NÆRINGSSTRUKTUR I EN LITEN, ÅPEN ØKONOMI



Like dokumenter
Økning i enten L eller K.

ECON Forelesning 10. Likevekt i en liten åpen økonomi. Mandag 28.oktober

Næringsstruktur 2. Likevekt i to-sektor-modellen for en liten åpen økonomi. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. ECON2915 Høsten 2008

Forelesning 10 Kapittel 3.2, Bævre og Vislie (2007): Næringsstruktur, internasjonal handel og vekst

ECON 2915 forelesning 13. Oppsummering. Oppsummering. Fredag 22.november

Fredag 25.oktober, 2013

A-besvarelse i ECON2915, Høstsemesteret 2012

Handel viktigste samkvem mellom land, kilde til velstand, fisk fra Lofoten, Hansatiden, olje og gass

ECON2200 Obligatorisk Oppgave

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

Veiledning oppgave 2 kap. 2 (seminaruke 36)

Næringsstruktur 1. Innledning. Økonomiske sektorer og næringsstruktur. 2 x 2-modelering. ECON2915 Høsten 2008

Internasjonal økonomi

Handout 12. forelesning ECON Monopol og Arbeidsmarked

π = 0. Konkurranse på kort sikt, forts.: Kvantumskonkurranse Pris eller kvantum? - Hva gjør bedriftene? - Hvilken antagelse fungerer? Modell: Duopol.

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Høst Foreleser Finn R Førsund. Oppsummering ECON 2915

SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006

Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet?

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3

Uke 36 Markedseffektivitet

Hvordan modellere et marked med heterogene produkter?

Veiledning til enkelte oppgaver i ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1, Våren 2012

Internasjonal økonomi

Kostnadsminimering; to variable innsatsfaktorer

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.

Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster

c) En bedrift ønsker å produsere en gitt mengde av en vare, og finner de minimerte

Næringsstruktur 5. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. ECON2915 Høsten 2008

PRODUKSJON OG KOSTNADER

Offentlig sektor i en blandingsøkonomi

Vårt utgangspunkt er de to betingelsene for et profittmaksimum: der vi har

OPPGAVE 1: a. Hva menes med begrepet et lands bytteforhold (terms of trade)?

Løsningsforslag til eksamen i ECON 2200 vår løsningen på problemet må oppfylle:

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 15. mars 2010

Løsningsforslag seminar 1

Mikroøkonomien med matematikk

Vi bruker alternativkostnad (opportunity cost), som ikke alltid er det samme som regnskapsmessige kostnader:

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 4

Internasjonal økonomi

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse

Del 1: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 8. Forelesning ECON

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (2007) ECON 3610/4610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk

Oppsummering: Innføring i samfunnsøkonomi for realister

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet

Basert på DP 462, SSB og ØA 4/2006 av Torstein Bye, Erling Holmøy og Kim M. Heide

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Notater fra forelesningene er lagt ut separat. Produsenten

Oppsummering: Innføring i samfunnsøkonomi for realister

Institutt for økonomi og administrasjon

5. Forelesning. Arbeidsmarked og likevektsledighet

Veiledning oppgave 4 kap. 3 (seminaruke 42): ECON 3610/4610

Oppsummering matematikkdel

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter. Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter:

Oppsummering: Innføring i samfunnsøkonomi for realister

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme.

ECON 3610/4610 høsten 2017 Veiledning til seminaroppgave 2 uke 38. a) Avtakende MSB mellom de to godene er forklart i boka; antakelsen om at

Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 2. mars 2010

Econ 2200 H04 Litt om anvendelser av matematikk i samfunnsøkonomi.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13.

Kapittel 8. Inntekter og kostnader. Løsninger

Forelesningsnotater ECON 2910 VEKST OG UTVIKLING, HØST Litt om endogen vekstteori

Oppsummering matematikkdel

ECON3730, Løsningsforslag seminar 5

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 3. mai 2010

Internasjonal økonomi

Løsningsforslag til avsluttende eksamen i AST1100, høsten 2013

Første sentrale velferdsteorem

Internasjonal økonomi

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Løsningsskisse. May 28, 2010

Komparative fortrinn: Heckscher-Ohlins teori

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk. Om kurset

«Er det noen forskjell, da?»

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor

Obligatorisk øvelsesoppgave - Løsning

Modell for en blandingsøkonomi

Mikroøkonomi - Intensivkurs

12 Vekst. Areal under grafer

Arbeidskraftbegrensning med helning = - alternativkostnaden av tøy målt i enheter mat. Mengde tøy

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?

Solow-modellen - et tilleggsnotat i ECON2915

Internasjonal økonomi

Noen eksempler på strategiske bindinger. 1. Introduksjon av nye produktvarianter

Mellomfag: Næring og handel Tore Nilssen. spillteori. næringsøkonomi. handelspolitikk.

MAT Grublegruppen Uke 36

ECON 2915 forelesning 2 (av 13) Kapital som produksjonsfaktor. Solow-modellen. Solowmodellen. Mandag 27.august, 2012

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Transkript:

NÆRINGSSTRUKTUR I EN LITEN, ÅPEN ØKONOMI Prisene på verdensmarkedet gitt Faktorbeholdningene i økonomien gitt Fire ligninger som bestemmer fire endogene variable: w = w(p, p 2 ) q = q(p, p 2 ) Y = Y (p, p 2, L, K) Y 2 = Y 2 (p, p 2, L, K) Endogene variable: faktorpriser og næringsstruktur (w, q, Y, Y 2 ) Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 2 slide

Lang vs. kort sikt o På kort sikt er kapital sektorspesifikk Arbeidsmarkedet o Fra forrige forelesning: L K i i w q w L i K i q w q w q Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 2 slide 2

Økt w gir redusert etterspørsel etter L i. Økt K i gir økt etterspørsel etter L i. Likevekt i arbeidsmarkedet: w w L K q, L K 2 2 2 q, L + L 2 = L o Tre ligninger, tre ukjente e: w, L, L 2. Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 2 slide 3

Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 2 slide 4

Hva skjer i arbeidsmarkedet på kort sikt når en produktpris øker? Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 2 slide 5

Hva skjer i arbeidsmarkedet på kort sikt når tilgangen på arbeidskraft øker? Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 2 slide 6

Strukturomstilling: fra kort til lang sikt o Kapitaloverføring mellom sektorene Samlet overskudd i en sektor: π i = p i x i wn i Gjennomsnittlig avkastning til kapitalen: r i = π i /k i = p i f i (n i /k i ) w(n i /k i ) Konstant skalautbytte gjør at gjennomsnittlig kapitalavkastning = marginal kapitalavkastning = p i (dx i /dk i ) Kapitalavkastning en funksjon av produktpris og lønn: r i = r i (p i, w) o Den stiger i prisen og faller i lønnen r i / w = (n i /k i ) + [p i f i w][ (n i /k i )/ w] = (n i /k i ) Jo mer arbeidskraft per kapitalenhet en sektor har, jo mer sensitiv er kapitalavkastningen i sektoren til lønnen. Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 2 slide 7

Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 2 slide 8

Så da kan vi gå over til en analyse av likevekten på lang sikt. Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 2 slide 9

Faktorprisutjevning o Faktorprisene i et land bestemmes kun av verdensmarkedsprisene på ferdigvarer og avhenger ikke av landets beholdning av innsatsfaktorer w = w(p, p 2 ) q = q(p, p 2 ) To land som står overfor de samme gitte verdensmarkedsprisene, vil ha samme faktorpriser i likevekt, selv om det ikke er internasjonal handel i innsatsfaktorer. Viktige forutsetninger: o konstant skalautbytte enhetskostnader kun avhengig av faktorpriser, ikke av produsert kvantum. o Samme teknologier i begge land. o Samme ferdigvarer i begge land. I praksis: EUs fire friheter. Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 2 slide 0

Hva skjer når prisene på verdensmarkedet endres? Interessante spørsmål om næringsstruktur ulike forutsetninger om hva som skiller de to sektorene Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 2 slide

Sammenhengen mellom ferdigvarepriser og faktorpriser Stolper-Samuelson-teoremet Faktorintensitet: o Sektor er mer kapitalintensiv enn sektor 2 dersom antall enheter kapital per arbeidstime er større i sektor, uansett hva faktorprisene er, dvs. K kw, qy kw, q k2w, q L l w, qy l w, q l w, q, 2 for alle w og q. Tilsvarende for arbeidskraftintensiv. Så la oss anta at sektor er mer kapitalintensiv enn sektor 2. Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 2 slide 2

Figur 5 hos Bævre & Vislie: For gitte faktor rpriserr er kapitalbruken per arbeidstime større i sektor. Dette gjelder alle faktorpriser: isokvantene til de to sektorene krysser hverandre bare én gang. Ved økt produk ksjon er faktorforholdet uendret, pga konstant skalautbytte. Faktorprisforholdet i hver sektor avhenger kun av forholdett mellom faktorprisene, w/q. Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 2 slide s 3

Figur 6 hos Bævre & Vislie: Når arbeidskraft blir relativt dyrere, øker bruken av kapital per time arbeidskraft i begge sektorer.. Sektor er kapitalintensiv, så k/ /l er alltid høyere der. Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 2 slide s 4

Sammenhengen mellom ferdigvarepriser og faktorpriser: w = w(p, p 2 ) q = q(p, p 2 ) De kommer fra førsteordensbetingelsene hos de representative bedriftene: p = c (w, q) p 2 = c 2 (w, q) Hva skjer dersom prisen på ferdigvare stiger? o Økt lønnsomhet i sektor, økt etterspørsel etter både kapital og arbeidskraft i den sektoren, dette reduserer produksjonen i sektor 2 og dermed etterspørselen etter kapital og arbeidskraft i den sektoren. Intuitivt siden sektor er kapitalintensiv og sektor 2 er arbeidskraftintensiv, vil denne endringen i næringsstrukturen presse lønnen ned og kapitalavkastningen opp. Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 2 slide 5

Totaldifferensiering: c dp = c dw + dq w q c 0 = 2 c dw + 2 dq w q Shepards lemma gir: dp = l (w, q)dw + k (w, q)dq 0 = l 2 (w, q)dw + k 2 (w, q)dq dw og dq har forskjellige fortegn Løser ligningssystemet mhp dw og dq: dq = dp k k 2 l l l2, dw = dp k l 2 2 dq dp Hvilken faktorpris som øker, avhenger av sektorenes faktorintensiteter. Dersom prisen går opp på den varen som produseres i den kapitalintensive sektoren, vil prisen på kapital gå opp og prisen på arbeidskraft gå ned. Og omvendt. Stolper-Samuelsen-teoremet Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 2 slide 6

Den nye likeve ekten krever r at kapital flyttes mellom sektorene strukturomstilling. Tore Nilssen Næringsstruktur Forelesning 2 slide s 7