Antibiotikabruk i norske sykehus Hege Salvesen Blix Avdeling for legemiddelepidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt Dette skal jeg snakke om: Metode og Datakilder Hva som brukes globalt, nasjonalt, lokalt Noen problemstillinger
Bakgrunn: bruk av antibiotika i Norge 2012 Humant bruk 39 tonn Vetr. bruk 6,1 tonn Målt i DDD: Primærhelsetjenesten 85% Sykehus 8% Sykehjem 6% Fisk 1,6 tonn «burden of antibiotics»
Bakgrunn: bruk av antibiotika i Norge 2012 Humant bruk 39 tonn Vetr. bruk 6,1 tonn FIsk 1,6 tonn «burden of antibiotics»
Outpatient and hospital antibiotic use in Europe, European Surveillance of Antimicrobial Consumption (ESAC), 2008. Meyer E, et al Antibiotic consumption and resistance: Data from Europe and Germany,
Bruk av antibiotika på Europeiske sykehus, ESAC årsrapport Finland; poliklinikker og sykehjem inkludert Portugal; kun offentlige sykehus
Metode legemiddelforbruksstatistikk: ATC/DDD Anatomical Therapeutic Chemical classification I Norge finnes antibakterielle midler klassifisert i ATC gruppe: A01 munn og tannmidler, A07 tarmantibiotika D dermatologiske midler G til gynekologisk bruk J systemisk antibiotika P protozomidler R01 til bruk i nesen S øye- og øredråper. DDD (Defined Daily Dose): The assumed average maintenance dose per day for a drug used for its main indication in adults For antibakterielle midler er DDD er basert på middels alvorlige infeksjoner. WHO Collaborating Centre for Drug Statistics Methodology
Denominator (nevner) DDD/1000 innbygger/døgn (ESAC-net) DDD/100 liggedøgn DDD/1000 pasientdager DDD/100 innleggelser DDD/ferdig behandlede pasienter osv Hva er best å bruke? Hvordan defineres et liggedøgn? Antall innleggelser x gjennomsnittlig liggetid? Antall senger x gjennomsnittlig brukte senger? Dato for utskrivning minus dato for innleggelse minus 1 dag?
Nasjonale datakilder for legemiddelstatistikk; antibiotikabruk på sykehus Sentral database administrert av sykehusapotekene; Sykehusapotekenes Legemiddelstatistikk Data fra 2006 Grossiststatistikken, sentral database (FHI) data fra 1970-tallet alt salg av legemidler fra grossist til apotek/sykehusapotek Mulig å sortere ut salg av antibiotika til sykehus, men pr idag ikke tilrettelagt i databasen PIAH antibiotika (sentral nettbasert innsamling, FHI). Prevalens av infeksjoner og antibiotikabruk i helseinstitusjoner Reseptregisteret Mulig å sortere ut salg av antibiotika til institusjoner, men pr idag ikke tilrettelagt i databasen
Bruk av antibiotika i norske sykehus Sykehusapotek-databasen
Sykehusapotek-databasen Bruk av antibiotika (J01, A07AA09-11-12, P01AB01), norske sykehus - tatt hensyn til liggedøgn
Bruk av antibiotika i norske sykehus - tatt hensyn til liggedøgn Sykehusapotek-databasen
50% av forbruket i DDD i 2012: Fire antibiotikagrupper Beta-laktamase sensitive penicilliner (J01CE) Penicilliner med utvidet spektrum (J01CA) Beta-laktamase resistente penicilliner (J01CF) Cefalosporiner 3 gen. (J01DD) Seks substanser Benzylpenicillin Cloxacillin Ampicillin Cefotaxim Ciprofloxacin Cefalotin
Tidstrender, de seks største (ca 50% av all DDD)
Penicilliner (J01C), 2006-2012 datakilde: sykehusapotekenes legemiddelstatistikk
Cefalosporiner og likn.(j01d), 2006-2012 datakilde: sykehusapotekenes legemiddelstatistikk
Antibiotika-grupper der det har skjedd endringer i Norge J01CA/CE penicilliner J01CR kombinasjon (piperacillin og tazobactam) J01DC 2. generasjon cefalosporiner J01DD 3. generasjon cefalosporiner J01DH karbapenemer J01XD glykopeptider
Grossiststatistikk Antibiotikagrupper hovedsakelig brukt i sykehus (>90%) datakilde: Grossistdatabasen
Geografiske/helseregion-variasjoner
Terapispekter - variasjoner
Terapivariasjoner
Hvilke formuleringer brukes? 36% 32%
Administrasjonsmåte
Hvorfor overvåke antibiotikabruk? Beskrive forbruksmønstre og endringer over tid Evaluere kampanjer/administrative endringer (f.eks lovendringer og retningslinjer) Gir en oversikt over hvor mye som brukes versus bivirkninger indikerer over-forbruk, under-forbruk, misbruk definerer behov for dypere analyser/forskning
Problemstillinger ved bruk av DDD Forskrevet dose versus DDD? Kultur-/lokale variasjoner Spesielle pasientgrupper Gamle Pasienter med nedsatt nyrefunksjon Barn Gjør dette DDD til en dårlig indikator for tilbakemelding i klinisk praksis?
Diskusjon Økende antibiotikabruk i norske sykehus Bruken av bredspektrede midler øker Behov for tettere oppfølging for å forstå hvorfor bruken øker mer i noen sykehus Datamaterialet behov for lokal, men også sentralisert oppfølging av antibiotikabruken i norske sykehus
Lokale overvåkning av antibiotikabruk på sykehus Salgstatistikk fra sykehusapoteket ATC/DDD/kr-verdi Presentert pr sykehus/avdeling/post Ofte årlig Punktprevalensundersøkelser Insidensundersøkelser
Tolkning av statistikk Sett sammen informasjon fra ulike datakilder (salgsstatistikk og punktprevalens/insidens) og/eller informasjon om hvordan antibiotika brukes (f.eks SPC eller retningslinjer for bruk) Diskuter tverrfaglig antibiotikakomite/legemiddelkomite/egne møter med forskrivere
OG så? Hvordan tilbakemelder vi resultatet av statistikken til forskriverne? (i.e. ikke bare til de administrative lederne) Og om det trengs.. Den største utfordringen er ikke å lage statistikken, men heller: hvordan oppnå endringer!