Programrapport 2018 - Skatteøkonomisk forskning/skatt Sammendrag Program for skatteøkonomisk forskning ble videreført med ny programperiode i 2017. Programmet finansieres av Finansdepartementet, og bevilgningen i 2018 var 10 mill. kroner. Programmet har investert midler i to sentre for offentlig økonomi, Norwegian Center for Taxation (NoCeT) ved Norges handelshøyskole og Oslo Fiscal Studies (OFS) ved Institutt for økonomi, Universitetet i Oslo. I tillegg pågikk det i 2018 seks enkeltstående forskerprosjekter. To av disse ble avsluttet i 2018, og fire nye startet opp. I forhold til ressursinnsatsen er antallet vitenskapelige publikasjoner på et godt nivå, og prosjektene i programmet har betydelig brukerrettet formidlingsaktivitet. De to sentrene medvirker i vesentlig grad til å styrke undervisningstilbudet i offentlig økonomi ved NHH og UiO. Sentrene og enkeltprosjektene i programmet har i stor utstrekning bidratt til økt forskningskapasitet i fagmiljøene. Effektene forsterkes ved at vertsinstitusjonene UiO og NHH bidrar med betydelig egenressurser til sentrene. Programmet bidrar til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) i forskningssystemet. Dette skjer først og fremst gjennom konsentrasjonen av ressurser i de to sentrene for offentlig økonomi. Begge sentrene har samarbeidspartnere i instituttsektoren. I tillegg samarbeider sentrene med hverandre om tiltak for å styrke doktorgradsutdanningen. Det skjer også en arbeidsdeling ved at forskningen ved de to sentrene til dels omfatter ulike hovedtema. Gjennom samarbeidet med Skattedirektoratet bidrar NoCeT til innovasjon i offentlig sektor. Programmet bidrar til å realisere Finansdepartementets sektoransvar for forskning. All forskningen i programmet er innenfor fagområdet økonomi. Nivået på samfunnsøkonomisk forskning i Norge er generelt høyt, og programmet støtter forskning som har høy vitenskapelig kvalitet og relevans. Alle prosjektene i porteføljen har fått hovedkarakter 6 eller 7 av ekspertpanelene som vurderte dem. En midtveisevaluering av de to sentrene for offentlig økonomi ble påbegynt i 2015 og avsluttet i 2016. Evalueringen ble gjennomført av et internasjonalt ekspertpanel. Panelet anbefalte å videreføre begge sentrene for en ny femårs periode, men påpekte også at sentrene hadde forbedringspotensial med hensyn til internasjonalt samarbeid, doktorgradsutdanning og styringsstruktur.. Med utgangspunkt i evalueringen ble det lyst ut og bevilget midler til videreføring av begge sentrene f.o.m. høsten 2017. Funksjonsperioden for sentrene er satt til 3 år med mulighet for to års forlengelse avhengig av god framdrift. Det vil nøye vurderes om vilkårene for tildeling av midler er oppfylt før bevilgningen for den siste toårsperioden utløses. Programmet legger stor vekt på internasjonalt samarbeid i forskningsprosjektene, og prosjektene har utstrakt samarbeid med internasjonale forskernettverk. Totalt ble 1,7 mill. kroner av bevilgningene til FoU-prosjekter brukt til internasjonale samarbeid i 2018. Dette utgjør 21 prosent av prosjektbevilgingene. 1
Programmets overordnede mål og formål Mål og delmål Programmets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Programmet skal finansiere forskning relevant for myndigheter og andre brukere og medvirke til at det er et sterkt faglig miljø for skatteøkonomisk forskning og utdanning i Norge. Programmets hovedmål operasjonaliseres gjennom følgende delmål: Faglige delmål 1. Stimulere til økt interesse for og rekruttering til skatteøkonomisk forskning 2. Fremme forskning av høy vitenskapelig kvalitet og samfunnsrelevans 3. Styrke utdanningen på master- og doktorgradsnivå innenfor offentlig økonomi generelt og skatteøkonomi spesielt Strukturelle delmål 4. Bidra til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) innenfor skatteøkonomisk forskning i Norge 5. Styrke internasjonalt forskningssamarbeid 6. Styrke kommunikasjon og formidling 7. Skape møteplasser for forskere og brukere av skatteøkonomisk forskning, blant annet gjennom å gi støtte til og arrangere konferanser innenfor fagområdet Tematiske og faglige prioriteringer Programmet viderefører de tematiske prioriteringene fra forrige programperiode (2011-2016). Dette begrunnes med at prioriteringene fortsatt har høy aktualitet og anses hensiktsmessige, samt at kapasitets- og kompetansebygging på prioriterte områder krever langsiktig innsats. Programmet prioriterer prosjekter som oppfyller ett eller flere av følgende kriterier: 1. Teoretisk basert empirisk forskning, der man gjennom økonometriske studier eller simuleringsmodeller, gjerne kombinert med teoriutvikling, benytter norsk empiri til å belyse relevante skatteøkonomiske problemstillinger 2. Prosjekter som bidrar til å belyse/evaluere sentrale aspekter ved det norske skatte- og avgiftssystemet 3. Samarbeidsprosjekter - primært mellom norske og utenlandske miljøer, men også mellom ulike norske miljøer Innenfor disse rammene kan programmet prioritere forskning innenfor temaene: A. Kapitalbeskatning B. Skattetilpasning og fordeling C. Beskatning og økonomisk stabilitet D. Unndragelse og omgåelse av skatter og avgifter Programmet ble reorganisert i 2011, og avsluttet første periode etter reorganiseringen i 2016. Programmet ble videreført fra og med 2017. 2
Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Resultater, virkninger og effekter Norge er avhengig av betydelige skatteinntekter for å finansiere offentlige velferdsgoder, og et velfungerende skattesystem vil være viktig for at Norge skal klare de utfordringer nasjonen står overfor i de kommende år. Programmets overordnede mål om å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet vårt, er av stor samfunnsmessig betydning. Mesteparten av aktiviteten i programmet 2018 skjedde ved de to sentrene for offentlig økonomi som programmet etablerte i 2012, Norwegian Center for Taxation (NoCeT) ved Norges handelshøyskole (NHH) og Oslo Fiscal Studies (OFS) ved Universitetet i Oslo (UiO). I tillegg ble det startet opp fire nye enkeltstående forskerprosjekter. Disse ledes fra Universitetet i Stavanger, Statistisk sentralbyrå, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og OFS ved UiO. Videre ble ett enkeltprosjekt ved NMBU og ett ved NoCeT, NHH, avsluttet i 2018. Antallet vitenskapelige publikasjoner i programmet er på et betydelig nivå, og har økt noe fra 2017. Det er publisert 35 vitenskapelige artikler i periodika og serier i 2018 (mot 31 i 2017), og tre artikler i antologier (ingen i 2017). Den vitenskapelige publikasjonen i programmet er stabil og på et tilfredsstillende nivå. Flere av de vitenskapelige artiklene er publiserte i internasjonalt høyt rangerte tidsskrifter, bl.a. Econometrica, Journal of Public Economics, European Accounting Review, Journal of International Economics og European Economic Review. Begge sentrene har i vesentlig grad styrket utdanningstilbudet i offentlig økonomi siden de startet i 2012. Ved Norges handelshøyskole er det utviklet totalt fem nye kurs i bachelor- og masterstudiet, og i tillegg har ett kurs gjennomgått en omfattende revisjon. Ansatte tilknyttet NoCeT underviser sju kurs, fem av disse inngår i masterstudiet, to er valgfrie bachelorkurs og en er doktorgradskurs. NoCeT veiledet 29 masteroppgaver i 2018. Flere av masteroppgavene har resultert i oppslag og omtaler i riksdekkende medier. Institutt for økonomi ved UiO tilbyr to nye masterkurs i offentlig økonomi, og har i tillegg revidert ett kurs som var etablert før senteret startet. Et bachelorkurs har fått økt vekt på offentlig økonomi. Antatt masteroppgaver på feltet har etter oppstarten av OFS har økt betydelig, og i 2018 ble det skrevet 6 masteroppgaver i offentlig økonomi. Forskerutdanningen er styrket blant annet gjennom at sentrene har arrangert egne doktorgradskurs. Programmets overordnede mål om å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge er ambisiøst, og det er begrenset hva man kan oppnå selv med en så betydelig ressursinnsats som sentrene for offentlig økonomi og enkeltprosjektene i sum innebærer. Men samlet sett har satsingen i programmet siden 2011 uten tvil gitt vesentlige bidrag både når det gjelder forskning, rekruttering og policy-orientert kommunikasjon. Å opprettholde og videreutvikle fremstående norske fagmiljøer innenfor skatteøkonomisk forskning skjer ikke av seg selv, og den eksterne midtveisevalueringen av sentrene for offentlig økonomi tyder på at innsatsen har hatt en betydelig effekt.. Flere av forskerne og styremedlemmene i programmet har deltatt i offentlige utvalg med relevans for skatteøkonomi i Norge og andre nordiske land. Tema-, fag, sektor- og næringsområder Programmet bidrar til å realisere Finansdepartementets sektoransvar for forskning. All forskningen i programmet er innenfor fagområdet økonomi, og den er i liten grad knyttet til spesifikke næringer. Forskningen i programmet er relativt godt fordelt mellom de prioriterte temaene i programplanen. 3
Det skjer mye forskning innenfor kapitalbeskatning, skattetilpasning og fordeling, samt unndragelse og omgåelse av skatter og avgifter. Aktiviteten når det gjelder beskatning og økonomisk stabilitet er noe lavere, uten at programstyret har oppfattet dette som problematisk. Forskningskapasitet Sentrene for offentlig økonomi ved Norges handelshøyskole (NoCeT) og Universitetet i Oslo (OFS) skal ivareta forskning og rekruttering innenfor området skatteøkonomi og styrke utdanningen på master- og doktorgradsnivå. Forskningen skal omfatte skatteøkonomi, mens undervisningen kan omfatte offentlig økonomi i sin bredde. Sentrene og enkeltprosjektene i programmet har i vesentlig grad bidratt til økt forskningskapasitet i fagmiljøene. Effektene forsterkes ved at vertsinstitusjonene for de to sentrene, UiO og NHH, bidrar med betydelig egenressurser til sentrene. Totalt var det i 2018 seks doktorgradsstudenter og fire postdoktorer knyttet til de to sentrene. I tillegg er fem av de opprinnelige postdoktorstillingene ved sentrene oppgraderte til innstegsstillinger ("tenure track"), 4 ved NoCeT og en ved OFS. Rekrutteringsstillingene var dels finansierte gjennom programmet, dels gjennom vertsinstitusjonenes egne bidrag, og dels gjennom at Skattedirektoratet bevilger midler til NoCeT. Også stipendiater som arbeider med offentlig økonomi, men ikke er finansierte av sentrene, har hatt nytte av å delta i aktiviteter ved sentrene. Eksempelvis har OFS arrangert egne doktorgradskurs og finansiert deltakelse i kurs og workshops for doktorgradsstudenter i utlandet. Videre er kompetansen blitt hevet gjennom bruk av internasjonalt meriterte forskere som biveiledere, kontakt med gjesteforskere og seminarinnledere, egne OFS-seminarer og deltakelse i internasjonale konferanser. To av stipendiatene tilknyttet programmet, en kvinne og en mann, avla doktorgrad i 2018, en ved hvert av sentrene. Dette er tilsvarende som i 2017. Kun en av prosjektlederne er kvinne. Dette indikerer at kjønnsfordelingen når det gjelder forskere innenfor fagfeltet samfunnsøkonomi generelt er skjev. Programmets omfang er for lite til å kunne rette opp dette, men rekrutteringstiltakene bidrar til å stimulere interessen for fagfeltet både blant kvinner og menn. Det er positivt at en av doktorgradsstipendiatene ved NoCeT og i alt to postdoktorer ved NoCeT og OFS er kvinner. Forskningskvalitet/Innovasjonsgrad Nivået på samfunnsøkonomisk forskning i Norge er generelt høyt, og programmet støtter forskning som har høy vitenskapelig kvalitet og relevans. Alle prosjektene i porteføljen har hovedkarakter 6 på en skala fra 1 til 7, der 7 er det høyest mulige nivå. Den vitenskapelige publiseringen og kompetansebyggingen gjennom doktorgradsstudenter og postdoktorer er betydelig. En av stipendiatene tilknyttet OFS avla doktorgrad i 2018. Programmet gjennomførte i 2017 en utlysning av midler til enkeltprosjekter (forskerprosjekter). Basert på utlysningen mottok Forskningsrådet i alt ni søknader. Kvaliteten på søknadene var gjennomgående meget høy. To av søknadene fikk av ekspertpanelet samlet vurdering 7, fire fikk samlet vurdering 6, to fikk 5, og en fikk samlet vurdering 4. Programstyret tildelte midler til fire av de høyest rangerte prosjektene, og de startet opp i 2018. Sentrene for offentlig økonomi startet høsten 2012, og hadde i første omgang bevilgning for fem år. En midtveisevaluering i 2015-2016 ga begge sentrene meget gode skussmål. Det internasjonale evalueringspanelet anbefalte å videreføre sentrene for en ny femårs periode, men påpekte også at de hadde forbedringspotensial med hensyn til internasjonalt samarbeid, doktorgradsutdanning og styringsstruktur. På grunnlag av midtveisevalueringen og påfølgende kommunikasjon med 4
Finansdepartementet lyste Forskningsrådet ut midler til videreføring av sentrene. I utlysningen ble det understreket at anbefalingene til forbedringspunkter i evalueringspanelets rapport måtte følges opp. Programstyret innvilget søknadene om videreføring både fra NoCeT og OFS, og sentrene startet sin annen periode høsten 2017. Funksjonsperioden for sentrene er satt til tre år med mulighet for to års forlengelse avhengig av god framdrift. Det vil nøye vurderes om vilkårene for tildelingen av midler er oppfylt før bevilgningen for den siste toårsperioden utløses. Internasjonalt samarbeid Programmet legger stor vekt på internasjonalt samarbeid i forskningsprosjektene og på komparativ forskning, og prioriterer prosjekter som omfatter samarbeid med fremragende internasjonale forskningsmiljøer. Begge sentrene for offentlig økonomi har etablert internasjonalt rådgivende vitenskapelige utvalg, utstrakt samarbeid med forskernettverk innenfor og utenfor Norden, og midler øremerket for forskningsaktiviteter utenlands og gjesteforskere. Det ene enkeltstående forskerprosjektet i programmet har en partner/prosjektmedarbeider i USA. Totalt ble 1,7 mill. kroner av bevilgningene til FoU-prosjekter brukt til internasjonalt samarbeid i 2018. Dette utgjør 21 prosent av prosjektbevilgingene. Et mål for programmet er å bidra til å styrke samarbeidet mellom de nordiske forskningsmiljøene innen skatteøkonomi. Programstyret har en nordisk profil med styreleder fra Finland og medlemmer fra Danmark og Sverige, i tillegg til Norge. Forsknings- og innovasjonssystemet Programmet bidrar til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) i forskningssystemet. Dette skjer først og fremst gjennom konsentrasjonen av ressurser i de to sentrene for offentlig økonomi. Begge sentrene har samarbeidspartnere i instituttsektoren. I tillegg samarbeider sentrene med hverandre om tiltak for å styrke doktorgradsutdanningen. Det skjer også en arbeidsdeling ved at forskningen ved de to sentrene til dels omfatter ulike hovedtema. Gjennom samarbeidet med Skattedirektoratet bidrar NoCeT til innovasjon i offentlig sektor, et prioritert område i Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Kompetanseoppbyggingen gjennom programmet er betydelig. Effekten på antallet nye rekrutteringsstillinger forsterkes ved at vertsinstitusjonene for de to sentrene, UiO og NHH, bidrar med betydelig egenressurser til sentrene. Kommunikasjon og rådgivning Et sentralt mål for programmet er å skape møteplasser for forskere og brukere av skatteøkonomisk forskning. Gjennom det årlige seminaret Skatteforum søker programstyret å bidra til utviklingen av et nettverk mellom forskerne som deltar i programmet, og mellom norske og utenlandske forskningsmiljøer. I tillegg er sentrale brukermiljøer representert på samlingene. Skatteforum 2018 fant sted i Sandefjord 4.-6. juni. Inviterte "keynote speakers" var Professor Marko Köthenbürger, ETH Zürich, og professor Kjetil Storesletten, UiO. Seminaret Skatteforum er et godt innarbeidet konsept, og representerer den klart viktigste møteplassen i regi av programmet. Inntekter og ressurser Inntektsutviklingen for programmet er tilfredsstillende i forhold til målene, planene og ambisjonene. Inntekten for 2018 var 10 mill. kroner. Finansdepartementet er det eneste finansierende departement. Siden dette er et nisjeprogram innenfor skatteøkonomi legges det ikke opp til finansiering av satsingen fra andre departementer. Bevilgningene til videreføringen av sentrene for offentlig økonomi og til nye enkeltprosjekter binder opp en betydelig del av langtidsbudsjettet for programmet. Noe midler er også avsatt til arrangementsstøtte og utenlandsopphold for doktorgrads- 5
stipendiater i 2019-2020. 6
7