UTDANNINGSDIREKTORATET SENSORRETTLEIING I NORSK 2005

UTDANNINGSDIREKTORATET SENSORRETTLEIING I NORSK 2005

1 Innleiing Dette heftet er laga for å gi sensorar og lærarar støtte i arbeidet med å vurdere elevtekstar i norsk både når det gjeld tekstane til avgangsprøva og undervegs i opplæringa. Målet er å sikre at dei same kriteria er lagde til grunn for vurderinga, slik at elevane får ei vurdering som er landsgyldig. Gjennom skoleåret må elevane få erfaring med og hjelp til å meistre ein prøvesituasjon ut frå eigne føresetnader. Prøva tek utgangspunkt i L97 og gjeldande forskrift og reglement. Elevane skal bli vurderte i forhold til måla i læreplanen. Utdrag frå "Mål for ungdomssteget" i norsk: Elevane skal kunne lese og skrive på nynorsk og bokmål for aktivt å kunne vere med i ein nasjonal skriftkultur og erfare at lesing og skriving utfyller kvarandre i alt fagleg arbeid. Elevane skal kunne uttrykkje seg i ulike sjangrar og utvikle ulike måtar å reflektere og kommunisere på gjennom skrift. Elevane skal lære å lese kritisk og sjølvstendig. Dei skal kunne tolke og vurdere innhaldet og verkemidla i tekstar i ulike medium og sjølv bruke ulike medium til å formidle tekst. Dei skal kunne søkje informasjon ved hjelp av ulike kjelder og lære å bruke kjeldene kritisk og sjølvstendig i sitt eige arbeid. Dei skal ha innsikt i skriftleg samhandling og kunne sjå samanhengen mellom skrivesituasjon, tema, sjanger og mottakar. Relevante hovudmoment: I opplæringa skal elevane vere med i litterære samtalar med si eiga oppleving av teksten som utgangspunkt vere aktivt med i reflekterande samtale om til dømes innhald, struktur og verkemiddel i litterære tekstar Sensorrettleiinga gjeld vurdering av tekstar på begge målformene. 2

2 Tekstkompetanse Tekstkompetanse er kunnskap om og erfaring med tekst, og evne til å lese, skrive, gi og bruke respons på tekst. Kunnskap om sjanger er ein sentral del av elevane sin samla tekstkompetanse. Sjanger omfattar både innhald, form og bruk. Fleire oppgåver ber elevane skrive tekstar i spesielle sjangrar. Da er det viktig for den som vurderer, å hugse at ein må ta omsyn til at sjangergrensene ikkje er så klare som dei av og til kan framstå i lærebøker. Mange elevtekstar vil naturleg nok ha trekk frå ulike sjangrar, og av og til kan ein òg sjå sjangerblanding brukt som eit verkemiddel. Dette kan vere ein styrke dersom det tener føremålet med teksten. Sensorane må vere varsame med å stille strenge sjangerkrav, og dei bør leggje rettleiande og ikkje normative sjangerdefinisjonar til grunn for vurderinga. Eit allment krav er at ein god tekst må ha godt innhald, klar struktur, godt språk og relevante verkemiddel. I mange av oppgåvene blir elevane bedne om å velje sjanger sjølve. Når dei vel sjanger, må dei ta omsyn til tema, kva funksjon teksten har og mottakar. Sensor må vurdere om sjangervalet er relevant sett ut frå desse omsyna. I dei opne oppgåvene blir elevane bedne om å skrive ein tekst utan at sjanger, mottakar og tittel er gitt. Desse oppgåvene stiller elevane overfor mange val og utfordringar, og dei kan løysast på ulike måtar. Sensor må derfor vurdere om teksten fungerer på eigne premissar. Det er viktig at sensor er open for det overraskande elevsvaret, som både i innhald og form kan skilje seg mykje ut frå det ein har venta seg. Det hender òg at elevteksten målber meiningar og haldningar som sensor er ueinig i. Sensor må ikkje la seg styre av motvilje mot innhaldet. Vurderingsskjemaet som Utdanningsdirektoratet har laga til hjelp under sensureringa, er generelt og har med kriterium for sakprega og skjønnlitterære tekstar. Alle kriteria passar derfor ikkje alle teksttypar, og sensor må sjå til at relevante kriterium blir lagde til grunn når teksten blir vurdert. 3 Om dei enkelte sjangrane Sakprega sjangrar Vi finn store variasjonar innafor dei sakprega sjangrane. Vi har her valt å plassere grenselandssjangrane saman med dei sakprega tekstane. Sakprega tekstar kan ha innslag av forskjellige tekstelement som forteljing, informasjon, argumentasjon og instruksjon. 3

Artikkel Artikkelen gir rom for personleg engasjement, er informativ og kan vere skjult eller ope argumenterande. Han opnar for både drøfting og einsidig argumentasjon. I ein god tekst er påstandar og synspunkt underbygde. Språket vil vere sakleg, og det kan vere appellativt og/eller ekspressivt. Også i artiklar kan ein nytte verkemiddel som ein finn i skjønnlitterære tekstar. Innlegg Innlegget (lesar- og debattinnlegget) er ein argumenterande tekst der eleven kan vise sterkt personleg engasjement og spontanitet. Argumentasjonen kan vere einsidig, og ein ventar ikkje at standpunkta er underbygde i same grad som i ein artikkel. Reportasje Reportasjen byggjer ofte på at skrivaren har vore til stades, intervjua sentrale personar og skaffa seg oversikt over eit miljø, ei hending eller noko som går føre seg over lengre tid. Føremålet med ein reportasje er å gi lesaren informasjon og eit levande bilete av det han tek opp. Teksten kan ha ingress, er refererande med innslag av skildring, intervju og sitat. Reportasjen er viktig i opplæringa fordi han gir eleven høve til å planleggje eit skriveprosjekt. Intervju Intervjuet kan konsentrere seg om ein person, andre gonger er det presentasjonen av ei sak som er det sentrale. Ofte er ein interessert i kva ein bestemt person meiner, og i eit slikt intervju vil både personen og saka vere viktig. Vekslinga mellom spørsmål og svar står sentralt i intervjuet, men eit godt intervju har òg refererande parti. Flyt i replikkvekslinga er ein styrke, likeeins person- og situasjonsskildring som er fletta inn i teksten. Essay Essayet er ein romsleg sjanger der skrivaren tek lesaren med på ei tankereise. Skrivaren kan ta avstikkarar, assosiere, trekkje inn eigne synspunkt og personlege erfaringar for å kaste lys over eit tema. Eit viktig føremål med eit essay kan vere å underhalde og få mottakaren til å reflektere, samtidig som skrivaren vil få fram noko han er oppteken av. Sjangeren innbyr til utprøvande og utforskande skriving og gir rom for personleg språktone og til dømes humor, ironi, allusjonar og andre verkemiddel. Kåseri Kåseriet er ein sjanger som ligg nær essayet. Det spesielle ved kåseriet er at det tek opp tema, også alvorlege, på ein humoristisk eller ironisk måte. Det gode kåseriet er leikande og underhaldande. Vi kan finne uventa formuleringar og 4

samanlikningar, det har ein munnleg språktone og kan ha innslag av dialektord, dialektuttrykk og slang. Brev Det personlege brevet er privat og som oftast skrive til ein kjent mottakar. Brevet har adressat, dato og avsendar. Ein kan finne spor av mange sjangrar som forteljing, dagbok og essay. Språktonen er ofte munnleg og vil vere påverka av kven som er mottakar, og kva som er føremålet med skrivinga. Ein må akseptere innslag av dialektord, dialektuttrykk og slang. Det formelle brevet har ein funksjon i det offentlege rommet. Ein ventar at avsendaren tidleg i teksten forklarar kva som er utgangspunktet for og føremålet med brevet, og meistrar formelle krav til brevoppsett. Språktonen er sakleg. Dagbok Dagbokteksten kan vere frå ein eller fleire dagar. I dagboka kan ein finne sjangerblanding. Ein god tekst vil innehalde tankar og refleksjonar. Dagboka kan ha ein laus struktur, og språktonen er som oftast personleg. Ein må akseptere innslag av dialekt og slang. Skjønnlitterære sjangrar Forteljing Forteljinga er ein tekst med utvikling og samanheng. Teksten har opning, midtstykke med eit problem eller ei utfordring og ein slutt som har samanheng med resten av teksten. Ei god forteljing har ei oppbygging mot ein spenningstopp på det ytre og/eller det indre planet. Forteljinga gir rom for stor variasjon i forteljemåtar og kan for eksempel ha refererande parti, tilbakeblikk, tankereferat/indre monolog, skildring og replikkar. Novelle Novella byr på dei same moglegheitene som forteljinga. Sjangeren opnar i tillegg for eksperimentering med opne rom, det knappe, det usagte og det overraskande. Novella har større grad av konsentrasjon enn forteljinga, og ein ventar ein meir medviten bruk av språklege og litterære verkemiddel. Ei novelle kan fungere på fleire plan og kan fortelje noko meir enn den ytre handlinga. 5

Eventyr Dei ulike eventyrtypane har ei rekke markante sjangerkjenneteikn. I elevtekstane kan ein finne trekk frå ulike eventyr. Eventyret har ein munnleg og knapp språktone. Dikt Diktet er ein sjanger som gir stort rom for personleg uttrykk. Verkemiddel for å få fram eit innhald kan vere: oppsett på sida verselinjer eventuell inndeling i strofer fortetting samanlikning/bilete/metafor besjeling, personifisering symbol kontrast gjentaking rytme lydmalande ord/klang/lydar bokstavrim/allitterasjon Ein god tekst treng ikkje innehalde mange ulike verkemiddel. Det viktige er at dei som er nytta, fungerer. 4 Retningslinjer for vurdering av elevsvar Sensorane vil bere med seg både private og felleskulturelle verdiar. Ei profesjonell vurderarhaldning inneber at sensorane er merksame på dette, og møter elevteksten med eit ope sinn. Sensor må respektere at eleven har eigne meiningar og haldningar. Teksten skal først bli lesen og oppfatta som ein heilskap der ein legg vekt på både innhald, oppbygging, språk og formell dugleik. Ein må sjå detaljane som delar av heilskapen, og den endelege karakteren skal bli sett på grunnlag av den oppfatninga ein har av heile teksten. Eleven må få utteljing for det han eller ho kan. Gangen i vurderingsarbeidet blir då slik: Frå heilskap til detaljar, og så tilbake til heilskapen. Eit overordna kriterium er at teksten kommuniserer. God kommunikasjonsevne vil mellom anna seie at eleven finn den rette balansen mellom det ein må gå ut frå er kjent, og informasjon ein må tru kan vere ukjend for lesaren. 6

I vurderingsarbeidet må sensorane ta omsyn til: 1 Innhald: meining, føremål relevant informasjon og stoffutval forståing, innsikt, kunnskap engasjement, kreativitet formidling av kjensler og opplevingar refleksjon, vurdering generalisering tittel samsvar med intensjonen med oppgåva/innafor tema 2 Oppbygging: sjangerval som passar til temaet, mottakaren og føremålet med teksten relevant bruk av verkemiddel sjangeren byr på struktur, avsnitt argumentasjon og underbygging 3 Språk: nyansert, klart, variert og personleg språk syntaks og tekstbinding ordval, ordtilfang 4 Formell dugleik 5 Bruk av karakterskalaen Karakterane 3 og 4 viser at eleven stort sett meistrar dei faglege krava som blir stilte. I norsk skriftleg vil det seie at teksten kommuniserer har tematisk og strukturell samanheng viser at eleven har mottakarmedvit viser at eleven har kunnskapar og evne til argumentasjon og refleksjon viser at eleven har evne til å formidle kjensler og opplevingar viser at eleven kan nytte moglegheiter sjangrane byr på har eit føremålstenleg språk med flyt og variert syntaks 7

viser at eleven meistrar dei viktigaste formelle krava til rettskriving og teiknsetjing er i samsvar med føremålet med oppgåva Innanfor dette området vil ein finne eit stort spenn både innhaldsmessig, strukturelt og språkleg. Det som hevar ein tekst til 5 og 6, er at teksten kommuniserer godt er ei skriftleg framstilling med god tematisk og strukturell samanheng viser at eleven har godt mottakarmedvit viser at eleven har gode kunnskapar og god evne til argumentasjon og refleksjon viser at eleven har god evne til å formidle kjensler og opplevingar viser at eleven kan nytte moglegheiter sjangrane har, på ein god måte har eit føremålstenleg språk med god flyt og variert syntaks viser at eleven meistrar formelle krav til rettskriving og teiknsetjing er i samsvar med føremålet med oppgåva Ein gir karakteren 6 når dei kvalitetane som er nemnde under 5 og 6, er klart over det ein kan forvente av dei fleste på trinnet. Nokre kjenneteikn ved tekstar vurderte til 2 er at teksten kommuniserer berre til ein viss grad har dårleg fokus har uklart språk har mange formelle feil i liten grad er i samsvar med føremålet med oppgåva Nokre kjenneteikn ved tekstar vurderte til 1 er at teksten kommuniserer dårleg ikkje er ei samanhengande eining er for kort til å dekkje det oppgåva ber om har svært mange formelle feil ikkje er i samsvar med føremålet med oppgåva Dårleg ortografi og teiknsetjing skal ikkje i seg sjølv resultere i karakteren 1 dersom teksten elles kommuniserer. 8

For alle tekstar gjeld kravet om leseleg handskrift. 7 Sidemål I ungdomsskoletida skal elevane ha arbeidd med tekstar på bokmål og nynorsk. Det er derfor rimeleg at krava sensorane stiller til skriftleg formuleringsevne i sidemål og i hovudmål, ligg nær opp til kvarandre. Når ein vurderer, stiller ein dei same krava til innhald og oppbygging av tekst som i hovudmål. Elevane kan ha problem med ordtilfang, formverk og ortografi på sidemålet. Her må sensorane vise skjønn. Kommentarar til dei enkelte oppgåvene Oppgåver til tekstheftet Oppgåve 1 Temaet Knutar er gitt. Eleven har elles teke alle andre val sjølv. Det vil seie at ein kan vente seg sakprega og skjønnlitterære tekstar i ulike sjangrar. Teksten må vere innafor temaet, men det er greitt om elevane tek utgangspunkt i eigne opplevingar og andre tekstar enn dei som står i tekstheftet. Sidan det ikkje er gitt noka oppgåve, vil det ikkje vere aktuelt å vurdere om teksten er i tråd med ein bestemt oppgåveintensjon. Elles gjeld dei same vurderingskriteria som for dei andre oppgåvene i settet. Oppgåve 2 Dette er ei vid oppgåve. Her kan ein få tekstar der elevane fortel om og/eller reflekterer over til dømes språk, språkbruk og språkutvikling. Dersom eleven har valt ein skjønnlitterær sjanger, kan temaet liggje implisitt. Oppgåve 3 Nokre elevar vil skrive om berre gode eller berre dårlege opplevingar eller sinnsstemningar. Dei gode tekstane vil syne spennet mellom at alt er all right og at alt knyter seg. Oppgåve 4 Denne oppgåva inviterer til å presentere eksempel på knutar. I artikkelen kan ein vurdere eller drøfte ulike løysingar. Det er ein styrke for teksten om eleven har sett på konsekvensane av ulike løysingar. Når det gjeld debattinnlegget, viser vi til den generelle delen av sensorrettleiinga. Oppgåve 5 Vi viser til den generelle kommentaren. 9

FORHÅNDSSENSUR I NORSK 2005 Generelle kommentarer Årets oppgavesett har blitt godt mottatt av elever og lærere. Tekstheftet har et variert og mangfoldig utvalg med spennvidde fra middelalder til dagens aktuelle konflikter. Temaet har appellert til ungdommen, og tekstene har fungert som modell og inspirasjon for egen skriving. Tekstene er samlet tematisk, og dette har vært til hjelp i forberedelsestiden. Noen av tekstene er krevende. Det vil derfor være viktig at faglærer i forberedelsestiden hjelper elevene med å finne mening i tekstene. Oppgavene til tekstheftet har vist seg å innby mest til skjønnlitterære sjangrer, spesielt til skriving om nære forhold mellom mennesker. Oppgaveformuleringene er åpne og har gitt gode innfallsvinkler til skrivingen. Noen av oppgavene stiller krav til sjanger. Hvis eleven har valgt en annen sjanger enn den oppgitte, må det trekkes for dette, mest for de beste tekstene. Årets avgangsprøve inneholder en ny oppgavetype, og mange har valgt denne. Det er positivt at L97s intensjoner om at eleven skal få utvikle sitt eget skriveprosjekt, nå realiseres i avgangsprøva. Langsvar Oppgave 1 Mobil(mis)bruk : Flere elever har skrevet fortelling og ikke brukt sjangrene oppgaven krever. For å oppnå de beste karakterene, kreves det at eleven skriver artikkel, debattinnlegg eller essay. Oppgave 2 Tegneserier : Oppgaven krever ikke at eleven begrunner sitt valg av tegneserie. Oppgave 3 Dikt : Se sensorveiledningen. 1

Oppgave 4 Høytidsstund : Flere elever har skrevet om opplevelser som ikke kan defineres som en høytidsstund. Dette må aksepteres fordi det ikke er en direkte sammenheng mellom oppgaveteksten og tittelen Høytidsstund. Eleven må skrive om en opplevelse. Oppgave 5 Historisk hendelse : Elevene har ikke det samme historiske perspektivet som voksne, og tekstene må vurderes ut fra dette. Oppgave 6 Forbilder : Se sensorveiledningen. Oppgave 7 Nedturen : Nedturen må være i fokus. Tekstheftet generell kommentar Tekstheftet har falt i smak. Temaet Knuter kommer godt fram i tekstene. Tekstene representerer ulike sjangrer. De er ordnet tematisk og inneholder et fint utvalg av tekster både på bokmål og nynorsk. Til eleven på side 3 presenterer den nye oppgavetypen. Denne typen oppgave kan gi tekstheftet større relevans med tanke på bruk i forberedelsestiden. Oppgavene til tekstheftet Elevene blir ikke bedt om å opplyse hvilken oppgave de velger. Det har ført til at en del elever ikke har skrevet oppgavenummer. Dette skal ikke få konsekvenser for vurderingen. Oppgave 1 Ettersom oppgaven gir så få ledetråder, bør sensorene være åpne for ulike tolkninger av tema. Oppgave 2 Se sensorveiledningen. 2

Oppgave 3 Se sensorveiledningen. Oppgave 4 Se sensorveiledningen. Oppgave 5 Se sensorveiledningen. IKT-prøva Generell informasjon Eleven får veiledning av lærer i forberedelsestiden i forhold til eget skriveprosjekt. Alle har hatt tilgang til dataverktøy. De har hatt en dag til forberedelse i forkant av begge skrivedagene. Norsk med IKT krever at eleven må skrive både sakprosa og skjønnlitteratur. Tilgang til flere kilder gir mange muligheter, men stiller også store krav til elevene. Vurdering Det er elevens tekstkompetanse som skal vurderes. Vurderingskriteriene er de samme for IKT-prøva som for ordinær prøve. Sensorene må være åpne for at elevene har vide tolkninger av temaene. Tema Symbol Noen elever kan ha vansker med å tolke begrepet symbol. Temaet kan gi rom for at elevene skriver om ett eller flere symboler, i konkret eller abstrakt betydning. Tekster knyttet til temaet 1905 må ha historisk forankring. 3

Kommentarar til dei enkelte oppgåvene Langsvaroppgåver Oppgåve 1 Mobil(mis)bruk Dei tre oppgitte sjangrane artikkel, debattinnlegg og essay inviterer til utgreiande, argumenterande eller reflekterande skriving. Elevane kan konsentrere seg om ei eller fleire sider ved mobilbruken. Oppgåve 2 Teikneseriar Slik oppgåva er formulert, kan ein få tekstar som berre fortel om ein teikneserie. Her kan ein òg vente tekstar som vurderer kvalitet, tek opp handling, personkarakteristikk og verkemiddel som bilete og språk. Dei som vel den siste varianten, vil som regel vise større tekstkompetanse enn dei som berre fortel, og må bli honorert for det. Oppgåve 3 Dikt Nokre elevar vil konsentrere seg om meiningsinnhaldet i diktet, andre elevar vil reflektere over både innhald, form og andre verkemiddel. Begge desse løysingane kan gi dei beste karakterane. Oppgåve 4 Høgtidsstund I denne oppgåva skal elevane formidle opplevingar og kjensler knytte til eit minne som skil seg ut. Det kan vere ei god eller vond oppleving. Slik oppgåva er formulert, kan vi få skildrande, forteljande eller reflekterande tekstar. Oppgåve 5 Historisk hending Elevane må gjere klart kva for ei hending det dreier seg om. I dei gode tekstane vil det sentrale vere kvifor eleven ser denne hendinga som viktig. Oppgåve 6 Førebilete I dei gode tekstane vil eleven vise kvifor denne personen er viktig nett for han/henne. Sjølv om oppgåva ber eleven vise kvifor personen er eit viktig førebilete, må vi akseptere at eleven berre konsentrerer seg om å få fram kvifor personen er viktig. Oppgåve 7 Nedturen Forteljinga eller novella kan vere skriven i første eller tredje person.