Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning?

Like dokumenter
NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag eksempler fra Hovinbekken og Alna

Marine økosystemtjenester i Barentshavet Lofoten - Beskrivelse, vurdering og verdsetting

Verdien av naturens goder økosystemtjenester og nyttekostnadsanalyser

Nytte og kostnader ved tiltak for å oppnå miljømål i vassdrag

Betydningen av natur og friluftsliv for samfunnsutvikling og verdiskaping

Økonomiske analyser i vanndirektivsarbeidet hvorfor er de viktige og hvordan kan de forbedres? Kristin.Magnussen@sweco.no

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem?

Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester

Økosystemtjenester i Nordsjøen Skagerrak Beskrivelse, vurdering og verdsetting

Verdsetting av marine økosystemtjenester: Metoder og eksempler

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag:

RAPPORT 2012/38. Samfunnsøkonomiske effekter av forringet miljøtilstand i Nordsjøen og Skagerrak

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Nyttekostnadsvurderinger hvordan kan de brukes i tiltaksvurderinger?

Økosystemtjenester grunnlaget for verdiskaping

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Naturmangfoldloven er viktig

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord

Faglig strategi

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus,

Same, same but different kan økosystemtjenesteperspektivet bidra til bedre planlegging i og av kystsonen??

Norsk natur inn i Nasjonalregnskapet et case studie av Oslo Kommune. I. Aslaksen, M. Greaker, K. Grimsrud og P. A. Gårnåsjordet

Same, same but different kan økosystemtjenesteperspektivet bidra til bedre planlegging i og av kystsonen??

BRUK AV FLERE METODER FOR Å FORSTÅ VERDIER OG HOLDNINGER TIL INDUSTRI PÅ KYSTEN JANNIKE FALK-ANDERSSON (NORUT) MARGRETHE AANESEN (UIT) HEGE WESTSKOG

Verdensarvutredning i Lofoten

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Om økosystemer og økosystemtjenester

VERDISETJING AV NATURGODER I VOSSOVASSDRAGET

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Klimapolitikk som miljøtrumf?

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Marine økosystemtjenester i Barentshavet Lofoten: Beskrivelse, vurdering og verdsetting

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng

Land- og kystbasert aktivitet

Økende landskapsinngrep påvirker folks landskapsopplevelser og dermed velferd. Småkraft, vind, kraftledninger, veier, hyttebygging osv.

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i vassdrag med eksempler fra byvassdragene Hovinbekken og Alna

KAN VI SETTE PRIS PÅ NATUREN?

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo Ingolf Røttingen

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet

Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG

Naturforvaltning i sjø

Verdensarv i Lofoten. Orientering Bird Watch miljøseminar 09 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Same, same but different kan økosystemtjenesteperspektivet bidra til bedre planlegging i og av kystsonen??

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Soneforvaltning som verktøy

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Millennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien. Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA

Hva kan tang og tare brukes til?

Økosystemtjenester i Barentshavet-Lofoten Samfunnsmessige verdier og avveininger

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

MARIN FORSØPLING PÅ Hold Norge rent

Høringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

RAPPORT. Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser. Kristin Magnussen og Ståle Navrud VISTA ANALYSE AS.

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Ivar A. Baste, byråmedlem

Gruveprosjektet i Engebøfjellet i Sogn og Fjordane EUs vassdirektiv. Varsel om klage til ESA. Oppmoding om gjennomføring av TEEB-analyse.

Sender merknader til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram. Mvh Fosen Naturvernforening Magnar Østerås

Beredskap Nordland. Fylkesråd for næring Arve Knutsen s. 1

Villaksen - vårt arvesølv

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

RAPPORT. Hvordan kan effekter på marine økosystemtjenester håndteres i samfunnsøkonomiske analyser? 2012/09

Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene

bærekraftig Vassdragseminar, Trondheim Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Mer og bedre areal - Hvem gjør hva?

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven

Revidering av byggesaksveileder Blågrønn Faktor

Mayfly and stonefly functional traits and species composition reflect water level and flow regulation: A meta-analysis

Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen

Nordområdesatsing: Politiske mål og miljøperpektiv

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Transkript:

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning? Kristin Magnussen Kystens Energi 2014, Svolvær, 1. april 2014

Innhold i presentasjonen Hva menes med økosystemtjenester? Eksempler på marine økosystemtjenester Hvorfor verdsetting? Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester gi bedre marin forvaltning?

Hva menes med økosystemtjenester? Økosystemtjenester er økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd dvs. de goder og tjenester vi får fra naturen Bakgrunn: Millennium Ecosystem Assessment (MA) The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB) Norge: NOU 2013:10: Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Økosystemtjeneste-tilnærmingen MAES (Mapping and Assessment of Ecosystem Services)

Kilde: Havforskningsinstituttet, gjengitt i Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten

ØKOSYSTEMTJENESTER: De goder og tjenester fra økosystemene som gir oss mennesker nytte (Millennium Ecosystem Assessment) NYTTE er her vidt definert: - Materielle og immaterielle goder - Bruksverdier og ikke-bruksverdier - Nåtid og fremtid - Bevaring av natur for seg selv og kommende generasjoner

ULIKE KATEGORIER ØKOSYSTEMTJENESTER STØTTENDE ØKOSYSTEMTJENESTER (GRUNNLEGGENDE LIVSPROSESSER) Vedlikehold av grunnleggende strukturer, som leveområder og biodiversitet FORSYNENDE (PRODUSERENDE) ØKOSYSTEMTJENESTER Som: fiske, akvakultur, energi, genetiske ressurser KULTURELLE ØKOSYSTEMTJENESTER Som: turisme og rekreasjonstjenester, estetiske verdier, kulturell arv og identitet, bevaring av havet fremtiden for REGULERENDE ØKOSYSTEMTJENESTER Som: regulering av klimagasser, og skadelige stoffer

Forsynende økosystemtjenester Produksjon av mat for mennesker som fiske, akvakultur, helsekost etc. Ikke-spiselige produkter som fisk til fôr, bioenergi Genetiske ressurser; som villaksgener som genpool for oppdrettslaks Ressurser for farmasøytisk, kjemisk og bioteknologisk industri som marin bioprospektering Dekorative ressurser Foto: Mareano/Havforskningsintstituttet

Kulturelle økosystemtjenester Turisme Som reiseliv til hav og kyst, hvalsafari Rekreasjon som fritidsfiske, fuglejakt, opphold langs kyst og hav, padling, snorkling, dykking Estetiske verdier Folk verdsetter god utsikt Naturarv Ikke-bruksverdier av å bevare havet intakt for kommende generasjoner

Regulerende økosystemtjenester Regulering av klimagasser Som at havvann og planter i havet tar opp CO2 (klimagasser) Regulering av skadelige stoffer Som at havvann bryter ned tilførsler av næringsstoffer, skadelige stoff etc. (inntil en viss grense)

Hvorfor behov for synliggjøring og verdsetting av økosystemtjenester? Økosystemtjenester er ofte fellesgoder Gratis å overforbruke økosystemtjenester, og det fremgår ikke nødvendigvis av markedsprisen om det skjer overforbruk Synliggjøring av verdier får fram hvorfor det er viktig å ta vare på natur også av hensyn til menneskelig velferd og velbefinnende på kort og lang sikt 11

Verdier kan synliggjøres på forskjellige måter Økonomisk verdsetting Kvantitativ vurdering Kvalitativ beskrivelse Økonomisk: for eksempel unngåtte kostnader til vannrensing, verdi av matforsyning, verdi av lagring av karbon Kvantitativ: for eksempel kubikkmeter renset vann, tonn lagret karbon, andel av befolkningen som blir berørt av tap av matforsyning Kvalitativ: Omfang og viktighet av økosystemtjenester fra ulike økosystemer Omfanget av økosystemets tjenester understøttet av biologisk mangfold Kilde: Baset på Brink (2008) og gjengitt bl.a. i TEEB (2008) og Magnussen mfl. (2010) 12

Hvorfor økonomisk verdsetting? Mange beslutninger styres av prissignaler Økonomiske verdier kommuniserer godt Ved bruk av samfunnsøkonomiske analyser kan naturverdier inkluderes på lik linje med andre økonomiske verdier NOU-utvalget anbefaler at det bør beregnes økonomiske verdianslag for flere økosystemtjenester enn i dag 13 Foto: Svein Magne Fredriksen,

Total samfunnsøkonomisk verdi www.

Forvaltning av marine områder Forvaltningsplaner for havområdene - Barentshavet Lofoten - Norskehavet - Nordsjøen og Skagerrak Formålet med forvaltningsplanene: -legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og økosystemtjenester -opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold. Men mye forvaltning skjer også «utenfor» forvaltningsplaner, i kystsonen og i regi av sektormyndigheter

Synliggjøring for bedre forvaltning Forstå og innse hvilke verdier økosystemene representerer («recognize») Påvise og synliggjøre disse verdiene i beslutningsprosesser («demonstrate») Integrere og internalisere verdiene slik at de blir tatt hensyn til («capture) 16

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip: miljøskader i form av skader på økosystemtjenester www.

Kostnader ved miljøforringelse i marine områder

Verdier og avveininger Økosystemverdier må: Identifiseres (beskrives) Kvantifiseres (så langt som mulig) Verdsettes (så langt som mulig) Det må klargjøres behov for avveininger Mellom økosystemtjenester (bruksområder) Over tid (og mellom generasjoner) Mellom geografiske områder Mellom interessenter

Flere eksempler Kystsonen, eks. Astafjord-prosjektet Verdier og avveininger knyttet til kaldtvannskoraller (Universitetet i Tromsø)

Hvordan kan ØT-tilnærming bidra til bedre forvaltning av marine områder? (1) Havområdet Barentshavet Lofoten forsyner oss med en rekke goder og tjenester som er viktige for vår velferd Mange av disse er vanskelige å verdsette og svært vanskelige å sette en prislapp på Goder og tjenester uten prislapp hører også hjemme i analyser av og planer for tiltak i havområdene, ellers utelates viktige og store verdier Langsiktighet, usikkerhet, mulig irreversible effekter og kunnskapshull knyttet til marine økosystemtjenester tilsier at man også må bruke beslutningskriterier i tillegg til vanlige samfunnsøkonomiske beslutningskriterier som føre-var og sikre minimumsstandarder

Hvordan kan ØT-tilnærming bidra til bedre forvaltning av marine områder? (2) Marine områder er enda mindre undersøkt og verdsatt enn økosystem og økosystemtjenester på land Med nåværende kunnskap kan vi i hovedsak bidra til å forstå og erkjenne verdiene som finnes i marine områder Det pågår mye arbeid på dette fagområdet, og det vil etter hvert bli viktigere, men også enklere å påvise og synliggjøre verdier: vurdere kostnader og nytte av endringer i økosystemene som følger av ulike forvaltningsvalg. Også viktig å klargjøre ulike avveininger (trade-offs) som må gjøres. På sikt er det ønskelig i større grad å integrere og internalisere verdier. Dette betyr vurdering og bruk av mekanismer som inkluderer verdiene av økosystemtjenester i beslutninger gjennom incentiver og prissignaler

Konklusjon (1) Jobben med å verdsette de økosystemtjenestene vi får fra marine områder som kan brukes i praktisk forvaltning, har bare så vidt startet Økosystemtjeneste-tilnærmingen bør være del av fremtidens økosystembaserte forvaltning av havområder og kystsoner Dagens forvaltningsplaner for havområdene legger til rette for økosystembasert forvaltning og hensyn til økosystemtjenester. Det er imidlertid et godt stykke fram før en tilnærming med økosystemtjenester kan sies å være fullt integrert i de marine forvaltningsplanene eller i kystsoneplaner Og mye av forvaltningen skjer «utenfor» planene

Konklusjon (2): Det kommer stadig flere interessante eksempler på verdsetting og bruk av slik verdsetting i marin forvaltning også i Norge og Europa Krevende å identifisere, kvantifisere og verdsette i kroner nytten av å ta vare på økosystem og økosystemtjenester Økosystemtjeneste-tilnærmingen kan være et verktøy for systematisk identifisering av nytte og for å undersøke sammenhengen mellom økologiske endringer og velferdseffekter for folk og samfunn Men: det er ingen «quick fix»

Takk for oppmerksomheten! kristin.magnussen@ Kilde: Mareano, gjengitt i Magnussen m.fl. (2010): Marine økosystemtjenester i Barentshavet Lofoten: Beskrivelse, vurdering og verdsetting.