5. Planarbeid, progresjon og læringsutbytte 5.1 Planlegging, dokumentasjon og vurdering..

Like dokumenter
Innhold: SETT INN BILDE OG NAVN/ LOGO TIL BARNEHAGEN

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Vetlandsveien barnehage

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Furuhuset Smart barnehage

6. Planarbeid, progresjon og læringsutbytte 5.1 Planlegging, dokumentasjon og vurdering

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

5. Planarbeid, progresjon og læringsutbytte 5.1 Planlegging, dokumentasjon og vurdering..0

SETT INN BILDE OG NAVN/ LOGO TIL BARNEHAGEN

TRAS Skjema overgang Bli kjent med bøker, bilder og sanger. Oppleve glede ved å bli lest for. Bli kjent med bokstaver og tall.

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

8. Overordnede retningslinjer for samarbeid mellom skole og barnehage

TRAS Skjema overgang Bli kjent med bøker, bilder og sanger. Oppleve glede ved å bli lest for. Bli kjent med bokstaver og tall.

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

5. Planarbeid, progresjon og læringsutbytte 5.1 Planlegging, dokumentasjon og vurdering..

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

Virksomhetsplan

5. Planarbeid, progresjon og læringsutbytte 5.1 Planlegging, dokumentasjon og vurdering..

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Steinspranget barnehage

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen ÅRSPLAN. Melkeveien barnehage. progresjonsplan og kalender. Telefon: Webside på kommunens portal:

Alna Åpen barnehage - Tveita

KVERNDALEN BARNEHAGE

JEG KAN! " PERIODE: Januar, februar, mars, april, mai og juni 2012 for REODOR

Hestehoven barnehage Blomsterbakken LILLEHAMMER Tlf: E-post:

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Lia barnehage ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Lia barnehage. progresjonsplan og kalender

Mellombølgen barnehage

Grorud Åpen Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Kropp, bevegelse og helse

Telefon: Webside: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016

PERIODEPLAN FOR AVDELING MAUREN VINTER 2016

Kvalitetsstigen 0-6 år

Knøttene familiebarnehage

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE

PERIODEPLAN FOR AVDELING KNOTTEN VINTER/VÅR 2016

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Progresjonsplan 2016/17

5. Planarbeid, progresjon og læringsutbytte 5.1 Planlegging, dokumentasjon og vurdering..

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Asperud FUS barnehage

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Kjillarstuggu Vår 2013

Lilleslottet barnehage

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Eplekneika barnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Bjerke Utforskeren A. progresjonsplan og kalender

Utforskeren barnehage A

Forsidebilde: Skogen barnehage

Årsplan Barnehage Avd.Gul.

Kommunikasjon, språk og tekst

Lopperud barnehage avdeling Paviljongen

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Gruppe Lillebjørn

August Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Pedagogisk plan

August Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt

Fladbyseter barnehage

Rasmusbakken barnehage

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE

Barnehagens progresjonsplan

Årsplan Gimsøy barnehage

Den fjerde uken er turuke, der hver gruppe har en fast turdag. På disse turene vil vi utforske nærmiljøet.

ÅRVOLLSKOGEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

Ellingsrud private barnehage Årsplan

5. Planarbeid, progresjon og læringsutbytte 5.1 Planlegging, dokumentasjon og vurdering..0

Årsplan for Sjøstjerna barnehage

Årsplan Ervik barnehage

Progresjonsplan Trollungene

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Alna Hellerud Barnehage. progresjonsplan og kalender

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu

ÅRSPLAN FOR GRATANGEN BARNEHAGE

Villabyen Barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

! ' ( ' ' ) ' * + ', --./! ' * ' 0 ' ' ' ) ) ' 1 ' 2 '3,34 2 ' ' ' '

Fladbyseter barnehage 2015

Transkript:

Innhold: 1. Informasjon om barnehagen 2. Årsplanens formål 3. Faglig innhold 3.1. ULNA AS overordnet satsningsområde 3.2. Kommunens/ bydelens satsningsområde 3.3. Barnehagens hovedmål 3.4. Omsorg, danning, lek og læring 3.5. Inkluderende fellesskap 3.6. Barns medvirkning 3.7. Sosial kompetanse. 4. Fagområdene med progresjonsplan 4.1. Kommunikasjon, språk og tekst 4.2. Kropp, bevegelse og helse 4.3. Kunst, kultur og kreativitet 4.4. Natur, miljø og teknikk 4.5. Etikk, religion og filosofi. 4.6. Nærmiljø og samfunn 4.7. Antall, rom og form 5. Planarbeid, progresjon og læringsutbytte 5.1 Planlegging, dokumentasjon og vurdering.. 6. Samarbeid 6.1. Samarbeid med barnas hjem. 6.2. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole, se kap 8 for utdypende informasjon 6.3. Tverrfaglig samarbeid 7. Årshjul 8. Overordnede retningslinjer for samarbeid mellom skole og barnehage 9. Kontaktinformasjon

1. Informasjon om barnehagen Definisjon på pedagogisk grunnsyn: «Pedagogisk grunnsyn vil si den virkelighetsoppfatning, verdier og holdninger som ligger til grunn for vår pedagogiske virksomhet det vil si plattformen for vårt arbeid.» Vårt pedagogiske grunnsyn Alle barn i barnehagen har de samme rettighetene, men vi ser hvert enkelt barns individuelle behov. «Se meg, vær der for meg» Humor er en viktig del av vår hverdag i Hauerseter barnehage Vi er inkluderende i forhold til ulikheter i personalet og ser på dette som en ressurs. «Vi spiller hverandre gode» Vi ser på leken som barnas viktigste arena. Gjennom leken utvikler de fantasi, kreativitet og språklig kompetanse. Barna i Hauerseter bruker skogen og nærmiljøet som sin naturlige lekearena hvor de utvikler sine grovmotoriske ferdigheter. Hauerseter barnehages profil er «med hjertet i naturen» Vi er opptatt av natur og miljø Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetisk uttrykk. (Rammeplanen side 38) Beliggenhet og barnehagens innhold: Hauerseter barnehage ligger i Nordkisa i Ullensaker kommune. Barnehagen har 4 avdelinger, to for barn i alderen 0-3 år og to for barn i alderen 3-6 år. Det er til sammen plass til 60 barn i barnehagen. Småbarnsavdelingene heter Rekruttene, Tropp 1 og Tropp 2 har plass til 12 barn på hver Tropp. Storebarnsavdelingene heter Stormtroppen, Kompani 1 og Kompani 2 med plass til 18 barn på hvert kompani. Vi har engasjerte medarbeidere som har et stort fokus på uteliv og det å skape gode opplevelser i naturen. Temaheftet natur og miljø er et viktig arbeidsredskap i vår barnehage. Naturen gir mangfoldige muligheter til et allsidig og variert pedagogisk tilbud. Vi mener at alle rammeplanens fagområder kan jobbes med ute og på tur. Vi er opptatt av matproduksjon og har egen grønnsakhage i barnehagen. Barna er med på hele prosessen, fra jord til bord. Vi tilbringer mye tid på tur til barnehagens gapahuk, der kan barna få utfolde seg fysisk og bruke skogen som sin lekearena. Det er tid til frilek og planlagt innhold på turene våre. De planlagte aktivitetene er eksempelvis: Hinderløype, fysiske utfordringer som klatring i trær, matlaging på bål, utforske dyr og insekter. Undre seg over naturen, været, årstider. Samle naturmateriale til formingsprosjekter, lek og

oppgaver i til realfag som matematikk i barnehagen. Vi har samlingsstunder i skogen med konkreter vi har med oss eller som vi finner i skogen. Vi har med litteratur som vi bruker aktivt, alt fra eventyr til bøker som er rettet mot natur og miljø. Barna skal få mulighet til å oppleve gleden og fellesskapet av å være ute, både på tur i barnehagens nærområde og på barnehagens uteområde. Vi er opptatt av at det å være mye ute har helsemessige fordeler, det er viktig at barn og voksne har godt og varmt tøy når de er i barnehagen, så vi kan fremme vår profil. Vi støtter oss til det Helsemyndighetene anbefaler minimum 60 minutter utelek per dag. Selvsagt tar vi forbehold ved ekstrem kulde, mye is osv. Vi jobber i ulike grupper både hos Rekruttene og på Stormtroppen. Det er viktig at barna får utfordringer ut ifra sitt eget mestringsnivå, at de får gjøre det som de synes er spennende sammen med barn på samme alder, og at de blir sett og hørt i en mindre gruppe. Kadettklubben er gruppe for de eldste barna på Rekruttene. De går på turer og på besøk på Stormtroppen for å forberede barna på overgangen mellom liten og stor avdeling. De har egne planer for gruppens innehold. Førskolegruppa heter Korporalklubben. På Korporalklubben går de på turer, og har egne periodeplaner rettet mot overgang mellom barnehage og skole. Det er et godt samarbeid mellom barnehagen og Nordkisa skole som de fleste sokner til. For å støtte barns språkkompetanse og begrepsforståelse har vi systematiserte språkgrupper på Stormtroppen. Språkgruppene inkluderer alle og består av små grupper på 4-5 barn. Arbeidet dokumenteres med didaktiske planer. I gruppene jobbes det med preposisjoner, størrelser, farger og rim/regler. Barna blir kjent med bokstaver/bokstavlyden og lek med språket.

På Stormtroppen har de en egen utegruppe. Dette er for de nest eldste barna, der de går på tur til gapahuken. Barna deltar på matlaging i skogen og mye av maten er laget fra grunnen. Det er felles turdag for de barna som ikke deltar på utegruppe. Det er utdannede Barnehagelærere på alle avdelinger. Det jobber en stor andel menn i barnehagen vår. Vi er en veletablert barnehage med godt innarbeidede rutiner og en stabil personalgruppe Barnehagen ligger i landlige omgivelser med skogen og marka som nærmeste nabo. Hauerseter togstasjon ligger ca.500 meter unna barnehagen. Det er tett nærhet til E6, i forhold til pendlere retning Oslo/Gardermoen. Vi har fast turområde med gapahuk og bålplass som de ansatte og foreldre i barnehagen har vært med på å opparbeide. Vi benytter oss av hele nærområdet til barnehagen. I Hauerseter barnehage har vi fullkosttilbud. Vi får levert varmmat og tilbyr brødmat og enkel frokost, frukt og melk. Vi setter den gode barndom på dagsordenen og vil gi barna minnerike opplevelser der trygghet, fellesskap og glede har en sentral plass. Åpningstider: 06:30-17:00 Stengt i uke 28 og 29

Nærmiljø og historie: Hauerseter barnehage har en spennende historie fordi den driftes i et militært bygg med historie fra 2 Verdenskrig. Hauerseter leir startet som militært øvingsområde rundt 1900, hvor det var anlagt skytebane og brakker. Etter invasjonen i 1940 ble Gardermoen utbygget av Tyskerne som militær hovedflyplass, med Hauerseter som flyplassens ammunisjonslager. De allierte bygde ut Hauerseter med mange bygninger spredt utover et stort område. Leiren har en indre og ytre del som sprer seg over et stort område. De gamle eksplosivlagrene er spredt utover i skogen bak selve leiren. 52 av bygningene er fredet. Det oppbevares ikke ammunisjon og eksplosiver på Hauerseter leir i dag. Fram til 1970 hadde Luftforsvaret ansvaret for leiren, lageret på Hauerseter forsynte flystasjoner og avdelinger i hele landet. Hauerseter barnehage er opprinnelig et bygg som tilhører leierens ytre del. Informasjon hentet fra Akershus museums nettsider. Leiren har i flere år huset Forsvarets Hundeskole. Vi har et samarbeid med hundeskolen, hvor vi har fått lov til å komme på besøk noen ganger i året. Dette er for barna på Stormtroppen. Da får vi være med på tur på Hauerseters indre leir. Det er spennende for området som er avgrenset med gjerder og er ikke åpen for offentligheten. Vi får bli med innover i skogen til en fin bålplass hvor vi spiser matpakke rundt bålet. Barnehagens militære bakgrunn, og nærmiljø har gitt de litt spesielle navnene på avdelingene og grupper vi har i barnehagen.

2. Årsplanens formål En årsplan har flere funksjoner og den bygger på styringsdokumenter som rammeplanen for barnehager, barnehageloven m.m. Årsplanen skal informere om hvordan barnehagen skal jobbe innholdet som er beskrevet i sentrale lover, forskrifter og øvrige styringsdokumenter. Den er et arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning. Den skal gi foreldrene oversikt og muligheter til å påvirke og følge med i det pedagogiske arbeidet i barnehagen, samtidig som den gir praktisk informasjon. Den er grunnlaget for kommunens tilsyn med barnehagen Den skal gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid. Årsplanen vedtas av barnehagens samarbeidsutvalg (SU) 3. Faglig innhold 3.1 ULNA AS overordnet målsettinger Årsplan 2016 tar utgangspunkt i følgende overordnede målsettinger fra ULNA AS sin Strategiske kompetanseplan 2014-2017: ULNA skal bidra til å sikre et kvalitativt godt, likeverdig og helhetlig tilbud, der alle barn har «Lik tilgang på godene» ULNA AS skal være en solid bidragsyter i arbeidet med sosial utjevning, der helhetlig og tidlig innsats til enkeltbarn og familier står sentralt Tiltak: Gjennom å bevisstgjøre personalet om at alle barn har krav på et godt og likeverdig barnehagetilbud. Uavhengig bakgrunn eller funksjonsevne, skal vi legge til rette for at alle barn opplever mestring ut fra eget nivå.

ULNA AS har som satsningsområde for 2016: «SE MEG OG VÆR DER FOR MEG» For å skape felles forståelse for dette tema, vil det som tiltak satses på kompetanseheving av personalet innenfor: Helsefremmende og forebyggende arbeid i barnehagen, fysisk og psykisk. Omsorgsbegrepet Betydning av tilknytning Et godt psykososialt miljø

3.2 Kommunens/ Bydelens satsningsområde og mål Ullensaker kommunes satsningsområde er språkstimulering i barnehagene. Og overgang barnehage - skole Dette er i tråd med Rammeplanen som fastslår at barnehagene skal arbeide aktivt med barns språkutvikling. Barnehagene skal sørge for at alle barn, får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel. Evnen til å bruke språket er avgjørende for hvordan barn kan kommunisere med andre barn og voksne på. Handlingsplan for språkstimulering, lese og skriveopplæringen i Ullensaker kommune 2013-2016 Vi skal tilrettelegge for en inspirerende språkverden i Hauerseter barnehage. Vi skal jobbe med pedagogisk dokumentasjon og synliggjøring av språkarbeidet. Vi støtter hverandre i forhold til at alle bruker didaktiske planer for å skape gode og inspirerende samlingsstunder. For å tilrettelegge for et inspirerende og utviklende språkmiljø forventes det av vi er forberedt. Dokumentasjon rundt språkarbeid er noe vi legger vekt på i år. For å jobbe systematisk er dokumentasjon av det praktisk-pedagogiske arbeidet som utføres i forhold til språk viktig. Mål: Personalet skal legge til rette for gode og spennende muligheter til å bli kjent med språket gjennom den litterære verden Tiltak: Turer til biblioteket på Jessheim for å låne bøker opp mot ulike temaer som samsvarer med fagområdene i rammeplanen, og barnehagens profil. Planlagte og innholdsrike samlingsstunder med fokus på språkutvikling. Det forventes at personalet får tid til å planlegge, vi skal bruke bøker og konkreter. Aktiv bruk av tankekart med tekst/bilder og dialog med barna er en viktig del.

3.3 Barnehagens hovedmål Vår profil er «Med hjerte i naturen» Mål: Vi skal gi barna en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling og de skal få grunnleggende kunnskaper om miljøvern og matproduksjon. Delmål: Vi skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider, vær og tid til å undre seg, eksperimenter og systematisere. Tiltak: Vi skal gjennom samtaler og i handlinger fremme en forståelse for bærekraftig utvikling og velge litteratur og aktiviteter som fremmer en slik forståelse Inkludere friluftsaktiviteter og utelek i barnehagens hverdagsliv Benytte nærmiljøets muligheter for at barna kan iaktta og lære om dyr, fisker, fugler, insekter og planter La barna få innsikt i produksjon av matvarer Vi skal fokusere på kildesortering og miljøvern i planlagte samlingsstunder Vi skal samle på gjenbruksmateriale som vi skal bruke i prosjekter i naturen og gjennomføre ulike formingsaktiviteter Ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger og stimulere dem til å oppleve med alle sanser Sammen med barna er undrende over fenomener og endringer som skjer i naturen i løpet av året Gjennom lek i naturen får barna kontakt med naturen uten at barna er bevisst på akkurat det. Dette gjør at de føler nærhet til naturen og etter hvert som de bruker tid i naturen vil de få denne nærheten under huden. Denne nærheten til naturen vil påvirke dem gjennom resten av oppveksten og gi dem et ønske om å ta vare på naturen. (temahefte om natur og miljø)

MÅL FRA LOV OM BARNEHAGER OG RAMMEPLAN 3.4 Omsorg, danning, lek og læring Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Mål: Barna skal få muligheten til å bli kjent med sin egen identitet, og vite at andre har en annen identitet. Tiltak: Personalet skal møte barn med en interesse for hvem de er, fremme ulikheter og motarbeide tilløp til mobbing Jobbe med barneaksjonen Forut, bruke materiale fra Forut som hjelper oss til å bevissthet på ulikheter i vår Verden. Vi markerer FN dagen, vi har felles samling i forhold til barnekonvensjonen. 3.5 Inkluderende fellesskap «Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur» (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) «Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverd. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering» (Barnehageloven 1, Barnehagens formål) Mål: Vi jobber for at alle barn skal få være seg selv, og skal bli sett og respektert for den man er. Tiltak: Personalet hilser og ønsker velkommen, sier takk for i dag og gir informasjon om dagen som har gått. Personalet ser barna, roser, setter grenser og fremmer vennskap.

3.6 Barns medvirkning «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tilrettelegges vekt i samsvar med alder og modenhet.» (Barnehagelovens 3 Barns rett til medvirkning) Mål: Vi skal bruke tid på dialog med barna i hverdagen og i tilrettelagte aktiviteter som samlingsstund og på tur. Tiltak: Personalet setter av tid til å lytte til deres ønsker og ideer. Personalet skal ta barna på alvor og lytte aktivt til det de har å si. Personalet snakker sammen om barnas ønsker, og prøver å finne rom til å gjennomføre dette i praksis. 3.7 Sosial kompetanse «Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap» (Barnehageloven» Barnehagens innhold) Mål: Vi skal stimulere til at barna lærer å samhandle positivt med andre i ulike situasjoner Tiltak: Unngå forskjellsbehandling av barn, fremme sosial utjevning. Personalet har holdninger som fremmer likeverd og likestilling, uavhengig av kjønn. Personalet forebygger mobbing og er bevisste i det daglige arbeidet i barnehagen, se vedlegg «Mobbeplan forebyggende for ULNA as». Personalet møter barn med en demokratisk holdning, er tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele gruppen

FAGOMRÅDENE MED PROGRESJONSPLAN 4.1 Kommunikasjon, språk og tekst 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalet rolle Dokumentasjon Oppleve glede ved å bli lest for. Blir kjent med bøker, bilder og sanger. Nonverbalt språk kommuniserer med mimikk, babling og blikk. Observerer og gir respons. Bruker konkreter for å øke begrepsforståel se. Stimulere ordforråd. Oppleve glede ved å bli lest for. Blir kjent med bøker, tekst, bilder og sanger. Bruke konkreter aktivt i samlingsstunder/ eventyr Begrepsforståelse og ordforråd videreutvikles. Få erfaring med å bruke språket aktivt som kommunikasjonsmidde l Oppleve glede ved å bli lest for. Bli kjent med bokstaver og tall Lekeskrive, diktere tekst Blir kjent med bøker, tekst, bilder og sanger. Bruke språket for å uttrykke følelser, ønsker og dele erfaringer Lytte til lyder og rytme i språket Bruke konkreter aktivt i formidling av eventyr og samlingstunder. Være lyttende Bruke rutine situasjonene bevisst i forhold til språk. Være seg bevisst sin forbildefunksjon, kommunikasjon både verbalt og nonverbalt. Skape et språkstimulerende miljø, samtale og leke med lyd, rim og rytme Fabulere med språket Viser forståelse for betydningen av barnas morsmål Bruke ulike former for kommunikasjon i forhold til barns behov og forventet språkutvikling (tegn til tale) TRAS Skjema overgang barnehage/ skole Bilder Film Månedsbrev og planer Barnas permer

4.2 Kropp, bevegelse og helse 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalet rolle Dokumentasjon Kroppsbehers kelse. Bli kjent med omverdenen. Bli kjent med egen kropp. Utvikle et positivt forhold til mat og måltider. Oppleve glede ved sansemotorisk og kroppslig aktivitet og lek. Opplever glede ved mestring. Få gode erfaringer med friluftsog uteliv til ulike årstider Utvikle glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer Få en forståelse for bruk og ivaretakelse av miljøet og naturen Utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp Respektere at alle er forskjellige Få kunnskap om menneskekroppen, forstå betydningen av gode vaner og sunt kosthold. Kroppsbeherskelse. Oppleve glede ved sansemotorisk og kroppslig aktivitet og lek. Opplever glede ved mestring. Få gode erfaringer med frilufts- og uteliv til ulike årstider Utvikle glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer Få en forståelse for bruk og ivaretakelse av miljøet og naturen Utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp Respektere at alle er forskjellige Få kunnskap om menneskekroppen, forstå betydningen av gode vaner og sunt kosthold. Kroppsbeherskelse. Oppleve glede ved sansemotorisk og kroppslig aktivitet og lek. Opplever glede ved mestring. Få gode erfaringer med frilufts- og uteliv til ulike årstider Tilby barna å gå på tur Aktivisering av passive barn Være gode rollemodeller Legge til rette for variert lek Sørge for fysisk utfordrende inne og utemiljø Gi barna muligheten til positiv opplevelse av seg selv, og la de få oppleve mestring i forhold til fysiske utfordringer Kunne utføre førstehjelp TRAS Skjema overgang barnehage/ skole Bilder Film Månedsbrev og planer Barnas permer

4.3 Kunst, kultur og kreativitet 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalet rolle Dokumentasjon Bli kjent med å bruke ulike materialer og teknikker Få førstehåndserfaringer med instrumenter Begynnende utvikling av fantasi og skaperglede. Få uttrykke seg og få hjelp til å finne ulike uttrykksforme r Oppleve musikk som en kilde til glede, dans, sang og en måte å utfolde seg på Bli trygg på å ta i bruk ulike formingsverktøy, vite hvordan de brukes Fargelære Utrykke seg innenfor rollelek og skuespill Oppleve musikk som en kilde til glede, dans, sang og en måte å utfolde seg på Videreutvikling av egen skaperglede og fantasi Utvikle evne til å bearbeide sine inntrykk gjennom kreativitet Bli kjent med å bruke ulike materialer og teknikker Utvikle evne til å bearbeide sine inntrykk gjennom kreativitet Utvikle elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form for å kunne uttrykke seg estetisk Bli kjent med å bruke ulike materialer og teknikker Bli kjent med lokalmiljøet og dets tradisjoner Bli trygg på å ta i bruk ulike formingsverktøy, vite hvordan de brukes Fargelære Utrykke seg innenfor rollelek og skuespill Oppleve musikk som en kilde til glede, dans, sang og en måte å utfolde seg på Videreutvikle egen skaperglede og fantasi Oppleve at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse Utnytte den ulike kompetansen i personalgruppa. Bruke barnas ressurser og lytte til fantasi. Legge til rette for ulike uttrykksformer. Introdusere nytt og ukjent materiale Implementere ulike formingsverktøy i hverdagen Bruke språket aktivt til å skildre gjenstander og ting. Oppmuntre og legge til rette for ulike typer lek, både med og uten voksen deltakelse. Bruke musikk og instrumenter aktivt, ha det lett tilgjengelig for barna Gi barna positiv oppmuntring slik at den kulturelle identiteten styrkes. Bilder Film Månedsbrev og planer Barnas permer

4.4 Natur, miljø og teknikk 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalet rolle Dokumentasjon Oppleve glede og undring over naturens egenart og mangfold Få oppleve hvilke muligheter som finnes i naturen innenfor lek og eksperimenter Få begynnende forståelse for fenomener i naturen (eks årstider, dyr, vannets kretsløp) Oppleve glede og undring over naturens egenart og mangfold Få oppleve hvilke muligheter som finnes i naturen innenfor lek og eksperimenter Få begynnende forståelse for fenomener i naturen (eks årstider, dyr, vannets kretsløp) Oppleve glede og undring over naturens egenart og mangfold Få oppleve naturen og dens mangfold knyttet til lek og eksperimenter Få begynnende forståelse for fenomener i naturen (eks årstider, dyr, vannets kretsløp) Lære å ta vare på naturen med tanke på miljøvern og bærekraftig utvikling Erfare hvordan teknikken kan brukes i leken og hverdagslivet Lære å iaktta, under seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden. Bruke barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger for å tilrettelegge for læring om naturen. Bruke ute og friluftsaktiviteter i hverdagen. Reflektere og undre seg sammen med barna over ting i naturen Være gode rollemodeller til det å være utendørs (vise glede over det å være ute, samtale, vise og veilede barna til å finne på ting utendørs) Ha en miljøbevisst holdning Ta utgangspkt. i barnas interesser og forutsetninger når planer lages Bilder Film Månedsbrev og planer Barnas permer

4.5 Etikk, religion og filosofi 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalet rolle Dokumentasjon Empati, det å være god mot hverandre, og begrepene lei seg, glad og sint. Oppleve seg sett, hørt og forstått. Få kunnskap om normer og verdier i samfunnet eks. hvordan vi er mot hverandre, ikke slå, bite, konsekvenser hvis så skjer. Bli møtt med respekt når de gir uttrykk for egne følelser, verbalt og nonverbalt. Lære at alle er verdifull og Empati, det å være god mot hverandre, og begrepene lei seg, glad og sint. Oppleve seg sett, hørt og forstått. Få kunnskap om normer og verdier i samfunnet eks. hvordan vi er mot hverandre, ikke slå, bite, konsekvenser hvis så skjer. Bli møtt med respekt når de gir uttrykk for egne følelser, verbalt og nonverbalt. Lære at alle er verdifull og har lik rett til å bli hørt og sett Gi rom for undring og filosofering Lære å vise toleranse og respekt for hverandre Lære at alle er verdifull og har lik rett til å bli hørt og sett Oppleve at deres spørsmål, tanker og undringer over livet blir tatt på alvor av de voksne Gi rom for undring og filosofering Legge grunnlag for gode samtaler med barna. Skape tilhørighet til hverandre som gruppe. Gi barna forståelse for menneske- rettigheter. Arbeide for likestilling, kjønnsrolle -mønster. Veilede og vise hvordan vi skal være mot hverandre. Vise rettferdighet og ta hensyn til barnas medvirkning og innspill under planlegging, samtaler og i samlingsstund Ta barna på alvor, og vise at de voksne har tid til å møte barna i deres undring og refleksjon Være en god lytter og samtalepartner for barna, hjelpe barna til å finne svar selv Være bevisst på hvorfor vi feirer ulike høytider, og tilpasse det vi sier slik at barna kan forstå noe Bilder Film Månedsbrev og planer Barnas permer

har lik rett til å bli hørt og sett Gi rom for undring og filosofering

4.6 Nærmiljø og samfunn 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalet rolle Dokumentasjon Turer for å bli kjent i nærmiljøet. Få litt kjennskap til lokale kultur arrangement. Få oppleve å bli akseptert ut fra egne forutsetninger Arbeide for et inkluderende miljø som motarbeider mobbing og rasisme. Vise hverandre respekt Likeverd, alle er verdifull. Kan sette grenser. Bli kjent med samisk kultur og tradisjon Turer for å bli kjent i nærmiljøet. Få litt kjennskap til lokale kultur arrangement. Få oppleve å bli akseptert ut fra egne forutsetninger Arbeide for et inkluderende miljø som motarbeider mobbing og rasisme. Vise hverandre respekt Likeverd, alle er verdifull. Kan sette grenser. Bli kjent med samisk kultur og tradisjon Turer for å bli kjent i nærmiljøet. Få litt kjennskap til lokale kultur arrangement. Få oppleve å bli akseptert ut fra egne forutsetninger Arbeide for et inkluderende miljø som motarbeider mobbing og rasisme. Vise hverandre respekt Likeverd, alle er verdifull. Kan sette grenser. Bli kjent med sin rolle i samfunnet Bli kjent med samisk kultur og tradisjon Gi forståelse av konsekvens ved handling. Gi barna meningsfylte møter med personer, arbeidsplasser og institusjoner: - Brannstasjon, flyplassen, Ekornsvingen osv. Vise interesse for barnas bomiljø. - Hvor bor vi? Følge med i barnas lek for å oppdage og unngå mobbing/ utestenging Bilder Film Månedsbrev og planer Barnas permer

4.7 Antall, form og rom 0 2 år 2 4 år 4 6 år Personalet rolle Dokumentasjon Bli kjent med begrepene liten, stor. Erfaring med enkle puslespill. Bruk av putteboks, riktig form i riktig hull. Erfaring med byggeklosser, duplo, togbane osv. Utvikle romfølelse, hvor er garderobeplassen, badet, kjøkkenet, dissa, sklia, finne frem. Få møte tall, visuelt og med språk. Utvikle og utvide sin forståelse og bruk av matematiske begreper Problemløsing på egenhånd og sammen med andre Kunne navn og kjennetegn ved ulike geometriske former og mønster Få møte tall, visuelt og med språk Kunne tallrekka og parkopling, telle 1-10 Begynnende arbeid med måling, veiing og sammenligning av størrelser og former Utvikle og utvide sin forståelse og bruk av matematiske begreper Kunne lokalisere barnehagens rom. Kunne peke ut enkle retninger som veien til Prix, Komsa.. (begynnende orientering) Organisering og kategorisering i forhold til form og farge Legge til rette for eksperiment-ering og utfordringer. Observere hva barna kan og gi utfordringer i forhold til utvikling og modenhet. Benevne alle ulike former vi har rundt oss. Bruke matematiske begreper i hverdagen Bruke språket aktivt og benevne matematiske egneskaper i det daglige Sørge for at barna har tilgang til matematiske konkreter, hjelpemidler og verktøy Oppmuntre til å lokalisere seg både inne og ute Bilder Film Månedsbrev og planer Barnas permer

5. Planlegging, dokumentasjon og vurdering. «Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov». (Rammeplan kap. 4) Synliggjøring og dokumentasjon av barnehagens innhold, oppgaver og ansvar bidrar til at man danner et refleksjonsgrunnlag, der man systematisk og målrettet jobber for å skape en lærende organisasjon. Dokumentasjonen bidrar til at man kan holde fast ved mål, visjoner og verdigrunnlaget. Vurderingen på sin side skal hjelpe oss til å handle annerledes og sikre at det som planlegges får konsekvenser for praksisen vi utøver. Planlegge Korrigere Dokumentere Vurdere 5.1 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Delmål: Barnehagens mål og rammer skal være klare for hele personalet Personalet i barnehagen skal utvikle en felles forståelse for målene Barnehagelærer skal sørge for å gi foreldre/foresatte god og tilstrekkelig informasjon om barnehagens virksomhet Det skal tilrettelegges for medvirkning fra barn, foreldre, barnehagens personale og eiere i planlegging, dokumentasjon og vurdering av barnehagen som grunnlag for å være en lærende pedagogisk virksomhet

Beskriv hvordan personalet jobber systematisk og målrettet med planlegging, dokumentasjon og vurdering gjennom å: Henge opp bilder fra aktiviteter, turer, og lignende. Personalet skal skrive en didaktisk plan i uken i forhold til en aktivitet med sammenheng til barnehagens årsplan. Disse samles i en perm og brukes som dokumentasjon i månedsbrev. Månedsplan og månedsbrev Bruke websiden og Facebook aktivt som dokumentasjon ut til foreldre. 6. Samarbeid 6.1 Samarbeid med barnas hjem. «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling» (Lov om barnehager, Kap 1, 1 Formål) Mål: Personalet skal arbeide for å skape et godt og tillitsfullt foreldresamarbeid Tiltak: Personalet skal ha en god tone og klare forventninger til foreldre dette vil bidra til trygghet og en god dag for barna. Personalet skal gi tilbakemeldinger og informasjon om barnet og det som skjer på avdelingen. Personal og foreldre skal ikke gi tilbakemeldinger av litt sensitivitet, over hodet på barn i garderoben. Da oppfordrer vi til å ta en telefon til barnehagen, be om et kort møte eller kontakte tjenesteleder.

6.2 Samarbeid mellom barnehage og skole. «Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnas hjem. Planer for barnas overgang til skole skal være nedfelt i barnehagens årsplan» (Forskrift 01.03.2006 nr 266 om rammeplan for barnehagens innhold, Rammeplanen, pkt 5.1.) Det er ulik praksis på forskjellige skoler om overgang mellom barnehage og skole. Barnehagen gjennomfører skoleforberedende aktiviteter for førskolebarna. Informasjon om dette sendes ut i et eget skriv. Jf. Kvalitetssikringssystemet «Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole» se punkt 8 i årsplanen. Mål: Forberede barna på korporalklubben på overgangen til skole. Tiltak: Jobbe med selvstendighet, vente på tur, trafikkregler og skoleforberedende aktiviteter. Samarbeid med skolen og nærliggende barnehage, ta kontakt med skolen og avtale faste besøksdager, låne gymsal, møte faddere og lignende 6.3 Tverrfaglig samarbeid. «Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Tverrfaglig og helhetlig tenkning bør derfor stå sentralt» (Rammeplanen kap. 5 Samarbeid) Flere familier/barn vil i perioder av livet kunne ha stort utbytte av at ulike typer hjelpeinstanser bidrar til barnets og familiens beste. Det kan f eks være at man kommer i ulike kriser i livet, eller at man av ulike årsaker kan ha utbytte av bistand og hjelp i kortere eller lengre perioder. Alle instanser, inkludert barnehagen, har som hovedmålsetting å bistå på en best mulig måte slik at det enkelte barn får en så god start på livet som mulig. Kommuner/bydeler har ofte ulike prosedyrer og rutiner for tverrfaglig samarbeid. Dette forholder ULNA seg til og tilpasser interne forhold/ rutiner

etter dette. Når man samarbeider om et barn har de ulike instansene ulike retter og plikter. De forholder seg da til gjeldende lovverk ved deling av informasjon, med hensyn til opplysningsrett, opplysnings- og meldeplikt. Hvilke type instanser som er inne i bildet i løpet av et barnehageår vil variere fra år til år, men kan f.eks. være helsestasjon, fagsenter, pedagogisk psykologisk tjeneste, barnevern og andre. Utgangspunktet for alle instanser er at de er underlagt taushetsplikten og personlig forhold, med mindre det foreligger forhold som gjør at taushetsplikten viker (jf. barnevernsloven og barnehagelovens spesifikke paragrafer på området) En ULNA barnehage vil også kunne ha samarbeid med ulike læringsinstitusjoner, som for eksempel Høgskoler for barnehagelærerutdanning o.a. 7. Årshjul Fokus fra Rammeplanens fagområder Januar: «Følge opp barns lekeinitiativ, tilby lek og spill der barna er fysisk aktive og opplever glede gjennom mestring og felleskap» (Kropp, bevegelse og helse s.41 Rammeplan) Viktige dager 4 Planleggingsdag Februar: «La barn møte symboler som bokstaver og siffer i daglige sammenhenger, støtte barns initiativ når det gjelder å telle, sortere, lese, lekeskrive» (Kommunikasjon, språk og tekst s.40 Rammeplan) Uke 7, Vinteraktivitetsuke 6 Samenes Nasjonaldag 25 Karneval 12 Felles planleggingsdag hele ULNA Mars: «Skape rom for opplevelser, undring, ettertanke og gode samtaler» (Etikk, religion og filosofi s.47 Rammeplan) 16 Påskefrokost

April: «Utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett» (Nærmiljø og samfunn s.47 Rammeplan) Uke 14 Forut Foreldremøte Mai: «Motivere barna til å utrykke seg og gi dem mulighet for å finne egne uttrykksformer» (Kunst, kultur og kreativitet s. 44 Rammeplan) Juni: «Bruke nærmiljøet for at barna kan iaktta og lære om dyr» (Natur, miljø og teknikk s.45 Rammeplan) 13 Rusken aksjon Dugnad Foreldresamtaler 6 Planleggingsdag Avslutning Kadettene Avslutningsmiddag For Korporalene Juli: «skape et miljø der barn og voksne daglig opplever spenning ved høytlesning, fortelling og sang» (Kommunikasjon, språk og tekst s. 40 Rammeplan) August: «Tilrettelegge for trygg kroppslig lek og aktivitet tilpasset barnas ulike Forutsetninger» (kropp, bevegelse og helse s. 42 Rammeplan) UKE 28/29 Barnehagen stengt Tilvenning, bli kjent September: «La barna få innsikt i produksjon av mat» (Natur, miljø og teknikk s. 45 Rammeplan) UKE 38 Brannvernuke Oktober: «Oppleve at det tas like mye hensyn til gutter og jenter» (Nærmiljø og samfunn s. 47 Rammeplan) November: «Erfare ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne» (Antall, rom og form s. 43 Rammeplan) Uke 39Høstaktivitetsuke 27,28 Planleggingsdager Vi markerer FN dagen Foreldresamtaler

8. OVERORDNEDE RETNINGSLINJER I ULNA AS FOR SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE - Kontinuitet og sammenheng i opplæringsløpet - «Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnas hjem. Planer for barnas overgang fra barnehage til skole skal være nedfelt i barnehagens årsplan» (Forskrift 01.03.2006 nr. 266 om rammeplan for barnehagens innhold. Rammeplanen, pkt. 5.1) Overordnet målsetting: Barna skal oppleve gode sammenhenger ved overganger i livet til å bli barnehagebarn og til å bli skolebarn. Overgangen mellom barnehage og skole skal være bevisst og godt planlagt i samråd med foreldrene. Samarbeidet mellom barnehage og skole skal starte i god tid før barnet begynner på skolen. ULNA har som målsetting å være en betydelig bidragsyter for at enkeltbarnet skal få tilstrekkelig basiskompetanse slik at de kan møte skolelivet på en god måte. Det legges derfor ned betydelige ressurser for å tilrettelegge for en kvalitativ god førskoletid i barnehagen. Parallelt med å bidra til god basiskompetanse hos det enkelte barn, ønsker vi i tillegg å gjøre skolen best mulig rustet til å ta imot det enkelte barn og deres forutsetninger og behov på en god måte, slik at eventuelle tilpasninger som det måtte være nødvendig kan forberedes og tilrettelegges for i god tid. For å lykkes i dette arbeidet, kreves det både kunnskapsoverføring og tett samarbeid med barna og de foresatte, og mellom ansatte i barnehagen og skolen. All informasjon som overføres mellom barnehage og skole krever foreldres samtykke Barnehagen besitter mye kunnskap og informasjon om enkeltbarnets grunnleggende kompetanse både styrker og de utfordringer som måtte finnes. For å kunne møte enkeltbarnet på en god og tilrettelagt måte, vil det være hensiktsmessig og verdifullt for skolen å ta del i denne kunnskapen. Den enkelte kommune/bydel har ofte sine rutiner og standarder for hvordan de ønsker overgangen fra barnehage til skole. ULNA AS sin plan er derfor bevisst laget som et fleksibelt verktøy som med enkelthet kan tilpasses de etablerte

rutiner for den enkelte kommune/bydel. F eks våre barnehager i Oslo kommune vil de benytte «Oslostandarden» i planarbeidet for å sikre en god overgang til skolen. «Oslostandarden er overordnet og forpliktende for alle kommunale barnehager og skoler i Oslo. Det anbefales at også ikke kommunale barnehager og skoler benytter planen». (- Byrådsavdeling for kultur og utdanning, Oslostandard for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole) Tidlig innsats ved særskilte behov Barn som av ulike årsaker trenger noe ekstra bistand og tilrettelegging, skal fanges opp så tidlig som mulig og da forhåpentligvis lenge før siste året i barnehagen. Vårt mål er å kunne gi barn som har behov for ekstra bistand tidlig hjelp. 9. Kontaktinformasjon Tjenesteleder: Ellen Knudsen tlf: 93417290 E- post: ellen.knudsen@ulna.no Tropp 1 Tlf: 934 17 291 tropp1@ulna.no Tropp 2 Tlf: 934 17 295 tropp2@ulna.no Kompani 1 Tlf: 934 17 292 kompani1@ulna.no

Kompani 2 Tlf: 93417294 kompani2@ulna.no Adresse: Hauerseterkvartalet 21, 2055 Nordkisa Nettadresse: www.hauerseter.no Følg oss også på facebook- søk etter Hauerseter Barnehage