Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag Pb. 132 7702 Steinkjer E-post: rune.logstein@gmail.com Namsskogan kommune Steinkjer 20.1.2016 Kommunehuset 7890 Namsskogan E-post: postmottak@namsskogan.kommune.no Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet i NT til høringssak «Plan for scooterløyper til rekreasjonskjøring i Namsskogan kommune 2016-2019». 1. Innledning klagemuligheter på endelig vedtak i k.st.: Påklaging av endelig vedtak: Naturvernforbundet i NT (NNV i NT) kommer her med sin uttalelse i høringsrunden til forskrift for etablering av scooterløyper for rekreasjonskjøring Namsskogan kommune. NNV i NT går ut fra at det er normale saksbehandlings-prosedyrer i saken, med vanlige klagerettigheter når endelig vedtak er gjort i kommunestyret. Naturvernforbundet har generelle klagerettigheter i alle saker som omhandler natur-, miljø og friluftlivsspørsmål. Vi ber derfor om å få tilsendt endelig vedtak i saken med klagefrister, når det foreligger. Vedtaket med klagefrist kan sendes til postadressen vår som står øverst på arket. Dersom vedtaket også blir sendt ut i elektronisk utgave med e-post, ber vi om at det sendes til: Saksbehandler: E-post: Oskar Folland oskar.folland@ntebb.no Kort omtale av planforslaget: Etter forvaltningslovens 17 skal en sak være tilfredsstillende opplyst, før det fattes et endelig vedtak i den. Planforslaget Namsskogan kommune har vedtatt å sende ut på høring, er både omfattende, detaljert og godt og ryddig strukturert. Likevel mener 1
Naturvernforbundet at det er sider ved saken som ikke er godt nok belyst og vurdert. Det gjelder spesielt de faglige opplysningene og vurderingene om naturmangfoldet, som vi mener er mangelfulle eller fagbiologisk og økologisk utilfredsstillende i henhold til vesentlige i Naturmangfoldloven. Det er også sider ved utredningen om friluftslivet og Friluftsloven som vi mener må vurderes nøyere. Dette kommenterer vi nærmere nedover i høringsuttalelsen. 2. Naturvernforbundets sitt prinsipielle syn på rekreasjonskjøring: Naturvernforbundet er generelt mot den rekreasjonskjøringen som det når er åpnet opp for i kommunene, selv om det stilles strenge krav til både planprosess og utarbeiding av løypeforskrifter, før løypene vil bli godkjent. Bakgrunnen for våre holdninger er åpenbare: Dyrelivet blir utsatt for mer, jevnere og vedvarende støybelastning i forhold til sin biologiske tåleevne. Blomsterplanter og vegetasjonen generelt vil bli utsatt for slitasjeskader og ødeleggelser som følge av den økte motoriserte trafikken. Det enklere friluftslivet blir utsatt for store støybelastninger og presses over tid ut av områdene som åpnes for snøscootertrafikk. De uberørte og inngrepsfrie natur-, frilufts- og rekreasjonsarealene i kommunen blir vesentlig forringet og redusert. Mengden med ulovlig snøscooterkjøring vil øke vesentlig, fordi det åpnes opp for kjøring i flere og større områder. Kontrollen med både den lovlige og ulovlige snøscooter-trafikken blir fraværende og illusorisk både på kort og langs sikt. Faren er stor for at kontrollen ansvarspulveriseres mellom kommunalt og statlig forvaltningsnivå. 3. Ulovlig kjøring innføring av kjøreavgift øremerket til kontroll: Saksframlegget har ingen grundig behandling om ulovlig kjøring, som vi vet vil komme. Det er ikke drøftet hvordan en skal få oversikt over den ulovlige kjøringen. Heller ikke hvordan kontrollvirksomheten skal foregå. Ulovlig kjøring er kort nevnt i 6 & 10 i forslaget til løypeforskrift. Dersom ulovlig kjøring får utvikle seg, vil det innebære brudd med alle de forutsetningene som lå til grunn, da det ble gitt åpning fornøyelseskjøring med snøscooter. Den skulle ikke gå utover det helsebringende friluftslivet og den skulle heller ikke ramme naturmangfoldet generelt og i skjermede områder spesielt. Namsskogan kommune bør tydeligere beskrive og drøfte hva ulovlig kjøring innebærer og hvilket stengingsregime som konkret skal gjelde for løypene. Retningslinjene for dette må tydelig samsvare med naturmangfoldlovens 9 om «føre-var prinsippet». Den drøftingen som er gjort om føre-var-prinsippet i planforslaget, mener vi bærer for mye preg av å være av teknisk karakter. De biologiske og økologiske konsekvensene mye og ulovlig kjøring medfører, mener vi er for overfladisk behandlet. Vi mener også at lovparagrafen til dels snus på hodet med hensyn til anvendelse og intensjoner. 2
Ulovlig kjøring følger nærmest uten unntak i kjølvannet av lovlige løyper og vil utgjøre en trussel mot den lovpålagte skjermingen av viktige friluftsområder. Denne trusselen er enda mer alvorlig for områder som trenger ekstra beskyttelse, av hensyn til det sårbare naturmangfoldet vinterstid. Disse områdene ligger vanligvis også mest avsidesliggende til og blir minst kontrollert som følge av det. Med henvisning til rapporter og uttalelser fra politietater, Statens naturoppsyn (SNO) og referanser til en uendelig rekke medieoppslag fra store deler av landet, viser praksisen fra Finnmark, Nord-Troms, de fleste forsøkskommunene og erfaringene fra Sverige, at lovlige løyper ikke virker hindrende på ulovlig kjøring utenfor løypene. Det som hevdes fra scooterhold om dette, stemmer ikke. I praksis er det snarere slik at lovlige løyper i sjokkerende stor grad fungerer som tilførselsløyper for kjørere som ønsker å kjøre ulovlig. Dette går også fram av Politidirektoratets høringsuttalelse til Klima og miljødepartementets (KMD) høringsbrev om endring av motorferdselloven i 2014. På nettet kan man enkelt gjøre mediesøk på ulovlig kjøring, for å få et representativt inntrykk av forholdene. Dette blir spesielt tankevekkende hvis man skjeler til utviklingen i Finnmark. Til tross for ca. 6000 km med lovlige snøscooterløyper (nesten 3 x ganger Norge på langs), er omfanget av ulovlig kjøring enormt og til dels ute av kontroll. Det er en indikasjon på at desto flere og lengre løyper som anlegges og desto mer avsidesliggende de legges, jo lavere blir også terskelen for å ta seg friheter med kjøring inn i nærliggende områder utenfor de lovlige løypetraseene. Dette henger naturligvis sammen med at muligheten for effektiv overvåking og kontroll er omvendt proporsjonal med løypenes lengde og avstanden fra bebodde områder. For hele landet gjelder det at der overvåking i det hele tatt foregår, er kontrollen kun sporadisk. Andelen som blir tatt for ulovlig kjøring er svært liten i forhold til det reelle omfanget. Flere steder er vurderingen fra politihold at omfanget av ulovlig kjøring overgår omfanget av den lovlige. Det gjelder f.eks. forsøkskommunen Vinje i Telemark og flere andre kommuner. Det er også en utbredt oppfatning om at omfanget er svært underrapportert. I statsbudsjettet er bevilgningene til politiovervåkning av snøscootertrafikken strøket i sin helhet og bevilgningen til SNO er redusert med en million kr fra 5,5 til 4,5 millioner kr. Dette skal dekke hele landet og er selvsagt helt utilstrekkelig, i lys av at flere tusens nye km 2 med utmark kan bli gjennomskåret av snøskuterløyper i tida som kommer. Når staten nå har redusert bevilgningene til kontroll av snøscootertrafikken, skyves ansvaret i praksis over på kommunene. Det er kanskje ikke urimelig, med tanke på det presset og den prestisjen kommunene har lagt for dagen for å få anledning til å åpne snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Da bør kommunene ta ansvaret med å kontrollere trafikken som det åpnes opp for, slik at dette kan virke preventivt på den potensielt ulovlige kjøringen som vi vet vil komme. Glir dette ut allerede fra starten av, viser erfaringene både fra Norge og andre land, at det omtrent er umulig å stramme inn når en først har åpnet opp. 3
I forslaget til løypeforskrift ( 9) foreslås det å innføre «kjøp av kjøretillatelse». Naturvernforbundet ber om at denne avgiften øremerkes kontroll, for å virke preventivt på ulovlig kjøring. 4. Naturmangfoldloven (NML) utilfredsstillende vurdert: 4.1) NML 10 om samla belastning av inngrep i økosystemene 10 i NML er en ny som kom inn i naturvernlovgivningen, for å sikre at økosystemene ikke blir ødelagt eller overbelastes av ulike enkeltstående inngrep som ikke blir sett i sammenheng. Loven krever at alle større inngrep som økosystemene allerede er blitt utsatt for, skal sammenstilles med nye inngrep som planlegges og vurdere dem helhetlig med hensyn til hvilke samla belastninger de utsetter økosystemene for. 10 sier følgende: 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. I planforslaget mener Namsskogan kommune at de har vurdert 10 om samla økosystembelastning på en tilfredsstillende måte. Det er Naturvernforbundet ikke enig i. Kommunen har omtalt og vurdert saken, men vi mener vurderingen i større grad er teknisk vinklet og ikke økologisk behandlet. Lovparagrafen handler jo om økologi og økosystemer. Omfattende sammenhengende løypenett og store arealbeslag Planforslaget handler om et omfattende og sammenhengende løypenett, som legger beslag på veldig store arealer. I nord-sør retning avgrenses det i sør av ei linje fra Tunnsjøflyin, via Vestre Grønndalsfjell til Kjelmoen ved E6 og i nord av ei linje fra Bjørnstad ved E6 via Steinådalen til Steinfjellet. I vest er E6 avgrensningen og strekker seg opp til fjellryggen på Steinfjellet i øst. Forslaget består altså ikke av enkeltstående, isolerte løyper, men av et sammenhengende nett av traseer som dekker store arealer i Namsskogan kommune. Vi har ikke hatt tid til å regne ut den samla størrelsen på arealet, men det er et betydelig antall km 2. Når størrelsen på dette arealet skal beregnes, kan en ikke bruke den foreslåtte trasebredden på 4m som utgangspunkt. Heller ikke en støyavstand på 350 m på hver side av traseen, altså en samla bredde på 700 m. Det støybelasta influensområdet vil ha betydelig større rekkevidde og omfang. Vår erfaringer med snøscootertrafikken i disse fjellområdene er at den høyfrekvente støyen bærer flere km i dette åpne fjell-landskapet. Naturvernforbundet mener det er uholdbart at dyrelivet skal kunne støybelastes sammenhengende i hele dette store naturlandskapet på vestsida av Steinfjellet. Dyrelivets 4
behov må kunne ha store støyfrie soner for å kunne håndtere livet under til dels harde vinterforhold med lite mat og lave temperaturer. Naturvernforbundet ber derfor om at forlaget til rekreasjonsløyper for snøscootertrafikk endres betydelig. Sammenhengen i løypenettet må tas bort og enkeltløyper som foreslås, må prioriteres med hensyn til behov. Vi mener at det foreslåtte sammenhengende løypenettet i seg selv er et brudd med intensjonen i NML og bør ikke tillates. Store, tekniske vei-inngrep i landskapet Det er allerede gjennomført store tekniske inngrep i form av skogsbilveger og andre tilførselsveger landskapet, f.eks. til Tunnsjøflyin. Disse fordeler seg jevnt i området og har utgangpunkt både fra Trones, Brekkvasselv-Steinfjelltunnelen og Namsskogan. Når den samla økosystembelastninga skal beskrives i forhold til 10 i NML, må disse store tekniske inngrepene tas med i betraktningen og avveies i den samla belastningen. Veiinngrepene er ikke tydelig beskrevet og vurdert i planforslaget opp mot intensjonene i lovparagrafen. Det som heller ikke tydelig kommer fram i høringsforslaget, er at snøscootertrafikken vil øke støybelastningen betydelig og på permanent basis. Mens de etablerte skogsbil- og tilførselsvegene vil medføre motorstøy i sommerhalvåret, vil snøscooterløypene utvide trafikkstøyen over betydelige større naturområder. Trafikkstøyen vil også strekke seg over betydelig lenger tid av året, fordi det vil bli både sommer- og vintertrafikk i områdene. Dette er ikke godt nok belyst. Vassdragsreguleringer Tilsvarende mangler det drøftinger og vurderinger av vassdrags-reguleringene som teknisk inngrep i området. Tunnsjøflyin er regulert som en del av kraftutbyggingene i øvre Namsen (KØN), med steindemning i vestenden av Tunnsjøflyin mot Namsskogan og tilhørende tilførselsveg innover mot reguleringsmagasinet fra Namsskogan. Alle småvatna som tidligere lå på Tunnsjøflyin, er i dag neddemt til ett stort reguleringsmagasin. Dette er et svært stort teknisk naturinngrep, som må beskrives i forhold til 10 i NML om samla økosystembelastninger i området. Vi ber om at det gjøres sammen belastningen rekreasjonsløypene medfører. For øvrig er søknads-presset på småkraftutbygging i Namsskogan stort. Kort vei sør for det området vi snakker om, har Namdal Bruk søkt om en rekke småkraftkonsesjoner, med tilhørende vassdragsreguleringer og anleggelse av kraftmagasin, kraftstasjoner og tilførselsveger. Selv om dette ikke ligger akkurat i det landskapet som vi snakker om nå, er avstandene til der disse inngrepene gjøres, korte. De må derfor sees i sammenheng med den helhetlige arealplanleggingen i kommunen, der tilstrekkelig med inngrepsfrie natur- og friluftsområder sikres og vernes om i et langsiktig forvaltningsperspektiv. Steinfjellet er et sammenhengende naturlandskap mellom Namsskogan og Røyrvik Naturlige økosystemer kan ikke vurderes på en faglig, økologisk måte, med utgangspunkt i kommunegrensene som en gang i tiden ble trukket på en relativt tilfeldig måte gjennom landskapet. Det gjelder også for naturlandskapet i Steinfjellet, som i dag strekker seg noenlunde sammenhengende fra E6 i Namsskogan i vest til de store regulerte innsjøene Tunnsjøen og 5
Limingen i Røyrvik kommune i øst. Når det planlegges inngrep i dette området i de to kommunene, må 10 i NML om samla økosystembelastning komme til anvendelse for hele økosystemet, uavhengig av om det planlagte inngrepet skjer i Namsskogan eller Røyrvik kommune. Selv om vedtaksmyndigheten juridisk følger den politiske kommunegrensen mellom de to kommunene langs Steinfjell-ryggen, gjør økosystemet ikke det. 10 i NML handler om akkurat det å se dette økosystemet i sammenheng. Det må tas på alvor av kommunen uavhengig av debatten om kommune-struktur som foregår for tiden. NML forplikter Namsskogan kommune som andre kommuner, å sikre at økosystemene ikke ødelegges som følge av manglende helhetsplanlegging. Vi er i tvil om planforslaget og Namsskogan kommune tar dette på alvor. Inntrykket vi sitter igjen med, er at det foreliggende og omfattende forslaget til rekreasjonsløyper, bare er første del av et betydelig større og sammenhengende løypesystem østover mot et løypenett Røyrvik kommune og videre utvidelse av løypenettet nordover i egen kommune og inn i Nordland fylke. Gjennom avisinnlegg over mange år i Namdalsavisa og Trønderavisa, har vi også registrert at enkeltes kongstanke er å knytte et løypesystem i Namsskogan opp mot et tilsvarende system på svensk side av grensen. Naturvernforbundet kan ikke skjønne at dette er i tråd med intensjonen i den nylig vedtatte forskriften for rekreasjonsløyper. Retningslinjene er strenge nettopp for å unngå at det glir ut. Vi kan heller ikke skjønne at dette er i nærheten av å være i samsvar med bestemmelsene i NML 10 om samla belastninger på økosystemene. Naturvernforbundet ber om en avklaring av dette, fordi høringsforslaget allerede nå antyder dette. 4.2 Artsbiologiske og artsøkologiske forhold NML 8 sier følgende om det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget som skal foreligge før offentlige vedtak fattes: 8.(kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Namsskogan kommunes kunnskapsinnsamling om artsmangfoldet Naturvernforbundet sitter igjen med det inntrykket at Namsskogan kommune har bestrebet seg på best mulig måte å skaffe til veie relevant, vitenskapelig fagkunnskap om enkeltarter i planområdet. Særlig gjelder dette for rovfugler, der informasjon er innhentet fra naturbasen. For hubro er det forsøkt å hente inn ytterligere informasjon om forekomster og 6
tilstedeværelse. Noen av reir-lokalitetene er også befart, for å beskrive nåsituasjonen for hekkingen. Informasjonen er oversiktlig satt opp i tabellform for de 5 områdene som det er valgt å dele landskapet inn i, med korte kommentarer og vurderinger. Artsmangfoldet og økologiske vurderinger Når det er sagt, mener vi at de artsbiologiske vurderingene som er forsøkt gjort for utvalgte rovfugler i området, ikke bærer preg av å ha stor fagbiologisk tyngde. Det kan en heller ikke forvente at en kommune med få innbyggere og liten administrasjon skal ha. Imidlertid krever planlagte naturinngrep at kunnskapsgrunnlaget blir tilfredsstillende ivaretatt uavhengig av befolkningsgrunnlaget i kommunen. Når endelig vedtak foreligger i saken, er dette ett av punktene og en av vi kommer til å klage med henvisning til. Naturvernforbundet vil ha en faglig kvalitetssikring av artsmangfoldet og artsøkologien til rødlistearter og andre sentrale fuglearter og fauna i influens-området. Vi kommenterer i denne høringsrunden ikke de enkelte rovfuglearter som er listet opp og vurdert. Det vi imidlertid kan si her er at hekkebiologien til de fleste rovfuglene er slik at det må foreligge en rekke reirlokaliteter som de kan velge mellom over tid. Beskrivelsene som er gjort, dreier seg om nåsituasjonen for enkelte reirlokaliteter, arter eller par. En fagøkologisk vurdering av hekkebiologien er det ikke. Når det gjelder kartleggingen av annet dyreliv, er det i liten grad gjennomført og drøftet. Føre-var-prinsippet NML 9 om føre-var-prinsippet sier dette om forvaltningsvedtak før de skal fattes: 9.(føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Selv om -en er behandlet i plandokumentet, mener Naturvernforbundet at vurderingene som gjøres om denne lov-paragrafen er overfladisk. Paragrafen er spesielt relevant i forhold til rødlistearter og rovfugl-faunaen i området. 4.3) Vegetasjonsskader Naturvernforbundet mener temaet om slitasjeskader på vegetasjonen og plantelivet, i liten grad er behandlet. Sårbare partier i den foreslåtte traseen, der vegetasjonsstyrken og markbeskaffenheten kan være for svak for kontinuerlig snøscootertrafikk, burde vært belyst. Spesielt viktig er det å vurdere de områdene hvor vindeksponeringen er stor og snødekket er tynnslitt, før de utsettes for ytterligere belastning i form av scootertrafikk. 7
Naturvernforbundet ber om at det blir gjort og vurdert. Vi skal ikke lenger unna enn til nabokommunen Lierne, for å oppleve slike slitasjeskader. 5. Friluftsområdene i kommunen - manglende helhetsvurdering og helhetsframstilling av bortfallet. 5.1) Manglende helhetsframstilling av bortfallet av friluftsområder I kravene til etablering av løyper for rekreasjonskjøring, stilles det strenge krav til at ulempene for friluftslivet ikke bare skal vurderes for det lokale området løypetraseene er planlagt i. De skal også vurderes opp mot det samla arealet av friluftsområder i kommunen. For friluftslivet skal det gjøres en tilsvarende samla vurdering som for NML 10 om sumeffekter og samla belastninger. Planforslaget har omtale av andre friluftsområder i Namsskogan kommune. Imidlertid er det ingen samla vurdering av hvor stort bortfallet av friluftslivsområdene oppunder Steinfjellet blir, sammenlignet med det samla friluftsområde-arealet ellers i kommunen. Dette krever veilederen som følger forskriftsendringen om rekreasjonsløyper. Det er vanskelig å danne seg et bilde av hva statusen vil bli for størrelsen på restområdet som blir igjen etter borfallet av friluftsområdene oppunder Steinfjellet. Naturvernforbundet ber om at den manglende samla vurderingen om bortfallet, synliggjøres tydelig og oversiktlig på et kart med tilhørende tabell eller forklaring. 5.2) Stenging av løypa I 2 i forlaget til forskrifter, foreslås det at løypa skal være stengt for trafikk mellom kl.23.00 06.00 påfølgende dag. Naturvernforbundet ber også om at det vurderes åpningsbegrensninger også i vinterferien og påskeferien, i de periodene friluftslivet for øvrig har ferie og behov for rekreasjon. 5.3) Skilting og merking av løype 5 i forslaget til løypeforskrift omhandler skilting og merking. Så langt vi kan se foreligger det ikke detaljert informasjon om hvordan merkingen skal se ut eller hvordan den tenkes gjennomført. F.eks. står det ingenting om dette skal gjennomføres som permanente helårsmerker eller om merkingen skal være sesongbetont, estetisk skånsom og naturvennlig. Naturvernforbundet ber om at dette vurderes nærmere. 6. Forslaget til forskrift: Generelt er forslaget til løypeforskrift godt strukturert og språklig utformet. Den bærer imidlertid preg av å være for «teknisk vinklet» for å ivareta motorferdselen. Imidlertid følger det en rekke forpliktelser knyttet å ivareta naturmangfoldet og friluftslivet for både kommunen og brukere av løyper som godkjennes. Forankring av løypeforskriften til formålene NML og Friluftsloven mangler imidlertid. Riktignok finnes en setning om dette, men den virker som et bortgjemt påheng. 8
Naturvernforbundet ber derfor om at en løypeforskrift uavhengig av hvordan traseutformingen blir, tar med to (2) paragrafer som knytter løypeforskriften til formålene i NML og Friluftsloven. Vi har disse kommentarene om det: Egen i løype-forskriften med henvisning til de overordna målene i Naturmangfoldloven Selv om det i et område åpnes for rekreasjonskjøring, betyr ikke det at naturmangfoldet i form av planteliv, dyreliv og økosystemer ikke skal hensyn tas. NMLs bestemmelser er fortsatt lovregulerende og bestemmende for tiltaket. Det virker som forslaget til forskrift for ensidig er formulert med utgangspunkt i ønsket om å etablere fornøyelses-kjøring i området. Dersom det åpnes for slik kjøring, skal den samtidig praktiseres på en slik måte at kjøreadferden tilpasses disse motstridende hensynene. Derfor bør det tas inn en egen, overordnet paragraf ( ) som synliggjør formålene med NML og de hensyn som skal ivaretas for naturmangfoldet. Egen i løype-forskriften med henvisning til friluftslivet og formålene i Friluftsloven Tilsvarende ber vi om en egen paragraf ( ) om Friluftsloven og dens formål med å ta hensyn til friluftslivet forøvrig. 7. Avslutning: Som nevnt innledningsvis, ber vi om å få tilsendt vedtaket med klagerettigheter og klagefrister når det foreligger. Hilsen Naturvernforbundet i NT Rune Logstein (leder) Oskar Folland (saksbehandler) Mobil: 46611745 E-post: oskar.folland@ntebb.no Kopi: E-post: fmntpost@fylkesmannen.no 9