Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig

Like dokumenter
Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig

Lokal læreplan matematikk 2.trinn

Årsplan i matematikk 2. klasse

ÅRSPLAN Laudal skole

Årsplan i matematikk 2. klasse

Lokal læreplan matematikk 1. trinn

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE. Lærer: Marit Valle. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler. Kompetansemål i læreplanen

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

Årsplan Matematikk Årstrinn:2.trinn

MATEMATIKK. September

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende Vurdering

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Metoder Vurdering 34-37

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende ferdigheter 34

Årsplan for 2. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2018/2019

Uke Tema Kompetansemål Aktivitet for å oppnå målet 2-4

Oversikt over læringsmål i matematikk trinn Gol skule

Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 2. trinn 1. trinn 2. trinn Forslag til metoder / materiell

Årsplan Matematikk Årstrinn: 2.trinn

Måling. Geometri. Tall. Statistikk. Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike. Hovedområde

Lærebok: Tusen millioner, Gjerdrum og Skovdal Barn lærer matematikk gjennom spill, lek, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN

ÅRSPLAN matte 2. trinn 2017/2018

Lokal læreplan for 1.trinn Dalane skule : Matematikk. Sortering. Veke Kompetansemål Tema og Læringsmål «Eg skal kunne...» Vurdering.

Årsplan i matematikk 2. trinn

ÅRSPLAN Laudal skole

Samle, sortere, notere og illustrere enkle data ved tellestreker og søylediagram og samtale om prosessen og

Klepp kommune Tu skule

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 1.og 2.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

Kompetansemål etter 2. steg (KL06)

Årsplan i matematikk, 2. trinn, 2016/2017!

Årsplan «Matematikk»

Årsplan «Matematikk»

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN 2014/2015 Læreverk: Radius, Multi Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler Elsa H.

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

Årsplan «Matematikk»

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE.

Kompetansemål etter 2. trinn

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

Periodeplan OPPVEKST MOTTAKSSKOLEN. Kristiansand

ÅRSPLAN. 1.TRINN. 2018/2019

Årsplan i matematikk for 2.årssteg

Årsplan i matematikk for 2. trinn

Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida.

Eg skal kunne. sortere og rangere etter ulike kriterium, som farge, størrelse og mengde. Eg skal kunne

Periodeplan. Skolens fag mål

Årsplan MATEMATIKK 1. klasse 2017/2018 Matemagisk. Veke KOMPETANSEMÅL DELMÅL VURDERING ARBEIDSMÅTAR

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel

Læringsmål: Eg skal kunne..

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.

1.03. Praktisk bruk - kjøp og salg K

Sirdal kommune - Sinnes skule - Årsplan /2017

ÅRSPLAN Bjelland og Laudal oppvekstsenter

Jeg kan lese og forstå tallsymbolene opp til 20. Jeg forstår symbolene < > =.

Årsplan i matematikk for 2. trinn

1.trinn matematikk

Årsplan i matematikk 1.trinn

Halvårsplan våren Læreverk: Multi. informasjon

Kompetansemål Innhold Læringsmål Kilder

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2018

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1.TRINN

Årsplan i matematikk 1.trinn

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende ferdigheter 33 Kap.1

Matematikk i 1. klasse

Kapittel i lærebok Aktiviteter Vurdering

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk

Årsplan matematikk 2. trinn 2011/2012

Lokal læreplan matematikk 3. trinn

Årsplan Matematikk 3.trinn Uke: Tema: Kunnskapsløftet sier:

Årsplan i matematikk 1.trinn

Årsplan i matematikk 1.trinn

1.trinn matematikk

Årsplan i matematikk 3.trinn

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Halvårsplan matematikk 1.trinn haust 2018 Læreverk: Multi Lærar: Evy Hildre Hellebust

Årsplan i matematikk 1.trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2017/2018 Faglærer: Margrethe Biribakken Strand og Line Maria Bratteng Læreverk: Multi 3A og 3B, Multi oppgavebok.

Farnes skule - Årsplan

Matematikk, barnetrinn 1-2

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Kristi Drabløs

Årsplan i matematikk 2. klasse

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016

Årsplan i matematikk 2. klasse

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte.

Årsplan i matematikk 2. klasse

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE

Hva vil det si å kunne matematikk? Hva er tallforståelse? Gjett tre kort. Arbeide både praktisk og teoretisk. Det viktigste for læring

- lese og skrive tallene til plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står

Årsplan i matematikk 1. trinn

Transkript:

HALVÅRSPLAN VÅREN 2019 TRINN: 2 FAG: Matematikk Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig 2-3 Kap 7. Tid Lære begreper som beskriver tid, som måneder, årstider og ukedager Lese av hele og halve timer på analoge klokker Bli kjent med omtrent hvor lang en time er Multi 2A s. 116-128 Smartboard: Multi tavleressurs, Smartøving,Multi kopiperm nemne dagar, månader og enkle klokkeslett r Daglig observasjon Daglig tilbakemelding 4-6 Kap.9 Dobling og halvering partall og oddetall vite det dobbelte av tall opp til ti og halvparten av partall i tallområdet 0-20 kunne se hvordan dobling og halvering henger sammen med symmetri og bruke dette som støtte kunne bruke tallinje og mynter som støtte ved dobling og halvering kunne bruke dobling som støtte ved addisjon kunne si om et tall opp til 100 er partall eller oddetall kunne telle to og to opp til hundre, både partall og oddetall Multi s. 14-35 Smart tavle Smart øving doble og halvere Kapittelprøve 9

vite at når et tosifra tall ender på partall, er hele tallet partall, og at når det ender på oddetall, er hele tallet oddetall 8 VINTERFERIE 7-13 Kartlegginsprøver uke 12-15 Kap.10 Regning til 100 kunne telle til hundre og tilbake til 0 kunne si hvilket tall som kommer før og etter et annet tall kunne kjenne igjen norske mynter og sedler opp til 100 kunne gi igjen vekslepenger i tallområdet opp til 20 kunne bruke ulike mynter og sedler til å betale en viss sum kunne telle penger og skrive det som kronebeløp kunne bruke tallinje og perlesnor til å angi tallstørrelser opp til 100 kunne hoppe fremover og bakover med 2, 5 eller 10 om gangen fra et hvilket som helst tall under 100 kunne finne tjuervenner kunne dele et tosifra tall i tiere og enere og bruke dette ved addisjon av et tosifra og et ensifra tall kunne hoppe til et bestemt tall på tom tallinje kunne legge sammen og trekke fra på tom tallinje kunne legge sammen to tosifra tall ved å først regne ut summen av tierne og enerne hver for seg og deretter finne den totale summen Multi side 36-65 Smart tavle Smart øving bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar Utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar Kapittelprøve 10

bruke utvida form for å forstå addisjon og subtraksjon utvikle egne regnemetoder for addisjon og subtraksjon med tosifra tall bruke base ti-materiell, kuleramme, penger og liknende til å forstå regnestrategier for addisjon og subtraksjon med tosifra tall kunne samtale om ulike strategier for addisjon og subtraksjon av tosifra tall kunne vurdere om svarene er rimelige 14-15 Kap.8 Symmerti kunne kjenne igjen todimensjonale symmetriske figurer kunne peke ut symmetrilinjer i figurer og gjenstander kunne lage enkle speilsymmetriske mønstre (perle, klippe, male, på data) kunne sortere figurer i speilsymmetriske og ikke speilsymmetriske figurer kunne beskrive enkle symmetriske mønstre kunne samtale om speilsymmetri i praktiske situasjoner Multi s.2-13 Smart tavle Smart øving kjenne att, bruke og samtale om spegelsymmetri i praktiske situasjonar lage og utforske enkle geometriske mønstre, både med og utan digitale verktøy, og beskrive dei munnleg Kapittelprøve 8 16 PÅSKEFERIE 17-18 Kapittel 11 Areal Multi side 66-79 måle og samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, ved hjelp Kapittelprøve 11

vite at vi kaller størrelsen på en flate for flatens areal kunne måle flater ved å dekke dem med forskjellige redskaper, som f.eks. A4-ark, fyrstikkesker, viskelær o.l. kunne måle flater ved å telle ruter kunne sammenlikne areal ved hjelp av forskjellige måleredskaper og ved å telle ruter kunne sortere materiale etter areal kunne beskrive måleprosessen og samtale om resultatene av ikkje-standardiserte og standardiserte måleiningar, beskrive korleis og samtale om resultata 19-21 Kap.12 Regning få erfaring med at ti enere fyller en tierrekke kunne bygge og dele opp tall i tiere og enere kunne bruke klosser til å bygge opp tosifra tall i tierstaver og enere kunne utnytte oppdeling i tiere og enere i addisjon og subtraksjon av tosifra tall uten og med tierovergang kunne bruke utvida form i addisjon og subtraksjon av tosifra tall uten og med tierovergang kunne lese og forstå tekstoppgaver og samtale om hvordan de kan løses kunne løse praktiske oppgaver fra dagliglivet som handler om kjøp av varer kunne vurdere hvor rimelige svara er i addisjons- og subtraksjonsstykker Multi side 80-107 telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er kjenne att norske myntar og setlar opp til 100 og bruke dei i kjøp og sal Kapittelprøve 12

kunne veksle 100- og 50-lapper inn i mynter kunne gi igjen vekslepenger i tallområdet opp til 100 kunne bruke ulike mynter og sedler til å betale en viss sum 22-23 Kapittel 13 Mangekanter og sirkler kunne kjenne igjen, si navnet på og tegne en sirkel, en trekant, en firkant, en femkant og en sekskant. kunne beskrive mangekanter ut fra hjørner og kanter vite at en mangekant har bare rette kanter, ikke buede kunne se forskjell på en sirkler og rundinger kunne finne geometriske mønstre i omgivelsene (gensere, fliser, tapet osv.) kunne fortsette på et geometrisk mønster kunne lage egne geometriske mønstre og beskrive dem muntlig Multi side 108-119 kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater, og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka lage og utforske enkle geometriske mønstre, både med og utan digitale verktøy, og beskrive dei munnleg Kapittelprøve 13 24-25 Kapittel 14 Romlige former kunne kjenne igjen og si navnet på sylinder, prisme, pyramide, kule, kjegle og terning kunne beskrive de samme tredimensjonale figurene ved å bruke ordene hjørner, kanter og flater kunne kjenne igjen figurene i dagliglivet og på bilder Multi side 120-128 kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater, og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka Kapittelprøve 14

kunne tegne og bygge tredimensjonale figurer I løpet av året er vi innom følgende begreper: Farge: Rød, blå, gul grønn, brun, lilla, sort, hvit, oransje. Lys/mørk, sterke/svake Form: Rund sirkel, trekantet, buet/rett, oval form, kvadrat, rektangel Mønster: Stripet, rutet, prikket, bred, smal Kvantitet: Alle, noen, ingen Størrelser: Stor, størst, like stor som, større enn, liten, minst, mindre enn Lengde: Lang, kort, lengst, kortest, like lang som, lenger enn, kortere enn Høyde: Høy, lav, høyest, lavest, like høy som, høyere enn, lavere enn Tykkelse: Tykk, tynn, tykkest, tynnest, like tykk som, tykkere enn, tynnere enn Bredde: Bred, smal, bredest, smalest, like bred som, bredere enn, smalere enn Masse: Mye, lite, mest, minst, like mye som, mer enn, mindre enn Antall: Mange, få, flest, færrest, like mange som, flere enn, færre enn, antall 1-9, tallsymboler Plass: På noe, over, under, ved siden av, mellom, foran, bak, rett foran, rett bak, i midten, først i rekke, sist i rekke, plassnummer i rekke, inne i/utenfor Retning: Oppover/nedover, høyre/venstre, innover/utover Tid: Dag i uke, måned, år, tid på året, kort/lang tid, timer, minutter, klokka Smak: Sur, søtt, salt, matvarer, smak/lukt osv. Stilling: Vannrett, loddrett, skrå, sittende, liggende, stående Lyd/Tone: Klang/støy (dagliglivet) sterk/svak, kort/lang lyd Stoffer: Tre, glass, metall, is, vann, snø, tøy, skinn, plast, papir osv. Verdi: Dyr, billig, penger Funksjon: Å drikke av, spise med, sitte på, skrive med osv. i naturlige situasjoner