Statlig eierskap forplikter

www.voltmag.no desember 2010 nr. 5/6 7 årgang kraftproduksjon energiteknikk elektro elektroteknikk automatisering Statlig eierskap forplikter Les også: Jernbane et nytt vekstområde, Goodtech satser på store energiprosjekter i Norge, Historisk avtale med Eni Norge, Fra ørevarmere til El-Tele produkter, Møter felles utfordringer i kraftsy stemet, Løste rekrutteringsbehovet med egen skole, Hard lut for å få ned energibruken, Kjøper kraftavdeling i Mandal

Hear from over 250 Speakers Honourable Minister Elizabeth Dipuo Peters Minister Department of Energy South Africa Erica Johnson, Chief Officer: Customer Network Business Eskom, South Africa Yousuf Haffejee Manager: Single Buyer Office Eskom, South Africa Othman Ben Arfa CEO Société Tunisienne de L Electricité et du Gaz (Steg) Honourable Titus Mbathi Chairman Kenya Electricity Generating Company, Kenya Silas Simiyu CEO / MD Geothermal Development Company, Kenya Conference: 28 March - 1 April 2011 Exhibition: 30-31 March 2011 Sandton Convention Centre, Johannesburg, South Africa Investment and development for operators, governments, investors and developers Join us at Africa s largest energy conference & exhibition and learn how to... Secure Africa s power capacity Attract investment into new power projects Frame regulation to encourage a more dynamic energy mix Form partnerships to best serve your business Develop more effective electricity networks Integrate new technology into the grid Become self-sustainable www.terrapinn.com/2011/powerza Sponsors: Thava Govender MD: Generation Eskom, South Africa Jasper Oduor Executive Secretary East Africa Power Pool Cyrille Arnould Head of GEEREF, European Investment Bank (EIB) Joseph Njoroge CEO & MD Kenya Power and Lighting Company (KPLC), Kenya Official country pavilions: Produced by: 2837 BOOK NOW! online www.terrapinn.com/2011/powerza email evashnee.pillay@terrapinn.co.za phone +27 (0)11 516 4018 fax +27 (0)11 707 9967

I denne utgaven av Volt har vi satt fokus på Statens klare plikt til å ivareta miljøet. Staten er forpliktet gjennom en rekke internasjonale konvensjoner og gjennom vår egen grunnlov til å beskytte miljøet. Hvis Staten ikke sørger for at de selskapene der den er aksjonær, og spesielt der den er majoritetsaksjonær, setter samfunnsansvar høyt, så vil det gå utover Norges utenrikspolitikk og legitimitet som lovgiver. Det sa Beate Sjåfjell på et seminar i Ballroom i Oslo nylig. Hun er førsteamanuensis ved det juridiske fakultet i Oslo med selskapsrett som hovedområde - og styreleder i Concerned Scientists Norway, som sammen med WWF inviterte til debatt om statlig miljøansvar. De to organisasjonene ønsker at statskontrollerte selskaper som Statoil og Statkraft blir flaggskip i klimakampen. Miljøet legger grunnlaget for alt. Hvis det globale miljøet ikke fungerer, så faller alt annet sammen. Det er det flere og flere private aksjonærer som skjønner. Og det må Staten som aksjonær også vise at den skjønner. I motsetning til de private aksjonærene har Staten en klar plikt til å bruke sin kompetanse til å ivareta miljøet. Vi skjønner at dette er komplisert og vanskelig for en stat å forholde seg til, sa Sjåfjell og inviterte til dialog med departementet. En fantastisk start Dette er det største og viktigste prosjektet Goodtech har vunnet i Norge hittil, og det er en fantastisk start for vårt sammenslåtte selskap, sier Goodtechs konsernsjef Vidar Låte. Det faktum at Hydro inviterte oss inn som leverandør, og at vi deretter vant den harde internasjonale konkurransen, er en fjær i hatten for oss. Dette markerer Goodtechs evne til å løse komplekse prosjekter der gjennomføring og timing er avgjørende, sier han. Vannkraftsystemet på Rjukan omfatter fem kraftstasjoner Frøystul, Vemork, Såheim, Moflåt og Mæl som la grunnlag for Hydros virksomhet i Telemark. Vemork var verdens største kraftverk da det ble bygget i 1911. Til sammen har de fem kraftverkene en årlig kapasitet på om lag 3 TWh. Det utgjør 30 prosent av Hydros totale årsproduksjon i et normalår og over to prosent av all kraftproduksjon i Norge. Historisk avtale med Eni Norge Siemens inngår en avtale med Eni Norge om byggingen av landbasert strømforsyningsanlegg for Goliat-feltet. Avtalen har en verdi på 243 millioner kroner, og er den største Siemens har inngått på dette området noensinne. Avtalen innebærer at Siemens får et totalansvar for leveranse av de landbaserte anleggene i Hammerfest som skal gi strømtilførsel til oljeproduksjonsfeltet Goliat. Dette inkluderer også byggingen av en ny transformatorstasjon på Hyggevatn, cirka to kilometer nord for Hammerfest sentrum. I tillegg til å levere strøm til Goliatfeltet, skal anlegget også styrke strømforsyningen til Hammerfest. Halvere energibruk i bygg For å halvere energibruken i bygg må myndighetene innføre strengere krav, samt bedre, enklere og flere støtteordninger. Bransjen bebuder skjerpet næringspolitisk påvirkning på området. Det er fasiten fra en konferanse arrangert på Gardermoen hvor representanter for næringsliv og organisasjoner drøftet energieffektivisering i bygg. Konferansen ble arrangert av Schneider Electric som et direkte tilsvar på Arnstadutvalgets rapport. Representanter kom fra ABB, Aspelin Ramm, Avantor, Bellona, Bybo, Efo, Elektroskandia, El-Proffen, Glen Dimplex, Micromatic, Nexans, Norsk teknologi, Osram og Schneider Electric. Enova deltok i en rådgivende rolle. Vi har også vært innom to bedrifter. Viking Elektro AS som nylig har feiret 75 års jubileum og Necks Electric AS som ser på jernbane som et nytt vekstområde. Da gjenstår det å ønske alle våre lesere og annonsører en riktig god jul, og vi kan love at vi kommer sterkt tilbake på nyåret. Tor Bergersen s.4 Mobilt datarom s.14-19 Statlig eierskap forplikter s.32-33 Jernbane et nytt vekstområde s.6 Historisk avtale med Eni Norge s.7 Kjøper kraftavdeling i Mandal s.8-9 Hard lut for å få ned energibruken s.10 Løste rekrutteringsbehovet med egen skole s.12 Investerer i miljøvennlige liftbiler s.13 Leverer til vindkraft på Jæren s.20-22 Goodtech satser på store energiprosjekter i Norge s.22 Størst i verden på havvindkraft s.24-26 Største elektroentreprise i Øst- Agder s.28-31 Fra ørevarmere til El-Tele produkter s.31 Halliburtons næringsbygg med store energibesparelser s.36 Møter felles utfordringer i kraftsystemet s.40-43 Produktnyheter s.44 Nytt fra bransjen s.46 Messeoversikt www.voltmag.no Nr. 5/6 2010. 7. årgang ISSN - 1503-8246 Ansvarlig redaktør Tor Bergersen Epost: tor@voltmag.no Telefon: 24 11 57 07 Journalist Terje Høiland Epost: terje@voltmag.no Mobiltelefon: 950 33 004 Fagredaktør Thor Ole Gundersen Epost: thor.ole@voltmag.no Mobiltelefon: 901 60 307 Salgsansvarlig Charlotte Foss Epost: charlotte@voltmag.no Mobiltelefon: 926 17 850 Spesialmedarbeidere Magne Skåltveit Rolf Solheim Utgiver Publitech AS Postboks A - Bygdøy N-0211 Oslo Telefon: 24 11 57 07 Telefaks: 24 11 57 01 Epost: post@voltmag.no Forside: Beate Sjåfjell førsteamanuensis ved det juridiske fakultet i Oslo, foto: Tor Bergersen. Neste utgave Uke 5, 2011 Annonsemateriell til V1-2011 materiell frist 10. januar 2011. Annonsematriell: Epost: annonse@voltmag.no Grafisk formgiving Zmedia AS Copyright Volt Forbud mot ettertrykk. Samarbeidende foreninger NORWEA - interesseorganisasjon for norsk vind-, bølge- og tidevannskraft. www.norwea.no Norsk Solenergiforening www.solenergi.no Abonnement Årsabonnement kr 489,- Norden kr 589,-. Europa 665,-. Andre verdensdeler 685,- Bestilt og betalt abonnement refunderes ikke. Redaksjonsråd: Pål Heine Torp, Voith Hydro Sarpsborg Yngve Aabø, Goodtech Power Terje Thomassen, Norsk Teknisk Porselensfabrikk (NTP) Hallvard Slettevoll, Stadt AS 3

Mobilt datarom Det skal godt gjøres å bygge et datarom med all nødvendig inventar av rack, kjøling, kabling, monitorering og UPS for under 1,5 millioner kroner. Friganor AS er eneimportør av Emerson Network Powers kjøleløsninger, og viste pressen en komplett container løsning, hvor en IT-ansvarlig vil få dekket alle sine krav til en prislapp på 1.5 millioner kroner. Skal man flytte eller gjøre en større jobb utenfor huset er det bare å plassere containeren på bilen frakte containeren dit du ønsker og koble deg på en 400 Volt tre fas. Hurtig utvidelse av raskt voksende datasentre, feltstøtte under nødhjelpsoperasjoner, katastrofegjenvinning, sports og filmevenement er bare noen av områdene som kan utnytte det fulle potensialet som ligger i dette komplette datasenteret. Det er mange fordeler ved et datasenter som er utviklet for hurtig forflytning som for eksempel sikring av kontinuerlig serverdrift uten påvirkning på eksisterende utstyr, sikker strømforsyning under alle forhold samt en integrert og driftsklar plattform som kan aktiveres raskt. Alt er med Emerson Network Power sin nye plug and play løsning inneholder alle elementer for å sikre kontinuerlig oppetid for bedriftskritiske operasjoner. Containeren kan tilpasses nøyaktig den enkelte kundes behov med rack, kjøling, UPS, strømfordeling inkludert kabling, monitorering og brannslukking med mer. Med muligheten til å plassere datasenteret hvor som helst er det den perfekte løsningen både for stasjonære og midlertidige datasentre. Den interne infrastrukturen inkluderer de mest nyskapende løsninger som Knurr sine Miracel Plus datarack, UPS enhetene Liebert GXT, Liebert PSI og den helt nye Liebert APM samt Liebert MPX PDUer og Liebert CRV presisjonskjølere for høy varmetetthet. Layouten er komplettert med Avocent sine løsninger for infrastrukturstyring og overvåkningssoftware. Flere størrelser Containerene leveres i to ulike størrelser en i tyve fot, en større i førti fot og en bredere førti fots container. Det er opp til brukeren og sette kravspesifikasjoner. Friganor leverer en komplett løsning. Det eneste du som kjøper må gjøre er å sette inn serverene. PowerNor leverer UPSene opp til 800 kva fra APM forteller Nils Petter Tomter som har arbeidet med UPSer i mer enn 25 år i selskapet. Kunden kan få det han ønsker av ulike løsninger med UPS- og batteri i samme kabinett i 30 kw moduler. Erik Dahl, adm. dir. i Friganor AS, viser hvordan rackene lett kan skyves fremover for å lette adkomsten i bakkant. 4 Volt 5/6-2010

Kraft i en enkelt dråpe Rehabilitering og levering av turn key kraftverk Goodtech er et Norsk børsnotert teknologiselskap med over 1400 ansatte i Norge og Sverige med en årlig omsetning på NOK 1,8 milliarder. Goodtech leverer totale elektriske løsninger for store og små kraftverk med basis i gode teoretiske kunnskaper og gjennomarbeidede praktiske løsninger. Goodtech har store ingeniør og montørressurser som setter oss istand til å gjennomføre store og små prosjekter. Selskapet er en uavhengig systemintegrator som har avtaler med ulike leverandører. Ingeniørtjenester kraftsystem Engineering og analyser Rehabilitering og levering av turn key transformatorstasjoner fra 20-420 kv Risikovurdering av kraftsystem Elektriske systemer for onshore og offshore vind Elektriske systemer for olje og gass Reservekraftverk opp til 10 MVA Levering av elektriske systemer til industrianlegg Markedsdirektør Kraft Norge Yngve Aabø, yngve.aaboe@goodtech.no, m. 91739969 Prosjektingeniør Kristjan Freyr Johansson, k o@goodtec.no, m. 40037570

Historisk avtale med Eni Norge Siemens inngår en avtale med Eni Norge om byggingen av landbasert strømforsyningsanlegg for Goliat-feltet. Avtalen har en verdi på 243 millioner kroner, og er den største Siemens har inngått på dette området noensinne. Goliat-feltet ligger ca 110 kilometer nord-vest for Hammerfest. Det første funnet ble gjort i 2000, og i alt er det nå boret fem brønner. Rettighetshaverne i utvinningstillatelsene på Goliat er Eni Norge AS (65 %) og Statoil (35 %). Goliat er den første utbyggingen av et oljefelt i den norske delen av Barentshavet. Det er et nybrottsarbeid i stor målestokk å etablere en landbasert elektrifisering av plattformen på Goliat. Her er vi, sammen med Eni, pionerer og løsningen bidrar til en mer bærekraftig oljeproduksjon i nordområdene, sier divisjonsdirektør Olav Rygvold i Siemens. Avtalen innebærer at Siemens får et totalansvar for leveranse av de landbaserte anleggene i Hammerfest som skal gi strømtilførsel til oljeproduksjonsfeltet Goliat. Dette inkluderer også byggingen av en ny transformatorstasjon på Hyggevatn, cirka to kilometer nord for Hammerfest sentrum. I tillegg til å levere strøm til Goliatfeltet, skal anlegget også styrke strømforsyningen til Hammerfest. Avtalen inneholder I avtalen inngår også bygging av en ny luftlinje mellom den nye stasjonen og Hammerfest transformatorstasjon, fjerning av eksisterende luftlinjer som nå blir overflødige, landkabel til Årresjåbukta og et underjordisk spleisehus hvor kabelen skal koples sammen med sjøkabelen til Goliat-feltet. Hele anlegget vil forsyne Goliat i tillegg til at det lokale forsyningsnettet i Hammerfest styrkes. Gravearbeid og bygging starter i april 2011, og første del av anlegget vil være i drift mot slutten av 2012. Dette er en avtale av meget stor betydning for oss, og en av de mest omfattende vi har fått i vår over 100-årige historie i Norge. Vi tar et totalansvar for hele leveransen, og skal levere et nøkkelferdig anlegg til Eni. Det er et nybrottsarbeid i stor målestokk å etablere en landbasert elektrifisering av plattformen på Goliat. Her er vi, sammen med Eni, pionerer og løsningen bidrar til en mer bærekraftig oljeproduksjon i nordområdene, sier divisjonsdirektør Olav Rygvold i Siemens. Miljøvennlig oljeproduksjon Løsningene fra Siemens sikrer at oljeplattformen på Goliatfeltet også får elektrisk kraft fra land, istedenfor at de kun baserer forsyningen på egne gassturbiner ute på plattformen. Dette gjør oljeproduksjonen mer miljøvennlig. Den planlagte elektrifiseringen av Goliat vil redusere CO2-utslippet med 50 prosent sammenlignet med den tradisjonelle løsningen hvor elektrisiteten kun kommer fra gassturbiner på plattformen. Vårt selskap har verdens største grønne portefølje, og vi er glad for at vår teknologi kan bidra til reduksjon i CO2-utslippet på Goliat. Vi ser også at erfaringene herfra vil bli verdifulle for å lykkes med tilsvarende prosjekter andre steder, sier Rygvold. Lokal arbeidskraft Ved bygging av anlegget vil Siemens ha behov for eksterne leverandører på en rekke områder. Allerede i forbindelse med utarbeidelsen av tilbudet til Eni, har Siemens lagt ned mye arbeid i å tilrettelegge for bruk av lokal arbeidskraft. Det har vært viktig for oss å forsøke og legge til rette slik at det lokale og regionale næringslivet har fått best mulige kår til å konkurrere med de store riksdekkende entreprenørene, sier Rygvold. 6 Volt 5/6-2010

Kjøper kraftavdeling i Mandal Nettpartner AS, som er et heleid datterselskap av Fredrikstad Energi AS, har kjøpt Sønnico Instal la sjon AS sin kraftavdeling i Mandal gjennom en virksomhetsoverdragelse. Det betyr at Sønnico sin kraftavdeling er innlemmet i Nettpartner fra og med 1. november 2010. Handelen forutsetter en endelig godkjennelse fra Konkurransetilsynet. Sønnico Installasjon avd. Kraft består av 17 kompetente og erfarne medarbeidere, og har de siste årene omsatt for ca 22 millioner kroner. Avdelingen har hentet sin omsetning via prosjektrelatert arbeid mot blant annet Agder Energi Nett, Agder Energi Produksjon, kommuner og private bolig/ hytte-utbyggere. Adm. dir. i Nettpartner, Arild Borgersen, er meget fornøyd med at Sønnico Installasjon valgte å selge sin kraftavdeling i Mandal til Nettpartner. Styrke vårt kundeforhold Kjøpet bidrar til oppnåelse av to målsetninger for vår organisasjon i Sør: Vi blir etablert med et kontor i den vestre delen av Agder, samt at vi raskt får på plass en prosjektavdeling, sier han. Prosjektavdelingen skal gjøre Nettpartner Region Sør til en mer robust tjenesteleverandør innenfor de ulike fagområder vi kan tilby våre kunder. Dette vil styrke oss internt, men vi tror også at det vil styrke vårt kundeforhold mot vår største kunde i Regionen, Agder Energi, sier Borgersen. Nettpartner har for øvrig en overordnet strategi om å vokse ytterligere i Norge, og Sør-Norge er her selskapets viktigste vekstområde. Kjøpet bidrar til oppnåelse av to målsetninger for vår organisasjon i Sør: Vi blir etablert med et kontor i den vestre delen av Agder, samt at vi raskt får på plass en prosjektavdeling, sier adm. dir. i Nettpartner, Arild Borgersen i en pressemelding. ix HMI solution PRESENTERER DET ESSENSIELLE i et fruktbart samarbeid Screen picture courtesy of Alfa Laval Alfa Lavals produkter brukes over hele verden i en mengde ulike bransjer, for eksempel til juiceproduksjon i næringsmiddelindustrien. Etter å ha vurdert flere forskjellige HMI konsepter valgte Alfa Laval vår ix HMI løsning for sitt nye 2Touch kontrollsystem. Hovedårsak? Ingen andre leverandører kan tilby samme tidsbesparende funksjoner og grafiske muligheter i rammeverket av en åpen arkitektur. www.beijer.no/ix 7

Hard lut for å få n For å halvere energibruken i bygg må myndighetene innføre strengere krav, samt bedre, enklere og flere støtteordninger. Bransjen bebuder skjerpet næringspolitisk påvirkning på området. Det er fasiten fra en konferanse arrangert på Gardermoen hvor representanter for næringsliv og organisasjoner drøftet energieffektivisering i bygg. Konferansen ble arrangert av Schneider Electric som et direkte tilsvar på Arnstadutvalgets rapport. Representanter kom fra ABB, Aspelin Ramm, Avantor, Bellona, Bybo, Efo, Elektroskandia, El-Proffen, Glen Dimplex, Micromatic, Nexans, Norsk teknologi, Osram og Schneider Electric. Enova deltok i en rådgivende rolle. Eli Arnstad, statssekretær Dag-Henrik Sandbakken og Tore Strandskog fra Norsk teknologi holdt innlegg for deltakerne. Det er avgjørende med påvirkning for å tvinge frem politisk handling. Bransjen ønsker raske tiltak og incentiver slik at leverandører, eiere og leiere kan ta energivalg som reduserer klimautslippene, sier administrerende direktør Runar Hansesætre i Schneider Electric som tok initiativ til konferansen. Halvering fra dagens nivå I 2011 vil regjeringen fremme en stortingsmelding om bygningspolitikken. Et sentralt område er energieffektivisering i bygg. Meldingen vil blant annet bygge på en rapport fra et utvalg, under ledelse av Eli Arnstad. Arnstadutvalget varsler en sterk vekst i energieffektiviserende tiltak. Målene er ambisiøse, med en ønsket innsparing på 10 TWh innen 2020, og en halvering fra dagens nivå på 80 TWh til 40 TWh i 2040. Bygg står for rundt 40 prosent av landets energiforbruk. Besparelsene blir dermed betydelige på tvers av samfunnet, og perspektivene berører alle. Energi spart vil alltid være bedre enn energi produsert, i følge Rune Hansesætre som mener en holdningsendring må på plass hos landets 2,8 millioner byggeiere for å nå de Administrerende direktør Runar Hansesætre i Schneider Electric arbeider med å få bransje og myndigheter til å intensivere arbeidet med energieffektivisering i bygg. 8 Volt 5/6-2010

ed energibruken ambisiøse målene. Bygg står for rundt 40 prosent av landets energiforbruk, rundt 80 TWh, som skal ned til 40 TWh innen 2040 hvis Arnstad-utvalget og bransjen får det som de vil. Vår bransje kan fokusere kraftigere på løsninger som vil gi kundene mer effektiv energibruk og lavere kostnader. Samtidig gir vi et bidrag til å løse den nasjonale og globale energi- og klimakrisen, sier Hansesætre. Den store utfordringen er energieffektivisering av eksisterende bygg, som i de neste ti år vil stå for mer enn 90 prosent av dagens energibruk, mener Hansesætre. Får man ikke i stand tiltak på dette området, er det ikke mulig å redusere så mye og så raskt som myndighetene ønsker, fortsetter Hansesætre. Økt press Blant forslagene fra bransjemøtet ble det nevnt. Økt press for raskt å få politisk handling på mål og tiltak i Arnstadrapporten. Raskere revidering av tekniske forskrifter for å innføre strengere krav til energieffektivisering. Revidere tilknytningsplikt og prisnivå på fjernvarme, samt øke konkurransen i fjernvarmenett. Det må utvikles mer teknologinøytrale løsninger slik at kundene ikke låses på ikkestandardiserte løsninger som kan være dyre å utvide og endre. Bedre samordning av tekniske forskrifter med støtteordninger fra Enova. Bedre samhandling og felles plattform for energi og miljø i hele byggebransjen. Holdninger må endres i alle ledd i næringen og kompetansen om energieffektivisering må økes. Energi og miljø må inn i yrkesutdanning og kompetanseutvikling. Krav til energioppfølgingssystemer i alle næringsbygg. Klare og mer tydelige oppfølging, som for eksempel kontrollordninger for energieffektivitet og aktive tilsynsorganer. Sterkere krav til energinivåer for alle typer bygg, også ved rehabilitering av eksisterende bygg. Fremme systemer og konsepter som løfter frem norsk innovasjon på området. Endring av husleieloven og leiekontrakter slik at lønnsomme energiinvesteringer kan gjøres av utleier, også i bygg med eksisterende leietakere med løpende leiekontrakter. Etablere miljø- energiledelse i alle virksomheter. Innføre skattefradrag for energiinvesteringer. Utvikle standardkontrakter for energieffektivisering (EPCkontrakter). Utvikle forretningsmodeller hvor selskaper kan ta over energiansvaret for kundene i sin helhet. Innføring av hvite sertifikater. Innføring av mer sjablongstøtte fra Enova og virkemidler på tiltak som er enkle å innføre. Utvikle entrepriseformer og innkjøpsprosesser som prioriterer energieffektivisering. Eventuelt økt elavgift skal fases over til støtteordninger for energieffektivitet. Offentlig sektor må gå foran i utviklingen, blant annet gjennom å stille krav til energieffektive bygg ved inngåelse av leiekontrakter. Med julaften på en fredag blir det ingen ekstra fridager. Takk og lov! Vi som jobber i Elteco har ikke bare kompetansen felles, men også den glødende interessen. Vi har elektro og automatisering på hjernen og synes reléer, instrumenter, givere og sensorer er skikkelig snadder. Elteco har hatt markedets tillit gjennom mer enn 40 år. Det er ingen sovepute. Tillit er en ferskvare som må fornyes og styrkes. Elteco AS Postboks 57, Telemarksporten, 3996 Porsgrunn telefon 35 56 20 70 www.elteco.no Når ikke julefri og andre forstyrrelser kommer i veien, går vi på jobben for å gi det beste vi har til både etablerte og nye kunder. Ja, vi er nok mer enn normalt opptatt av jobben. Tung på fag, lett på tå!

Løste rekrutter ings behovet med egen skole I følge Energi Norge trenger energibransjen flere kvalifiserte medarbeidere. Spesielt har rekrutteringen til energimontøryrket vært for lav. Bedriftene har tatt inn for få lærlinger og de som søker seg til fagutdanninger har gjerne valgt mer tradisjonelle retninger som for eksempel elektrikerlinje på videregående skole. Startet egen skole Infratek et av selskapene som har et stort behov for flere fagutdannede energimontører. De har det derimot ikke vært så lett å få tak i, og derfor måtte de tenke nytt. For å sikre rekrutteringen har selskapet gått til det skrittet å etablere en egen skole. Infratekskolen så dagens lys i fjor, nærmere bestemt på Sørum i Akershus. Dette er en omfattende satsing for å styrke egen kompetanse i organisasjonen, og for å sikre rekruttering for fremtiden. I en periode på 90- og 2000-tallet rekrutterte vi for få nyutdannede, slik at vi ikke fikk en kontinuerlig ettervekst av fagkompetanse. Vi satser derfor nå tungt på kompetanseutvikling i en målestokk som er rimelig unik i Norge, sier Thorolf Ramstad, leder for Infratekskolen. Tar inn flest lærlinger Nå er det andre årskullet på totalt 18 lærlinger i gang med utdannelsen. Av disse er 10 lærlinger i energimontørfaget, to i elektrikerfaget, to i industrirørleggerfaget, to i industrimontørfaget, og to i telemontørfaget. Sammen har de tilbrakt fem uker på Infratekskolen før de involveres som lærlinger på ulike avdelinger i Infratek. I Norge har Infratek totalt ca. 50 lærlinger i organisasjonen. Vi er blant bedriftene i den norske energibransjen som tar inn flest lærlinger. Dette er en bevisst strategi for oss. Det gir oss mulighet til å utvikle egen kompetanse internt, og spisse denne kompetansen spesifikt inn mot det organisasjonen har behov for, sier Ramstad. Bransjen rekrutterer for få Robert Cowburn, fagsjef for rekruttering i Infratek, mener det er et paradoks at energibransjen trenger flere lærlinger, samtidig som at bedriftene tar inn for få. Jeg ønsker ikke å rette noen pekefinger til våre konkurrenter og bransjekolleger. Årsakene til den lave rekrutteringen er sammensatte, men situasjonen kan uansett betegnes som spesiell. Samtidig som ventelistene for å få lærlingplass i Norge har vært lange, har vi tidligere ikke opplevd noe stort trykk fra potensielle søkere. Jeg mener dette er en utfordring som bransjen må ta på alvor på vegne av energimontøryrket. Etter at vi tok tak i dette selv har vi nå et stort antall søkere hvert år, og tilbakemeldingen fra elevene på opplegget vårt er svært gode. Vi ønsker i alle fall og bidra til at unge får sjansen i energibransjen. Først og fremst da dette er en god fremtidsinvestering for Infratek, sier Cowburn. Infratek er et nordisk konsern som jobber med bygging, drifting og sikring av kritisk infrastruktur. Konsernet leverer et bredt spekter av tjenester innen strømforsyning, fibernett, fjernvarme, belysning, offentlig transport og tekniske høysikkerhetsløsninger. Infratek har 1900 ansatte i Norge, Sverige og Finland, og omsetning i 2009 på NOK 2,6 milliarder. Inngår viktig kontrakt med BP Nexans Norway har inngått en kontrakt til en verdi av drøyt 14 millioner euro med BP Exploration Operating Company Ltd. i Aberdeen. I henhold til kontrakten skal Nexans levere et undersjøisk umbilical-system til gassfeltet Devenick i Nordsjøen. Devenick-feltet ligger cirka 37 km nord for East Braeplattformen i Nordsjøen og 280 km fra kysten av Skottland. Umbilical-systemet som Nexans skal levere til Devenick-feltet, består av fire umbilicals: én SSIV-umbilical (Subsea Isolation Valve), én hoved-umbilical og to infield-umbilicals. Produksjonen av umbilicals skal foregå ved Nexans fabrikk i Halden, og leveransen skal foretas våren 2011. Andre fiberoptiske og elektriske elementer leveres av Nexans fabrikk på Rognan. Vi er svært glade for at vi ble tildelt denne viktige umbilicalkontrakten for Devenick-feltet. Vi hadde et utmerket samarbeid med BP Exploration Operating Company Ltd. på Foinavenprosjektet for flere år siden, og vi ser nå frem til å styrke samarbeidet gjennom dette svært interessante prosjektet, sier Krister Granlie, Managing Director for Umbilicals & Submarine High Voltage Business Group. Denne nye kontrakten med BP Exploration Operating Company Ltd. i Aberdeen kommer i tillegg til rammeavtalen som Nexans inngikk med BP Exploration Production Inc. i 2009. 10 Volt 5/6-2010

INTERNATIONAL CONFERENCE 4th Annual MARK YOUR AGENDA! 15-16 March 2011 Oslo, Norway From the organisers of: Contact us for more information Organised by Conference Mr. Anthony Pohl Conference Manager Phone: +31 346 290 776 Email: anthony@synergy-events.com Sponsoring and exhibiting Mr. Farid Soebrati Sales Manager Phone: +31 346 290 789 Email: farid@synergy-events.com www.smartmetering.eu/scandinavia

Grønn pakke og miljøvennlige, fra venstre, Folke Tholin fra Fortum, Daniel Abelsson fra Swedmog, Thomas Ceder fra Fortum, Sven Rosen fra Fortum, Stefan Nilsson fra Fortum, Patrik Berggren fra Fortum, Per Arne Sandlund fra Gantic, Johan Ljungar fra Swedmog. Investerer i miljøvennlige liftbiler Liftbilene er utstyrt med miljøvennlig batteridrift dette gir en stor miljø gevinst da dieselmotoren kan stoppes når man bruker liften. Brukerne av liften finner også dette som en stor fordel da støy og eksos er fjernet ved bruk av batteridriften, videre kan innsparinger i drivstoff forbruk også tas med, da mange motortimer til liftbruk er fjernet. Tommy Jørgensen i Gantic er godt fornøyd med at Fortum satser på ny, innovativ og miljøvennlig teknologi. Det krever at innkjøpere og ledere tar de riktige valgene når det gjelder miljøsatsing, dette føler vi at Fortum har gjort, sier han i en pressemelding. Fortum valgte Altec TA60 for spenningsnivå 46kV montert på Unimog U5000L. Begge Liftbilene er utstyrt med vinsj fremme og bak, vinsjene er 6T Sepson m/ fjernkontroll. Grønn pakke Ved flere anledninger når jeg har arbeidet med innkjøp av elverkslifter (isolerte lifter) sett på dette med såkalt grønn pakke. Jeg har tidligere endt opp med det resonemang at batteridrift på liften sikkert ble dårligere enn hva tilfellet blir når bilens motor driver det hele. Denne gangen fant jeg ut at tiden er inne til å prøve en såkalt grønn pakke. Det er gledelig å konstatere allerede nå at dette ser ut til å være en meget vellykket sak. Dette blir bra for montørene som får stå i ren luft, og det er bra for tredje-person, sier Harald Thomassen ved Fortum. Videre sier Harald Thomassen at den mekaniske oppbyggingen av liften er meget god. Jeg har ved to anledninger besøkt påbygger og blitt imponert over arbeidets høye kvalitet. Min mening i mange år er at det er dette som er elverkslift. Andre typer lifter som ikke er isolerte bør ikke komme nærmere en 30m fra en kraftledning, eller fra et koblingsanlegg. Vi vet allerede hva en uisolert lift kan stelle i stand inne på et stasjonsområde. Miljøvennlig Tommy Jørgensen i Gantic opplever at mange av de store bedriftene i Norge stiller skyhøye krav til sine leverandører når det gjelder miljøhensyn og etisk produksjon. Dette har vært et satsingsområde for Gantic i lengre tid, utviklingsavdelingen i GANTIC har lang erfaring med å lage kundetilpassede, miljøvennlige løsninger innen liftbransjen. Fortum var tidlig ute med å definerte sine miljøkrav og vi i Gantic er glade for at vi ble valgt til å være med å finne løsningen, og å få frem liftene Fortum ville ha, avslutter Jørgensen. 12 Volt 5/6-2010

Leverer til vindkraft på Jæren ABB er tildelt en kontrakt med Jæren Energi AS verdt omlag 38 millioner kroner for å levere kraftprodukter og -systemer til den nye Høg-Jæren Vindpark. Kraftteknologi fra ABB skal bidra til å gi 36.000 mennesker miljøvennlig vindkraft i Rogaland. Denne kontrakten er en milepæl for ABB i Norge. Siden ABB er en av verdens største leverandører av infrastruktur til vindkraftindustrien, er vi forventningsfulle til at aktiviteten skal øke også her hjemme. Vi er stolte over å få være en av leverandørene til Høg-Jæren Vindpark, sier direktør Arne Sveen i ABB. Prestisjefylt kontrakt ABBs utstyr vil bidra til pålitelig strømforsyning til vindmøllene og optimalisert drift av vindparken, slik at mest mulig av den produserte kraften kommer forbrukerne tilgode. Kontrakten med Jæren Energi AS omfatter leveranser til 26 vindmøller, med opsjon på ytterligere 6 vindmøller. Dette er en prestisjefylt kontrakt, som bekrefter at ABB har energieffektive produkter og systemer med høy kvalitet og konkurransedyktige priser. Kombinert med lang erfaring og gjennomføringsevne er dette hovedårsaken til at vi er blant markedslederne på løsninger for tilknytning av vindkraft til strømnettene, sier Sveen. Starter i januar Til hver vindmølle skal ABB levere SafePlus koplingsanlegg fra Skien, samt distribusjonstransformator og betongkiosk. For å mate vindkraften inn på strømnettet leverer ABB i Finland en krafttransformator på 80 MVA. I tillegg leverer ABB 145 kv DCB effektbrytere og 22 kv UniGear koplingsanlegg. Ordren inkluderer ingeniørarbeid, montasje og prøving. ABBs MicroScada Pro kontrollsystem skal overvåke og styre anlegget. Vindparken ligger cirka 10 kilometer sør for Bryne, i Time og Hå kommuner og vil ha en årlig produksjon på 228 GWH. Det tilsvarer forbruket til om lag 13.000 husstander eller 36.000 mennesker. Prosjektet har fått 511 millioner i støtte fra Enova. Installasjonen av ABB sitt utstyr starter i januar 2011, og kraftproduksjonen settes i gang senere det samme året. Presisjons Teknikk AS tilbyr kvalitetsprodukter innen strømmåling Nettanalyse Måling Kalibrering Presisjons Teknikk AS Grenseveien 99 0663 Oslo Tlf: 23 40 41 41 e-post: post@ptnordic.no www.ptnordic.no 13

Seminar om ny eierskapsmelding Staten må ta milj Staten er forpliktet gjennom en rekke interna sjonale konvensjoner og gjennom sin egen grunnlov til å beskytte miljøet. Hvis Staten ikke sørger for at de selskapene der den er aksjonær, og spesielt der den er majoritetsaksjonær, setter samfunnsansvar høyt, så vil det gå utover Norges utenrikspolitikk og legitimitet som lovgiver. Det sa Beate Sjåfjell på et seminar i Ballroom i Oslo nylig. Hun er førsteamanuensis ved det juridiske fakultet i Oslo med selskapsrett som hovedområde - og styreleder i Concerned Scientists Norway, som sammen med WWF inviterte til debatt om statlig miljøansvar. De to organisasjonene ønsker at statskontrollerte selskaper som Statoil og Statkraft blir flaggskip i klimakampen. Tjæresand Statoils engasjement i tjæresandprosjektet i Canada, ble trukket frem som eksempel på feilaktig satsing: Klimapolitikk handler om en bred erkjennelse av at vi må holde den globale oppvarmingen under 2 grader. Å presse fossilindustrien videre inn i ukonvensjonelle reserver, er i praksis et veddemål på at vi ikke klarer å nå togradersmålet. Å sette penger på tjæresand, er et veddemål på at regjeringen og internasjonal klimapolitikk slår feil. At et selskap som har staten som majoritetseier kan gjøre det, er noe av motivasjonen for at vi i WWF blir opptatt av temaet statlig eierskap. Vi setter et veldig stort spørsmålstegn ved selskapsstrategier som direkte undergraver regjeringens egne klimamål, sa Arild Skedsmo, leder for Klima- og energiprogrammet i WWF. Krevende eier Et tema under debatten var på hvilken måte staten skal utøver sitt ansvar som eier. Staten skal være en krevende eier. Vi skal stille høye forventninger til hvordan selskapene håndterer og rapporterer i forhold til miljøutfordringer. Økt fokus på eierdialog og rapportering vil være den rette måten å legge press på statlig eide bedrifter og sørge for at de forventninger vi har til våre selskaper nås, sa statssekretær Pål Julius Skogholt i Nærings- og handelsdepartementet. Heleide selskaper har ikke kommet så langt som børsnoterte selskaper på dette feltet, men eierdialoger har medført en klar forbedring når det gjelder rapportering i forhold til hvordan samfunnsansvaret ivaretas også i de selskapene. Klar rollefordeling Organisasjonsformen innebærer en klar rollefordeling mellom styre og eier. Det er styret som forvalter selskapets verdier på vegne av eieren. Det betyr at det kanskje viktigste styringsredskapet staten har i forhold til selskaper, er valg av styret. Altså hvem som skal forvalte selskapene til daglig. Det er en grunnleggende forutsetning at de som velges ikke bare er kompetente på forretningsdrift, men har en klar forståelse av de forventninger staten har til selskapene og styrene. Det må være en klar Sleipner, foto: Kjetil Alsvik/Statoil 14 Volt 5/6-2010

øansvar som eier 15

Oil sands in Canada, foto: Øyvind Hagen/Statoil ansvarsfordeling mellom eier og styre. Staten som eier verken kan eller bør involvere seg i oppgaver som ligger innenfor styrets ansvarsområde. Dette handler også om statsrådens konstitusjonelle ansvar. Hvis man først begynner å gå inn i det som er styrets ansvar, blir det fort slik at statsråden blir ansvarlig overfor Stortinget for alt styret gjør. Vi er nå i gang med den nye eierskapsmeldingen. Det er for tidlig å si noe konkret om innholdet, men det er all grunn til å tro at forholdet til samfunnsansvar blir et sentralt tema. Fokus på samfunnsansvar kommer til å vokse. Men det er et samfunnsansvar som blir utøvd på en måte som tar hensyn til både rådgivere, andre eiere, ansatte i selskapene og klare forventninger til hvordan eierskapet skal utøves, sa Skogholt som ser for seg et dilemma: Der staten ikke eier 100 prosent i et selskap, har man større barrierer med å pålegge private aksjonærer tiltak som vil bli oppfattet som å redusere andres verdier i selskapet. Men det betyr ikke at vi ikke kan gjøre det. Dette er blant dilemmaer vi diskuterer i forbindelse med eierskapsmeldingen og som blir en viktig del av debatten i tiden fremover for å komme dit vi vil i forhold til miljø og styring av selskaper, sa statssekretæren. Påvirke på generalforsamling For å ikke misbruke posisjonen som aksjonær forsøker staten å opptre som essensen av en privat aksjonær, altså aller mest profittmaksimerende, aller mest profesjonell, kortsiktig og derved mer samfunnsuansvarlig enn det mange private aksjonærer vil kunne være. Det er en stor misforståelse etter mitt syn at det å påvirke gjennom uformelle møter skulle være mer legitimt eller mer juridisk forsvarlig enn å påvirke åpent på generalforsamlingen til å trekke opp rammer, og der hvor det er nødvendig gripe inn i enkeltsaker. Jeg forstår at det kan være vanskelig for en statsråd og også opptre som aksjonær, men det er på tide å rydde opp og klarlegge hvordan denne balansegangen skal oppnås. Og hvis Staten ikke er villig til å gjøre det, så bør Staten enten gjøre private selskaper til statsselskaper eller selge seg ut og la pensjonsfond og andre som tør å si at de vil sette samfunnsansvar høyest, overta. Vi kan ikke ha en situasjon hvor Staten som aksjonær tør å gjøre mindre med samfunnsansvar enn det for eksempel Oljefondet som aksjonær tør, sa førsteamanuensis Sjåfjell. Usikker fremtid Det er ikke slik at staten kan organisere seg bort fra sitt ansvar til å beskytte miljøet ved å organisere seg som aksjonær i stedet. Men staten må sette spilleregler for aksjonærer og forfølge sin plikt til å beskytte miljøet innenfor de reglene som kompetansen for aksjonærer trekker opp, innenfor de rammer som lovgivningen og retningslinjer for god forretningsskikk trekker opp. Gjennom å bruke den kompetansen må Staten sørge for at de selskapene der den er aksjonær søker profitt og fortsette å skape arbeidsplasser på en måte som ikke ødelegger for - og der hvor mulig bidrar til å oppnå viktige mål, sånn som klimamål. Hvis vi ikke tar vare på klima og biodiversiteten, så vil det ikke være noen fremtid for Statoil heller, eller for Statnett, eller for noen av oss. Business as usual er en sikker måte å gå inn i en ekstremt usikker fremtid på. Kan instruere i enkeltsaker Hvis staten hadde brukt sin kompetanse som majoritetsaksjonær til å instruere Statoil til å trekke seg ut av tjæresandprosjektet i Canada, så hadde ikke det vært i strid med EØSavtalen. Der er den nåværende eierskapsmeldingen uklar og direkte misvisende. Den andre store misforståelsen som eierskapsmeldingen bygger opp under, slik den har vært oppfattet og brukt i praksis, er også godt illustrert av Statoil-saken. Nemlig at staten skulle ha noen begrensninger i aksjonærkompetansen utover det som privataksjonærer har. Olje og energidepartementet gikk jo så langt at de til og med skrev til Stortinget det motsatte av det som følger av allmennaksjeloven. De skrev at generalforsamlingen ikke kan gi instrukser på områder som ligger innenfor styrets ansvarsområde, og at det er gjennom uformelle møter at staten skal 16 Volt 5/6-2010

Statoil bør deles opp for å gi bedre forutsetninger for en stor vindkraftsatsing, mener historiker Helge Ryggvik. Staten har plikt til å ta vare på miljøet og kan som eier instruere i enkeltsaker, mener førsteamanuensis Beate Sjåfjell. Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved selskapsstrategier som direkte undergraver regjeringens egne klimamål, mener Arild Skedsmo i WWF. utøve sin påvirkning også i den saken. Allmennaksjeloven gjør det helt klart at generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet. Det er riktig at styret har som sitt ansvarsområde å trekke opp strategier for selskapets daglige drift og passe på at ledelsen gjør jobben med selskapet på en ordentlig måte. Men generalforsamlingen har den øverste myndighet og kompetanse både til å trekke opp retningen for selskapets drift og til å instruere i hvilken som helst enkeltsak, konstaterte Sjåfjell. Bør snu i tjæresandsaken Nå kan ikke generalforsamlingen gjøre det så ofte at den i realiteten overtar styrets rolle, men å instruere i for eksempel tjæresandsaken hadde ikke vært problematisk i den forstand. Så kan man forstå at det ville ha kommet som et sjokk på Statoils styre, fordi de har vært vant til å fungere uten aksjonærstyring. Og ideelt sett så burde staten som aksjonær i Statoil ha trukket opp noen rammer og strategier som hadde gjort det klart at et prosjekt som tjæresand ikke ville være noe staten som majoritetsaksjonær ønsket. Men når staten ikke har brukt sin kompetanse i Statoil i det hele tatt, annet enn gjennom uformelle møter, så kan og bør staten bruke anledningen til å snu i denne saken. En klar plikt Staten kan altså som en privat aksjonær kan, trekke opp strategier for en bærekraftig drift og utvikling. Det er ikke i strid med forutsetningen om likebehandling av aksjonærene å sørge for at et selskap drives på en miljøvennlig måte og en måte som er bærekraftig både økonomisk og miljømessig. I motsetning til det noen fortsatt ønsker å tro, så er ikke miljøet noe WWF og noen gærne jurister på det juridiske fakultet(!) ønsker å engasjere seg i fordi vi gjerne vil være litt aktivistiske. Miljøet legger grunnlaget for alt. Hvis det globale miljøet ikke fungerer, så faller alt annet sammen. Det er det flere og flere private aksjonærer som skjønner. Og det må staten som aksjonær også vise at den skjønner. I motsetning til de private aksjonærene har Staten en klar plikt til å bruke sin Staten har helt klart et ansvar og må stille tydelige betingelser til sine selskaper, mener Emma Ihre i Ethix. Staten må evaluere styrene og være veldig tydelig på hvilke forventninger den har, mener styreleder Harald Norvik i Telenor. 17

Hywind tow from Åmøyfjorden to Karmøy Floating windmill at sea in deep water, foto: Øyvind Hagen/Statoil kompetanse til å ivareta miljøet. Vi skjønner at dette er komplisert og vanskelig for en stat å forholde seg til, sa Sjåfjell og inviterte til dialog med departementet: Ved det juridiske fakultet har vi spisskompetanse både når det gjelder EØS-retten og andre sentrale spørsmål i denne sammenheng. Vi har et forskningsprosjekt på gang hvor vi er i ferd med å utrede i detalj statens spisskompetanse som en aksjonær til å ivareta miljøet og vi går gjerne inn i en dialog med departementet og andre om hvordan eierskapsmeldingen bør utformes og om hvordan vi sammen kan sikre en bærekraftig framtid, sa hun. Vindkraft ikke lønnsomt Statoils rolle kom i fokus på mange måter under debatten. Dr. Philos og historiker Helge Ryggvik ved UiO viste til en uttalelse fra Helge Lund om at Statoil må vurdere om deres grønne satsing er lønnsom nok, eller om de skal gå tilbake til å bli et rent olje og gasselskap. Det synes jeg setter på spissen hva som egentlig er utfordringen til den eierskapsmeldingen som vi står overfor nå. Dette er tragiske signaler, etter min mening. Jeg mener vi trenger en storstilt satsing til å bygge et alternativ, og i Norge er vindkraft et av virkemidlene vi bør satse på. Og Statoil er det selskapet som helt klart har den største og tyngste teknologiske ingeniørkompetansen som må til for å foreta en sånn satsing. Jeg er ganske overbevist om at Lunds uttalelser innebærer at sterke krefter i Statoil faktisk ønsker at selskapet skal kutte ambisjonene om satsing på grønn energiteknologi. Rett og slett fordi det ikke er lønnsomt nok, sa han. Ute etter oljerente En juridisk tilnærming er ekstremt viktig i forhold til hvordan vi skal kunne gripe inn. Men når vi nå skal ha en melding om statsselskapene, så må vi også ha en ambisjon om hva som må gjøres og hvilke virkemidler vi må ta i bruk for å gjøre det. Vi må ikke bare få en endring i måten Statoil er eiet og drevet på, men også en grunnleggende endring av rasjonale som gjør seg gjeldende i driften av selskapet. Hvis staten nå begynner å gripe inn i forhold til politiske vedtak og på en måte påtvinger Statoil til å trekke seg ut av oljesandprosjektet, så vil etter all sannsynlighet aksjemarkedet reagere negativt, aksjene vil falle. Finansmarkedene har i løpet av 2000-tallet forstått at oljeselskaper er noe mer enn vanlige kapitalistiske selskaper. Oljeselskaper er ute etter oljerente, og det er bakgrunnen for at verdens store oljeselskaper har overskudd som er langt over gjennomsnittet. Det skyldes ikke bare at oljeprisen er høy, men at disse selskapene spesialiserer seg på å gå inn i prosjekter som har en lønnsomhet som er over gjennomsnittet. I forhold til vindkraft betyr dette at for et selskap som er privatisert og som drives av et rasjonale som handler om å ta ut oljerente som er over gjennomsnittet, ikke finner lønnsomhet nok i vindkraft. Selskapet har de siste ti årene gjort litt på det området, men har kommet til et punkt der det må tas et valg om videre satsing eller ikke. At vindkraft velges bort i forhold til lønnsomhet, er et logisk valg. En storstilt satsing på vindmøller vil aldri komme til å gi renter à la det å eie og kontrollere særdeles store og produktive oljefelt vil gjøre, fastslo Ryggvik. Del opp Statoil! Hvordan skal vi gripe inn? For det første mener jeg at vi skal bruke makten til staten i forhold til et urimelig prosjekt som oljesand. Men vi skal også instruere selskapet til faktisk å satse på vindkraft. Hvis staten gjør det, vil aksjekursen falle. Ja vel, bruk anledningen, kjøp opp aksjene og renasjonaliser Statoil! Vi trenger virkelig et redskap i forhold til de utfordringer vi har. Men så finnes det mange 18 Volt 5/6-2010

mellomalternativer som kanskje er mer realistisk i forhold til signaler som kommer. Ta ut deler av Statoil, bryt selskapet opp og bygg en allianse mellom tunge, finansielle miljøer i Statoil og Statkraft, og eventuelt andre selskaper på kraftsektoren. Da kan vi få sterkt nok kapasitet til å foreta den storsatsningen vi trenger på dette området. Vi må ha rammevilkår for å kunne legge ut konsesjoner og havvindmøller, og vi må også ha selskaper som har vilje, kraft og teknologisk kompetanse til å gjøre dette. Dette er store grep, og jeg forutsetter at Regjeringen tenker gjennom slike alternative løsninger når de skal forholde seg til et statlig oljeselskap, sa Ryggvik. Interessant problemstilling Du krever at Statoil skal gå inn på andre områder. Det er en interessant problemstilling, men det er ikke sikkert den er riktig. Kanskje er det riktig å bygge opp et annet selskap i Norge som skal gå inn for den type oppgaver. For det å være i oljebransjen er i seg selv så viktig oppgave. Det kan godt hende at Statoil skal satse på vindkraft, men det kan også hende at det er andre som er mer egnet til å satse i den retning. Det er ikke noe galt i det, i samfunnsmessig perspektiv. Så det å kreve at et selskap skal endre seg, er lett fra utsiden, men ikke så lett fra innsiden, sa Harald Norvik, tidligere konsernsjef i Statoil og nåværende styreleder i Telenor. Staten må evaluere styrene Det jeg forventer av eierskapsmeldingen, er at man viderefører den linjen man har hatt i de siste årene. At staten er veldig tydelig på hvilke forventninger den har. Hva betyr egentlig samfunnsansvar? Det er et veldig omfattende begrep, og klima kommer inn som et meget vesentlig og utfordrende element. Et annet viktig moment er at staten må bli enda mer opptatt av å sette sammen styrer som er kompetente nok og bredere i sin forståelse for hvilket ansvar de har når det gjelder balansen mellom risiko og muligheter. Staten må evaluere styrene. Forholdet mellom eier, styre og ledelse er en akse som er helt fundamental for å skape en god bedrift. Eierne har tre formål: De skal beslutte hva som hensikten med bedriften, hva som er formålet med bedriften, de skal velge styre og de skal sørge for at det er en god balanse mellom fremmedkapital og egenkapital. Det er eiernes fremste oppgaver. Når det gjelder formålet, så kan de gå spisst og detaljert til verks og bestemme veldig klart hva bedriften skal drive med og ikke drive med. Eller de kan gå generelt til verks. Det er eiernes ansvar. Olje og gass fundamentalt Og her kommer vi inn på hva staten kan gjøre som eier. Det er ikke noe i veien for at Staten kan gå inn og si at Statoil ikke skal drive med oljesand. Det kunne den godt gjort. Men når den ikke har gjort det, i alle fall ikke foreløpig, så er det sikkert fordi dette ikke er et svart-hvitt spørsmål. Jeg kan illustrere hvorfor, ved å gå tilbake til de store linjene. Hvordan skaffer vi energi i verden? Vi vet, enten vi liker det eller ikke, at olje og gass er fundamentalt for 50 år fremover. Det erkjenner alle som går inn i den problemstillingen. Hvor finnes olje og gass? Det finnes i mange områder i verden, men flere av dem er politisk kontroversielle og vanskelige. Et viktig spørsmål er om man skal gjøre oss mer avhengig av Midt Østen, eller om vi skal balansere det ut. Og i det perspektivet kommer oljesand inn. Hvis jeg var sjef i verden og kunne styre alt, så ville jeg sagt følgende: Vi tar ut oljen i Midt Østen først. Vi tar den billigste løsningen først, og så bruker vi teknologi til å ta ut den mest kontroversielle og teknologisk mest krevende etter hvert. Men problemet er ikke slik. Det er en balanse mellom risiko og alternativer. For verden er det det, for et oljeselskap er det det og for en nasjon er det det. En avveiing Jeg mener at disse spørsmålene er fundamentale for staten som eier, men det er ikke svart-hvitt, det er hele tiden en avveining. Staten bør være veldig tydelig på hva den mener prinsipielt, men den bør etter min mening være veldig forsiktig med å gå spesifikt inn å si hva selskapet egentlig skal gjøre. Styremedlemmene på den andre siden, må hele tiden vurdere hvordan de kan forsvare sine beslutninger for å opprettholde sin legitimitet. De må kommunisere godt, de må forklare godt, de må fortelle hvorfor de gjør det de gjør. Og så står og faller det på om det blir akseptert. Dette er mitt syn på samspillet mellom en eier og en bedrift. Og dette samspillet kommer til å bli viktigere og viktigere fremover, fordi eierne blir mer og mer fokusert på risiko, blir mer og mer fokusert på samfunnsansvar. De er selvsagt fokusert på hvordan de tjener penger, men også på balansert risiko i forhold til kortsiktig og langsiktig perspektiv. Staten kan gjøre hva den vil, men hittil har den vært veldig klok i ikke å detaljstyre bedrifter og dermed undergrave legitimiteten til styre og ledelse. Det er den fine balansegangen, konstaterte Norvik. Diffust om oljesand Det er helt klart at staten har et ansvar, og bør stille tydelige betingelser om hva som forventes av et selskap. Spørsmålet er hva man gjør hvis selskaper som Statoil ikke lever opp til forutsetningene når det gjelder et fremtidig samfunnsansvar. Investorer i oljeselskap har sett på Statoil som ledende innen sin bransje. Men i de siste årene har private investorer sett at det er vanskeligere og vanskeligere å få informasjon fra Statoil. Det er indikasjoner på at de investerer mindre og mindre i miljøtiltak, og spørsmålet om hva som skjer med oljesand, er veldig diffust. Statoils virksomhet i Canada registreres i finanskretser, det er tilgjengelig informasjon om hvordan ulike selskaper opptrer i andre land. Kunnskaper om risiko og muligheter i ulike bransjer og land er mye høyere i dag enn tidligere. Det gjøres grundig research. Det er også en kontinuerlig overvåking av investorer i forhold til hvilke firmaer de investerer i, sa Emma Ihre, leder for Corporate Engagement i det svenske konsulentbyrået Ethix. Oppfordring til Giske Møteleder og generalsekretær i WWF, Rasmus Hansson takket for en konstruktiv debatt. Han minnet om at WWF har bedt næringsminister Trond Giske få på plass følgende betingelser i den nye eierskapsmeldingen: Statskontrollerte selskaper må svare på hvordan forretningsmodellen forholder seg til 2-graders-målet. Aktiviteter som er direkte i strid med nasjonale og internasjonale klimamål avvikles. Fluke 1653B installasjonstester Tester i henhold til NEK 400 - del 6 Meget hendig størrelse, i robust utforming Enkel i bruk og selvforklarende veiledning Veil. pris: 8.495,- Vi kjører også kurs i verifikasjon av el. anlegg! www.ikminstrutek.no Pris er oppgitt eks. mva., frakt og miljøgebyr. Kampanjeprisen gjelder til 31.12.2010. Kampanjepris: 7.650,- IKM Instrutek AS Elveveien 28 3262 Larvik Tlf. 33 16 57 00 IKMinstrutek@IKM.no

Goodtech satser på store energiprosjekter i Norge Bygger om Rjukan-kraftverkene Goodtech skal modernisere Hydros vannkraftverk på Rjukan. Avtalen gjelder modernisering av elektrosystemer, driftskontroll og installasjon av Hydros fem vannkraftverk på Rjukan, og er vunnet i konkurranse med andre aktører. Avtalen har en verdi på 89 millioner kroner, med opsjoner på ytterligere oppdrag til en verdi av 100 millioner. Arbeidet forventes å avsluttes i 2015. Gjennom kjøpet av E&I Intressenter AB og tidligere ervervelse av Troll Power AS har Goodtech fått på plass en slagkraftig prosjekt- og kompetanseorganisasjon også i det norske markedet. Med over 1400 ansatte og cirka 1,8 milliarder kroner i omsetning, vil nye Goodtech bli en betydelig nordisk systemleverandør og entreprenør innen elektro, automasjon, miljø- og industriteknikk. En fantastisk start Dette er det største og viktigste prosjektet Goodtech har vunnet i Norge hittil, og det er en fantastisk start for vårt sammenslåtte selskap, sier Goodtechs konsernsjef Vidar Låte. Det faktum at Hydro inviterte oss inn som leverandør, og at vi deretter vant den harde internasjonale konkurransen, er en fjær i hatten for oss. Dette markerer Goodtechs evne til å løse komplekse prosjekter der gjennomføring og timing er avgjørende, sier han. Vannkraftsystemet på Rjukan omfatter fem kraftstasjoner Frøystul, Vemork, Såheim, Moflåt og Mæl som la grunnlag for Hydros virksomhet i Telemark. Vemork var verdens største kraftverk da det ble bygget i 1911. Til sammen har de fem kraftverkene en årlig kapasitet på om lag 3 tera-wattimer (TWh). Det utgjør 30 prosent av Hydros totale årsproduksjon i et normalår og over to prosent av all kraftproduksjon i Norge. Førsteklasses prosjektledelse De planlagte utbedringene vil omfatte oppgradering av vannveiene, deriblant en ny dam ved Skarfoss, nye systemer for kontroll og kraftdistribusjon, samt rehabilitering av generatorer og turbiner. Det kreves førsteklasses prosjektledelse og logistikk for å modernisere vannkraftverkene. En dags forsinkelse vil medføre komplikasjoner og store kostnader. Og vi tror at nettopp evnen og ressursene til å kunne gjennomføre samkjørt og nøyaktig prosjektering og kortest mulige anleggsstopp har vært viktige elementer når Goodtech fikk dette oppdraget, mener Yngve Aabø og Jan Heiberg-Andersen. De jobbet tidligere som henholdsvis daglig leder og nestleder i Troll Power, og skal via Goodtechs nye Power-avdeling i Bergen sørge for at selskapet vinner flere store kontrakter, alt fra prosjektering til skreddersydde systemløsninger innen kraftforsyning og kraftdistribusjon i Norge. Bygger opp et sterkt selskap Målet vårt nå er å ta de store energiprosjektene i Norge. Vi ønsker å bygge kraftverk, vi ønsker å rehabilitere og modernisere kraftverk og vi ønsker å bygge transformatorstasjoner opp til 420 kv. Goodtech i Norge er store på olje og gass og automasjon, men det vi skal bygge nå, er et sterkt selskap som også satser på kraftsektoren her i landet. Vi kommer til å være en uavhengig systemintegrator som kjøper komponenter fra leverandørene, og setter dem sammen til et elektrisk system, sier Aabø som er markedsdirektør for kraft i Norge. Utfordrer store aktører Det å komme over i en organisasjon som har muskler og muligheter til å realisere store ting, er virkelig en god følelse Nå utfordrer vi ledende aktører som Siemens og ABB på dette med å bygge store elektriske systemer. Vi skal være med å kjempe om de store kontraktene når det i årene fremover investeres milliarder av kroner i energisektoren i Norge. Vi tror at store kunder som Statnett, Statkraft og Hydro kommer til å ønske dette velkommen. Større konkurranse betyr også at det blir et større og bedre fagmiljø, konstaterer Aabø. Vi skal få drahjelp fra Goodtech i Sverige gjennom tidligere EIAB de har kompetanse og løsninger som kan gi oss en flying start i det norske markedet, tilføyer avdelingsleder Heiberg-Andersen. Sterk link teori - praksis Kompetanse og løsninger var viktige stikkord også for Troll Power, som Yngve Aabø bygget opp fra grunnen av. Med mange års erfaring i bransjen og bakgrunn fra BKK, har han hele tiden brent for den gode kombinasjonen av teori og praktisk gjennomføring. Vi kommer til å ta med oss gode ressurser fra Troll Power og satse videre på å en faglig sterk link mellom teori og praksis. Gamle NEBB på Skøyen var en av de første bedriftene jeg lærte å kjenne. Der tenkte de ut løsninger, lagde ting og satte systemer i drift. Alt var styrt av en fantastisk gruppe ingeniører et fantastisk fagmiljø. Det er mitt mål å komme tilbake til noe av det samme. Ha gode 20 Volt 5/6-2010