Forsand Sandkompani AS. Støy Hestamoen masseuttak. Utgave: 1 Dato: 2014-06-12

Støy Hestamoen masseuttak Utgave: 1 Dato: 2014-06-12

Støy Hestamoen masseuttak 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støy Hestamoen masseuttak Utgave/dato: 1 / 12. jun. 2014 Arkivreferanse: - Oppdrag: 533719 Reguleringsplan for Hestamoen Oppdragsleder: Ivar Fett Fag: Støy og støv Tema Forurensning Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Nina Lu www.asplanviak.no

Støy Hestamoen masseuttak 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å beregne utendørs støy i forbindelse med reguleringsplan for masseuttak på Hestamoen i Forsand kommune. Støyberegninger og dokumentasjon på støy er utarbeidet av Sturle Stenerud. Sandvika, 12/06/2014 Sturle Stenerud Støyfaglig utreder Nina Lu Kvalitetssikrer

Støy Hestamoen masseuttak 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 4 2 Regelverk... 5 2.1 T-1442/2012... 5 2.2 NS 8175:2012... 7 2.3 Støv... 7 3 Forutsetninger og metode... 8 3.1 Generelt... 8 3.2 Trafikktall vegtrafikk... 8 3.3 Masseuttaksområdet...10 4 Beregninger og vurderinger...12 4.1 Vegtrafikkstøy...12 4.2 Støy fra masseuttak...13 4.3 Støv...14 5 Oppsummering...15

Støy Hestamoen masseuttak 1 4 INNLEDNING Figur 1-1 viser en oversiktsillustrasjon over omkringliggende bebyggelse og vegers beliggenhet i forhold til uttaksområdet. Fv. 13 strekker seg langs området i vest. I nordøst foregår det en utbygging av nytt boligfelt, reguleringsplan Bergebakkane. Ny boligbebyggelse planlegges her oppført innenfor oransj avgrensning. Fv. 491 går gjennom det planlagte uttaksområdet. Grønn linje viser avgrensningen for planlagt omlegging av vegen. På sørsiden av Fv. 491 er det i dag pågående uttak fra samme ressurs. Nærliggende støyfølsom bebyggelse er 5 bolighus med tilhørende mindre bygninger i ytterkant av området mot sørøst, samt nye boliger som oppføres på Bergebakkane i nordøst. Hensikten med planarbeidet er å vurdere konsekvenser av, og legge til rette for, uttak av sand- og grusforekomst på Hestamoen i Forsand. Aktulle tema som belyses i denne rapporten er som følger: Avgitt støy til omgivelsene som følge av aktivitet i ulike driftssituasjoner/posisjoner, samt transport til/fra uttaksområdet. Vegtrafikkstøy for eksisterende bebyggelse, samt for ny bebyggelse på Bergebakkane, før og etter omlegging av Fv. 491. Støvflukt til omgivelsene. Behov for avbøtende tiltak mot støy og støv. Figur 1-1: Oversiktsillustrasjon over omkringliggende bebyggelse og vegers beliggenhet i forhold til uttaksområdet.

Støy Hestamoen masseuttak 5 2 REGELVERK Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, samt tilhørende veileder M-128/2014, er lagt til grunn som vurderingskriterium. Se kap. 2.1 for utdypninger. Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder i boliger er gitt av teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Se kap. 2.2. 2.1 T-1442/2012 Gjeldende støyregelverk er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012. Retningslinjen skal legges til grunn ved behandling av planer og enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Med retningslinjen T-1442 ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidsperiodene dag, kveld og natt omfatter: Dag: kl. 07-19, kveld: kl. 19-23 og natt: kl. 23-07. L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Det bemerkes at T-1442 kun omhandler krav som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse kravene. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. For uteplasser bruker man ofte å beregne støy i 1,5 meter høyde over bakken/platting/balkongdekke for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen der folk oppholder seg. T-1442/2012 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442/2012 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Øvrige områder (hvit sone), angir en sone med tilfredsstillende støynivå, avbøtende tiltak anses her ikke som nødvendige. Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy og industristøy er gitt i henholdsvis Tabell 2-1 og Tabell 2-2.

Støy Hestamoen masseuttak 6 Tabell 2-1: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone vegtrafikk L DEN 55 db L 5AF 70 db Rød sone vegtrafikk L DEN 65 db L 5AF 85 db Tabell 2-2: Kriterier for soneinndeling for støy fra industri uten helkontinuerlig drift. Ved etablering av ny støyende virksomhet, samt utvidelse eller oppgradering av eksisterende virksomhet, gjelder de samme grenseverdiene som for nybygg, også for eksisterende bygg. Ekvivalentnivå (driftsdøgn) 1 Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone øvrig industri Rød sone øvrig industri Uten Impulslyd: L DEN 55 db L evening 50 db lørdag: L DEN 50 db, søndag: L DEN 45 db Med Impulslyd: L DEN 50 db L evening 45 db lørdag: L DEN 45 db, søndag: L DEN 40 db Uten Impulslyd: L DEN 65 db L evening 60 db lørdag: L DEN 60 db, søndag: L DEN 55 db Med Impulslyd: L DEN 60 db L evening 55 db lørdag: L DEN 55 db, søndag: L DEN 50 db Med og uten impulslyd: L night 45 db L AFmax 60 db Med og uten impulslyd: L night 55 db L AFmax 80 db 1 = På grunn av stor variasjon i driftsmønster skal ekvivalentnivå beregnes som døgnmiddel (verste døgn). Anvendelse av retningslinjen T-1442/2012: Ved utarbeidelse eller revidering av reguleringsplan gjelder de samme støygrensene som ved planlegging av ny virksomhet. For aktivitet tilknyttet masseuttaket som vurderes i dette notatet gjelder samme støykrav som for industri uten helkontinuerlig drift. Utdypninger: Grenseverdiene for ekvivalentnivå gjelder støynivå over år, unntaket er kategorien øvrig industri som pga. stor variasjon i driftsmønster skal beregnes som døgnmiddelverdier (verste døgn).

Støy Hestamoen masseuttak 7 For innendørs støy fra alle utendørs lydkilder gjelder krav i teknisk forskrift / NS8175:2012 klasse C, se kap. 2.2. Grenseverdien med impulslyd kommer til anvendelse når denne typen lyd opptrer med gjennomsnitt mer enn 10 ganger pr. time. Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund og der impulslyden er av typen «highly impulsive sound» som definert i T-1442/2012 kap. 6. Inndelingen for gul og rød sone i støysonekartene som er beregnet i denne rapporten er definert ut fra Tabell 2-1 og Tabell 2-2. Soneinndeling uten impulslyd er lagt til grunn på bakgrunn av støykarakteristikken som forventes for aktiviteter og utstyr tilknyttet uttaksområdet. Med utgangspunkt i at støyende aktivitet ikke vil foregå utenfor dagperioden blir L DEN 55 db vurderingskriteriet som legges til grunn for gul sone. 2.2 NS 8175:2012 Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Kravene for boliger er gjengitt i Tabell 2-3 nedenfor. Tabell 2-3: Utdrag av NS 8175:2012. Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt og ekvivalent lydtrykknivå, L p,afmax og L p,a,24h fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder L p,afmax (db) Natt, kl. 23-07 45 2.3 Støv Forurensningsforskriften 30-5 angir grenseverdi for støvnedfall, utdrag: «Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m 2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller nabo som eventuelt blir mer utsatt, jf. 30-9.» NILU 1 benytter til sammenligning følgende inndeling for målt konsentrasjon av nedfallsstøv: < 5 g/m 2 /30 døgn: Lite forurenset > 5 g/m 2 /30 døgn: Forurenset > 15 g/m 2 /30 døgn: Meget forurenset. 1 Norsk Institutt for Luftforskning

Støy Hestamoen masseuttak 8 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A, versjon 4.4.145. Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Erfaringsmessig tenderer beregningsresultatene mot å være konservative, noe som vil si at man ligger inne med en liten sikkerhetsmargin i beregningene. Beregningsmetoden tar hensyn til moderate medvindsforhold (3 m/s) fra kilde til mottaker. Som grunnlag for utarbeidelse av beregningsmodellene er det tatt utgangspunkt i digital terrengmodell i 3D der ny veggeometri, aktuelle støykilder, osv. er lagt inn i modellene. Det er tatt hensyn til gradienter for vegstrekningene. Alle beregnede støyverdier presentert i dette støynotatet er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Dette må tas hensyn til ved ev. beregning av innendørs støynivå. Terreng er iht. beregningsmetoden lagt inn som myk mark. Det er beregnet med førsteordens refleksjoner. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på 10 x 10 meter mellom beregningspunktene. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd iht. T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Beregninger utført i 1,5 meter høyde er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Tabell 3-1 viser en oversikt over benyttede beregningshøyder og bruk. Tabell 3-1: Beregningshøyder og bruksområde. Høyde (relativt til terreng) Bruksområde Merknad 4 m Støysonekart Påkrevd beregningshøyde iht. T- 1442/2012 1,5 m Støykoter på uteareal på bakkeplan For uteplasser beliggende over bakkeplan tilpasses beregningshøyden. 3.2 Trafikktall vegtrafikk Trafikktall for Fv. 13 og Fv. 491 er hentet fra NVDB 2. Trafikktallene fremskrevet til år 2034 basert på prognoser for trafikkfremskrivning fra NTP 3. Dette er i tråd med Miljøverndepartementets krav i T-1442 om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde fremskrevet 10 20 år fram i tid. For alle riks-/fylkesveger forlanger Statens vegvesen og Vegdirektoratet at trafikktallene skal fremskrives 20 år. 2 Nasjonal vegdatabank 3 Nasjonal transportplan

Støy Hestamoen masseuttak 9 Tabell 3-2 viser en oversikt over trafikktallene som er lagt til grunn for beregning av støy fra vegtrafikk for de to ulike situasjonene; Før omlegging av Fv. 491, ÅDT år 2014. Etter omlegging av Fv. 491, ÅDT år 2034. Tabell 3-2: Underlagsdata for vegtrafikk. Dagens situasjon år 2014 Fremskrevet situasjon år 2034 Støykilde ÅDT TA* Fartsgrense ÅDT TA* Fartsgrense Kjt/døgn % Km/h Kjt/døgn % Km/h Fv. 13 1000 8 50 1400 10 50 Fv. 491 østgående retning 750 10 50/80 1050 12 50/80 Fv. 491 vestgående retning 750 10 50 1050 12 50 *TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT Tabell 3-3 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet, hentet fra M-128/2014. Gruppe 1 anses som representativ for vegene som inngår i beregningene og er følgelig lagt til grunn. Tabell 3-3: Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Gruppe 2 Dag (kl. 07 19) 75 % 84 % Kveld (kl. 19 23) 15 % 10 % Natt (kl. 23 07) 10 % 6 % Det vil alltid være et visst avvik mellom simulert trafikk basert på prognosetall og den faktiske trafikken. Figur 3-1 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengden, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av ekvivalent støynivå. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN ) på under 1 db. Dobbelt så stor trafikkmengde gir 3 db økning.

Støynivåøkning [dba] Støy Hestamoen masseuttak 10 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 % trafikkøkning Figur 3-1: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. Tilsvarende vil en økning av aktivitetsnivået med 50 % ved f. eks. i et massetaksområde gi en økning av L DEN med ca. 1,7 db dersom øvrige forutsetninger (støykildetyper, plassering, osv.) holdes konstant. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3-4 for oversikt. Tabell 3-4: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt 3.3 Masseuttaksområdet 3.3.1 Driftssituasjoner Uttaksmassene skal ikke bearbeides i uttaksområdet, slik at støyutslipp vil begrense seg til uttak, opplasting og transport. Masser fraktes fra området og ut på Fv. 491 i vestgående retning for videre behandling på Verket. Sammenlignet med dagens trafikk planlegges det ingen økning i antall lastebillass.

Støy Hestamoen masseuttak 11 Regelverket definerer at det skal beregnes støysoner for verste døgn. Her blir det et døgn med støyende aktiviteter plassert i ugunstig posisjon, dvs. på toppen av terreng uten skjerming fra bruddkanten. Dagens kotehøyder i uttaksområdet er mellom K+36 og K+41. Største uttaksdybde er satt til K+25. Etter hvert som masser tas ut vil støyende aktiviteter tilknyttet uttak og lasting foregå nedsenket i terreng, helt eller delvis skjermet av terreng/bruddkant. Det er valgt å gjøre beregninger for driftssituasjoner der kilder er plassert på toppen av terrenget. På den måten belyses «worst-case»-scenarier og man kan si at konservative forutsetninger er lagt til grunn for støykildenes plasseringer og skjermingseffekt fra omkringliggende terreng. Det er valgt å belyse et utvalg aktuelle driftssituasjoner for å kunne gjøre en mer helhetlig vurdering av støysituasjonen og hvilke støynivåer omgivelsene utsettes for ved de ulike situasjonene. På den måten er det enklere å vurdere behov for støyreduserende tiltak. Støyberegninger er utført for følgende driftssituasjoner: Støyende aktivitet foregår sørvest i uttaksområdet. Støyende aktivitet foregår nord i uttaksområdet. Støyende aktivitet foregår sørøst i uttaksområdet. 3.3.2 Støykilder og driftstider Aktuelle støyende aktiviteter: Uttak av masser (med bruk av Shovel) Lasting av kjøretøy (med bruk av Shovel) Transport til/fra uttaksområdet (lastebiler) Regelverket definerer ulike grenseverdier for støy på lørdager, hverdager, kveld/natt. Aktivitet som avgir støy vil primært foregå i dagperioden på hverdager, mandag til fredag. Normal driftstid forventes å være kl. 7 16, utvidet drift frem til kl. 21 kan være aktuelt ved behov. Arbeid i nattperioden forventes ikke å være aktuelt. Det planlegges ikke aktivitet i helger eller på helligdager. Iht. T-1442/2012 blir følgelig nedre grenseverdi for gul sone L DEN 55 db (døgnmiddel). Tabell 3-5 viser en oversikt over støyende aktiviteter som er lagt til grunn for beregningene. Informasjon om driftstid gjelder for et aktivt driftsdøgn. Tabell 3-5: Støyende aktiviteter og driftstider. Støyende aktivitet Effektiv drift i dagperioden Lydeffektnivå [L wa] Shovel graver ut masser og laster kjøretøy 8 timer 108,8 db Transport og lasting * - * 3 lastebiler pr. time inn/ut fra området er lagt til grunn i beregningsmodellene. Støy tilknyttet lasteperiodene går inn under støy fra shovel som behandler masser.

Støy Hestamoen masseuttak 12 4 BEREGNINGER OG VURDERINGER 4.1 Vegtrafikkstøy 4.1.1 Støykotekart L DEN Det er beregnet støy for situasjon før og etter omlegging av Fv. 491. Tabell 4-1 viser en oversikt over beregnede støykotekart. Tabell 4-1: Vegtrafikkstøy, beregnde støykotekart. Beregningssituasjon ÅDT - år Beregningshøyde Vedlegg Merknad Før omlegging av Fv. 491 Etter omlegging av Fv. 491 2014 2034 4 meter Vedlegg B Grønn linje markerer området for ny trasé for Fv. 491. 1,5 meter Vedlegg C 4 meter Vedlegg D Området for nytt boligfelt i nordøst, Bergebakkane, er vist med oransje linje. 1,5 meter Vedlegg E 4.1.2 Støysituasjon før og etter omlegging av Fv. 491 Før omlegging av Fv. 491 ligger 3 av de 5 boligene sørøst i området innenfor gul støysone. Området for nytt boligfelt på Bergebakkane ligger utenfor gul støysone. Etter omlegging av Fv. 491 ligger 3 av de 5 boligene sørøst i området innenfor gul støysone, 1 av disse 3 er den samme som også ligger i gul støysone før omlegging av Fv. 491. Deler av området for nytt boligfelt på Bergebakkane ligger innenfor gul støysone. Tabell 4-2: Sammenligning av støysituasjon før og etter omlegging av Fv. 491 Gnr/bnr Støybelastning før/etter omlegging av Fv. 491 =gul sone =utenfor gul sone Før omlegging Etter omlegging 40/10 40/21 40/18 37/25 37/17

Støy Hestamoen masseuttak 13 4.1.3 Vurdering av behov for tiltak Eksisterende støyfølsom bebyggelse på de tre eiendommene som blir liggende i gul støysone etter omlegging av Fv. 491 kan ha behov for støyreduserende tiltak. Dette gjelder også eventuelle nye boenheter innenfor gul støysone på Bergebakkane. Det bemerkes at de tre eiendommene som er listet opp i Tabell 4-2 har beregnet støynivå under grensen for gul støysone (L DEN < 55 db) i 1,5 meter beregningehøyde. I 4 meter beregningshøyde er beregnet støynivå 2-3 db over grensen for gul støysone. Basert på relativt lave beregnede utendørs støynivåer forventes tiltaksbehovet på uteplass og/eller fasade for støyfølsom bebyggelse innenfor gul støysone å være begrenset. Behov for tiltak avdekkes ved befaring og mer detaljerte beregninger. 4.2 Støy fra masseuttak 4.2.1 Støysonekart L DEN Det er utført støyberegninger for aktivitet tilknyttet uttaksområdet med utgangspunkt i forutsetninger som beskrevet i kap. 3. Tabell 4-3 viser en oversikt over utførte støyberegninger. Uttaksområdets avgrensning er vist med svart linje i beregningene. Tabell 4-3: Masseuttak, beregnde støysonekart. Situasjon Grenseverdi gul støysone Beregningshøyde (relativt til terreng) Driftstid Støysonekart Støyende aktivitet sørvest i uttaksområdet. Støyende aktivitet nord i uttaksområdet. Støyende aktivitet sørøst i uttaksområdet. L DEN 55 db 4 meter Shovel (graving/lasting): 8 timer Lastebillass: 3 pr. time L DEN 55 db 4 meter Shovel (graving/lasting): 8 timer Lastebillass: 3 pr. time L DEN 55 db 4 meter Shovel (graving/lasting): 8 timer Lastebillass: 3 pr. time Vedlegg F Vedlegg G Vedlegg H 4.2.2 Støysituasjon ved aktivitet i masseuttaket Ubehandlede masser transporteres fra uttaksområdet med lastebil. Støyutslippet fra uttaksområdet er følgelig begrenset ettersom bearbeiding/knusing/sortering ikke foregår her. Støybelastningen til omgivelsene ved aktivitet i 3 ulike posisjoner (sørvest, nord og sørøst) er vist i vedlegg. Som det fremgår av støysonekartene blir ingen bebyggelse liggende innenfor støysonene. Det bemerkes at terrenget i praksis vil skjerme støyende aktiviteter i deler av tiden det foregår masseuttak. I beregningene som er utført, er kildene plassert på toppen av terreng slik at eventuell skjermingseffekt fra bruddkanten ikke er tatt med. 4.2.3 Vurdering av behov for tiltak Beregningsresultatene viser at eksisterende bebyggelse, samt kommende ny bebyggelse på Bergebakkane, blir liggende utenfor støysonene fra aktivitet tilknyttet masseuttak.

Støy Hestamoen masseuttak 14 Støyreduserende tiltak vurderes følgelig som ikke nødvendig. Det bemerkes at støyberegningene gjelder for uskjermede driftssituasjoner. Dersom utvidede driftstider inn i kveldsperioden blir aktuelt bør man tilstrebe at støyende aktivitet i størst mulig grad er skjermet av bruddkant/terreng. Det samme gjelder generelt ved arbeid i posisjoner mot ytterkantene av uttaksområdene mot støyfølsom bebyggelse, på den måten reduseres faren for sjenanse knyttet til støy for beboere og brukere av nærområdene. 4.3 Støv 4.3.1 Generelt Konsentrasjon av mineralsk andel svevestøv avhenger blant annet av uttaksprosessene inne på området ved bruddkanten, uttaksmassenes fragmentering, størrelsen på åpne uttaksflater med løsmasser, transport som fører til oppvirvlet støv fra driftsveger/kjøreflater/last og påvirkning fra ytre faktorer (særlig vind og nedbør). Det er generelt i lengre tørre perioder med lite nedbør, at høyere konsentrasjoner av støvnedfall kan forekomme i områder der støvende aktiviteter foregår. 4.3.2 Avbøtende tiltak Basert på aktivitetsomfang og utstyr som planlegges benyttet, forventes støvbelastningen for omkringliggende bebyggelse å være begrenset. Tiltak anbefales innført ved behov, spesielt i tørre perioder med ugunstige vind og nedbørsforhold kan støvreduserende tiltak være aktuelt. For å avdekke de faktiske forhold knyttet til støvbelastning hos eventuelle utsatte naboer kan målinger utføres. Støvnedfall kan begrenses blant annet ved bruk av vanningsanlegg, beplantning/vegetasjon, tildekking av last, spyling av kjøretøy, feiing av veg, etc. Når det gjelder transport er det viktig å opprettholde rutiner som sikrer at man unngår overfylling av lastebiler og brå akselerasjon/sving/fartstilpasning, da dette er forhold som kan medføre at løsmasser faller av og gir økt støvflukt.

Støy Hestamoen masseuttak 15 5 OPPSUMMERING Vegtrafikkstøy Etter omlegging av Fv. 491 blir 3 av de 5 boligene sørøst for uttaksområdet liggende delvis innenfor gul støysone fra vegtrafikk. Dette er eiendommene gnr/bnr 40/16, 37/25 og 37/17. Deler av det nye boligfeltet på Bergebakkane blir også liggende innenfor gul støysone. To av boligene som ligger innenfor gul støysone for beregningssituasjon før omlegging av Fv. 491 blir liggende utenfor støysonene etter omlegging. Beregnede utendørs støynivåer fra vegtrafikk lave og antyder begrenset tiltaksbehov på uteplass og/eller fasade for eksisterende bebyggelse og ev. ny bebyggelse innenfor støysonene på Bergebakkane. Behov for tiltak avdekkes ved befaring og mer detaljerte beregninger. Støy fra masseuttak Støyutslippet fra uttaksområdet er begrenset ettersom bearbeiding/knusing/sortering ikke foregår der, støy er primært tilknyttet uttak, lasting og transport. Beregninger er utført for tre ulike driftssituasjoner og viser at eksisterende bebyggelse, samt kommende bebyggelse på Bergebakkane, blir liggende utenfor støysonene fra aktivitet tilknyttet masseuttak. Støyreduserende tiltak vurderes som ikke nødvendig. Dersom utvidede driftstider inn i kveldsperioden blir aktuelt, og generelt ved arbeid i posisjoner mot ytterkantene av uttaksområdene mot støyfølsom bebyggelse, bør man tilstrebe at støyende aktivitet i størst mulig grad er skjermet av bruddkant/terreng. På den måten reduseres faren for sjenanse knyttet til støy for beboere og brukere av nærområdene. Støv Basert på aktivitetsomfang og utstyr som planlegges benyttet forventes støvbelastningen for omkringliggende bebyggelse å være begrenset. Konkrete rutiner for å begrense støvflukt fra transport er foreslått. Videre er det nevnt ulike avbøtende tiltak som kan innføres for å begrense støvflukt, avhengig av behov. Spesielt i tørre perioder med ugunstige vind og nedbørsforhold kan støvreduserende tiltak være aktuelt. For å avdekke de faktiske forhold knyttet til støvbelastning hos eventuelle utsatte naboer kan målinger utføres.

Støy Hestamoen masseuttak 16 VEDLEGG A VANLIGE STØYUTTRYKK OG BETEGNELSER Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dag-kveldnatt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast L DEN A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: 19-23 og natt: 23-07 L 5AF L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t L A,ekv,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet 2000-4000 Hz Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk. ÅDT ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy settes som en andel i prosent.

VEDLEGG B Fv. 13 Reguleringsplan Bergebakkane Uttaksområde Fv. 491 Road Building Contour Line Calculation Area Hestamoen masseuttak i Forsand kommune Vegtrafikkstøy før omlegging av Fv. 491 Støysoner: Lden 4 meter over terreng. ÅDT tilsvarende år 2014. > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av : Sturle Stenerud Utført for: Dato: 11.6.2014 Målestokk: 1:4300 (A4)

VEDLEGG C Fv. 13 Reguleringsplan Bergebakkane Uttaksområde Fv. 491 Road Building Contour Line Calculation Area Hestamoen masseuttak i Forsand kommune Vegtrafikkstøy før omlegging av Fv. 491 Støysoner: Lden 1,5 meter over terreng. ÅDT tilsvarende år 2014. > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av : Sturle Stenerud Utført for: Dato: 11.6.2014 Målestokk: 1:4300 (A4)

VEDLEGG D Reguleringsplan Bergebakkane Fv. 13 91.4 Fv Uttaksområde Hestamoen masseuttak i Forsand kommune Vegtrafikkstøy etter omlegging av Fv. 491. Støysoner: Lden 4 meter over terreng. ÅDT tilsvarende år 2034. Road Building Contour Line Calculation Area > > > > 55.0 db 60.0 db 65.0 db 70.0 db Utført av : Sturle Stenerud Utført for: Dato: 11.6.2014 Målestokk: 1:4300 (A4)

VEDLEGG E Reguleringsplan Bergebakkane Fv. 13 91.4 Fv Uttaksområde Hestamoen masseuttak i Forsand kommune Vegtrafikkstøy etter omlegging av Fv. 491. Støysoner: Lden 1,5 meter over terreng. ÅDT tilsvarende år 2034. Road Building Contour Line Calculation Area > > > > 55.0 db 60.0 db 65.0 db 70.0 db Utført av : Sturle Stenerud Utført for: Dato: 11.6.2014 Målestokk: 1:4300 (A4)

VEDLEGG F Fv. 13 Reguleringsplan Bergebakkane Uttaksområde Fv. 491 Hestamoen masseuttak i Forsand kommune Støy fra masseuttak med støyende aktivitet sørvest i uttaksområdet. Støysoner: Lden 4 meter over terreng. Point Source Road Building Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av : Sturle Stenerud Utført for: Dato: 12.6.2014 Målestokk: 1:4300 (A4)

VEDLEGG G Fv. 13 Reguleringsplan Bergebakkane Uttaksområde Fv. 491 Hestamoen masseuttak i Forsand kommune Støy fra masseuttak med støyende aktivitet nord i uttaksområdet. Støysoner: Lden 4 meter over terreng. Point Source Road Building Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av : Sturle Stenerud Utført for: Dato: 12.6.2014 Målestokk: 1:4300 (A4)

VEDLEGG H Fv. 13 Reguleringsplan Bergebakkane Uttaksområde Fv. 491 Hestamoen masseuttak i Forsand kommune Støy fra masseuttak med støyende aktivitet sørøst i uttaksområdet. Støysoner: Lden 4 meter over terreng. Point Source Road Building Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av : Sturle Stenerud Utført for: Dato: 12.6.2014 Målestokk: 1:4300 (A4)