Like dokumenter
Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke?

Fastlegeordningen. Status i 2011 (revidert rapport fra 2009) Framtidige behov

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen

Styring av leger i kommunens helsetjeneste i lys av samhandlingsreformen Advokatene Gry Brandshaug Dale og Øyvind Gjelstad

Samhandlingsreformen - arbeidsdeling mellom 1. og 2 linje - synspunkter fra Legeforeningen

Kommunal helse og omsorg - helsetjenestens grunnmur

Funksjons- og kvalitetskrav til fastleger

Fastlegeordningen. En vellykket helsereform som krever videreutvikling

Kommuneoverlegen og fastlegen. Grethe Fosse kommuneoverlege,legevaktsjef,sykehjemslege,veileder samfunnsmedisin, rådgiver og leder i heimen feb2012

Stor%ngsmelding 26 Frem%dens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Se5 med fastlegenes øyne

Hvordan kan helsestasjonsarbeidet innrettes i en storby - erfaringer fra Sagene

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Fastlegens rolle i helhetlige forløp for alle Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene, Oslo kommune

Saksframlegg. Forslag til vedtak/innstilling: Bystyret godkjenner Plan for legetjenesten i Trondheim kommune, , slik den foreligger.

Samarbeid mellom DPS, fastlege og psykisk helsevern i Bydel Sagene

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial

Fakta om fastlegeordningen. Utvikling og trender

Allmennmedisin Jan Emil Kristoffersen Leder, Allmennlegeforeningen

Medlemsbrev Nr 1/2013

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Legeplan. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Meera Grepp kommuneoverlege

Utfordringer i allmennlegetjenesten løsningene hos. Først vil jeg gi ros til dem som har tatt initiativet til denne

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid,

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Akademikernes helsepolitiske dokument

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital

ARBEIDSPROGRAM

Legerollen innenfor eldreomsorg. Gisle Roksund Spes allmennmedisin og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for allmennmedisin

Påregnelig kvalitet fastlegeordningens Akilleshæl? Jan Emil Kristoffersen

2. Tydeliggjøring av det kommunale ansvaret for legetjenesten.

Meld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget. Pasientens helsetjeneste

Saksprotokoll. Arkivsak: 11/311-2 Tittel: PLAN FOR HELSE- REHABILITERING OG OMSORG

Helseledersamling KS FOU Kommunal legetjeneste kan den ledes? Laila Steinmo, prosjektleder Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformern i kortversjon

Hvilke konsekvenser har samhandlingsreformen for fastlegene? Jan Emil Kristoffersen

Fastlegeordningen 2.0. Allmennlegetjenesten i kommunene i 2022

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Åse Holden Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 09/2116 SENJALEGEN - FRAMTIDIG ORGANISERING AV LEGETJENESTEN

Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM)

Martin Runde Spes allmennmedisin, tillitsvalgt for fastlegene i Arendal Hisøy Legesenter, Arendal HVORDAN VIL VI HA DET??

Glemmes de eldre i dagens helsetjeneste? Trond Egil Hansen

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Interkommunal legevakt? Knut A. Omdal Kommuneoverlege Spesialist i allmennmedisin

Bedre helsetjenester til de som trenger det mest

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Samhandling i helsetjenesten Burde vi ha ett forvaltningsnivå? Petter Brelin Leder NFA

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN. Arkivsak Arkivkode. : : E: G21 &13 : Hans Petter Torvik

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

Innst. S. nr. 249 ( )

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem

Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin?

Grunnkurs A Trondheim , Trondheim

BODØ KOMMUNE. Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv /07 07/966 G00. Plan for legetjenesten

Fastlegene - en propp i samarbeid med kommunehelsetjenesten?

Møteinnkalling for Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Kommuneoverlegen ORGANISERING AV DAGLEGEVAKT I LILLEHAMMER - DAGBEREDSKAPSORDNINGEN. Lillehammer, 14.mai 2018

Medisinsk kompetanse på sykehjem

Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008

Samhandlingsreformen -

Tromsø kommunes høringsuttalelse Forslag til ny fastlegeforskrift

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein

Bedre helsetjenester til de som trenger det mest

Oppfølging av politisk vedtak

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Pasientforløp kols - presentasjon

Innst. 72 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:108 S ( )

Temaplan habilitering og rehabilitering

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø

Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid

Formålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid.

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Én innbygger én journal Nasjonalt veikart. Romsdal Regionråd. 18. oktober 2018

Sluttrapport Forsterket legetjeneste i kommunene Virkninger for kommunene av ny fastlegeforskrift. Margrete Gaski og Birgit Abelsen Norut Alta

KS FoU Kommunal legetjeneste kan den ledes?

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Temaplan habilitering og rehabilitering

Ledelse av fastlegeordningen. Hilde Skyvulstad Enhetsleder og kommuneoverlege Sarpsborg kommune

Fremtidens legevakt. Deltjeneste i primærhelsetjenesten. Del av uoversiktlige nettverk

Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt Rapport, oktober 2008

Helse- og sosialetaten

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet

Grunnkurs A Trondheim Britannia Hotel

Kommunestyre 25/ SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR

Britt Blaunfeldt Petersen Kommuneoverlege Hattfjelldal kommune Oslo

:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet. Arkivsaksnr: 2010/4368 Klassering: 400/G21 Saksbehandler: Ingeborg Laugsand

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Saksframlegg. ØKONOMISK TILSKUDD TIL FASTLEGER SOM ETABLERER SEG I NYTT LEGESENTER MED 0-LISTE Arkivsaksnr.: 10/8668

Transkript:

Hva tenker fastlegene? Johnny Mjell Fastlege og helsestasjonslege

Fastlegene i Stokke Svært stor stabilitet De fleste er spesialister i allmennmedisin 11544 pasientplasser påp listene, dvs flere enn innbyggertallet i kommunen (Innbyggertall 10994 (SSB 01.01.11)) + 1200 pasientplasser påp listene påp migrasjonshelsesenteret

Fastlegene i Stokke, forts Deltidsstilling som lege påp sykehjem (50%) Deltidsstilling som helsestasjons- og skolelege (10 t/uke) Turnusleger,, to årlig, hver av dem er her 6 månederm Fire legestudenter årlig, hver av dem er her i 6 uker

Primary Care and Health: Evidence-Based Summary Countries with strong primary care have lower overall costs generally have healthier populations Within countries areas with higher primary care physician availability (but NOT specialist availability) have healthier populations more primary care physician availability reduces the adverse effects of social inequality Barbara Starfield 09/02 Starfield 02-437 sc USA

Fastlegeordningen Innført 1. juni 2001, etter å ha vært v forsøksordning i fire kommuner fra 1993 Legene kan velge hvor mange pasienter de vil ha påp sin liste, max 2500 Pasientene velger lege, og kan bytte lege inntil 2x per år forutsatt ledig plass påp legens liste Pasientene kan velge lege i annen kommune enn bostedskommunen

Fastlegeordningen Legene kan pålegges p inntil 7,5 t/uke offentlig legearbeid (sykehjem, helsestasjon, skole, fengsel) Fastlegene har selv bestemt antall påp listen sin ut fra arbeids/åpningstid Hvis en fastlege må eller vil redusere antall pasienter påp listen, skjer dette ved loddtrekning

Ikke lett å sammenligne lister: Hver nordmann er i kontakt med fastlegen sin gjennomsnittlig 4,6x/år. Dette tallet varierer med alder: Barn i aldersgruppen 4-154 år r har bare 1,5 legekontakter/år, r, mens de over 85 år r har i snitt 11 fastlegekontakter/år Pasientenes alderssammensetning og bosted har stor betydning for fastlegenes arbeid

Legeforeningens åtte punkter for en styrket allmennmedisin 1. Fastlegeordningen et godt fundament for en styrket kommunehelsetjeneste Kommunehelsetjenesten er grunnmuren i helsetjenesten, det er hit befolkningen kommer først f med sine helseproblemer. For at primærhelsetjenesten rhelsetjenesten skal kunne ta påp seg økt ansvar og økte oppgaver, måm fastlegeordningen styrkes både b ifht.. volum, kvalitet og finansiering. Befolkningen skal tilbys likeverdige helsetjenestetilbud uansett bostedskommune. Nasjonale faglige kvalitetsstandarder for behandling er nødvendig n for å oppnå lik kvalitet. Mange kommuner er for små for å kunne ta påp seg økt ansvar og større oppgaver. Kommunene måm samarbeide om legevakt og et tilstrekkelig antall institusjonsplasser i kommunehelsetjenesten

Legeforeningens åtte punkter for en styrket allmennmedisin 2. Fastlegen som lavterskeltilbud måm videreutvikles Primærhelsetjenesten rhelsetjenesten bør b r generelt være v et lavterskeltilbud med god kapasitet og kort ventetid. Større fastlegepraksiser gir mulighet for bedre tilgjengelighet, mer hensiktsmessig oppgavedeling mellom ulike yrkesgrupper og økte investeringer i utstyr og personell For å sikre tilgjengelighet til fastlege er det vesentlig at nivået påp egenbetalingen ikke blir for høyt, h og at pasienter som ellers ikke vil fåf dekket viktige behov for helsetjenester, blir skjermet

Legeforeningens åtte punkter for en styrket allmennmedisin 3. Fastlegens koordinerende rolle måm understøttes ttes Fastlegen er den fagperson som over tid blir kjent med pasientene påp en personlig måte m og kan se sammenhengene mellom sykdom, helse og folks levde liv Det måm legges til rette for at fastlegen kan foreta flere sykebesøk k til egne pasienter Fastlegen må kunne legge inn pasienter påp institusjoner i kommunehelsetjenesten Fastlegen må ha et entydig kontaktpunkt i pleie- og omsorgtjenesten Fastlegen må ha mer tid til rådighet r for pasienter som trenger det

Legeforeningens åtte punkter for en styrket allmennmedisin 4. Kvalitetsarbeidet i allmennmedisin måm intensiveres Kvalitetsutvikling er helt sentralt for å kunne tilby en trygg fastlegeordning Det gir trygghet for befolkningen at alle fastleger deltar i løpende systematisk forbedringsarbeid i egen praksis Nye fastleger uten spesialitet i allmennmedisin bør b r være v under utdanning til å bli spesialist i allmennmedisin og måm ha kvalitetssikret veiledning av spesialist i allmennmedisin

Legeforeningens åtte punkter for en styrket allmennmedisin 5. Allmennmedisinsk forskning er nødvendig Forskning foretatt i spesialisthelsetjenesten gir ikke nødvendigvis n svar påp de viktigste problemene i allmennmedisin Satsning påp primærhelsetjeneste rhelsetjeneste forutsetter en kraftig økning i satsningen påp allmennmedisinsk forskning Det er nødvendig n med stimuleringstiltak som gjør at flere allmennleger blir forskere

Legeforeningens åtte punkter for en styrket allmennmedisin 6. Det er behov for økt forebyggende innsats og et styrket kommunalt tilbud Strukturelle og sektorovergripende tiltak påp samfunnsnivå må være det primære re forebyggende virkemiddel påp nasjonalt og lokalt nivå Et av de viktigste forebyggende tiltakene er å sikre barn en trygg oppvekst og sunne levevaner Fastlegene har en sentral plass i individuelt forebyggende helsearbeid, sekundærforebygging og bidra til fagutviklingen påp området Kvaliteten påp helsetjenestetilbudet i sykehjem måm styrkes Legedekningen måm økes

Legeforeningens åtte punkter for en styrket allmennmedisin 7. Rammevilkårene måm legges til rette for en god allmennlegetjeneste Helsetjenestens rammer kan fremme eller hemme god kvalitet, fagutvikling og samhandling Et fullverdig helsenett med velfungerende og sikker kommunikasjon må etableres snares. Hensynet til personvern og taushetsplikt måm veie tungt i vurderinger av nye elektroniske løsningerl Næringsdriftsmodellen er den mest hensiktsmessige og fremtidsrettede driftsformen i allmennpraksis som fører f til høy h y kapasitet og høy h y kvalitet Sterkere pasientrettigheter gjennom muligheten til å bytte fastlege, med direkte økonomiske konsekvenser for fastlegen,, er viktig bidrag til incitament for kvalitet, serviceinnstilling og tilgjengelighet

Legeforeningens åtte punkter for en styrket allmennmedisin 8. En hensiktsmessig ansvars og oppgavefordeling mellom 1. og 2. linjetjenesten Helsetjenesten måm utvikles dynamisk og helhetlig Primærhelsetjenesten rhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten måm bygges ut i takt med befolkningens behov og fagets utvikling og aldri påp bekostning av hverandre

Noen utfordringer i Stokke Få ledige listeplasser, og kun 1 kvinnelig fastlege Utskifting pga alder Behov for flere leger; bedre med flere påp en gang enn en og en? Behov for økt kapasitet påp sykehjem/kommunal helseinstitusjon? Samarbeid med andre kommuner? Behov for styrket legetjeneste påp sykehjem Hvordan samarbeide med spesialisthelsetjenesten? Utfordring med pasienter bosatt i annen kommune enn fastlegen sin: hvordan da samarbeide mellom fastlege og øvrig helse- og sosialtjeneste?