SATSNINGSOMRÅDER 2014 - Plan for BHT - Trening i arbeidstiden - Arbeidsmiljøundersøkelsen - 1 -
Innhold 1.0 Innledning... - 3-2.0 NTNUs systematiske HMS-arbeid... - 3-2.1 HMS-systemet... - 3-2.1.1 Arbeidsmiljøutvalg... - 3-2.1.2 Sentralt HMS-forum... - 3-2.1.3 Arbeidsmiljøundersøkelsen... - 4-2.1.4 Beredskap... - 4-2.1.5 Brannvern... - 7-2.1.6 Strålevern... - 8-2.1.7 HMS-retningslinjer... - 8-2.1.8 Digitalt stoffkartotek... - 9-2.1.9 Digitalt avvikssystem... - 10-2.1.10 Digitalt risikovurderingssystem... - 11-2.1.11 Digitalt feltkortsystem... - 12-2.1.12 Digitalt romkortsystem... - 13-2.1.13 Avtrekksskap... - 13-2.1.14 e-læring... - 13-2.2 Bedriftshelsetjenesten (BHT)... - 14-3.0 Inkluderende arbeidsliv (IA)... - 17-4.0 Sykefravær... - 17-4.1 Legemeldt sykefravær... - 18-4.2 Nye uføre... - 19-4.3 H1-verdi... - 19-5.0 Kurs/opplæring... - 20-6.0 HMS-avvik (ulykker, skader, brann eller tilløp til ulykker)... - 21-6.1 Antall meldte HMS-avvik... - 21-6.2 Vold og trusler... - 23-6.3 Personskader... - 23-7.0 Ivaretakelse av ytre miljø... - 23-7.1 Energi... - 24-7.2 Avfall... - 25-7.3 Transport... - 26-7.4 Innkjøp... - 28-8.0 HMS og studenter... - 28-9.0 Tilsyn... - 28 - - 2 -
1.0 INNLEDNING I denne rapporten beskrives NTNUs systematiske HMS-arbeid, med det fokus en har hatt fra sentral ledelse og administrasjon, i 2014. Det gis også en oversikt over tall som kan indikere virkningen av arbeidet. Tall og opplysninger som presenteres, er innhentet fra NAV, Driftsavdelingen, Stab for eiendomsforvaltning, Økonomiavdelingen, Personalavdelingen, HMS-avdelingen og sikkerhets- og beredskapsleder. 2.0 NTNUS SYSTEMATISKE HMS-ARBEID Helse- miljø og sikkerhetsarbeidet (HMS) ved NTNU skal foregå kontinuerlig og systematisk, som del av primæraktiviteten. Det skal foretas regelmessige kartlegging og risikovurdering innen HMSområdet ved alle enheter. Kartlegging og risikovurdering danner grunnlag for utarbeidelse av handlingsplaner og tiltak som skal følges opp. Det skal legges til rette for at hver enkelt skal kunne medvirke og bidra med sin erfaring og kompetanse. Ledere på alle nivå i organisasjonen har ansvar for at det systematiske HMS-arbeidet iverksettes. Ansvaret kan ikke overføres til andre. Definerte oppgaver knyttet til ulike deler av HMS-arbeidet kan imidlertid delegeres til ansatte ved enheten. Leder skal da sørge for å få systematisk oppdatering. Verneombudene er de ansattes representanter og er samarbeidspartnere for ledelsen i HMS-arbeidet. Verneombudene skal ivareta de ansatte sine interesser i saker som angår HMS. Fakultetstillitsrepresentantene er studentenes representanter. 2.1 HMS-systemet NTNUs HMS-system består av HMS-håndboken, beredskapsplan, retningslinjer/wikisider på Innsida, digitalt stoffkartotek, digitalt avvikssystem, digitalt risikovurderingssystem og laboratorie- og verkstedhåndbok. Sammen danner dette grunnlaget for dokumentert systematisk HMS-arbeid ved NTNU. Det er forutsatt at HMS-systemet skal benyttes i hele NTNUs virksomhet, og at det skal kunne tilpasses aktuelle problemstillinger ved enhetene. Det ble i 2014 ansatt en ny medarbeider ved HMS-avdelingen innenfor fagområdet organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø. HMS-avdelingen har nå tre ansatte innen fagområdet. Dette har vært en betydelig styrking av fagkompetansen. Fra og med 1. januar 2015 er sikkerhets- og beredskapsleder plassert hos HMS-avdelingen, noe som muliggjør enda tettere samarbeid i grenseflaten mellom HMS og security/beredskap. 2.1.1 Arbeidsmiljøutvalg Arbeidsmiljøutvalget (AMU) deltar i planlegging og organisering av HMS-arbeidet, og følger utviklingen i saker som gjelder HMS ved NTNU. AMU består av fire representanter for arbeidsgiver og fire representanter for arbeidstaker. I tillegg har HMS-avdelingen to representanter og Studenttinget en representant, alle uten stemmerett. SINTEF og Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) har en observatør hver i AMU. Arbeidsgiverrepresentantene har ivaretatt ledelse av AMU i 2014. - 3 -
I 2014 har AMU hatt 8 møter, behandlet 43 saker og hatt 17 saker til orientering. AMU har behandlet byggesaker og meldte HMS-avvik (ulykker, skader og tilløp til ulykker). AMU har gitt høringssvar på Visjonsprosjektet, deltatt i evaluering av arbeidsmiljøundersøkelsen 2012, blitt løpende orientert om SAKS (samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing) og hatt løpende informasjon om og gitt innspill til gjennomføring og oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsen 2014. Det årlige AMU-seminaret ble holdt på Hovde gård på Brekstad, 23.-24. januar. Hovedtemaene var Campus-prosjektet og presentasjon av HMS-arbeidet ved St. Olavs Hospital. AMU har også hatt et miniseminar i forbindelse med AMU-møtet 5. september. Her var temaene etikk og internasjonalisering. 2.1.2 Sentralt HMS- og beredskapsforum Rektoratet vedtok 12. november 2013 å utvide mandatet til eksisterende «Sentralt HMS-forum». Navnet på forumet ble 1. januar 2014 endret til «Sentralt HMS- og beredskapsforum». Forumet ivaretar grenseflaten mellom HMS-arbeid og annet sikkerhets- og beredskapsarbeid. Forumet ledes i fellesskap av HMS-sjef og sikkerhets- og beredskapsleder. Deltakere i forumet er HMSkoordinator/rådgiver fra alle fakulteter og enheter i Fellesadministrasjonen, brannvernleder, ITsikkerhetsleder og representant fra byggsikring. Rådgiver hos HMS-avdelingen ivaretar sekretariatsfunksjonen. Forumet har i 2014 hatt 5 møter. Tema som har vært diskutert er blant annet nye retningslinjer, digitalt risikovurderingssystem, behov for felles HMS-opplæring, inkluderende arbeidsliv (IA), beredskapsøvelser, brannvern og informasjonssikkerhet. Forumet tar sikte på å avholde totalt 4 møter i 2015. I tillegg vil det bli arrangert 2 temamøter, et med fokus på HMS og et med fokus på beredskap. Temamøtene vil være åpne for flere enn de faste møtedeltakerne, og det kan være aktuelt å hente inn eksterne som kan bidra med kunnskap og erfaring. Tema er foreløpig ikke bestemt. 2.1.3 Arbeidsmiljøundersøkelsen Arbeidsmiljøundersøkelsene ble i 2007, 2009 og 2012 ble gjennomført som prøveprosjekter. Etter intern evaluering av 2012-undersøkelsen, besluttet NTNU vinteren 2013 at man fra og med 2014 vil gjennomføre en arbeidsmiljøundersøkelse annethvert år. I planlegging av årets undersøkelse la man stor vekt på å lære av tidligere erfaringer og råd fra ansatte, ledere, verneombud og tillitsvalgte. «Et tydelig lederansvar» er et hovedgrep for å få opp svarprosenten og styrke oppfølgingen av undersøkelsen i 2014. Rektor har på ledersamlinger vært tydelig på hva ledere vil bli målt på i 2015: Alle ansatte ble oppfordret til å delta Verneombudene ble involvert Vi forbedret oss siden sist Alle har gjennomført oppfølgingsmøter Dialog i lederlinjen om oppfølging Kommentert [AJ1]:??? «Økt fart i gjennomføringen fra undersøkelse til resultatoppfølging» var en annen viktig lærdom. Det administrative nettverket av HR/HMS-medarbeidere ved fakultetene og fellesadministrasjonen har vært viktige for å sikre framdrift i prosessen. De har også fått opplæring for å kunne yte lederstøtte i oppfølgingsprosessen i 2015. - 4 -
Spørreundersøkelsen i 2014 ble gjennomført 4.-25. november. Kreativiteten var stor for å informere og skape oppmerksomhet om undersøkelsen. Lederne fikk informasjon om svarprosent underveis. Det var også laget informative nettsider og lysark. Lederlinjen mobiliserte med god lederstøtte fra det administrative nettverket. Dette bar frukter og svarprosenten endte på 75,5, 21,5 prosent høyere enn i 2012. Mange vitenskapelige enheter hadde svarprosent opp mot 70-80. Bunnen ble løftet og bare tre enheter hadde svarprosent under 50. NTNU resultatet 2014 tekst inn her.. God oppfølging er avgjørende for motivasjonen til å delta i nye undersøkelser. Det ble i 2012 satset mye på at alle enheter skulle gjennomføre tilbakelesningsmøter. Med unntak av 10 enheter hadde alle gjennomgått resultatene før sommeren. Det var stor oppslutning om tilbakelesningsmøtene. Tiltakene som ble iverksatt handlet typisk om informasjonsflyt, sosiale forhold, kompetanseutvikling og arbeidsfordeling. Arbeidsbelastning/tidspress var tema i mange enheter. Rapporterte tiltak var bl.a. bedre planlegging av arbeidet, effektivisering, kurs i stressmestring og økt bemanning. Ved 56,5 % av enhetene rapporterte leder og verneombud at arbeidsmiljøundersøkelsen hadde fungert bra på deres enhet. Bare 17 % rapporterte at det ikke hadde fungert så bra hos dem. Evalueringen konkluderte at spørreundersøkelsen ga noen generelle indikasjoner, men at tilbakelesningsmøtene var et nødvendig supplement for å kartlegge utfordringene på enheten. Arbeidsmiljøundersøkelsens viktigste funksjon var å sette arbeidsmiljøet på dagsorden. De fleste oppfattet eksterne tilbakelesere som positivt. Forbedringspotensialet ligger i å skape tydeligere forventninger til oppfølgingen etter undersøkelsen. Kommentert [AJ2]:?? Gjennom tydelig lederansvar, oppfølging i lederlinjen og administrativ lederstøtte er det lagt et godt grunnlag for at NTNU kan hente ut mer av potensialet i undersøkelsen som endringsverktøy for organisasjonsutvikling og strategisk arbeidsmiljøsatsing i 2015. 2.1.4 Beredskap NTNU har det siste året gjort et betydelig arbeid innen sikkerhet og beredskap. Det kommer skjerpede, overordnede krav fra Kunnskapsdepartementet og samfunnet forventer at NTNU utøver sitt ansvar på dette området. Tilsetting av sikkerhets- og beredskapsleder Sikkerhets- og beredskapsleder ble tilsatt 1. juni 2013. Stillingen er inntil videre plassert i rektors stab. Endelig plassering av stillingen gjøres i løpet av 1-2 år. De tyngste argumentene for opprettelse av stillingen var behovet for å imøtekomme nye krav fra myndighetene. Enhetene gir uttrykk for at det er viktig å koordinere lokalt og sentralt beredskapsarbeid, og at det settes pris på å få føringer, samt at det er en fordel med et sentralt kontaktpunkt. Beredskapsplan Det erfares at det er nedlagt mye godt arbeid i beredskapsplanen. Beredskapsplanen har blitt benyttet i forbindelse med håndtering av ulike situasjoner. Eksempler er trakassering, dødsfall og andre situasjoner med behov for psykososial omsorg. Siste sak er fra oktober 2013 og omfattet asbeststøv, en situasjon med spesielt behov for informasjonskoordinering. - 5 -
I løpet av 2013 har fakultetene jobbet med etablering og ferdigstillelse av lokale beredskapsplaner. Disse bygger på den sentrale beredskapsplanen. Samlet sett er lokale beredskapsplaner og sentral beredskapsplan et robust verktøy for håndtering av ulike situasjoner i alle ledd i NTNUs ledelseslinje. Begrensning av tilgang til beredskapsinformasjon Sentral beredskapsplan, inkludert varslingslisten og andre vedlegg, samt lokale beredskapsplaner har tidligere ligget åpent tilgjengelig på internett. I 2013 ble denne informasjonen adgangsbegrenset og flyttet over til NTNUs intranett. Risiko- og sårbarhetsvurderinger (ROS) Kunnskapsdepartementet gir i «Styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren» av 31.01.2011, samt i tildelingsbrev for både 2012 og 2013, føringer om at virksomheten skal basere sitt arbeid på regelmessig gjennomføring av ROS-vurderinger. Disse skal følges opp med tiltaksplaner for å redusere risiko, og de skal holdes oppdatert. NTNU gjennomførte i september 2013 en ROS-vurdering mot terror, eller terrorartet handling. Videre ble det i 2013 gjennomført en svært omfattende ROS-vurdering av skyting på NTNUs campus. Arbeidsgruppen foreslo flere aktuelle tiltak. Disse er nå under oppfølging, og flere av tiltakene vurderes etablert. Det ble i rektoratsmøtet tidligere i år vedtatt at ROS-vurderinger ved faglige enheter skal gjennomføres, og det er satt i gang et arbeid for å planlegge denne prosessen videre. Følgende momenter skal gis prioritet: Fagområder nevnt i PST/E-tjenesten/NSM sine trusselvurderinger Fagområder på UDs liste i eksportkontrollregelverket Prosjekter der ekstern oppdragsgiver stiller taushetsklausuler og/eller konfidensialitet Prosjekter der NTNU selv vurderer faglig nivå som banebrytende og ser at informasjon om forskningsresultater må beskyttes før de er patentert/publisert. Øvelser I løpet av 2013 har det blitt gjennomført to øvelser for NTNUs sentrale ledelse. På den første øvelsen var NT- og IVT-fakultetet, samt SINTEF involvert. Øvelsen hadde et scenario med eksplosjonsartet brann i et laboratorium der NTNU har felles virksomhet med SINTEF. Dette er første gang NTNU og SINTEF har øvd sammen. Det kom opp mange læringsmomenter, både for NTNU som selvstendig foretak, men også momenter som direkte berører samhandlingen med SINTEF. Den andre øvelsen ble avholdt omtrent en måned etter semesterstart. Hovedpoenget med denne øvelsen var å være en introduksjon til beredskapsarbeid for nye ledere ved NTNU. Øvelsen hadde et scenario med en hendelse under studietur i utlandet. Også i forbindelse med denne øvelsen kom det opp flere læringsmomenter, blant annet behov for en bedre oversikt over ansatte og studenter som er på reise. - 6 -
På lokalt nivå er det gjennomført noen fakultets- og avdelingsvise øvelser. Disse har vært planlagt hos enhetene, og det ble lagt ned mye arbeid i å finne scenarier som både har relevans og er en utfordring i det daglige. Sikkerhets- og beredskapsleder har bistått ved behov. Til nå har beredskapsøvelser stort sett omfattet ledelsesnivået. Det er imidlertid viktig at det også på lokalt nivå jevnlig gjennomføres beredskapsøvelser på en slik måte at større deler av organisasjonen øves. I rektoratet ble det tidligere i høst vedtatt en øvingsplan for de neste 4 år. Scenariene vil velges med utgangspunkt i gjennomførte ROS-vurderinger. I vårsemesteret 2014 er det foreløpig planlagt 5 øvelser på ulike nivå og med ulike samarbeidspartnere. Kriserom/beredskapsrom Ved flere av de øvelsene som har blitt gjennomført har det kommet tydelig fram at å sette beredskapsstab i et tilfeldig møterom eller undervisningsrom ikke er optimalt. Det er derfor besluttet å etablere et beredskapsrom/kriserom. Det er nå nedsatt et prosjekt som ser på ulike muligheter. Prosjektet skal være avsluttet i løpet av mai 2014. Det vil bli gjennomført besøk hos andre virksomheter og ambisjonsnivået for NTNU vil settes. Det vil videre kartlegges hvilke fasiliteter rommet skal ha, og det vil bli investert i det nødvendige utstyret. Det vil også bli avklart hvordan rommet skal etterses og holdes ved like. Eksportkontroll Utenriksdepartementet (UD) og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har vært i dialog med NTNU vedrørende utfordringer rundt eksportkontrollregelverket. Dette dreier seg om ikkespredning av teknologi og kunnskap som kan benyttes til framstilling av masseødeleggelsesvåpen. NTNU har et selvstendig ansvar for å utøve sin rolle i dette arbeidet, og det vil bli etablert rutiner for hvordan virksomheten skal forholde seg. Fakulteter med aktivitet innen berørte fagmiljøer vil bli involvert i arbeidet. Informasjonssikkerhet En av hovedutfordringene med sikkerhets- og beredskapsarbeidet ved NTNU er informasjonssikkerhet. Det er i tildelingsbrevet for 2013 et eget punkt om informasjonssikkerhet der det presiseres at gjeldende regelverk og retningslinjer skal følges. Ved NTNU er det utviklet en «Policy for informasjonssikkerhet» med tilhørende prinsipper, retningslinjer og rutiner. Det er en erkjennelse at virksomheten må få på plass et mer helhetlig system for å styre informasjonssikkerheten. Policyen må bli bedre forankret, og en sentral oppgave er å gjøre den vedtatte policyen kjent for organisasjonen. For de som produserer informasjon, både innen administrasjon, forvaltning og forskning må det etableres bedre rutiner slik at en sikrer at føringene etterleves. Sjømannskirken NTNU har en beredskapsavtale med Sjømannskirken. Avtalen innebærer at Sjømannskirken stiller sine ressurser til disposisjon og forplikter seg til å være på stedet så raskt som mulig, uansett hvor i verden en hendelse skjer utenfor Norge. Sjømannskirken vil være tilstede så lenge det er behov for bistand. Sjømannskirken har lang erfaring i å hjelpe mennesker når ulykken rammer. 2.1.5 Brannvern NTNUs brannvernarbeid er ivaretatt gjennom følgende aktiviteter: - 7 -
Avvik som blir påvist etter branntilsyn legges inn i NTNUs avvikssystem. Tiltak iverksettes for å lukke branntekniske avvik. Evakueringsøvelser fra NTNUs bygninger. Egenkontroller gjennomført av bygningsansvarlige. Pågående arbeid med å revidere brannkonsept i alle bygg, samt oppgradering av en del brannalarmanlegg. Arbeid med å få på plass organisatoriske brannvernrutiner. Det er behov for felles rutiner på tvers av organisasjonen presentert på innsida på en entydig måte Brannvesenet har gjennomført flere tematilsyn i 2013, blant annet på egenkontroll og servicekontroll av gassanlegg og gassvarslingsanlegg samt lagring og håndtering av gass. Tilsynet viser at NTNU har noen avvik. Det er behov for en risikokartlegging pr. bygg ved håndtering av farlige stoffer og krav om økt kompetanse på alle felt når det gjelder gass. 2.1.6 Strålevern NTNUs strålevern ivaretas av en sentral strålevernkoordinator ved HMS-avdelingen og 29 lokale strålevernkoordinatorer, fordelt på 24 institutt/enheter. Sentral strålevernkoordinator administrerer og vedlikeholder NTNUs systematiske arbeid med strålevern og er NTNUs kontaktperson mot Statens strålevern (NRPA 1 ). Lokale strålevernkoordinatorer ivaretar strålevernarbeidet ved egne enheter. NTNUs årsrapport for 2013, utformet i henhold til de oppgitte krav til innhold, ble sendt til NRPA i mars 2014. NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for arkeometri har startet prosess for å få egen godkjenning for bruk av AMS Tandetron ioneakselerator. Statens strålevern er i ferd med å behandle søknaden om godkjenning, og har i den forbindelse bedt om utfyllende opplysninger om akseleratoren. Strålevernmatrisen arbeider med revisjon av NTNUs retningslinjer for strålevern, og i 2014 ble følgende retningslinjer publisert på innsida: Strålevern lasere, Strålevern radioaktive kilder, Strålevern UVC-kilder. Det ble også arbeidet med revisjon av retningslinje for håndtering av radioaktivt avfall. Sentral strålevernkoordinator har foretatt rutinemessige kontaminasjonskontroller av strålekilder ved tre enheter. I tillegg har sentral strålevernkoordinator bidratt med måling og rådgiving i forbindelse med risikovurdering av en ny strålekilde ved et institutt og i forbindelse med håndtering av radioaktive bergarter ved et annet institutt. 2.1.6 HMS-håndbok NTNUs håndbok for helse, miljø og sikkerhet beskriver hvilke mål og prinsipper som legges til grunn for arbeidet med HMS ved NTNU. Håndboka beskriver hvordan det systematiske HMS-arbeidet er organisert, og utdyper hvordan man skal gjennomføre systematisk og kontinuerlig HMS-arbeid. 1 Norwegian Radiation Protection Authority - 8 -
Høsten 2013 ble det tatt initiativ fra HMS-avdelingen til revisjon av håndboka. Arbeidsmiljøutvalget støttet dette forslaget, og det ble nedsatt en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen besto av en representant for arbeidsgiver, en representant fra arbeidstakerne og to personer fra HMSavdelingen. Alle enheter, inkludert enheter i Fellesadministrasjonen, har blitt informert om arbeidet, og har hatt mulighet til å komme med innspill. HMS-avdelingen og AMU har vært viktige bidragsytere i prosessen. Det er besluttet å endre navn fra «HMS-håndbok» til «HMS-politikk» da «HMS-håndbok» lett kan forveksles med NTNUs «lab.- og verkestedshåndbok» og er lite beskrivende for innholdet. HMSpolitikken vil bli lagt fram i dekanmøtet før den publiseres på Innsida. HMS-håndboken et dokument som primært skal være tilgjengelig på intranettet, Innsida. Kommunikasjonsavdelingen vil bidra med tanke på form, tekst og oppbygging. 2.1.7 HMS-retningslinjer HMS-retningslinjer er nå flyttet over til NTNUs intranett (Innsida). Det meste er oversatt til engelsk. Det som ligger på eksternweb av utdatert materiale vil i løpet av 2015 bli fjernet. Dette gjelder spesielt engelskspråklige sider. HMS-avdelingen tar sikte på å etablere nye «temasider» (oversiktssider) på Innsida i 2015. Det pågår allerede et samarbeid med Kommunikasjonsavdelingen når det gjelder utforming og innhold på disse sidene. Når vi er ferdig med dette, vil også HMS-avdelingens sider på eksternweb bli revidert. HMS-avdelingen har etter hvert et betydelig antall sider på Innsida. Disse vil kreve kontinuerlig vedlikehold. Arbeidet med å knytte sammen NTNUs sentralt HMS-retningslinjer og lokale rutiner og prosedyrer vil fortsette i 2015. 2.1.8 Digitalt stoffkartotek NTNU benytter ECO-Archive fra ECOonline som stoffkartotek. Ved årsslutt var det ca. 15 000 ulike stoffer registrert i bruk i stoffkartoteket. Det ble i 2014 arrangert to møter i NTNUs stoffkartotekmatrise. Stoffkartotekmatrisen er et brukerforum for informasjonsutveksling mellom systemadministratorer og miljøer som bruker stoffkartoteket. I tillegg til overnevnte møter i stoffkartotekmatrisen, ble det arrangert et informasjonsmøte som var åpent for alle brukere av stoffkartoteket. Tema på dette møtet var: krav til stoffkartotek, arbeidsbelastning, eksponeringsscenario og årshjul for arbeid med stoffkartotek. Informasjonsmøtet ble avholdt som følge av at systemadministrator får tilbakemelding fra brukere om at de har liten tid avsatt til å jobbe med stoffkartotek og at det er varierende kjennskap til lovkrav rundt stoffkartotek blant ledere. I etterkant av møtet ble det sendt ut et notat til institutter som benytter stoffkartotek, Vitenskapsmuseet, Universitetsbiblioteket og Driftsavdelingen. Notatet gir en oversikt over lovkrav samt det systemadministrator mener bør gjennomføres av arbeid i stoffkartoteket ved enhetene i løpet av et år. - 9 -
Systemadministrator deltok i 2014 på et møte i «Kjemikalienettverket» ved Universitetet i Bergen. Kjemikalienettverket er et arena for erfaringsutveksling blant systemadministratorer og andre som har spesielle oppgaver innen arbeid med kjemikalier ved de store, norske universitetene. Tema på møtet var blant annet eksponeringsregister. Krav til sikkerhetsdatablad i papirformat ble også diskutert. Universitetet i Oslo har nå fått dispensasjon fra dette forskriftskravet av Arbeidstilsynet. Det er naturlig at også NTNU ser på alternativer til sikkerhetsdatablad i papirformat og vurderer en dispensasjonssøknad i 2015. HMS-avdelingen, IT-avdelingen, Uninett og ECOonline startet 8. januar opp et arbeid for å få etablert innlogging til stoffkartoteket via Feide (Felles elektronisk identitet). Feide er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren. Feidepålogging ble tatt i bruk 8. mai. Fordelen med Feide er at man kan bruke samme pålogging til stoffkartoteket som man gjør på Innsida. Det vil også være lettere å styre hvem som har tilgang til bestemte deler av stoffkartoteket. Løsningen kan også benyttes av andre i utdanningssektoren. NTNU ble 25. juni tildelt EcoOnline Award. Prisen deles ut årlig av EcoOnline og kan tildeles: Leverandører og distributører har gjort godt ajourhold av sine sikkerhetsdatablad og har gode rutiner for å distribuere kjemikalieinformasjon. Brukere av kjemikalier som har gjort en god jobb innen områdene forebygging, risikovurdering og intern kunnskapsspredning. Begrunnelsen for å tildele NTNU årets pris var at mange personer bruker stoffkartoteket aktivt i organisasjonen, det jobbes jevnt med risikovurdering/substitusjon av kjemikalier og det har vært nedlagt mye arbeid innen IT-sikkerhet spesielt arbeidet med implementering av Feide. Høsten 2014 har det blitt lagt ned mye arbeid med å utarbeide kravspesifikasjon på digitalt stoffkartotek. NTNU må med bakgrunn i forskrift om offentlige anskaffelser etablere ny rammeavtale på digitalt stoffkartotek. SINTEF har deltatt i dette arbeidet da NTNU og SINTEF mange steder deler lokasjoner og en ønsker å kunne gi innsyn i/utveksle informasjon mellom stoffkartotekene. St. Olavs Hospital har rammeavtale på digitalt stoffkartotek gjennom HEMIT, men har blitt løpende orientert om arbeidet. Prosessen forventes å være ferdig i løpet av 2015. 2.1.9 Digitalt avvikssystem Avvikssystemet benyttes av stadig flere ved NTNU. Rektor fokuserte på underrapporteringen i sine dialogmøter med fakultetene i 2013. Dette er antakelig en medvirkende årsak til at vi også i 2014 har en økning i antall meldte avvik. Flere enheter har hatt avvikssystemet som et av temaene i andre del av lederopplæringen, og HMS-avdelingens fokus har da vært enda mer på rapportering og leders rolle som motivator for bruk av systemet. Vi har fremdeles utfordringer med underrapportering, og hos enkelte enheter rapporteres det få avvik med tanke på aktiviteten som foregår. Det er fremdeles viktig at organisasjonen ser på avvikssystemet som et verktøy som gir beslutningsgrunnlag for hva vi skal fokusere på og hvor vi skal sette inn ressursene. Avvik må etterspørres av lederlinja for at melding av avvik skal få fokus. Kommentert [AJ3]: Ta bort? Det ble i 2014 igangsatt et arbeid for å integrere RiskManager mot NTNUs digitale system for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), p.t. Lydia. Dette for å kunne hente bygnings- og romnummer. - 10 -
Målet med dette er å få en sikker stedsangivelse på avvik og risikovurderinger. Arbeidet skal være ferdigstilt innen utgangen av 2014. Det vil da være mulig å lage rapporter over avvik og risikovurderinger pr. bygg og rom. Avvikssystemet er en modul i datasystemet RiskManager. RiskManager inneholder også NTNUs nye, digitale risikovurderingssystem og en analysemodul som kan benyttes for å hente ut ulike rapporter. Avvikssystemet kan konfigureres for å håndtere avviksbehandling innen flere, ulike områder. Pr. i dag er systemet satt opp for innmelding og håndtering av avvik innen følgende områder: Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Tilsyn (brann) Helseforskning Utdanningskvalitet og læringsmiljø (bare for studenter) Det har også vært diskutert om systemet også kan benyttes for å håndtere avvik knyttet til informasjonssikkerhet. Det at flere områder kommer inn i avvikssystemet medfører at HMSavdelingen bruker stadig mer tid og ressurser på support, brukerhåndtering og bistand med konfigurasjon av systemet, også når det gjelder andre områder enn HMS. Ressursbehovet må tas med i vurderingen dersom NTNU ønsker å utvide bruken av avvikssystemet. NTNU anskaffet i 2014 overnevnte analysemodul. Det er gjort noe skreddersøm for NTNU slik at en på en enkel måte kan hente ut ulike oversikter over avvik, fordelt på fakultet og institutt. Pr. i dag er det kun systemadministratorer hos HMS-avdelingen som har tilgang til denne modulen. Kommentert [AJ4]: Ok språk? 2.1.10 Digitalt risikovurderingssystem NTNU tok i oktober i bruk et digitalt system for risikovurdering. Risikovurdering er en modul i RiskManager (se også under 2.1.9). Systemet kan benyttes av alle ansatte og studenter. «Grovanalyse» brukes som metode. Dette er samme metode som har vært benyttet i NTNUs tidligere, papirbaserte risikovurderingssystem. Akseptkriteriene er i grove trekk også de samme som ble benyttet tidligere. Det er gjort noen mindre endringer for å enklere kunne utføre risikovurderinger med tanke på ergonomi og psykososialt arbeidsmiljø. NTNUs retningslinje for risikovurdering er revidert og tilpasset det nye systemet. I forbindelse med lanseringen ble det arrangert 6 halvdagskurs i bruk av det nye systemet. Kursene var åpne for alle ansatte, og totalt var det 71 som deltok. Systemet er nå i drift, men det vil i løpet av 2015 komme mer funksjonalitet. Prosjektet, som har jobbet med utvikling og implementering av systemet, avsluttes ved utgangen av 2014. Årsaken til at en ønsker å gå over til et digitalt system er at det tidligere, papirbaserte systemet ikke ble brukt konsekvent. Oppfølging og sporing av risikovurderinger er vanskelig og enhetene har ulik praksis for gjennomføring og registrering av risikovurderinger. Ved bruk av det nye, digitale systemet vil NTNU vil få alle risikovurderinger samlet i en database, noe som gir bedre oversikt, dokumentstyring og kontrollmuligheter. Dette vil sette ledelsen i stand til å iverksette riktige tiltak for å redusere risiko i større grad enn tidligere. Risikovurdering skal hindre at det oppstår skade på - 11 -
mennesker, materiell, omdømme og ytre miljø, men er også viktig for å sikre at man faktisk kommer i mål med sitt arbeid/prosjekt. På samme måte som avvikssystemet kan risikovurderingssystemet konfigureres for å håndtere risikovurderinger innen andre områder enn HMS (se også under 2.1.9). Bruk av systemet forutsetter grunnleggende kunnskaper om risikovurdering som metode. HMS-avdelingen jobber med å få etablert regelmessige kurs i risikovurdering. 2.1.11 Eksponeringsregister HMS-sjef, bedriftssykepleier, yrkeshygieniker og juridisk rådgiver fra Rektors stab hadde 13. februar et møte med Direktoratet for Arbeidstilsynet. Målet med møtet var å få hjelp til fortolkning av teksten i kapittel 31 i forskrift om utførelse av arbeid (Register over eksponerte arbeidstakere). I møtet ble det opplyst at Direktoratet for Arbeidstilsynet vil utarbeide en veileder som skal være til hjelp for virksomheter som skal opprette eksponeringsregister. I februar og mars ble ulike teknisk løsning for eksponeringsregister utredet. Konklusjon: NTNU vil ha eksponeringsregister knyttet til digitalt stoffkartotek. Pr. i dag vil dette si at NTNU skal ha sitt eksponeringsregister i en egen modul, Eco Exposure, levert av EcoOnline. I mars og april ble det jobbet videre med fortolking av forskriften og å klargjøre hvem som skal registreres i eksponeringsregisteret. NTNU tolker regelverket i forskriftens 31-1 og 31-3 slik at alle ansatte/studenter som arbeider med de aktuelle eksponeringene skal registreres. NTNU tolker regelverket i forskriftens 31-2 slik at NTNU ikke har ansatte/studenter som skal registreres på grunn av asbesteksponering. Utkast til retningslinje for bruk av eksponeringsregister ved NTNU ble utarbeidet i perioden aprildesember 2014. Utkastet ble sendt ut til stoffkartotekmatrisen for innspill og til Kommunikasjonsavdelingen for tilpassing til wiki-formatet på Innsida i desember. Retningslinjen vil være klar tidlig i 2015. Eksponeringsregisteret vil tas i bruk så snart denne er klar. Kommentert [AJ5]: Sjekk med AKS 2.1.12 Digitalt feltkortsystem I dag benyttes «feltkort» for å registrere personalia og kontaktinformasjon når studenter og ansatte deltar på feltarbeid, ekskursjoner, prosjekter, tokt, dykking, etc. Feltkortene lagres lokalt hos enheten i form av papirskjema i en ringperm og/eller regneark. Dette anses som tungvint, og det varierer hvor bra dette fungerer. I tillegg har NTNU ingen sentral oversikt over studenter og ansatte på reise. Beredskapsøvelser og skarpe beredskapssituasjoner har vist at NTNUs oversikt over studenter og ansatte på reise ikke er god nok. Det er utfordrende og tidkrevende å fremskaffe gode oversiktslister. I mangel av et sentralt system har flere fakulteter startet opp arbeid med å etablere egne, digitale løsninger. HMS-avdelingen og IT-avdelingen startet i 2013 opp et arbeid for å se på om det er mulig å få til et sentralt system for registrering av personalia og kontaktinformasjon til studenter og ansatte som er på reise. I dette arbeidet deltok også to representanter fra to ulike miljøer med mye feltarbeid. Arbeidet ble satt på vent da Kunnskapsdepartementet startet opp et arbeid med å etablere en felles - 12 -
rammeavtale på et krisestøttesystem. 3. januar 2014 signerte Kunnskapsdepartementet en avtale med leverandøren One Voice om krisestøttesystemet CIM (KunnskapsCIM). Dette systemet kan tilpasses slik at det dekker behovet for oversikt over studenter og ansatte som deltar på arbeid utenfor NTNUs områder. Organisasjonsdirektør, HMS-sjef, sikkerhets- og beredskapsleder og rådgiver i HMS-avdelingen hadde høsten 2014 et innledende møte med One Voice. I etterkant av dette møtet ble det vurdert at NTNU ikke er moden for å innføre KunnskapsCIM. KunnskapsCIM inneholder langt mer funksjonalitet enn reiseregistrering. En del av denne funksjonaliteten har NTNU allerede i andre systemer, mens annen funksjonalitet vil kreve at fakultetene etablerer nye arbeidsprosesser. Av den grunn ble det igangsatt en foranalyse som skulle se på NTNUs behov og hvilke ressurser som kreves for å implementere et slikt system. Da en evt. innføring av et krisestøttesystem må forventes å ta noe tid, har HMS-avdelingen, Kommunikasjonsavdelingen og Sikkerhets- og beredskapsleder samarbeidet for å se om det er mulig å løse behovet for en sentral oversikt over ansatte og studenter på reise ved bruk av elektroniske skjema. Enkelte fakulteter benytter i dag lignende løsninger. Arbeidet ble startet opp i desember 2014 og forventes å være ferdig i løpet av våren 2015. Kommentert [AJ6]: Ok? 2.1.13 Digitalt romkortsystem Romkort er en utfordring ved NTNU. Romkort henger på/ved dør til rom med særlige farer, og inneholder informasjon om romansvarlig, tiltak ved brann, mengde brannfarlig vare, særlige farer, slukkeutstyr, etc. Det er ulik praksis for hvordan informasjon fra romkort oppdateres og lagres ved enhetene. Kopi av romkort skal oppbevares i brannsentral eller hos bygningsansvarlig. Beredskapsøvelser og reelle hendelser, hvor det har vært behov for informasjon fra romkort, viser at det tar lang tid å få tak i nødvendig informasjon. Informasjonen må også i enkelte tilfeller sammenstilles manuelt. Da vi mangler en sentral oversikt over romansvarlige, varsles nedstenging av tekniske anlegg (vann, ventilasjon, strøm, etc.) til fakultetsnivå, istedenfor direkte til romansvarlige på berørte rom. Det er behov for et sentralt system som både kan generere romkort og oversiktslister med informasjon fra romkortene. Det er lite hensiktsmessig at enhetene utvikler egne løsninger. I 2014 ble det gjort en foranalyse ved IT-avdelingen på behovet for romkort. Foranalysen antyder et tidsbilde på å etablere en sentral løsning for romkort på <6mnd dersom dette løses i et eget verktøy/system og 2-3 år dersom dette løses i et framtidig system for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). IT-avdelingen planlegger, basert på foranalysen og øvrige prioriteringer av prosjekter, å gjennomføre et forprosjekt på sentralt system for romkort Q3 2015. 2.1.14 Avtrekksskap NTNU har inngått avtale om årlig teknisk kontroll av avtrekksskap med et eksternt firma. Driftsavdelingen følger opp denne avtalen. Kontroll av alle avtrekksskap ved NTNU ble utført i første halvår 2014. Servicerapport er sendt direkte til den enkelte instituttleder og evt. HMS-koordinator. Evt. avvik og bestilling av korrigerende tiltak blir behandlet av enheten. - 13 -
Overnevnte avtale gjelder ikke for sikkerhetsbenker og sterilbenker. For disse gjelder rutiner etablert lokalt ved enheten. Det vurderes å ta sikkerhetsbenker og sterilbenker inn i avtale med eksternt firma når rutinene for avtrekksskap er vel etablert. Alle avtrekksskap som brukes av Sintef i NTNUs bygg inngår i NTNUs avtale om årlig teknisk kontroll. Sintef bekoster dette. Alle avtrekksskap som brukes av NTNU-ansatte i helsebygg (St. Olavs Hospital) inngår i en egen serviceavtale som St. Olav Driftsservice har med et eksternt firma. Egenkontroll av avtrekksskapene utføres av enheten i henhold til NTNUs retningslinjer for kontroll av avtrekksskap. Det er tiltenkt å bruke en app. for gjennomføring av egenkontroll. Kontrolltiltak og evt. avvik, med tilhørende korrigerende tiltak, registreres i appen. Appen har vært gjenstand for noen feil, men er nå klar til bruk og vil bli lansert i januar 2015. 2.1.15 e-læring HMS-avdelingen får ofte henvendelser om e-læring. NTNU har mange studenter og ansatte som er ved universitetet i kortere perioder og har behov for å kunne ta nødvendig HMS-opplæring til ulike tidspunkt. Dette sammenfaller som regel ikke med de ordinære kursene som tilbys. Det etterlyses av flere enheter et sentralt system for e-læring som kan benyttes innen ulike områder, inkludert HMS. I dag jobber flere enheter parallelt med ulike løsninger for e-læring, noe som er lite rasjonelt. Et sentralt e-læringssystem vil kunne gjøre det mulig å utvikle NTNU-tilpassede HMS-kurs som alle enheter kan benytte seg av. I mange tilfeller har enhetene behov for samme type kurs, f.eks. kunne et grunnkurs i HMS være aktuelt for nye ansatte og studenter. En sentral e-læringsløsning åpner også for at HMS-avdelingen kan være mer aktiv i kvalitetssikring samt å bistå med innhold. 2.2 Bedriftshelsetjenesten (BHT) NTNUs bedriftshelsetjeneste er en del av HMS-avdelingen. Bedriftshelsetjenesten skal gi råd og bistå ledere, ansatte, arbeidsmiljøutvalg og verneombud i det forebyggende arbeidet, og skal bidra til å skape sunne og trygge arbeidsforhold. Å vurdere risikofaktorer, mulige skadevirkninger og forebyggende tiltak er i praksis ofte et tverrfaglig samarbeid innad i BHT, og sammen med den aktuelle enheten. Tjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål, den er ikke underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål. Bedriftshelsetjenesten bidrar med faglig innhold og kvalitetssikring av NTNUs HMS-retningslinjer/wikisider. Bedriftshelsetjenesten har et nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten. I 2014 ble det utarbeidet flere nye wikisider på Innsida med tema ergonomi. Det er nå wikisider som dekker alle store områder innen ergonomi, eksempelvis laboratoriearbeid, dataarbeid og tungt/ensformig arbeid. 2.2.1 Fysisk aktivitet i arbeidstiden I februar ble ordningen «Fysisk aktivitet i arbeidstiden» innført. Ansatte har nå mulighet til å benytte 1 time pr. uke av arbeidstiden til fysisk aktivitet/trening. Hovedmålene for ordningen er at dette skal bidra til et godt arbeidsmiljø og styrke den ansattes helse. - 14 -
Det er utarbeidet en retningslinje for trening og fysisk aktivitet for ansatte. Denne vektlegger at trening i arbeidstiden som hovedregel skal gjennomføres som en felles, organisert aktivitet, men det er mulighet for individuell gjennomføring når forholdene tilsier det. Våren 2014 ble det gjennomført en prøveperiode på ca. 10 uker med tilbud om fellestreninger for NTNU-ansatte. Treningen ble gjennomført i samarbeid med SiT Idrett, som stilte med lokaler og instruktør. I denne perioden ble det ukentlig gjennomført to fellestreninger på Dragvoll og to fellestreninger på Gløshaugen. Evaluering av prøveperioden viste god oppslutning på timene og at de fleste ansatte ønsket å kunne fortsette med denne typen trening. Det sosiale aspektet med felles trening ble fremhevet av mange. Etter noen justeringer i treningstilbudet fra våren 2014, har HMS avdelingen i samarbeid med SiT Idrett ukentlig arrangert to fellestreninger på Idrettsbygget på Gløshaugen og en fellestrening på Idrettssenteret på Dragvoll. De ansatte har ikke hatt utgifter i forbindelse med fellestreningen, noe som er med på å senke terskelen for å gå på treningen. Mange ansatte har meldt tilbake til HMSavdelingen at de syns tilbudet er svært bra og ønsker at tilbudet videreføres i 2015. I tillegg til daglige henvendelser fra ansatte, ledere og verneombud har bedriftshelsetjenesten bistått ledere og/eller ansatte ved NTNU med følgende i 2014: Planlegging av nye arbeidsplasser, forbedring- og endring av eksisterende arbeidsplasser, samt innkjøp av nytt utstyr Bedriftshelsetjenesten har bistått arbeidsmiljøutvalgets underutvalg for byggesaksbehandling (AMUs byggarm) med kvalitetssikring av at krav til ergonomi, lys, inneklima, ventilasjon og adkomstsikkerhet er tilfredsstillende ivaretatt i nybygg og store ombyggingsprosjekter. Det ble i 2014 behandlet 7 saker i AMUs byggarm. I tillegg ble fem mindre saker gjennomgått, hvor konklusjonen var at det ikke var nødvendig med AMUbehandling. Ergonomi Arbeidsplassbesøk / rådgivning / tilrettelegging Arbeidsplassgjennomgang (gruppe) Deltar på HMS runde ved behov (før, under og etter) Utprøvning / oppfølgning av diverse utstyr Deltakelse ved dialogmøte 1 og 2 ved behov Internundervisning i ergonomi på ulike avdelinger Organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø Kartlegging av psykososiale forhold ved ulike miljøer Oppfølging/veiledning Deltagelse på HMS-møter med presentasjon av temaet psykososiale faktorer i arbeidslivet. Konflikthåndtering, bistand ved faktaundersøkelse Lederstøtte Samtaler med sykemeldte, deltagelse i dialogmøter, møter med NAV og arbeidsgiver. - 15 -
Bistand i forbindelse med oppstart av tiltaksplan for rus. Bistand i forbindelse med arbeidstrening ved annen arbeidsplass for to personer. Bistand i samtale med leder og fornærmet Kommentert [AJ7]:?? Yrkeshygienisk rådgiving/befaring Yrkeshygieniker har deltatt i: risikovurderinger, befaringer og bistått med rådgiving vedr. ulike problemstillinger knyttet til kjemisk-, fysisk- og biologisk arbeidsmiljø (bl.a. støy, eksponering for ulike kjemikalier/gasser, støv, inneklima og muggsopp). tre HMS-runder ved Eiendomsavdelingen og Driftsavdelingen. forprosjekt angående etablering av nye lokaler for MR-kjernefasilitet ved Det medisinske fakultet. kartlegging av eksponering for støv og muggsopp i kontormiljø og i arkivrom. kartlegging av luftkvalitet og belysning i kontormiljø. prøvetaking av forsøksdyrallergener i forbindelse med forskningsmessig håndtering av laboratoriedyr. prøvetaking av lydtrykknivå i laboratorier. prøvetaking av oljetåke i et laboratorium. Kommentert [AJ8]: Verkstedshall? Arbeidsmedisin/arbeidshelse - Målrettede helseundersøkelser/kartlegging av eksponering Helseundersøkelse av nye ansatte/studenter i tilfeller hvor risikovurdering viser at de kan bli utsatt for helsefarlige stoffer. Årlig helseundersøkelse for dykkere. Nattarbeidere/vektere har fått tilbud om helseundersøkelse. Oppfølging av ansatte som eksponeres for helsefarlig støv og støy. Vaksinering av medisinerstudentene, kull 13 og kull 14, vår og høst 2014. Veiledning i forbindelse med vaksinering, for eksempel ved feltarbeid i utlandet. Veiledning av gravide arbeidstakere som arbeider i risikofylt arbeidsmiljø. Veiledningssamtaler i forbindelse med konfliktsaker, mobbing og rus. Opplæring/informasjon om førstehjelp samt samarbeid med førstehjelpsleverandør. Målrettede helseundersøkelser utføres på bakgrunn av risikovurdering, hvor det vurderes om ansatte blir, eller kan bli, eksponert for mulige helseskadelige faktorer, for eksempel ved arbeid med humant materiale eller forsøksdyr. For nærmere informasjon, se Helseundersøkelse. Forskrift om utførelse av arbeid krever målrettede helseundersøkelse innenfor følgende områder: Farlige kjemikalier Biologiske faktorer Asbest Støy Mekaniske vibrasjoner Ioniserende stråling Kunstig optisk stråling Bergarbeid. - 16 -
I tillegg har Helsedirektoratet en forskrift som omfatter helsekrav for dykkere. En målrettet helseundersøkelse gjøres primært for å forebygge- og hindre utvikling av arbeidsrelaterte helseskader. En målrettet helseundersøkelse består i første rekke av en samtale med helsepersonell hvor yrkeshistorie med tidligere- og nåværende eksponering, samt eventuelle arbeidsrelaterte sykdommer/plager kartlegges. I tillegg kan man gjennomføre enkle medisinske undersøkelser, som for eksempel hørselstest, pusteprøve og spesifikke blodprøver. Vaksinering blir gitt til arbeidstakere som arbeider med risikofaktorer som kan utsette dem for smittsomme sykdommer. Det gis personlig tilbakemelding til den enkelte om eventuelle funn, og generell tilbakemelding til enheten i tilfeller der det kan pekes på fellestrekk hos flere ansatte. Helseundersøkelsen skal forbygge sykdom og helseskader, avdekke uheldig påvirkning fra arbeidsmiljøet og gjør det mulig å oppdage eventuelle skader og sykdom på et tidlig stadium. 3.0 INKLUDERENDE ARBEIDSLIV (IA) 4. mars underskrev regjeringen og hovedorganisasjonene ny IA-avtale. Avtalen trådte i kraft 1. juli. NTNU har som følge av dette inngått ny samarbeidsavtale mellom NTNU, NAV og fagforeningene. Denne er gjeldende ut 2018. Den nye IA-avtalen er noe forenklet i forhold til tidligere, sanksjonene er fjernet og kravene til oppfølging er ikke like strenge. Ved å inngå ny samarbeidsavtale forpliktet NTNU seg til å revidere eksisterende handlingsplan. Ny handlingsplan er nå utarbeidet i samarbeid mellom IA-nettverket, tillitsvalgte, HMS-avdelingen og Personalavdelingen. Lokale handlingsplaner skal etableres ved fakultetene i 2015. Det gjøres fremdeles et godt IA-arbeid og NTNU kan vise til et lavt sykefravær; 3,2 prosent i forrige periode. Målet for kommende periode er at sykefraværet ikke skal overstige 3,3 prosent. Det skal fortsatt vektlegges systematisk og godt HMS-arbeid for å oppnå dette målet. I tillegg er det ønskelig at det fokuseres på å utnytte arbeidsevnen mer enn arbeidstid ved graderte sykmeldinger. Det ble i 2014 innført mulighet for trening i arbeidstiden og i november ble ny arbeidsmiljøundersøkelse gjennomført. Det skal fortsatt gjennomføres årlige medarbeidersamtaler. Den nye IA-avtalen krever en forsterket innsats for personer med nedsatt funksjonsevne og dette har NTNU også tatt høyde for i handlingsplanen. Det er ønskelig å inngå samarbeid med Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) om en trainee-ordning for unge arbeidstakere. For å hindre utstøting av eksisterende ansatte vil NTNU også se på muligheten for å opprette arbeidsutprøvingsplasser mellom enhetene. Samarbeidet med NAV om tiltaksplasser videreføres. For å nå delmålet om at flest mulig kan stå i jobb til de er 70 år, er det tatt inn i handlingsplanen at seniorpolitikken ved NTNU skal revideres. Det bør innføres tiltak for å sikre at seniorer inkluderes i arbeidsmiljøet, i enkelte tilfeller kan det være særlige behov for tilrettelegging. Det skal gjennomføres seniorsamtaler som en del av medarbeidersamtalen og det skal lages individuelle Kommentert [AJ9]: Dette vil stå i egne kapitler. Foreslår å fjerne dette. Kommentert [AJ10]:?? Kommentert [AJ11]: skal - 17 -
planer på bakgrunn av samtalen. Samarbeidet med NAV og Statens Pensjonskasse videreføres for å finne ordninger som gjør at ansatte kan stå lengst mulig i jobb. Kommentert [AJ12]:?? 4.0 SYKEFRAVÆR 4.1 Legemeldt sykefravær Legemeldt sykefravær brukes som en indikator på hvordan NTNU lykkes i IA-arbeidet 2. Gjennomsnittlig sykefravær er lavt sett i forhold til gjennomsnittlig sykefravær i undervisningssektoren, statlig forvaltning og landet for øvrig, jf. tabell 1. Kvinner har gjennomsnittlig et noe høyere sykefravær enn menn, noe som også gjelder landet for øvrig. Menn NTNU Kvinner NTNU Totalt NTNU Undervisningssektor Statlig forvaltning Hele landet 2010 2,0 5,9 3,6 5,5 5,3 5,9 2011 2,0 5,4 3,4 5,6 5,4 5,8 2012 1,8 5,5 3,4 5,6 5,3 5,5 2013 1,7 5,6 3,4 5,5 5,2 5,5 2014 3 1,8 5,8 3,6 5,5 5,1 5,4 TABELL 1: LEGEMELDT SYKEFRAVÆR, TAPTE DAGSVERK I PROSENT. Sykefraværet varierer noe mellom de ulike enhetene, jf. figur 1. 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 2010 2011 2012 2013 2014 FIGUR 1: LEGEMELDT SYKEFRAVÆR VED DE ULIKE ENHETENE, TAPTE DAGSVERK I PROSENT 4. 2 Alle data er hentet fra NAV sin database. 3 2014: Gjennomsnitt av de tre første kvartalene. 4 2014: Gjennomsnitt av de tre første kvartalene. - 18 -
4.2 Nye uføre Hos NTNU ble det registrert 36 nye uføretilfeller i 2013. 8 personer ble tilkjent hel uførepensjon, mens 28 personer ble tilkjent delvis uførepensjon. Av de 36 personene som ble registrert som uføre i 2013 var det 34 kvinner. 4.3 H1-verdi H1-verdien angir antall personskader som har medført fravær pr. 1 million arbeidstimer. I H1- verdiene for NTNU inngår fraværsskader for alle fast-, midlertidige- og timebetalte ansatte. Tallene inkluderer også ansatte i permisjon. H1-verdien er beregnet på bakgrunn av antall fraværsskader rapportert i NTNUs avvikssystem 5. TABELL 2: H1-VERDI 2009 2010 2011 2012 2013 1,2 1,1 0,8 0,9 0,9 5 En mulig feilkilde er at det er vanskelig å sikre at alle fraværsskader rapporteres i avvikssystemet. H1-verdi sier ingenting om skadens alvorlighet eller fraværets lengde. Det er av den grunn vanskelig å benytte H1-verdi til å kunne si noe om risikonivået både når det gjelder personsikkerhet og prosessikkerhet. - 19 -
5.0 KURS/OPPLÆRING Grunnleggende HMS-opplæring HMS-plattform (5 kurs) HMS-kurs for Fellesadministrasjonen (1 kurs) Bruk av digitalt system for risikovurdering (11 kurs) Risikovurderingsmetoden ved NTNU Forelesning for masterstudenter ved Institutt for kjemisk prosessteknologi og Institutt for produktutvikling og materialer (2 forelesninger) Kommentert [AJ13]: Sjekk Beredskap/avvikssystem Yrkeshygiene/stoffkartotek HMS i laboratorier og verksted (1 kurs) Bruk av personlig verneutstyr (2 kurs) Flussyrekurs (2 kurs) Grunnleggende bruk av ECO-Archive stoffkartotek (1 kurs) Håndtering av farlig avfall (1 kurs) Kommentert [AJ14]: Riktig? Kommentert [AJ15]: Sjekk Strålevern Innføringskurs i strålevern (2 kurs) Bruk av kapslede radioaktive kilder og røntgenapparat (1 kurs) Bruk av åpne radioaktive kilder (1 kurs) Bruk av laser (1 kurs) Organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø Psykososiale faktorer i arbeidslivet (2 kurs) Håndtering av truende situasjoner (Studentservice) (1 kurs) Håndtering av konflikter (Personalavdelingen) (1 kurs) Ergonomi * Annet Våren 2014 ble det arrangert flere stressmestringskurs ved ulike enheter. Kursene gikk over fem samlinger. HMS-avdelingen har på forespørsel skreddersydd opplæring og bistått hos ulike enheter. - 20 -