Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap



Like dokumenter
Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

Deformiteter hos oppdrettsfisk. Grete Bæverfjord, Ingrid Lein og Synnøve Helland Nofima Marin AS, Sunndalsøra, Norge

Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010

Fôrer vi fisken syk på planteingredienser?

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

Fordøyelse i tidlige livsstadier:

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur?

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø februar Trond Mork Pedersen

Slimceller i laksehud er signifikant påvirket av diett og har et dynamisk utviklingsmønster

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

Laksens virvelsøyle og deformasjoner. Tom Hansen

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer. Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås

FHF : Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB?

Miljøregnskap oppdrettslaks

NRS Triploid-Prosjekt

Aquaculture Protein Centre Faglig synergi UMB VI og NVH. Ås, 23 mai, 2008 Margareth Øverland

Bærekraftig og trygg bruk av animalske biprodukt (ABP) i fiskefôr

«Hva må gjøres for å oppnå økt sortsmangfold i norsk jordbruk, på bondens åker og i butikken? og hvorfor er det viktig?»

RUBIN-konferanse, Hell 2010

Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi

LAXA FEEDMILL Ltd. Norsk Røyeforum Gunnar Örn Kristjánsson Østersund 15. Mars PDF created with pdffactory Pro trial version

Uttalelse fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål

Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

Dyrking av tare i IMTA

Laksens livssyklus. 2-5 år. 1-4 år SMOLT PARR POST-SMOLT FRY ALEVIN ADULT EGG SPAWNER

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

Hvilken type smolt vil matfiskoppdretteren ha i Tekset 2014 Anders Marthinussen Salgs og markedssjef Europa

NRS Triploid-Prosjekt

Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan

Triploid steril laks

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet

en unik og nødvendig konstruksjon

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

Protein i hvete betydning for bakekvalitet

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode.

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

Resultater fra SWATICK: TICKLESS:

Mars:2014- Aquaculture Council Stewardship

Arsen i fiskefôr er det et problem?

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

Markedet for torsk i EU

Fosfor - en utfordring i fiskeoppdrett Et TVERR-forsk prosjekt

Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013.

REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

FIGHTING MODERN MALNUTRITION

Optimalisering av trening for å styrke laksens robusthet, vekst og helse

Beinhelse og fosforbehov i laks:

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Fagseminar om biologisk behandling, biogass og kompostering Bergen september 2017

Kvalitet i et verdikjedeperspektiv

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Marine fosfolipider og effekt på tarmbetennelse

Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet

NRS Triploid-Prosjekt

Fôr og ernæring hos ørret

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva Forskningsleder Tor F. Næsje

Sjømat og helse hos eldre

Er det mulig å ta ut potensialet i fôret?

Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl

Recycling technology for fish in cold water vs model trout farms and cage farming

Roger Johan Pettersen UTVIKLINGSTREKK I PROTEINMARKEDET

Production of Atlantic salmon

Gjødslingskonsepter i hvete

Oppdrettsnæringens behov for fôr

Lyskvalitet og melduggbekjempelse. Mikroalger store muligheter

Lammedødelegheit - genetiske parametre

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Trender Produksjon & Marked Atlantisk Laks

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Deformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen. Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Søk. Nøkkelinformasjon. Sammendrag og figur. Klasser. IPC-klasse. Søker. Innehaver. Finn patenter, varemerker og design i Norge

Transkript:

Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap Grete Bæverfjord, Nofima «Tapsreduksjon i sjø -Hvor god kan norsk laksenæring bli? «Nofima-seminar AquaNor 2013 15.08.2013 Nofimaseminar AquaNor 2013 "Tap i sjø" 1 1993-1994 Helsmessige konsekvenser av fosformangel hos laks 1995 første tegn til problemer i produksjonen 1997: Rogntemperatur Korthaler, indre misdannelser 2000-2005 5-10% av fisken nedklassa på slakt 2002: Temperatur, parr 2005: Fosformangel 2007-08: Vaksineproblematikk 2010: Produksjonsrutiner, nullåring 2000-2010: Mange studier relatert til beinutvikling og mekanismer Samme årsakssammenhenger som før, eller noe helt nytt? Ryggdeformiteter, kort fisk 2005-2010 Problemet forsvinner gradvis fra radaren 2012 >> Det begynner å dukke opp rapporter om deform fisk. Data fra Ikke så tydelig bilde MH 2013: Vesentlig av misdannet fisk. problem Bindevevsproblematikk. Ribbein. Triploider! 15.08.2013 Nofimaseminar AquaNor 2013 "Tap i sjø" 2 1

Oppdrag fra FHF: Evaluering av tidligere forskning på effekten av ulike mineralnivå i fôr på utviklingen av deformiteter Nofima og NIFES, HI og APC Ramme 700 000 NOK 2011-2012 Review, manuskript for publisering i Aquaculture Nutrition Vedlegg med oppsummering av kunnskapshull og forskningsbehov Populærvitenskapelig faktaark 15.08.2013 Nofimaseminar AquaNor 2013 "Tap i sjø" 3 Mineral nutrition and bone health in farmed salmonids a review Grete Baeverfjord* 1, Per Gunnar Fjelldal 2, Sissel Albrektsen 3, Bjarne Hatlen 1, VegardDenstadli 4, Elisabeth Ytteborg 5, Harald Takle 5, Eric-Jan Lock 6, Marc H.G Berntssen 6, Anne-KathrineLundebye 6, Torbjørn Åsgård 1 and Rune Waagbø 6 1 Nofima, NO-6600 Sunndalsøra, Norway 2 Institute of Marine Research (IMR), NO-5984 Matredal, Norway 3 Nofima, NO-5000 Bergen, Norway 4 Aquaculture Protein Centre (APC), P.O. Box 5003, NO-1432Ås, Norway (Present address: Biomar) 5 Nofima, NO-1432 Ås, Norway 6 NIFES, Postboks2029 Nordnes, NO 5817 Bergen, Norway Referansegruppe: Harald Sveier, Olav Breck, Eldar Bendiksen, Jan Vidar Jakobsen, Trygve Sigholt, Trygve Berg Lea Manuskript sendt inn til Aquaculture Nutrition 15.08.2013 Nofimaseminar AquaNor 2013 "Tap i sjø" 4 2

Sammenhengen mellom mineralernæring og deformiteter Det er vist en klar sammenheng mellom utvikling av deformiteter og nedsatt mineralisering Gjelder først og fremst fosfor (P) Gjelder sink (Zn) Andre elementer: Svakere dokumentasjon Eldre studier, lite relevante Ryggmisdannelser observert ved ekstreme tilstander NB! Deformiteter: Alltid en sammensatt situasjon 15.08.2013 Nofimaseminar AquaNor 2013 "Tap i sjø" 5 Hva skjer ved fosformangel? Få symptomer annet enn skjelett annet enn i svært alvorlige tilfeller Påvirker tilvekst lite Påvirker Ryggvirvler Underkjeve, hodeknokler Ribbein, virvelstråler Skjellkledning Langtidseffekter på beinutvikling Mangel i en periode kan korrigeres, men feil i bein kan likevel komme til syne med tida Alvorlighetsgrad beinutvikling korrelert til graden av mangel, både i mengde og i tid 15.08.2013 Nofimaseminar AquaNor 2013 "Tap i sjø" 6 3

Hva skjer ved fosformangel? Langtidseffekter på beinutvikling Mangel i en periode kan korrigeres, men feil i bein kan likevel komme til syne med tida Alvorlighetsgrad beinutvikling korrelert til graden av mangel, både i mengde og i tid 15.08.2013 Nofimaseminar AquaNor 2013 "Tap i sjø" 7 Fosfor, hva er problemet? Det trengs relativt mye fosfor, og fôret er (tilnærmet) eneste kilde Fosforbehovet er dynamisk, avhenger av Tilvekst og fôrfaktor Livsstadium Miljøpåvirkning Behovsestimatene er gamle og sprikende Tilsetninger koster, og «tar plass» fra andre ingredienser Usikre/ikke tilgjengelige data om innhold og tilgjengelighet av fosfor fra fôrmidlene Store endringer i bruk av råvarer på kort tid Ingen overvåkning av mineralisering/beinhelse i produksjonen 15.08.2013 Nofimaseminar AquaNor 2013 "Tap i sjø" 8 4

Sink, hva er problemet? Stor variasjon i sinkinnhold og fordøyelighet i fôr Sink analyseres ikke rutinemessig har ikke fokus Stor variasjon i sink i fisk! EU har gitt øvre grense på 200 mg/kg fôr Tilbakeholdenhet med supplementering Sinkmangel (<20 mg/kg fisk) gir ryggvirvleskader ikke vanlig Suboptimale sinknivå (25-35 mg/kg fisk) - vanlig Sink er en sentral faktor i mange biologiske funksjoner (immunkompetanse, sårheling osv.) Hva betyr suboptimale nivå av sink for fiskens robusthet? Suboptimale sinknivå kan forverre en subklinisk P-mangel. 15.08.2013 Nofimaseminar AquaNor 2013 "Tap i sjø" 9 Element Species Reference Fish size interval (g) Dietary protein source P A. salmon Ketola, 1975 6,5-9,5 Soybean meal Duration of study (weeks) SGR* Estimated requirement 5 1,1 0,6g available P 100g -1 diet Rainbow trout Vielma & Lall, 1998 Åsgård & Shearer, 1999 Ogino & Takeda, 1978 Ketola& Richmond, 1994 Zn A. salmon Maage & Julshamn, 1993a Maage & Julshamn, 1993b Rainbow Ogino & Yang, trout 1978 Satoh et al., 1987 42-170 Casein, gluten, corn starch 1,4-3,5 Casein, gelatin 15 1,3 0,83-0,93% 9 1,5 0,9% available P at FCR 0,6 1,2-3,5 Egg albumin 6 2,5 0,7-0,8% available P 9-28 Casein, 10 1,6 0,54-0,61% 35-105 blood meal, 15 1,1 non-phytin P albumin 40-150 Cod muscle 8 1,6 >67 mg kg -1 dry diet 0,15-1,5 Cod muscle 12 2,7 57-97 mg kg -1 dry diet 1,8-9,5 Egg albumin 8 3 15-30 mg kg -1 1,3-6,4 Egg albumin 12 1,9 20-49 mg kg -1 15.08.2013 Nofimaseminar AquaNor 2013 "Tap i sjø" 10 5

Endringer i råvarebruk over tid Table 1. Use of plant ingredients vs. Fish ingredients over the past 20 years in Norwegian aquaculture (% used of total feed sold from three feed companies*). 1990 2000 2010 Fish meal 63,8 37,5 25,6 Plant protein (various sources) Starch (mainly wheat) 0 15,4 36,9 10,3 10,9 9,4 Fish oil 23,4 30,7 17,0 Plant oil 0 0 12,0 *Microingredients such as vitamins, minerals and amino acids are excluded Sørensen et al., 2011. Today s and tomorrow s feed ingredients in Norwegian aquaculture 15.08.2013 Nofimaseminar AquaNor 2013 "Tap i sjø" 11 Beregning av nødvendig innhold av P i fôr Faktoriell modell (hensyn til FCR og fordøyelighet) P i fôr 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 FCR 0,5 0,75 1 1,0 0,0 20 30 40 50 P-fordøyelighet, % 15.08.2013 Nofimaseminar AquaNor 2013 "Tap i sjø" 12 6

Metoder Lite utvikling av metoder relatert til mineralernæring i nyere tid Noen få ekspempler på nytenkning i seinere år Løselig P Fiber som indikator Utvikling av markører for opptak av Zn og P Mangel på metoder er et viktig hinder for muligheter til å overvåke situasjonen tilfredsstillende Fisken er i praksis rettsløs Gjeldende metoder er tidkrevende, lite fleksible og dyre i bruk Alternative metoder må utvikles og valideres Spesielt behov for alternative metoder som gjelder tilgjengelighet av elementer i kommersielle dietter 15.08.2013 Nofimaseminar AquaNor 2013 "Tap i sjø" 13 Fosfor er en begrenset ressurs globalt Ytrestøyl m.fl., 2011 15.08.2013 Nofimaseminar AquaNor 2013 "Tap i sjø" 14 7

Mineralisering og mineralopptak hva påvirker? Nivå av elementer i fôr og tilgjengelighet Tilvekst og fôrfaktor Fiskens behov (størrelse, livsstadium) Temperatur Vaksinering?? Vannmiljø Vekstmønster Lys Smoltifisering Biologisk variasjon i opptak Kunnskapen vi har om dette er fragmentarisk og tilfeldig Så langt: Fôreffektene overskygger øvrige effekter 15.08.2013 Nofimaseminar AquaNor 2013 "Tap i sjø" 15 Produksjonstemperatur laks Optimal temperatur for tilvekst 15-16 o C Gjelder ikke fisk større enn 100-200g? (Bæverfjord et al. 2012) Gjelder ikke i sjø? (Hevrøy et al. 2013) Høg temperatur i ferskvann induserer fusjoner i ryggraden Temperatur 0-60g > 12 o C gir økt antall ryggdeformiteter (2003) Temperaturinduserte fusjoner fortsetter å utvikle seg (2006) På vevsnivå skjer det en forskyvning i differensiering som forklarer hvordan fusjonene oppstår (12 o C vs. 16 o C) (2010) Temperatur påvirker vekst og differensiering Økt veksthastighet gir høyere veksthastighet, og øker behovet for fosfor pr kg fôr. Effekt av temperatur på opptak og utnyttelse av mineraler er ukjent Produksjonstemperatur i ferskvann er på tur opp? 12-13-14-15-16-17 o C 15.08.2013 Nofimaseminar AquaNor 2013 "Tap i sjø" 16 8

Sikker mineralisering: Hva er de viktigste spørsmålene? Hva er egentlig behovenefor fosfor og sink i ulike livsstadier, og hvordan bør de uttrykkes? Hvordan kan vi oppnå sikker mineralforsyning med nye fôrmidler Plantefôrmidler Marine og animalske biprodukter Fosforkilder: Hvordan øke utnyttelsen av de kildene vi har til rådighet? Hvordan møter vi situasjonen med begrensede P-ressurser? Sink: Hvor mye sink trenger fisken for å holde seg frisk? Bør vi sette øvre grense for produksjontemperatur i ferskvann? For å unngå temperaturinduserte misdannelser For å unngå sekundærskader pga. for høy veksthastighet Hvordan utvikle tidsmessige metoder for analyse og overvåkning av mineraler i fôr og fisk, og for overvåkning av beinhelse 15.08.2013 Nofimaseminar AquaNor 2013 "Tap i sjø" 17 Takk for oppmerksomheten!.. og for finansiering fra NFR, FHF, EU, industri og Nofima. Ansvaret for videre kunnskapsutvikling ligger hos..? 15.08.2013 Nofimaseminar AquaNor 2013 "Tap i sjø" 18 9