Kommunedelplan for Hovden Aust Planprogram Forsidefoto: Utsikt frå Hartevassnuten mot Hovden Aust. Henta frå lommekjent.no Høyringsutkast 17.06.2019
Innhald Forord... 3 Samandrag... 4 1. Innleiing/Bakgrunn... 5 2. Føremålet med kommunedelplanen for Hovden Aust... 6 3. Føringar for planarbeidet... 7 3.1. Nasjonale og regionale føresetnader... 7 3.2. Kommunale føresetnader... 8 4. Omtale av planområdet... 10 4.1. Planavgrensing... 10 4.2. Dagens situasjon... 11 4.3. Utfordringar i dagens situasjon... 11 5. Innhald i planen og sentrale tema... 13 5.1. Sentrale tema... 13 5.2. Nytt byggefelt BFR 26... 13 5.3. Fortetting/bevaring - moglegheiter... 14 5.4. Infrastruktur... 14 5.5. Friluftsliv/idrett:... 14 5.6. Verneverdiar... 14 5.7. Plangjennomføring/Økonomi... 15 6. Konsekvensutgreiing... 16 7. Planprosessen... 18 7.1. Organisering... 18 7.2. Informasjon og medverknad... 18 7.3. Framdrift... 20 8. Kildar... 21 9. Vedlegg... 21 2
Forord Dette dokumentet er forslag til planprogram for kommunedelplan for Hovden Aust. Programmet vert sendt på høyring saman med melding om oppstart av planarbeidet. Føremålet med planprogrammet er å legge til rette for ein brei og open diskusjon om kva premissar og rammer som skal vere styrande for planarbeidet, kva utgreiingar som skal gjerast og korleis konsekvensane av planforslaget skal vurderast. Uttalar til planprogrammet og innspel til planarbeidet kan sendast til: Bykle kommune, Sarvsvegen 14, 4754 Bykle eller e-post: postmottak@bykle.kommune.no Tlf: Merk uttalen med «2019/153» Kontaktpersonar for planarbeidet er: Anne Sæther Lislevand e-post: anneh.saether.lislevand@bykle.kommune.no Ingunn Hellerdal e-post: ingunn.hellerdal@bykle.kommune.no Prosjektansvarleg er plansjef Signe Sollien Haugå, e-post: signe.sollien.hauga@bykle.kommune.no 3
Samandrag Hovden Aust er eit område lokalisert nord og aust for Hovden sentrum og på søraustsida av rv 9. Størstedelen av området er tidlegare regulert i reguleringsplan for Hovden Aust. I samband med handsaming av kommuneplanens arealdel februar 2019 blei det vedteke at det skal utarbeidast ein kommunedelplan for Hovden Aust. Kommunedelplan for Hovden Aust er omfatta av plan- og bygningslovas krav om planprogram og konsekvensutgreiing. Forslag til planprogram sendast på høyring samstundes med varsling av oppstart av planarbeidet. Føremålet med planarbeidet er å utarbeidde ein overordna kommunedelplan som gjev klåre føringar for vidare utvikling i området. Kommunedelplanen skal innehalde arealplankart, føresegner, planomtale med konsekvensutgreiing. Planen skal sikre friluftsverdiar, avklare løysingar for overordna infrastruktur for vatn og avlaup, samt trafikk, og leggje tydelege og føreseielege føringar for vidare arbeid med detaljreguleringsplanar og ev. andre tiltak i området. Det er utforma langsiktige mål, resultatmål og prosessmål for planarbeidet Sentrale tema som skal gjerast greie for i planarbeidet: Byggestruktur moglegheiter i området Berekraftig bygging Løysing for utbetring av vatn og avlaup. Gode tilhøve for friluftsliv og idrettsarrangement Landskap og biologisk mangfald Kulturminne Vegstruktur Hydrologi Det er laga eit opplegg for forankring av planarbeidet poitisk og administrativt, samt for medverknad frå lokale og regionale aktørar som har interesse av planarbeidet. Det er og utarbeidd eit forslag til ein framdriftsplan. 4
1. Innleiing/Bakgrunn Hovden Aust er eit område lokalisert nord og aust for Hovden sentrum og på søraustsida av rv 9. Delar av området er tidlegare regulert i reguleringsplan for Hovden Aust. I samband med handsaming av kommuneplanens arealdel februar 2019 blei det vedteke at det skal utarbeidast ein kommunedelplan for Hovden Aust. 1.1. Krav om planprogram og konsekvensutgreiing Kommunedelplan for Hovden Aust er omfatta av plan- og bygningslovas krav om planprogram og konsekvensutgreiing, jfr. plan- og bygningslova 4-1 og 4-2. Føremålet med planprogram er å legge til rette for brei og open diskusjon om kva for premiss og rammer som skal vere styrande for planarbeidet. Planprogrammet skal klargjere føremålet med planarbeidet, planprosessen og opplegg for medverknad. Planprogrammet skal og klargjere eksisterande nasjonale, regionale og lokale mål og planar som er relevante for planarbeidet, samt sentrale problemstillingar i arbeidet. Alle planar etter plan -og bygningslova skal ha ei risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS). Det er føremålsteneleg å innarbeidde ROS-analysa i konsekvensutgreiinga. Forslag til planprogram sendast på høyring samstundes med varsling av oppstart av planarbeidet. 5
2. Føremålet med kommunedelplanen for Hovden Aust Føremålet med planarbeidet er å utarbeidde ein overordna kommunedelplan som gjev klåre føringar for vidare utvikling i området. Kommunedelplanen skal innehalde arealplankart, føresegner og planomtale med konsekvensutgreiingar. Planen skal sikre friluftsverdiar, avklare løysingar for overordna infrastruktur for vatn og avlaup, samt trafikk, og leggje tydelege og føreseielege føringar for vidare arbeid med detaljreguleringsplanar og ev. andre tiltak i området. Langsiktige mål Ei berekraftig utvikling i området Hovden Aust som balanserer omsynet til verdiar som landskap, naturmangfald, kulturminne, friluftsinteresse og vasshushaldning mot vidare utbygging av områda for fritidsbustadar. Resultatmål Det er utabeidd og vedteke ein overordna kommunedelplan med arealplankart, føresegner og planomtale. Planen støttar opp om kommunens mål og satsingsområde. Føringar for vidare utvikling i området er tydelege og planen er eit godt styringsdokument for kommunen som bidreg til å gje alle aktørar føreseielegheit. Valde løysingar lar seg gjennomføre både teknisk og økonomisk. Prosessmål Planarbeidet er godt forankra i kommunen, både politisk og administrativt. Det har vore medverknad med offentlege myndigheiter, aktuelle grunneigarar, velforeiningar og andre aktuelle organisasjonar. 6
3. Føringar for planarbeidet Nasjonale føringar for planarbeidet omfattar nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging, siste datert 14. mai 2019, lovar, forskrifter, rikspolitiske retningsliner og aktuelle nasjonale planar. Regionale og kommunale føringar er aktuelle overordna planar eller strategiar som har betydning for planarbeidet. 3.1. Nasjonale og regionale føresetnader Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging blei første gong fastsett av Regjeringa 24. juni 2011, og ein revisjon blei vedteken 14. mai 2019. Forventningane skal følges opp i planlegginga og har særleg fokus på følgande utfordringar: Å skape et bærekraftig velferdssamfunn Å skape et økologisk bærekraftig samfunn gjennom blant annet en offensiv klimapolitikk og en forsvarlig ressursforvaltning Å skape et sosialt bærekraftig samfunn Å skape et trygt samfunn for alle Statlege planretningslinjer/rikspolitiske retningslinjer: Klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (2018) Samordna bustad-, areal- og transportplanlegging (2014) Styrke barn og unges interesser i planlegging (1995) Regionale planar: Regionplan Agder 2020 Med overskudd til å skape. (Juni 2010). Planen har fem hovedsatsingsområder: Klima: Høye mål lave utslipp. Det gode livet: Agder for alle. Utdanning: Verdiskaping bygt på kunnskap. Kommunikasjon: De viktige veivalgene. Kultur: Opplevelser for livet. «Heieplanen» - Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei. (2014) Heieplanen set grenser for tre typar omsynsoner, Nasjonalt villreinområde (H_560_21), omsynsone villrein (H_560_22) og omsynsone trekksone (H_560_23). Det som ikkje ligg innafor desse sonene vert definert som bygteutviklingssone. Det nye utbyggingsområde BFR 26 i kommuneplanen ligg innafor bygteutviklingssona, og bygteutviklingssona strekker seg endå lenger sør. Grunneigarane spelte inn alt dette som utbyggingsområde i kommuneplanprosessen (2015-2019). Kommunestyret har likevel meint at det er viktig å halde på områda aust for dagens vassverk som friluftsområde, med grunngjeving av at «her begynner fjellet». Bygteutviklingssona vart oppretta som ein kategori i Heieplanprosessen for å vise at villreininteressene vart avklart. Ingen andre interesser (t.d kulturminne, biologisk mangfald og friluftsliv) er avklart i denne sona. Avklaring av desse interessa skal skje gjennom normale prosessar i plan- og bygningslova. 7
3.2. Kommunale føresetnader Kommuneplan for Bykle 2016-2026, samfunnsdelen, vedtatt 27.09.2017. Hovudmål: Bykle kommune skal ha eit langsiktig perspektiv på utvikling og forvalting av kommunen sine ressursar. Delmål: I 2026 skal innbyggartalet i Bykle kommune vere over 1000. Bykle kommune skal auke talet på heilårlege arbeidsplasser i privat sektor, innafor ulike faggrupper I 2026 skal Bykle kommune fortsette å vere Agders største og beste vinterdestinasjon. Bykle kommune skal sikre og utvikle eit variert bustadtilbod, lokalisert ut frå omsynet til samordna bustad- og arealplanlegging. Vi skal saman skape eit samfunn som gjev alle like gode moglegheiter til god psykisk helse og trivsel heile livet. Bykle kommune skal vere ein pådrivar for gode regionale og interkommunale samarbeid. Kommuneplanens arealdel, vedtatt 28.02.2019. Arealdelen vidarefører kommunedelplan for Hovden frå 2014, men har følgjande tillegg: Fastsett omsynssone (H810_1) for arealet som omfattar Hovden Aust-planen og nytt område BFR 26. Omsynssone H810 inneber krav om felles planlegging. BFR 26 nytt større byggeområde for fritidsbustader nordaust for vassverket Figur 1. Utsnitt frå kommuneplanens arealdel 2018-2030 8
Hovden Aust, planid 200509. Gjeldande reguleringsplan vart starta på i 2005 og vedteke 27.05.2010. Per no er det gjeve 48 dispensasjonar og vedtatt fem (mindre) endringar av planen. Dei mange dispensasjonssakene gjeld særleg frå fastsette byggegrenser og små tiltak. Dessutan er det i prosess to nye reguleringsplanar innanfor Hovden Aust-planen. Det er: Detaljregulering av rundkøyring og fjellredningssenter, Hovden nord, planid 201707. Denne ligg som sak til vedtak til KS 27.06.19. Detaljregulering av H2 og H3, Hovden Aust, planid 201705. Denne ligg til høyring og offentleg ettersyn med frist 25.06.2019. Figur 2. Plankart Reguleringsplan for Hovden Aust, vedteke 2010. 9
4. Omtale av planområdet Planområdet er lokalisert nord for Hovden sentrum, på søraustsida av riksveg 9. Figur 3. Oversiktskart. Planområdet markert med raud sirkel. 4.1. Planavgrensing Planavgresninga tek utgangspunkt i gjeldande reguleringsplan for Hovden Aust. Planområdet er utvida og tar med seg det nye feltet BFR 26. Det er lagt inn ein buffer på 50 m sør for BFR 26 for å ha noko slingringsmonn. Planområdet er markert på kartet på neste side. Planområdet er på 1 734 daa. 10
Figur 4. Planområdet er markert med svart stipla linje. Kommuneplanens formål er vist på kartet. 4.2. Dagens situasjon Hovden Aust strekker seg på sørsida av rv 9 frå Stussli bustadfelt og opp til Børtemannsbekken. Store delar av området er allereie bygt ut med fritidsbustader. Størstedelen av hyttene er ei eining på ei tomt, men nokre stader er det bygt rekkjehus eller doble fritidsbustader i rekkje. Området er bygt ut over fleire år. Nokon av Hovdens eldste hytter ligg i området, men og nokon av dei nyaste. Hyttefelta har difor ein stor variasjon i form, storleik og utnytting på tomtane. Det er private tilkomstvegar til så og seie alle hyttene. Vatn og avlaup er bygt ut over tid, og hovudleidninga går gjennom hyttefelta med mange mindre tilkoplingar. Hovudutfartsområdet på Hovden er her i Hovden Aust. Austvegen frå rv9 opp til vassverket og Solsetervegen inn mot Juvet, er hovudløypa frå Hovden og inn i fjellområda i aust. Løypa er mykje i bruk, både sommar og vinter. Det blir og køyrt opp skiløyper både gjennom og på oversida av hyttefelta. Det er etablert nokre turstiar opp frå enkelte av hyttefelta opp til vegen inn til Juvet. Mellom hyttefelta er det småskog og myr. Generelt er området svært myrlendt og fuktig. 4.3. Utfordringar i dagens situasjon Sjølv om reguleringsplanen for Hovden Aust ikkje er så gamal, så er det mange søknader om fortetting, dispensasjonar og mindre endringar i området. Det er difor ønskeleg å sjå på heilskapen i området og vurdere korleis framtidig utvikling i området bør skje. 11
Deler av området omfattar Hovdens viktigaste utfartspunkt for fjellturar både til fots og på ski. Det er særs viktig å ta vare på dette området og utvikle det vidare med eit forbetra tilbod for bebuarar, hyttefolk og besøkande. Eit godt friluftstilbod, både sommar og vinter, er ein grunnleggande kvalitet ved tilbodet på Hovden. Landskapet i området er og sårbart og viktig å ta vare på. Ny bebyggelse i området må innordne seg landskapet og naturen. I samband med revisjon av kommuneplanens arealdel som blei vedteken i februar 2019 blei det lagt inn eit nytt området for fritidsbustader, BFR 26, i området. Øvre del av feltet ligg på kotehøgda til vassverket. Det er ikkje ønskeleg med utbygging over denne kotehøgdas. Det køyres i dag opp ei skiløype gjennom dette feltet. Vatn og avlaup har avgrensa kapasitet i området. Leidningenettet er bygt ut i fleire omgonger og går gjennom eksisterande hyttefelt. Nettet må oppgraderast og alterntive løysingar tilpassa framtida må vurderast. 12
5. Innhald i planen og sentrale tema Ein ny kommunedelplan for Hovden Aust skal gje så klare føringar som mogleg for framtidig utvikling i området. Det skal utarbeidast arealplankart, føresegner og planomtale. Som grunnlag for planen skal det utarbeidast eit moglegheitsstudie som skal undersøke ulike måtar området kan utviklast vidare på. Det skal utarbeidast ein konsekvensutgreiing for ulike tema som syner følgene av planforslaget. Konsekvensutgreiinga skal leggast til grunn for val av løysingar i planforslaget. 5.1. Sentrale tema Sentrale tema som skal gjerast rede for i planarbeidet: Byggestruktur moglegheiter i området; Alternative scenarier for utvikling av området må undersøkast og illustrerast. Dette gjeld både nytt felt BFR 26, ev. andre nye felt innanfor planområdet og fortetting i allereie etablerte felt. Omsyn til landskap og andre verdiar blir viktige i dette arbeidet. Berekraftig bygging - Greie ut løysingar for berekraftig hyttebygging. Energibruk er eit viktig tema her. Løysing for utbetring av VA - Forprosjektering av ny/utbetring av VA vil legge premissar for løype- /turvegtrasear og annan arealbruk. Trasé må sikrast. Gode tilhøve for friluftsliv og idrettsarrangement - Hovudløyper og turvegar for bruk både sommar og vinter. Vurdere og utgreie ulike friluftstiltak/differensierte tiltak for å fremme friluftsliv. Legge til rette for auka sommarbruk. Landskap og biologisk mangfald Vurdering av omsyn til landskapet er viktig. Biologisk mangfald, særleg knytt til myrområda, skal utgreiast. Korleis vil nye område, ev. fortetting, påverke dyre- og plantelivet? Kulturminne overordna vurdering og kartlegge ev. konfliktar. Vegstruktur - Ny veg til BFR 26, samt ev. andre vegar må inn i planen. Hydrologien i området. Myrområda verkar som ein buffer mot store nedbørsmengder. Det må gjerast utgreiingar av fagfolk med kompetanse innan hydrologi. Korleis vil utbygging og endring av vasshushaldet påverke overvassituasjonen, særleg med tanke på klimaendringar? 5.2. Nytt byggefelt BFR 26 I samband med revisjon av kommuneplanens arealdel blei det avsett eit nytt felt for fritidsbustader innanfor planområdet, BFR 26. Utvikling av dette feltet må vere ein del av heilskapen i området og føringar for utbygginga må vurderast i kommunedelplanen. Feltet ligg i eit sårbart landskap, så utbyggingsstruktur som tek omsyn til landskapet blir viktig. Bærekraftig utbygging må ligge som eit grunnleggjande prinsipp for utviklinga av feltet. Feltet ligg i eit myrlendt område og vasshushaldning, handtering av overvatn og klimatilpassing må vurderast. Det blir og viktig å ta vare på tilgongen på tur- og skiløyper i området. Løysingar for teknisk infrastruktur og tilkomstvegar må og vurderast. Området er ikkje undersøkt når det gjeld kulturminne, og dette temaet må avklarast i planarbeidet. 13
5.3. Fortetting/bevaring - moglegheiter Det skal i planprosessen vurderast kva for fortettingspotensial som ligg innan «gamle» Hovden Austplanen. Er det mogleg/ønskeleg med fortetting? Skal dagens utbyggingsstruktur verte vidareført, eller bør det opnas for annan type utbygging i området? 5.4. Infrastruktur Det er behov for ein oppgradering av teknisk infrastruktur; hovudleidningsnett for vatn og avløp. Dagens trasé er bygt ut i fleire omgonger og går gjennom eksisterande hyttefelt. Han har avgrensa kapasitet, og skal det koplas fleire einingar til nettet må han oppgraderast. Framtidig trasé og løysing for ledningenettet må vurderast. Tilkomstveg til nytt stort utbyggingsområde (BFR26), og behov for ev. andre private tilkomstvegar må vurderast. Å sikre ein kostnadsdeling på oppgradering av infrastrukturtiltak og løyper/turvegar gjennom rekkefølgekrav blir eit viktig tema. Prinsipp for utbyggingsavtale må drøftast i denne samanheng. 5.5. Friluftsliv/idrett: Innanfor Hovden Aust-planen ligg Hovden viktigast utfartsområde til fjellområdet mot aust. Starten på hovudløypa inn mot Juvet, populært kalla «Markens», er innanfor området, samt løyper som knytter hyttefelta saman og gjev skitilgong mot fjellet og sentrum. Dette er og eit viktig område for større arrangment som Hovden Tour, då traseen inn mot målgong går gjennom området. Ei drøfting og vurdering av skiløyper inn, ut og gjennom området må vurderast. Tilgong til tur- og sykkelløyper for sommarbruk er og eit viktig tema som må drøftast. 5.6. Verneverdiar Landskap og biologisk mangfald Planområdet er ikkje ein del av verna område, men Vidmyr naturreservat og Hovden landskapsvernområde ligg like i nærleiken. 14
Figur 5. Vidmyr naturreservat (raud skravur) og Hovden landskapsverområde (grøn skravur) Planområdet må undersøkast for ev. viktige biologiske verdiar, samt at kunnskap frå førre planprosess må oppdaterast. Det er viktig at nye fritidsbustader underordnar seg landskapet med omsyn til fjernverknad. Ev. krav til føringar for utsjånad, bygningsstruktur, storleik m.m. innanfor heile eller delar av planområdet må vurderast. Kulturminne Det nye byggeområdet, BFR 26, bør undersøkast i kommunedelplanfasen for å kartlegge moglege konfliktar med kulturminne. Det er ønskeleg å avklare konfliktar no, då dette legg premisser for detaljplaner. Det er ønskeleg å vidareføre verneområda for kulturminne som vart fastsett i gjeldande reguleringsplan. Hydrologi/vasshushaldning Myrområda sine hydrologiske eigenskapar og evne til å halde tilbake og fordryge nedbør, særleg i samband med ekstreme mengder og framtidige klimaendringar. Ny utbygging av myrområda vil påverke vasshushaldet og korleis overvasshandteringa skal vere. 5.7. Plangjennomføring/Økonomi Ei utvikling i området førar med seg naudsynt oppgradering av infrastruktur og trasear for ski- og turgåing. Det skal parallelt med planprosessen drøftast behovet for å etablere eit prinsipp med utbyggingsavtalar i området som sikrar gjennomføring av tiltak. 15
6. Konsekvensutgreiing Planarbeidet skal avklare konsekvensar av planforslaget for kvart enkelt tema og den samla konsekvensen for området. Konsekvensane skal vurderast opp mot dagens situasjon (0-alternativet). Tema Utgreiingsbehov Konsekvensvurderinga r av planforslag Utbyggingsstruktur Ulike Vurdere kva for utbyggingsstrukturar utbyggingsstruktur det alternative scenarie skal opnast for i området. Må sjåast i samanheng med bl.a. Transport Berekraftig bygging Kommunal økonomi Landskap Behov for nye veger/tilkomstar Kartlegge tilhøva på staden. Forprosjekt for nytt leidningsnett VA. Overordna landskapanalyse som del av moglegheitsstudiet. landskap. Vurdere korleis planforslaget løysar transportbehov i området og påkopling til overordna vegnett. Vurdere om utbyggingsstruktur kan legge til rette for berekraftig bygging, f.eks. redusert energibruk. Vurdere planforslagets verknad på kommunal økonomi. Vurdere korleis val av utbyggingsstruktur verkar på landskapet. Naturmangfald Kartlegging i området. Vurdere ev. konfliktar med biologisk mangfald ev. avbøtande tiltak Grønstruktur og friluftsliv Kulturminner Folkehelse Kartlegge bruken av og verdsette grønstruktur og område for friluftsliv. Kartlegge kulturminne på eit overordna nivå. Vurdere korleis planforslaget legg til rette for bruk av grønstrukturen og tilgong til viktige natur- og friluftsområde. Vurdere korleis planforslaget tar vare på kulturminner. Vurdere korleis planen legg til rette for: Fysisk aktivitet Tilgong for alle Metode/kriterie Moglegheitsstudie Kor mange nye einingar før infrastruktirtiltak må utbedrast. Kartlegging på bakgrunn av kjent kunnskap og ny synfaring. Kartlegging på bakgrunn av kjent kunnskap og synfaring. Medverknad med brukarar/dialog med velforeiningar. Undersøkingar v/kulturminnevernavdelinga Medverknad med brukarar/dialog med velforeiningar. 16
Barn og unges interesser ROS Hydrologi Kartlegge barn- og unges bruk av området. Kartlegge kjent kunnskap, ev. supplere. Undersøke vasshushald i området og konsekvensar ved utbygging Vurdere ev. konfliktar med dagens bruk, ev. avbøtande tiltak og ny bruk av areal. Vurdere ev. konfliktar når det gjeld risiko- og sårbarheit i området og korleis planforslaget kan forebygge ulykker. Vurdere korleis planforslaget påverkar vasshushaldet i området og ev. avbøtande tiltak. Medverknad med brukarar/dialog med velforeiningar Fylkesmannens sjekkliste for ROS. Vurdere utgreiing av hydrologi. Utgreiing ved fagkomptent person/hydrolog 17
7. Planprosessen Prosessen følger prosessreglane etter 11 i plan- og bygningslova. 7.1. Organisering Politisk forankring Kommunestyret er planmyndigheit, fastsett planprogrammet og vedtek planen. Planutvalet innstiller til kommunestyret ved politisk handsaming av planen. Formannskapet har ansvaret for økonomien og planarbeidet må difor forankrast også der. Saka leggast fram for planutvalet undervegs om det er behov for politisk forankring og avklaringar. Administrativ organisering: Det settast ned ei styringsgruppe som har det overordna ansvaret for planarbeidet. Deltakarar i styringsgruppa er: Rådmann Plansjef Tenesteleiar teknisk drift og eigedom. Prosjektgruppa har representantar frå planavdelinga og teknisk. Prosjektansvarleg er plansjef Signe Sollien Haugå Prosjektgruppe: Ingunn Hellerdal Anne S. Lislevand Sigrid Bjørgum Bjørn Einar Andersen Gruppa vert supplert frå administrasjon eller eksterne konsulentar ved behov. Saka vil bli drøfta i lokalt planforum med jamne mellomrom. 7.2. Informasjon og medverknad Området har ein rekke små grunneigarar av enkelttomte for hytter, men dei er alle delt frå den opprinnelige hovudeigedomen der grunneigarer er Jon og Kjetil Uleberg. Det etablerast eigne dialogmøtar med dei. Hytteigarane tilskrivast ikkje direkte i denne prosessen. Dette er ein kommunedelplan med andre krav til medverknad enn ved reguleringsplanprosessar. Det etablerast dialog med velforeiningane i området som då må engasjere seg på vegne av hytteigarane. 18
I tillegg etablerast det referansegrupper og vert dialog med aktørar som f.eks. idrettsmiljøet, destinasjonsselskapet og DNT. Barn- og unges representant vil bli involvert i planarbeidet. Saka vil og leggjast fram for regionalt planforum for drøfting med regionale myndigheiter undervegs. Saka vil og bli fremma for dei aktuelle råda i kommunen som eldreråd, ungdomsråd osv. slik at dei kan kome med innspel. Det vil i tillegg haldast opne møte for alle som har interesse av saka undervegs. 19
7.3. Framdrift Hendingar Tidsbruk Periode Utarbeiding av oppstartsvarsel og Mai/Juni 2019 planprogram Vedtak av oppstart av planarbeid 24. og 27. juni 2019 planutval og kommunestyret Varsel om oppstart utsending av Minimum 6 veker Veke 27 35/36 planprogram Fastsetting av planprogram Sept 2019 Utarbeiding av Hausten/vinteren 2019 KU/planomtale/plankart/føresegner Medverknad/dialogmøte/opne Hausten 2019 møte Utlegging til høyring og offentleg Minimum 6 veker Januar 2020 ettersyn Medverknad/dialogmøte Februar 2020 Sluttbehandling i Kommunestyret Våren 2020 20
8. Kildar Kommuneplan for Bykle 2016-2026, samfunnsdelen Kommuneplanens arealdel 2018-2030 Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging Regionplan Agder 2020 «Heieplanen» - Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei 9. Vedlegg 1. Planavgrensing 21