Klimamål og distribusjonstariffer Hvordan påvirker EUs 20-20 20-20 i 2020 norske distribusjonstariffer? EBL Næringspolitisk verksted 4.6. 2009 Arne Festervoll
Agenda Kvotedirektivet Fornybardirektivet Bygningsdirektivet Energitjenestedirektivet Oppsummering
Agenda Kvotedirektivet Fornybardirektivet Bygningsdirektivet Energitjenestedirektivet Oppsummering
EU ETS (Emission trading scheme) Kvotedirektivet et resultat av Kyoto. Skal sikre måloppfyllelse til lavest mulig kostnad EUs klimagassutslipp skal kuttes med 20% i forhold til 1990-nivå Under det nye ETS regimet vil antallet kvoter i snitt reduseres med 1,74% per år, noe om gir et kutt på 21% innen 2020 i forhold til de faktiske utslippene i 2005 Ca 40 % - 50 % av totale utslipp vil ligge under ETS Kvotene vil som hovedregel bli auksjonert bort Hvert land får et visst antall kvoter som skal auksjoneres bort Kraftsektoren må kjøpe alle kvoter på auksjon fra 2013 CCS vil omfattes av ETS fra 2013
København-møtet desember 2009 Dersom en internasjonal CO2-avtale blir vedtatt i København i 2009, vil EU gå inn for å skjerpe målet sitt til 30%, forutsatt at: Andre i-land påtar seg tilsvarende mål U-land bidrar i forhold til sin evne Dersom det ikke blir noen internasjonal klimaavtale i København i 2009 så vil: Muligheten for å benytte CDM (clean development mechanism) kreditter maksimalt kunne utgjøre 3% av 2005 utslipp Muligheten for bruk at JI-kreditter utgår (JI = joint implementation) Dersom det blir en internasjonal klimaavtale vil: Muligheten for å benytte kreditter økes til makimalt 8%
Uklare sammenhenger EU ETS 6/2/2009 Slide 6
Uklare sammenhenger = negativ faktor 2,5 i forhold til forbruk av el = positiv faktor 2,5 i forhold til fornybardirektivet 6/2/2009 Slide 7
Utfordringen ved å gjøre mer enn markedet gjør CO2-vekting av energikilde Energimerking Varedeklarering Klimakvoter Grønne sertifikater Energipriser Nettleie Opprinnelsesgarantier Tilknytningsplikt Støtteordninger Avgifter Markedspriser som reflekterer samfunnsøkonomiske kostnader Forurenser skal betale Klimavekting av energikilder fører ingenting positivt med seg 6/2/2009 Slide 8
Agenda Kvotedirektivet Fornybardirektivet Bygningsdirektivet Energitjenestedirektivet Oppsummering
Innhold i fornybardirektivet Nasjonale krav til andel fornybar energi i forbruket Muliggjør bruk av fleksible mekanismer Statistisk overføring Felles prosjekt mellom medlemsland Felles prosjekt med land utenfor EU Felles støttesystem Felles krav til 10 % fornybar i landtransport Utstedelse og anerkjennelse av GoO (uten reelle miljøverdier) Krav til tilknyting og prioritet for fornybar kraftproduksjon Bærekraftskriterier for biofuels Nasjonal handlingsplan (innen juni 2010) og rapportering annet hvert år (f.o.m. 2011) 6/2/2009 Slide 10
Beregningsmodellen Fornybar kraftproduksjon + fornybar varme/kjøling + fornybar energi til transport Netto energiforbruk + forbruk i energisektoren + distribusjonstap
Nasjonale mål 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 2020 2005
Hva vil en mulig forpliktelse bety? 135,87 227,19 73 % 30 TWh økt fornybar kraftproduksjon 41 TWh redusert forbruk (kraft/ikke fornybar) 18 TWh konvertert forbruk
Mulig forpliktelse for Norge Andel fornybar 2005 59,8 % Fast påslag 5,5 % BNP-vektet ledd 7,7 % Mulig forpliktelse 73 % Kilde: Point Carbon/Bellona
Planer for ny fornybar kraftproduksjon Norden vil allerede i 2010 ha et betydelig kraftoverskudd. I tillegg fører EUs klimahandlingspakke til en massiv Nordisk satsing på utbygging av ny fornybar kraft frem mot 2020 Finland: 2000 MW vindkraft Sverige: 7500-10000 MW vindkraft (Totalt 30 TWh ny produksjon der 10 TWh vil være offshore) Danmark: 3000 MW ny vindkraftkapasitet (fordobling av dagens kapasitet) I Norge har myndighetene mål om 20 TWh ny fornybar og enøk fra 2008 til 2016, jf St.meld. nr. 34 (2006-2007), men implementering en av RES-direktivet vil påvirke denne målsetningen. 75 % fornybarandel tilsvarer 30 TWh ny fornybar, alt annet likt 6/2/2009 Slide 15
Gasskraft med CCS Fornybardirektivet vil kunne bidra til redusert kvotepris på 8-10 (det økonomiske incentivet til rensing reduseres) Støtte til utbygging av fornybar kraft reduserer markedsprisen på kraft (lønnsomheten i gasskraft reduseres generelt) Forbruk tilsvarende gasskraftproduksjon må ventileres enten offshore eller til kontinentet Norges ambisjoner for fornybar gjør at det blir knapphet på eksportkapasitet RES-direktivet setter derfor en effektiv stopper for storstilt utbygging av ny gasskraft med CCS i Norge 6/2/2009 Slide 16
Fjernvarme Målsetning 73 % fornybar Fjernvarme basert på avfall kan ha en fornybarandel på ca. 80 % Topplast med bruk av el/olje dekker som regel ca. 10 % av totalproduksjonen Utbygging av ny fjernvarme basert på avfall bidrar nødvendigvis ikke til måloppnåelse hvis Norges mål er 73 % (0,8 x 0, 9 = 0,72) 6/2/2009 Slide 17
Agenda Kvotedirektivet Fornybardirektivet Bygningsdirektivet Energitjenestedirektivet Oppsummering
Nye energikrav vs. faktisk bruk av energi Lett industri, verksteder Kulturbygg Forretningsbygg Idrettsbygg Hoteller Sykehus Universitets- og høyskolebygg Skolebygg Kontorbygg Boligblokker Småhus 0 100 200 300 400 500 600 kwh/m² Kilde: Enova/TEK07 Energikrav TEK 2007 Bygningsnettverkets energistatistikk 6/2/2009 Slide 19
Energibruk forretningsbygg Kilde: Enova/TEK07 Energikrav TEK 235 Kilde: Enova/TEK07 6/2/2009 Slide 20
Energiattest for bygninger Dokumentasjon Energimerke (beregnet levert energi) Målt energi Oppvarmingsmerke Tiltaksliste
Agenda Kvotedirektivet Fornybardirektivet Bygningsdirektivet Energitjenestedirektivet Oppsummering
Energitjenestedirektivet Ikke implementert i Norge Vil først og fremst bety at profesjonelle aktører vil komme inn Aktiv tilpasning til faktiske tariffer og rammebetingelser øker betydningen av kostnadsriktig prising 6/2/2009 Slide 23
Agenda Kvotedirektivet Fornybardirektivet Bygningsdirektivet Energitjenestedirektivet Oppsummering
EUs klimapakke -konsekvenser og utfordringer Norden blir en region med et betydelig produksjonsoverskudd Store andeler av ny produksjonskapasitet vil være uregulerbar Produksjonsplaner er ikke fulgt opp av tilpassede planer for nettinvesteringer Fare for permanent utfasing av elintensiv industri. Viktig både mht volum og profil Med begrenset overføringskapasitet til Kontinentet vil vi oftere og flere steder oppleve null/negative priser Utbygging av fornybar energi på Kontinentet vil gi sterkt varierende priser også der
Tilgjengelige kapasitet på utenlandsforbindelser i 2010 (MW) 100 30 Samlet eksportkapasitet i Norden i 2010 vil bli ca. 4350 MW I perioden 2007-2010 bygges det ut 6890 MW ny produksjonskapasitet, tilsvarende ca 150 % av dagens maksimale eksportkapasitet fra Norden Frem mot 2020 vil det i tillegg bli bygget ut store menger uregulerbar kraft Det vil oppstå et betydelig behov for økt utvekslingskapasitet mot resten av Europa 700 Kilde: Nordel NL Danmark-V Norge 1000 700 1500 3350 1000 630 1350 1750 Sverige 670 1750 600 3550 600 1500 600 600 600 D 600 100 0 RU Finland 2050 350 350 PL Danmark-Ø 1460 0 EST
Hva skjer innenfor Nordisk nettplanlegging? Nordisk ministerråd (kommuniké 2008/møte i juni 2009) Krav om at nettplanlegging skal sees fra et Nordisk perspektiv Det skal utarbeides modeller for rettferdig kostnadsfordeling av investeringer i utenlandsforbindelser Nordel/ENTSO-E Nordic Grid Master Plan 2008 fokuserer nesten utelukkende på interne nordiske nettforsterkninger. Det lå ikke innenfor gruppens mandat å utrede behov for eksterne nettforsterkninger Nordel oppløses og integreres inn i ENTSO-E ila. 2009 (mulige konsekvenser for fortsatt nordisk nettplanlegging) Den tredje energimarkedspakken stiller krav om utredning av 10-års planer for nettinvesteringer (Dette vil skje i regi av ENTSO-E) 6/2/2009 Slide 28
Nordic Grid Master Plan Grid Master Plan 2004 1. Nea Järpströmmen (2009) 2. Great Belt (2010) 3. Fenno-Skan II (2011) 4. Syd linken(besluttet) 5. Skagerrak IV (LoI) 7 1 8 Grid Master Plan 2008 6. SydVest linken 7. Ørskog- Fardal 8. Ofoten-Balsfjord-Hammerfest 5 2 6 4 3 6/2/2009 Slide 29
Aktuelle nye utenlandsforbindelser Skagerrak 4: Konsesjon søkes trolig høsten 2009 (600 MW) SydVest-linken: Under utredning Tyskland NORD.LINK: Statnett og E.ON Netz (700-1400 MW) NorGer: Lyse, Agder Energi og EGL (700-1400 MW) Nederland: NorNed 2: På idéstadiet England: Kan være aktuell på lenger sikt
Grunnleggende spørsmål Hvor realistisk er det at Norge vil få et krav om 75 % andel fornybar? Hvor realistisk er det at Norge klarer å nå et slikt mål? I hvilken grad vil Norge benytte seg av fleksible mekanismer? Hvordan skal Norge drive nettplanlegging og tariffering? 6/2/2009 Slide 31