Kongsvinger dag 5 22.11.2013

Like dokumenter
Muntlige bruk av språket. Sigrun Svenkerud HVORDAN STÅR DET TIL MED MUNTLIGE FERDIGHETER I SKOLEN?

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.


Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

FYR-skolering oktober Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

Den systemteoretiske analysemodellen

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Mal for vurderingsbidrag

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Mal for vurderingsbidrag

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Arbeidsplan 5. klasse

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Digital didaktikk i ungdomsskolen. Hans-Marius Christensen

Muntlige ferdigheter i klasserommet

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

Aksjonslæring en gjennomføringsplan i praksis. Roy Asle Andreassen 1

Begrepsforklaring A-Å. Artefakter. Duettlesing. Fem-rader

Kjenn deg selv! Tilhørende oppgaver: Ha orden!

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»

Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE

KILDEKRITIKKURS PÅ 8. TRINN

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Romfartskarriereprosjektet 2016

Observasjon og tilbakemelding

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Ressurslærersamling 3

Elevaktive arbeidsmåter i biologi. Kari Folkvord og Grethe Mahan

Praktiske opplegg for involvering av elever i opplæringen. Bjørn Helge Græsli Kristen videregående skole Trøndelag

Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune

Vurdering for læring

fra forum: Nye læreprosesser og LMS

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018

Hva sier forskningen?

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

Kapittel 2 Digital kompetanse Hva må en norsklærer kunne av data?... 26

Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser?

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Trives du på skolen? 4,6. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene?

Kildekritikk & Kildevern

Ungdomstrinn- satsing

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

VÅREN Eksamensavvikling ved Skullerud Skole

Å lede gode skriveprosesser

Mal for vurderingsbidrag

NOLES februar Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

Skriving i matematikk og naturfag

Mal for vurderingsbidrag

Lederveiledning: Planlegging

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster

Årsplan Engelsk Årstrinn: 5. årstrinn Hanna Guldhaug, Lisbeth Larsen og Måns Bodemar

Årsplan Engelsk

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.

Hjemmesider og blogger

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

Utrydd! Trinn 3: Kommunisere

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Ressurslærersamling 2

Kontekst basisbok Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?

Elevundersøkelsen ( ) - Kjelle videregående skole

Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden Lærerens inngripen

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Signatur 1, 2 og 3 hva er nytt?

Vurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

To metoder for å tegne en løk

Undervisningsopplegg Skolejoggen trinn

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Transkript:

Kongsvinger dag 5 22.11.2013

Enda mer Ny Giv? Er det mulig? Hva i all verden skal vi gjøre i dag? Sikker noe lesegreier?

Plan: Vi ser litt mer på MUNTLIGE FERDIGHETER og DIGITALE FERDIGHETER Fokus: god undervisning og god systematikk Konkrete verktøy og strategier Svake skrivere: skriverammer

Erfaringsdeling Har du endret noe i din egen praksis etter NyGiv kurs? Forklar! Hva synes du er det beste med NyGiv-metodikken? Hva synes du er det mest krevende med NyGiv-metidikken? Skriv korte notater Grupper på fire alle skal se hverandre Fem minutter på hver gruppeleder styrer tiden Superkort oppsummering fra hver gruppe i plenum

Muntlige ferdigheter henger sammen med skriving og lesing!

Hva vet vi om muntlighet i norske klasserom? Elevene får mange anledninger til å ytre seg muntlig Lærere behandler elevenes ytringer med respekt Alle elever må regne med å måtte ytre seg muntlig (noen tilpasninger forekommer) Lite systematisk arbeid med muntlighet (Hertzberg og Penne 2008)

Støttende respons Forskerne i klasserommets praksisreformer fant at lærere var svært forsiktige å fremheve enkeltprestasjoner, og mange kommentarer ble veldig generelle og støttende (også useriøse presentasjoner får støtte!) Ofte ble det gitt entusiastisk applaus og kommentarer av typen Flott, Henrik! Klassisk læreroppførsel etter fremføringer er spørsmål til innholdet og positive kommentarer Lærere sier at det føles sårbart å gå inn på konkrete tilbakemeldinger etter en fremføring

Tause elever Mange elever som er redde for å snakke havner i en ond sirkel: de trenger mer trening i å snakke for å styrke selvtilliten så de våger å ta ordet, men ved at de ikke våger å ta ordet får de enda mindre taletrening og enda mindre tillit til egne evner Deltakelse og innflytelse i samtaler oppleves ofte som følge av individuelle særtrekk. Men interaksjonsmønster kan styres og samtalenormer kan læres! (Løkensgard Hoel 1993)

Tause elever Undersøkelser viser at det som skremmer elever flest fra å ta ordet i klasserommet er tanken på medelevenes reaksjoner. Nervøsitet ved å snakke så hele klassen hører det, blir mindre ved at stoffet er gjennomtenkt og tankene formulert (Løkensgard Hoel (2008)

Refleskjonsoppgave Klassisk fremføring er den mest brukte arbeidsmåten med systematisk muntlighet. Hva slags andre alternativer har man? Vær kreative og kom på andre måter en kan jobbe med å utvikle muntlighet. TEMA/OPPGAVE KRITERIER

Noen eksempler Hvilke grep tar læreren for å få alle til å delta?

(vi har sett en liten bit av denne før, om setningsstartere)

Hva slags temaer kunne du gjort noe lignende med?

Les snakk- skriv (alt i ett her skjer det MYE!)

Litterær diskusjon om en ganske krevende tekst

Argumentasjonsspill: Mafia - Mafiamedlemmer vs borgere - Rettssaker forsvarstaler - FOKUS - Saklighet - Begrunnelse - regel 2-3 ganger flere borgere (eller gode karakterer) enn mafia 15 frivillige Lærer: modellere fortelleren første gangen

Digitale ferdigheter - Tenkeskriving: - «Hvorfor skal elevene lære noe om digitale ferdigheter? Hva er det egentlig de skal kunne?»

Et ønske om mer læring??

Forskning på digitale ferdigheter viser at... Lærere og skoleledere først og fremst er opptatt av utstyret i seg selv, ikke bruken av det. (Hertzberg 2010, i NIFUS evaluering av Kunnskapsløftet)

Dessuten viser forskning at IKT skjelden integreres i fag på fagets premisser Ofte er IKT = lek, belønning, bonus Ofte er IKT = distraksjon Altså: lite systematisk opplæring i å bruke pc og internett til faglige formål på skolen

Historietimen, minutt for minutt

Kildekritikk Elever overvurderer egne evner til kildekritikk Barn stoler på «alt som ser ut som det er til å stole på» (systrematisk overvekt på visuelle aspekter) Barn og unge oppfatter internett som mer relevant for skolearbeid enn bøkene sine Flere nettsteder bygget opp for å øve barn i kildekritikk For eksempel: Treeoctopus: www.zapatopi.net/treeoctopus/ All about explorers: www.allaboutexplorers.com/

Diskuter med klassen hva som er sant på internett og hvordan man avgjør hva som er sann informasjon

Kan vi engasjere flere? IKT kan føre til økt deltagelse Klassediskusjoner på LMS Digital brainstorming Samskriving

Når kan det være nyttig å spille inn det man gjør på pcen sin?

Et par eksempler Fra skrivesentervideoen Med ulike deler av skriveprosessen

Google Docs NDLA -samskriving Hva kan være fordeler med å skrive sammen?

Prezi Veldig populært presentasjonsverktøy Ofte bedre struktur enn ved bruk av PowerPoint eleven har større spillerom Elevene kan samarbeide om en felles presentasjon uavhengig av hvor de befinner seg Videoer og bilder kan legges rett inn i presentasjonene Mange veldig gode maler lett å bruke! Marte Blikstad-Balas 2013

Pintrest hold orden i de digitale sysakene (dette kan mange elever bli bedre på!) EKSEMPEL: prosjekt om forfatteren Roald Dahl Elevene brainstormer og samler det de finner i et felles «Pintrest Board» Marte Blikstad-Balas 2013

Marte Blikstad-Balas 2013

Marte Blikstad-Balas 2013

Marte Blikstad-Balas 2013

Marte Blikstad-Balas 2013

Kjempegøy for samskriving i helklasse eller i grupper Marte Blikstad-Balas 2013

Enda mer lesing og skriving! http://www.skrivesenteret.no/uploads/files/leserinnlegg_fjortis.pdf http://www.skrivesenteret.no/uploads/files/lesing_i_samfunnsfag_ - Menneskerettighetene_-_likeverd_og_verdier.pdf

David Pearson (leseforsker) Fokus på strategier («verktøy») må ikke bli så overdrevet at vi ikke lenger fokuserer på resultatet (forståelse)

Skriverammer Velg en sjanger som er viktig i et av dine fag Lag en detaljert oppskrift på hvordan eleven kan skrive en slik tekst Hvor mange avsnitt? Hvilke temaer? Hva er målet med teksten?