Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen
Brisling i Ryfylke og HardangerSunnhordland 1971-2005
2000 1500 1000 500 0 0-gruppe indekser av brisling Hardanger Sunnhordl 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005
3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Landinger av brisling i Hardanger-Sunnhordland Landinger (t) 2001 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2004
1200 1000 800 600 400 200 0 Brisling i Ryfylke. Stolper = mengdeindeks Linje = landinger 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 0-gruppe brisling 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 Totale landinger (t)
Norsk vårgytende sild: historisk utvikling S p aw n in g sto ck (m illio n to n n es) 15 12 9 6 3 Norwegian spring spawning herring spawning stock temperature Kola section 0 1900 1920 1940 1960 1980 4,3 4,1 3,9 3,7 3,5 t o C
Status for norsk vårgytende sild Bestanden har god reproduksjonsevne - Gytebestanden: 10,3 millioner tonn - Gytebestanden er dominert av 2002-, 1998- og 1999- årsklassene. - 2003 årsklassen er svak, mens 2004- årsklassen er sterk.
Massiv tetthet av sildestimer detektert på sonar i Norskehavet
Alders- og lengdefordeling på silda
Status - fiskeriene Fiskedødeligheten i 2005: F: 0.11 Autonome kvoter har ikke ført til betydelige økning i fiskedødeligheten
Rekruttering: Norsk vårgytende sild
Gytebestand: norsk vårgytende sild Spawning Stock Biomass SSB in 1000 t 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 1950 1960 1970 1980 1990 2000 SSB Blim Bpa
Fiskedødelighet: norsk vårgytende sild Fishing Mortality F weighted (ages 5-14) 4.0 3.5 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5 0.0 1950 1960 1970 1980 1990 2000 F Fpa
Rådet ICES anbefaler at fisket bør forvaltes i henhold til den vedtatte forvaltningsplanen. Det innebærer en totalfangst i 2007 på 1,28 millioner tonn.
Sildas gytefelt, beitevandringer og overvintringsområder: Før sammenbruddet
Utbredelsen i sammenbruddsfasen Gyting i kjerneområdene på Møre Beiting langs kysten Overvintring i fjorder langs kysten (Vinjefjorden på Møre, Trollfjorden, Gratangen)
Vandring av sild sommeren 2001 Rød juli Isolinjer august Blå - september
Hva har skjedd med den sagnomsuste silda på Karmøy og resten av Vestlandet? Silda har endret utbredelse og vandringsmønster Mer vestlig og nordlig utbredelse av silda Silda gyter nesten ikke lenger ved de sørlige gyteområdene vest av Karmøy! Nesten helt slutt omkring 1995. Lite etter 1970-tallet Enorm biomasse-forflytning av voksen gytende NVG sild, larver, yngel, mussa, juvenile nordover langs kysten Medfører dårlige beiteforhold for sjøfugl i Hordaland og tilstøtende distrikter
Norsk vårgytende sild: mai 1996 2004 Midlere utbredelsesområde
C0 C5 D0 D5 E0 E5 F0 F5 G0 G5 Sildeobservasjoner 75 Vinteren 2004-2005 70 70 1998,1999 årsklasse ca 6 mill. tonn 65 60 65 1991,1992 årsklasse ca 0.6 mill. tonn 55 50 60 1991,1992 årsklasse Ukjent men høyst sannsynlig relativt liten mengde 45 40 55 35 30 50 25 30 20 10 0 10 20
Sonar registreringer av makrell og sild i Norskehavet, 15 juli-5 august 2006
Kystkomponent av NVG? Norsk Vårgytende Sild (NVG) er en oseanisk bestand Historisk sett har vi i bestanden skilt mellom en nordlig og en sydlig veksttype, men begge er oseaniske Vi har ikke grunnlag for å dele bestanden i komponenter (kyst og oseanisk) Vi har observert enkeltindivider av sild som gyter senere og har mindre vekst enn vårgyterne, og som er mer kystnær (stammer kanskje fra Nordsjøen)
Fjordsild hva er det? Ungsild (feitsild) av nvg-sild Sild av nordsjøtypen (høstgytere) (Baltiske vårgytere oppsøker området i sommerhalvåret) Lokale sildestammer
Lokale sildebestander Sild som er adskilt fra hovedbestanden så lenge at vekstparametre/genetikk kan være noe endret Tidligere klassifisert som lokal bestand ut fra ryggvirvler, aldersfordelinger og vekstmønster (Tondheimsfjordsild: LDH-ensym (genetisk)). Eks sør for 62 grader: Lusterfjordsild, Skogsvågen, Lindåspollene med flere. Noen har vært gjenstand for vitenskapelige undersøkelser/publikasjoner, andre mindre gode data
Rekruttering Hvitfisk, Sild og Tobis i Nordsjøen Landinger og utkast Hvitfisk
Nordsjøtorsk gytebestand Torsk i Nordsjøen Har hatt negativ utvikling siden 1970
Bestanden har gått sterkt tilbake, særlig siden 1999 og i NØS Tobis gytebestand
Bestanden for sterkt nedadgående siden ca 2000, men negativ trend siden midt på 90-tallet Øyepål gytebestand
Sild i Nordsjøen God tilstand for gytebestanden God reproduksjonsevne
Calanus finmarchicus den mest betydningsfulle skapning i de sub-arktiske havområdene i det nordlige Atlanterhav
mat for pelagisk fisk mat for fiskelarver
Reid et al. (2002)
500 1000 m Norskehavets intermediære vann Atlantisk vann Sterk atlantisk innstrømming N Svak innstrømming av Atlanterhavsvann
Lokale sildebestander Relevant innenfor biodiversitetkartlegging (genetisk mangfold) Undersøkelser bør ha basis i moderne DNA (genom)forskning. Stor utvikling av analysemetoder på dette felt. Krever strategiske beslutninger (oppbygging av kompetanse og utstyr ) Eksterne prosjekt (NFR)
Utbredelse av nålefisk: 2003 2004 2003-2006 2005 2006
Hva kan sjøfuglene egentlig bruke nålefisk til?
Andre momenter Utkast av fisk i Nordsjøen (kraftig nedgang siden 1970-tallet Klimaendringer Tareskog (habitat for fiskeyngel) Forurensing (olje etc) Produsert vann fra oljeindustrien i Nordsjøen
Konklusjoner Komplekst og sammensatt årsakssammenhenger Må tenke sammenhenger og holistisk tilnærming Sannsynligvis regimeskifte i Nordsjøen som har ført til mye lavere produksjon og rekrutteringssvikt av flere fiskebestander, som videre påvirker sjøfuglene Norsk vårgytende sild gyter ikke lenger sør for Møre eller sør for Stadt. Dette medfører sannsynligvis enorme konsekvenser for sjøfuglbestandene på Vestlandet