektige barn / ME/ osv. Se ellers punkt "mat og helse". Dette er viktige områder i et folkehelseperspektiv. 5.3. Psykososialt miljø Barnehagene jobber systematisk med vennskap og sosial kompetanse. De deltar i nasjonal kampanje mot mobbing - "voksne skaper vennskap sammen". Det er utarbeidet felles handlingsplan mot mobbing for de private og kommunale barnehagen. Rapport fra utredning av folkehelse og forebyggende arbeid/khl/29.10.13 Side 8
Skolene: Henviser til Opplæringsloven 9a. Det er utarbeidet felles plan for å sikre elevene et godt miljø i skolene i Stange kommune med felles del for alle skolene og egen del for hver skole. Denne finner du på: K:\Felles\Skole\sosial kompetanse og Tilsyn 9a\Skolenes 9a planer. Helsesøster har fast tilstedeværelse og trefftid for elevene på alle skoler. PIS grupper for barn med skilte foreldre har vært prøvd ut med stor etterspørsel og gode tilbakemeldinger på Ottestad ungdomsskole. Ungdomskontaktene arrangerer ulike aktiviteter for ungdom, de har faste treffetider på skoler og møteplasser for ungdom og de driver en aktivitetsgruppe med plass til 10 ungdommer. Anbefaling: 1. Videreføre og videreutvikle dagens arbeid 2. Enda større innsats for å fange opp barn som viser tegn på mistilpasning. 3. Vurdere egne ressurser til sosialpedagogisk arbeid i barneskolene, på lik linje med ungdomsskolen. 4. Målrettet satsing på psykisk helse i barneskolen, slik ungdomsskolene har gjort. 5. Kontinuerlig og målrettet arbeid med fokus på relasjoner og et inkluderende miljø. 6. Helsesøster har en viktig funksjon på skolen. Viktig med fast person og fast treffetid for elevene. Ressursen bør fortsatt økes. 7. Ungdomskontaktene er et viktig forebyggende tiltak. Stort behov for treffetid etter skoletid og fritidstilbud på kveldstid. Gruppa anbefaler en evaluering av ungdomskontaktordningen i forhold til når de bør være tilgjengelige. 5.4. Foreldresamarbeid Foreldresamarbeid er godt innarbeidet i daglig drift i barnehager og skoler. Det arrangeres informasjonsmøte for alle nye barnehageforeldre, med tverrfaglig presentasjon. Foreldreskole er etablert på 1. trinn i barneskolene og det er prøvd ut på 8ende trinn på Romedal ungdomsskole. Arbeid gjøres som en del av daglig drift i tråd med lover, sentrale føringer og retningslinjer I helse- og omsorgstjenestene. Det satses mye på foreldreveiledning. Gode eksempler: Generell veiledning på Helsestasjonen. Foreldreveiledning; Marte Meo og ICDP. Familiehjelpa har tilbud om kurs etter metoden "Trygghetssirkelen" (COS). Samlivskurs i regi av Helsestasjonen. Home Start. Frivillig hjelp til barnefamilier i regi av Helsestasjonen. Anbefaling: Foreldresamarbeid og veiledning er et anbefalt folkehelsetiltak som vi må videreføre og styrke. 5.5. Flerspråklige barn inkludering Fokus på dette er en del av daglig drift i de barnehagene som har flerspråklige barn. Det er iverksatt foreldreveiledning etter modell ICDP i samarbeid mellom flyktningtjenesten, barneverntjenesten og helsesøster. Det er ansatt helsesøstre med særskilt ansvar for flyktninger. Familiehjelpa har nært samarbeid med Flyktningtjenesten. Anbefaling: Det er behov for mangfoldskompetanse i alle virksomheter. I følge Integreringsplanen er det stort behov for kompetanse og tiltak i forhold til helseproblemer relatert til psykisk helse hos voksne. Rapport fra utredning av folkehelse og forebyggende arbeid/khl/29.10.13 Side 9
Hvordan går det med barn i flyktningfamilier og innvandrere i forhold til utdanning, arbeid og helseog levekår som voksne? Dette ser det ut til at vi mangler systematisk oversikt over. 5.6. Overganger Dette er vektlagt og godt innarbeidet i daglig drift i barnehager og skoler. Det er påpekt fra barnehager, skoler og helse- og omsorgstjenestene at det må jobbes mer med å sikre gode overganger og felles innsats på tvers av tjenestene, i nært samarbeid med foresatte. Overganger er et av satsingsområdene i prosjektet "Framtida er nå". Anbefalinger: 1. Videreføre dagens drift. 2. Revidere veileder fra Elle melle til abc". 3. Sikre gode overganger for barn og unge som har særskilte behov eller som kan være i risiko for å utvikle problemer. 4. Ergo- og fysioterapitjenesten peker på at de med mer ressurser kunne ha samarbeidet tettere med helsestasjonen og skolene og deltatt i kartlegging og tiltak for å sikre best mulig skolestart, f.eks. etter modell "God skolestart" som er innført i flere kommuner. 5.7. Levekårsutfordringer i forhold til oppvekst Barnehagen er en svært viktig arena for sosial utjevning. Det er rapportert om utfordringer knyttet til: Barn som vokser opp i familier med psykiske problemer. Barn som sjelden deltar på arrangementer i barnehagen og i nærmiljøet der barnehagebarn og deres foreldre møtes. Alle elever må få like muligheter til å delta i aktiviteter på skolen. Skolene har en del utstyr til utlån. Viktig med fokus på foreldrenes ansvar for å inkludere barn og unge i ulike aktiviteter. Barneverntjenesten har fritidsgrupper for barn/ungdom som er fattige på opplevelser og fritidstilbud. Ungdomskontaktenes fritidstilbud fanger også opp noen fra denne gruppa. Anbefaling: 1. Barnefattigdom bør settes på dagsorden. Dette er viktig for å utjevne sosial ulikhet. Her trenger vi mer kunnskap for å vite hva vi bør gjøre. 2. Det bør utarbeides en felles plan for bekjempelse av barnefattigdom i samarbeid med NAV. Med en slik plan vil det være muligheter for å få egne innsatsmidler. 5.8. Tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid Tidlig innsats er et viktig tiltaksområde i forhold til lovverk og sentrale føringer og det har er et satsningsområde for Stange kommune. Det er utarbeidet og godkjente prosedyrer for dette på EQS, (se vedlagte skjema), inkludert prosedyrer for hva man gjør dersom man er bekymret for et barn. Fra bekymring til handling. Fra bekymring til melding. Familiehjelpa er et tverrfaglig tiltak for tidlig og samordnet innsats for utsatte barn og unge og deres familier. Familiehjelpa er en viktig samarbeidspartner for barnehager og skoler. Det er viktig at dette er et lavterskeltilbud for barn, unge og familier og at det er lett for barnehager og skoler å få hjelp. Rapport fra utredning av folkehelse og forebyggende arbeid/khl/29.10.13 Side 10
Det er etablert tverrfaglige team i alle skolene. Barneverntjenesten har informasjon på 5. og 8 trinn som et ledd i et åpnere barnevern. Dette vurderes veldig positivt i skolene og bør fortsatt prioriteres. Anbefaling: Ordningen med tverrfaglige team evalueres. Dette med tanke på effekt, ressursbruk og ivaretakelse av taushetsplikten. Barnehager og skoler opplever at PP tjenesten har blitt fjernere etter etablering av HIPPT. Det bør kartlegges om dette stemmer og om man i så fall bør evaluere ordningen. Det er fortsatt behov for mer helhetlig samarbeid og flerfaglig og felles innsats i forhold til barn og ungdom med store utfordringer. 5.9. Rusforebyggende arbeid SLT er etablert og innarbeidet i Stange kommune. I regi av SLT gjennomføres det to undervisningsprogram for foreldre med fokus på holdningsskapende arbeid i forhold til rus. Programmene går under betegnelsene ØPP (Ørebro prevention model) og BRY DEG og gjennomføres i samarbeid med politiet. Det er utarbeidet en handlingsplan for arbeid med rusproblematikk (2011-2014). Ungdataundersøkelsen ble gjennomført desember 2012. Resultatene viser at Stange kommune har utfordringer knyttet til psykiske vansker blant ungdomsskoleelever og noen ungdomsmiljøer som eksperimenterer med hasj. Ellers rapporter ungdom om høy trivsel, stor grad av tillit til sine foresatte og redusert bruk av alkohol i ungdomsårene i forhold til tidligere undersøkelser. Anbefaling: Vi må finne relevante og virksomme tiltak for å løse de utfordringene som er avdekket gjennom Ungdataundersøkelsen. Anbefaling: Det er behov for å revitalisere SLT arbeidet. Det er søkt om stimuleringsmidler og bistand fra Kompetansesenter for rus- og psykisk helse (KoRus-Øst) til dette. 6. Prosjekter Her beskrives noen sentrale prosjekter som har vært gjennomført eller som er i gang, som er relevante for det forebyggende arbeidet som er beskrevet i denne utredningen. 6.1. Sammen for barn og unge i Stange Prosjekt 2009-2011. Stange kommune var deltaker i det nasjonale prosjektet Sammen for barn og unge, bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge, 2008-2011, i regi av KS og Barne- og Likestillingsdepartementet. Sammen for barn og unge var et 3 årig utviklingsprosjekt for å gi støtte til kommunene i arbeidet med å utvikle gode, tverrfaglige samarbeidsmodeller for å ivareta utsatte barn og unge. Gjennom prosjektet ble det jobbet med å forbedre strukturer, arbeidsprosesser og kulturelle mønstre for å bedre det tverrfaglige samarbeidet og samarbeidet med brukere og pårørende. Som en del av dette arbeidet ble det utviklet og opprettet en tverrfaglig samarbeidsmodell for å gi tidlig og helhetlig hjelp til utsatte barn og unge og deres familier. Modellen er kalt Familiehjelpa og ble først prøvd ut for førskolebarn og deres familier gjennom en pilot skoleåret 2010 2011. Modellen er videre prøvd ut for ungdom og deres familier, med midler fra Opptrappingsplanen for rusfeltet. Fra og med høsten 2012, er Familiehjelpa et tilbud til barn og unge fra 0 18/23 år og deres familier og den er politisk vedtatt som en del av ordinær drift. Rapport fra utredning av folkehelse og forebyggende arbeid/khl/29.10.13 Side 11
Se egen rapport: "Sammen for barn og unge i Stange" på www.stange.kommune.no. 6.2. Kvellomodellen. Kvellomodellen er en modell for tidlig innsats for risikoutsatte barn som ivaretar utsatte barn og unge og deres familier på en helhetlig måte. Barneverntjenesten er i gang med opplæring og implementering av modellen. Det er søkt om stimuleringsmidler for at pedagogisk personell i barnehager og medarbeidere i aktuelle hjelpeinstanser som barnevern, helsestasjon, pp-tjeneste og ergo/fysio skal gjennomføre grunnopplæringen til Kvello. Dette er et samarbeid med Hamar og Løten kommuner. 6.3. Framtida er nå. Prosjekt 2013-2015. Prosjektet har som siktemål å utvikle et godt læringsmiljø i barnehage og skole, med forbedret læringsutbytte og økt trivsel og danning som resultat. Prosjektet skal også bidra til å skape en felles kultur i skole og barnehage. Framtida er nå vil ha fokus på voksenrolle/klasseledelse og å gjøre overgangene mellom ulike virksomheter best mulig for barnet/eleven. Det er i hovedsak 4 dimensjoner som forskningsmessig har vist jeg å være viktig for å lykkes med utvikling av læring og danningskultur. Disse er: God relasjon Struktur, regler og rutiner Tydelige forventninger og motivering Kultur for læring felleskap som støtter den enkeltes utvikling og læring 6.4. Kompetanseprogram for SFO i Stange. Prosjekt 2012. 2015. Tema for programmet tar utgangspunkt i hverdagen i SFO og vil fokusere på hvordan etisk refleksjon og løsningsfokusert tilnærming LØFT, kan gi gode innspill til økt kunnskap hos den enkelte voksne og øke trivselen for alle som er i SFO. Det er også et ledd i det å få fram all den kunnskapen både formell og taus kunnskap - som SFO ansatte besitter. Kompetanseprogrammet er i hovedsak bygd på Ivar Haugs bok Løft for barn i SFO. Ivar Haug definerer LØFT som: En løsningsfokusert arbeidsmåte som retter oppmerksomheten mot alle de små hendelsene og handlingene som viser at barn er på rett vei. Vi roser og bekrefter, leverer personlige og konkrete tilbakemeldinger som ferskvare og sørger for at alle viktige personer i barns liv får vite om lysglimtene. Etisk kompetanse er evnen til å lytte aktivt, til å oppdage hvordan andre blir berørt, til å se hvilke verdier som må ivaretas og kanskje også skjermes. Etisk kompetanse er også å vite hvilke moralske, og praktiske plikter som må ivaretas og hvilke handlingsmuligheter som finnes i ulike situasjoner. Stange 29.10.13 Kårhild Husom Løken. Rapport fra utredning av folkehelse og forebyggende arbeid/khl/29.10.13 Side 12
7. Kilder Elstad, Jon Ivar (2008). Utdanning og helseulikheter: problemstillinger og forskningsfunn. Rapport fra Helsedirektoratet. Oslo. IS - 1573. Folkehelseinstituttet (2011): Bedre føre var Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Oslo. Helsedirektoratet IS-1154: Veileder for kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsedirektoratet. Avdeling for lokalt folkehelsearbeid.(2011): Samhandlingsreformen og ny folkehelselov: behov for "samfunnskompetanse" i kurs- og utdanningstilbud. Drøftings- og prosessnotat. IS-1931. Oslo. Lovdata. Mæland, John Gunnar (2010): Forebyggende helsearbeid. Folkehelsearbeid i teori og praksis. Universitetsforlaget. Oslo. Rapport fra utredning av folkehelse og forebyggende arbeid/khl/29.10.13 Side 13