Økonomisk bærekraft Vedlegg til Konseptfaserapport ny PSA, Sørlandet sykehus HF

Like dokumenter
Økonomisk bærekraft Vedlegg til Konseptfaserapport ny PSA, Sørlandet sykehus HF

15. mars Driftsøkonomiske konsekvenser Vedlegg til Konseptfaserapport ny PSA, Sørlandet sykehus HF

30. april Driftsøkonomiske konsekvenser Vedlegg til Konseptfaserapport ny PSA, Sørlandet sykehus HF

17. november Driftsøkonomiske konsekvenser Vedlegg til Konseptfaserapport ny PSA, Sørlandet sykehus HF

17. november Samfunnsmessig bærekraft Vedlegg til Konseptfaserapport ny PSA, Sørlandet sykehus HF

Økonomisk bærekraft Vedlegg til Konseptfaserapport ny PSA, Sørlandet sykehus HF

Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptutredning

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF

Møtedato: 31. oktober 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: /50 Jann-Georg Falch, Bodø,

SAKSFREMLEGG. Innstilling Styret vedtar fremlagt milepælsplan og gir administrerende direktør mandat til å gjennomføre planleggingen i tråd med denne.

Styret for Sørlandet sykehus HF Sak Møtedato 19. mai Teknologidirektør Per W. Torgersen

Nybygg psykisk helse SSK revidert program. Styret har i flere møter tidligere behandlet, eller blitt orientert om, prosjekt Nybygg

Styresak. Påbygg 2000 revidert forprosjekt ble behandlet av styret for Helse Førde HF , sak 34/03. Styret fattet følgende vedtak:

Nybygg psykisk helse SSK

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Nybygg psykisk helse SSK Revidert konseptrapport

Mislighetsrevisjon Sykehuset Innlandet HF

STYREMØTE 24. november 2008 Side 1 av 6. Nytt østfoldsykehus revidert konseptfase

Styret Helse Sør-Øst RHF SAK NR PSYKIATRIEN I VESTFOLD HF. NORDRE VESTFOLD DPS - ANMODNING OM OVERGANG TIL FORPROSJEKTFASE

HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket.

Konsept ny ABUP Ungdomsklinikk. Presentasjon til styremøte SSHF Torsdag 5. febr. 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 7. februar 2013

barnehager Vurdering av treffsikkerhet ny forenklet modell

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Versjon: 1.0. Økonomisk bæreevne for Helse Midt-Norge Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Helse Møre og Romsdal Analyse av økonomisk bærekraft. 1.Juni 2016

Oslo universitetssykehus HF

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt

Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder

STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS SKISSEPROSJEKT RAPPORT LCC-BEREGNINGER

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 16. desember 2010

Sykehusutbygging i Helse Fonna HF

SAK NR OPPFØLGING AV MASTERPLAN BYGG PSYKISK HELSEVERN VEDTAK:

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF

Kvalitetssikring av framtidens OUS, idefase med konkretisering etter høring

PROSJEKT BUPA 10 NYE DØGNPLASSER FOR BARN OG UNGDOM

Alternativanalyse og tilstandsvurdering Nordland Fylkeskommune

Mandat for videreføring av arbeidet med nytt sykehus i Drammen

Styresak 81/11 Utbyggingsprosjektet ved Nordlandssykehuset i Bodø - usikkerhetsanalyse og rammeforutsetninger

Presentasjon for Østfoldkonferansen

Bakgrunn for Utviklingsplan 2030:

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

Kvalitetssikring Utviklingsplan 2030, Sørlandet sykehus HF

Sykehusutbygging i Helse Fonna HF

SAKSFREMLEGG. Bygningsmessig utviklingsplan innenfor psykisk helsevern

Ny Ungdomsklinikk ABUP. Konseptrapport Iris Anette Olsen / Helge Havåg

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR INVESTERINGSTILTAK I BYGNINGSMASSEN TIL OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Revidert konseptrapport nybygg PSA/ABUP

VESTERÅLEN GODKJENNING AV KONSEPTRAPPORT OG OPPSTART FORPROSJEKT

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Fremtidens sykehusløsning for innbyggere

Bankenes sikringsfond - Høstkonferanse

Sak nr. Styre Møtedato. 49/10 Styret for Sørlandet sykehus HF

Kapitaltilskudd Puttara FUS barnehage AS

Helse Førde HF. Oppsummering av revisjonen for Styremøte 25. mars 2010

Endringer i investeringsrammene for byggeprosjektene ved Ringsaker og Storhamar videregående skoler

Prop 1S Helse Sør-Øst budsjett Budsjettseminar. Direktørmøte

Revisjon Sykehuset Innlandet HF. Strategisk fokus Totaløkonomisk effekt og nåverdipr scenario

Styresak. Styresak 026/04 B Styremøte

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Nytt bygg for ARA poliklinikk Kristiansand. 1. Styret tar den fremlagte rapporten Nytt bygg for ARA poliklinikk

Etablering av regionale datasentre i Bodø og Tromsø godkjenning av forprosjekt

Styret Helse Sør-Øst RHF 29/01/09 SAK NR RENTESETTING I FORBINDELSE MED KONVERTERING AV BYGGELÅN TIL NYE AHUS.

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

Styresak Tertialrapport pr for byggeprosjekter i Nordlandssykehuset HF

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Virksomhetsrapport pr mars 2011

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner

Styresak Analyse av prisstigning og byggelånsrenter Byggeprosjektene i Bodø og Vesterålen

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013

Saksbehandlers kommentar : I dette notatet oppsummeres status for budsjettprosessen for 2009, og omhandler følgende:

Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012

Universitetssykehuset Nord-Norge HF, arealplan Breivika

DATO: SAKSHANDSAMAR: Terje Arne Krokvik og Hans K. Stenby SAKA GJELD: Konseptrapport - utbyggingsplan for Førde sentralsjukehus

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr

Saksgang: Saksframlegg. Styret Sykehuspartner HF 19. juni 2018 SAK NR SYKEHUSPARTNER HF SIN ROLLE I BYGGEPROSJEKTER I HELSE SØR-ØST

Styresak Presisering av fullmakter til adm.dir

SONGDALEN KOMMUNE. Møtebok /14 MAR levekårskomiteen Kommunestyret /14 MAR. K3-&13 Objekt:

Nytt sykehus i Buskerud prosess og foreslått løsning november NSH-seminar Svein Jacobsen, tidligere prosjektleder NSG2010

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 110/07 Langtidsbudsjett Helse Midt-Norge

Nytt bygg for psykiatrisk sykehusavdeling i Kristiansand - Idefaserapport

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Byggeprosjekter i Helse Nord, felles oppfølging oppfølging av styresak , jf. styresak

SAKSFREMLEGG. Alta kommune er tilfreds med styringsgruppen for forprosjektet sitt vedtak av 22. januar 2016.

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering

Klagenemndas avgjørelse 26. september 2005 i sak 2004/161. Klager: A. Våge AS. Innklaget: Nordfjord Havnevesen IKS

Byggeprosjekter i Finnmarkssykehuset HF: Tertialrapport pr. 31. august 2014

Revidert budsjett og handlingsplan

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016

Bakgrunn I forbindelse med gjennomføring av OPS-konkurranse for finansiering, bygging og drift av Nye

PREMISSER FOR DRIFT OG INVESTERING

Sykehuset Innlandet HF. Oppsummering av årsoppgjørsrevisjonen 2013

STOKMARKNES SKISSEPROSJEKT

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Samlokalisering i Bergen:

Transkript:

www.pwc.no 30. april 2015 Økonomisk bærekraft Vedlegg til Konseptfaserapport ny PSA, Sørlandet sykehus HF

Innledning Konseptfaseutredning for nytt bygg PSA ble behandlet i SSHFs styre den 11. desember 2014. Styret vedtok at «konseptutredningens alternativ 2 med ungdomsklinikk legges til grunn for videre arbeid». I etterkant av styrets vedtak er det utført ytterligere arbeid med tegninger og underlag for dette alternativtet og beregning av økonomisk bærekraft er oppdatert basert på reviderte investeringsoverslag. Videre arbeid med alternativ 2 m ABUP er behandlet i del A. Del B er i sin helhet den tidligere rapport levert november 2014. I del A er det kun endringer og fornyede beregninger som er beskrevet. I tillegg er prosjektet planmessig forskjøvet ett år. Det er ikke korrigert for dette, slik at prosjektene er sammenlignbare over prosjektalternativenes estimerte levetid. 2 of 23

Del A Økonomisk bærekraft oppdatert for alternativ 2 m ABUP April 2015 3 of 23

Innholdsfortegnelse del A 1 Tilnærming... 5 1.1 Tilnærming... 5 2 Økonomisk bærekraft... 6 2.1 Investeringer... 6 2.2 Finansiering og økonomisk bærekraft... 6 2.2.1 Beregning av økonomisk bærekraft... 6 2.2.2 Beregning av kontantstrømbasert økonomisk bærekraft... 8 2.2.3 Annuitetsberegning av økonomisk bærekraft... 9 Del B... 11 4 of 23

1 Tilnærming 1.1 Tilnærming Økonomisk bærekraft er oppdatert basert på verdier fra usikkerhetsanalyse alternativ 2 m ABUP fra FAVEO, datert 30.03.2015. Beskrivelser av alternativ 2 m ABUP er utviklet videre siden november 2014. Detaljeringsgraden har økt og det er noen endrede forutsetninger. De observerte endrede forutsetningene er gjennomgått med prosjektledelsen og økonomidirektøren. Prosjektet har ikke gitt tilbakemeldinger på ytterligere endrede forutsetninger. De nye beregningene er følgelig ikke direkte sammenlignbare med de opprinnnelige utbyggingsalternativene. Det er kun beregninger for alternativ 2 m ABUP som behandles i del A og sammenstilt basert på november 2014 og april 2015. Tabell 1 Kartlagte endringer i mottatt grunnlag for beregning av økonomisk bærekraft Alt. 2 m ABUP april 2015 Alt. 2 m ABUP november 2014 Prisvekst 2,4% 3,0% Reserver 5% 10% Areal nybygg m 2 15 302 13 470 Brutto/netto faktor 2,0 1,8 Finansieringskostnad inkludert nei ja Netto utstyrkostnad inkludert ja nei Driftsøkonomiske konsekvenser er gjennomgått og revurdert siden utforming og arealer for nybygget er endret. Det vises til egen delrapport. Det er ikke identifisert endringer i driverne med unntak av «D11: Forvaltning-, drift- vedlikeholdskostnader» ifb. økt areal, hvor kostnaden estimeres økt med 2,7 MNOK per år. For anvendt tilnærming ved beregning av økonomisk bærekraft se kapittel 1.1 og kapittel 3 i del B. Det er i del A utført egne beregninger hvor det er hensyntatt at bidrag fra drift vil ha nominell økning grunnet inflasjon i perioden etter at byggingen er ferdigstillt 1. Dette er basert innspill fra ekstern kvalitetsikring. Inflasjon er antatt til 2% i samråd med SSHF. Tilsvarende beregning ble således ikke gjort i november 2014. 1 Bidrag til drift som er utledet i «vedlegg 8 Driftsøkonomiske konsekvenser» er inflasjonsjustert. Bidrag til bærekraft fra drift KPH er ikke inflasjonsjustert, siden kravet til dette bidraget er satt nominelt. 5 of 23

2 Økonomisk bærekraft 2.1 Investeringer Alternativ 2 m ABUP vil medføre betydelige investeringer for Klinikk for Psykisk Helse (KPH). Investeringsbehovet oppdatert per april 2015 (MNOK 838) er signifikant høyere enn per november 2014 (MNOK 705). Tabell 2 Beregnet investeringsbehov Investeringsbehov Alt. 2 m ABUP april 2015 Alt. 2 m ABUP nov 2014 Forventet prosjektkostnad nybygg (P50) 2 883,0 740,3 Finansieringskostnad i byggeperioden 3 21,7 Netto utstyrskostnad 4 20 SUM INVESTERINGSBEBHOV JUSTERT FOR PRISVEKST 904,7 760,3 - Prisvekst 5 66,4 55,3 SUM INVESTERINGSBEHOV I 2014-KRONER 838,3 705,0 Alternativ 2 m ABUP vil kreve egenfinansiering (dagens krav er 30 %) og betydelige låneopptak. Egenfinansieringsbehovet vil være 251 MNOK. Dagens tilgjengelige egenfinansiering per 31.12.14 er ca. 150 MNOK. Investeringene forutsetter en oppsparing av egenfinansiering frem til forventet byggestart i 2017/2018 på 101 MNOK. Gitt et forventet bidrag på 40 MNOK per år fra drift i KPH vil det være opparbeidet nødvendig egenfinansiering før forventet byggestart. 2.2 Finansiering og økonomisk bærekraft 2.2.1 Beregning av økonomisk bærekraft Investeringer av denne størrelse 6 skal i henhold til retningslinjer innen Helse Sør-Øst finansieres som serielån og prosjektets bærekraft skal beregnes. Bærekraften for alternativ 2 m ABUP er illustrert i Figur 1 og beregnet i Tabell 4. Modellen viser hvorledes beregnet besparelse fra vedlegg 8: "Driftsøkonomiske Konsekvenser" 7 bidrar til å dekke den finansieringskostnad, avdrag og egenkapitalforrentning som følger av investering i det enkelte alternativ sammen med årlig resultatbidrag på 40 MNOK 8. Grunnlaget for modellen og metoden er beskrevet i kapittel 3.1.3 i del B. 2 Usikkerhetsanalyser fra Faveo. 3 Usikkerhetsanalyse fra april 2015 er ikke inklusiv finaniseringskostnad. Dette er korrigert. 4 Usikkehetsanalysen fra november 2014 er ikke inklusiv netto utstyrkostnad. Dette er korrigert. 5 Investeringsbehovet er korrigert for beregnet prisvekst for å beskrive investeringen i 2014-kroner for å sikre konsistent behandling i analysen. 6 Gjeldende regelverk for investeringer over 500 MNOK i Helse Sør-Øst RHF. 7 Dette er ikke en fullstendig kontantstrøm da det kun er beregnet effekt av et utvalg drivere ref. vedlegg 8: "Driftsøkonomiske Konsekvenser" kapittel 2.2, Konseptfaseutredning Ny PSA SSHF. 8 Årlig resultat 40 MNOK er eksklusiv driftsøkonomiske forskjeller mellom de ulike alternativer. 6 of 23

Reviderte tegninger og underlag medfører en en økning i areal fra 13 470 m2 i november 2014 til 15 302 m2 i april 2015 (økning på 14%). Brutto/netto faktor har samtidig gått fra 1,8 i november 2014 til 2,0 i april 2015. Økt areal medfører høyere Forvaltning-, drift- vedlikeholdskostnader. Dette svekker de årlige beregnede driftsbesparelsene med 2,7 MNOK. Tabell 3 Besparelser knyttet til viktigste drivere driftsøkonomiske konsekvenser Driver Besparelse alt. 2 m ABUP april 2015 Besparelse alt. 2 m ABUP nov. 2014 D1: Nattbemanning PSA 7,8 7,8 D2: Subakuttenhet D3: Vaktordning KPH D4: Tilstedeværelse overlege D5: Stedlig leder D6: Lik kvalitet 10,2 10,2 D7: Nattbemanning ABUP 2,0 2,0 D8: Redusert behov ekstravakter og overtid grunnet samhandling ABUP og 0,5 0,5 PSA D9: Korrigert pleiefaktor ABUP ved samlokalisering og nybygg. 3,2 3,2 D10: Økt vaktbehov ABUP ved alternativ 3 D11: Forvaltning-, drift- vedlikeholdskostnader -7,7-5,0 Besparelse i forhold til alternativ 0, dagens situasjon før 2020 16,0 18,7 Den økonomiske bærekraften er svakere i april 15 enn for november 14. Alternativet er fremdeles økonomisk bærekraftig. Bærekraften er rundt nullpunktet de første årene for deretter å stige. Ved inflasjonsjustert bidrag fra drift så bedres bærekraften marginalt. Figur 1 Økonomisk bærekraft 9 9 Prosjektalternativene er, som presisert innledningsvis, beregnet ferdigstilt samtidig i denne delrapport selv om man i april 2015 forventer en forskyvning på ca. 1 år. 7 of 23

Alternativ 2 m ABUP har et positivt bidrag til bærekraft siden dagens drift og de ytterligere besparelser er høyere enn kapitalkostnadene for investering. Den akkumulerte positive effekten er på henholdsvis 550 MNOK og 1010 MNOK. Oppdatert versjon per april 2015 har svakere bærekraft grunnet høyere investeringsbehov og større areal som skal driftes. Investeringsøkningen står for omlag 80% av reduksjonen av bærekraften, mens økte FDVU-kostnader står for de resterende 20%. Tabell 4 Beregning av akkumulert bærekraft til 2050 Investering Renter Avdrag Forrenting egenkapital Bidrag drift og besparelser Rente på akkumulert bærekraft Akkumulert bærekraft Alt. 2 m ABUP april 2015-838 -229-587 -249 1 510 103 548 Alt. 2 m ABUP april 2015-838 -229-587 -249 1591 134 660 inflasjonsjustert Alt. 2 m ABUP nov. 2014-705 -192-494 -209 1 599 307 1 010 2.2.2 Beregning av kontantstrømbasert økonomisk bærekraft Den kontantstrømbaserte økonomisk bærekraften er svakere i april 2015 sammenlignet med alternativet fra november 2014. Skjæringspunktet for positiv akkumulert kontantstrøm er henholdsvis i driftsår 26 og 19 for april 2015 og november 2014. Tilsvarende skjæringspunktet for alternativ 2 m ABUP i april 2015 inflasjonsjustert er i driftsår 25. Figur 2 Kontantstrømbasert økonomisk bærekraft 8 of 23

2.2.3 Annuitetsberegning av økonomisk bærekraft Ved en anuitetsbetraktning per april 2015 er prosjektets årlige netto bidrag på -2,3 MNOK. Dette er en svekkelse på 10,3 MNOK sammenlignet med november 2014. De årlige annuiteskostnader er 7,6 MNOK høyere, mens bidrag fra drift er svekket med 2,7 MNOK på grunn av økte FDVU-kostnader ved større arealbruk. Tabell 5 Annuitetsberegnet finansieringsbehov 10 Annuitetsberegning av økonomisk bærekraft Alt. 2 m ABUP april 2015 Alt. 2 m ABUP nov. 2014 SUM INVESTERINGSBEHOV 838 705 Annuitetskostnad 25 år, 3 % rente -48,1-40,5 Anslått bidrag til bærekraft gjennom vurdering av alternativene 11 16,0 18,7 Korreksjon forventet kostnadsøkning alternativ 0 for lik kvalitet (D5) -10,2-10,2 Bidrag til bærekraft fra drift KPH 12 40,0 40,0 Prosjektets netto bidrag/ytterligere finansieringsbehov -2,3 8,0 10 Totalt finansieringsbehov inklusiv egenfinansiering. 11 Ved beregning av bærekraft er det anvendt gjennomsnitt av forventet besparelse pr. driftsalternativ identifisert i vedlegg 8: "Driftsøkonomiske Konsekvenser" kapittel 2.2, Konseptfaseutredning Ny PSA SSHF 12 Det forventes at fremtidig årlig bidraget fra KPH vil ligge på minimum 40 MNOK 9 of 23

Del B Økonomisk bærekraft November 2014 10 of 23

Innholdsfortegnelse del B 1 Tilnærming... 12 1.1 Beskrivelse av scenariene... 12 1.2 Økonomisk bærekraft... 12 1.3 Evaluering av alternativenes kontantstrøm... 13 1.4 Annuitetsberegning av prosjektenes bærekraft... 13 2 Bærekraftsanalyse... 14 2.1 Investeringer... 14 2.1.1 Beregning av økonomisk bærekraft... 16 2.1.2 Beregning av kontantstrømbasert økonomisk bærekraft... 17 2.1.3 Annuietsberegning av økonomisk bærekraft... 18 2.2 Oppsummering finansiering og økonomisk bærekraft... 19 2.3 Usikkerhetsvurdering... 19 3 Utdypende forklaringer på tilnærming... 20 3.1 Metode... 20 3.1.1 Organisering av prosjektet... 20 3.1.2 Intervjuer... 20 3.1.3 Økonomiske analyser... 20 Ordliste og forkortelser... 22 4 Forbehold... 22 11 of 23

1 Tilnærming 1.1 Beskrivelse av scenariene Økonomisk bærekraft er beregnet for de 6 bygningsmessige alternativ som er beskrevet i konseptfaserapporten. Disse vises i figuren under. Alternativ 0 er kun lett oppussing av dagens bygningsmasse på Eg med en estimert levetid på 5 år. Alternativ 1 innebærer nytt bygg med 40 døgnplasser i tilknytning til bygg 4, 6 og 7 der bygg 4, 6 og 7 rehabiliteres. I tillegg vil PSA Arendal videreføres, mens bygg 2 vil frigjøres til andre formål. I alternativ 2 vil det bygges nytt bygg med 80 døgnplasser syd på Eg samtidig som PSA i Arendal videreføres. Alternativ 3 medfører et samlokalisert PSA i nytt bygg med 120 døgnplasser syd på Eg. Figur 3 Oversikt over de foreslåtte bygningsmessige alternativ i "Konseptfaserapport ny PSA" Det er i tillegg belyst scenarioer hvor ABUP samlokaliseres med PSA, slik at all psykiatrisk døgnbehandling i SSHF kan samordnes. Bygningsmessig vil dette kunne realiseres ved en utbygging av ytterligere 10 døgnplasser tilknyttet nybyggene i alternativ 2 og 3. Dette anses som nye alternativer og er presentert som alternativ 2 m ABUP og alternativ 3 m ABUP. Det er gjennomført separate vurderinger av investeringsbehov og driftsøkonomiske konsekvenser knyttet til at ABUP samlokaliseres med PSA. 1.2 Økonomisk bærekraft Det er et krav at prosjekter kan gjennomføres innen foretakets «økonomiske bæreevne». Dette er et uttrykk for i hvilken grad HF og RHF kan håndtere sine økonomiske forpliktelser når bygget står ferdig, og gjennom byggets levetid 13. Vi har beregnet prosjektets økonomiske bærekraft for å kunne evaluere de identifiserte besparelser opp mot de nødvendige investeringer hensyntatt foretakets generelle økonomi. Basis for denne rapporten er å kartlegge hvilken effekt de enkelte alternativer har med tanke på foretakets evner til å betjene ekstern og intern finansiering av investeringsprosjekter, løpende vedlikehold av bygningsmasse og infrastruktur, samt oppfyllelse av sine plikter som helseforetak. Investeringer og driftsøkonomiske besparelser er beregnet for de ulike bygningsmessige alternativene. For bakgrunn henvises det til skisseprosjekt 14, usikkerhetsanalyse 15 og driftsøkonomiske konsekvenser 16. Det er en forutsetning for vår bærekraftsvurdering at Klinikk for Psykisk Helse (KPH) har opptjente midler, positive bidrag fra drift og at identifiserte besparelser i alternativene kan anvendes til finansiering av nødvendige investeringer. For alternativ 2, 2 m ABUP, 3 og 3 m ABUP er det forutsatt at nytt bygg for PSA (m ABUP) vil ha sydlig lokasjon på Eg. 13 Ref Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter kap 7 s 34. 14 Vedlegg 4: Skisseprosjekt, Nordic Arch, Konseptfaseutredning Ny PSA SSHF 15 Vedlegg 9: Usikkerhetsanalyse, FAVEO, Konseptfaseutredning Ny PSA SSHF 16 Vedlegg 8: Driftsøkonomiske konsekvenser, Konseptfaseutredning Ny PSA SSHF 12 of 23

I beregningene av den økonomiske bærekraften er det benyttet en løpetid på 25 år 17, og 3 % rente som tilsvarer gjennomsnittlig 10årig statsobligasjonsrente de siste 5 år. 18 1.3 Evaluering av alternativenes kontantstrøm I tillegg til å beregne prosjektenes økonomiske bærekraft har vi evaluert prosjektenes kontantstrøm opp mot hverandre. Utgangspunktet for beregningene er samme modell som ble brukt til å identifisere prosjektenes økonomiske bærekraft. I kontantstrømberegningen er det hensyntatt prosjektenes inn- og utbetalinger. Det forventes at prosjektene skal genere avkastning på investert kapital uavhengig av kapitalkilde. Det forutsettes også at rentesatsen er lik for innlån og utlån slik at alternativkostnaden er lik. Forutsetningene er tilsvarende som for den økonomiske bærekraftsanalysen. 1.4 Annuitetsberegning av prosjektenes bærekraft Sum investering er beregnet som annuitet over 25 år for å kunne synligjøre alternativenes utfordringsbilde. Prosjektenes identifiserte besparelser er evaluert mot en årlig annuitetskostnad basert på en annuitetslånsmodell. For alternativ 0 før 2020 vil det ikke være oppfylt krav om lånefinansiering og investeringen må finansieres gjennom over drift med tilsvarende redusert bidrag til bærekraft 19. Forutsetningene er tilsvarende som for den økonomiske bærekraftsanalysen. 17 I henhold til "Sykehusprosjekters økonomiske bæreevne" korrigert for endringer i statsbudsjett 2014. 18 http://www.norges-bank.no/statistikk/rentestatistikk/statsobligasjoner-rente-arsgjennomsnitt-avdaglige-noteringer/ 19 Investeringsbehovet for alternativ 0 før 2020 er i analysen fordelt over 2 år (perioden 2018-2019) og ført som redusert bidrag til bærekraft. 13 of 23

2 Bærekraftsanalyse 2.1 Investeringer Alle alternativer vil medføre betydelige investeringer for Klinikk for Psykisk Helse (KPH), da alternativ 0 grunnet kort levetid forutsetter nytt investeringsprosjekt innen 2020. Bygningsmessig har vi seks alternativer som vises i tabell under. Investeringsbehovet er i henhold til P50 verdier hentet fra usikkerhetsanalysen. Disse verdiene er korrigert for beregnet prisvekst for å beskrive investeringen i 2014-kroner for å sikre konsistent behandling i analysen. I alternativ 1, 2, 2 m ABUP, 3 og 3 m ABUP vil hele bygningsmassen oppgraderes i henhold til dagens bygningskrav (TEK-10). Det vil ikke være vesentlige forskjeller i fremtidig investeringsbehov for disse alternativene. Alternativ 0 vil ha en begrenset levetid da bygningsmassen ikke oppgraderes i henhold til dagens bygningskrav. Estimert levetid for alternativ 0 er satt til 5 år, hvilket vil være et utsettelsesalternativ. Alternativ 0 vil etter 5 år i videre betraktninger bli erstattet med alternativ 2 m ABUP. Tabell 6 Beregnet investeringsbehov oversikt over inn og utbetalinger i de seks alternativene Investeringsbehov - Oversikt over inn- og utbetalinger Forventet prosjektkostnad nybygg (P50) fra usikkerhetsanalysen Alt. 0 Alt. 1 Alt. 2 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 3 Før 2020 Fra og med 2020 Sum m ABUP m ABUP 32,7 740,3 773,0 484,1 691,1 740,3 868,7 921,5 Netto utstyrskostnad 20 20 5 18 20 24 25 SUM INVESTERINGSBEBHOV JUSTERT FOR PRISVEKST 32,7 760,3 793,0 489,1 709,1 760,3 892,7 946,5 - prisvekst 0 55,3 55,3 36,3 51,5 55,3 65,0 68,9 SUM INVESTERINGSBEHOV I 2014-KRONER 32,7 705,0 737,7 452,8 657,6 705,0 827,7 877,6 Alternativene 0, 1, 2 og 2 m ABUP er baseres på videreføring på dagens to lokasjoner i Kristiansand og Arendal og innebærer oppgradering av dagens bygningsmasse og/eller nybygging på Eg. PSA Arendal har god standard og er ikke gjenstand for oppussing/ombygging. Alternativ 3 og 3 m ABUP er basert på et samlet PSA i nytt bygg sør på Eg. Alternativ 2 m ABUP og 3 m ABUP er inkludert investeringsbehov knyttet til 10 ekstra døgnplasser for ABUP. Netto utstyrskostnad er beskrevet i vedlegg 5 «hovedprogram utstyr» og er basert på anslag om investeringsnivå på NOK 1500 per m 2 for areal i nybygg. Det er ikke budsjettmessige investeringsrammer for nytt utstyr i eldre bygg, og netto utstyrskostnad for alternativ 0 før nyinvestering er således satt til 0 kroner. Det frigjorte arealet ved nybygg forutsettes videreført i SSHF og vil være viktig for å sikre fleksibilitet og elastisitet. Uavhengig av utviklingsplan 2030 vil det være nødvendig med erstatningsbygg for bygg 5 i somatikk. Det er en sannsynlighet for at bygget kan legges på deler av plasseringen til dagens PSA i Kristiansand. Byggestart forutsettes her til å være 2020 slik at PSA også i alternativ 0 vil fraflytte dagens lokaler innen 1.1.2020. Ved alternativ 3 forutsettes PSA bygg i Arendal å frigjøres til sykehusets fortsatte bruk. Dagens lokaler i alle alternativer er ikke innregnet med verken verdi eller fjerningskostnad. Motsatt belastes alternativene heller ikke for ny tomt som foretaket allerede har. 14 of 23

Finansiering og økonomisk bærekraft KPH har over de siste 3 årene opparbeidet seg et handlingsrom i størrelsesorden 50 MNOK pr. år i resultat for å kunne bære investeringer. Dagens bygningsmasse på Eg har funksjonelle begrensninger som hemmer effektiv drift og kvalitet. Det er rapportert behov for investering i tidsmessig bygningsmasse som er tilpasset driftsoppgavene. Det er i beregningene lagt til grunn et budsjettert overskudd på minimum 40 MNOK fra KPH årlig 20 som vil gå til å finansiere nytt PSA-bygg. Budsjettert bidrag fra drift er behandlet nominelt i våre kalkyler. Dette basert på en forventning om at vekst utover dette vil bli anvendt i klinikken til løpende kvalitetsforbedringstiltak og eller kapasitetsøkninger. Uavhengig av endelig valg vil det være et PSA tilbud på Sørlandet i fremtiden. All den tid dagens bygningsmasse har begrenset levetid må 0 alternativet bli sammensatt av et av de andre alternativene for å sikre konsistent behandling av levetid for alle prosjekter. Alternativene vil alle kreve egenfinansiering (dagens krav er 30 %) og betydelige låneopptak. Egenfinansieringsbehovet vil være mellom 136 og 263 MNOK for de ulike alternativene. Dagens tilgjengelige egenfinansiering 31.12.14 er ca. 150 MNOK. Investeringene forutsetter for alternativ 2 og 3 en oppsparing av egenfinansiering frem til oppstart i 2018 på henholdsvis 47 og 98 MNOK. I alternativene 2 m ABUP og 3 m ABUP er behovet henholdsvis 62 MNOK og 113 MNOK. Gitt et forventet bidrag på 40 MNOK per år i KPH vil det for alle alternativene være opparbeidet nødvendig egenfinansiering før oppstart i 2018. I alternativ 0 vil det ved investering i nytt bygg likt bygg likt 2 m ABUP i 2020 være behov for oppsparing av egenfinansiering på 62 MNOK. Det er i våre beregninger anvendt 3% rente som tilsvarer gjennomsnittlig 10 årig statsobligasjonsrente de siste 5 år. 21 20 Årlig resultat 40 MNOK er eksklusiv driftsøkonomiske forskjeller mellom de ulike alternativer. 21 http://www.norges-bank.no/statistikk/rentestatistikk/statsobligasjoner-rente-arsgjennomsnitt-av-dagligenoteringer/ 15 of 23

2.1.1 Beregning av økonomisk bærekraft Investeringer av størrelse som ny PSA skal i henhold til retningslinjer innen Helse Sør-Øst finansieres som serielån og prosjektets bærekraft skal beregnes. Bærekraften for de seks alternativene beregnet og illustrert i Figur 4. Modellen viser hvorledes beregnet besparelse fra vedlegg 8: "Driftsøkonomiske analyser" 22 bidrar til å dekke den finansieringskostnad, avdrag og egenkapitalforrentning som følger av investering i det enkelte alternativ sammen med årlig resultat bidrag på 40 MNOK 23. Grunnlaget for modellen og metoden er beskrevet i kapittel 3.1.3. Tabell 7 Beregnet investeringsbehov oversikt over inn og utbetalinger i de seks alternativene Driver Besparelse alt. 0 Besparelse Før alt. 1 2020 Fra og med 2020 Besparelse alt. 2 Besparelse alt. 2 m ABUP Besparelse alt. 3 Besparelse alt. 3 m ABUP D1: Nattbemanning PSA 7,8 7,8 7,8 11,7 11,7 D2: Subakuttenhet 3,8 3,8 D3: Vaktordning KPH 4,4 4,4 D4: Tilstedeværelse -1,9-1,9 overlege D5: Stedlig leder 1,1 1,1 D6: Lik kvalitet -10,2-5,1 D7: Nattbemanning ABUP 2,0 2,0 2,0 D8: Redusert behov ekstravakter og overtid grunnet samhandling ABUP og PSA D9: Korrigert pleiefaktor ABUP ved samlokalisering og nybygg. 0,5 0,5 0,5 3,2 3,2 3,2 D10: Økt vaktbehov ABUP -6,3 ved alternativ 3 D11: Forvaltning-, drift- -5,0-3,1-4,9-5,0-2,3-2,4 vedlikeholdskostnader SUM -10,2 8,4-8,2 2,9 8,4 10,5 22,3 Besparelse i forhold til alternativ 0, dagens situasjon før 2020 18,7 2,0 13,2 18,7 20,8 32,6 Alternativ 0 gir bidrag til bærekraft, men har kun en estimert levetid på 2 år 24. Ved levetidens utløp må det iverksettes rehabilitering av bygningsmasse eller bygges nytt. I analysen er det er forutsatt at for alternativ 0 så vil bygningsmassen i 2020 erstattes med nybygg likt som i alternativ 2 m ABUP. Med denne forutsetningen så blir den akkumulert positiv effekten ca. 940 MNOK som vist i tabell under. Alternativ 1 gir bidrag til bærekraft fordi kapitalkostnader fra investering og økte kostnader er lavere enn bidraget fra dagens drift. Den akkumulerte positive effekten frem til 2050 utgjør ca. 690 NOK. Alternativ 2 og 3 har et positivt bidrag til bærekraft siden dagens drift og de ytterligere besparelser er høyere enn kapitalkostnadene for investering. Den akkumulerte positive effekten er på henholdsvis 820 MNOK og 840 MNOK. Alternativene 2 m ABUP og 3 m ABUP har bedre bærekraft enn hovedalternativene. Det er alternativ 3 m ABUP som har størst økonomisk bærekraft med et bidrag på ca. 1370 MNOK i perioden 2018-2050. mens alternativ 2 m ABUP oppnår ca. 1010 MNOK. 22 Dette er ikke en fullstendig kontantstrøm da det kun er beregnet effekt av et utvalg drivere ref. vedlegg 8: "Driftsøkonomiske Konsekvenser" kapittel 2.2, Konseptfaseutredning Ny PSA SSHF 23 Årlig resultat 40 MNOK er eksklusiv driftsøkonomiske forskjeller mellom de ulike alternativer. 24 Alle beregninger er gjort med utgangspunkt i 2018, men da det kun er lettere oppussing og vedlikehold som skal gjøres i 0 alternativet vil dette bidra med positiv bærekraft allerede fra 2015. 16 of 23

MNOK Figur 4 Økonomisk bærekraft Bærekraftsanalyse bygningsmessige alternativer 1 600 1 400 1 200 1 000 Akkumulert bærekraft ved 70% låneandel Egenfinansiering: MNOK 150 + 3 år a MNOK 40 Inklusiv rente på akkumulert bærekraft og egenkapitalforrenting 800 600 400 200 - År Alt 0 Alt 2 Alt 3 Alt 1 Alt 2 m ABUP Alt 3 m ABUP Tabell 8 Beregning av akkumulert bærekraft Investering Renter Avdrag Forrenting egenkapital Bidrag drift og besparelser Rente på akkumulert bærekraft Akkumulert bærekraft Alt. 0-738 -192-494 -197 1 529 294 940 Alt. 1-453 -124-317 -134 1 051 213 689 Alt. 2-658 -180-461 -195 1 417 236 817 Alt. 2 m ABUP -705-192 -494-209 1 599 307 1 010 Alt. 3-828 -226-579 -246 1 668 220 837 Alt. 3 m ABUP -878-240 -614-261 2 057 426 1 369 Tabellen viser hvordan akkumulert bærekraft er bygget opp. 2.1.2 Beregning av kontantstrømbasert økonomisk bærekraft For å belyse hvorledes foretakets kontantstrøm blir påvirket av investeringen har vi gjennomført en analyse av økonomisk bærekraft på bakgrunn av en kontantstrømbasert tilnærming. I denne beregningen har vi vist hvorledes det i prosjektets oppstartfase vil være en stor negativ kontantstrøm, mens bidraget fra den løpende driften vil bidra til å øke den akkumulerte kontantstrømmen over tid. Det er i beregningen ikke hensyntatt finansieringskilde, da foretaket vil måtte betale rente på lån, eller miste rente på innskudd (alternativkostnad) i alle tilfeller. Det er således forutsatt at prosjektet skal bidra med et bidrag på minst 3% i prosjektets levetid. Det er anvendt like forutsetninger for finansieringens løpetid, og rentesats som i de øvrige økonomiske beregningene. 17 of 23

MNOK Figur 5 Kontantstrømbasert økonomisk bærekraft 1 500 Kontantstrømbasert økonomisk bærekraft 1 000 500 - -500-1 000 År Alt 0 Alt 2 Alt 3 Alt 1 Alt 2 m ABUP Alt 3 m ABUP 2.1.3 Annuietsberegning av økonomisk bærekraft Sum investering er beregnet som annuitet over 25 år for å kunne synligjøre mulig bærekraft. I tabellen under viser vi beregnet investeringskostnad i de enkelte bygningsmessige alternativ. Vi viser her årlig beløp om den hadde blitt fullfinansiert som et annuitetslån. I alternativ 0 før 2020 er ikke investeringsnivået tilstrekkelig til å oppfylle vilkårene for lånefinansiering i HSØ. Investeringen må derfor finansieres gjennom løpende drift med tilsvarende redusert bidrag til bærekraft 25. Nettobeløpet, hensyntatt bidrag fra Klinikk for Psykisk Helse (KPH) 26, viser det årlige bidrag fra drift i alternativene etter at investeringene er foretatt. Tabell 9 Annuitetsberegnet investeringsbehov sammenholdt med årlig merkostnad korrigert for identifiserte besparelser. Investeringsbehov Alt. 0 Alt. 1 Alt. 2 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 3 Før 2020 Fra og med 2020 ABUP ABUP SUM INVESTERINGSBEHOV 33 705 453 658 705 828 878 Annuitetskostnad - 43 26 38 40 48 50 25 år, 3 % rente Anslått bidrag til bærekraft gjennom -10 8-8 3 8 11 22 vurdering av alternativene 27 Bidrag til bærekraft fra drift KPH 24 40 40 40 40 40 40 Bidrag fra drift etter investering 13 6 6 5 8 3 12 25 Investeringsbehovet for alternativ 0 før 2020 er i analysen fordelt over 2 år (perioden 2018-2019) og ført som redusert bidrag til bærekraft. 26 Det forventes at fremtidig årlig bidraget fra KPH vil ligge på minimum 40 MNOK. 27 Ved beregning av bærekraft er det anvendt gjennomsnitt av forventet besparelse pr. driftsalternativ identifisert i vedlegg 8: "Driftsøkonomiske Konsekvenser" kapittel 2.2, Konseptfaseutredning Ny PSA SSHF 18 of 23

2.2 Oppsummering finansiering og økonomisk bærekraft Alle 6 bygningsmessige alternativer vil oppnå tilstrekkelig egenfinansiering gitt dagens retningslinjer. Alternativ 3 m ABUP gir best økonomisk bærekraft i alle 3 evalueringer som vist i tabell under. Dette alternativet har for øvrig også det største investeringsbehovet. Alternativ 2 m ABUP og alternativ 0 har nest og tredje best økonomisk bærekraft. Alternativ 1 scorer dårligst i 2 tilfeller og tredje dårligst i ett tilfelle og er det svakeste alternativet basert på analyser av prosjektenes økonomiske bærekraft. Tabell 10 Oppsummering analyse av økonomiske bærekraft for de bygningsmessige alternativene (6=best) Beregning av økonomisk bærekraft Kontantbasert økonomisk bærekraft Annuitetsberegning av økonomisk bærekraft Alt. 0 4 4 4 Alt. 1 1 1 3 Alt. 2 2 3 2 Alt. 2 m ABUP 5 4 5 Alt. 3 3 2 1 Alt. 3 m ABUP 6 6 6 2.3 Usikkerhetsvurdering I det følgende beskrives et utvalg av usikkerheter knyttet til utfallene av våre beregninger. Organisasjonens evner til å ta ut besparelser Materialisering av de besparelser som blir beskrevet i denne rapporten er avhengig av organisasjonens evne til faktisk å klare dette. Erfaringer fra blant annet Sykehuset Østfold HF, og Helse Stavanger HF viser at det kan være en risiko for at de besparelser som blir tatt ut blir anvendt til ekstra vaktordninger som ikke nødvendigvis er begrunnet i et reelt ressursmessig eller faglig behov. Endringer i finansieringsformer for sykehusbygg - opptjening av 30 % egenfinansiering Tidligere sykehusprosjekt (Ahus) ble finansiert med direkte tilskudd, siste prosjekt (Østfold) er lånefinansiert med 30 % egenfinansiering med krav til forrentning av både lån og egenfinansiering. Våre investeringsberegninger er basert på dagens regelverk, med 30 % egenfinansieringsandel og de resterende 70 % finansiert som serielån med 25 års løpetid. Lånefinansiering fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) er imidlertid forbeholdt investeringer på over 500 MNOK. Krav til egenfinansiering kan endres, enten ved at andel som kan finansieres gjennom bruk av fordring mot mor endres eller at særlige kostnader som forprosjekt etc må tas over drift. Tidsplan for investeringer Bærekraftsanalysen er gjort med forutsetning om byggestart i 2016 og driftssetting i 2018, gitt forventet fremdrift. Utviklingsplan 2030 for SSHF omhandler blant annet fremtidige lokasjoner for somatikk på Agder. Behov for koordinering med Utviklingsplan 2030 for å sikre samlokalisering mellom psykiatri og somatikk kan medføre at investeringer skyves noe ut i tid eller gjennomføres etappevis. Dette vil ha som konsekvens at potensielle besparelser vil bli tilsvarende forskjøvet. Dette anses imidlertid ikke å vesentlig forrykke sammenligningsgrunnlaget mellom alternativene. 19 of 23

3 Utdypende forklaringer på tilnærming 3.1 Metode 3.1.1 Organisering av prosjektet PwC har hatt en prosjektorganisering bestående av en prosjektleder med et dedikert team. Arbeidet har pågått i perioden 23.10.2014-18.11.2014. Teamet har bestått av: Rune Haukaas, André Arntsen Fjelltveit, Kjell Arne Håland og Torjus Ledaal, alle fra PwC. Ansvarlig partner fra PwC har vært Reidar Henriksen. Teamet har gjennomført datainnhenting gjennom flere workshops, intervjuer samt gjennomføring av økonomiske analyser. 3.1.2 Intervjuer Vi har gjennomført intervjuer med følgende personer ved SSHF: Avdelingsleder PSA Stabssjef PSA Økonomidirektør ved SSHF Avdelingsleder for teknisk avdeling Øystein Tharaldsen Eiendomsavdeling v/ Ståle Skuterud Ledelse ABUP 3.1.3 Økonomiske analyser Metode for beregninger av investeringskostnader: Investeringskostnader knyttet til nybygg, oppussing og rehabiliteringsbehov bygger på kostandskalkyler i skisseprosjekt som er utarbeidet av arkitekt 28. Alle alternativene vil medføre omfattende investeringer som det vil være usikkerhet knyttet til. FAVEO har gjennomført usikkerhetsanalyse 29 av kostnadskalkylene i skisseprosjektet. I bærekraftsanalysen er det benyttet verdi P50 i usikkerhetsanalysen 30 som investeringskostnad. Investeringskostnadene i bærekraftsanalysen er oppgitt med nominelle beløp og inkluderer rente på 3 % i byggeperioden. Metode for beregning av bærekraft: Det er gjort tre beregninger for å vurdere hvorvidt de beregnede besparelsene på de identifiserte driverne er tilstrekkelig for å bære nødvendige investeringer. Bærekraftsmodellen Den ene beregningen er gjort i henhold til bærekraftsanalysen for sykehusprosjekter mottatt fra Helse Sør-Øst RHF. Det er forutsatt 30 % egenfinansiering med krav til avkastning på 3 %. Bærekraften belastes med avdrag 28 Vedlegg 4: Skisseprosjekt, Nordic Arch, Konseptfaseutredning Ny PSA SSHF. 29 Vedlegg 9: Usikkerhetsanalyse, FAVEO, Konseptfaseutredning Ny PSA SSHF. 30 P50 er det forventede totale kostnadsnivået som oppnås med 50 % sannsynlighet. Beregnet ved simuleringer gjennomført av FAVEO. 20 of 23

og renter tilknyttet låneopptak av serielån med 25 års løpetid 31 og 3 % rente 32. Låneopptak skjer i henhold til ferdigstillelse av bygging/rehabilitering. Identifiserte besparelser i drift 33 skaper positive bidrag til bærekraften. Foruten identifiserte besparelser budsjetteres det med et positivt bidrag fra øvrig drift i størrelsesorden 40 MNOK. Dette beløpet behandles nominelt gjennom våre kalkyler da det forutsettes at evt. resultatvekst utover prisstigning vil bli anvendt til kvalitets og kompetansehevning. Det er i alle bygningsmessige alternativer forutsatt oppstart i nytt driftskonsept i år 2018 og år 1 er derfor satt til 2018 34. Det beregnes renter på akkumulert negativ eller positiv bærekraft. Det er brukt nominelle verdier i beregningen av økonomisk bærekraft. Modellen legger til grunn et serielånsperspektiv. Innbetaling av egenfinansiering inngår ikke i bærekraftsanalysen. KPH har imidlertid beregnet forventet tilstrekkelig opptjent egenfinansiering innen 2018. Bærekraftsanalysen tar høyde for eventuell underdekning av egenfinansiering i de forskjellige alternativene. Kontantstrømbasert bærekraftsmodell Den kontantstrømbaserte bærekraftsmodellen tar utgangpunkt i Helse Sør-Øst RHF sin modell for beregning av bærekraft i sykehusprosjekter. Denne er tilpasset for å hensyn ta en kontantstrømbasert tilnærming. Input i modellen er således PSA prosjektets inn- og utbetalinger. Modellen er nøytral for finansieringskilde, således at det er beregnet også 3 % avkastning på hele prosjektkostnaden. Det er videre en forutsetning i modellen at bidraget fra KPH drift samt identifiserte besparelser er rene kontantstrøm størrelser. Input og forutsetninger for øvrig er tilsvarende som i bærekraftsmodellen. Annuitetsmodellen Den siste modellen er beregnet ved å ta sum investeringsbehov som et annuitetslån med 25 års nedbetalingstid, og 3 % rente 21. Den årlige beregnede annuiteten sammenholdes med bidraget fra KPH, samt det enkelte bygningsalternativs identifiserte besparelser. I alternativ 0 er kostander til oppussing ansett som redusert bidrag drift fra KPH fordelt over 2 år, mens låneopptak nytt bygg er betraktet som annuitetslån over 23 år. Dette for å sikre at alle alternativ vurderes i et 25 års perspektiv. 31 Antall års løpetid for statlige investeringsprosjekter ble i statsbudsjett 2014 endret fra 20 til 25 år. 32 Renten er basert på 10-årige norske statsobligasjoner, årsgjennomsnitt siste 5 år. http://www.norgesbank.no/statistikk/rentestatistikk/statsobligasjoner-rente-arsgjennomsnitt-av-daglige-noteringer/ 33 Identifiserte besparelser iht. beregninger i vedlegg 8:"Driftsøkonomiske konsekvenser" 34 Alle beregninger er gjort med utgangspunkt i 2018, men da det kun er lettere oppussing og vedlikehold som skal gjøres i 0 alternativet vil dette bidra med positiv bærekraft allerede fra 2015. 21 of 23

Vedlegg Ordliste og forkortelser ABUP: Avdeling for barn og unges psykiske helse Annuitet/annuitetslån: Annuitet, det enkelte av like store beløp som blir betalt eller satt av med like store mellomrom, for eksempel et år (termin). Eksempel på annuitetsrekke er betaling av gjeld, hvor summen av rente og avdrag hver termin er like stor. Andelen av renten minskes etter hvert som avdragsandelen vokser. DPS: Distriktspsykiatrisk senter FDVU: Forvaltning-, drift-, vedlikehold- og utvikling Helseforetak: rommer den samlede aktiviteten som foregår i regi av Sørlandet sykehus HF HOD: Helse- og omsorgsdepartementet KPH: Klinikk for Psykisk Helse OTP: Overordnet teknisk program PSA: Psykiatrisk sykehusavdeling Serielån: Lån hvor avdragsdelen i kronebeløp er likt hver periode, sum avdrag og renter hver periode vil reduseres i løpet av låneperiode da rentebærende hovedstol reduseres fortløpende. SSHF: Sørlandet sykehus HF 4 Forbehold Hovedansvarlig fra Sørlandet sykehus HF sin side har vært økonomidirektør Per Qvarnstrøm. Det har vært løpende dialog mellom PwC og Sørlandet sykehus HF gjennom hele prosjektperioden med sikte på forankring og avstemming, samt for å sikre nødvendig informasjonstilgang for prosjektet. Våre vurderinger bygger på faktainformasjon som har fremkommet i intervjuer med Sørlandet sykehus HFs ansatte og i dokumentasjon som Sørlandet sykehus HF har gjort tilgjengelig for oss. PwC har ikke foretatt noen selvstendig verifisering av informasjonen som har fremkommet, og vi innestår ikke for at den er fullstendig, korrekt eller presis. PwC har i denne rapporten ikke utført noen form for revisjon eller kontrollhandlinger av Sørlandet Sykehus HFs virksomhet. Sørlandet sykehus HF har rett til å benytte informasjonen i denne rapporten i sin virksomhet, i samsvar med forretningsvilkårene som er vedlagt vårt engasjementsbrev. Rapporten og/eller informasjon fra rapporten skal ikke benyttes for andre formål eller distribueres til andre uten skriftlig samtykke fra PwC. PwC påtar seg ikke noe ansvar for tap som er lidt av Sørlandet sykehus HF eller andre som følge av at vår rapport eller utkast til rapport er distribuert, gjengitt eller på annen måte benyttet i strid med disse bestemmelsene eller engasjementsbrevet. PwC beholder opphavsrett og alle andre immaterielle rettigheter til rapporten samt ideer, konsepter, modeller, informasjon og know-how som er utviklet i forbindelse med vårt arbeid. Enhver handling som gjennomføres på bakgrunn av vår rapport foretas på eget ansvar. 22 of 23

2014 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer "PwC" seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS, PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS og PricewaterhouseCoopers Services AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited. 23 of 23