Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA



Like dokumenter
Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander

Bærekraftig utvikling

Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen

Overvåkingsprogrammet for hjortevilt - elg. Erling J. Solberg, mfl. NINA

Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen

1. Øvre Romerike Elgregion ØRE

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Årsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003

SETT-ELG RAPPORT Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter.

1. Region Follo. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland

Elgens bestandsøkologi i Norge og råd for god forvaltning. Erling J. Solberg mfl.

fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa

Region Østmarka. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen

Bestandsvurdering es og Elgregionråd Øst

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland

Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi

Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1)

Elgregionråd Øst. Data under og etter jakta i 2012 med kommentarer. Utviklingen i perioden Hva er spesielt i 2012?

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN

Elgregionråd Øst. Historien og samarbeidet. Organisering Arbeidsoppgaver og -planer. 11. februar 2004 Elgreginråd Øst 1

Hjorteviltrapport 2017

Forvaltning av elgstammen - sammen med rovvilt.

Hjorteviltets effekt på vegetasjonen erfaringer fra uthegningsstudiene Erling J. Solberg, Gunnar Austrheim mfl. NINA/NTNU-VM

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: Tidspunkt: 20:00 22:00

Elgregionråd Øst - Felte av sett dyr

Elgstammen etter jakta 2011

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland

Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt: Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen mfl. NINA

Elgregionråd Øst. Data under og etter jakta i 2013 med kommentarer. Utviklingen i perioden Hva er spesielt i 2013?

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja

Elgrapport for Oppdal kommune

sett elg Tokke kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

Bestandsvurdering Sør-Odal kommune og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum

sett elg Tolga kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja

Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi. Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde,

Årsmøte og Informasjonsmøte i Elgregionråd Øst (ERRØ) avholdt på Sør-Odal rådhus

1. Litt om hjortelusflua (Lipoptena cervi) 2. Håravfall hos elg Funn. 4. Mulige bakenforliggende faktorer. 5. Årsak. 6.

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE

Strand Hotell Fevik, v/magnus Stenbrenden

ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I STEINKJER Tor Kvam, Stig Tronstad, Arve Karlsen og Håvard Okkenhaug

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden

Grane kommune

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer

Rettet avskytning er det rett avskytning?

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsplan for hjortevilt i Iveland godkjent

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Bestandsplan Baron - Ljøner - Fjeldskogen.

Elgprosjektet i ValHal, Hol og Ål

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst

Elg og hjort i Vest-Agder Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

Revsnes Hotell Bygland, v/magnus Stenbrenden

sett elg Mosvik kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra NINA naturdata as

sett elg Nord-Trøndelag fylke Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

SETT ELG Narvik kommune Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter

GRUNNEIERSTYRT HJORTEVILTFORVALTNING I TRONDHEIM KOMMUNE AV ARNOLD HAMSTAD. Foto Arnold Hamstad

RØMSKOG KOMMUNE RÅDMANN. Møteinnkalling. Utvalg: VILTNEMND Møtested: Kommunehuset, gammel spisesal Møtedato: Tidspunkt: 18.

Bestandsplan Nord- Østerdal Røros Elgregion. Vestre område. Elg

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009

Faun rapport

Elgregionråd Øst. En kort presentasjon Historien og samarbeidet Etablering og formål Organisering Arbeidsoppgaver og -planer

sett elg Namsos kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra NINA naturdata as

sett elg Inderøy kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

Elgforvaltning i Steigen kommune

sett elg Røyrvik kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

Faun rapport

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag

Elgen og klimaet. Innhald

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg

Vestfold fylke

Merkeprosjekt elg i ValHal og øvre Hallingdal Erling J. Solberg & Christer M. Rolandsen, NINA

Elgbestanden i Sørli tildelingsområde. jaktåret 2015

Elgforvaltning i ulveområder. Strategi Handling

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN,

ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I SNÅSA Tor Kvam, Stig Tronstad, Arve Karlsen og Håvard Okkenhaug

Elgregionråd Øst. Elgens vekt. Prosjekt: Vektutvikling - beitegrunnlag

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2010 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og

Kommunal målsetting for elgforvaltning. (Høringsutkast)

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

1. Bestandsplanområdets avgrensing og størrelse Status a) Arealbruk og ernæring b) Naturlig dødelighet c) Beskatning...

Bestandsutvikling og avskytning av elg innenfor Trondheim Storviltvald

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: e-post: 1798 AREMARK

Trøgstad kommune Viltnemnd

HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011

Transkript:

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer Erling J. Solberg NINA

Viktige faktorer i elgens bestandsdynamikk: Predasjon: Tidligere svært viktig Nå, hovedsakelig lokal effekt Ulykker, sykdomer, parasitter: Jakt: Proporsjonal med bestandstettheten? Klima Svært viktig både økologisk og genetisk Næringsbegrensning: Stor og økende betydning Store kunnskapshull Historisk høye tettheter

Dagsorden: Resultater fra merkeprosjektet Siste året (n = 23) Over tid (n =41) Resultater fra analysene av jaktmaterialet (2005) Nye utfordringer Hjortelusflua Beiteressursene Veien videre

Kalveproduksjon Antall kalver 1.40 2002 1.20 1.00 0.80 0.60 2003 2004 2005 2006 Økende andel merka elgkyr med dkalv høy alder i utvalget ( 3 år) alle kyr kjønnsmodne 0.40 0.20 0.00 Antall kalver pr ku Antall kalver pr kalvku Lav tvillingproduksjon 1,0 1,19 kalv per kalvku Vesentlig lavere enn observert under jakta 1,17-1,31 Skjevt utvalg?? Stor variasjon i området??

Overlevelse e e av voksne elgkyr Naturlig dødelighet : 3-11 % Overlevelse merka elgkyr (%) 95 100 Stabil høy overlevelse 50 90 85 80 75 70 65 60 55 93% 83% 92% 81% Jakt06 Sommer02 Jakt02 Vinter03 Sommer03 Jakt03 Vinter04 Sommer04 Jakt04 Vinter05 Sommer05 Jakt05 Vinter06 Sommer06

Kalveoverlevelse e e e Naturlig dødelighet :34-53 % Som følge av predasjon: - 30% -????? Overlevelse kalv (%) Høy overlevelse gjennom sommeren Vinteroverlevelsen vesentlig lavere 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 sommer02 43% 52% 44% 28% jakt02 vinter03 sommer03 jakt03 vinter04 sommer04 jakt04 Vinter05 Sommer05 Jakt05 Vinter06 Sommer06 Jakt06

Hva er effekten av predasjon? Ca 50 % av Elgregion Øst Mangenreviret: 2002-2004 2004 basert på tap av radiomerkede elg + deres kalver, samt aldersfordeling fra andre revir bestandstetthet t tth t fra jaktstatistikk t ti tikk og sett elg 130-174 elg drept av ulv per år snitt =152 svært høyt Alternativt 89 118 (kun kalver) tilsvarer snittet i andre revir Omkring 30% av den årlige kalveproduksjonen i Mangenreviret 15 % av kalveproduksjonen i Elgregion Øst??????

Hva er effekten av predasjon? Prosent Elgregionråd Øst Kvote og fellingsprosent 100,0 1300 1215 94,6 95,0 92,9 94,7 92,1 92,1 93,0 1200 94,7 90,5 1149 1154 90,0 1150 1100 993 1109 1092 1069 85,0 992 973 967 1000 1021 80,0 75,0 922 881 891 940 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 900 800 Antall Elgregion Øst: Stabil bestandsutvikling (sett elg per dagsverk): 1999-2006 Økende avskytning 2001-2006 Fellingsprosent KVOTE SKUTTE DYR Elgregionråd Øst SETT / Kalv - ku / Ku - okse / Elg - dagsverk En effekt av redusert predasjon??? 3,0 Antall 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 00 0,0 2,21 2,06 195 1,95 1,24 1,22 1,26 1,25 1,17 0,70 0,68 0,72 1,90 0,70 1,83 0,61 0,47 0,42 0,44 0,49 0,46 1,83 1,19 0,64 0,46 194 1,94 1,31 1,83 1,22 0,75 0,66 0,47 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 0,46 Fortsatt høy naturlig dødelighet hos kalv!!!!! Kalv pr. ku Kalv pr. kalvku Ku pr. okse Elg pr. dagsverk

Jaktmaterialet: Data fra totalt 237 elg innsamlet under jakta i 2005 i regi av Elgregionråd Øst Aurskog-Høland (n=57), Nes (n=28), Kongsvinger (n=7), Sør-Odal (n=32), Eidskog (n=99) Okser (33), Kyr (204), Slaktevekt (193), eggstokker (133) Alder: 1-19 (Eidskog) for kyr, 1-9 (Fet) for okser Snittalder ( 2år): 5,71 for kyr, 3,78 for okser Slaktevekt okser: 100-330 (Fet) Slaktevekt kyr: 104-228 kg (A-H) Kalvevekter fra Elgregionråd Øst (L-O)

Hva viser jaktmaterialet? Overvåkingsområder 2000-2005 Elgregionråd Øst 2003-2006 O K

Hva viser jaktmaterialet? Overvåkingsområder 2000-2005 Elgregionråd Øst 2003-2006 5-11 13

Hva viser jaktmaterialet? Overvåkingsområder 2000-2005 Elgregionråd Øst 2003-2006 5-11 13

Hva viser jaktmaterialet? Overvåkingsområder 2000-2005 Elgregionråd Øst 2003-2006 5-11 13

Hva viser jaktmaterialet? Høye vekter gir høy produktivitet Geografisk variasjon 4-12 13

Hva viser jaktmaterialet? Bestandskondisjonen i området er høy, samlet sett Høye kalvevekter og åringsvekter Høye oksevekter ved fullvoksen alder Høye eggløsningsrater i forhold til andre deler av Sør-Norge Resultatene samstemmer med rekrutteringsrater fra settelg Mindre samsvar med rekrutteringsratene fra merka elgkyr i området Variasjon innen området? Variasjon i ungdyrvekter?? Hva med dødelighetsratene overestimat?

Nye utfordringer Hjortelusflua: Europa og Asia, men relativt ny i Norge (1983) Østfold, Akershus, Hedmark Fødes på høsten, svermer og slår seg ned på en vert (elg, hjortevilt) Lever i pelsen på elgen over vinteren, hvor den suger blod, dør neste sommer Produserer ca 30 larver, forpuppes, faller av og klekkes på høsten Opptil 10 000 individer på sterkt infiserte elg Assosiert med hårtap, avmagring og død hos elg Lite tidligere kunnskap om effekter på bestandsdynamikken hos elg (Polen, Russland)

Nye utfordringer Vinterflott (winter tick): Finnes i N-Amerika hvor den lever på hjortevilt, deriblant elg Larver fester seg til elgen på høsten og når fullvoksent stadium i løpet av vinteren Suger blod for å vokse og reprodusere Faller av elgen i løpet av april, legger egg i løpet av sommeren (3000 egg) Sterkt infiserte elg (> 30 000 flott) blir delvis hårløse, utmagres og kan stryke med som følge av energitap Blodtap, redusert matsøk, varmetap Stor variasjon i parasittbelastning mellom år Temperatur og nedbør i april viktig i Bestandstetthet mindre viktig

Konsekvenser av høy belastning av vinterflott: Blodtap: 2 ml blod pr flott, 40 000 flott trenger 40 liter blod En 400 kg elg har ca 32 liter blod Energikrevende å erstatte blodtapet Irritasjon: Kløing fører til redusert matsøk Hårtap: Kløing mot trær og busker 40-80% av kroppen blir hårløs Varmetap

Er elgen dårlig tilpasset et liv med parasitter? Nordlig utbredelse: Få ectoparasitter (flått, lusfluer) pga klima Lite tilpasset ectoparasitter (evolusjonært) Dårlig utviklet pusseatferd (grooming) Alvorlige tilfeller først og fremst i sørlige utbredelsesområder Russland, Polen, Skandinavia, Canada, USA Hva blir effektene av klimaendring? Hva er effekten av høy hjortedyrtetthet? Spredning, parasittbelastning Kondisjon, et vinterfenomen

Nye utfordringer Beiteressursene: En elg spiser ca 8000 kg friskt plantemateriale pr år Ca 120 000 elg i Norge tar ut 1 000 000 tonn vegetasjon Tilvekst av trevirke ca 16 000 000 tonn (22 mill. m 3 ), hvorav 7 000 000 (10 mill. m 3 ) avvirkes hvert år

Betydningen av økende bestandstetthet på vegetasjon og elgkondisjon Voksen dødelighet Dødelighet hos kalv og ungdyr Forandring i plantesamfunn Fremvekst av beitetolerante arter Fruktbarhet hos voksne elgkyr Vegetasjon Demografiske Alder for forandringer kjønnsmodning Kroppsvekst hos kalv og ungdyr Tetthet av beitedyr Eks. blomstringsrate Klauvdyr Plantevekst

Endringer i bæreevne for elg: Klimaendringer Redusert snødekke Lengre vekstsesong Mer biomasse Lavere kvalitet? Parasitter og sykdom Sommerbeite/vinterbeite Tregrenseheving Økt leveområde

Veien blir til mens vi går: Langtids overvåking og forskning Overvåke bestandskondisjon Aldersspesifikke vekter Bestandsutvikling Reproduksjonsforhold

Veien blir til mens vi går: Langtids overvåking og forskning Overvåke bestandskondisjon Aldersspesifikke vekter Bestandsutvikling Reproduksjonsforhold Overvåke vegetasjonen Beitetakseringer (Solbraa) kvalitative evaluering Elgbeiteovervåking kvantitative overvåkingsprogrammet

Veien videre: Prosjektet avsluttes i 2007 Oppfølging av gjenværende merkaelg Bestandsdynamiske effekter av hjortelusflua Fruktbarhet og dødelighet Registrering av slaktevekter på valdnivå Lokalvariasjon innen Elgregionråd Øst Beitestudier t Nye søknader til NFR i 2007 Etablering av uthegninger Elgregionråd Øst??

Takk for meg!