Hva tenker fastlegene? Johnny Mjell Fastlege og helsestasjonslege
Fastlegene i Stokke Svært stor stabilitet De fleste er spesialister i allmennmedisin 11544 pasientplasser påp listene, dvs flere enn innbyggertallet i kommunen (Innbyggertall 10994 (SSB 01.01.11)) + 1200 pasientplasser påp listene påp migrasjonshelsesenteret
Fastlegene i Stokke, forts Deltidsstilling som lege påp sykehjem (50%) Deltidsstilling som helsestasjons- og skolelege (10 t/uke) Turnusleger,, to årlig, hver av dem er her 6 månederm Fire legestudenter årlig, hver av dem er her i 6 uker
Primary Care and Health: Evidence-Based Summary Countries with strong primary care have lower overall costs generally have healthier populations Within countries areas with higher primary care physician availability (but NOT specialist availability) have healthier populations more primary care physician availability reduces the adverse effects of social inequality Barbara Starfield 09/02 Starfield 02-437 sc USA
Fastlegeordningen Innført 1. juni 2001, etter å ha vært v forsøksordning i fire kommuner fra 1993 Legene kan velge hvor mange pasienter de vil ha påp sin liste, max 2500 Pasientene velger lege, og kan bytte lege inntil 2x per år forutsatt ledig plass påp legens liste Pasientene kan velge lege i annen kommune enn bostedskommunen
Fastlegeordningen Legene kan pålegges p inntil 7,5 t/uke offentlig legearbeid (sykehjem, helsestasjon, skole, fengsel) Fastlegene har selv bestemt antall påp listen sin ut fra arbeids/åpningstid Hvis en fastlege må eller vil redusere antall pasienter påp listen, skjer dette ved loddtrekning
Ikke lett å sammenligne lister: Hver nordmann er i kontakt med fastlegen sin gjennomsnittlig 4,6x/år. Dette tallet varierer med alder: Barn i aldersgruppen 4-154 år r har bare 1,5 legekontakter/år, r, mens de over 85 år r har i snitt 11 fastlegekontakter/år Pasientenes alderssammensetning og bosted har stor betydning for fastlegenes arbeid
Legeforeningens åtte punkter for en styrket allmennmedisin 1. Fastlegeordningen et godt fundament for en styrket kommunehelsetjeneste Kommunehelsetjenesten er grunnmuren i helsetjenesten, det er hit befolkningen kommer først f med sine helseproblemer. For at primærhelsetjenesten rhelsetjenesten skal kunne ta påp seg økt ansvar og økte oppgaver, måm fastlegeordningen styrkes både b ifht.. volum, kvalitet og finansiering. Befolkningen skal tilbys likeverdige helsetjenestetilbud uansett bostedskommune. Nasjonale faglige kvalitetsstandarder for behandling er nødvendig n for å oppnå lik kvalitet. Mange kommuner er for små for å kunne ta påp seg økt ansvar og større oppgaver. Kommunene måm samarbeide om legevakt og et tilstrekkelig antall institusjonsplasser i kommunehelsetjenesten
Legeforeningens åtte punkter for en styrket allmennmedisin 2. Fastlegen som lavterskeltilbud måm videreutvikles Primærhelsetjenesten rhelsetjenesten bør b r generelt være v et lavterskeltilbud med god kapasitet og kort ventetid. Større fastlegepraksiser gir mulighet for bedre tilgjengelighet, mer hensiktsmessig oppgavedeling mellom ulike yrkesgrupper og økte investeringer i utstyr og personell For å sikre tilgjengelighet til fastlege er det vesentlig at nivået påp egenbetalingen ikke blir for høyt, h og at pasienter som ellers ikke vil fåf dekket viktige behov for helsetjenester, blir skjermet
Legeforeningens åtte punkter for en styrket allmennmedisin 3. Fastlegens koordinerende rolle måm understøttes ttes Fastlegen er den fagperson som over tid blir kjent med pasientene påp en personlig måte m og kan se sammenhengene mellom sykdom, helse og folks levde liv Det måm legges til rette for at fastlegen kan foreta flere sykebesøk k til egne pasienter Fastlegen må kunne legge inn pasienter påp institusjoner i kommunehelsetjenesten Fastlegen må ha et entydig kontaktpunkt i pleie- og omsorgtjenesten Fastlegen må ha mer tid til rådighet r for pasienter som trenger det
Legeforeningens åtte punkter for en styrket allmennmedisin 4. Kvalitetsarbeidet i allmennmedisin måm intensiveres Kvalitetsutvikling er helt sentralt for å kunne tilby en trygg fastlegeordning Det gir trygghet for befolkningen at alle fastleger deltar i løpende systematisk forbedringsarbeid i egen praksis Nye fastleger uten spesialitet i allmennmedisin bør b r være v under utdanning til å bli spesialist i allmennmedisin og måm ha kvalitetssikret veiledning av spesialist i allmennmedisin
Legeforeningens åtte punkter for en styrket allmennmedisin 5. Allmennmedisinsk forskning er nødvendig Forskning foretatt i spesialisthelsetjenesten gir ikke nødvendigvis n svar påp de viktigste problemene i allmennmedisin Satsning påp primærhelsetjeneste rhelsetjeneste forutsetter en kraftig økning i satsningen påp allmennmedisinsk forskning Det er nødvendig n med stimuleringstiltak som gjør at flere allmennleger blir forskere
Legeforeningens åtte punkter for en styrket allmennmedisin 6. Det er behov for økt forebyggende innsats og et styrket kommunalt tilbud Strukturelle og sektorovergripende tiltak påp samfunnsnivå må være det primære re forebyggende virkemiddel påp nasjonalt og lokalt nivå Et av de viktigste forebyggende tiltakene er å sikre barn en trygg oppvekst og sunne levevaner Fastlegene har en sentral plass i individuelt forebyggende helsearbeid, sekundærforebygging og bidra til fagutviklingen påp området Kvaliteten påp helsetjenestetilbudet i sykehjem måm styrkes Legedekningen måm økes
Legeforeningens åtte punkter for en styrket allmennmedisin 7. Rammevilkårene måm legges til rette for en god allmennlegetjeneste Helsetjenestens rammer kan fremme eller hemme god kvalitet, fagutvikling og samhandling Et fullverdig helsenett med velfungerende og sikker kommunikasjon må etableres snares. Hensynet til personvern og taushetsplikt måm veie tungt i vurderinger av nye elektroniske løsningerl Næringsdriftsmodellen er den mest hensiktsmessige og fremtidsrettede driftsformen i allmennpraksis som fører f til høy h y kapasitet og høy h y kvalitet Sterkere pasientrettigheter gjennom muligheten til å bytte fastlege, med direkte økonomiske konsekvenser for fastlegen,, er viktig bidrag til incitament for kvalitet, serviceinnstilling og tilgjengelighet
Legeforeningens åtte punkter for en styrket allmennmedisin 8. En hensiktsmessig ansvars og oppgavefordeling mellom 1. og 2. linjetjenesten Helsetjenesten måm utvikles dynamisk og helhetlig Primærhelsetjenesten rhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten måm bygges ut i takt med befolkningens behov og fagets utvikling og aldri påp bekostning av hverandre
Noen utfordringer i Stokke Få ledige listeplasser, og kun 1 kvinnelig fastlege Utskifting pga alder Behov for flere leger; bedre med flere påp en gang enn en og en? Behov for økt kapasitet påp sykehjem/kommunal helseinstitusjon? Samarbeid med andre kommuner? Behov for styrket legetjeneste påp sykehjem Hvordan samarbeide med spesialisthelsetjenesten? Utfordring med pasienter bosatt i annen kommune enn fastlegen sin: hvordan da samarbeide mellom fastlege og øvrig helse- og sosialtjeneste?