Rapport etter tilsyn med stillasbransjens håndtering av opplæring, avviksbehandling og oppfølging av hendelser

Rapport etter tilsyn med stillasbransjens håndtering av opplæring, avviksbehandling og oppfølging av hendelser

Rapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med stillasbransjens håndtering av opplæring, avviksbehandling og oppfølging av hendelser Rapportnummer 992196 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Organisasjonsenhet T-E Entreprenører og Petoro Deltakere i revisjonslaget Sigmund Andreassen, Bjarte Rødne, Semsudin Leto, Inger Danielsen, Ingvil Tveit Håland, Irene B. Dahle, Heidi Stabenfelt Forfatter/saksbehandler Sigmund Andreassen Dato 17.12.2015 Rapport og prosjektinformasjon Sammendrag Siden ulykken på Oseberg B i 2009 har vi ført en rekke tilsyn med ISO-bransjen. Med utgangspunkt i granskingsrapporter og tilsyn besluttet vi å se nærmere på hvordan bransjen håndterer og lærer av granskingsrapporter og tilsynsrapporter som er tilgjengelig på nettstedet vårt. Norske emneord Prosjekttittel Stillasbransjens håndtering av opplæring, avviksbehandling og oppfølging av hendelser Antall sider Prosjektnr 15/726 Opplag

Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning:... 4 2.0 Våre observasjoner under tilsyn i forkant av møteserien (2011-2014)... 5 3.0 Statistikk... 6 3.1 Rapporterte hendelser til Ptil i kategorien «Stillas fallende gjenstander»... 6 3.2 Rapporterte hendelser til Ptil i kategorien «Stillas personskader»... 6 3.3 Risikobildet til havs (RNNP 2014)... 7 3.4 Risikobildet til havs (Indikatorer for ergonomisk risikofaktorer RNNP 2013).. 7 4.0 Felles løft... 8 5.0 Regelverk som næringen forholder seg til... 8 6.0 Krav til opplæring for næringen... 9 6.1 Arbeidstilsynet... 9 6.2 Norsk olje og gass sine krav til fagkompetanse... 10 6.2.1 Faglært stillasmontør... 10 6.2.2 Stillasmontør med erfaring... 10 6.2.3 Hjelpearbeider... 10 6.2.4 Krav til ledelse av stillas... 10 6.2.5 Krav til kompetanse for montering og demontering av stillas... 11 6.2.6 Rutiner for godkjenning, kontroll og dokumentasjon av stillas... 11 7.0 Opplæring av stillasmontører... 11 7.1 Opplæring av stillasarbeidere i andre land... 13 7.2 Ny standard for opplæring... 14 7.3 Lærebokmateriell... 15 8.0 Oppsummering av møteserien med ISO-bransjen... 15 8.1 Uønskede hendelser og oppfølgingen av disse i løpet av de siste tre årene... 15 8.2 Forbedringer etter interne og eksterne revisjoner... 15 8.3 Hvordan selskapene sikrer at de lærer av egne rapporteringer, tilsynsrapporter og hendelser i selskapet og i bransjen... 16 8.4 Hvordan oppfylle og sikre oppfylling av kompetansekravene til de ulike oppgavene som stillasmontører utfører,... 17 8.5 Hvordan håndtere arbeidsmiljøutfordringer knyttet til stillas... 17 8.6 Hvordan selskapet organiserer vernearbeidet og erfaringer med å inngå i andre selskapers vernetjeneste... 18 9.0 Utfordringer sett fra Ptils side etter gjennomgang med selskapene... 19 10.0 Bilder fra tilsyn med funn og kommentarer:... 21 Referanser og kilder... 22 3

4 1.0 Innledning: Siden ulykken på Oseberg B i 2009 har vi ført en rekke tilsyn med ISO-bransjen. Med utgangspunkt i granskingsrapporter og tilsyn besluttet vi å se nærmere på hvordan bransjen håndterer og lærer av granskingsrapporter og tilsynsrapporter som er tilgjengelig på nettstedet vårt. Tilsyn i felt avdekket manglende kjennskap til disse rapportene. Det avdekket også manglende læring i næringen med hensyn til de avvikene og observasjonene som fremgår av rapportene. Bakgrunn for tilsynene er ulykke på Oseberg D i 2008 (sak 2008/360) ulykke på Oseberg B i 2009 (sak 2009/602) ulykke på Grane i 2012 (sak 2012/785) samme type funn hos de fleste stillasentreprenørene som vi har ført tilsyn med (tilsvarende bakenforliggende årsaker som ulykkene på Oseberg og Grane ) manglende system/standarder for opplæring av stillaspersonell erfaringer fra stillastilsyn Tilsynene bygger også på resultatene av andre tilsyn fra 2011 til og med 2015: Møteserie med ISO-entreprenører 2011/2013 Tilsyn Sleipner A 2013 Tilsyn Statfjord A 2013 Tilsyn Ekofisk C-J-X 2013 Tilsyn Gullfaks A 2014 Tilsyn Ekofisk 2/7S 2014 Tilsyn Snorre A 2014 Tilsyn Mongstad 2014 Tilsyn Kårstø 2014 Tilsyn Valemon 2014 Tilsyn Jotun A 2014 Tilsyn ENI Goliat styring av ISO-kontrakt 2014 Tilsyn Brage 2015 Tilsyn B-11 Gassco fjerning 2015 Tilsyn Nyhamna Shell 2015 Tilsyn Grane 2015 Tilsyn Valhall BP 2015 Tilsyn Alvheim Det Norske 2015 Møteserie med stillasbransjen 2015 For å få et inntrykk av hvordan selskapene lærer av hendelser og hvordan de formidler og bruker tilgjengelig informasjon fra våre tilsyn, valgte vi noen selskaper som vi stilte de samme spørsmålene til i en serie møter.

5 De utvalgte selskapene er - StS-gruppen AS - Norisol Norge AS - Kaefer Energy AS - Prezioso Linjebygg AS - Stillasgruppen AS - Bilfinger Industrier Norge AS - Beerenberg Corporation AS - Midt-Norge Stillas AS Målet med møteserien var å få oversikt over: Hvordan ISO-bransjen lærer av egne rapporteringer, tilsynsrapporter og hendelser i bransjen Tilnærmingen til regelverket og anerkjente normer som omhandler ISO-aktiviteter I møtene ba vi selskapene presentere det følgende: Presentasjon av firmaet og pågående aktiviteter i petroleumsvirksomheten (kort presentasjon) Uønskede hendelser og oppfølging av disse i løpet av de siste tre årene Forbedringer etter interne og eksterne revisjoner Hvordan de sikrer at de lærer av egne rapporteringer, tilsynsrapporter og hendelser i selskapet og i bransjen. Hvordan de sikrer kvaliteten på opplæringen av eget og innleid personell Hvordan de oppfyller og sikrer oppfylling av kompetansekravene til de oppgavene som stillasmontører utfører, (f.eks. beregninger av stillas, bygging og riving av hengestillas, kontroll av stillas i bruk, bruk av løftehjul, bruk av fallsikringsutstyr og eget redningsutstyr m.m.) Hvordan de håndterer arbeidsmiljøutfordringer knyttet til stillas (f.eks. fysiske faktorer som eksponering for støy, kjemikalier og ergonomisk belastning samt organisatorisk arbeidsmiljø som organisering av arbeidet, arbeidstidsordninger, tidspress, arbeidstakermedvirkning m.m.) Hvordan de organiserer vernearbeidet og hvilke erfaringer de har med å inngå i andre selskapers vernetjeneste 2.0 Våre observasjoner under tilsyn i forkant av møteserien (2011-2014) Nittifem prosent av tilsynene har resultert i funn knyttet til stillas i felt. - Gjengangere er: - Manglende bruk av låseklips i vanger - Manglende bruk av sikringsbolter i spir - Store arbeidsvinkler på innfestinger av hengestillas med kjetting Funn avdekker mange små mangler som kan føre til storulykker Begrenset kunnskap hos noen selskaper om beregning av kompliserte hengestillas Små eller store mangler ved bestillerkompetanse i selskaper som kjøper stillastjenester Lite kunnskap om stillas hos brukere av stillasene

6 3.0 Statistikk 3.1 Rapporterte hendelser til Ptil i kategorien «Stillas fallende gjenstander» Kilde: PTIL hendelsesdatabase 3.2 Rapporterte hendelser til Ptil i kategorien «Stillas personskader» Kilde: PTIL hendelsesdatabase

7 3.3 Risikobildet til havs (RNNP 2014) Figur 167 (tatt fra RNNP 2014) Årsaker til fallende gjenstander fordelt på arbeidsprosesser relatert til stillasarbeid, 2006-2014 (N=148), med fordelingen på underkategori B Menneskelig aktivitet som introduserer latent fare. Figuren (tatt fra RNNP 2014) viser at mangelfull sikring i forbindelse med stillas i stor grad er årsaken til fallende gjenstander. Våre observasjoner fra tilsyn bekrefter resultater fra RNNP 2014. 3.4 Risikobildet til havs (Indikatorer for ergonomisk risikofaktorer RNNP 2013) «Resultatene (Indikatorer for ergonomisk risikofaktorer RNNP 2013) viser at det på nye produksjonsinnretninger og på flyttbare innretninger er boredekksarbeidere og mekanikere som har de høyeste risikoscorene, mens det på eldre produksjonsinnretninger er overflatebehandlere og stillas som har de høyeste risikoscorene.»

8 4.0 Felles løft Stillasbransjen er en viktig del av all aktivitet både til havs og på land. Å få belyst status til personell som utfører dette arbeidet, er viktig for næringen. Påstand: «Får en løftet yrkesgruppens status, vil en få færre uønskede hendelser.» 5.0 Regelverk som næringen forholder seg til Rammene for utførelse av stillasvirksomhet til havs og på land finner en i: - Rammeforskriften (rf) (til havs og på land) - Styringsforskriften (sf) (til havs og på land) - Innretningsforskriften (if) (til havs) - Aktivitetsforskriften (af) (til havs) - Teknisk og operasjonell forskrift (tof) (på land) De forskriftene som direkte tar for seg bruk av stillas, er af 33, tof 46 samt if 13, og disse forskriftene viser i veiledningen til Arbeidstilsynets forskrift om utførelse av arbeid som en norm for stillas.

9 6.0 Krav til opplæring for næringen 6.1 Arbeidstilsynet Arbeidstilsynets nye krav til opplæring for stillasmontører trer i kraft 1.1.2016. Her deles opplæringen inn i tre kategorier. Disse kravene står i forskrift nummer 1357 om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav om utførelse av arbeid, forskrift 1360 om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område og forskrift 1359 om konstruksjon, utforming og fremstilling av arbeidsutstyr og kjemikalier. Kategori 1: 17-2. Krav til opplæring ved montering, demontering, endring og kontroll av stillas med øverste stillasgulv fra to meter. For at arbeidsgiver skal kunne sette arbeidstaker til selvstendig arbeid med montering, demontering, endring og kontroll, skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker har 7,5 timer teoretisk opplæring og 7,5 timer praktisk øvelse under tilsyn og veiledning av kvalifisert person. Arbeidsgiver skal i tillegg påse at arbeidstaker får øvelse i bruk av relevant sikringsutstyr mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, herunder bruk av personlig verneutstyr (fallsikringsutstyr). Kategori 2: 17-3. Krav til opplæring ved montering, demontering, endring og kontroll av stillas med øverste stillasgulv fra fem meter og inntil ni meter. For at arbeidsgiver skal kunne sette arbeidstaker til selvstendig arbeid med montering, demontering, endring og kontroll, skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker har 15 timer teoretisk opplæring og 15 timer praktisk øvelse under tilsyn og veiledning av en kvalifisert person.

10 Arbeidsgiver skal i tillegg påse at arbeidstaker får øvelse i bruk av relevant sikringsutstyr mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, herunder bruk av personlig verneutstyr (fallsikringsutstyr). Kategori 3: 17-4. Krav til opplæring ved montering, demontering, endring og kontroll av stillas med øverste stillasgulv fra ni meter. For at arbeidsgiver skal kunne sette arbeidstaker til selvstendig arbeid med montering, demontering, endring og kontroll, skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker har anvendt stillas i minst seks måneder, fått 36 timer teoretisk opplæring og deretter 72 timer praktisk opplæring under tilsyn og veiledning av en kvalifisert person. Arbeidsgiver skal i tillegg påse at arbeidstaker får øvelse i bruk av relevant sikringsutstyr mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, herunder bruk av personlig verneutstyr (fallsikringsutstyr). Kategori 3 tilsvarer tidligere «46C-kurs». Ptil ser at dersom en ikke velger kategori 3 ( 17-4) som krav til opplæring innenfor petroleumssektoren, vil dette være en svekking av opplæringsgrunnlaget for stillasnæringen i petroleumsvirksomheten i forhold til dagens situasjon. 6.2 Norsk olje og gass sine krav til fagkompetanse Kravene under er hentet fra retningslinje nr. 105: Anbefalt retningslinje for stillasbygging. Dette er hentet fra Norsk Olje og Gass. 6.2.1 Faglært stillasmontør Person som har gjennomført opplæring i henhold til lov om videregående opplæring og lov om fagopplæring i arbeidslivet, samt fått godkjent fagbrev i stillasbyggerfaget. 6.2.2 Stillasmontør med erfaring Person som har gjennomført stillasopplæring i henhold til arbeidsmiljøloven (aml.) 46C pkt.14. 36 timer teoretisk opplæring og 72 timers praktisk øvelse og mer enn 2 års dokumentert praksis. 6.2.3 Hjelpearbeider Person som har gjennomført stillasopplæring i henhold til aml. 46C pkt.14. 36 timer teoretisk opplæring og 72 timers praktisk øvelse og mindre enn 2 års dokumentert praksis. 6.2.4 Krav til ledelse av stillas Alt stillasarbeid skal ledes av person med kompetanse minimum tilsvarende faglært stillasmontør. Vedkommende må ha kunnskaper om styrke- og stabilitetsberegninger, samt kunne planlegge, risikovurdere og koordinere stillasarbeidet på en sikker måte. En skal til enhver tid ha oversikt over alle stillas innenfor eget ansvarsområde og kunne fremlegge nødvendig dokumentasjon

11 for stillaser. Dette skal være tilgjengelig for bruker, arbeidsgiver og myndighetenes kontrollorgan. 6.2.5 Krav til kompetanse for montering og demontering av stillas Alle stillas i norsk petroleumsvirksomhet ses på som komplisert stillasbygging med tanke på sikker arbeidsutførelse. Det kreves at minst halve arbeidslaget som skal montere/demontere stillas (vanligvis 2-4 personer), skal være i henhold til punkt 2.1 og 2.2, men med minimum én faglært stillasmontør. Videre kan laget bestå av personell i henhold til punkt 2.3. 6.2.6 Rutiner for godkjenning, kontroll og dokumentasjon av stillas Rutiner for sertifisering, kontroll og dokumentasjon må være etablert der det utføres stillasbygging. All stillasbygging skal være underlagt disse rutinene og må godkjennes av faglært stillasmontør. Kontroll utføres minst ukentlig offshore og minst hver 14. dag på landanlegg og ellers i henhold til punkt 15 i 46C i forskrift 608. Dokumentasjon for utført kontroll skal være tilgjengelig for alle arbeidsgivere og arbeidstakere som skal bruke stillaset. Den skal til enhver tid være tilgjengelig for myndighetenes kontrollorgan. 7.0 Opplæring av stillasmontører Opplæring av stillasmontører foregår på ulike nivåer i Norge. Videregående skoler tar inn stillasfaget under fagopplæringen. En annen mulighet til å få fagopplæring innen stillas, er å ta en bedriftsintern fagopplæring. Den vanligste måten å ta utdannelse/fagbrev innen stillasfaget er gjennom egen bedrift.

12 Bildet under viser hva slags utdanning fast ansatte i yrket har. Kilde NAV/SSB Det eneste kravet om at man skal ha fagbrev for å utføre stillasarbeid, finner en under Norsk Olje og gass sine anbefalinger: Retningslinje nr. 105 - Anbefalte retningslinje for stillasbygging. Her finner man retningslinjer for sammensetting av stillaslag, se pkt. 6.2.5. De som utfører stillasfaget innen petroleumsindustrien offshore, er hovedsakelig stillasarbeidere med norsk eller skandinavisk bakgrunn. Når det gjelder stillasarbeidere på petroleumsanlegg på land, vil en også finne flere andre nasjonaliteter. De aller fleste som utfører stillasarbeid vil internt i sin bedrift få en fagopplæring som tilsvarer det såkalte «46C-kurs» som består av 36 timer teoretisk opplæring. Etter gjennomgått kurs, skal deltakerne ha nødvendig kunnskap for å gjennomføre praktisk opplæring, minst 72 timer. Praksisopplæring 72 timer kan tas i egen bedrift, men må da attesteres av kyndig/kvalifisert person. Den teoretiske delen består normalt av følgende emner: Sikkerhet på arbeidsplassen Regelverk Planlegging av arbeid i høyden

13 Stillaskonstruksjoner Tekniske krav, konstruksjoner Forankring, avstivning, tilpasning Konstruksjoner under oppførelse, montering Kontroll og rapport og tilsyn under oppføring/demontering Risikovurdering Merking Atkomst Eksamen De fleste «46C-kursene» fokuserer på fasadestillas, noe som gjør det nødvendig med tilleggsopplæring ved bygging av hengende stillaser. 7.1 Opplæring av stillasarbeidere i andre land Danmark har en tilsvarende utdannelse som vi har i Norge, der de har totalt 115 timers opplæring (39 timer teori og 76 timer praksis i opplæringsbedrift). Opplæring i Danmark Opplæring i Norge ( 46= 46C) Kilde AMU-Vest Esbjerg Danmark Danmark har også en 2-årig stillasarbeiderutdannelse som kan tas på videregående skole. Her er både teori og praksis del av utdannelsen. Opplæringen i Danmark foregår stort sett på AMU-senter enten i Esbjerg eller i København. På dansk sektor har stillasarbeiderne en egen tilleggsopplæring som de må gjennomføre for å kunne utføre stillasmontering offshore. Den praktiske delen av opplæringen foretas da på opplæringsstedet, noe som gir god kontroll over hvilke praktiske oppgaver den enkelte har fått opplæring innenfor.

14 Opplæringen er lagt opp slik: Offshore stillas modul Rør og industristillaser 3 uker Fallsikring 1 dag Systemtilladser offshore 4 dager I alt 4 uker Kilde AMU-Vest Esbjerg Danmark I Polen baserer de seg i utgangspunktet på bedriftsintern opplæring av stillasarbeidere. Det er også noen firma som tilbyr kurs tilsvarende «46C-kurs» som avholdes på polsk i Polen. Dette kurset skal medføre et utdanningsnivå på lik linje med kravene gitt av arbeidstilsynet i forhold til «46C-kurs». I England opereres det stort sett bare med rørstillas, noe som ikke brukes i norsk petroleumsvirksomhet. I Norge brukes systemstillas. Fagbrev fra andre land blir ikke automatisk godkjent i Norge. For å oppnå norsk fagbrev må det avlegges ny fagprøve. I Danmark er det ikke krav til fagbrev for å kunne utføre offshorearbeid, men det danske systemet krever fire ukers kurs (teori og praksis). Norske stillasarbeidere som ikke er faglærte har i utgangspunktet tre ukers kurs (teori og praksis). 7.2 Ny standard for opplæring Det er under utarbeidelse ny standard NS 9700: Stillaser og inndekkede konstruksjoner - Tekniske krav og krav til opplæring, montering og bruk. Standarden vil være ferdig i løpet av første kvartal 2016, og vil da bli referert til i Arbeidstilsynets forskrift 1357 om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav.

15 7.3 Lærebokmateriell Det er blitt utarbeidet ny lærebok for stillasfaget i 2015 av Stillasentrepenørenes forening (SEF). 8.0 Oppsummering av møteserien med ISO-bransjen Petroleumstilsynet gjennomførte en tilsynsaktivitet med stillasbransjens håndtering av opplæring, avviksbehandling samt oppfølging etter hendelser (august til september 2015). Tilsynsaktiviteten ble gjennomført som en møteserie med utvalgte entreprenørselskap for å innhente data og informasjon om temaet. Punktene under ble sendt til de inviterte stillasentreprenørene for besvarelse i forbindelse med møteserien. Under oppsummerer vi det som er fremkommet under tilsynet. 8.1 Uønskede hendelser og oppfølgingen av disse i løpet av de siste tre årene Hos de store ISO-entreprenørene er oppfølgingen systematisk og omfattende. o Uønskede hendelser registreres i både selskapets og kundens system o Systematisk gjennomføring av valgte aksjoner o Legger ut informasjon på nettet for erfaringsoverføring o Læring også i felt o Involvering i operatørens gransking o Kampanje ved en dominerende type hendelser Varierende grad av oppfølging av hendelse hos de mindre entreprenørselskapene Selskapenes vurdering av årsakene til uønskede hendelser: o Logistikk (vanskelig tilgang til lagringsplass, ødelagt heis, ødelagte traller); o Manglende personlig risikovurdering ved montering, demontering, o Feil ved festeanordning. Utfordringer: o Selskapene setter i verk korrigerende tiltak med hensyn til de enkelte hendelsene, men går ikke dypt nok inn i bakenforliggende årsaker og systemutfordringen o Egen oppfølging av hendelser, bruk av historiske data til samlet evaluering o Risikostyring o Ledelsesinvolvering o Etterlevelse av egne prosedyrer og anbefalinger 8.2 Forbedringer etter interne og eksterne revisjoner Det utføres flere revisjoner, både interne og av kunder. Funnene var i hovedsak knyttet til: o Mangler ved kompetansestyring (oversikt over krav og faktisk kompetanse) o Manglende HMS-opplæring for nytt personell

16 Det jobbes systematisk med oppfølging av funn. o Kontinuerlig forbedring i forbindelse med opplæring opplæringskampanjer: Sikring i høyden Støy Ergonomi Egen risikovurdering o Kompetanse: Økt andel fagbrev Fallsikringskurs HMS-opplæring Kontinuerlig arbeid med språkutfordringer Noen selskaper identifiserer at størst andel av fallende gjenstander (over 40 Joule) er knyttet til stillasarbeid (montering/demontering) Utfordringer. Selskapene identifiserer selv at utfordringer er knyttet til: o Kompetansestyrking o HMS-opplæring for nytt personell og personell som begynner på ny turnus/nytt skift o Oppdatering av HMS-opplæring/forbedring o Oppfølging av underleverandører o Språk 8.3 Hvordan selskapene sikrer at de lærer av egne rapporteringer, tilsynsrapporter og hendelser i selskapet og i bransjen Selskapene viser til forskjellige aktiviteter som de mener bidrar til tiltak og læring i organisasjon; Risikovurderinger, HMS-inspeksjonsrapporter, ledelsesinspeksjonsrapporter, arbeidsmiljøkartleggingsrapporter, arbeidshelseundersøkelser, HMSK-statistikk Referater fra arbeidsgrupper i AMU, referat fra ledelsens gjennomgang Rapporter fra beredskapsøvelser, kundetilfredshetsmålinger Eksterne/interne revisjons- og tilsynsrapporter, nyheter fra Ptil, KIS HMSnettverk mellom konkurrerende selskaper Utvikling av beste praksis Informasjon, opplæring og erfaringsoverføring er viktigste arenaer Sikrer kvalitet på opplæring gjennom egen skole/academy (operatører, lærlinger og arbeidsledere samt kunder, underleverandører og konkurrerende selskap) Utfordringer I dialog med ISO-bransjen er følgende kommet fram:

17 Mangler bransjeregister over hendelser for læring på tvers i bransjen Behov for sterkere kontinuerlig evaluering/forbedring av tiltak og effekten av disse tiltakene. I regi av KIS er det etablert et HMS-nettverk mellom konkurrerende ISOselskaper våren 2015. 8.4 Hvordan oppfylle og sikre oppfylling av kompetansekravene til de ulike oppgavene som stillasmontører utfører, Eksempel på oppgaver er beregninger av stillas, bygging og riving av hengestillas, kontroll av stillas i bruk, bruk av løftehjul, bruk av fallsikringsutstyr og eget redningsutstyr m.m. Selskapene oppgir at de har ulike systemer og programvare for oppfølging av kompetansekravene til de ulike oppgavene; o Sertifisering og resertifisering av stillas skal kun utføres av personell med fagbrev o Sammensetting av stillaslag for å sikre at erfarent personell settes sammen med de som trenger mer praktisk erfaring o Alltid definert leder i lag, denne skal ha fagbrev o Ute i prosjekt - Produktspesifikk opplæring: Heisehjul krav om dokumentert opplæring; tidligere ble dette dekket av fagbrev eller opplæring på arbeidssted uten dokumentasjon Stillasavheng dokumentert opplæring o Medarbeiderevaluering (kvalitetssikring av formell kompetanse). Gjelder både innleid og eget personell Utfordringer o En situasjon med endring i markedet (sparing og oppsigelser). Hvordan beholde kompetansen i selskapene i dagens situasjon? o Rammebetingelser: Nye kontrakter skal tildeles av Statoil (ti års varighet) både mulighet og utfordring o ISO-bransjen har lav status i næringskjeden 8.5 Hvordan håndtere arbeidsmiljøutfordringer knyttet til stillas Eksempler på arbeidsmiljøutfordringer kan være: fysiske faktorer som eksponering for støy, kjemikalier og ergonomisk belastning samt organisatorisk arbeidsmiljø som organisering av arbeidet, arbeidstidsordninger, tidspress, arbeidstakermedvirkning m.m. Generelt nivå o Overordnet risikovurdering risikoutsatte grupper o Kartlegges ved hjelp av bedriftshelsetjenesten generelle risikovurderinger og mer spesifikke (ergonomi, støy, vibrasjon) o Helseovervåking og ARS-oppfølging o MTM (Medarbeidertilfredshetsmonitorering)

18 o Granskingsrapporter/trendanalyser Arbeidstidsordninger o Til havs følger man arbeidstidsordninger beskrevet i offshorebilaget i VO o På land forholder man seg til de til enhver tid godkjente rotasjonsordningene, alt fra ordinær 5-2 eller 12-9 til 15-20 Støy o Vurdering av støyrelatert risiko ved planlegging av jobb (støykart, jobbrotasjon etc.). o Norsk olje og gass (støyprosjekt) o Kompetanseheving (HMS-kampanje) o Audiometriundersøkelse ved helseovervåkning o Tema ved HMS-runder o Teknologiutvikling - stillashammer under utprøving (Verktøyutvalget) Kjemikalier o Få kjemikalier stillasbygger har befatning med i forbindelse med arbeidet/faget. Det er snakk om smøreoljer og rødsprit som håndteres i henhold til datablad. Ergonomi o Aktuelle hjelpemidler (traller, forflyttingshjelpemidler, hensiktsmessig verktøy) o Vurdering av ergonomisk risiko ved planlegging av arbeidet o Kompetanseheving (HMS-kampanje, undervisning etc.) o Tema ved HMS-runder. Utfordringer o Tidspress o Fastpris o Logistikk o Mer administrativ rolle for formenn (mer tidspress). o Ergonomi, mer komplekse og kompliserte stillaser, tilkomst o Støy, egenprodusert og områdestøy o Arbeidstidsordning (spesielt på land) o Ulike krav fra de enkelte kundene 8.6 Hvordan selskapet organiserer vernearbeidet og erfaringer med å inngå i andre selskapers vernetjeneste Vernetjenesten er ifølge selskapene veletablert og velfungerende i alle selskaper Utfordring der det er få personer i lag/oppgave Det ble trukket frem fordeler knyttet til å ha vernetjeneste i samarbeid med andre selskaper/kunder; o Fungerer godt i prosjekt hvor en har egne verneombud o Representert i K-AMU med forslagsrett o Tverrfaglig læring og forståelse for andres aktiviteter

19 o Nettverksbygging på arbeidsstedet o God informasjonsflyt Utfordringer o Tidlig involvering ved anbud og oppstart av mindre prosjekter o Usikkerhet rundt neste mobiliseringssted for valgte VO o Gjennomtrekk av verneombud som følge av omprioriterte aktiviteter o Tid til å utføre VO-rollen i henhold til arbeidsmiljøloven o Verneombudstjenestens tidsforbruk er ikke tatt tilstrekkelig hensyn til i dagens rater o Verneombud er ikke en egen stilling, men en rolle en blir valgt til eller påtar seg i tillegg til de ordinære arbeidsoppgavene o Som VO er det viktig å ha tid til å være løsningsorientert slik at sakene blir løst på lavest mulig nivå uten unødvendig stans i arbeid og produktivitet o Kostnadsreduksjonene/STEP-program hos kunde medfører i tillegg mye omrokering/nedbemanning blant eget personell. Dette medfører store utfordringer og går ut over både vernetjeneste og arbeidsmiljø o Være til stede under kontinuerlig forbedring 9.0 Utfordringer sett fra Ptils side etter gjennomgang med selskapene Ptils inntrykk fra møteserien er at de store selskapene har kapasitet og et godt system for HMS-styring og egen oppfølging innad i sitt eget selskap. Utfordringen rundt det HMSarbeidet som utføres i bedriften ligger i å få formidlet budskapet, samt å få forståelse for dette, ute i den utførende enden. Selskapene har systemer og jobber med mange tiltak innenfor HMS, men effekten av tiltakene blir ikke målt og fulgt opp for å vurdere langtidsvirkninger av tiltakene. Bestillerkompetansen til den som vil ha stillaset satt opp er mangelfull. Dette fører til at man i noen tilfeller må bruke mer tid for å kunne bygge sikre tilpassede stillaser. Dette bidrar til tidspress og svekkede rammebetingelser. Brukerkompetansen er mangelfull hos det personellet som skal utføre oppdrag på de oppsatte stillasene. Det fremkommer at stillasarbeiderne finner stillaser som er modifisert i forhold til den sertifisering stillasene er gitt. Dette gjøres ofte for at brukeren skal lette sine egne arbeidsoppgaver, og gjøres uten at de henvender seg til stillasmontøren som skal kvalitetssikre forandringen. Rammebetingelsene er en utfordring, både når det gjelder opplæring og utførelse av stillasarbeid. Et moment her er fastpris vs. enhets-/time-rater. Fastpris kan føre til tidspress, i og med at stillasentrepenøren ikke har kontroll på alle de faktorene som ligger rundt montering og riving av stillaser, som for eksempel tilgjengelighet av kranbistand. Opplæring av stillasmontører blir foretatt med varierende kvalitet innen de enkelte deler av system / utstyr som brukes. Praksisopplæring 72 timer kan tas i egen bedrift, men må da attesteres av kyndig/kvalifisert person. Praksisopplæringen kan føre til varierende kvalitet på praksisopplæring til den enkelte. Det foreligger ingen fagplan for bransjen, som tar for seg de enkelte elementene som en trenger opplæring innen. For eksempel er det ikke spesifisert hvor

20 mye som skal omfattes av opplæring innen hengende stillas eller innen bruk av løftehjul. Bruk av løftehjul inngår som en manuell løfteoperasjon. I utgangspunktet er denne operasjonen definert under Norsok R-003N for offshore og Norsok R-005 for landanlegg. Dersom bedriften ikke har tilrettelagt for spesialopplæring som har samme sikkerhetsnivå som det vises til for de enkelte Norsok standarder, skal fagplanene i Norsok følges. Stillasbransjen har en utfordring rundt å få hevet statusen for egen yrkeskategori. Utfordringene ovenfor ser vi i sammenheng med dette. Stillasbransjen er et helt avgjørende element i all petroleumsvirksomhet. Stillasentreprenørenes samarbeid gjennom bransjeorganisasjonene er avgjørende for å forbedre rammebetingelser, sikkerhet, læring og status på tvers av de enkelte entreprenørene.

21 10.0 Bilder fra tilsyn med funn og kommentarer: Manglende sikringsbolt i spir Oppheng rundt rustent rekkverk Korroderte klammer og spir Oppheng i feste for sprinkleranlegg Bruk av gamle lastsurringer som har redusert kapasitet på grunn av påvirkning fra sollys samt at båndene går over skarpe kanter Manglende bruk av låseklips på vange

22 Manglende bruk av sikringsbolt i spir Stor arbeidsvinkel for hengende stillasfeste Festing av stillas-trappetårn i toppen av defekt rekkverk med fiberstropp Manglende bruk av sikringsbolter i spir Referanser og kilder Norsk Olje og Gass retningslinje nr. 105: Anbefalte retningslinjer for stillasbygging Forskriften om utførelse av arbeid bestillings nr. 703 forskrift nr. 1357 Spørreskjema RNNP 2013 RNNP 2014 Ptil hendelsesdatabase Arbeidstilsynets forskrifter 1357, 1359, 1360