1 Kvitsøy kommune Beredskap Delplan: Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse
2 INNHOLD SIDE 1 Innledning (bakgrunn, mandat, målsetting, arbeidsopplegg, 1-2 begreper) 2 Kartlegging av uønskede hendelser i Kvitsøy kommune 2 3 Uønskede hendelser som skal analyseres nærmere 3 4 Konsekvens- og hetskriterier 4 5 Analyse av de valgte uønskede hendelser 5-8 6 Systematisering av kartlagte forhold 8 7 KONKLUSJON - Forslag til tiltak (forebyggende 9-10 beredskap) 8 Eksisterende planer 11 1 INNLEDNING RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR KVITSØY KOMMUNE I tilsynsrapporten fra 2007 innleder Fylkesmannen med å konstatere en stor og betydelig utvikling innenfor beredskapsarbeidet i kommunen Tilsynet avdekket/bemerket at kommunen har en bra beredskapsplan, men skriver også følgende: Kommunen har ikke egen selvstendig Risiko - og sårbarhetsanalyse (heretter ROS). I denne omgang er først og fremst arbeidet med kommunens kriseplan prioritet. Kommunens beredskapsplan inneholder imidlertid ROS-vurderinger, gjennom kapitlet Handlingsplan for uønskede hendelser hvor det er henvist til aktuelle tiltak innenfor områder i kommunens internkontrollsystem og likeledes i ovennevnte delplaner. Fylkesmannen mener at kommunen fremover må videreutvikle og ytterligere anvende ROS-metodikk i delanalyser av utvalgte geografiske risikoområder og for deler av det kommunale tiltaks- og/eller tjenesteapparatet. Kommunen må foreta ROS-vurderinger i forbindelse med kommunale risikoområder og innenfor kommunens tiltaks og/eller tjenesteproduksjon. Synliggjøre ROS-vurderingene i kommunens løpende saksbehandling med hensyn til innhold og konsekvenser. Stortingsmelding nr. 24 (1992-93) sier: En reduksjon av samfunnets sårbarhet er et sentralt virkemiddel for beredskapsapparatet i arbeidet med å gjøre samfunnet mer robust, herunder å redusere omfang og skader av uønskede hendelser, både i krig og fred.
3 Kommunal målsetting: Kvitsøy kommunen skal framstå som en trygg og sikker kommune med hensyn til forebygging av store ulykker og katastrofer. Gjennom beredskapsplaner og ledelsesapparatet skal kommunen settes best mulig i stand til å takle ulykker og katastrofer, det må sørges for en sikker og effektiv beredskap mot brann, ulykker og forurensningssituasjoner. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal: - kartlegge mulige ulykker, katastrofer og svikt i samfunnsviktige systemer på Kvitsøy, og vurdere hvilke hendelser det kan være aktuelt å forebygge og / eller planlegge (beredskap) mot. - den skal være til hjelp i all planlegging ved at forebyggende og beredskapsmessige hensyn blir integrert i den ordinære planleggingen i kommunen. - den skal også gi et bedre informasjonsgrunnlag for ledelsen på ulike nivåer, for derigjennom øke bevisstheten og kunnskapene omkring forebyggende arbeid og nødvendige beredskapstiltak. Begrepene risiko og sårbarhet: Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, samfunnsviktige funksjoner, virksomhetens drift og produksjon, miljø og økonomiske verdier. Risiko er et resultat av heten for og konsekvensene av uønskede hendelser. Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. Folk har ulik holdning til og følelse for ulike typer av risikosituasjoner, alt avhengig av graden av selvbestemmelse om deltagelse i de ulike risikosituasjonene. 2 KARTLEGGING AV UØNSKEDE HENDELSER I KVITSØY KOMMUNE Kommunale bygg (bygg- og eiendom) Brann Drikkevann / forurensning Svikt el.forsyning Naturkatastrofe Bygningsmessig svikt Kommunalteknikk Kommunale veger Kommunale bruer Avløpssystem Avfallshåndtering Tekn.feil, uforsiktighet, påsatt Større ulykke, sabotasje Teknisk feil, sabotasje, ekstremvær Vind, snømengder, ras Teknisk/byggemessig feil, sabotasje Flom(ekstremvær), sabotasje Teknisk svikt (overbelastning), sabotasje Teknisk svikt, brann, flom, innbrudd/sabotasje Teknisk svikt, innbrudd / sabotasje, streik
4 Vannforsyning IKT Helse Epidemi Gass / kjemikalier Dyre helse Munn- og klovsyke / Skrapesyke med mer. Teknisk svikt, brann, flom, innbrudd / sabotasje Virus, strømforsyning, serverkrasj Virus, bakterier (krig og fred) Brann, eksplosjon, forgiftning, miljø Virus, bakterier Brann- og redning Brann overnattingsbedrift Kvitsøy Maritime Senter Brann helseinstitusjon / omsorgsbolig Sykehjem/omsorgsboliger Brann forsamlingslokale Klubbhus/bedehus Større trafikkulykker vei Buss, tankbil - transport farlig gods Gassulykke Propan, ammoniakk +++ Svikt i kommunikasjoner Veger, telefon, radiosamband (v/ ekstremvær) Ulykke ved ekstremsport Dykking ++ Akutt forurensning Utslipp kjemikalier Flyulykke / helikopterulykke Båtulykke Havari med ferja, fiskebåter, fritidsbåter Vold / sabotasje Mot off personer, bygg, instanser Drukningsulykker Ved bading, sjøkant, båtferdsel 3 UØNSKEDE HENDELSER SOM MÅ ANALYSERES NÆRMERE Svikt i infrastruktur Langvarig bortfall av elforsyning (for eksempel ved ekstreme værforhold) Langvarig svikt i kommunikasjoner (telefoni, data mv) Svikt i vannforsyning Ulykke vegtrafikk Sammenstøt godstog med farlig gods Trafikkulykke med personskader Brann og eksplosjon / olje /gass og kjemikalier Brann i overnattingsbedrift, Kvitsøy Maritime Senter Brann i forsamlingslokale (Klubbhust/Bedehuset) Brann i helsesenter / omsorgsboliger Gasseksplosjon. Det verste ved gasstanker til/fra Kårstø Brann i skole/barnehage Gasslekkasje (ammoniakk) på industriområdet
5 Bensin / gasslekkasje fra bensinstasjon i sentrum Ulykke med farlig gods (propan/bensin) Oljelekkasje i strandsonen Smitte, forurensning, andre ulykker Epidemi (virus / bakterier) Munn- og klovsyke eller annen smittsom dyresykdom Gass / kjemikalieulykke etter utslipp fra bedrift / transport Tankbilvelt med stort oljeutslipp Drukningsulykke Flyulykke ved fly/helikopter som går daglig over Kvitsøy Naturkatastrofer - annet Ekstremvind Vold (skyte- / gisseldrama) ved en skole / barnehage / kommunehus 4 KONSEKVENS- OG SANNSYNLIGHETSKRITERIER Konsekvenskriterier Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Ingen / små personskader Ingen / ubetydelige skader på miljø Ingen / ubetydelige skader på materiell personskader Små skader på miljø Små skader på materiell (mindre enn kr. 50.000) Større personskader / krever sykehusopphold Miljøtiltak som krever tiltak Materielle skader som krever tiltak (inntil 1 mill. kr) Store personskader / invaliditet / 1 2 døde Langvarige og omfattende skader på miljø Omfattende skade på materiell (1 25 mill. kroner) Flere døde og alvorlig skadde Varig skade på miljø Svært omfattende skade på materiell (over 25 mill. kr)
6 Sannsynlighetskriterier Begrep Lite Frekvens enn en gang pr. 50. år Mellom en gang pr. hvert 10. år og en gang hvert 50. år Sannsynlig Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år Meget En gang hvert år eller oftere
1 5 ANALYSE AV DE VALGTE UØNSKEDE HENDELSER HENDELSE ÅRSAK(ER) SANNSYN- LIGHET KONSEKVEN S-GRAD TILTAK: ÅRSAKSREDUSERENDE / FOREBYGGENDE OG KONSEKVENSREDUSERENDE/ SKADEBEGRENSENDE ANSVARLIG FOR TILTAKENE KOMMENTAR 1. Ferjeulykke Teknisk svikt, Feilnavigering, ildspåsettelse 2. Svikt i bro Overbelastning som fører til teknisk svikt 3. Svikt i vannforsyning (større områder over lengre tid) 5. Langvarig bortfall av elforsyning Svikt i strømforsyning, forurenset kilde, vannmangel, teknisk svikt, sabotasje, menneskelig svikt Ekstremvær, sabotasje, datasvikt/maski nsvikt Lite Vurderes som lite pga. overvåking, beredskap, reservevannsf orsyning mv Katastrofalt Kritisk Kritisk Farlig Rutiner (IK) / teknisk utstyr / materiell Sikkerhetsutstyr og alarmanlegg i orden. Rutinemessige øvelser. Følge opp hovedplan for vei, vedlikehold bruer og vektkontroller. Informasjon aksellastrestriksjoner. Beredsskasplaner hos IVAR. Mobiliseringsrutiner. Tankbil (brannvesen) Sikre anlegg mot sabotasje, sikre infrastruktur (alternativ). Kartlegge / hjelpe uføre og pleietrengende. Oversikt over / klargjøre aggregat, fossile Rederi, kaptein redningssentral Vegvesen / biltilsyn (vektkontroll) Vannverkseier IVAR Kommunen Lyse Private Kommune Regelmessige øvelser på ferja forutsettes Brannvesenet Hovedredningssentralen Gode beredskaps- Rutiner i veivesenet forutsettes IVARS Beredsskapsplan er er avstemt og øvet med kommunen Lyse Beredsskapsplan er er med kommunen
8 6. Miljøstasjon ute av drift Brann ovner mv En viss fare Provisorisk drift IVAR/ Kommunen Ingen planer foreligger. 7. Brann Kvitsøy Maritime Senter 8. Brann i større bygg forsamlingslokal forretningsbygg, leilighetsbygg Teknisk feil, åpen ild menneskelig feil, ildspåsettelse Teknisk feil, åpen ild, menneskelig feil, ildspåsettelse, gasseksplosjon Katastrofalt Katastrofalt Brannforebyggende arbeid ved objekt (tekniske installasjoner, rutiner / opplæring, beredskapsplan mv). Tilsyn! Egenkontroll. Kommunal innsatsplan. Brannforebyggende arbeid ved objekt (tekniske installasjoner, rutiner / opplæring, beredskapsplan mv). Tilsyn Byggeier / driftsansvarlig Kommunen / brannvesenet Byggeier / driver Kommunen / brannvesen Politi Senterets beredsskapsrutiner for brannulykker må undersøkes Teknisk kontroll foregår jevnlig. 9. Brann i helseinstitusjon / omsorgsboliger Teknisk feil, åpen ild, menneskelig feil, ildspåsettelse, gasseksplosjon Katastrofalt Brannforebyggende arbeid ved objekt (tekniske installasjoner, rutiner, opplæring / øvelser, beredskaps- og evakueringsplan mv). Opplæring og samarbeid brannvesen / hjemmetjenestene (opplæring mv) Kommunal beredskap. Ledelse i pleie- Omsorg. Kommunen v/ beredskapledelse, Brannvesen, Kommunelege Teknisk kontroll foregår jevnlig. Jevnlige brannøvelser og tilsyn foregår 10. Brann i skole / barnehage 11. Gass-/ kjemi- ulykke Teknisk feil, åpen ild, menneskelig feil, ildspåsettelse, gasseksplosjon Teknisk feil, brann, ulykke, Katastrofalt Brannforebyggende arbeid ved objekt (seksjonering, tekniske installasjoner, rutiner, opplæring / øvelser, beredskaps- og evakueringsplan mv). Holdningsskapende arbeid blant ansatte og elever i skolen! Opplæring ved brannvesenet i skolen. Plan for informasjon til elever / foreldre må lages. Farlig Gode forebyggende rutiner, opplæring mv.. Kartlegge omfang / kjemikalietyper etc. Ledelse i skole og barnehage Kommunen v/ beredskapledelse, Brannvesen, Kommunelege Anleggseier Kommune Teknisk kontroll foregår jevnlig. Jevnlige brannøvelser og tilsyn foregår Lite av gass på lager.
9 sabotasje Beredskapsplaner (varsling, sikkerhetssoner, evakuering, omkjøringsmuligheter). Opplæring og øvelse i gasshandtering Brannvesen 12. Alvorlig voldsepisode Sammensatte konflikter (hevn, ulike kulturer, mobbing) og forvirrede personer Lite Farlig Holdningsskapende arbeid (mot rasisme og mobbing), integrering (innflyttere / flyktninger), etablere felles møteplasser, snakke sammen. Ledelse i Barnehagen, Skole Politi, Psykisk helsevern Holdningsskapende arbeid i skole og banehage foregår 13. Ekstremvind Uvær, klimaendring 14. Epidemi Influensavirus, legionella, salmonella, miltbrann etc. Smittekilder: vann, matvarer Uhell / sabotasje 15. Munn- og klovsyke / skrapesyke, annen dyresykdom Virus, spredning med for. Spredning via luft. Import av livdyr, flytting av dyr mellom besetninger. Meget Farlig Kritisk Farlig Vindkart, beplantning, forsterkning av bygninger, ta hensyn til forhold i planlegging og nybygging,. Varslings-/evakueringsplaner, informasjon mv Vaksine (der slik finnes), sikre vannverk, informasjon til befolkningen om smittefare osv Finne spredningsveier, isolere smittekilder Gjøre symptomene kjent. Hindre kontakt mellom turister og dyr. Stenge utmarksbeite Karenstid ved utenlandsreiser(bønder) Kvitsøy kommune Helsemyndighetene Distriktsveterinær, helsemyndgheter Vindkart bør skaffes. Egen smittevernplan Kommunelege Fylkeslege Stavanger smittevernlege Veterinærmyndig - heten har de nødvendige planer om slikt skulle oppstå. 16. Akutt Båt som går på Meget Katastrofalt Oppsamling olje/kjemikalier (strandsanering), Oljeforu- Egen plan er
10 forurensing 17. Drukningsulykke 18. Havari med båt 19. Flyulykke Helikopterulykke 20. Alvorlig trafikkulykke med buss/personbil grunn, bunkersolje som er pumpet ut, ulykker med farlig transport Ferdsel langs sjøkanten, fra fritidsbåt Brann i båt, teknisk feil, sabotasje Tekniske feil / menneskelige feil Teknisk feil / vær og kjøreforhold / menneskelig feil død fisk mv renisngssentralen i fylket, Kvitsøy kommune Meget Kritisk Orientering om sjøvett i barnehage / skole / hjem. Utplassert redningsutstyr (eks. stige, Sikringsbøye) aktuelle steder. Kriseteam for oppfølging av berørte. Sannsynlig Katastrofalt Kontroll av skipskontrollen, Informasjon/kontroll av redningsvester, flåter. Brannslokningsutstyr, avstenging maskinrom. Havariøvelse. Lite Kommunen Båteier Katastrofalt Holdningsskapende arbeid / teknisk standard busser, registrere mulige ulykkespunkt (trafikksikkerhetsplan), fokus på utforming / vedlikehold (brøyting / strøing) av skolebussvegstrekninger mv (vedlikeholdsplaner) Kommunal ulykkesberedskap, kriseplaner / kriseteam Sjåfører / Kommunen Hjem, barnehager, skole, politi, utarbeidet. Interkommunalt samarbeid Brannvesenet Katastrofal Beredskapsutstyr Hovedredningssentralen Utplassert redningsutstyr må jevnlig kontrolleres Kystverket og hovedredningssentralen har planer klare. Hovedredningssentralens planer Kommunens beredsskapsplan Helsemyndighetene bør her ha klar en plan.
11 6. SYSTEMATISERING AV KARTLAGTE FORHOLD Sannsynlighet og konsekvens av ulike hendelser gir til sammen et uttrykk for risikoen som en hendelse representerer. En risikomatrise er sammensatt av het for og konsekvenser av ulike hendelser: Sannsynlighet for hendelser Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Meget Sannsynlig Sannsynlig 6. Miljøstasjon ute av drift 17. Drukningsulykke 3. Svikt i vannforsyning 4. Langvarig svikt i kommunikasjoner (telefon, data) 18. Havari med båt 14. Ekstremvind 17. Akutt forurensing 5. Langvarig bortfall av elforsyning 11. Gass-/ kjemiulykke (eks. ammoniakk fryselager 15. Munn- og klovsyke / skrapesyke, annen dyresykdom 1.Ferjeulykke 7. Brann Kvitsøy Mar. Senter 8. Brann i større bygg forretningsbygg, leilighetsbygg) 9. Brann i helseinstitusjon / omsorgsboliger 10. Brann i skole / barnehage 20. Alvorlig trafikkulykke med buss/personbil Lite 3. Svikt i bro 13. Alvorlig voldsepisode 13. Skyte- / gisseldrama 20. Flyulykke
9 7. KONKLUSJON - FORSLAG TIL TILTAK, FOREBYGGENDE OG BEREDSKAPSPLANER Resultatene fra risiko- og sårbarhetsanalysen viser en rekke hendelser med alvorlige konsekvenser som med en viss het må påregnes vil kunne finne sted på Kvitsøy. Dette er i hovedsak hendelser knyttet til ulykker på sjøen som bl.a. drukning, naturfenomener (vind, flom),, og oljeforurensing. Der i analysen påpekt noen områder som kommunen bør arbeide videre med for å redusere risiko og sårbarhet. Denne analysen gir ikke noe uttømmende svar på hvordan ulike kriser kan løses mest rasjonelt. Den er ment som et hjelpemiddel og et verktøy i risiko- og sårbarhetsanalysen, der mål, prioriteringer og mottiltak kan tas inn i kommunens og andres ordinære planprosesser. Denne analysen har ikke satt tidsfrister for tiltak, og det er heller ikke foretatt noen kostnadsberegning for noen av tiltakene. Gjennomføring av tiltakene vil være avhengig av prioriteringer og økonomiske rammer. Tre hendelser klassifisert med høy konsekvens og het. Disse tre hendelsene foreslås derfor prioritert i det videre arbeidet. Disse hendelsene er i etterfølgende tabeller vurdert nærmere med hensyn til forebyggende tiltak og forslag til beredskapstiltak. Øvrige hendelser som ikke er prioritert pga. en vurdert lavere het / konsekvens vil også være svært ubehagelige om de skulle inntreffe. HENDELSE: Drukningsulykke (18) ÅRSAKSREDUSERENDE TILTAK Informasjons i kaiområder og på skolen om å vise forsiktighet ved ferdsel langs sjøkanten og ved bruk av fritidsbåt Info om bruk av redningsvest i båt KONKRETE TILTAK (forebyggende) Skilting. Orientering / opplæring i barnehage / skole Info. Om utleietilbud av redningsvester ved ferjekai (KMS) ANSVARLIG FOR TILTAK Velforeninger, kommune, skole og barnehage Kommunen og KMS OPPFØLGING HVA ER GJORT? Skolen og barnehagen gjennomfører regelmessige holdningsskapende arbeid på området. Er ikke gjennomført.
13 KONSEKVENS- / SKADEREDUSERENDE TILTAK Utplassere redningsutstyr som for eksempel redningsbøyer Kartlegge dykkere i distriktet og brannstasjon. KONKRETE TILTAK (beredskap) Stige, bøye på steder ved sjøen hvor det foregår aktiviteter Lage liste over lokale godkjente dykkere / prosedyre for å skaffe dykkere ANSVARLIG FOR TILTAK Velforeninger, kommune Politi OPPFØLGING HVA ER GJORT? Kommunen har plassert ut redningsbøyer ved badestrender, ferjekai og gamlekaien. Ansatte i Kvitsøy edelskjell kan brukes har sertifikat HENDELSE: Ekstremvind (17) ÅRSAKSREDUSERENDE TILTAK Kartlegging, vindkart Krav til bygg KONSEKVENS- / SKADEREDUSERENDE TILTAK KONKRETE TILTAK (forebyggende) God informasjon om f.eks. hvor og hvordan det er trygt å sette opp bygg Informasjon om hvordan tak- og byggkonstruksjoner bør være i utsatte områder KONKRETE TILTAK (beredskap) ANSVARLIG FOR TILTAK Byggesakskontor Byggesakskontor Entreprenører Byggherrer ANSVARLIG FOR TILTAK OPPFØLGING HVA ER GJORT? Innarbeides i kommuneplanen, reguleringsplaner Kommunen har gitt ut et byggeforskriftshefte. Oppfordring til byggherrer om informasjon er ikke gjort. OPPFØLGING HVA ER GJORT?
14 Beredskapsplan Planer for bl.a. varsling (bl.a. skoler / barnehager) (radio): sikre byggeplasser, anmode folk om å holde seg inne osv Kommunen (brannvesen) / Politi Når beskjed om ekstremvær blir gitt via Fylkesmannen, blir beskjeden gitt videre til aktuelle mottakere. HENDELSE: Akutt forurensing (19) ÅRSAKSREDUSERENDE TILTAK Forebyggende tiltak Tilsyn og kontroll KONSEKVENS- / SKADEREDUSERENDE TILTAK Bredskapsplaner KONKRETE TILTAK (forebyggende) Overvåkingssystemer og varslingsrutiner. Se egen plan for akutt forurensing. Kystverkets overvåkingsstasjon har kontinuerlig tilsyn med transport på sjøen, Rutiner for lagring / bruk industri KONKRETE TILTAK (beredskap) Lage beredskapsplan for aktuell situasjon ANSVARLIG FOR TILTAK Kystovervåkingsstasjon er sentral her. Ellers har potensiell forurenser, kommunen og IUA et ansvar. Kystverket Industri Kommunen v/brannvesenet ANSVARLIG FOR TILTAK Kommune sammen med aktuelle bedrifter og kystverket OPPFØLGING / HVA ER GJORT? Viser til egen beredskapsplan for forurensing om er oppdatert 2011 Kommunen bør ha et møte med aktuelle forurensere i kommunen om rutiner m.m. OPPFØLGING HVA ER GJORT? Beredskapsplan for forurensing er utarbeidet og sist oppdatert 2010
11 8. Eksisterende planer for beredskap som til nå foreligger 1. Kommuneplanen for perioden 2005-2017 2. Diverse reguleringsplaner 3. Hovedberedskapsplanen 4. Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse 5. Akutt beredskap mot forurensing 6. Plan for helse- og sosial beredskap 7. Aivær influensa (fugleinfluensa) 8. Smittevernplan 9. Akuttmedisinsk beredskap 10. Evakuering ved brann eller lignende Kvitsøy sykehjem 11. Risiko- og sårbarhetsanalyse og handlingsplan for uønskede hendelser for barnehagen 12. Brannbok for barnehagen 13. Kvitsøy barnehage brannvern føre var-regler, brå død beredskap 14. Brannbok Kvitsøy skole 15. Beredskap ved brå død Kvitsøy skole