Kvardagsrehabilitering Turnusseminar 20.04.17 Kristine Mardal Fysioterapeut Sogndal kommune
Nå dine mål, med oss på laget Kvardagsrehabilitering i Sogndal kommune
Samfunnsutfordringar Demografiske utfordringar - Ein må tenke/arbeide annleis Rammedokument
Sogndal kommune 2014 2015 2020 2025 2030 2040 65-69 år 70-79 år 80-89 år 90-99 år 100 år og eldre 409 415 390 415 421 529 430 477 642 717 730 851 286 270 267 328 458 536 66 72 79 75 80 154 2 1 5 3 6 8 SUM 1193 1235 1383 1565 1696 2078 Tall frå SSB 2015
Kva er kvardagsrehabilitering? Rehabilitering og førebygging medan brukar bur i eigen heim. Startar alltid med spørsmålet; Kva er viktig for deg? Eller Kva er viktig i livet ditt no? For mange handlar dette om å meistre kvardagslivets utfordringar. Auka innsats i brukars heim eller nærmiljø Målretta, intensivt og tidsavgrensa innsats Styrka involvering og samhandling mellom helsepersonell.
Kvardagsrehabilitering Fremme kvardagskompetanse og funksjon i daglege aktivitetar blant heimebuande personar med behov for rehabilitering. Heimebasert rehabilitering der vanlege daglege gjeremål brukast for rehabiliterande formål. Hovudfokuset er på å betre meistring av aktivitetar som brukar opplever som viktige og meiningsfylte i dagleglivet.
Forsking Mange kommunar (ca. 1/3 del) har starta med kvardagsrehabilitering i Noreg sjølv om det har vore lite forsking på området. Fredericia i Danmark: 45% avslutta utan behov for vidare hjelp 40% avslutta med mindre hjelp enn dei ville fått opprinneleg 15% avslutta med same omfang av hjelp som dei ville fått opprinneleg Vossamodellen: 5 studiar får Høgskulen i Bergen Senter for omsorgsforsking: Modeller for hverdagsrehabilitering en følgevaluering i norske kommuner. Effekter for brukere og gevinster for kommunene? Kvardagsrehabilitering har betre effekt enn ordinære tenester på utføring og tilfretsheit med daglige aktivitetar, fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet i eit 6 mnd perspektiv. Studien indikerer at standartenester og kvardagsrehabilitering kostar omtrent like mykje i eit 6 mnd perspektiv, men at helseeffekten er større ved kvardagsrehabilitering
Målgruppe Vaksne og eldre som har «fall» i funksjon/nedsett funksjonsevne eller er nye søkjarar til ulike pleie og omsorgstenester. Pasientar som vert utskrivne frå sjukehus og sendt direkte heim der det er teke kontakt om varig hjelpemiddelbehov, eller behov for heimetenester. Pasientar som vert utskrivne frå kommunal institusjon/kortidsopphald og treng kvardagsrehabilitering i eigen heim i ein overgangsfase. Personar som har vore mykje inn/ut av kortidsopphald. Bør starte med kartlegging medan dei er inne på kortidsopphaldet.
Eksklusjonskriterier Pasientar som er vurdert av kommunen til å trenge heildøgns omsorg og pleie Terminalt sjuke pasientar Pasientar med uttalt kognitiv svikt Pasientar som treng anna spesifikk rehabilitering
Gangen i tenesta i Sogndal kommune Brukar tek kontakt (søker) og får tildelt tenesta Evt. det kjem inn fyrstegongssøknad om kommunal hjelp og TSG ser det som tenleg og tilby kvardagsrehabilitering som tiltak. Tiltaket varar i inntil 8 veker eller innfridd måloppnåing Ergoterapeut eller fysioterapeut kartlegg brukar Brukar sett seg mål Personale frå kommunen lagar saman med brukar ein plan for måloppnåing Brukar saman med personale frå kommunen, sjølv eller pårørande trenar på måla Evaluering etter 4 veker, re-kartlegging etter 8 veker Avslutting av tiltak
Haldningar Når du tar ansvar FOR tar du ansvar FRÅ -Bente Falk Kva kan EG gjere for Deg? VS Kva er viktig for DEG?
Kvifor kvardagsrehabilitering Fremme moglegheitene for aktiv aldring, deltaking og meistring Fokus på ressursar og brukarmedverknad Frå «passiv mottakar til aktiv deltakar» Forsking viser gode resultat både i forhold til brukartilfretsheit og auka grad av meistring, fornøgde pårørande og tilsette. Auke kvalitet på tenesta til brukar