sør-østerdal interkommunale renovasjonsselskap

Årsberetning for 1998 Ingebrigt Henningsen SØIRs overordna målsetting er formulert slik: «Avfallshåndtering i Elverum, Åmot og Trysil skal skje på miljømessig forsvarlig måte til lavest mulig kostnad, og i henhold til statlige krav og retningslinjer. Ombruk og gjenvinning av avfallsfraksjoner skal prioriteres slik at restavfallsmengden til deponi blir minst mulig.» Det er i 1998 lagt ned et meget stort arbeid for å etablere å tilrettelegge for ny drift i tråd med den overordna målsettingen. Av de viktigste momenter kan nevnes: Praktisk tilrettelegging Beholdere for bio- og restavfall utplassert Retningslinjer for hente- og bringeordningene Informasjonsopplegget Gjenvinnings- og ministasjoner Etablere komposteringsanlegg Systemer for økonomistyring, abonnementsregister og saksbehandling Når vi evaluerer det første hele driftsår for SØIR, så er det gledelig at driften allerede nå har gitt et meget godt resultat på 63,5% gjenvinningsgrad. Dette resultatet overgår det som kunne forventes etter så kort tid. Resultatet er et godt steg i retning av de overordna mål om ombruk og gjenvinning. Det er allikevel viktig å tillegge at vi i framtiden må fokusere enda mer på gjenvinning, da deponikostnadene for restavfall nå er vesentlig større. Derfor vil vi legge større vekt på at lite restavfall skal innebære de laveste gebyrene. Det er lagt vekt på at driften skal skje med lavest mulig kostnad. Derfor har det hele tiden vært en klar målsetting at vi ikke skal investere i kostbart behandlingsutstyr, men heller være nøktern i valg av løsninger. Dette gir en større fleksibilitet ved eventuelle andre valg av løsninger framtidig. Det er nå satt i gang arbeid med en ny gjennomgang av avfallsplanen, hvor perspektivet omkring avfallsreduksjon vil bli sterkere fokusert. Videre er det i gang et arbeid med å etablere mer estetiske gode løsninger for ministasjonene. Jeg vil på vegne av styret i SØIR takke abonnentene for flott innsats med ombruk og gjenvinning i 1998. Videre vil jeg takke den daglige ledelse og medarbeiderne i SØIR for en meget flott innsats for å etablere ordningene til riktig tid, og oppfølging av den nye driftsordningen. Jeg vil også takke for innsatsen fra renovatøren, som har gjennomført nye henteordninger og transportoppgaver på en fin måte. Med vennlig hilsen Dette arbeidet kan nå evalueres, og det viser seg at de viktige målsettingene er nådd på alle vesentlige områder. Økonomisk viser det første driftsåret at SØIR har gått i balanse, men at det må foretas noen justeringer, da dekningsgraden fortsatt er noe lav. Ingebrigt Henningsen styreleder 2

Innledning 1998 har vært SØIR`s første hele driftsår. Mens 1997 var preget av planlegging og forberedelser til iverksetting av ny avfallsordning, har 1998 vært preget av gjennomføring og drift. Det å innføre en ny ordning hvor det legges opp til og er nødvendig at ca. 3. mennesker endrer adferd, er i seg selv utfordrende og krevende. Når det i tillegg også ble innført en ny og tvungen renovasjonsordning for ca. 6 hytteeiere, innebærer dette at både ansatte og styret i SØIR til tider har hatt mye å gjøre. Ved årets slutt er det imidlertid svært gledelig å registrere de gode resultater som er oppnådd. Folk i regionene har tatt utfordringen med avfallssortering på strak arm - det er det liten tvil om. Årsberetningen gir et bilde på selskapets virksomhet og resultater i 1998 og er inndelt slik: Innledning Om virksomheten Mål Resultater og evaluering m/ resultatregnskap og balanse Avsluttende merknader Om virksomheten Representantskapet i SØIR - 1998: Ordfører Per-Gunnar Sveen, leder, Elverum kommune Kommunestyremedlem Marit Nyhuus, nestleder, Trysil kommune Hovedutvalgsmedlem Frode Knutzen Midtlund, Elverum kommune Kommunestyremedlem Wiggo Houmb, Elverum kommune Kommunestyremedlem Øistein Bekkvang, Trysil kommune Kommunestyremedlem Jon Heggeriset, Trysil kommune Kommunestyremedlem Solvår Pedersen, Åmot kommune Kommunestyremedlem Ola Lislelid, Åmot kommune Hovedutvalgsmedlem Karinus Bolstad, Åmot kommune Representantskapet har avholdt 2 møter og behandlet 5 saker. Styret i SØIR - 1998: Fram til 1.6.98: Varaordfører, Ingebrigt Henningsen, styreleder, Elverum kommune Varaordfører, Vivi Nysveen, nestleder, Åmot kommune Varaordfører Gerd Elise Storvik, Trysil kommune Rådmann Odd Søgaard, Åmot kommune Drifts- og anleggssjef Kristian Finborud, Elverum kommune I representantskapsmøte den 5.6.98 ble det i henhold til selskapets vedtekter valgt nytt styre for perioden 1.6.1998 til 31.5.2. Følgende personer ble valgt (m/personlige varamedlemmer) Varaordfører Ingebrigt Henningsen, leder Personlig vara: Ola Petter Borg Varaordfører Gerd Elise Storvik, nestleder Personlig vara: Else Bjørg Myrvang Varaordfører Vivi Nysveen Personlig vara: Terje Bjørgmo Drifts- og anl.sjef Kristian Finborud Personlig vara: Stein Nordvi Teknisk sjef Stein Bjørnersen Personlig vara: Anne Mausethagen Det er i løpet av året avholdt 6 styremøter. Styret har behandlet til sammen 25 saker. 3

Ansatte i SØIR - 1998: Odd-Erling Lange, daglig leder Terje Ruud Karlsen, driftsleder Bjørg Solvor Olsen, saksbehandler øk./adm. Eli Thingstad, prosjektsekr. fra 16.2-31.12 (5%) Rune Bjørklund, driftsoperatør, fra 1.11. Øvrige driftspersonell ved gjenvinningsstasjonene har vært ansatt i sine respektive kommuner. Fra 1.1.99 er driftspersonellet i Elverum og Åmot overdratt til SØIR. Overdragelse av driftsoperatør i Trysil vil sannsynligvis skje i løpet av 1999. Etter en omfattende anbudsrunde i 1997, ble ny kontrakt for renovasjon iverksatt 1.1.98. SØIR og firmaet Renovasjon og Containerutleie a.s. har inngått en 5-års avtale for renovasjon i våre 3 kommuner. Renovasjon og Containerutleie a.s. har igjen inngått avtale med underleverandørene Jan Storsveen i Trysil og Arvid Stormoen i Åmot. Informasjon knyttet til innføring av vår nye avfallsordning har også i 1998 vært en viktig del av virksomheten. Informasjonsopplegget som ble etablert i 1997 er videreført og videreutviklet. Informasjonsgruppen har foruten de ansatte i SØIR bestått av: Erik Larsen, informasjonsstrategi/tekstansvarlig; Hallvard Skauge, illustrasjoner og Reklametjeneste a.s v/ Lars Heramb, layout. I løpet av året har SØIR gitt ut flere brosjyrer og annet informasjonsmateriell. Mål SØIR`s overordna målsetting er formulert slik: «Avfallshåndtering i Elverum, Åmot og Trysil skal skje på miljømessig forsvarlig måte til lavest mulig kostnad og i henhold til statlige krav og retningslinjer. Ombruk og gjenvinning av avfallsfraksjoner skal prioriteres slik at restavfallsmengden til deponi blir minst mulig.» Følgende strategier er lagt til grunn: Kommunene og SØIR søker å etablere ordninger som er fleksible hvor investeringsnivået er moderat på kort sikt kan dette innebære at enkelte driftsløsninger blir relativt kostbare. Innenfor SØIR-området skal det ikke etableres eget, nytt deponi - restavfallet leveres til andre, godkjente deponier. Innsamlingssystemet baseres på et henteopplegg og et bringeopplegg - det vil si at enkelte fraksjoner hentes hos abonnentene, andre fraksjoner må abonnenten selv bringe til ministasjonene eller gjenvinnings-stasjonene. Det er aktuelt å etablere rene bringeordninger for visse områder og visse typer abonnenter (spredtbygde områder, hytter m.v). Våtorganisk avfall/bioavfall fra husholdninger behandles primært ved kompostering i egne anlegg eller i samarbeid med andre avfallsregioner. Gebyrsystemet bygges opp slik at alle husstander er med å betaler et grunnbeløp for renovasjon, systemet differensieres primært i forhold til volumbehovet den enkelte abonnent trenger for sitt restavfall (SØIR må definere ulike standarder), differensiering kan også knyttes til særskilte håndteringsmåter på avfallet (hjemmekompostering m.m.) og forenklede renovasjonsløsninger (hytterenovasjon, renovasjon i spredtbygde områder). Levering av sorterte avfallsfraksjoner fra abonnenter til ministasjoner og gjenvinningsstasjoner skal være gratis. Levering av usortert avfall/restavfall prises i henhold til behandlingskostnaden. 4

SØIR har tilbud for mottak av avfall fra bedrifter og næringsliv - det innkreves middels gebyr for levering av sortert avfall og høyt gebyr på usortert avfall. Mottak av spesialavfall skjer etter prisliste. Selskapets delmål ved inngangen til 1998 var: Sette i gang drift av ny avfallsordning for 125 abonnenter og 6 hytteabonnenter Drifte, videreutvikle og utbygge våre gjenvinningsstasjoner og ministasjoner. Sette i gang drift og utvikle vårt komposteringsanlegg for bioavfall på Hornmoen, Elverum. Etablere gode rutiner og systemer for økonomistyring, abonnementsregister og saksbehandling. 5

Resultater Generelle vurderinger: Etter vårt første hele driftsår kan vi konstatere at ny avfallsordning er vel etablert i våre 3 kommuner. Ved innføring av en ny ordning som omfatter absolutt alle, må en regne med noe «støy». Stikkord i denne sammenheng er «3-metersregel», sorteringsproblemer («hva skal hvor») og hytterenovasjon. Alt i alt er det grunnlag for å hevde at innføring av ordningen for våre ordinære abonnenter har gått bra. Viktige erfaringer vi har gjort er bl.a. at god informasjon er viktig, folk er forskjellige, ordningen fungerer stort sett greit for de fleste og at 5 % av våre abonnenter nok aldri vil bli fornøyd. Innføring av tvungen hytterenovasjon har vært arbeidskrevende for SØIR. Rent praktisk har ordningen fungert tilfredsstillende og vi registrerer relativt store avfallsmengder levert til vårt system. Mange hytteabonnenter har imidlertid gitt uttrykk for misnøye med gebyrnivå og informasjon omkring ordningen. Bakgrunnen og hovedmotivene for innføring av ny ordning kan lett forsvinne i den praktiske hverdag. I en situasjon hvor abonnenten kanskje opplever at man må gjøre mer, får litt dårligere service og samtidig må betale mer, er det ikke minst viktig å markere hvorfor vi gjør dette. Ny avfallsordning setter fokus på miljø, forbruk og behandling av avfallet og ansvarliggjør «alle» hver dag. Det er det kollektive ansvaret som gir resultater - det er derfor svært gledelig å registrere at de fleste i første omgang har tatt ansvar. Nye utfordringer ligger foran - ikke minst i forhold til å redusere den totale avfallsmengden. Fleksibilitet er en viktig strategi i SØIR`s arbeid med avfallsordningen. Usikre rammebetingelser og stadig nye innspill i forhold til løsninger, gjør at fleksible ordninger er fornuftig. De praktiske løsninger som SØIR har etablert i 1998 innebærer at investeringsnivået er moderat. Styret og administrasjon har valgt å fokusere på husholdningsavfall fra ordinære husstander og hytter. Tjenester i forhold til næringslivet har vært mottak av avfall til deponi og til våre gjenvinningsstasjoner. I og med at det i alle kommunene er bedrifter som leverer tjenester til næringslivet innenfor renovasjon, har SØIR inntil videre valgt å ikke gå inn på dette markedet. Evaluering i forhold til mål: Sette i gang drift av ny avfallsordning for 125 abonnenter og 6 hytteabonnenter Ordinære abonnenter: Praktisk tilrettelegging ble gjennomført i 2 omganger. Innen utgangen av januar -98 hadde alle abonnenter fått egen beholder for bioavfall. Alle abonnenter hadde innen 1. juli fått egen beholder for restavfall i forhold til ønsket størrelse. De fleste henvendelser omkring ordningen var i begynnelsen knyttet til «3-meters regelen». Ved utgangen av året har SØIR få henvendelser som går på konkrete forhold omkring det praktiske i selve ordningen. 6

I løpet av året er det gitt ut 4 informasjonsbrosjyrer + tømmekalender for 1999. SØIR er godt fornøyd med informasjonsopplegget også i 1998. Ved utgangen av året er det grunnlag for å fastslå at den praktiske renovasjonsordningen i forhold til abonnentene fungerer godt. Hytteabonnenter: Innen utgangen av januar var det utplassert ca. 6 containere for restavfall fra hyttene. Ved årets slutt er det satt ut til sammen ca. 88 containere i våre 3 kommuner. Trysil er den største hyttekommunen med ca. 45 hytter. Sett i forhold til omfang, har den praktiske renovasjonsordningen i Trysil fungert svært bra. I Åmot hadde vi i begynnelse av året noen innkjøringsproblemer med tømmefrekvens som innebar overfyllte containere. Avfallsmengdene fra hytter i Elverum er av beskjeden karakter. Mot slutten av 1997 fikk alle hytteabonnenter tilsendt informasjon om ny ordning. Ved henvendelser har det i tillegg vært sendt ut spesifikk informasjon om containerplasseringer m.m. Dette gjelder spesielt Trysil. Mot slutten av -98 er det sendt ut egen informasjon om ordning og containerplassering til alle hytteeiere i Elverum og Åmot. Informasjon til hytteeiere må skje ved adressert post og er dermed mer krevende både i forhold til registeroversikt og kostnader. Behovet for informasjon til hytteeiere har vært undervurdert. Informasjonen kunne vært bedre. Drifte, videreutvikle og utbygge våre gjenvinningsstasjoner og ministasjoner. Gjenvinningsstasjonene i våre 3 kommuner var i god drift ved årets begynnelse. På disse stasjonene kan abonnenten gratis levere alt avfall som kan gjenvinnes. Levering av restavfall koster. Alle stasjonene har fungert godt også i 1998. SØIR får mange positive tilbakemeldinger fra publikum både i forhold til service og i forhold til orden og ryddighet ved stasjonene. Ministasjonene er gradvis bygd ut over året. Ved ministasjonen kan folk levere papp/papir og glass/småmetall. Ved noen stasjoner kan det også leveres klær/tekstiler. Ministasjonene står som regel ved butikker og i sentrum hvor de er lett å nå for publikum. Så langt består våre ministasjoner av ulike containere. SØIR mener det er viktig at disse stasjonene gir et estetisk godt inntrykk, noe som ikke er tilfelle i dag. Det er derfor avsatt investeringsmidler og igangsatt et forprosjekt med sikte på å få til en fin og enhetlig ramme rundt disse stasjonene. Praktisk gjennomføring vil starte i 1999. Utvikling innenfor avfallsområdet, vil sannsynligvis innebærere en økt fokus på bruken av våre gjenvinnings- og ministasjoner. Med større fokus på restavfallsmengde, må abonnentene ha mulighet til å levere sortert avfall på en rasjonell måte. Å hente alle fraksjoner hjemme hos hver enkelt abonnent, vil bli for kostbart. Sette i gang drift og utvikle vårt komposteringsanlegg for bioavfall på Hornmoen, Elverum Hornmoen komposteringsanlegg var klar til bruk 1.1.98. I løpet av året er det arbeidet intensivt med å få til en drift og behandling av bioavfallet som gir et godt sluttprodukt og med minst mulig ulemper for nærmiljøet. Det er grunnlag for å trekke fram driftsoperatørens store innsats i denne sammenheng. Anlegg og produkt ble i september godkjent av 7

Statens Landbrukstilsyn, videre drift vil være basert på internkontrollrutiner. Det oppsto luktproblemer i nærområdene til anlegget i perioden februar-april. Utendørs rankekompostering i kaldt vintervær innebærer at selve nedbrytingsprosessen går tyngre. Varm luft fra rankene skiller seg ut fra den kalde luften og det oppstår lukt. For å bøte på problemene ble det tatt i bruk flis og halm som strukturmateriale. Dette sammen med at været ble varmere, gjorde at luktproblemene opphørte. Fra april til januar har SØIR ikke fått klager fra naboene. Så lenge driftskonseptet er som i dag, vil det nok alltid oppstå noe lukt fra anlegget på etterjulsvinteren. Noe av kompostproduktet fra 1998 ble nyttet til ulike grøntarealer i Elverum. Det var et mål å få godkjenning av produktet så tidlig at ordinære abonnenter kunne nytte komposten i egen hage. Endelig godkjenning ble gitt i oktober. Det var da liten hensikt å kjøre ut kompost til gjenvinningsstasjonene. Våren - 99 vil imidlertid komposten ligge klar for avhenting. Etablere gode rutiner og systemer for økonomistyring, abonnementsregister og saksbehandling. Det ble tidlig i -98 etablert rutiner for saksbehandling når det gjelder søknader om fritak og endring av abonnement. Rutinene klargjør kommunenes og SØIR`s roller i forhold til forvaltning og drift. SØIR er delegert noe forvaltningsmyndighet innenfor visse rammer. Det er imidlertid kommunene som avgjør saker endelig i siste instans. I Elverum og Åmot er det innført tvungen renovasjon for flere år tilbake. I Trysil var ca. 7% med på ordningen pr. 31.12.97. Ca 3 % av disse hadde halv renovasjonsavgift. Innføring av ny renovasjonsordning og tvungen renovasjon samtidig, har medført at mye saksbehandlings-ressurser har vært knyttet til Trysil. Av ca. 28 abonnenter har det kommet inn 8 søknader om fritak fra ordningen. Til sammenligning har det kommet inn 38 søknader om fritak i Elverum og 39 i Åmot. SØIR overtok abonnementsregisteret for Trysil i 1998. Registeret for Elverum og Trysil vil bli overtatt i 1999. På grunn av omfattende feil i datagrunnlaget, ble første runde med fakturering til Trysil`s abonnenter svært arbeidskrevende. Erfaringer SØIR har gjort i denne sammenheng er at selv et nasjonalt register som GAB har liten verdi når det inneholder så mange feil og ikke er oppdatert. Den oppretting som SØIR nå har gjort, bør Trysil kommune nyttiggjøre seg for å få oppdatert registeret. Våre regnskapsrutiner er primært nedfelt i økonomireglementet som ble vedtatt allerede høsten 1996. Egen føring av regnskap innebærer at vi i forhold til de grove tall har løpende god kontroll med budsjettog regnskapstall. Arbeidsbelastningen på merkantil side har vært stor i 1998. Dette har bl.a. medført at vi har kommet noe på etterskudd med enkelte rutiner i forhold til regnskapet. Egen føring av et regnskap med en omsetning på ca. 2 mill. kroner er i seg selv krevende nok. I forhold til arbeidsbelastning har vi i -98 vært for få ansatte på den administrative/- merkantile side. 8

Statistikk for avfallsmengde og gjenvinning evaluering Antall abonnenter 1997 1998 økning Elverum 5.751 7.491 23% Trysil 2.228 2.8 23% Åmot 1.81 2.16 16% Sum 9.789 12.551 22% Antall abonnenter i kommunene fremgår av tabellen nedenfor. Økningen i Elverum og Åmot fra 1997 til 1998 skyldes at borettslag/blokker nå er med i ordningen. I Trysil skyldes økningen at det er innført tvungen renovasjon for hele kommunen. Det er fortsatt knyttet noe usikkerhet til antall abonnenter i Trysil. 8 7 6 5 4 3 2 1 Abonnenter 1997 Abonnenter 1998 Elverum Trysil Åmot Avfallsmengder husholdning Oppstillingen viser total avfallsmengde, antall kg avfall pr. husstand og antall kg. avfall pr. person for de ulike kommunene. Gjennomsnittlig avfallsmengde er på 271 kg. pr. person og år. Dette er ca. 3 kg mindre pr. person enn landsgjennomsnittet i 1997. Elverum Trysil Åmot Sum Ant. pers. 17.877 7.94 4.469 29.44 Ant. husst. 7.491 2.9 2.16 12.551 Total avfallsmengde i kg pr. person KG 28 275 27 265 26 255 25 245 24 278 256 269 271 Elverum Trysil Åmot Gj.snitt Gebyrer 1997 1998 økning Elverum 84 954 16% Trysil 994 1.194 17% Åmot 1.154 1.254 8% Landsgjennomsnitt for renovasjonsgebyret i 1997 var kr 1.45,- + mva. Gitt lik grad av innhold i renovasjonstjenesten og resultater knyttet til sortering, er det en målsetting å harmonisere gebyrnivåene mellom kommunene. I økonomiplanen for perioden 1999-21 er det lagt opp til at gebyrene blir tilnærmet like i år 2. kroner eks.mva. 14 12 1 8 6 4 2 Gebyrer 1997 Gebyrer 1998 Elverum Trysil Åmot Total avfallsmengde i kg. pr. husstand KG 68 66 64 62 6 58 56 54 52 5 664 626 556 637 Elverum Trysil Åmot Gj.snitt TONN 8 7 6 5 4 3 2 1 Total avfallsmengde i tonn 4975 1816 122 7991 Elverum Trysil Åmot Sum 9

Avfallsmengder for hytteog fritidseiendommer Tonn Ant. hytter Kg. pr hytte Elverum 18 456 4 Trysil (kat 1) 441 1.2 367 Trysil (kat 2+3) 273 3.5 78 Åmot 44 1.54 42 Tvungen renovasjon for hytteog fritidseiendommer ble også innført fra 1.1.98. Oversikten nedenfor viser avfallsmengden fra disse og antall hytter for de ulike kommunene. Kategori 1-områdene i Trysil (Trysilfjellet/Fageråsen) er skilt ut med bakgrunn i at avfallsmengden fra disse områdene skiller seg vesentlig fra de øvrige hytteområdene. Det er grunnlag for å merke seg at et gjennomsnitt på 125 kg avfall pr. hytte var det tallet som også ble lagt til grunn når gebyrnivået for 1998 skulle beregnes. Forskjellen i avfallsmengder mellom kategori 1-områdene og de øvrige områdene er imidlertid mye større enn forutsatt. Total avfallsmengde hytter og fritidsboliger Avfallsmengde fordelt pr. hytte TONN 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 18 441 273 44 Elverum Trysil (kat 1) Trysil (kat 2+3) Åmot KG 4 36 32 28 24 2 16 12 8 4 4 367 78 42 Elverum Trysil (kat 1) Trysil (kat 2+3) Åmot 1

Avfallssortering nøkkeltall Tabellene til høyre viser resultatene når det gjelder innsamlet mengde sortert avfall og restavfall. Bioavfall, papir og restavfall hentes hjemme hos hver enkelt abonnent. «Andre fraksjoner» er sortert avfall som er levert av abonnentene til våre ministasjoner eller gjenvinningsstasjoner. Gjenvinningsgrad er et uttrykk for hvor mye av den totale avfallsmengden som er gjenvunnet - enten i form av ombruk eller resirkulering. Gjennomsnittlig gjenvinningsgrad i SØIR-kommunene er på hele 63,5%. Dette er et oppsiktsvekkende godt resultat. Gjennomsnittlig gjenvinningsgrad på landsbasis var i 1997 på ca. 3%. Hver person i Elverum, Trysil og Åmot leverte i 1998 i gjennomsnitt 172 kg med sortert avfall og 99 kg med restavfall. Dette er et svært godt resultat! Avfallssortering - husholdning - tonn Bio Papir Andre Rest Elverum 1.65 1.31 444 1.571 Trysil 468 291 28 777 Åmot 345 179 15 572 Sum 2.463 1.78 829 2.92 Avfallssortering - husholdning - % Bio Papir Andre Rest Elverum 33,2 26,3 8,9 31,6 Trysil 25,8 16, 15,4 42,8 Åmot 28,7 14,9 8,7 47,6 Gj.snitt 3,8 22,3 1,4 36,5 «Optimal» ford.* 32,1 33, 9,2 Gjenvinningsgrad - husholdningsavfall Elverum 68,4% Trysil 57,2% Åmot 52,4% Gj.snitt 63,5% 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Avfallsfraksjoner - kommunevis fordeling Papir Bioavfall Restavfall Andre fraksjoner Elverum Trysil Åmot Avfallsfraksjoner - %-vis fordeling i SØIR-kommunene Papir Bioavfall Restavfall Andre fraksjoner Gjennvinningsgrad i SØIR-kommunene % 8 7 6 5 4 3 2 1 Elverum Trysil Åmot Sorterte avfall - kg pr. person 37% * «Optimal» fordeling viser tall basert på en landsomfattende sorteringsanalyse av husholdningsavfallet. Sammenstillingen viser at det i SØIR-området er størst potensiale i forhold til innsamling av papir. Bio Papir Andre Rest Elverum 92 73 25 88 Trysil 66 41 39 11 Åmot 77 4 23 128 Gj.snitt 84 6 28 99 1% 22% 31% 11

Avfall fra næringslivet SØIR/kommunene har ingen eiendomsrett til avfallet fra næringslivet. Næringslivet er selv ansvarlig for å håndtere sitt avfall i henhold til lover, regler og retningslinjer. I forhold til avfallsmengder, har SØIR og kommunene noe oversikt i forhold til levering av næringsavfall til deponi. Tabellene nedenfor gir en oversikt over leverte mengder i -97 og -98. Det er grunnlag for å merke seg at avfallsmengden til deponi fra næringsliv og husholdninger var omtrent like store i 1997. Som følge av innføring av ny avfallsordning for husholdningene, er avfallsmengden til deponi redusert med ca. 25 tonn fra -97 til -98. Avfallsmengden fra næringslivet til deponi er kun redusert med ca. 5 tonn. Avfall fra næringslivet - levert Hornmoen avfallsplass 1998 TONN 6 5 4 3 2 1 Elverum Trysil Åmot Sum Avfall levert Hornmoen avfallsplass 97/98 - næringsliv og husholdning TONN 7 6 5 4 3 2 1 Næringsliv Husholdning 1997 1998 Elverum Trysil Åmot Gj.snitt 3426 tonn 12 tonn 944 tonn 539 tonn 1997 1998 Næringsliv 5916 tonn 539 tonn Husholdning 58 tonn 292 tonn 12

Regnskap og balanse: Driftsregnskapet Investeringer Regnskapet for 1998 viser et driftsresultat på kr Samlet investering i 97/98 i forhold til innføring av ny 766.921,7 og et årsresultat på kr 31.31,49. avfallsordning, er på 9,7 mill. kroner. I økonomiplanen var det budsjettert med investeringer i 97/98 på ca. 11 På grunn av usikkerhet omkring innføring av statlig mill. kroner. sluttbehandlingsavgift på restavfall, ble endelig budsjett for 1998 vedtatt av styret (innenfor rammer gitt av Opprinnelig investeringsramme var på 12,5 mill. kroner. representantskapet) i slutten av oktober -97 og med et Denne er nå utvidet til 17,2 mill. kroner bl.a. med bakgrunn i at SØIR skal overta gjenvinningsstasjonene i beregnet årsresultatet på kr 417.324,-. 1999. Styret har i løpet av 1998 vedtatt 2 budsjettreguleringer. Siste regulering i november -98 innebar et budsjettert årsresultat på kr 259.967,-. Selvkostanalyse Selvkostanalysen viser SØIR`s totale inntektsbehov samt dekningsgrad beregnet både i forhold til rene driftsutgifter og kapitalkostnader. De største endringene i forhold til opprinnelig budsjett, har vært en økning av antall abonnenter utover det som var forutsatt. Dette har også medført en økning på utgiftssiden i forhold til innsamling av avfall. Budsjettert omsetning var på kr 16.664.25,-. Regnskapet viser en samlet omsetning på kr 19.345.764,89. Driftsbudsjett og selvkostanalyse. 1997 1998 SUM DRIFTSINNTEKTER 8 35 29 19 41 342 Driftskostnad før avskrivninger 8 856 524 17 779 754 SUM DRIFTSKOSTNADER 8 94 993 18 643 45 DRIFTSRESULTAT -869 784 766 929 NETTO FINANSPOSTER 39 498-456 61 RESULTAT EOP Årsresultat -83 286 31 311 SELVKOSTBEREGNING Inntekter 8 35 29 19 41 342 Driftskostnader ( minus avskrivninger) 8 856 524 17 779 754 Sum årlige kap.kostnader 52 75 1 51 998 Sum kostn. som gr.lag for selvkost 8 99 274 19 281 752 Andel kapitalkostn.av tot. kostn. 1% 8% Overskudd/underskudd -874 65 128 59 Framført overskudd/underskudd -874 65 Dekningsgrad 9% 96% Dekningsgraden i 1998 er på 96 % noe som innebærer at ordningen fortsatt ikke er fullfinansiert. 13

Balanseregnskapet: Balansen gir uttrykk for den økonomiske tilstanden ved årsskiftet. Av balanserapporten fremgår at selskapet har en samlet langsiktig gjeld på kr 8.824.484,71. Sum eiendeler utgjør til sammen kr 7.831.157,58 hvorav kr 2.61.619,42 er bankinnskudd.. Årsresultatet for 1998 innebærer et overskudd på kr. 31.31,49. Dette innebærer at 37 % av underskuddet fra 1997 er dekket inn og at egenkapitalen er noe styrket. Balanseregnskap: Balanseregnskap: 1997 1998 Omløpsmidler Kasse, bank -2.67.915,- Aksjer 19., Kundefordringer 1.9.78,68 Forskuddsbetalte kostn. 44.564, Andre fordringer 94.84, Sum omløpsmidler 5.9.981,32-1.439.82,74 Anleggsmidler Mask./verktøy/inventar 871.16,32 Bygninger og anleggg 8.399.8, Sum anlegsmidler 1.839.248,53 9.27.96,32 1997 1998 Gjeld og egenkapital Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld -2.765.211,7 Kassakredittlån 4.793.744, Skyldig skattetr./avg. -315.271,36 Påløpende kostnader -24.13, Annen kortsiktig gjeld 38.185, Sum kortsiktig gjeld -2.319.821,19 1.473.248,98 Langsiktig gjeld Pantelån -8.824.484,71 Sum langsiktig gjled -4.44.797,3-8.824.484,71 Sum eiendeler 6.93.229,85 7.831.157,58 Sum egenkapital -1.., -169.611,36 Beregnet resultat 83.388,64-31.31,49 Sum gjeld og egenkap. -6.93.229,85-7.831.157,58 14

Resultatregnskap Resultatregnskap: 1997 1998 Driftsinntekter Salgsinntekter 19.345.764,89 Andre driftsinntekter 64.577,11 Sum driftsinntekter 8.35.221,7 19.41.342, Driftskostnader Personalkostnader -1.256.938,61 Ordinære avskrivninger -849.144,88 Tap på krav -7.57,81 Andre driftskostnader -16.345.476,47 Sum driftskostnader -8.95.18,24-18.643.45,25 Driftsresultat -896.86,54 766.921,7 Netto finansposter 39.497,9-456.61,58 Netto ekstraord. poster Årsresultat -83.388,64 31.31,49 15

Avsluttende merknader Situasjonen for SØIR ved utgangen av 1998 kan kort oppsummeres slik: Første driftsår med ny avfallsordning har som ventet vært relativt hektisk for selskapet. God planlegging og forberedelser i 1997 både hos kommunene og i SØIR, har medført at ordningen totalt sett fungerer godt. Innføring av tvungen renovasjon og ny ordning samtidig i Trysil, har medført at både abonnenter og SØIR til tider har vært ganske frustrert. Overtakelse av abonnementsregisteret for Trysil og mye feil i datagrunnlaget i forhold til bebodde/ubebodde eiendommer, har ikke gjort situasjonen bedre. Ved årets slutt registrerer vi imidlertid at ting faller på plass i forhold til de «usikre» abonnentene i Trysil. Det er også grunnlag for å merke seg at antall klager er relativt beskjeden sett i forhold til vår totale abonnementsmasse. Sorteringsresultatene synes ikke å være påvirket av «støyen» i nevneverdig grad. Innføring av tvungen renovasjon for over 6 hytteog fritidseiendommer har vært arbeidskrevende. Å nå denne gruppen med informasjon innebærer mye arbeid i forhold til registrering og koster relativt mye. Vurdert i etterkant, burde innføring av denne type ordning for så mange abonnenter vært bedre forberedt. Informasjon til denne gruppen burde også vært bedre. Den økonomiske situasjonen for SØIR ved utgangen av 1998 er tilfredsstillende. Et underskudd på drift i 1997 på ca. kr. 83.,- er snudd til et overskudd i 1998 på ca. kr. 31.,-. I forhold til selvkostberegningen, viser tallene en dekningsgrad i -98 på 96%, mot kun 9% i 1997. En dekningsgrad under 1% innebærer at ordningen fortsatt ikke er fullfinansiert. De konkrete resultatene i forhold til sortering er oppløftende. En gjennomsnittlig gjenvinningsgrad på 63,5% er oppsiktsvekkende og langt over landsgjennomsnittet. De gode resultatene tyder på at vårt system er rimelig greit å forholde seg til for abonnentene samt at informasjonen har vært god. Elverum, Trysil og Åmot har kommet svært godt i gang med ny avfallsordning. Tilretteleggingen er rimelig enkel, folk flest gjør det de skal og avfallet blir tatt hånd om på forsvarlig vis. Det blir viktig å stimulere abonnentene til fortsatt god sortering i årene som kommer. Arbeidet med ny avfallsplan er igangsatt. Et hovedtema i denne planen er avfallsreduksjon. Det å redusere den totale avfallsmengden er fortsatt den primære målsetting i nasjonal avfallspolitikk. Ny avfallsplanen vil markere et «startskudd» for arbeidet med avfallsreduksjon i vår region. STYRET I SØIR - 28.5.99: Ingebrigt Henningsen/s/ Gerd Elise Storvik/s/ Vivi Nysveen/s/ styreleder nestleder styremedlem Kristian Finborud/s/ styremedlem Odd-Erling Lange/s/ daglig leder Stein Bjørnersen/s/ styremedlem Tegning: Hallvard Skauge. Utforming/produksjon: Reklametjeneste as.trykk: Grafisk Senter Grøset as.