Stedsanalyse for tettstedet Blaker Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Stedsanalyse for tettstedet Blaker Vedlegg 2.5.4.2 til kommuneplan for Sørum 2019-2031 Vedtatt av kommunestyret 12.06.2019, sak 65/19

Innhold 1. Kontekst og avgrensing...3 1.1 Bakgrunn for stedsanalysen...3 1.2 Blaker i Sørum kommmune...4 1.3. Planstatus...6 2. Historisk utvikling...9 2.1 Tidslinje historisk utvikling...10 3. Registreringer og analyse av dagens situasjon...11 3.1 Boligbebyggelse...11 3.2. Handel, funksjoner og kunstliv...14 3.3. Kulturminner...17 3.4 Landskap og grønstruktur...20 3.5 Landbruk...22 3.6 Trafikk og bevegelselinjer...23 3.7 Romlig analyse...25 4. Oppsummering...27 5. Anbefalinger...28 5.1 Anbefalinger for eiendommen gamle Blaker aldersheim...28 5.2 Øvrige anbefalinger tettstedet Blaker...30 Kommuneplanbestemmelsene er revidert etter høring med spesifisering av bestemmelsene i tråd med stedsanalysen.

1. Kontekst og avgrensing Stedsanalysen for tettstedet Blaker er utarbeidet som et grunnlagsdokument i rulleringen av kommuneplanen for Sørum 2019 2031, og oppgitt som utredningstema i fastsatt planprogram fra januar 2018. 1.1 Bakgrunn for stedsanalysen Kommunestyret vedtok høsten 2016 at eiendommen gamle Blaker aldersheim skal selges sammen med utvalgte andre kommunale bygg og arealer (07.09.2016, sak 98/16). Vedtaket fastslo i at det ved rullering av kommuneplanen skulle utarbeides en stedsanalyse for Blaker sentrum, som skal danne grunnlag for detaljregulering av eiendommen. Eiendommen ligger sentralt i et tettsted med et lite sentrum, og det er derfor behov for å se den i sammenheng med resten av Blaker. Januar i år vedtok kommunestyret at Sørum kommune skal overta det nasjonale kulturminnet Blaker skanse fra Statsbygg (24.01.18, sak 21/18). En stedsanalyse vil være et nyttig verktøy for fremtidig, helhetlig planlegging i Blaker. Blaker stasjon Blaker aldersheim Blaker skanse Blaker kirke Lokalisering av gamle Blaker aldersheim og Blaker skanse 2.5.4.2 Stedsanalyse for tettstedet Blaker - revidert etter høring 3

1.2 Blaker i Sørum kommune Kongsvinger 60 km Årnes 19 km Lokalisering Blaker er kommunens eldste tettsted, lokalisert langs Glomma om lag 6 km fra kommunesenteret Sørumsand og 21 km fra kommunes nest største tettsted Frogner. Nærmeste tettsted er Rånåsfoss 4 km nordover. Blaker ligger langs Kongsvingerbanen med egen stasjon, og togturen fra Oslo (48 km) tar 35 minutter. Lørenfallet Rånåsfoss 11 km Frogner 4 km 21 km Blaker Sørumsand 6 km Fetsund 16 km Lillestrøm 23 km Oslo 48 km Stedsanalysens planavgrensing. 2.5.4.2 Stedsanalyse for tettstedet Blaker - revidert etter høring 4

Avgrensing av planområdet I første halvdel av 1900-tallet var Blaker en selvstendig kommune, før den ble slått sammen med Sørum tidlig på 1960-tallet. For mange av innbyggerne i Blaker omfatter stedsnavnet et større område, med bygdene Fjuk, Mork og Kvevli, men i denne stedsanalysen er avgrensingen satt til selve tettstedet (ofte referert til som stasjonsbyen Blaker). Denne avgrensingen samsvarer med SSB sin tettstedsavgrensing og tar utgangspunkt i bebyggelsen rundt Blaker stasjon. Avgrensingen er utvidet til å inkludere områdene sørøst for stasjonen, med boligbebyggelse og viktige funksjoner som skole, barnehage og næringsvirksomhet. Området dekker i overkant av 700 dekar. Avstanden fra stasjonen til skole og barnehage i andre ende av planområdet er om lag 1,5 km, tilsvarende 15-20 min gange. Befolkning Blaker Blaker 3% Sørum kommune Befolkning Det bor i underkant av 500 mennesker i tettstedet Blaker, noe som utgjør om lag 3% av Sørum kommune sin befolkning. Befolkningen har hatt en beskjeden økning de siste årene, fra rundt 350 innbyggere i år 2000. Sammenlignet med kommunen som helhet ligger andelen innbyggere i arbeidsalder (20 66 år) noe lavere, og andelen over 67 år er noe høyere. Alder 0-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-66 år 67 + år 2.5.4.2 Stedsanalyse for tettstedet Blaker - revidert etter høring 5

1.2 Planstatus Gjeldende overordnede planer Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (2015) Regional plan gir føringer for arealbruk og utvikling i Oslo og Akershus, basert på målsetningen om mer konsentrert og bærekraftig vekst. Planen viser til prioriterte byer og tettsteder i hver kommune, hvor hovedparten av veksten skal skje. Blaker har ikke status som prioritert tettsted. I Sørum kommune er Sørumsand og Frogner prioriterte tettsteder. Kommuneplan for Sørum kommune 2015 2019 Kommunens langsiktige arealstrategi bygger på regional plan sine føringer om prioriterte vekstområder, hvor Sørumsand og Frogner skal stå for 80% av veksten. Fremtidig vekst i Blaker skal være vedlikeholdsvekst, og er en del av de resterende 20% med spredt vekst i resten av kommunen. Utsnitt fra gjeldende kommuneplan (uten hensynssoner) 0 50 200 2.5.4.2 Stedsanalyse for tettstedet Blaker - revidert etter høring 6

Arealformål Tilgrensede arealer avsatt til landbruk, natur og friluftsområder. Området rundt togstasjon, med nærmeste arealer avsatt med sentrumsformål. Omkringliggende områder er i hovedsak avsatt med eksisterende boligbebyggelse, med kun et mindre felt avsatt til fremtidig boligbebyggelse. Blaker skanse er avsatt med næringsbebyggelse, og Blaker kirke med nåværende og fremtidig grav- og urnelund. Rundt Fossummoen er arealene avsatt med nåværende boligbebyggelse, næring (bensinstasjon og bankplass), offentlig eller privat tjenesteyting (skole), og andre typer bebyggelse og anlegg (omsorgsboliger og barnehage) Hensynsoner Hele planområdet omfattes av hensynsone for kulturmiljø. Deler av området, hovedsakelig kirkegård, Fossjordet og deler av bebyggelsen ligger inn under faresone ras- og skredfare, i kartlagt kvikkleiresone. Faresone høyspent krysser området i øst Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sørum kommune (2017) Planen har som målsetning å sikre et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljøer gjennom lovmessig vern, og gir en oversikt over kulturminner/-miljø i fire vernekategorier. Blaker, slik tettstedet er avgrenset i denne stedsanalysen, ligger i sin helhet inn under kulturmiljø MILJØ1F, gitt høyeste verneklasse. Innenfor kulturmiljøet ligger flere nyere kulturminner i verneklasse 1 og 2, og automatisk fredete kulturminner. Kulturminner på Blaker blir nærmere beskrevet som eget tema i analysen. Utsnitt fra kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø (2017) 2.5.4.2 Stedsanalyse for tettstedet Blaker - revidert etter høring 7 N

Plan ID 095 Plan ID 145 Plan ID 034 Plan ID 213 Plan ID 192 Plan ID 155 Plan ID 152 Plan ID 105 Plan ID 065 N Gjeldende reguleringplaner i planområdet Gjeldende reguleringsplaner Følgende reguleringsplaner ligger innenfor avgrensningen PlanID 034 Et område ved Blaker Stasjon (02.12.1955) Boligbebyggelse og sentrumsbebyggelse PlanID 095 Boligområde nord for Blaker stasjon (13.3.1991) Boligbebyggelse og pumpestasjon PlanID 145 Blaker skanse (27.8.2003) Festningsanlegget med bygninger, anlegg og uteområder (spesialområde). Boligbebyggelse. PlanID 213 Blaker kirkegård med utvidelse (22.11.2017) Eksiterende kirkegård og utvidelse Plan ID 065 Område ved Bankplassen, Blaker (11.5.1984) Bolig, kontor/bank PlanID 105 Fortau Bankplassen - Haugtun skole (2.9.1993) PlanID 152 Bergerjordet (28.8.2002) Omsorgsboliger og småhusbebyggelse PlanID 192 Blaker barnehage (7.10.2009) Barnehage og veg PlanID 155 Barnehagetomta ved Haugtun skole (27.10.2005) Offentlig skole, allmennyttig barnehage, bolig, lek/ballplass 2.5.4.2 Stedsanalyse for tettstedet Blaker - revidert etter høring 8

2. Historisk utvikling av Blaker Det har bodd mennesker i lang tid i Blaker. Arkeologiske kulturminner som kokegroper, dyrkingsspor, bosetningsområder og flere bevarte gravhauger ved gårdene Svarstad og Foss daterer gårdene tilbake til jernalderen (500 f.kr. 1050 e.kr). Blaker har i alle tider vært en typisk jordbruksbygd, og er det fortsatt. Selve tettstedet Blaker vokste opp rundt festningsanlegget Blaker skanse på slutten av 1600-tallet. Stedet var et viktig kommunikasjonsknutepunkt langs den Fredrikshaldske kongeveg på grunn av fergestedet over til Blakersund, på vestsiden av Glomma. Kongsvingerbanen og stasjonen ble etablert i 1862 Blaker ble skilt ut fra Aurskog i 1919, og fungerte som egen kommune frem til kommunesammenslåingen i 1962. I første halvdel av 1900-tallet hadde Blaker blant annet meieri, husflidskole på skansen, samvirkelag, bakeri, og hotell. Disse funksjonene forsvant gradvis mot årtusenskiftet, og Blaker har i dag begrenset med næringsvirksomhet og funksjoner. 4 5 9 8 7 2 Svartstad 6 1 3 Foss Nordre Foss Søndre N 1 Middelalderkirkegård 4 Sundsted 7 Skysstasjon 2 Blaker skanse 5 Blaker stasjon 8 Blaker meieri 3 Øvre Fredrikshaldske kongeveg 6 Blaker kirke med kapell 9 Solstad hotell 2.5.4.2 Stedsanalyse for tettstedet Blaker - revidert etter høring 9

2.1 Tidslinje historisk utvikling Jern alder Tidlig bosetningsspor og gårdsnavn indikerer at gårdene Foss, Svarstad og Huseby var i bruk tilbake til jernalderen. Middelalderkirkegård på eksiterende kirkegård har vært kirkested for to tidligere kirker (1) Middel alder 1683 1862 Blaker skanse Festningsanlegg etablert, operativt frem til 1894 (2) Konsvingerbanen og etableringen av Blaker stasjon (5) Øvre Fredrikshaldske hovedveg (3) blir etablert, Fra bankplassen til Glomma gjennom Blaker skanse. Sundsted (4) ved Glomma med kabelferge ga videre kobling til vestsiden. Videre østover følger den i traseen til eksisterende riksveg 1762 1880 Blaker hotell/skysstasjon blir bygget. Blir aldersheim i 1960 1912 Blaker kirke blir bygget. Blaker kapell 1928. (6) Blaker meieri etableres (8). Produksjon av blant annet camenbert frem til 1980-tallet 1880 1911 1919 1962 Solstad hotell blir bygget. Har i tillegg fungert som bakeri. (9) Statens husflidskole etablerer seg på Blake skanse 1917 Blaker skilles ut som egen kommune fra Aurskog 1927 Kabelferjen ved sundstedet ble lagt ned da broene på Sørumsand og Rånåsfoss ble bygget Blaker blir slått sammen med Sørum kommune 2017 Blaker aldersheim legges ned. Virksomheten flyttes til Blaker bo- og omsorgssenter på Fjuk. Kommunen vedtar i 2016 at tomten skal selges. Husflidskolen legges ned (avdelingen formgiving og produktdesign ved Høgskolen i Akershus) Det blir besluttet at Sørum kommune skal overta Blaker skanse fra Statsbygg 2003 1912 2018 1912 2.5.4.2 Stedsanalyse for tettstedet Blaker - revidert etter høring 10

3. Registreringer og analyse av dagens situasjon Blaker skanse Blaker aldersheim Blaker stasjon Blaker meieri Haugtun skole Blaker kirke Gulfen Foto: kommunekart.no 3.1 Boligbebyggelse Blaker er, og har vært, en typisk jordbruksbygd. Tettstedet ligger ved Glomma, omringet av dyrket mark. Tettstedsbebyggelsen er sentrert rundt stasjonen og i terrenget opp mot Blaker skanse og kirken, som ligger øverst på et markert platå i landskapet. Fra stasjonen opp til Blaker skanse har terrenget en høydeforskjell på over 40 meter, noe som skiller tettstedet fra de typiske østlandsbygdene på elveslettene ved Glomma. Boligbebyggelse ved stasjonen. Foto: NORKART Opp på sletta ved Fossmoen, der fylkesvegene møtes, er tettstedets andre gruppering av boligbebyggelse. Områdene omkring tettstedet domineres av spredt gårdsbebyggelse. Boligbebyggelse ved Fossmoen. Foto: NORKART 2.5.4.2 Stedsanalyse for tettstedet Blaker - revidert etter høring 11

Boligområder og boligtype Blaker stasjon Blaker skanse 85% Enebolig Annet Tomannbolig og rekkehus Haugtun skole N Områder med boligbebyggelse Boligtyper Boligbebyggelsen domineres av eneboliger, om lag 85%. Tettstedet har i tillegg til et fåtall tomannsboliger og rekkehus, enkelte andre boligtyper som omsorgsboliger og en 3-etasjes boligblokk, opprinnelig bygget som studentboliger tilhørende Statens lærerskole i forming. Deler av boligbebyggelsen er plassert på vollene til festningsverket, opprinnelig bygget som lærerboliger for ansatte på husflidskolen/statens lærerskole i forming. Første halvdel av 1900-tallet. Et par av boligene rundt stasjonen er fra slutten av 1800-tallet - tidlig på 1900-tallet, og utgjør sammen med enkelte av de omkringliggende gårdsbygningene den eldste boligbebyggelsen. Den øvrige bebyggelsen domineres ikke av en særlig tidsperiode, mesteparten er bygget fra 1950-tallet og frem til i dag. 2.5.4.2 Stedsanalyse for tettstedet Blaker - revidert etter høring 12

Blaker stasjon Blaker skanse Eiendomstruktur Statlig Kommunalt Privat Blaker kirke Haugtun skole N Eiendomsstruktur Eiendomsstrukturen i planområdet kjennetegnes av store landbrukseiendommer i områdene rundt tettstedet, og mindre eiendommer av tilnærmet lik størrelse sentrert rundt stasjonsområdet og området ved Fossmoen. En relativt stor andel av arealene er kommunalt og statlig eid, særlig stor er eiendommen knyttet til Blaker skanse (overtas av Sørum kommune i løpet av 2018). 2.5.4.2 Stedsanalyse for tettstedet Blaker - revidert etter høring 13

3.2 Handel, funksjoner og kunstaktivitet I dag har Blaker få handelsfunksjoner og offentlige funksjoner. Bygda har kirke, skole og barnehage, men næringsvirksomheten er begrenset til bensinstasjonen og private helsetjenester i de gamle lokalene til Blaker sparebank. Nærmeste dagligvarebutikker er lokalisert på Hogseth og Auli, begge omtrent 5 km unna. Samfunnshuset på Blaker ligger på Bruvollen, 4 km sørøst, og huser organisasjoner som idrettslag og teatergruppe. Fotballbanen ved Blaker skanse benyttes av idrettslag. Kunstliv i Blaker Spesielt for Blaker er tilstedeværelsen av kunstaktivtet i bygda. På Blaker skanse har 18 kunstnere atelier og verksted, organisert gjennom KunstSkansen. Skansen benyttes jevnlig til kulturarrangementer, som konserter, spel, pubaften, marked og galleri, i regi av OpplevSørum AS, Blaker skanses venner og Blaker skanse selskapslokaler. I den gamle meierbygningen holder kunstneren Guttorm Guttormsgaard til med sin samling Guttormsgaard Arkiv, og har jevnlig arrangementer og utstillinger. 1 2 Offentlig funksjoner Kunstaktivitet Nedlagt offentlig funksjon 5 6 3 Privat tjenesteyting 4 11 8 10 7 9 N 1 Blaker stasjon 5 Blaker meieri 9 Bankplassen 2 Blaker skanse 6 Blaker alderheim 10 Haugtun skole 3 Voksenopplæringen 7 Bensinstasjon (Gulfen) 11 Camberten barnehage 4 Blaker kirke 8 Blaker barnehage 2.5.4.2 Stedsanalyse for tettstedet Blaker - revidert etter høring 14

13 2 Foto: Google Maps Foto: Jørgen Kirsebom Blaker stasjon Stasjonen er ubetjent og uten venterom. Innfartsparkeringen ble oppgradert i 2017. Blaker skanse - KunstSkansen Kunstnerorganisasjonen KunstSkansen har arbeidet med produskjon og formidling av kunst fra 2011, og har i dag verksteder for 18 kunstnere. OpplevSørum AS, Blaker skanses venner og Blaker skanse selskapslokaler arrangerer jevnlig kulturarrangementer. 3 Foto: NORKART 4 Foto: NORKART Voksenopplæringen Holder til i Nansenbygget ved Blaker skanse Blaker kirke og kirkegård Utvidelse av kirkegården er regulert, ferdigstillles 2020. 5 Foto: NORKART 6 Foto: Google Maps Blaker gamle meieri Kunstneren Guttorm Guttormsgaard kjøpte byggene og eiendommen i 1988, og bor og driver i dag Guttormsgaard Arkiv, en samling kunstverk og gjenstander han har samlet igjennom sitt liv og virke. Utstillinger, både fra samlingen og andre kunstnere, arrangeres med jevne mellomrom. Blaker aldersheim - nedlagt 2017 Virksomheten ble flyttet til Blaker bo- og omsorgssenter på Fjuk i 2017, og bygningene står i dag tomme. Kommunestyret har vedtatt at eiendommen skal omreguleres og selges. 2.5.4.2 Stedsanalyse for tettstedet Blaker - revidert etter høring 15 7

7 10 8 Foto: Google Maps Foto: NORKART Bensinstasjonen Gulfen Bensinstasjonen er tettstedets eneste servicehandel. Blaker barnehage - nedlagt 2016 Barnehagen flyttet til nye lokaler i Fjuk oppvekstsenter i 2016. Kommunestyret har vedtatt at tomten skal omreguleres til bolig og lyses ut for salg. 9 Foto: Google Maps 10 Foto: Google Maps Bankplassen De gamle lokalene til Blaker sparebank huser i dag private helsetjenester. Haugtun skole Barneskole med 144 elever. Haugtun skolekrets omfatter blant annet Rånåsfoss, Mork og Kvevli. 11 Foto: NORKART Camenbert`n barnehage Privat barnehage med rundt 70 plasser. 2.5.4.2 Stedsanalyse for tettstedet Blaker - revidert etter høring 16

3.3 Kulturminner Blaker er rikt på kulturminner, og planområdet på omkring 700 dekar har høy tetthet av både arkeologiske og nyere tids kulturminner (etter 1537). De arkeologiske funnene i området, hovedsakelig kokegroper, dyrkingsspor, bosetningsområder og flere bevarte gravhauger, er sentrert rundt gårdene Svarstad, og Foss, og ved området rundt Haugtun skole. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø (2017) peker på hele planområdet som del av MILJØ1F, et kulturmiljø i høyeste bevaringskategori 1 (tilsvarer nasjonal, eventuelt stor regional, verdi, som kan være fredningsverdig). Planen trekker frem følgende kulturminner som særlig viktig: Blakersund Kulturminner 3 Verneklasse 1(VK1) Verneklasse 2 (VK2) 8 6 1 7 Svarstad 5 4 2 Foss Nordre Foss Søndre N 1 Blaker skanse 4 Blaker kirke 7 Blaker meieri 2 Øvre Fredrikshaldske kongeveg 5 Blaker kapell 8 Solstad hotell 3 Sundstedet 6 Blaker stasjon Arkeologisk kulturminne 2.5.4.2 Stedsanalyse for tettstedet Blaker - revidert etter høring 17

1. Blaker skanse (VK1) Blaker Skanse, festningsanlegg 1683-1894, med kommandantbolig fra ca 1810, nybygd etter brann i 1977. Artilleri- og magasinbygning og kruttårn er fra ca 1750, og bastioner fra 1750 1814. Skansen er regulert til bevaring (Planid 145 Reguleringsplan for Blaker skanse). Anlegget er under fredning av Riksantikvaren. Utenfor anlegget ligger Nansenbygget, (bygget 1946, arkitekt Odd Nansen) administrasjons- og undervisningsbygg for Statens lærerskole i forming. Ble bygget på dugnad av skolens ansatte og elever. Artilleribygningen Krutthuset Smia 1 Kommandantboligen Foto: NORKART 2. Øvre Fredrikshaldske kongeveg (VK 1) Øvre Fredrikshaldske kongeveg er bevart gjennom Blaker skanse og tunet på Svarstad fram til Bankplassen. En annen og muligens nyere trasé vises på vegkart fra 1820, og går langs nåværende trase forbi Fossmoen og Blaker Kirke, ned gjennom Blaker sentrum til fergestedet. Øvre Fredrikshaldske hovedveg (nå Svarstadvegen), var del av den Fredrikhaldske kongeveg planlagt av Capitaine Døderlein i 1762. Den bevarte traséen går fra Bankplassen til Glomma, gjennom Blaker skanse. Nede ved Glomma er det rester etter fergestedet med bevart mast for kabelferge. Vegen har opprinnelig linjeføring og har vært kongeveg, nasjonal veg. Videre østover følger den i traseen til eksisterende riksveg 3 Foto: Sørum kommune 2.5.4.2 Stedsanalyse for tettstedet Blaker - revidert etter høring 18

3. Sundstedet (VK2) Det gikk ferge over til Blakersund på andre sida av Glomma, frem til broene ved Rånåsfoss og Sørumsand ble bygget. Nede ved Glomma er det rester etter fergestedet med bevart mast for kabelferge like ved jernbanelinja. (Sammenheng med Øvre Fredrikshaldske kongeveg). Rester av strømningsferga ligger igjen ute i elva. 4. Blaker kirke (VK2) Blaker kirke fra 1880 tegnet av sivilingeniør Otto Schønheyder. Blaker Kirke ble innviet 21.desember 1881. Står på kirkestedet for to tidligere kirker. 4 Foto: Google Maps 5. Blaker kapell (VK1) Blaker kapell ble bygget i 1928 som gravkapell. Arkitekten er Arnstein Arneberg, og dekormalingen i skipets tønnehvelv er trolig utført av Domenico Juul Erdmann. Bygningen er delt i tre volumer, med skipet i midten og ett lavere utbygg i hver gavlende av skipet. Høy kulturhistorisk, arkitektonisk og kunstnerisk verdi. Blaker kapell ble innviet 9.desember 1928. 5 Foto: Google Maps 6. Blaker stasjon (VK2) Blaker stasjon med stasjonsbygning i sør og godshus i nord. Blaker stasjon åpnet i 1862. Den nåværende stasjonsbygningen er oppført i 1952, og godshuset er trolig fra samme tid som da stasjonen ble etablert og har høyest verdi. 7. Blaker meieri (VK2) Blaker meieri, bygningskompleks med lere bygninger fra 1911, med hus og installasjoner tilhørende meieridriften i hagen. Huser i dag kunstverksted og Guttormsgaards arkiv. 7 8. Solstad hotell (VK2) Foto: Sørum kommune Det tidligere Solstad hotell (med uthus), nå bolig, er godt bevart, men fasaden mot tunet er ombygd. Bygget av Christian Ullerud i 1912, boliger fra 1920. Het først Ullerud hotell, men har også vært bakeri og lærerbolig. Hageanlegg på eiendommen har eldre vegetasjon. Eiendommen med bebyggelse er regulert til bevaring (Planid 95 Boligområde nord for Blaker Stasjon). 2.5.4.2 Stedsanalyse for tettstedet Blaker - revidert etter høring 19

3.4 Landskap og grøntstruktur Landskap Festningsverket er lokalisert på toppen av platået, med det karakteristiske stjerneformede vollverket. Terrenget faller med 40 m ned mot Glomma, toglinje og stasjon, og høydeforskjellen skaper en tydelig todeling av tettstedet (nede ved stasjonen og opp på sletta) Grønstruktur og vegetasjon Den omkringliggende vegetasjon rundt tettstedet består av vekselsvis blandingsskog, barskog og lauvskog. Grønnstrukturen bryter opp jordbrukslandskapet i områdene med fordypninger i landskapet, ofte med bekkedrag i bunnen. Eneboliger med private hager gir tettstedet et grønt preg, og opparbeidede grøntområder ved kirkegård og de gressdekte vollene ved Blaker skanse forsterker det grønne inntrykket. Skråningene ned fra skansen mot stasjonen, og områdene nærmest Glomma er dekket av lauvskog. 140 130 120 100 A Blaker skanse Blaker stasjon 200 100 A A 300 A N 2.5.4.2 Stedsanalyse for tettstedet Blaker - revidert etter høring 20

Grønstruktur Registrert naturtype Skog Annet grøntareal Private hager 2 3 1 N Registrerte naturtyper i området (Norsk institutt for bioøkonomi sine nettsider) 1. Dam: En liten, oppdemt bekkedam i lauvskogen nedenfor Blaker skanse. Som intakt dam i kulturlandskapet får lokaliteten lokal verdi. 2. Gressdekte voller rundt Blaker skanse. Området har stor kulturhistorisk interesse, mens vegetasjonen på vollene stort sett har moderat interesse med vanlige engarter. Flekkvis finnes noen interessante engarter, men med små forekomster. Lokal verdi. 3. Grå-Or skog. Lokaliteten får verdien viktig (B) pga sin funksjon som hekkeplass for en rødlisteart (dvergspett). Velutviklet gråor-heggeskog i lia langs øst- og nordsida av Blaker Skanse. Registrerte rødlistearter i området: (Norsk institutt for bioøkonomi sine nettsider) Elvemusling (Margaritifera margaritifera), stær (Sturnus vulgaris), mandelpil (Salix triandra) og gulspurv (Emberiza citrinella). 2.5.4.2 Stedsanalyse for tettstedet Blaker - revidert etter høring 21

3.5 Landbruk Tettstedet Blaker er ei jordbruksbygd og ligger omringet av fulldyrket jord med kornproduksjon, og enkelte mindre områder med innmarksbeite. Den fulldyrka jorden er av svært god kvalitet (j.fr. Nibio sine jordbrukskart). I mellom de to grupperingene for tettstedbebyggelse (rundt stasjonen og ved Fossmoen), ligger Fossjordet og jorder tilhørende Svarstad gård. Jordbrukskart Fulldyrka jord Innmarksbeite Svarstad Fossjordet N 2.5.4.2 Stedsanalyse for tettstedet Blaker - revidert etter høring 22

3.6 Vei og trafikkforhold Bil Fylkesveg 253 (Eidsvegen) passerer gjennom planområdet og er hovedtrase for bilkjøring, men har en relativt lav årsdøgnstrafikk (ÅDT). Ved Fossmoen møtes fylkesvegene 253 og 252, og den sterkere trafikkerte fylkesveg 171 (mot Sørumsand og Aurskog). Kollektiv Kollektivtrafikken er hovedsakelig tog, og Kongsvingerbanen har timesavgang på linjen Kongsvinger Skøyen (Oslo). Etter oppgraderingen i 2017 har antallet innbyggere i Aurskog og området rundt, som benytter pendlerparkeringen økt. Tettstedet har ellers et begrenset busstilbud, med ruter til Sørumsand og Bjørkelangen, fra stopp ved Fossmoen. Kongsvinger Rånåsfoss Blaker stasjon Oslo FV 253 ÅDT 900 FV 252 ÅDT 300 FV 171 ÅDT 3460 Sørumsand Aurskog N 2.5.4.2 Stedsanalyse for tettstedet Blaker - revidert etter høring 23

Blaker skanse Blaker stasjon Voksen opplæringen Haugtun skole Mangler fortau langs Eidsvegen N Bevegelseslinjer sykelende og gående Gående og syklende Fra Fossmoen til kirken er det gang- og sykkelveg langs Eidvegen (Fv 253). Statens vegvesen har startet reguleringsarbeid for ny fortausløsning fra kirken og ned til stasjonen, hvor ny fortausløsning langs Eidsvegen skal koble seg på eksisterende gangvei ved Meiervegen. To gangveier fra Blaker skanse ned til stasjonen er mye benyttet, og fotgjengere må krysse Eidsvegen uten fotgjengerfelt. Elever som skal til Haugtun skole benytter i stor grad vegen over Svarstadjordet som skoleveg. Gangveg fra Eidsvegen til Blaker skanse Foto: Google Maps 2.5.4.2 Stedsanalyse for tettstedet Blaker - revidert etter høring 24

3.7 Romlig analyse Rom og skala Det er terrengforskjellene som står for hovedavgrensningene av landskapsrommene. Nivåforskjellene gir flere småskala rom, som området rundt stasjonen, bebyggelse vest for stasjon og boligene plassert på vollverket til Blaker skanse. Oppe på sletta åpner det seg opp mot kulturlandskapet, og et storskala landskapsrom. Blaker skanse oppleves som et eget rom med klare avgrensinger, med den særpregede bebyggelsen sentrert innenfor gressdekte voller. På grunn av høyde og plassering i landskapet står kirken, slik som i mange andre tettsteder, ut som et landemerke ved adkomst fra sørøst. Fra bebyggelsen ved stasjonen er kirken derimot ikke synlig. Blaker skanse med sine relativt lave bygninger bak vollverket er lite synlig i landskapet, og skimtes så vidt fra enkelte punkter ved adkomst fra nordøst. Tettstedet Blaker har få møteplasser, og eneste muligheten for enkel servering av mat og drikke er i dag bensinstasjonen Gulfen. Med sine sitteplasser fungerer dermed Gulfen som et viktig sosialt møtepunkt. Fotballbanen ved skansen, og skolegården ved Haugtun skole har funksjon som møteplasser for lek og idrett, både i fri og i organisert form. Blaker skanse er en møteplass med annen type funksjon en den daglige bruken, ved at det arrangeres 17.mai - samling, spel, markeder og lignende spesielle anledninger. Landemerke Møteplass Adkomst Definert landskapsrom Åpent landskapsrom N 2.5.4.2 Stedsanalyse for tettstedet Blaker - revidert etter høring 25

Koblinger - eksisterende og manglende Sundstedet Blaker tettsted Blaker skanse Blaker skanse Guttormsgaard arkiv 1 Blaker kirke 2 Historiske. Kartet viser koblinger som har vært viktige historisk i Blaker. Blaker skanse har opprinnelig vært sterkere koblet til tettstedet tidligere, enn slik det oppleves i dag. Som en viktig del av hovedferdsåren Akershus - Østfold, langs Øvre Fredrikshaldske kongeveg, var Blaker skanse koblet til sundstedet, for kryssing av Glomma og ferd vestover. En tredje koblingen er kirken og tettstedet, historisk hadde kirken en viktigere funksjon i samfunnet enn det har i dag. Kunstliv. To vidt forskjellige, men særpregede arenaer for kunstliv holder til i Blaker. Blaker skanse har verksted og atelier for 18 kunstnere (KunstSkansen). De fleste av disse er bosatt andre steder og kommer tilreisende daglig. Guttormsgaards arkiv holder til i det gamle meieret, og trekker besøkende til Blaker med tilhørende utstillinger og kunstarrangementer. I dag er koblingen mellom de to kun tematisk, ved at de begge representerer kunstliv i en liten bygd. 3 Tettstedsbebyggelse. Blaker oppleves i dag som et tettsted med boligbebyggelsen sentrert på to separate steder. Koblingen mellom de to er svak, adskilt av terrengforskjelll, dyrket mark og fraværet av handel/ servicefunksjoner som binder dem sammen. 2.5.4.2 Stedsanalyse for tettstedet Blaker - revidert etter høring 26

4. Oppsummering analyse Styrker og særpreg + + + + + + + + Blaker skanse: som kulturminne, kunstarena, møteplass og anlegget som grøntanlegg, med arkitektoniske og visuelle kvaliteter Høy tetthet av kulturminner, både nyere og arkeologiske, og rik historie for bosetning. Sterk stedstilhørighet blant innbyggere, og lokale initiativ knyttet til arrangementer og bruk av Blaker skanse Kunstliv kunstnere med atelier og verksted på skansen, og Guttormsgaards atelier og arkiv i det gamle meieriet Tettstedets plassering i landskapet: skansen og kirka plassert oppe på sletta, med boligbebyggelse nede ved stasjonen og på vollverket er særpreget. Lokalisering ved Glomma, elvas kvaliteter Togstasjon og forbindelse med timesavgang til Oslo og Kongsvinger. Mange private hager gir bygda et grønt preg Rammene for tettstedet, i et vakkert kulturlandskap Dyrket mark av svært god kvalitet Kommuneplanens føringer om begrenset vekst ivaertar hensynet til dyrka mark og kulturminner på tettstedet Svakheter og utfordringer - Terreng og vegetasjon skaper opplevelse av nedre og øvre deler av tettstedet, dårlig kobling mellom Blaker skanse og bebyggelsen nede ved stasjonen. Mangelende orienteringspunkter gir stedet en svak lesbarhet, særlig ved adkomst fra togstasjonen. - Boligbebyggelsen sentrert på to plasser (rundt stasjonen og ved Fossmoen), og oppleves som to separate plasser med svak kobling. Fravær av funksjoner som binder dem sammen, og manglende bussforbindelse mellom dem (ca 1 km). Svært begrenset næringstilbud, særlig knyttet til handel og servering Få sosiale møteplasser - Toglinjen (uten kryssingspunkter) som tydelig barriere mot Glomma, gjør områdene helt nede ved elvebredden utilgjengelig. - Kommuneplanens føringer for for veksten i Blaker som (ikke priortert område) kan være utforderende ved at utviklingen av tettstedet skal begrense seg til vedlikholdsvekst. - Lite variert boligbebyggelse, mange eneboliger. Et mer variert botilbud i tettstedet gjør det mulig for mennesker i ulike livsfaser å bosette seg, og bli boende her Manglende fortausforbindelse langs Eidsvegen fra kirken til stasjon (under regulering ved Statens vegvesen). - 2.5.4.2 Stedsanalyse for tettstedet Blaker - revidert etter høring 27

5. Anbefalinger Blaker stasjon Blaker skanse Blaker aldersheim Blaker kirke N 5.1 Anbefalinger for eiendommen gamle Blaker aldersheim Status for eiendommen Eiendommen (gnr./bnr. 121/23) er lokalisert like ved togstasjonen. Den er regulert i plan fra 1955, men overstyres av gjeldene kommuneplanen hvor den er avsatt med sentrumsformål. Tomten er i underkant av 5000 m2, og omfatter kommunalt veiareal (Meierivegen) ned til stasjonen. Eiendommen har status verneklasse 4 i kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø (2017). Dette er laveste verneklasse: kulturminner av lokal verdi, endret, del av et ellers verdifullt miljø eller av annen interesse. Opprinnelig bygg var et hotell/skysstasjon fra slutten av 1880-tallet, men dette er blitt sterkt ombygd og påbygd. Bygningen har fungert som aldershjem siden 1960, og bygningsmassen ble kraftig utvidet i 1978, i det som tidligere fungerte som hotellets park. Driften av aldersheimen ble lagt ned i 2017. Anbefalinger for videre utvikling Det er avgjort at kommunen skal selge tomten, og at den bør reguleres før salg. Ved en regulering har kommunen mulighet til å sette føringer for fremtidig utbygging og bruk. Blaker har i dag et lite variert botilbud, hovedsakelig bestående av eneboliger. Dette innebærer at det er vanskelig for mennesker i ulike livsfaser å bosette seg her, og bli boende. Regulering for leilighetsbebyggelse vil møte et eksisterende behov fra særlig to grupper 1) eldre/enslige som ønsker flytte fra enebolig men bli boende i tettstedet i kort avstand til stasjonen, og 2) kunstnere, forskere, studenter og andre besøkende tilknyttet Guttormsgaards Arkiv og verksted og atelier på Blaker skanse gjennom KunstSkansen. Reguleringen bør legge til rette for en variasjon av små og middels store leiligheter. 2.5.4.2 Stedsanalyse for tettstedet Blaker - revidert etter høring 28

Styrket kobling mellom Blaker skanse og tettstedet Blaker Kommunens beslutning om å overta Blaker skanse fra Statsbygg kan innebære en fremtidig utvikling av Blaker skanse som en mer aktiv kunstarena, og en driftsmodell er under utarbeiding. Dette forsterker behovet for et botilbud for kunstnere tilknyttet skansen. En slik fremtidig utvikling av aktivitet på skansen vil gjøre koblingen mellom Blaker skanse og tettstedet Blaker enda viktigere. Tilrettelegging for leiligheter slik beskrevet kan skape en sosial kobling mellom de to, og et reguleringsarbeid bør legge vekt på betydningen av fellesfunksjoner i leilighetsbebyggelsen for å forsterke denne koblingen. Det vil være behov både for selveierboliger og utleieleiligheter (korttid/langtid).med riktige fellesfunksjoner har prosjektet potensiale for å bli en møteplass, et tydelig behov som ble belyst i analysen. Hva slags form slike fellesfunksjoner bør ha må vurderes nærmere, men muligheter for en beskjeden kafedrift kan være et alternativ. Flerbruksrom, undervisningslokaler og utstillingsrom bør også være aktuelt. Blaker meieri Blaker stasjon N Ved fremtidig utvikling av arrangementer ved Blaker skanse kan det bli behov for å tilby overnatting. Reguleringen bør se på muligheter for at bygget inkluderer et overnattingstilbud, som kan benyttes både av folk i tilknytning til aktivitet på skansen, og som et tilbud for beboere som ønsker å ta imot gjester. For å sikre en fleksibel bruk bør en se på muligheter for å benytte rommene til annen bruk som utleie som møterom etc. Guttormsgaards arkiv har de samme behovene for boliger og fellesfunksjoner som Skansen. En styrking av kunstmiljøet på Blaker ved etablering av kunstnerboliger vil kunne ha avgjørende betydning for varig tilstedeværelse for Guttormsgaards Arkiv i bygda, og vil kunne tjene til å styrke båndene mellom Skansen og arkivet. Volum, byggehøyder og uteområder Bebyggelsen bør holdes til to, maks tre etasjer, og tilpasses terrenget og bebyggelsen rundt. Fordi lokaliseringen er så sentral, og gangvei ned til stasjonen vil bli tilgrensende tomten også i fremtiden, blir det viktig at det sikres gode uteområder ved utbyggingen av tomten. Dette innebærer at bebyggelsen henvender seg til alle sider, både mot stasjonsområdet, fylkesvegen og bebyggelsen som utgjør gamle Blaker meieri, og ikke fremstår som et bygg med en tydelig bakside. For å forsterke potensiale som fremtidig offentlig tilgjenglig møteplass bør uteområdene legge til rette for opphold med muligheter for sitteplasser. Det bør også legges til rette for lekeplass/møteplass for barn og unge i sentrum. 2.5.4.2 Stedsanalyse for tettstedet Blaker - revidert etter høring 29

Muligheter for næring Blaker har begrenset med næring, og nærheten til Auli senter om lag 5 km unna gjør etablering av dagligvarehandel lite realistisk. Et reguleringsarbeid bør vurdere å tilrettelegge for noe privat tjenesteyting knyttet til helse- og velvære som frisør, fotpleie eller lignende. 5.2 Øvrige anbefalinger tettstedet Blaker Analysen peker på utfordringer knyttet til svak lesbarhet av tettstedet ved ankomst fra via togstasjonen, dårlig fysisk kobling mellom Blaker skanse og tettstedet, og svak kobling mellom de to grupperingene for bebyggelse (ved stasjonen og ved Fossmoen). Forsterke kobling mellom grupperingene for bebyggelse Sistnevnte kobling er utfordrende å forsterke av flere grunner. Den dyrkede marka som skiller de to områdene er av svært god kvalitet, og med unntak av planlagt kirkegårdsutvidelse på Fossjordet er utbygging uaktuelt. Lokalisering av bebyggelse som med funksjon og form som kunne forsterket koblingen er dermed ikke aktuelt. En fremtidig utvikling av Blaker skanse som kunstarena vil gi et økt antallet besøkende til Blaker. Hva som skjer med samlingen Guttormgård arkiv og gamle Blaker meieri er uavklart, men det er opprettet dialog med Museene i Akershus om å overta samlingen i fremtiden. Utviklingen av tomten ved Blaker aldersheim anbefales til leilighetsbygg, med ønske om fellesfunksjoner om muligheter for overnatting. Tyngdepunktet for utvikling vil dermed i stor grad ligge på bebyggelsen rundt stasjonen, mens bebyggelsen rundt Fossmoen sannsynligvis vil svekkes over tid, men nylig nedlagt Blaker barnehage og uavklart fremtid for Haugtun skole. Hovedatkomst til Blaker er ved krysset mellom fylkesvegene ved Fossmoen, inn på fv. 253. Fremfor å forsterke kobling via ny bebyggelse bør Fossmoen kobles til resten av bygda ved å markere det som adkomsten til Blaker tettsted. Ved innkjøring på fv. 253 er kirken et synlig landmerke, men ved å plassere en fysisk markering/element som inviterer inn blir besøkende gjort oppmerksom på adkomsten. En slik fysisk markering bør henvise til Blaker skanse og kunstmiljøet i form og/eller innhold, og kan om mulig utformes i et samarbeid med kunstnere på skansen. Forsterke koblingen mellom stasjonen og Blaker skanse Andre hovedatkomst er via togstasjonen. I dag har tettstedet svak kobling til Blaker skanse, og oppleves som lite lesbart for besøkende. En tilsvarende markering bør gjøres ved stasjonen, og presentere Blaker skanse allerede her. Markering kan skje ved tydelig skilting, oversiktskart, eller fysiske elementer som foreslått ved adkomst via fylkesvegen. Skansen er i dag lite synlig, og rydding av noe vegetasjon for å skape tydelig er siktlinje vil bedre den visuelle koblingen. I forkant av eventuell rydding av vegetasjon må det undersøkes nærmere om dette vil få konsekvenser for grunnforhold og glidninger i grunnen. Gangadkomst opp til skansen fra stasjonen bør markeres tydeligere enn i dag. Markeringer av adkomstene og gangadkomst opp til skansen bør utformes helhetlig, og benytte seg av repeterende elementer (som skilting, fargekoder, materialer etc.) for å skape sammenheng. 2.5.4.2 Stedsanalyse for tettstedet Blaker - revidert etter høring 30