Videregående opplæring Arkivsak-dok. 201307486-25 Saksbehandler Jane Kjerstin Olsson Haave Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 04.11.2014 Komite for opplæring og kompetanse 03.11.2014 PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Forslag til VEDTAK Fylkesutvalget sender saken om påbygging Vg3 ut på høring, med høringsfrist 21. november 2014. Anne Lise Fredlund komiteleder Kari Anne Jønnes saksordfører Vedlegg: Power Point presentasjon som viser antall og resultater ved den enkelte skole. Elevtallsutvikling (16-18 år)fra SSB, per 1. januar. Prosessplan for påbygging Vg3 til generell studiekompetanse. 1
Bakgrunn: Det vises til opplæringslova 3-1,13-3 Rett til videregående opplæring for ungdom og Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for vidaregåande opplæring. Videre vises det til Strategiplan for videregående opplæring, vedtatt i Fylkestinget i Oppland 11. desember 2013. Videre til 2.8 prioriterte politiske satsingsområder: Videregående opplæring skal være det viktigste verktøyet i regional utvikling i Oppland. Antall elevplasser i utdanningsprogram styres ut fra samfunnets og næringslivets behov og tilgang på læreplasser Tilbudet om påbygging Vg3 skal reduseres for søkere fra Vg2 yrkesfag, men økes for de som har gjennomført fag-/svenneprøve. Det vises til mandat fra Fylkesutvalget i Oppland, datert 28.1.2014. Komite for opplæring og kompetanse bes om å vurdere dagens tilbud om påbygging Vg3 til generell studiekompetanse. Tilbudet skal økes for de som har fullført og bestått fag- og yrkeskompetanse. Arbeidet legges fram for fylkestinget høsten 2014. Det vises videre til mandat fra Fylkesutvalget i Oppland 2. juni 2014. Komite for opplæring og kompetanse bes om å vurdere antall utdanningsprogram, samt gjøre forslag om endringer for å sikre gode skoler for fremtidens behov. Utdanningstilbudet skal ses i sammenheng med samfunnets og næringslivets behov og tilgang til læreplasser. Arbeidet legges fra fram for fylkestinget i 2015. Arbeidet med dimensjonering av videregående opplæring krever stor grad av forutsigbarhet. Det er mange som blir berørt ved endringer. De overnevnte tre konkrete politiske satsingsområder må ses i sammenheng, selv om de omfattes av to mandater gitt av fylkesutvalget. Tverrpolitisk enighet Det er et tverrpolitisk, uttalt mål at flere elever skal velge yrkesfaglige studieretninger og at flere elever skal gjennomføre og bestå et planlagt løp i videregående opplæring. Et planlagt løp kan ende med generell studiekompetanse, fag/svennebrev, lærekandidatbevis eller praksisbrev. En del elever har individuell opplæringsplan som de gjennomfører på tre år. Det er god søkning til yrkesfag i Oppland men det er alt for få som går ut i lære og som ender opp med fag/svennebrev. I tillegg er det for mange som velger påbygg til generell studiekompetanse og som ikke fullfører eller består. Stortingsmelding nr. 20 (2012-2013)På rett vei. Fastslår at Y-veien skal styrkes. Gjennom vedtak av Strategiplan for videregående utdanning i Oppland har Fylkestinget i Oppland bestemt at tilbudet om påbygging til generell studiekompetanse (påbygg) skal styrkes for elever som har fullført og bestått Vg3 og at tilbudet skal reduseres for de som bare har fullført Vg2. 2
Saksframstilling: Påbygging Vg3 til generell studiekompetanse Påbygging som et tilbud etter to år i yrkesfaglig opplæring, ble innført i Reform 94,som en generell ordning fra starten av skoleåret 1996-1997. For skoleåret 2012-2013 søkte på nasjonalt nivå 15 214, i Oppland var det 488 som søkte tilbudet. Påbygging til generell studiekompetanse er et eget programområde i videregående opplæring, som elever i yrkesfaglige utdanningsprogram kan velge å søke etter Vg2. Påbygging er alternativ til å gå ut i lære i en godkjent lærebedrift. Påbygging består av et skoleår med en fagsammensetning og et timetall som til sammen ivaretar kravene til generell studiekompetanse. Påbygging er en del av den såkalte ungdomsretten til videregående opplæring. Elever i Oppland som tar denne utdanningen følger i hovedsak følgende veier: Den ene veien er de elvene som gjennomfører to år (Vg1 og Vg2)på en yrkesfaglig utdanning, for så å ta ett år påbygging (Vg3 påbygging). Når eleven består påbyggingsåret oppnår han/hun studiekompetanse, men ikke yrkeskompetanse. Den andre veien er de elevene som først fullfører og består en yrkesutdanning med fag- /svennebrev for så å ta påbyggingsåret. Når eleven består oppnår de både studie- og yrkeskompetanse. Den tredje veien er de elevene som ikke får læreplass, og har få andre valg. De elevene som har påbygg som et planlagt løp, er bevisste elever med gode læringsresultater og høyt karaktersnitt. De som gjør omvalg er ofte usikre på hva de vil og kan ha dårlig motivasjon eller svake basisferdigheter, noe som er et dårlig utgangspunkt for påbygg siden det er et krevende år med bare teori. De elevene som ikke får læreplass har i noen tilfeller lavt karaktersnitt, ofte ikke bestått fag fra Vg2, og dårligere forutsetninger for å gjennomføre og bestå påbygg. Gjeldene rett Retten til videregående opplæring for ungdom er hjemlet i opplæringslova 3-1. Retten gjelder ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring og gir rett til tre års heltids videregående opplæring, eventuelt lengre dersom en læreplan i et fag forutsetter det. Dette kalles ungdomsretten. Retten må tas ut innen utløpet av det året vedkommende fyller 25 år. Ved omvalg kan tidsperioden utvides med inntil ett år. Opplæringsordningen, det vil si hovedstrukturen for videregående opplæring er regulert i opplæringslova 3-3. Det gjelder blant annet hva den videregående opplæringen skal føre fram til, at opplæringen i skole skal omfatte tre trinn, at fagopplæringen normalt er to år i skole og to år i lærebedrift. Videre at fylkeskommunen har plikt til å tilby opplæring i skole, dersom det ikke finnes tilstrekkelig med læreplasser i lærebedrifter. Innholdet i retten til opplæring er regulert i forskrift i opplæringsloven og læreplanverket, herunder fag- og timefordelingen. 3
Lovendring- ny rett Utvidet rett for dem som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæringen i kraft av ungdomsretten. Viser til i mandatet, tilbudet i Oppland reduseres fra Vg2 yrkesfag og økes for de som har fullført fagog svenneprøve. Mandatet gitt i fylkesutvalget 28.01.14 er i tråd med endringen i opplæringslova. Med bakgrunn i høring og tilråding er det følgende endring i opplæringslova 3-1 Rett til videregående opplæring for ungdom Den som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring som ein del av ungdomsretten etter første ledd, har etter søknad rett til eitt års påbygging til generell studiekompetanse. Det same gjeld andre som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring innan utgangen av det året dei fyller 24 år. Retten gjeld dei som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring i 2014, eller seinare. Retten kan takast ut når som helst innan utgangen av det året vedkommande fyller 24 år. Lovføresegna i tredje ledd om at retten må takast ut i løpet av ein samanhengande periode på fem, alternativt seks år, gjeld ikkje her 1. Hva er Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Rammer, i henhold til fag- og timefordelingen Vg3 påbygging omfatter i dag 701 timer fellesfag: 140 timer historie 140 timer matematikk 84 timer naturfag 281 timer norsk 56 timer kroppsøving 140 timer programfag fra utdanningsprogrammet for studiespesialisering. Kroppsøving og programfag slipper de som har tatt fagbrev- svennebrev å ta. Hvor gjennomføres Vg3 påbygging Helårig og halvårig påbyggingstilbud Det er bare påbygging etter Vg2 som er regulert i tilbudsstrukturen for videregående opplæring. Noen fylkeskommune gir imidlertid etter søknad, tilbud om påbygging til generell studiekompetanse, etter fullført og bestått fag og yrkesopplæringen med fag- og svennebrev eller yrkeskompetanse 2. Oppland har siden nittitallet utlyst tilbudet om seks måneders påbygging etter avsluttet og bestått videregående opplæring med fag- svennebrev og yrkeskompetanse uten fag-/svennebrev. Denne formen for påbygging kom som et tillegg til ungdomsretten og var fram til august 2014 ingen individuell og lovfestet rett. 1 Opplæringslova Kap. 3 6.ledd Rett til videregående opplæring for ungdom 2 Yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev er f.eks. en helsesekretær. Yrkesutdanningen er lagt opp som tre års opplæring i skole. 4
Antall elever per oktober 2014 Skolested Vg3 påbygging, antall elever Nord- Gudbrandsdal vgs Otta 30 Vinstra vgs 25 Lillehammer vgs avd. Mesna Hadeland vgs 39 Dokka vgs 29 58 25 Raufoss vgs 89 23 Valdres 42 Vg4 påbygging halvårig, antall elever Utviklingen i Oppland og hvor mange elever fordelt på halvårig og helårig tilbud: Skoleår Halvårig, Helårig Total 2010 28 390 418 2011 29 401 430 2012 51 414 465 2013 58 430 488 2014 48 312 360 Elevtelling per 01.10.2014. Gjennomføring Viser til vedlegg. Skoleåret 13/14 besto 62 prosent av elevene som gikk påbygg. Andelen som ikke besto utgjør 173 elever, som etter endt videregående utdanning verken har yrkeskompetanse eller generell studiekompetanse. Realiteten for disse elevene er at de har brukt opp retten sin jf. opplæringslova 3 til videregående opplæring uten å være kvalifisert for jobb eller annen utdanning. Elevtall, befolkning 16 18 år fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) per 1.januar Viser til vedlegg 4 Elevtallet for skoleåret 2014-2015 er 160 færre elever enn tidligere forutsatt. Prognoser og tilgjengelig tall fra SSB viser at elevtallet i Oppland vil være redusert med 621 elever i 2024, med andre ord en reduksjon med 52 elever per år fra 2016. 3 Opplæringslova 3-1 Rett til videregående opplæring for ungdom 4 SSB per 1. januar. Befolkning 16-18 år 5
Hva viser forskningen Viser til evalueringen av Kunnskapsløftet 5. Flere undersøkelse viser at mange elever velger påbygging til generell studiekompetanse framfor å gå ut i lære. Dette gjelder nasjonalt og det gjelder i Oppland. Forskningsrapporten fra Forskning fra Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), viser at de fleste elevene velger påbyggingsåret fordi de ønsker generell studiekompetanse og har planer om senere å ta høyere utdanning, ikke fordi de ikke får læreplass Hvorfor søker elevene Vg3 påbygging til generell studiekompetanse? Nasjonalt og som i Oppland viser søkertallene at mange elever begynner på videregående opplæring på et yrkesfaglig utdanningsprogram, men med sikte på å avslutte med generell studiekompetanse. Andre elever er etter avsluttet grunnskole umotivert for et studieforberedende løp, men samtidig opptatt av ikke å stenge dører til videre utdanning. Resultatene i Oppland viser den samme trenden. I Oppland har vi over flere år hatt stor lekkasje ved overgangen til Vg3 og opplæring i lærebedrift. 6 Bransjer i Oppland har behov for flere lærlinger, f.eks. industrien på Raufoss og innen byggfagene. Andelen ved inntak til skoleåret 2013-2014 var lavere enn for året før, men andelen som ikke består er like fullt for høy. Derfor stilles det spørsmål om de elevene som går påbygging har inntakspoeng for å klare opplæringen. Resultatet er at færre enn ønskelig gjennomfører og noen slutter underveis. Dette er uheldig, ikke bare for elevene som stryker og de belastningene det medfører for den enkelte, men også for samfunnet som har behov for personer med fullført og bestått videregående opplæring. Viser til vedlegg, Påbygging til generell studiekompetanse. 5 Vibe, Markussen m. flere (2012) Sluttrapport fra prosjektet (Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse) Oslo NIFU Markussen m. flere (2012) Påbygg- et gode eller en nødløsning? Oslo. NIFU 6 Strategiplan for videregående opplæring, vedtatt fylkestinget des. 2013. 6
Dimensjonering og tilbudsstruktur for fremtidens kompetansebehov Fylkeskommunen skal dimensjonere, planlegge og bygge ut opplæringstilbud i henhold til lov og forskrift og med hensyn til blant annet nasjonale mål, elevenes valg og samfunnets behov for kompetanse. Dimensjonering av videregående opplæring er en balanse mellom elevenes ønsker og behovene arbeidslivet har for kompetanse på flere nivå. Dette krever et godt kunnskapsgrunnlag om behovene i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av arbeidstakere med gjennomført og bestått videregående opplæring. Innen yrkesfaglige utdanningsprogram skal opplæringen i skole gjøre elevene kvalifisert til å gå ut i lære. Målsetningen er at flere gjennomfører videregående opplæring og får et trygt ståsted i arbeidslivet og et godt grunnlag for senere samfunnsdeltakelse. Gjennom dimensjoneringsprosessen fastsetter fylkeskommunen hvilke typer utdanning som tilbys, og antallet elevplasser som opprettes innenfor hvert utdanningsprogram. Vg3 påbygg til generell studiekompetanse er et godt tilbud til elevene våre, men kun for de elevene som er i stand til å gjennomføre. Det er imidlertid viktig å huske på at det er mange faktorer som spiller inn i unge menneskers liv. Mange trenger modning før de er i stand til å ta valget om hva de ønsker å utdanne seg til. Mange trenger også modning for å være klar til å gjennomføre et teoritungt løp. Fylkestinget har gjennom vedtak av Plan for kvalitet og gjennomføring i Oppland vedtatt følgende definisjon på kvalitet: Høy kvalitet på videregående opplæring i Oppland vil si at alle gjennomfører og at den enkelte oppnår så høy faglig og sosial kompetanse som mulig. Skal skoleeier i Oppland etterleve den definisjonen og nå våre mål, må vi ivareta alle elever, også de med lavt karaktersnitt. Mange av disse elevene har frem til nå kommet inn på påbygg. Det er derfor viktig å legge til rette for at disse elevene får et kvalitativt godt tilbud innenfor fagretninger der de har forutsetninger for å gjennomføre og bestå et planlagt løp. Dette vil bli en viktig faktor i gjennomgangen av det totale linjetilbudet i Oppland. Følger av neddimensjonering Neddimensjonering av tilbudet om påbygg til generell studiekompetanse vil få følger for mange av våre elever. De elevene som ikke kommer inn på påbygg må få andre tilbud. Det betyr i praksis læreplass eller tilbud om Vg3/Vg4 i skole. Vg3/Vg4 i skole betyr at skolen i samarbeid med bedrift gir eleven den undervisning og praksiserfaring som skal til for å kunne bestå fag/svenneprøve. Ved tilbud om Vg3/Vg4 i skole er det skolen som har ansvaret for eleven, ikke bedriften. Elever som ikke får læreplass og som har lavt karaktersnitt bør veiledes inn i et løp som lærekandidat eller å følge praksisbrevordningen. Tilbudet skal være tilpasset og et realistisk opplæringsløp som fører fram til en sluttkompetanse på videregående opplæring. Neddimensjonering av påbygg vil kreve omdisponering av ressurser slik at innsatsen for å skaffe læreplasser intensiveres ute ved skolene og i fagenheten. Det vil også bety omdisponering av ressurser slik at Vg3/Vg4 kan tilbys i skole for de som ikke får læreplass. 7
Tiltak og alternative løp fram til sluttkompetanse i videregående opplæring Kravet i forskriften til opplæringslova 7 er at alle elever som skal tas inn på Vg3 påbygging skal være kvalifisert til inntak det vil si bestått i alle de fagene som er fastsatt i læreplanverket for utdanningsprogrammet. Elevens rett jf. opplæringslova 3-1 skal ivaretas. Parallelt med oppstart på Vg1 skal elevene få informasjon om rekrutteringsbehovene i ulike bransjer og næringer. Elevene og foresatte skal så tidlig som mulig få vite krav til bestått i alle fag for å bli tatt inn på et høyere nivå jf. forskrift til opplæringslova. Rådgivere i grunnopplæringen har et overordnet ansvar for å gi informasjon om at elevene har bestått alle fagene på lavere nivå, i tråd med fag- og timefordelingen. 8 Elevene skal så tidlige som mulig og etter oppstart på Vg1 få muligheten til å benytte ulike fleksible opplæringsmodeller, som inkluderer lærebedrift i opplæringen også i skolen f.eks. lærekandidatordningen, praksisbrev og vekslingsmodeller. Jf. forskrift til opplæringslova 6A -9 Rett til Vg3 i skole. Søker som har lovfestet rett til opplæring etter opplæringslova 3-1, men ikke får tilbud om læreplass, har rett til inntak i et programområde på Vg3 som bygger på det programområdet på vg2, som søkeren har gjennomført. Fylkeskommunen skal tilby søkeren opplæring i skole dersom søkere ønsker det, og dersom de ikke kan skaffe læreplass innen 1. september. Økonomi Tilbudet for elever som ikke får læreplass, men som har ungdomsrett tilbys Vg3 i skole. Ut fra elevens forutsetninger bør eleven tilbys Vg3 i skole over to år framfor ett år slik bestemmelsen viser i forskrift til opplæringslova. Det må forventes budsjettmessige konsekvenser ved å endre opplæringstilbudet. Slik det er i dag, brukes det store ressurser på mange elever som ikke klarer å gjennomføre med bestått resultat. Dette har også en samfunnsøkonomisk side ved at opplæringen ikke fører fram til en ønsket kompetanse. Ved å omdisponere midlene kan de brukes til å gjøre elevene kvalifisert for opplæring i bedrift, for så å kunne tilby påbygging Vg3 etter avsluttet og bestått fag-/svennebrev. Omdisponere midler kan brukes når det tilbys et toårig Vg3 i skole, som et realistisk alternativt opplæringsløp. På den måten kan eleven oppøve motivasjon og arbeidsglede for å kunne stå i et varig arbeid og klare eget liv. Det er paradoksalt det motsatte som skjer i dag - for de elevene som ikke klarer å gjennomføre videregående opplæring med en kompetanse og bestått resultat. Forslag Komite for opplæring og kompetanse innstiller på følgende forslag til vedtak: 1. Tilbudet om helårlig påbygg til Vg3 studiespesialisering dimensjoneres på følgende måte: a. NVGS av Otta 25 7 Forskrift til opplæringslova 6-13, 6-28 Vilkår for inntak til Vg1,Vg2 og Vg3 8 Forskrift til opplæringslova 6-28 Vilkår for inntak til Vg2 og Vg3 8
b. Vinstra 25 c. Lillehammer 40 d. Raufoss 45 e. Hadeland 35 f. Dokka 25 g. Valdres 25 2. Tilbudet om halvårlig påbygg til Vg3 studiespesialisering a. Lillehammer 30 3. Elevene som har fullført fag/svennebrev og annen yrkeskompetanse har forrang. 4. Det forutsettes at de midlene som har vært brukt innenfor påbygg omdisponeres og brukes til alternative opplæringsløp. 5. Det skal tilrettelegges for alternative løp og fleksibilitet utfra den enkelte elevs forutsetninger og muligheter iht. opplæringsloven. Eksempelvis Vg3 i skole over 2 år. 6. Elevsatsene på Vg3 påbygging til generell studiekompetanse må heves som konsekvens av vedtaket. 7. Denne dimensjoneringen er førende for inntaket vår/sommer 2015 for skoleåret 15/16. 9