Vossamodellen. Trening og tilretteleggjing før pleie eit samhandlingsprosjekt rundt førebyggjing og rehabilitering

Transkript

1 Vossamodellen Trening og tilretteleggjing før pleie eit samhandlingsprosjekt rundt førebyggjing og rehabilitering Sluttrapport til ExstraStiftelsen Prosjektnummer: Søkjarorganisasjon: Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) Januar 2015 Av prosjektleiar Synnøve Herre 1

2 Forord Prosjektet om kvardagsrehabilitering har vore eit samhandlingsprosjekt rundt førebyggjing og rehabilitering, der ein har prøvd ut trening og tilretteleggjing før pleie. Modellen som er utarbeidd blir kalla Vossamodellen. Planleggjing av prosjektet starta hausten 2011 og fortsette utover våren året etter. Prosjektleiar vart tilsett. Via midlar frå ExstraStiftelsen vart eit høgskuleteam etablert. Det praktiske arbeidet starta og 82 kandidatar blei rehabiliterte etter prinsippa innan kvardagsrehabilitering. Prosjektperioden er over ved utgangen av Samandrag Vossamodellen har vore eit prosjekt om kvardagsrehabilitering. Prosjektet er utført i samarbeid mellom Høgskolen i Bergen, Senter for omsorgsforskning Vest, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Helse Bergen Voss Sjukehus. Bakgrunnen for prosjektet er at helse- og omsorgstenestene står ovanfor store og aukande utfordringar framover. Talet på eldre over 80 år vil auke kraftig i åra som kjem, samtidig som det vil verte færre yrkesaktive til å yte tenester og omsorg. Inspirasjon til modellen er henta frå danske kommunar. Det har blitt utvikla ein eigen og lokalt forankra modell for heimerehabilitering av vaksne og eldre personer. Midlane ExstraStiftelsen har bidrege med er brukt til to 50% stillingar som har vore sentrale i dette arbeidet. Desse stillingane har vore motoren i det praktiske arbeidet. Modellen inneber tidleg intervensjon, i form av daglig trening integrert i helsehjelp og assistanse, i nært samarbeid med brukar. Ordinært personell gjennomfører rehabilitering i samarbeid med, og under rettleiing frå, eit team av ergoterapeut og fysioterapeut. Ein flytter fokus frå kva type og mengde hjelp ein skal tildele, til kva som skal til for at brukaren skal bli mest mogeleg sjølvhjelpen. Prosjektet er gjennomført delvis gjennom omdisponering av eksisterande stillingsheimlar i Voss kommune, dels gjennom ekstern finansiering frå Helsedirektoratet, Fylkesmannen og Extrastiftelsen. Det er knytt forsking til prosjektet. Dette vert utført av Høgskulen i Bergen, og med tilskot frå Regionalt forskningsfond Vestlandet. Prosjektperioden er no over. Erfaringane er gode og Voss kommune ynskjer å fortsetje arbeidet med kvardagsrehabilitering. Både brukarar og helsepersonell rapporterer at dette er ein god måte å jobba på, og måloppnåinga er høg. Dette kjem både brukarar og pleie- og omsorgstenesta i kommunen til gode. Modellen har den siste tida vore i ein implementeringsfase, på veg over i vanleg drift. Kvardagsrehabilitering blir vidareført etter prosjektavslutting. 2

3 Innhaldsfortegnesle s.4: Bakgrunn og kunnskapsgrunnlag s. 4: Prosjektgjennomføring og metode s.6: Forskingsdelen s. 7: Resultat og resultatvurdering kva har skjedd i tenestene? s.8: Publikasjonar om kvardagsrehabilitering frå involverte fagpersonar og forskarar s. 8: Oppsummering, erfaringar og vidare planar 3

4 Bakgrunn og kunnskapsgrunnlag Mange kommunar i Noreg er i gang med kvardagsrehabilitering, sterkt inspirert av gode resultat i Danmark og Sverige. I Voss sin modell, Vossamodellen, skil seg ut ved at ein har valt ei organisering med tanke på å få til endring av kultur i heimetenestene. Prosjektet hatt ei eit høgskuleteam med fysioterapeut og ergoterapeut som har jobba spesifikt med kvardagsrehabilitering, stillingane har vore finansiert av Exstra-midlar. Det har ikkje vore eit spesialteam hjå heimetenestene som har jobba med kvardagsrehabilitering. Eksisterande personale i dei ulike sonene har vore nytta i arbeidet. Me hadde stor tru på at prinsippa og tankegangen i kvardagsrehabilitering ville være med å auke trivselen hjå arbeidstakarar og være eit bidrag til størst mogleg sjølvstende hjå den enkelte brukar. Dette ville truleg bidra til rasjonell og effektiv drift innan kommunalavdeling for helse og omsorg i Voss kommune. Val av modell blei og gjort med tanke på kostnadseffektive rehabiliteringsforløp. Avstandane i Voss kommune er relativt store og det ville være dårleg kapasitetsutnytting dersom eit spesialteam i heimetenestene skulle reise på daglege heimebesøk. Eit samarbeid med heimetenestene gjorde at me ved hjelp av rett rettleiing kunne nytte dei daglege aktivitetane til effektiv trening. Tanken var at når heimetenestene blei knytte opp mot kvardagsrehabiliteringa, ville også dei leite blant sine brukarar etter dei som kunne ha nytte av ein målretta og tidsavgrensa innsats. Målet var at tverrfagleg kompetanse og sterk brukarmedverknad ville gi eit raskare rehabiliteringsforløp, meir varig resultat og ein meir innhaldsrik arbeidskvardag for helsepersonellet. Me vona at ringverknadene ville være at alle tenesteytarar innan pleie og omsorg ville ha auka fokus på brukarane sine evner, restevner og potensiale. Før prosjektoppstart fekk seks personar frå Voss kommune, som skulle jobbe med kvardagsrehabilitering, hospitere ei veke i danske kommunar som driv kvardagsrehabilitering. Høgskuleteamet og prosjektleiar deltok på kurs i motiverande samtale. Høgskuleteamet gjekk og på kurs og fekk opplæring i bruk av kartleggjingsverktøya som skulle nyttast i prosjektet. Prosjektgjennomføring og metode Ved forvaltningskontoret arbeider ein sjukepleiar og ein vernepleiar som hadde spesielt ansvar for å identifisere brukarar som kunne ha nytte av kvardagsrehabilitering. Ettersom det er knytt forsking til prosjektet, var det sett opp spesifikke kriteriar for kva brukarar som kunne inkluderast. Deltakarane måtte vera over 18 år, ha samtykkekompetanse og kunne kunne 4

5 norsk skriftleg og munnleg. Vedkommande måtte og oppleve funksjonsfall og ha problem med å meistre minst ein kvardagsaktivitet. Det skulle til saman inkluderast 61 deltakarar i prosjektet. Halvparten av desse fekk intervensjon, den andre halvparten kom i kontrollgruppe. Etter at brukaren hadde fått muntleg og skriftleg informasjon og samtykt til deltaking, blei vedkommande kartlagd. Eit team av bachelorutdannet tilsette (ergoterapeut, fysioterapeut) kartla deltakarane. Desse to 50% stillingane var finansierte av ExtraStiftelsen. Intervensjonsgruppa fekk skriftleg vedtak på kvardagsrehabilitering som teneste i inntil 3 månader. Kontrollgruppa fekk vanlege kommunale helsetenester. Høgskuleteamet hadde ansvar for å lage tverrfagleg rehabiliteringsplan med bakgrunn i dei måla kandidaten sette seg og å setje i verk tiltaka. Når kvardagsrehabilitering var iverksett, var brukar sine mål og rehabiliteringsplanen tilgjengeleg i samarbeidsperm hjå brukar og i elektronisk pasientjournalsystem. Teamet hadde og som oppgåve å rettleie heimetenestene i korleis trening og tilpassa hjelp skulle utførast. Oppgåvene i forhold til kvardagsrehabilitering stod på arbeidslistene til heimetenestene på lik linje med medisinlevering, sårstell m.m. Slik vart den som var innom bevisst på å tenkja i tråd med kvardagsrehabilitering. Kven som utførte den daglige treninga var avhengig av kva aktivitet det vart trent på og kva anna teneste den aktuelle personen hadde. Ein brukte dei hjelparane som skulle innom vedkommande for å yte hjelp. Det kunne være sjukepleiar, ergoterapeut eller fysioterapeut i prosjektet, men det var og ofte hjelpepleiar, heimehjelp, eller helsefagarbeidar. Terapeutar frå teamet var innom brukaren for å gje trening og føreta vurdering minst 2 gonger pr veke. Ein vektla at det vart gjort tverrfagleg vurdering for å få best framdrift og måloppnåing. Kandidaten fekk tett oppfylging av terapeutar og heimeteneste, med trening i ADL-ferdigheter, spesifikk funksjonstrening, og tilrettelegging. I tillegg vektla ein å ha samarbeidsmøte om brukarane kvar veke. Dette blei gjordt for å få god tverrfagleg vurdering og intervensjon, og for å styrkja effektivt og praktisk samarbeid. Etter max 3 månader, eller ved måloppnåing, blei intervensjonen avslutta. Ein slik avtalt og avgrensa, tidsperiode viste seg å vere eit godt virkemiddel for framdrift og motivasjon. Teamet med høgskuleutdanna ( ergoterapeut / fysioterapeut ) har vore motor i framdrifta av rehabiliteringsforløpet, og er ein likestilt part med heimetenestene som bidragsytar inn i intervensjon. Høgskuleteamet sikra at dialogen med hjelparane rundt brukarane var god, mellom anna ved lunsjmøte med sonene kvar veke. Høgskuleteamet har hatt som oppgåve å evaluere plan og iverksette nye tiltak 5

6 Me ser det som svært viktig med tett samarbeid og godt samarbeid mellom yrkesgrupper. Det gjennomførte ein mellom anna med å avhjelpe kvarandre med arbeidsoppgåver. I praksis kunne det vere slik at når terapeutane hadde sine besøk hjå brukar, så utførte dei også arbeidsoppgåver som heimetenestene skulle gjort hjå brukar den dagen. Dette såg me som viktig for å oppnå effektiv og rasjonell gjennomføring, og som avlastning for meiroppgåver for heimetenestene. Samstundes gav det verdifull erfaring / informasjon i samband med planlegging av intervensjon. Det var viktig at me såg heile situasjonen rundt brukaren og kunne relatere intervensjon og aktivitet inn mot heimesjukepleien sin arbeidskvardag. På same tid gav dette rom for at heimesjukepleien, hjå andre brukarar med kvardagsrehabilitering, kunne bidra med ekstra oppfylging i periodar. Kvalitativt god oppfylging blei sikra på ulike måta. Dersom det til dømes var trong for meir spesialisert funksjonstrening, fylgde terapeut det opp med ekstra besøk for at treninga skulle bli hyppig nok. Øvingane som heimetenestene skulle utføre saman med brukar, var av enklare karakter. Dei blei illustrerte og beskrivne i perm hjå brukar, samt demonstrerte i praksis under lunsjmøta. Tanken var at det gagnar brukar best om han/ho får hyppig og grunnleggande kvalitativt god trening, i tillegg til eventuell trening som krev meir spesialisert terapeutisk tilnærming. Terapeutane hadde og ansvar for gradert plan for ADL-trening og tilrettelegging. Intervensjon har vart inntil 3 månader, terapeut frå høgskuleteamet rekartla ved avslutta intervensjon. Ny kartleggjing blei utført etter 9 månader, både for intervensjongruppa og kontrollgruppa. Dei som fekk intervensjon vart kartlagde i forhold til tjenestebruk også etter 15 månader. Deltakarane som kom i kontrollgruppe ved fyrste kartleggjing fekk vanlege tenester, men alle i denne gruppa fekk tilbod om kvardagsrehabilitering då dei blei rekartelagde etter 9 månader. Forskingsdelen I februar 2014 blei den siste kandidaten, nr. 61, inkludert i studien. I begynnelsen av desember 2014 blei den siste 9 månaderkartlegginga gjennomført. Med dette er store deler av det grunnleggjande arbeidet i prosjektet gjennomført. 15 mnd. kartleggjingane føregår fortløpande, og er venta avslutta mai/juni Resultata frå forskinga vil bli klart i løpet av 2015/2016. Det inngår fem delstudiar i forskingsdelen av Vossamodellen: 6

7 1. Ut frå dei innhenta kartlegjingane hjå brukarane vert det utført randomisert kontrollert studie av effekt av kvardagsrehabilitering. Dette arbeidet pågår, ein reknar med publisering før sommaren Det vert utført økonomisk analyse av kommunal ressursbruk ved kvardagsrehabilitering, dette ut frå kartleggjingar og tidsregistrering av kommunale tenester hjå brukarane. Her er estimert publisering før jul Fokusgruppeintervju er utført og gir bakgrunnsstoff for kvalitativ analyse av endring i jobbtilfredshet hjå involvert helsepersonell. Planlagt publisering før sommaren Intervju av brukarar gir bakgrunn for kvalitativ analyse av deltakarane sine erfaringar ved deltaking i kvardagsrehabilitering. Venta publiserig er før sommaren Intervju av pårørande til deltakarar i kvardagsrehabilitering pågår. Kvalitativ analyse av desse resultata er venta publisert i Forskinga blir utført av Høgskulen i Bergen og Senter for omsorgsforskning Vest, med finansiering fra Regionalt forskningsfond Vestlandet. Resultata frå desse fem delstudia vil bli publisert internasjonalt og formidla nasjonalt, slik at internasjonalt fagmiljø og norske kommunar kan gjere seg nytte av desse. Resultata vil og bli formidla på internseminar lokalt på Voss, med tanke på å gi noko tilbake til både helsepersonell og lokalbefolking. Resultat og resultatvurdering-kva har skjedd i tenestene? Det er tydeleg at det har skjedd ei haldningsendring i heimetenestene i Voss kommune i prosjektperioden. Tenesteytarane innan pleie og omsorg har auka fokus på brukarane sine evner, restevner og potensiale. Dersom ein kan hjelpe nokre til å klare seg heilt eller meir sjølve, frigir ein tid og ressursar som kan forvaltast betre til fordel for dei som har eit større omsorgsbehov. Heimetenestene er vorte flinke til å sjå og fange opp kandidatar til kvardagsrehabilitering. Ein ringverknad av prosjektperioden er nok òg at helsepersonellet er blitt flinkare til å sjå etter potensiale hjå andre brukarar, som ikkje er kandidatar til kvardagsrehabilitering. 7

8 Førebels resultat viser at erfaringane for brukarane har vore gode. Etter at dei 61 kandidatane i prosjektet var på plass, har nye brukarar fått tilbod om kvardagsrehabilitering. Det har fortløpande blitt teke inn «eigne» kandidatar til kvardagsrehabilitering. Etter prosjektavslutting har 12 personar gjennomført kvardagsrehabilitering. For 5 andre brukarar blei rehabiliteringa av ulike grunnar avslutta etter at dei var kartlagde og treninga komen i gang. 4 deltakarar var i slutten av desember 2014 i aktiv rehabilitering. Me har fleire aktuelle kandidatar på liste, og arbeidet med dei blir start opp i januar Publikasjonar om kvardagsrehabilitering frå involverte fagpersonar og forskarar Kjeken I, Hunnålvatn T (2014). Hvorfor egner COPM seg i hverdagsrehabilitering. Hverdagsrehabilitering (Tuntland H, Ness NE (red)). Oslo, Gyldendal Akademisk. Hauglum S. «Vossamodellen» kvardagsrehabilitering på Voss. Utfordringar framover i helseog omsorgstenestene. Ergoterapeuten 2012, 1: Tuntland H, Ness NE (red) (2014). Hverdagsrehabilitering. Oslo, Gyldendal Akademisk. Tuntland H. Espehaug H, Forland O, Hole AD, Kjerstad E, Kjeken I. Reablement in community-dwelling adults: study protocol for and randomized controlled trial. BMC Geriatrics, 2014: 14: 139 Oppsummering, erfaringar og vidare planar Me har valt ein modell med tett samarbeid med heimetenestene. Heimetenestene utfører deler av treninga og rehabiliteringa. På denne måten kan brukar få tett oppfylging heile døgeret. Høgskuleteamet har ansvar for kartlegging, rehabiliteringsplan og evaluering, og er bidragsytarar med sin fagkompetanse. Høgskuleteamet er inn til brukar minimum to gonger pr. veke. Ein modell med integrering av kvardagsrehabilitering i heimetenestene bidreg til at alle i organisasjonen har brukar sine ressursar i fokus slik at nødvendig og riktig teneste blir gitt. Me erfarer å ha godt samarbeid mellom terapeutane og heimetenestene, og synest me har oppnådd gode resultat. Me ser også kor viktig det er at eit team som framdriftsansvar, då samarbeidspartane våre i heimetenestene ofte har nok med å halde fokus på daglege gjeremål. Vidare ser me ringverknader av felles forståing og eigarskap til modellen i form av at heimetenestene rekrutterer kandidatar som dei meiner kan ha nytte av kvardagsrehabilitering. At kvardagsrehabilitering er ei vedtaksbasert teneste ser me som vesentleg for eit forpliktande 8

9 samarbeid. Dette for å unngå at tenesta vert prioritert bort. Me erfarer også at heimetenesta ikkje har særleg stor auke i tidsbruk pr. brukar i rehabiliteringsforløpet. I praksis utvidar me heimebesøka med nokre minutt for å ha tid til meir aktiv deltaking frå brukar, eller for å gjennomføre øvingar og trening saman med vedkomande. Det kan og vera aktuelt å endre på eksisterande oppgåver heimetensetene allereie utfører hjå brukar. I dei fleste tilfelle kjem tidsreduksjon raskt. I dette prosjektet har ein ikkje berre gått inn for å betre eksisterande tenester. Ein har også lagt vekt på å skape grunnleggjande haldningsendringer i utføring av arbeidsoppgåver, og med tilhøyrande endring i organisering og arbeidsmetodikk. Midlane frå ExstraStiftelsen har gitt oss høve til å ha kvalifisert høgskulepersonell som fått har prøvd ut og innarbeidd kvardagsrehabilitering som ei teneste i Voss kommune. Dette hadde ikkje late seg gjennomføre på ein like god og grundig måte med berre eksisterande stillingar. Gjennom Vossamodellen klarer me å arbeide meir tverrfagleg enn tidlegare. Forskingsprosjektet har i så måte vore ei gåve til Voss, der me har fått prøve ut både prinsipp og modell. Denne prosjektperioden har vore med på å heve kompetansenivået på helsetenestene og har gitt mange erfraringar me må ta med på vegen vidare. Opplæring av personell som skal drive arbeidet vidare er i gang, med tanke på at prosjektstillingane vil forsvinne. Det er og viktig med stadig evaluering av drift og utføring, for å utvikle og betre tenesta. Å oppretthalde engasjementet og dei gode haldningane, blir eit viktig arbeid framover no når me er over i vanleg drift. Det er viktig at kvaliteten på kvardagsrehabiliteringa som vert utført er god, for å få eit best mogeleg rehabiliteringsforløp. 9

10 10