Fylkesmannen i Vest-Agder Saksbehandler: Atle Torvik Kristiansen Deres ref.: 24.06.2014 Vår dato: 18.11.2014 Tlf.: 38 17 62 14 Vår ref.: 2014/3588 Arkivkode: 461.0 Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand S Høringsuttalelse til regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannforvaltning i vannregion Agder 2016-2021 Vi viser til brev av 24.6.14 om høring av regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannforvaltning i vannregion Agder 2016-2021. Fylkesmannens landbruksavdeling har følgende uttalelse til regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder: Arbeidet med planen har vært omfattende. Det er også et arbeid der det har vært noe vanskelig å få engasjement blant befolkning, administrasjon og politikere. Vi vil berømme de som har ledet arbeidet både administrativt og politisk for å ha fått til en god prosess og en god fremdrift i arbeidet. Også prosjektlederne i vannområdene har arbeidet godt og lagt et godt grunnlag for å få fram planen. Planen er en overordna plan og på en del områder kunne det vært ønskelig å ha kommet noe lenger, slik at den kunne blitt mer konkret. Planen har prioritert 5 utfordringer av 10 hovedutfordringer som var satt opp i grunnlagsdokumentet "Vesentlige vannforvaltningsspørsmål". Landbruk er ikke blant de prioriterte utfordringer. De hovedutfordringene som ikke er prioritert har likevel en kort omtale i planen. Det som står i avsnittet om landbruk er forholdsvis generelt. Det konkluderes med at generelt er avrenning fra landbruk ikke et stort problem i vannregion Agder. Det er nevnt to områder, Lista og nedre del av Søgneelva, der en mener tilførselen er for høy. Når det er nevnt disse så er det vel også et område i Aust- Agder som har tilsvarende forhold og som da kanskje også burde vært nevnt. Når det står for høy tilførsel kunne det kanskje stå hva de er for høye i forhold til, altså at de er for høye i forhold til mulighetene for å nå målet om god vannkvalitet. Ellers kunne det kanskje bare stå at de er høye. Det er et avsnitt om kantsoner under landbruk. Dette er en generell informasjon om kantsoner uten at det står noe om at planen har noen mål eller tiltak som gjelder kantsoner. Avsnittet om kantsoner er greit som en opplysning, men vi er usikre på om avsnittet hører hjemme i planen slik det er utformet. Det står altså ikke noe i planen om at det bør gjøres tiltak i forhold til landbruksavrenning. Tiltaksprogrammet bygger på de lokale tiltaksanalysene i vannområdene, og har en oppsummering av det viktigste fra disse tiltaksanalysene. Det er også tatt med noe fra lokale tiltaksanalyser i de enkelte vannområder. Her er det satt opp noe om landbruksavrenning i Besøksadr. Tordenskjoldsgate 65 E-post fmvapostmottak@fylkesmannen.no Postadr. Postboks 513 Lundsiden, 4605 Kristiansand Nettside www.fylkesmannen.no Telefon 38 17 61 00 Org.nr. NO974 762 994
Side 2 av 13 noen områder. Det er også satt opp et tiltak nemlig: "Omfattende problemkartlegging for å øke kunnskapen om både kilder og generell tilstand". Vi er enige i at dette er viktig for å få bedre kunnskap om situasjonen. God dokumentasjon av situasjonen vil være en forutsetning for å sette inn relevante tiltak og for å få forståelse for/oppslutning om tiltakene. Tiltakstabellen er slik vi oppfatter det også en del av den regionale tiltaksanalysen. I denne er det for noen vannforekomster satt opp avrenning fra landbruk som påvirkningsfaktor. Det er da i en del tilfeller satt opp tiltakspakke jordbruk som tiltak. Tiltakspakke jordbruk finner en ikke i plandokumentet. Den finnes bare i tiltaksanalysen for vannområdene Mandal-Audna og Lygna. Disse er for øvrig vanskelige å finne da de ikke er lagt inn under tiltaksanalyser i Vannportalen. De ligger i stedet under nyheter under de to nevnte vannområdene. I tabellen er det er for øvrig brukt litt ulike begreper i ulike geografiske områder. Dette følger av at det er brukt ulike begreper i tiltaksanalysene i de ulike vannområdene. Dette er en ulempe for det som skal være en samlet tiltaksanalyse. Dette notatet er så langt er stort sett en beskrivelse av deler av planen og tiltaksanalysen. Meningen er å peke på at planen gir litt ulike signaler og dermed kan være vanskelig å forholde seg til. Vi oppfatter det slik at planen med tiltaksanalysen ikke legger opp til annet enn problemkartlegging for landbruket. Tiltaksanalysene for de enkelte vannområde legger imidlertid i varierende grad opp til at det skal gjøres tiltak angående landbruksavrenning. Dette gjelder også andre hovedutfordringer som ikke er prioritert. Dette kan være noe vanskelig å forholde seg til. Mange av de tiltakene som er med under de enkelte vannområder, slik som de som ligger i tiltakspakke landbruk, er tiltak som er i tråd med formålet med planen. Flere av de er generelle og går på informasjon, samt på arbeid som allerede gjøres innenfor landbrukets arbeid med miljø. Slike tiltak vil neppe medføre store ulemper eller utgifter for de enkelte gårdsbruk eller for de involverte kommuner og fylkesmenn. Vi mener disse kan være fornuftige å gjennomføre uavhengig av om de er prioritert i denne planen eller ikke. Vi har nå (vinteren 2014-2015) prosjektledere for alle vannområdene. De kan være verdifulle ressurser for å organisere og gjennomføre informasjonsmøter i samarbeid med landbrukets organisasjoner, kommuner og fylkesmenn. Prosjektlederne har også skaffet seg god oversikt over situasjonen i sitt område og kunnskap om hva som kan være aktuelt av tiltak i området. Det vil være uheldig om slike ressurser ikke skal bli benyttet. Fylkesmannen i Aust-Agder har satt opp en oversikt over landbrukssektorens "verktøy" i arbeidet med miljø og vannkvalitet med noen kommentarer. Vi mener dette er en god oversikt og gjengir den derfor her: "Landbruk har hatt fokus på miljøtiltak i mange år allerede, og dette arbeidet fortsetter vi med. Videre fremover er landbrukets virkemidler i hovedsak forskrift om produksjonstilskudd, gjødselvareforskriften, RMP (regionale miljøprogram) og SMIL (spesielle miljøtiltak i landbruket). Her er en samlet liste over aktuelle «verktøy» for landbrukssektoren: Juridiske: Jordlova (Lov om jord)
Side 3 av 13 Vannressursloven Forskrift om plantevernmidler Forskrift om gjødselvarer mv av org opphav * Forskrift om nydyrking Forskrift om bærekraftig skogbruk (hjemlet i skogloven) Forurensningsforskriften * Under revisjon Forskrifter med miljøkrav (økonomiske virkemidler) Forskrift om gjødslingsplanlegging Forskrift om PT, 8 miljøkrav.* * Under revisjon Økonomiske miljørettede tilskuddsordninger RMP - regionale miljøprogram (eks «Redusert» jordarbeiding, miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel, grasdekte kantsoner langs åpenåkerarealer, fangvekster) SMIL Spesielle miljøtiltak i jordbruket (eks utbedring av hydrotekniske anlegg mv) Forskrift om gjødselvarer av organisk opphav, forskrift om gjødslingsplanlegging og forskrift om plantevern er de viktigste i vannforskriftsammenheng. De miljørettede tilskuddsordningene RMP og SMIL er også viktige ordninger for aktuelle landbrukstiltak i vannforskriftsammenheng. Dette er frivillige tiltak og tilskuddet skal være en betaling for ekstra miljøinnsats. Landbrukets miljøvirkemidler skal utredes og evalueres til jordbruksforhandlingene i 2015. Det er viktig at disse ordningene ikke reduseres eller fjernes, det trengs heller økte overføringer til dette! " Disse virkemidlene har vært prioritert noe i forhold til områder, men en må kunne si at de har vært forholdvis jevnt fordelt mellom kommuner. Vi mener at det framover er aktuelt med ei sterkere prioritering av de områdene der påvirkning fra landbruket er størst. Vi mener arbeidet med å redusere avrenning fra landbruket også i framtida bør skje ved hjelp av frivillige tiltak og avtaler, støttet opp av økonomiske virkemidler og informasjonstiltak. Det vil være for øvrig være noe avrenning fra vanlig landbruksdrift selv om en driver på en miljømessig best mulig måte. Vi videreformidler følgende uttalelse fra verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernområder: Skjærgården i Vest-Agder er et nasjonalt varemerke. Vannforvaltningen bør fokusere på følgende temaer: 1. Store mengder avfall skjemmer ut fine bukter og strandområder. Detter er uheldig for friluftsliv, folkehelse, biologisk mangfold, estetikken og landskapet. Dette er en utfordring i forhold til reduksjon ved kildene, og mht. oppryddingstiltak i skjærgården generelt og i nasjonale verneområder og offentlige friluftsområder spesielt. 2. Skjærgården har en del eksempler på rester av gamle tiltak/inngrep i form av brygger, havbruksanlegg, båtopphoggingsplasser. Det er også grunn til å anta at det finnes store mengder ikke nedbrytbart avfall av båter og fiskeutstyr under vann som er uheldig både iht. forurensing, fiske og biologisk mangfold. Det bør fokuseres på opprydding og sikring.
Side 4 av 13 Fylkesmannens miljøvernavdeling har følgende uttalelse til regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder: Høringsuttalelsen er strukturert i tråd med høringsdokumentene, og vi angir i fet skrift hvilken del uttalelsen gjelder for. Innledningsvis vil vi si at regional vannforvaltningsplan og regionalt tiltaksprogram med fordel kan kortes ned. Det er mange gjentakelser og det kan være en stor gevinst i å minimere dette mht. sideantall. Sammendrag Formålet med den regionale vannforvaltningsplanen er å gi rammer for fastsetting av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og en bærekraftig bruk av vannforekomstene. Utgangspunktet for miljømålene i vannforskriftens 4-6 er at de skal være oppnådd i 2021. Det finnes muligheter for unntak og utsatte frister, men formålet er i utgangspunktet ambisiøst og kortsiktig. Dette bør fremgå tydeligere og delsetningen om et langsiktig perspektiv bør sløyfes. Karakteriseringen utført av Fylkesmannen danner grunnlaget for prioriteringen av hovedutfordringer i vannregion Agder. Karakteriseringen er tilgjengelig på www.vannnett.no. Her fremgår det tydelig hva som er påvirkning og hva som er effekt. I hovedutfordringene brukes påvirkning og effekt om hverandre. Dette gjør det vanskelig å forstå prioriteringen da flere av de prioriterte effektene har flere av de uprioriterte påvirkningene som delårsak. Påvirkning bør brukes slik at det er klart hvem som er ansvarlig mht. tiltak. Hovedutfordringene bør derfor omskrives for å gjenspeile hovedpåvirkning og ikke effekt i størst mulig grad. For øvrig bør hovedutfordringene i vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Agder legges til grunn. Prioriteringen her ble bredt gjennomgått og fremstår som faglig sterkere. Man kan eventuelt supplere med målsetninger eller annen tilleggsinformasjon for å øke forståelsen av prioriteringen. Eksempelvis er andre fysisk inngrep i form av kulverter o.l. en stor påvirkning mht. sjøørret. Påvirkningen kan ofte avbøtes med relativt enkle midler. Sjøørreten er svært populær i sammenheng med sportsfiske. Her kan man supplere med målsetning om å sikre sjøørreten tilgang til gyteområder og øke den høstbare bestanden. Listen over prioriterte utfordringer og tiltak kan med fordel forbedres. Krypsivprosjektet på Sørlandet (KPS) finansierer og administrerer det meste av forskning og tiltak vedrørende krypsiv i vannregion Agder. KPS har som hovedmål å finne årsakene til problemvekst av krypsiv og gjøre tiltak for å begrense denne veksten. Tiltakene i forvaltningsplanen bør presiseres slik at de gjenspeiler hovedmålene til KPS samt et mål om å sikre økt og langsiktig finansiering av krypsivarbeidet: Forskning for å finne årsakene til problemvekst av krypsiv. Tiltak for å begrense problemvekst av krypsiv. Sikre økt og langsiktig finansiering av krypsivarbeidet. Forsuring er og har vært den dominerende påvirkningen i vannregion Agder. Forsuringen har avtatt noe, men man må forvente å måtte opprettholde eksisterende kalking i mange år
Side 5 av 13 fremover. Det finnes også flere forsurede vassdrag hvor kalking bør igangsettes. Gjennom flere år har bevilgningene til kalking blitt holdt konstant uten å ta høyde for prisstigningen. Effektivt sett har man derfor fått mindre penger til kalking. I tillegg har selve bevilgningsbeløpet blitt noe redusert senere år. Tiltakene bør derfor presisere: Sikre finansiering slik at man kan opprettholde dagens kalking samt nå miljømålene i prioriterte vassdrag hvor det ikke kalkes i dag. Vannkraftregulering har vært et omstridt tema. Blant annet har Landssammenslutningen for vasskraftkommuner og flere naturvern- og friluftslivorganisasjoner klaget Norge inn for EFTAs overvåkingsorgan ESA. Norge har i svar til ESA fastholdt at de har de virkemidler som må til for å gjennomføre vannforskriften. Dette bør den regionale forvaltningsplanen legge til grunn og fokusere på konkrete miljøtiltak fremfor lovverk. Eksempelvis vil svaret fra Norge måtte innebære at det innføres standard naturforvaltningsvilkår der det er nødvendig for måloppnåelse innen 2021. Da er det lite hensiktsmessig å fokusere på det juridiske fremfor å foreslå konkrete tiltak for å oppnå miljømålet i 2021. Konkrete forslag til tiltak kan for eksempel være biotoptiltak, minstevannføring, eller å sikre oppvandring og nedvandring. Ansvaret for å vurdere og eventuelt gjennomføre de foreslåtte tiltakene vil påligge nasjonale og regionale myndigheter. Store deler av kysten er forurenset av miljøgifter fra forskjellig menneskelig aktivitet gjennom mange år. Men de fleste steder er hovedpåvirkningene kjent og for å ansvarliggjøre både påvirker og sektor bør dette fremgå av den regionale forvaltningsplanen. Bruken av effekten forurensa sedimenter som hovedutfordring og vektleggingen av problemkartlegging er lite hensiktsmessig. Hovedpåvirkningene bør fremgå som hovedutfordring. De fleste steder er dette historiske industriutslipp og pågående tilførsel ved overflateavrenning. Da hovedpåvirkningene ofte er kjent skal man foreslå konkrete tiltak og bedrive tiltaksovervåking fremfor problemkartlegging. Problemkartlegging kan brukes for å identifisere ukjente kilder. Tiltakene kan inkludere: Problemkartlegging for å identifisere ukjente kilder til forurensning. Stoppe eller begrense aktive kilder til forurensing. Fjerne eller tildekke forurensede sedimenter. Avsnittene over gjelder generelt for fremmede arter også. For flere av hovedutfordringene er det behov for ansvarliggjøring av påvirker og myndighet samt konkretisering av tiltak viss man skal ha mulighet for måloppnåelse i 2021 eller senere. Sammendraget vil være forvaltningsplanens mest leste del og det er derfor viktig at dette fremgår klart her. 1.3.1 Vurdering etter naturmangfoldloven Vurderingene etter naturmangfoldloven er ikke i samsvar med hvordan prinsippene skal vurderes og vektes i offentlig beslutningstaking. Overordnet kan det sies at planens formål er å bedre tilstanden for naturen i alle vannforekomstene og at prinsippene i naturmangfoldloven dermed er ivaretatt. Det må likevel framgå hvor kunnskapsgrunnlaget er hentet fra. Videre må det framgå om føre-var prinsippet er tillagt vekt i den grad noen tiltak kan ha negativ konsekvens for enkeltarter eller enkeltområder, selv om tiltakene på kort eller lang sikt eller samlet har en positiv effekt. Prinsippet om kostnadene ved miljøforringelse (jf. 12) er svært relevant i og med at sektorene er ansvarlig for gjennomføring. 1.7 Virkning
Side 6 av 13 Kystvannet strekker seg ut til ytre grense for territorialfarvannet mht. kjemisk tilstand. Dette er 12 nautiske mil utenfor grunnlinjen. Her må det inngå at prinsippene i naturmangfoldloven skal vurderes i hvert enkelt vedtak om gjennomføring av tiltak. Vurderingen over kan dermed gjøres mer overordnet. Vurdering etter vannforskriftens 4-6 kan med fordel nevnes også. 1.8 Uenighet mellom sektormyndigheter Det er kun fire vannområder i Vest-Agder og i tre av disse er fiskeoppdrett registrert med ukjent grad av påvirkning. Uenigheten skyldes mangelfullt kunnskapsgrunnlag. Derfor har Fylkesmannen valgt å bruke ukjent grad av påvirkning. Fylkesmannen i Vest-Agder vil ta initiativ til å avslutte denne uenigheten i sammenheng med iverksettelse av regionalt overvåkingsprogram. 1.9 Endringer siden forrige vannforvaltningsplan Gjennomføringsevne, dvs. måloppnåelse iht. vannforskriften, er avhengig av at relevante påvirkere og myndigheter gjøres ansvarlige og at disse har tilstrekkelige ressurser. Dette er høyst aktuelt i denne planperioden og var det også i forrige planperiode. Disse momentene bør derfor vektlegges i vurderingen av årsakene til hvorfor måloppnåelsen var moderat i pilotfasen. Det bør belyses og planlegges hvordan dette skal forbedres i denne planperioden. 1.10 Dagens vannregion Agder Det nevnes at Agderregionen og Skagerrakkysten videre østover er eneste landsdel med økende lakse- og sjøørretbestander uten at det gis noen årsak til dette. Det bør poengteres at årsaken til dette i stor grad er fravær av fiskeoppdrett, avtagende forsuring og effektivt kalkingsarbeid. På tross av at de opprinnelige laksebestandene døde ut med forsuringen, og sjøørreten også ble hardt rammet, fremstår Sørlandet og Agder vannregion nå som et av de siste fristedene fra lakselus og rømt oppdrettsfisk. Dette gjør de ville laksefiskene i Agder vannregion svært verdifulle og er et godt eksempel på en miljøsuksess. Prosjektet Krafttak for laksen har dette som bakgrunn. 2.1 Organisering av planarbeidet Vannområdene Det bør informeres om nåværende fordeling av prosjektledere blant vannområdene og bakgrunnen for denne. Sektorer og sektormyndigheter Det bør påpekes at vedtak om gjennomføring av enkelttiltak som inngår i tiltaksprogrammet treffes av ansvarlig myndighet etter relevant lovgivning, jf. vannforskriftens 25. 2.2.1 Medvirkning i vannregion Agder
Side 7 av 13 Det antydes at medvirkningen ikke har vært så god som ønskelig. Dette er Fylkesmannen på langt vei enig i, men vi savner en bedre forklaring på hvorfor det er slik. Dette skyldes dels knappe tidsfrister, men dette forklarer ikke hele saken da vannforskriftarbeidet har foregått over lengre tid. Fylkesmannen erfarer at dette blant annet også skyldes mangelfull ledelse regionalt og nasjonalt, manglende opplæring, og ressursbegrensninger. Det bør derfor inngå en nærmere vurdering av hvorfor medvirkningen har vært mangelfull samt en plan for hvordan man skal bedre dette i gjennomføringen av planen. Måloppnåelse er avhengig av dette. 3 Hvordan står det til med vannet vårt? Biologiske kvalitetselementer har vært i bruk før vannforskriften ble innført. Det antydes at man kun brukte kjemiske parametere tidligere. Nå settes det derimot krav om det mest sensitive biologiske kvalitetselementet ved klassifisering. Denne klassifiseringen kan suppleres med støtteparametere. Dette gjelder kun økologisk tilstand og ikke kjemisk tilstand. Kjemisk tilstand klassifiseres på grunnlag av EUs prioriterte stoffer. Videre har man gått fra én vanntype til flere og fokuset er skiftet fra egnethet for bruk til miljøtilstand. Det er tilgjengelig mye biologiske og fysisk-kjemiske data mht. forsuring. Forsuring er en av de største miljøpåvirkningene i regionen. Vurderingen av miljøtilstand holder derfor mange steder relativt høy kvalitet selv om det ikke har vært mulig å klassifisere iht. vannforskriften. Det mangler derimot data for mange andre påvirkninger. Dette gjelder ofte lokale påvirkninger det er mulig å gjøre tiltak mot. Likevel har det ofte vært mulig å vurdere påvirkningsgrad og tilstand ved påvirkningsanalyse. Dette er viktig å presisere da problemkartlegging i stor grad har blitt foreslått som eneste tiltak. 3.2 Risiko for ikke å oppnå miljømål Risikovurderingen kan også innebære risiko for ikke å oppnå svært god tilstand innen 2021. Miljømålet bør være svært god tilstand der det er svært god tilstand i dag eller hvor andre hensyn tilsier at det burde være det. I vernede eller på annen måte spesielt viktige vannforekomster er det naturlig å sette mer ambisiøse miljømål. 3.3 Klimaendringer Kan vi gjøre noe? Avsnittet om vi kan gjøre noe mht. klimaendringer kan med fordel utvides. Vi viser til stortingsmelding 33: Klimatilpasning i Norge. Dokumentet handler i stor grad om klimatilpasning i forhold til vann. Det foreslås flere konkrete tiltak der. 4.1 Miljømål etter vannforskriften For vannforekomster hvor det er risiko for at miljømålene ikke nås, skal det vurderes tiltak. Det bør presiseres at svært god tilstand kan bli brukt som miljømål, jf. kapittel 3.2. 4.2 Strengere miljømål enn vannforskriften Det henvises til kapittel 2.5. Kapittelet eksisterer ikke.
Side 8 av 13 Fylkesmannen har forståelse for at det ikke har blitt utpekt vannforekomster med strengere miljømål enn vannforskriftens standardmål. Når registeret over beskyttede områder nå foreligger foreslår Fylkesmannen en mulig løsning. Mål om svært god økologisk tilstand bør vurderes for alle vannforekomster som faller inn under de beskyttede områdene og/eller har svært god tilstand i dag. Dette gjelder ikke vannforekomster som er sterkt modifiserte eller som allerede har fått mindre strenge miljømål. Videre bør man i tråd med vannforskriftens 4 gi unntak for biologiske kvalitetselementer som er sensitive ovenfor langtransporterte forurensninger. Dette innebærer at man setter seg som mål at alle andre biologiske kvalitetselementer skal ha svært god tilstand. Likevel kan man der det gjøres eller kan gjøres tilstrekkelige tiltak mot langtransporterte forurensninger vurdere å sette mål om svært god økologisk tilstand for samtlige biologiske kvalitetselementer. Fylkesmannen oppfordrer vannregionmyndigheten til dialog om dette i god tid før andre høringsfrist. 4.3 Sterkt modifiserte vannforekomster Det har vært en del forvirring rundt hva status som sterkt modifisert vannforekomst innebærer for havner. Nærmere bestemt om det innebærer mindre strenge miljømål for kjemisk tilstand. Dette er ikke tilfellet og man kan med fordel presisere dette. Det bør påpekes at kriteriene for utpekelse til ksmvf er som følger: 1. vannforekomsten vil ikke nå god økologisk tilstand eller den har skiftet kategori (f. eks. fra elv til innsjø). 2. og dette skyldes omfattende endringer i vannforekomstens hydromorfologiske egenskaper til samfunnsnyttige formål. Endelig status som SMVF begrunnes i: 3. effekten av de hydromorfologiske endringene kan ikke avbøtes uten vesentlige negative innvirkninger på det samfunnsnyttige formålet. 4. samfunnsnytten kan ikke oppnås gjennom andre tiltak som er teknisk gjennomførbare, samfunnsøkonomisk lønnsomme og miljømessig bedre. Man kan med fordel ta med beskrivelsen av GØP fra SMVF-veilederen: «Miljømålet godt økologisk potensial skiller seg fra miljømålet til naturlige vannforekomster ved at en vurdering av samfunnsnytten inngår i vurderingen sammen med en vurdering av miljøeffekt. Miljømålet vil kunne være ulikt for sammenlignbare vannforekomster i forskjellige land/regioner som følge av ulike nasjonale/regionale prioriteringer. En eventuell endring av miljømålet skjer i forbindelse med revurdering av forvaltningsplanen hvert 6. år.» 4.3.1 Vannregion Agders forslag til sterkt modifiserte vannforekomster GØP er som antydet under utarbeidelse. Se vedlagt for foreløpig forslag fra Fylkesmannen i Vest-Agder. Det var ikke mulig å få på plass et omforent forslag med NVE innen fristen. Det varsles at det vil komme videre innspill innen andre høringsfrist. 4.4 Unntaksbestemmelser
Side 9 av 13 I tråd med nasjonale myndigheter bør det påpekes at mindre strenge miljømål i utgangspunktet kun skal brukes etter at man har brukt opp mulighetene for utsatte frister. Utarbeidelsen av mindre strenge miljømål i høringsfasen bør ha dette som utgangspunkt. 5 Grunnlag for prioriteringer Fylkesmannen gir ingen kommentar da dette er oppsummering av andre dokumenter. 6.1 Prioriteringer i vannregion Agder Som nevnt var hovedutfordringene i vesentlige vannforvaltningsspørsmål gjenstand for bred gjennomgang og fremstår som faglig sterkere. Dette betyr ikke at det ikke var rom for forbedring. Fylkesmannen stiller likevel spørsmål ved den politiske prioriteringen som er gjort i ettertid på regionalt nivå. Ifølge høringsdokumentet skal det gjøres en prioritering ut ifra kost/nytte vurderinger, men dokumentet sier samtidig at disse ikke foreligger. I politisk sammenheng er det vanskelig å se grunnlaget for en slik prioritering uten at kost/nytte vurderinger foreligger. Det gis ingen annen god forklaring på hvordan denne prioriteringen er blitt gjort. Fylkesmannen mener derfor at den faglig sterkere vurderingen som ble i gjort i sammenheng med vesentlige vannforvaltningsspørsmål må benyttes. For øvrig viser vi til tidligere kommentarer mht. påvirkning/effekt, ansvarliggjøring og konkretisering. 8 Regionalt overvåkingsprogram Overvåkingsprogrammet er under videreutvikling og det varsles derfor at det kan komme en ny versjon innen andre høringsfrist. Fylkesmannens miljøvernavdeling har følgende uttalelse til regional tiltaksprogram for vannregion Agder: Uttalelsen til regional vannforvaltningsplan er i stor grad relevant for regionalt tiltaksprogram. Vi henviser derfor også til denne. 2.1.3 Lokale tiltaksanalyser Vannområdene har tidligere meldt at de har slitt med konkretisering og kunnskapsmangel. Likevel bærer tiltaksanalysene preg at langt mer konkrete miljøtiltak enn det forvaltningsplanen gir inntrykk av. Fylkesmannen har forståelse for at forvaltningsplanen er på et mer overordnet nivå, men man kan med fordel ta inn miljøtiltak fra tiltaksanalysene i langt større grad. Vannforvaltningsplanen fremstår nå som så vannet ut at den i svært liten grad legger føringer for vannforvaltningen i Agder vannregion. 3 Tiltak for å nå miljømålene Det nevnes at det ikke er gjort noen vurdering opp mot foreslåtte tiltak mht. klimaendringer på nåværende tidspunkt. Det bør påpekes at fylkesmennene i Aust- og Vest-Agder har bestilt en rapport fra NIVA som skal beregne tilførsel av næringsstoffer til hvert nedbørfelt. Denne beregningen tar sikte på å inkludere en framskriving som tar hensyn til klimaforandring.
Side 10 av 13 Resultatet vil forhåpentligvis kunne bli brukt i sammenheng med vannforvaltningen i Agder. Vi forventer at dette vil bli aktuelt i sammenheng med tiltak vedrørende landbruk, overvann og avløp. 3.1 Oversikt over påvirkninger i vannregionen 3.2 Tiltak mot de viktigste miljøproblemene Det bør påpekes at omfanget av krypsivproblematikken ikke kommer frem da det mangler en god måte å registrere dette på. Videre er andre fysiske inngrep sterkt underrapportert i Vann- Nett. 3.2.4 Vannkraftregulering Tiltakshaver er regulantene, og sektormyndighetene er NVE, Miljødirektoratet og Fylkesmannen. 3.2.5 Forurensa sedimenter Forurensningsmyndighet er Fylkesmannen og Miljødirektoratet, avhengig av type forurensing og utslippstillatelse. Kystverket er forurensningsmyndighet ved akutte utslipp. Kystverket eller kommunen ved havnemyndighet er myndighet for tiltak som omfattes av havne- og farvannsloven. 3.2.6 Andre fysiske inngrep Myndighet for tiltak på strekninger med anadrom fisk og ål er Fylkesmannen, mens Miljødirektoratet har et særlig ansvar for den kritisk truede ålen. NVE er myndighet for vannføring og flomvern i vassdrag. Kystverket eller kommunen ved havnemyndigheten er myndighet for sjøarealene. Mht. sjøørretbekker bør ikke dette avsnittet fokusere på noen spesielle vannområder. Man bør heller si at flere steder i vannregion Agder er det et stort fokus på sjøørretbekker. Se vedlagt for forslag til tiltak fra Fylkesmannen. Man kan med fordel inkludere et delkapittel om sjøauren med beskrivende generell tekst, lik teksten som står under vannområdene Tovdal, Nidelva og Gjerstad-Vegår: «I de kystnære strøkene er sjøørreten en viktig art som må ivaretas. Mange av sjøørretbekkene har flere ulike påvirkninger som f.eks. forsuring, forurensing, jordbruksforurensning og inngrep som stenger eller endrer vannløpet. Bekkene er ofte lokalisert i områder hvor det er et økende press til arealbruk. Tiltak i sjøørretbekkene er derfor prioritert i vannområdene.» Kommentaren til forvaltningsplanen om Agder vannregion som et fristed fra lakselus og rømt oppdrettsfisk kan også benyttes. 3.2.7 Avløpsutslipp fra spredt bebyggelse og eksisterende anlegg
Side 11 av 13 Forurensningsmyndighet er kommune og Fylkesmann. Fylkesmannen er myndighet kun for store anlegg. Vår erfaring er at kommunen i stor grad har oversikt over områder det vil være aktuelt å gjøre tiltak mht. spredte avløp. 3.2.8 Avrenning fra landbruk Det bør påpekes at kunnskapsgrunnlaget er godt nok til å gjennomføre tiltak i Songdals- /Søgneelva og på Lista. Begge steder viser måleserier tydelig at den lokale tilførselen av nitrogen er for stor. På Lista er dette også tilfellet for fosfor. 3.2.10 Eutrofiering av havet/kysten Det bør påpekes at nyere data tilsier at tilstanden i ytre farvann er bedret senere år, mens indre farvann er blitt vesentlig verre. Det kan derfor virke som lokale påvirkninger har fått økt effekt. 3.3.1 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning Det bør i større utstrekning belyses hvordan og hvilken grad kommunenes ROS-analyse og beredskapsplan ivaretar vannmiljøet. Bør også nevne Interkommunalt utvalg for akutt forurensning og kommunenes beredskapsplaner for akutt forurensning. 3.3.2 Forebyggende tiltak for å ivareta beskyttede områder Setningen «Disse vannforekomstene skal i tillegg til miljømålene i vannforskriften 4-6, oppfylle kravene i forurensningsforskriften kapittel 11.» er misvisende. Kapittel 11 beskriver generelle bestemmelser om avløp og definerer følsomme områder. Nærmere regulering av blant annet følsomme områder kommer i de etterfølgende kapitlene. 5 Behov for nye virkemidler Mangelfull ledelse regionalt og nasjonalt, manglende opplæring, og ressursbegrensninger bør påpekes. Videre bør man påpeke at virkemidlene man har er delvis uprøvd i sammenheng med vannforskriften og at man må ta en dynamisk tilnærming til dette underveis i gjennomføringen. 5.1 Vannkraftreguleringer Det er få konsesjoner med moderne naturforvaltningsvilkår i Agder. Det har vært mindre enn ønskelig praksis for å gi pålegg til regulantene der det er mulig. Årsakene til dette er mange, men Fylkesmannen forventer at vannforskriften vil føre til at både nasjonale og regionale myndigheter vil benytte disse hjemlene i større grad. 5.2 Landbruk Det kan også tillegges at det er mangler ved håndhevelsen av eksisterende regelverk og krav ved tilskuddsordninger. Mye kan oppnås ved sterkere håndhevelse. Videre er det liten eller ingen praksis for pålegg om undersøkelser iht. forurensningsloven 51.
Side 12 av 13 5.4 Overvåking Det er også mangler ved de juridiske virkemidlene til overvåking. Påleggsmyndigheten er ofte spredt utover flere myndigheter og dette setter store krav til samordning. Eksempelvis ligger påleggsmyndigheten til overvåking av lakselus, rømt oppdrettsfisk og forurensning fra akvakultur fordelt mellom Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Fylkesmannen. Videre er det som nevnt også mindre enn ønskelig praksis for å pålegge overvåking i en del tilfeller. 6 Behov for problemkartlegging Det er rapportert et stort behov for problemkartlegging i vannregion Agder. Fylkesmannen er enig at behovet for kunnskap er stort for flere påvirkninger, men stiller spørsmål ved om så mye av dette behovet bør løses ved problemkartlegging. Tiltaksorientert overvåking skal utføres med sikte på å -fastslå tilstanden til vannforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene, og -vurdere eventuelle endringer i tilstanden til slike vannforekomster som følge av tiltaksprogrammer. Problemkartleggingen skal utføres -dersom årsaken til eventuelle overskridelser er ukjent, -dersom basisovervåkingen tyder på at miljømålene som er fastsatt for en vannforekomst ikke vil bli oppfylt, og tiltaksorientert overvåking ikke allerede er etablert med sikte på å finne årsakene til at vannforekomsten(e) ikke oppfyller miljømålene, eller -for å fastslå omfanget og konsekvensene av forurensningsuhell I de fleste tilfeller er påvirkningene kjent, problemkartleggingen har ikke utspring i basisovervåking og det gjelder ikke forurensningsuhell. Fylkesmannen forventer derfor at flere av disse forslagene må defineres som tiltaksovervåking ved videre utvikling av overvåkingsprogrammet. Overvåkingen vil da bli gjennomført iht. de krav som gjelder for tiltaksovervåking. Dette ekskluderer ikke å supplere med problemkartlegging ved behov. Vedlegg: Forslag til tiltak Foreløpig forslag til miljømål for ksmvf Thore Egeland Jørgen Sæbø sjefingeniør rådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift.
Kopi til: Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 4001 Stavanger Fylkesmannen i Aust-Agder Postboks 788 Stoa 4809 Arendal Fylkesmannen i Telemark Statens hus 3708 Skien Side 13 av 13