Eiendomsselskapet BRT AS. KU Støy Langmoan næringsområde. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 KU Støy Langmoan næringsområde Utgave: 1 Dato:

2 KU Støy Langmoan næringsområde 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: KU Støy Langmoan næringsområde Utgave/dato: 1 / 6. mai Arkivreferanse: - Oppdrag: KU Langmoan næringsområde Oppdragsleder: Lars André Uttakleiv Fag: Plan og urbanisme Tema Støy Skrevet av: Halvor Berulfsen Kvalitetskontroll: Trond Norén

3 KU Støy Langmoan næringsområde 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utføre en konsekvensutredning av støy, i forbindelse med reguleringsplan for nærings- og industrivirksomhet på Langmoan i Harstad. Erling A. Johansen ved A3 Arkitektkontor AS har vært oppdragsgivers kontaktperson for oppdraget. Halvor Berulfsen har utført konsekvensutredningen for støy. Lars André Uttakleiv har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Harstad, 06/05/2014 Halvor Berulfsen Temaansvarlig støy Trond Norén Kvalitetssikrer

4 KU Støy Langmoan næringsområde 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk Retningslinje T-1442/ Forurensningsforskriften NS 8175: Forutsetninger og metode Generelt Vegtrafikk Industristøy Resultater Dagens situasjon i år Fremtidig situasjon etter tiltak Konklusjon...21

5 KU Støy Langmoan næringsområde 4 1 INNLEDNING I forbindelse med reguleringsplan for nytt nærings- og industriområde på Langmoan i Harstad kommune, så er det utført en konsekvensutredning for støy i området, iht. T- 1442/2012. Eksisterende støykilder i området er Rv.83 og Fv.10 nord og vest for planområdet. Det er beregnet økt støy som følge av trafikkøkning på disse vegene. Det planlegges i hovedsak to typoer støyende industri innenfor planområdet, nemlig et massedeponi drevet av Harstad Maskin AS der det skal foregå knusing og lagring av tunnelmasse (stein), samt virksomheten til Nordnorsk Bioenergi AS der det vil foregå kutting av flis og lasting/lossing. Begge disse virksomhetene skal etableres i kvartal 7 på planområdet. I kvartal 1-6 skal det etableres ulike typer ikke-støyende industri, næring og plasskrevende handel, noe som vil føre til trafikkvekst på eksisterende vegnett. Denne konsekvensutredningen tar både for seg ny støyende industri, samt støymessig konsekvens langs eksisterende veger pga. den planlagte utbyggingen av hele planområdet. Et kartutsnitt av området er vist på Figur 1-1 og situasjonsplan som viser oversikt over de ulike kvartalene på planområdet er vist på Figur 1-2. Kvartal 7, der de støyende aktivitetene vil foregå, er det grå området mot nordvest. Det skal etableres ny gang- og sykkelveg langs innfartsveien til Langmoan, fra Rv.10, der det også skal etableres ny kollektivholdeplass og kryssløsning. Det er vurdert at disse tiltakene ikke vil ha noen betydning støymessig. Selv om tiltakene i seg selv kan klassifiseres som Miljø- og sikkerhetstiltak som bl.a. har en egen praksis i Statens vegvesen, så er det etableringen av industri og trafikkøkningen på eksisterende veger som vil være dimensjonerende for støysituasjonen i området. Regelverket for Miljø- og sikkerhetstiltak er også sammenliknbart med utvidelse av eksisterende støyende virksomhet og det er liten tvil om at det er tilstrekkelig å fokusere på grenseverdiene som gjelder for utvidelse av eksisterende støyende virksomhet (trafikkøkning på eksisterende veger som følge av hele utbyggingen) og etablering av ny støyende virksomhet (etablering av støyende industri). Miljø- og sikkerhetstiltak er derfor ikke diskutert videre i denne rapporten. På andre siden av Rv.83 for planområdet ligger militærleiren Åsegarden. Selv om det antas at enkelte av bygningene benyttes som bosted for soldatene, så er ingen av bygningene vurdert til å være såkalt støyfølsomme. Militærleiren er derfor ikke vurdert som aktuell for støyavbøtende tiltak. Oppdraget er løst på bakgrunn av digitalt kart over området, samt situasjonsplan for planområdet, informasjon om driftstider og typer av støyende utstyr fra virksomhetene, samt trafikkanalyse utført for reguleringsplanen. Det vises til vedlegg A for en oversikt over de vanligste ord og uttrykk, når det gjelder støy, benyttet i denne rapporten.

6 KU Støy Langmoan næringsområde 5 Figur 1-1: Kartutsnitt av området rundt planområdet. Kartet er hentet fra

7 KU Støy Langmoan næringsområde 6 Figur 1-2: Situasjonsplan for planområdet på Langmoan.

8 KU Støy Langmoan næringsområde 7 2 REGELVERK 2.1 Retningslinje T-1442/2012 Gjeldende støyregelverk er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, heretter kalt T Med forrige utgave av denne retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld / natt. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Det bemerkes at T-1442 kun omhandler krav som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse kravene. Etter EU-direktivets bestemmelse skal L DEN beregnes som frittfeltverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har når beregningshøyden fastsettes. For uteplasser bruker man ofte å beregne støykotekart i 1,5 meter høyde over bakken, i tillegg til 4 meters høyde, for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen der folk oppholder seg. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i Tabell 2-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone i T-1442), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk, bane eller industri i byggesaker og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift Vegtrafikkstøy Tabell 2-1: Kriterier for soneinndeling av vegtrafikkstøy. Ved etablering av ny støyende virksomhet, samt utvidelse eller oppgradering av eksisterende virksomhet, gjelder de samme grenseverdiene som for nybygg, også for eksisterende bygg. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (kl ) Gul sone vegtrafikk L DEN 55 db L 5AF 70 db Rød sone vegtrafikk L DEN 65 db L 5AF 85 db

9 KU Støy Langmoan næringsområde 8 Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt og vil i hovedsak kun være dimensjonerende ved svært høye andeler av tungtrafikk eller ved høye andeler tungtrafikk i kombinasjon med lav ÅDT, ev. der bebyggelse ligger svært nær veg Industri Tabell 2-2: Kriterier for soneinndeling av industri uten helkontinuerlig drift. Ved etablering av ny støyende virksomhet, samt utvidelse eller oppgradering av eksisterende virksomhet, gjelder de samme grenseverdiene som for nybygg, også for eksisterende bygg. Ekvivalentnivå (driftsdøgn) 1 Maksimalnivå i nattperioden (kl ) Gul sone øvrig industri Rød sone øvrig industri Uten impulslyd: L DEN 55 db L evening 50 db Lørdag: L DEN 50 db, Søndag: L DEN 45 db Med impulslyd: L DEN 50 db L evening 45 db Lørdag: L DEN 45 db, Søndag: L DEN 40 db Uten impulslyd: L DEN 65 db L evening 60 db Lørdag: L DEN 60 db Søndag: L DEN 55 db Med impulslyd: L DEN 60 db L evening 55 db Lørdag: L DEN 55 db Søndag: L DEN 50 db Med og uten impulslyd: L night 45 db L AFmax 60 db Med og uten impulslyd: L night 55 db L AFmax 80 db 1 På grunn av stor variasjon i driftsmønster skal ekvivalentnivå beregnes som døgnmiddel (verste døgn). L AFmax, er gjennomsnitt av de 5-10 høyeste forekommende støynivåene L AF (A-veid støynivå med Fast respons) fra en industribedrift i nattperioden kl Med impulsstøy eller rentonelyd er grenseverdiene 5 db lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund og der impulslyden er av typen «highly impulsive sound» som definert i T-1442 kapittel 6.

10 KU Støy Langmoan næringsområde Anvendelse av retningslinjen ved etablering av ny støyende virksomhet eller utvidelse av eksisterende støyende virksomhet Summen av industristøy fra området og vegtrafikkstøy til/fra området skal vurderes som støy fra planområdet og dermed som ny støyende virksomhet. Trafikkveksten på Rv.83 og Fv.10 skal derimot vurderes som en utvidelse av eksisterende støyende virksomhet. Vanlig praksis ved vesentlige endringer eller utvidelse av støyende virksomhet er at man vurderer avbøtende tiltak der støynivå for eksisterende bygninger med støyfølsomt bruksformål øker med mer enn 3 db. Man skal da oppfylle grenseverdi for innendørs støynivå i alle oppholds- og soverom, angitt i Tabell 2-4, samt at hver boenhet skal ha en uteplass der grenseverdi for gul støysone, angitt i Tabell 2-1 og Tabell 2-2, overholdes. Inndelingen av gul og rød sone i støyprognosen for aktiviteten ved Langmoan næringspark er definert ut fra grenseverdiene angitt i Tabell 2-1 og Tabell 2-2. Soneinndelingene uten impulslyd i Tabell 2-2 er vist på alle støysonekart på bakgrunn av de ulike støyende aktivitetene og støykarakteristikken som forventes å oppstå under drift. Noe impulslyd fra meisling av for store steiner ved massetaket må påregnes, men dette vil sannsynligvis foregå i liten grad. Steinene av normal størrelse vil mates rett i grovknuseren og denne har typisk karakteristikk av en jevn, kvernende lyd. Retningslinjen definerer for industristøy at det skal beregnes døgnmiddelnivå for verste døgn, en driftssituasjon med alle kilder som kan være i drift i løpet av samme døgn blir følgelig dimensjonerende. I et område hvor gul eller rød sone for flere støykilder overlapper, vil den totale støybelastningen være større enn nivået fra den enkelte kilde. Dersom det planlegges etablering av bebyggelse med støyfølsomt bruksformål i slike områder, anbefales det at kommunen vurderer å benytte inntil 3 db strengere grenseverdier for ekvivalentnivå enn angitt i Tabell 2-1 og Tabell 2-2, for hver støykilde separat. Dette for å sikre at den samlede støybelastning ikke overskrider anbefalt støynivå på uteoppholdsareal, og at kravene til innendørs støynivå vist i Tabell 2-4 tilfredsstilles. Man kan også beregne støynivå fra hver kilde for seg og legge disse sammen logaritmisk, for å sikre at sumstøy ikke overskrider grenseverdiene. Hvis grenseverdiene er likelydende, så kan man også beregne støy fra begge kildene og vise dette i samme støysonekart. Da er det ikke behov for å skjerpe grenseverdiene. Dette er utført for støysonene for parameteren L DEN, som man ser har samme verdi for vegtrafikkstøy og for industristøy uten impulslyd. Det må nevnes at industristøy og vegtrafikkstøy har forskjellig beregningsmetode, slik at å vise støysoner kombinert for begge støykildene sammen vil kunne gi små avvik i forhold til om støykildene var av samme type. Derimot vil det dette ikke ha betydning for vurderingene i denne rapporten, som følge av resultatene og med detaljnivået som legges til grunn i en KU. 2.2 Forurensningsforskriften For eksisterende boliger gjelder også forurensningsforskriften, FOR nr 931: "Forskrift om begrensning av forurensning", der grenseverdien for døgnekvivalent støynivå innendørs er L p,aeq,24h = 42 db jf Dette er en tiltaksgrense som skal være overholdt fra og med Denne grenseverdien er et minstekrav for miljøkvalitet i forhold til støynivå innendørs for eksisterende boliger/institusjoner. Nivået ligger betydelig over helsemessig anbefalte grenser, og mange som har støynivåer under tiltaksgrensen vil fremdeles kunne være sterkt støyplaget. Hvis støynivå innendørs mistenkes å ligge over 35 db skal dette utredes detaljert. Forurensningsforskriften angir i 30-7 grenseverdiene for avgitt støy fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Grenseverdiene er gjengitt i Tabell 2-3.

11 KU Støy Langmoan næringsområde 10 Tabell 2-3: Grenseverdier for bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner og barnehager. Grenseverdier er angitt som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade. Mandag - fredag Lørdag Søn-/helligdager Natt (kl ) L DEN 55 db L evening 50 db L DEN 50 db L DEN 45 db L night 45 db L AFmax 60 db L DEN er definert som døgnmiddel. Dersom impulslyd forekommer med mer enn 10 hendelser per time er grenseverdien 5 dba lavere enn angitt i Tabell 2-3. Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under ett sekund og der impulslyden er av typen "highly impulsive sound" som definert i T-1442/2012, kap. 6. L AFmax er gjennomsnitt av de 5-10 høyeste forekommende støynivåene L AF (A-veid støynivå med Fast respons) fra industribedriften i nattperioden kl Man ser at Forurensningsforskriften angir de samme grenseverdiene som T-1442, for industristøy klassifisert som øvrig industri. 2.3 NS 8175:2012 Krav til innendørs lydtrykknivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper". Kravene for boliger er gjengitt i Tabell 2-4 nedenfor og skal dokumenteres oppfylt for eksisterende boliger med støy over grenseverdi for gul støysone for ny støyende virksomhet, eller der støynivå øker med mer enn 3 db for utvidelse av eksisterende støyende virksomhet. Merk at for fritidsboliger finnes det ikke krav til innendørs støynivå. Det finnes andre grenseverdier for andre typer støyømfintlig bebyggelse, slik som f.eks. helsebygninger, undervisningsbygninger, men dette er ikke aktuelt i denne plansaken. Tabell 2-4: Utdrag av NS 8175, tabell 4 - lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder L p,af,max (db) Natt, kl For nye bygninger innenfor planområdet vil det også være krav til innendørs støynivå i enkelte romtyper, f.eks. kontorer og møterom. Dette må vurderes av ansvarlig prosjekterende for lyd for byggene når disse planlegges, for de aktuelle romtypene som skal etableres i hvert bygg. Grenseverdiene finnes i NS 8175:2012.

12 KU Støy Langmoan næringsområde 11 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A versjon Beregningsmetodene som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy og Nordisk metode for beregning av industristøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db for vegtrafikkstøy. For industristøy er usikkerheten noe større, pga. større usikkerhet for kildedataene. Erfaringsmessig tenderer beregningsresultatene mot å være konservative, noe som vil si at man ligger inne med en liten sikkerhetsmargin i beregningene. Alle beregnede støyverdier presentert i denne rapporten er beregnet som frittfeltverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Dette må tas hensyn til ved detaljert beregning av innendørs støynivå. Terreng er iht. beregningsmetoden lagt inn som myk mark. Det er beregnet med førsteordens refleksjoner. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Støykoter ved 4 meter beregningshøyde avgrenser det man kaller støysoner. Beregninger utført i 1,5 meter høyde over terreng er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Antydningsvis vil støynivået i 1,5 meter beregningshøyde ofte være ca. 1 3 db lavere enn ved 4 meter beregningshøyde, men dette vil avhenge mye av terrenget, lokale skjermer og gjerder m.m. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på 10 x 10 meter mellom beregningspunktene. I tillegg er det beregnet støy ved mest støyutsatte fasader for utvalgte eksisterende boliger langs Rv.83, for å kunne tallfeste økningen av støynivå mer nøyaktig. På Figur 3-1 vises sammenhengen mellom trafikkvekst/aktivitetsøkning og støynivåøkning. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengde, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene eller mengden av støyende aktivitet, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN ) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikk gir 3 db økning av støynivå.

13 KU Støy Langmoan næringsområde 12 Figur 3-1: Sammenheng mellom trafikkvekst/ aktvitetsmengde i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2 3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3-1 nedenfor for oversikt. Tabell 3-1: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning av støynivå Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2 3 db Merkbart 4 5 db Godt merkbart 5 6 db Vesentlig endring 8 10 db Dobbelt så høyt

14 KU Støy Langmoan næringsområde Vegtrafikk Underlagsdata for vegtrafikk er hentet fra trafikkutredningen 1 utført for reguleringsplanen. For detaljer, se denne utredningen. Underlagsdata er vist oppsummert i Tabell 3-2, samt i Figur 3-2 og Figur 3-3. Miljøverndepartementet krever i T-1442 at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde framskrevet år fram i tid. For alle riks- og fylkesveger krever Statens vegvesen og Vegdirektoratet at trafikktallene skal framskrives 20 år. Det henvises til Figur 3-1 og Tabell 3-1 for hvilken innvirkning dette har på resultatene. I trafikkutredningen er det ikke generelle, fremskrevne trafikktall på Rv.83 eller Fv.10, men det er beregnet trafikkøkningen som følge av utbyggingen av hele planområdet. Dette fordi trafikkveksten fra planområdet er trafikk som ville ha inngått i en generell trafikkvekst. For å unngå dobbelt økning av trafikken er det derfor kun tatt hensyn til trafikkveksten pga. etablering av næring og industri på planområdet. Dette vil sannsynligvis minst tilsvare trafikkøkningen via en vanlig framskriving av dagens trafikktall, selv om man ikke kan spesifisere nøyaktig hvilket årstall tallene vil gjelde for. Man ser at trafikkmengden vil mer enn fordobles på Rv.83 øst for Langmoan, noe som utgjør en risiko for at støynivået ved eksisterende støyfølsomme bygg langs vegene kan øke med mer enn 3 db iht. Figur 3-1. Hastigheten på innfartsvei til Langmoan er satt til 50 km/h fram til der kvartalene begynner, der hastigheten er satt til 30 km/h. For eksisterende veger er fartsgrensene beholdt tilsvarende dagens situasjon. Tabell 3-2: Underlagsdata for vegtrafikk. Støykilde Dagens situasjon 2014 ÅDT TA* Fartsgrense Kjt/døgn % Km/h Fremtidig situasjon etter tiltak (ikke spesifikt årstall) ÅDT Kjt/døgn TA* % Fartsgrense Km/h Rv Fv Langmoan *TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT. Tabell 3-3 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet for veger i gruppe 1 og gruppe 2. Fordelingene er hentet fra TA-2115 (veilederen til T-1442) og er vurdert representative for vegene. For Rv.83 er fordelingen i gruppe 1 valgt, mens for Fv.10 og vegene inne på Langmoan, så er fordelingen i gruppe 2 valgt. 1 KU trafikk og transport, datert ,.

15 KU Støy Langmoan næringsområde 14 Tabell 3-3: Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Gruppe 2 Dag (kl ) 75 % 84 % Kveld (kl ) 15 % 10 % Natt (kl ) 10 % 6 % Figur 3-2: Trafikktall vist som ÅDT med andel tungtrafikk i prosent, for dagens situasjon.

16 KU Støy Langmoan næringsområde 15 Figur 3-3: Trafikktall vist som ÅDT med andel tungtrafikk i prosent, for fremtidig situasjon etter utbygging. 3.3 Industristøy På planområdet er det i hovedsak to virksomheter som vil produsere mer støy enn øvrig industri. Det er steinknuseaktiviteten fra Harstad Maskin i massetaket og fliskuttingen fra Nordnorsk Bioenergi, begge virksomheter i kvartal 7. I tillegg har begge virksomheter hjullastere, tungtrafikk og gravemaskin (massetaket). Begge virksomheter er bedt om å sette opp planlagte driftstider for støyende utstyr og aktiviteter. Dette er utført og vist i vedlegg G og H. For enkelte aktviteter er driftstidene eller antall hendelser oppgitt i et intervall. Driftstider benyttet i beregningene er de lengste driftstidene eller høyeste antall hendelser for en dag, altså iht. T-1442 der det står at døgnmiddelnivå for verste døgn skal benyttes. Som kildedata for støykildene er det gjort undersøkelser på de aktuelle modellene som skal benyttes, både via datablader og EUs støydatabase for maskiner og utstyr. Det er deretter sammenliknet oppgitte lydeffektdata med de som ligger i NoMeS-databasen og der frekvensspekteret for ulike typer maskiner finnes, samt at det er benyttet tidligere utførte målinger på tilsvarende utstyr fra andre prosjekter. F.eks. er aktuelt knuseverk i massetaket, Lokotrack LT116 tidligere målt av Asplan Viak ved et pukkverk, slik det blir benyttet under normal drift. For hjullaster som frakter steiner fra knuseverket til deponiet er det benyttet en linjekilde for å simulere kjøringen på området, dvs. at lydeffekten er distribuert langs linjen, mens det i tillegg er plassert en punktkilde med kort driftstid ved knuseverket, for å ta hensyn til støyen som produseres ved håndtering av steinene. Ved normal kjøring er det tatt hensyn til at hjullaster vil være en nyere modell med noe lavere støynivå enn eldre maskiner, men dette

17 KU Støy Langmoan næringsområde 16 vil ikke ha noen støymessig betydning i operasjonen der steinene håndteres ved knuseverket, eller der de losses av hjullasteren. Det samme gjelder for gravemaskinen som også er en ny modell: Så lenge støyen kun kommer fra motoren vil den støye mindre enn en eldre maskin, men når steinene håndteres, så vil dette være dimensjonerende for den avgitte støyen. Massedeponiet vil kun ha drift i dagperioden. For fliskutteren til Nordnorsk Bioenergi var det mye dokumentasjon på lydeffektnivåer fra liknende utstyr, men frekvensspekteret manglet. For å kunne beregne med et helt nøyaktig spekter måtte man målt på en aktuell fliskutter. Det er ikke nødvendig på det detaljnivået man befinner seg i konsekvensutredningen, der det er ganske stor avstand til nærmeste støyømfintlige bygning. Det er derfor benyttet samme spekter som fra grovknuseren også for fliskutteren, mens lydeffektnivået er korrigert til å samsvare med den mest støyende av de to aktuelle fliskutterne. Dette er vurdert å gi et helt minimalt avvik med tanke på avstandene til bebyggelse og de andre støykildene i området. Denne virksomheten har også en hjullaster som benyttes for lasting/lossing av tungtransport, samt for intern transport på området. Denne hjullasteren er derfor simulert som en linjekilde innenfor området. Nordnorsk bioenergi vil i hovedsak ha drift i dagperioden, men unntaksvis også noe drift i kvelds- og nattperioden, der drift i nattperioden kun vil være lasting/lossing av vogntog. Sesongaktivitet med produksjon av ved er sett bort ifra i beregningen, da dette vil foregå hovedsakelig innendørs. Fliskutteren vil uansett være dimensjonerende av de ulike støykildene på området.

18 KU Støy Langmoan næringsområde 17 4 RESULTATER Tabell 4-1 viser beregnede støysonekart. Alle støysoner er beregnet ved 4 meter beregningshøyde. Planområdet er vist avgrenset med en tykk, lilla linje på vedleggene. Det er fokusert på området nord og nordvest for planområdet, der det finnes eksisterende bebyggelse. Tabell 4-1: Beregnede støysonekart. Vedlegg Ber. år Ber.høyde. Ber.parameter Før / etter tiltak Støykilder B meter L DEN Før Veg C - 4 meter L DEN Etter Veg og industri D - 4 meter L evening Etter Industri E - 4 meter L night Etter Industri F - 4 meter L AFmax (natt) Etter Industri 4.1 Dagens situasjon i år 2014 I dagens situasjon er støykildene Rv.83 og Fv.10, der Fv.10 har en svært lav trafikkmengde, men noe høyere fartsgrense enn Rv.83. Man ser på vedlegg B at gul støysone for parameteren L DEN vil berøre en del av boligene langs Rv.83 både vest og øst for krysset med Langmoan og i krysset mellom Rv.83 og Fv.10. Allikevel vurderes ikke støysonene til å ha stor utstrekning, det er snarere at mye av bebyggelsen ligger tett på vegen. Allikevel vil flere boliger innenfor kartutsnittet ha støynivå tett opptil nedre grenseverdi for rød støysone. 4.2 Fremtidig situasjon etter tiltak For fremtidig situasjon etter full utbygging av planområdet er det vurdert flere parametere, der noen kun er aktuelle for industrivirksomheten Industristøy Vedlegg C viser støysoner for L DEN med både vegtrafikk og industri som støykilder. Man kan vise begge støykildene i samme plott fordi grenseverdiene er like, siden industristøyen ikke vurderes etter de strengere grenseverdiene med impulslydkorreksjon. Man ser at både for massedeponiet og virksomheten med fliskutting, så vil støysonene ha god avstand til eksisterende bebyggelse. Unntaket er en bygning registrert som fritidsbolig med gnr/bnr 62/6, like nordvest for ny innkjøringsveg til industriområdet, som vil ligge i gul støysone. Vedlegg D viser støysonene for L evening i kveldsperioden kun for industristøyen fra Nordnorsk Bioenergi og nå har støysonene så vidt noe større utbredelse, men fortsatt god avstand til bebyggelsen. Vedlegg E viser støysoner for L night, der støysonene har veldig liten utbredelse og hvor eneste støykilde er hjullaster. Vedlegg F viser maksimalt støynivå L AFmax i nattperioden, der støysonene også har svært liten utbredelse. Av dette ser man at det er L evening som vil være dimensjonerende for støy fra industrivirksomheten, men at L DEN har omtrent samme utbredelse. Støysonene for alle parameterne har god avstand til eksisterende boligbebyggelse, med unntak av én fritidsbolig inne på Langmoan, gnr/bnr 62/6. Her må det avklares med grunneier om fritidsboligen er i

19 KU Støy Langmoan næringsområde 18 bruk. Hvis den er det, så har den krav på lokal skjerming av uteplass slik at uteplassen får støy under nedre grenseverdier for gul støysone etter utbyggingen Vegtrafikkstøy Vedlegg C viser også støysoner fra vegtrafikk i tillegg til industristøyen, for parameteren L DEN. Sammenliknet med vedlegg B ser man at støysonene fra Rv.83 har en vesentlig større utbredelse, spesielt øst for Langmoan der trafikkmengden øker vesentlig, men også vestover. Mange av de boligene som tidlgere hadde støynivå opp mot nedre grenseverdi for rød støysone ligger nå godt inne i rød støysone, samt at flere boliger blir liggende i gul støysone. For denne situasjonen med en betydelig økning av støy fra en eksisterende støykilde pga. tiltaket, dvs utbyggingen av Langmoan næringsområde, så har de støyømfintlige bygningene der støy øker med mer enn 3 db krav på støyavbøtende tiltak, enten via langsgående skjerming eller lokale skjermings- og fasadetiltak. Både støynivå på uteplass og innendørs støynivå skal tilfredsstilles, iht. grenseverdier i Tabell 2-1 og Tabell 2-4. Det er beregnet fasadenivåer for et utvalg boliger, for å kunne tallfeste støyøkningen. For boliger vest for Langmoan langs Rv.83 vil støynivå øke med ca. 2 db, dette er vist hvis man sammenligner fasadenivåene beregnet på Figur 4-1 og Figur 4-2. For boligene fra kryssområdet ved innkjøringen til Langmoan fra Rv.83 og østover vil støynivå øke med ca. 5 db. Dette er vist hvis man sammenlikner fasadenivåene beregnet på Figur 4-3 og Figur 4-4. Av dette følger at ved å opprette Langmoan næringsområde medfører dette så stor trafikkøkning at det blir en betydelig økning av støynivå for boligene rundt kryssområdet ved Langmoan og langs Rv.83 og østover. Dette gir en endring i støysituasjonen for boliger og ev. andre støyømfintlige bygninger mye lenger østover enn kartutsnittet på beregningsplottene viser. For å kunne entydig definere området som har krav på å få utredet støyavbøtende tiltak, så må trafikkanalysen og støyberegningen utvides vesentlig, helt til trafikkmengden på vegene østover har økt til mindre enn dobbel trafikkmengde i forhold til dagens situasjon; - korrigert for generell trafikkvekst. Mest sannsynlig vil dette få ringvirkninger i svært stor utstrekning og vil medføre en stor utredningsjobb for å definere hvilke støyavbøtende tiltak som er påkrevd for hver enkelt eiendom som befinner seg i støysonene. Dette kan sammenliknes med utredningsjobben som ville vært påkrevd i en ev. byggeplan for utvidelse av Rv.83 i mange kilometers lengde.

20 KU Støy Langmoan næringsområde 19 Figur 4-1: Fasadenivåer for L DEN i dagens situasjon, boliger ved Rv.83 vest for krysset med Fv.10. Figur 4-2: Fasadenivåer for L DEN i fremtidig situasjon etter utbygging, boliger ved Rv.83 vest for krysset med Fv.10. Boligen lengst mot øst illustrerer at oppløsningen på rutenettet for beregningspunktene for støysonene ikke er like detaljert som beregning av fasadenivåer for hver bygning. I tillegg er ikke fasadenivåene vist for samme beregningshøyde over terreng som støysonene, men er isteden relatert til bygningens høyde.

21 KU Støy Langmoan næringsområde 20 Figur 4-3: Fasadenivåer for L DEN i dagens situasjon, boliger ved Rv.83 øst for krysset med Langmoan. Figur 4-4: Fasadenivåer for L DEN i fremtidig situasjon etter utbygging, boliger ved Rv.83 øst for krysset med Langmoan.

22 KU Støy Langmoan næringsområde 21 5 KONKLUSJON Tiltaket ved å opprette Langmoan næringspark må vurderes både mht. støy direkte fra industriområdet i kvartal 7, samt mht. støynivåøkning på de eksisterende vegene som følge av økt trafikkmengde generert av nærings- og industriområdet i alle kvartalene 1-7. Det er vist at å opprette de mest støyende industrivirksomhetene i kvartal 7, nemlig massedeponi drevet av Harstad Maskin AS og virksomheten til Nordnorsk Bioenergi AS med fliskutting, ikke vil medføre at støy fra industriområdet i kvartal 7 overskrider noen av grenseverdiene i T-1442/2012 for eksisterende støyømfintlig bebyggelse, verken døgnmidlet for verste døgn, i kveldsperioden eller i nattperioden (både mht. ekvivalent og maksimalnivå). Som følge av dette kan man konkludere med at de planlagte, støyende aktivitetene på planområdet ikke vil ha en vesentlig konsekvens for støyømfintlig, nærliggende bebyggelse. Eksisterende boliger vil nok merke lyd fra både knuseverk og fliskutter, men støynivå vil være langt under tillatte grenseverdier. Unntaket er for én fritidsbolig på eiendom gnr/bnr 62/6 inne på Langmoan som vil havne i gul støysone. Denne fritidsboligen har dermed krav på å få skjermet en ev. uteplass som skal ha støy under nedre grenseverdi for gul støysone. Som følge av den planlagte utbyggelsen i alle kvartalene på Langmoan og den genererte trafikken dette medfører vil derimot støynivået fra Rv.83 øke vesentlig, spesielt østover fra krysset ved Langmoan. Vest for krysset vil støynivå øke med ca. 2 db og dermed medfører ikke planforslaget krav til støyavbøtende tiltak vestover. Østover fra krysset ved Langmoan øker støynivået fra vegtrafikken med ca. 5 db. Dette gjør at planforslaget vil medføre krav om støyavbøtende tiltak for støyømfintlige bygninger østover langs Rv.83 og videre inntil trafikkøkningen har spredt seg ut på vegnettet tilstrekkelig til at støynivåøkning er under 3 db, eller eksisterende trafikkmengde på vegen er stor nok til at tiltakets genererte trafikk skaper en støynivåøkning under 3 db. For at man skal finne ut av omfanget av området som må utredes mht. denne støynivåøkningen må det utføres en omfattende trafikkanalyse langt utenfor området det har blitt fokusert på i denne konsekvensutredningen og det må utføres støyberegning av fasadenivåer for eksisterende støyømfintlige bygninger inntil man finner avgrensningen av området der økningen av støynivå blir mindre enn 3 db. Deretter må hver eiendom innenfor dette området detaljert utredes mht. støy på uteplass og innendørs støy i oppholds- og soverom, ev. beboerrom ved helseinstitusjoner, undervisningsrom ved undervisningsbygg etc. Dette er et svært omfattende og kostbart arbeid. Den støymessige konsekvensen ved planforslaget er altså stor for eksisterende bebyggelse langs Rv.83 østover for krysset ved Langmoan og dette krever en omfattende utredning av avbøtende tiltak for eiendommer i gul og rød støysone.

23 KU Støy Langmoan næringsområde 22 Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt L DEN A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast L 5AF L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå / Tidsmidlet lydnivå Fritt felt L ekv,t L A,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Støynivå Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz ÅDT ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy angis som en andel i prosent.

24 Vedlegg B Vegtrafikkstøy fra Rv.83 ved Langmoan, Harstad Beregnet Lden 4 meter over terreng for dagens situasjon i Point Source Line Source Road Building Barrier Contour Line Building Evaluation Calculation Area Utført av : Halvor Berulfsen > 55.0 db > 65.0 db Utført for: Dato: Målestokk: 1:7000 (A3)

25 Vedlegg C Vegtrafikkstøy fra Rv.83 og industristøy fra planområdet på Langmoan, Harstad Beregnet Lden 4 meter over terreng for fremtidig situasjon etter utbygging. Point Source Line Source Road Building Barrier Contour Line Building Evaluation Calculation Area Utført av : Halvor Berulfsen > 55.0 db > 65.0 db Utført for: Dato: Målestokk: 1:7000 (A3)

26 Vedlegg D Industristøy fra planområdet på Langmoan, Harstad Beregnet Levening 4 meter over terreng for fremtidig situasjon etter utbygging. Point Source Line Source Road Building Barrier Contour Line Building Evaluation Calculation Area Utført av : Halvor Berulfsen > 50.0 db > 60.0 db Utført for: Dato: Målestokk: 1:7000 (A3)

27 Vedlegg E Industristøy fra planområdet på Langmoan, Harstad Beregnet Lnight 4 meter over terreng for fremtidig situasjon etter utbygging. Point Source Line Source Road Building Barrier Contour Line Building Evaluation Calculation Area Utført av : Halvor Berulfsen > 45.0 db > 55.0 db Utført for: Dato: Målestokk: 1:7000 (A3)

28 Vedlegg F Industristøy fra planområdet på Langmoan, Harstad Beregnet LAFmax i nattperioden 4 meter over terreng for fremtidig situasjon etter utbygging. Point Source Line Source Road Building Barrier Contour Line Building Evaluation Calculation Area Utført av : Halvor Berulfsen > 60.0 db > 80.0 db Utført for: Dato: Målestokk: 1:7000 (A3)

29 Vedlegg G DRIFTSTIDER FOR KU LANGMOAN, MASSEUTTAK FOR HARSTAD MASKIN AS Normal driftstid : man - fred kl Støyende aktivitet/type utstyr Ca. normal plassering Effektiv driftstid i perioden Effektiv driftstid i perioden (timer el. ant. Hendelser) Effektiv driftstid perioden (timer el. ant. Hendelser) Lokotrack LT116, 2009/10-mod, grovknuser Bak steindeponi, 10m Volvo EC360, 2010-mod, gravemaskin Stasjonær ved mating av grovknuser Volvo L180H, 2014-mod, hjullaster Fra grovknuser til massetak Tungtransport til/fra massedeponi Innfartsveg 80 lass / 140 lass (2 skift) 0 0 Anmerkninger Merknader:

30 Vedlegg H DRIFTSTIDER FOR TERMINAL FOR PRODUKSJON AV BRENSELFLIS PÅ LANGMOAN I HARSTAD Dato: Av: v1 Sveinung Ims, Nordnorsk Bioenergi AS Normal driftstid : Man - fred kl Produksjon av brenselflis vil i all hovedsak foregå i dette tidsrommet. Driftstid på kveld kl kan forekomme i perioder med stor leveranse og produksjon av flis til varmesentralen på Hjellholmen. Drift på natt kl kan forekomme, ikke produksjon av benselflis men sporadisk lasting og lossing av vogntog med råvarer inn (trevirke med tømmerbil) eller ferdigvarer ut (flis i kontainer eller flishenger). Støyende aktivitet/type utstyr Opplasting av ferdigvare/flis på området i krokløftkontainere eller i flistilhengere med hjullaster Ca. normal plassering Effektiv driftstid i perioden Effektiv driftstid i perioden (timer el. ant. Hendelser) Effektiv driftstid perioden (timer el. ant. Hendelser) Anmerkninger 4-8 timer 0-4 timer 0-2 timer Hele året. Redusert/stopp på midt på sommeren Lastebil- og vogntogtransport inn/ut fra anlegget (tømmerbil, krokløftbil med kontainere, trekkvogn med semitralle/flishenger) Produksjon av brenselflis fra trevirke lagret på tomta med mobil eller stasjonær flishogger. Aktuelle typer flishoggere: Heizohack HM KT med drivenhet traktor Valtra T202 Bruks 805 montert på lastebil med Scania drivmotor hendelser 0-5 hendelser 0-2 hendelser timer 0-3 timer 0 timer Hele året vogntog inn og ut per døgn. Lasting/lossing kan forekommer på nattestid ved behov Hele året, redusert/stopp midt på sommeren. Intern transport av flis på området med hjullaster 0-4 timer 0-3 timer 0 timer Hele året. Redusert/stopp på midt på sommeren Produksjon av ved (mulig aktivitet på området i regi av annen aktør) 6-8 timer 0 timer 0 timer Deler av året, september-mai Produksjon skjer med vedmaskin skjer innomhus eller under tak Mottak av treavfall, trær og busker, håndtering med hjullaster eller gravemaskin 1-2 timer 0 timer 0 timer Sesongaktivitet april-september