tiden - t er i teller og nevner og kan derfor strykes mot herandre og gi formelen:



Like dokumenter
Matematikk 1P-Y. Teknikk og industriell produksjon

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser.

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Løsningsforslag for regneøving 3

Enkle kretser med kapasitans og spole- bruk av datalogging.

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning

Tekniske data Nominell strøm In, hovedkontakter

Eksempel på symmetrisk feil: trefase kortslutning på kraftlinje.

Forelesning nr.9 INF 1410

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon

Løsningsforslag til regneøving 5. Oppgave 1: a) Tegn tegningen for en eksklusiv eller port ved hjelp av NOG «NAND» porter.

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning

En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme.

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Effektiv lysrør med forbedret lyskvalitet

t [0, t ]. Den er i bevegelse langs en bane. Med origo menes her nullpunktet

41307 Kraftelektroniske motordrifter Løsningsforslag Kapittel 9 Likespenningsomformere- DC/DC omformere

Løsningsforslag LO346E Dynamiske Systemer H 06 eksamen 21. november 2006

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Løsning: V = Ed og C = Q/V. Spenningen ved maksimalt elektrisk felt er

Authorized Distributor. Bjørn Birkeland

8.1 TREFASET VEKSELSTRØM I SYMMETRI 8.1 TREFASET VEKSELSTRØM I SYMMETRI

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon:

TFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18

D i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t. E l e ktri s ke fe l tl i n j e r

INF5490 RF MEMS. L10: RF MEMS resonatorer II. V2008, Oddvar Søråsen Institutt for informatikk, UiO

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk

Installasjons- og driftsanvisning

Skjulte Markov Modeller

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi

Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422

MAT1030 Forelesning 26

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 12

Forelesning 26. MAT1030 Diskret Matematikk. Trær med rot. Litt repetisjon. Definisjon. Forelesning 26: Trær. Roger Antonsen

Eksamensoppgave i TFY4190 Instrumentering

Solceller. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap

BINGO - Kapittel 11. Enheten for elektrisk strøm (ampere) Kretssymbolet for en lyspære (bilde side 211) Enheten for elektrisk ladning (coulomb)

INF3400 Del 1 Teori og oppgaver Grunnleggende Digital CMOS

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7

Repetisjonsoppgaver kapittel 5 løsningsforslag

Laboratorieoppgave 8: Induksjon

FYSIKK-OLYMPIADEN

av Erik Bédos, Matematisk Institutt, UiO, 25. mai 2007.

Obligatorisk oppgave ECON 1310 høsten 2014

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012

En blomsterpotte faller fra en veranda 10 meter over bakken. Vi ser bort fra luftmotstand. , der a g og v 0 0 m/s.

Direkte ettermontering med umiddelbar energibesparelse for kvartsbaserte damplamper

Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov.

Løsningsforslag til ukeoppgave 6

Ord, uttrykk og litt fysikk

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe

SÅ ENKEL OG HENDIG Å BRUKE

Arbeid og potensiell energi

Go to and use the code Hva var viktig i siste forelesning? FYS-MEK

Eksamensoppgave TFOR0102 FYSIKK. Bokmål. 15. mai 2018 kl

Bevegelse i én dimensjon (2)

Arbeid og potensiell energi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Sammendrag, uke 13 (30. mars)

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max.

Kap. 1 Fysiske størrelser og enheter

Vedlegg 1. Utledning av utbyttebrøken Eksempler på egenkapitaltransaksjoner med utbyttebrøk Tilbakeholdelse av overskudd

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Eksamensoppgave i TFY4190 Instrumentering

AVDELING FOR TEKNOLOGI. Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A ØVING 6. Mål: Eksamensforberedende øving PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK

UNIVERSITETET I OSLO

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Solenergi og solceller- teori

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015

Funksjon. Informasjon om farer OBS! Innbygging og montasje av elektriske apparater må kun utføres av en elektriker.

DRIFTSHÅNDBOK. Innendørsanlegg for system med luft-til-vann-varmepumpe og tilleggsutstyr EKHBRD011ADV1 EKHBRD014ADV1 EKHBRD016ADV1

Løsningsforslag til ukeoppgave 10

DRIFTSHÅNDBOK. -systemets innendørsanlegg HXHD125A8V1B

Arbeid og kinetisk energi

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.

Se fargene slik de er

Se fargene slik de er

Spørretime TEP Høsten Spørretime TEP Høsten 2008

Théveninmotstanden finnes ved å måle kortslutningsstrømmen (se figuren under).

Tillatte hjelpemidler: Lærebok og kalkulator i samsvar med fakultetet sine regler. 2 2x

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 06

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3!

Turbiner - Virkningsgrader og slukeevne

Arbeid og kinetisk energi

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Marin fornybar energi ToF Viktor, Rasmus og Håvard

Virkninger av ubalansert produktivitetsvekst («Baumols sykdom»)

8.5 TREFASE ASYMMETRI MED R L C KOMPONENTER

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%)

Notat. Produksjon av stor settefisk ( gram) i lukkede anlegg

Manual til laboratorieøvelse Varmepumpe

1 Laplacetransform TMA4125 våren 2019

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

UNIVERSITETET I OSLO

Spesiell relativitetsteori

Transkript:

.5 ELEKTISK ABEID OG ELEKTISK EFFEKT 1.5 ELEKTISK ABEID OG ELEKTISK EFFEKT ABEID Ved å kombinere idligere kjene formler som..1,.1.1,.3.1 får vi en formel for arbeid som er prakisk å bruke i elekro: Formlene W=Q. U..1, Q=I..1.1 og U=I..3.1 gir oss formelen for elekrisk arbeid: W U I.5.1 W U I arbeid (J) spenning (V) srøm (A) iden (s) EFFEKT Effek er definer som arbeid pr idsenhe. W U I iden - er i eller og nevner og kan derfor srykes mo herandre og gi formelen: U I.5. elekrisk effek (W) (wa)

.5 ELEKTISK ABEID OG ELEKTISK EFFEKT Kombinerer vi formlene =U. I og U=I. får vi o andre formler for effek: formlene U I og I U gir U U U U.5.3 eller formelen U I og U I gir I I I I.5.4 VIKNINGSGAD Virkningsgraden er e forholdsall mellom ilfør effek og avgi effek il f.eks en moor, generaor eller ransformaor. Effeken som blir bore i moor eller en generaor er jernap, kopperap, lufgapsap og friksjonsap mens i en ransformaor som ikke har noe lufgap og bevegelige deler er apene jernap og kopperap. M a a.5.5 a virkningsgrad ilfør effek (W) avgi effek (W) NB! åsemple effek eller merke effek er allid avgi effek.

.5 ELEKTISK ABEID OG ELEKTISK EFFEKT 3 Effekap a.5.6 Fe Cu o Frik.5.7 Formel.5.7 gjelder bare for moorer og generaorer. Fe Cu o Frik Effekap (W) Jernap (W) Kopperap (W) Lufgapsap (W) Friksjonsap (W) Jernap Fe besår av hysereseap og virvelsrømsap som oppsår i jerne il en elekrisk moor, generaor eller ransformaor. Jernape blir omdanne il varme. (Se kapiel 5. for mer eori vedr. jernap, hysereseap og virvelsrømsap.) Kopperap Cu er ape som oppsår pga resisivie i vindingene il en elekrisk moor, generaor eller ransformaor. Tape omsees il varme. Lufgapsap o er ape som oppsår i mellomromme mellom saor og roor i en elekrisk moor eller generaor. Tape omsees il varme. Friksjonsape Frik er ape som oppsår pga reghe i kulelager i en elekrisk moor eller generaor. Tape omsees il varme.

.5 ELEKTISK ABEID OG ELEKTISK EFFEKT 4 Eksempel.5.1 En likesrømmoor har en resisans på 44 og rekker 5 A fra nee. Mooren har en virkningsgrad på 0,85. a) Finn den elekriske effeken mooren rekker fra nee. b) Hvilke elekrisk arbeid ufører mooren når srømmen på 5 A flyer i 1 ime, 10 minuer og 40 sekunder? c) Hvilken mekanisk effek avgir mooren på akslingen? d) Finn moorens effekap. Løsning: a) Tilfør elekrisk effek: I ( 5A ) 44 1100 W b) Tilfør elekrisk arbeid: W 1100W ( 1 60 60 10 60 40) s 4664000J 4, 66MJ c) For å finne avgi mekanisk effek må en mulipliserer med på begge sider av likhesegne: a 1100W 0, 85 935W a d) Moorens effekap: 1100W 935W 165 W a

.5 ELEKTISK ABEID OG ELEKTISK EFFEKT 5 OGAVE.5.1 I en kres går de 5 A i en ime og spenningen er 30 V. Hvilke arbeid blir ufør?.5. Hvilken effek blir uvikle i en kres med verdiene 30 V og 1 A?.5.3 En resisans på 5 har påryk en spenning på 110 V. a) Hvilken effek blir uvikle i kresen? b) Hva blir arbeide som resisansen uvikler i 5 minuer? c) egn u arbeide som uvikles i 1 ime og 30 minuer..5.4 I en kres går de en srøm på 5 A gjennom en resisans på 70. a) Finn effeken resisansen uvikler i kw. b) Hvilke arbeid blir ufør på 70 minuer i kj?.5.5 Gjennom en leder flyer de en ladning på 500 C i 15 sekunder. Til lederen er de ilkople en resisans på 5. Finn effeken som uvikles i resisansen og arbeide som blir ufør..5.6 En likesrømmoor har en påsemple effek på 1,5 kw, en virkningsgrad på 0,85 og er ilkople en spenningskilde på 100 V. a) Hvilken effek rekker mooren fra nee? b) Mooren er i drif en hel arbeidsdag (8 imer), hvor mange MJ uvikles på en dag som elekrisk arbeid og mekanisk arbeid.

.5 ELEKTISK ABEID OG ELEKTISK EFFEKT 6.5.7 En vannurbin med virkningsgrad 0,75 driver en likesrøms-generaor med virkningsgrad 0,9. Vanne som driver urbinen uvikler maksimal 10 kw og generaoren har en spenning på 1000 V. a) Hvilken effek kan generaoren gi u på nee? b) Hvor sor arbeid ufører generaoren på nee og urbinen il akslingen på e døgn?.5.8 En 00 liers varmvannsank med virkningsgrad =0,87 er ilkople 30 V. For å varme opp 1 lier vann 1 o C rengs de 4,19 kj. a) Hvilken effek rengs for å varme opp anken fra 0 il 90 o C på 4 imer? b) Hvilke arbeid uvikler varmvannsanken? c) Hva koser de å varme opp anken når kwh prisen er 47 øre?