REGIONRÅDSMØTE FOR GJØVIKREGIONEN Innkalling til møte den: kl.09:00. Sted: Søndre Land rådhus

Transkript

1 MØTE NR. 5 REGIONRÅDSMØTE FOR GJØVIKREGIONEN Innkalling til møte den: kl.09:00 Sted: Søndre Land rådhus SAKSLISTA MAILES/SENDES FORMANNSKAPSMEDLEMMER I DE RESPEKTIVE KOMMUNER TIL ORIENTERING

2 M Ø T E I N N K A L L I N G Utvalg : Regionrådet for Gjøvikregionen Møtested: Søndre Land rådhus Møtedato: Tid: 09:00 Åpent møte SAKSLISTE Utvalg-saknr Arkivsaknr Tittel 17/14 14/3677 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA REGIONRÅDET /14 14/3933 FORSLAG TIL MØTEDATOER FOR REGIONRÅDET VÅREN /14 14/3935 VALG AV REGIONRÅDSLEDER OG NESTLEDER FOR /14 14/3936 REGIONAL PLAN FOR HADELAND - HØRINGSUTTALE 21/14 14/3937 DIMENSJONERING AV PÅBYGG VG3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - HØRINGSUTTALE 22/14 14/3938 ORKESTER INNLANDET - ELLER ET ORKESTER I INNLANDET? 23/14 14/3939 ENDRING AV KONTORSTRUKTUREN I SKATTEETATEN - UTTALE 24/14 14/3940 FORSLAG OM NEDBYGGING AV TILBUD VED SI GJØVIK ORIENTERINGSSAKER: Planprogrammet til Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland ble fastsatt i fylkesutvalget den 24.juni. Orientering fra OFK og drøfting av vedlagte problemstillinger. Folkehelseundersøkelsen i Oppland og erfaringer fra stolpejakten i 2014 Arbeidet med politisk behandling av kommunestruktur i kommunene og informasjon om nasjonalt pilotprosjekt i Oppland/kommunene i Gjøvikregionen.

3 Jfr orientering om Regional plan for attraktive byer og tettsted Problemstillinger til regionrådet 1 Hva legger du i begrepet attraktivitet når vi snakker om byer og tettsteder og deres betydning i å tiltrekke seg bosetting? 2 Hvilken senterstruktur vil bidra til positiv utvikling i regionen? 3 Ut fra utredningen ser det ut til at det er vanskelig å opprettholde alle sentre. Hva skal til for å styrke de største sentrene og sørge for at de kan være gode motorer for sitt omland? 4 Et av kjennetegnene på attraktive byer og tettsteder er gode møteplasser og levende sentrum med lite trafikk. Hvordan legge til rette for en utvikling av byer og tettsteder som bidrar til å redusere trafikken innad i sentrum i regionen? 5 Hvilken rolle kan kommunen ta for å unngå at mangel på boliger hemmer attraktiviteten? 6 Retningslinjene for handel blir den eneste delen av planen som blir juridisk bindende. Ønskes det mer liberale eller strengere retningslinjer enn i gjeldende plan. Hva trenger kommunene? Gjeldende retningslinjer: «I gjeldende fylkesdelplan for varehandel i Oppland står det bl.a. at det I sentrum av regionsentrene (Otta, Lillehammer, Fagernes, Gjøvik, Raufoss og Gran) ikke er noen øvre grense for størrelsen på kjøpesenter. I kommunale og lokale senter skal kjøpesentrene ikke være større enn 3000 m² i bruksareal, og utenom dette 1500 m².» I Miljøverndepartementets føringer i forskrift om rikspolitisk bestemmelse står det i 3: «Kjøpesenter kan bare etableres eller utvides i samsvar med godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. For områder som ikke omfattes av slik plan, er det ikke tillatt å etablere eller utvide kjøpesenter med et samlet bruksareal på mer enn m².» Gjeldende fylkesdelplan er altså mer liberal enn de rikspolitiske retningslinjene når det gjelder regionsenter, mens den for senter som ikke er definert i senterstrukturen er mer restriktiv. Wibeke Børresen Gropen Rådgiver Regionalenheten, plan og miljø

4 Sak 17/14 Løpenr..: 54157/14 Arkivsaksnr.: 14/3677 Emnekode: 022 Regionrådet for Gjøvikregionen Møtedato: Saksbehandler: Grete Hagen Sevaldsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato Vedtak 14/17 Regionrådet for Gjøvikregionen Sak 17/14 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA REGIONRÅDET Forslag til vedtak: Protokoll fra møte i Regionrådet godkjennes. Fakta: Vedlegg: Protokoll fra møte i Regionrådet Gjøvik, Tore Jan Killi

5 PROTOKOLL Utvalg: Regionrådet for Gjøvikregionen Møtedato: Åpent møte Tilstede: Jon Odden, Rune Lynard, Gerd M Vang, Bernt Øistad, Svein Rønningsveen, Liv S Alfstad, Svein H Korshavn, Torvild Sveen, Bjørn Iddberg, Leif Waarum, Elin S Solberg, Unn Sethne, Hans Seierstad, Mildrid A Lunden, Even A Hagen. Fra adm: Jarle Snekkestad, Nils Hesthagen, Aslaug Dæhlen, Magnus Mathisen, Bjørn Fauchald, Gunn M Rusten, Bjørn Mæhlum, Kai Glæserud, Tore J Killi, Bjørn Bollum, Bjørn Evensen. SAKSLISTE Utvalg-saknr Arkivsaknr Tittel 12/14 14/3098 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA REGIONRÅDET /14 14/3067 POLITIREFORMEN - PODS INNSTILLING OG VIDERE BEHANDLING 14/14 14/3069 KOMMUNEREFORMEN - GJENNOMFØRING AV KOMMUNEREFORMEN I OPPLAND OG I REGIONEN 15/14 14/3070 SYKEHUSREFORMEN - STATUS-PROSESS-STRUKTUR- ENDRINGER 16/14 14/3071 EVALUERING AV PARTNERSKAPET I OPPLAND SPESIFIKK FOKUS PÅ HVORDAN POLITIKERNE I GJØVIKREGIONEN OPPLEVER NYTTEN AV SAMARBEIDET

6 Sak 12/14 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA REGIONRÅDET Vedtak: Protokoll fra møte i Regionrådet godkjennes. FRA BEHANDLINGEN I REGIONRÅDET FOR GJØVIKREGIONEN: Enstemmig godkjent. Sak 13/14 POLITIREFORMEN - PODS INNSTILLING OG VIDERE BEHANDLING Vedtak: 1.Regionrådet i Gjøvikregionen er tilfreds med at Politidirektoratet anbefaler å etablere ett politidistrikt i Hedmark og Oppland 2.Regionrådet viser til sin høringsuttale i regionrådssak 18/13 og står fast ved at Gjøvik skal ha ansvar for administrasjon og ledelse av det nye distriktet. 3.Regionrådet ber om at det utarbeides et notat som synliggjør argumentene og fordelene ved ett felles politidistrikt for Oppland og Hedmark der administrasjonen legges til Gjøvik. Videre ber regionrådet om at det utarbeides en strategi for å gjøre beslutningstakerne kjent med fordelene ved å velge Gjøvik som administrasjonssted. FRA BEHANDLINGEN I REGIONRÅDET FOR GJØVIKREGIONEN: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Sak 14/14 KOMMUNEREFORMEN - GJENNOMFØRING AV KOMMUNEREFORMEN I OPPLAND OG I REGIONEN Vedtak: Regionrådet tar saksframstillingen og informasjonen fra regionrådsleder til orientering FRA BEHANDLINGEN I REGIONRÅDET FOR GJØVIKREGIONEN: Enstemmig tatt til orientering. Sak 15/14 SYKEHUSREFORMEN - STATUS-PROSESS-STRUKTUR-ENDRINGER Vedtak: 1.Regionrådet i Gjøvikregionen tar saksutredningen og informasjonen fra styrerepresentanten til orientering og ber om at synspunkter framkommet i behandlingen av saken bringes inn for styret.

7 2.Regionrådet vil følge nøye med i utviklingen og framdriften av omstillingsarbeidet og vil uttrykke bekymring for at ledende styrerepresentant forskutterer løsninger i mediene. 3. Regionrådet mener det er viktig at det mer kortsiktige utredningsarbeidet som nå foregår, ikke forskutterer og legger klare føringer for resultatet av det omfattende og langsiktige arbeidet med ny sykehusstruktur for innlandet. Hvis det skjer, blir de grundige analysene og vurderingen i dette arbeidet - med sine faseinndelinger og det hele - bare skuebrød. FRA BEHANDLINGEN I REGIONRÅDET FOR GJØVIKREGIONEN: Bjørn Iddberg foreslo nytt pkt 3 som ble enstemmig vedtatt. Sak 16/14 EVALUERING AV PARTNERSKAPET I OPPLAND SPESIFIKK FOKUS PÅ HVORDAN POLITIKERNE I GJØVIKREGIONEN OPPLEVER NYTTEN AV SAMARBEIDET Vedtak: 1.Regionrådet er tilfreds med at Fylkesutvalget foreslår å videreføre det regionale partnerskapssamarbeidet. 2. Regionrådet ber om at ordførerne og regionsjef utarbeider rutiner som fører til forankring og mer involvering av formannskap og kommunestyrer. 3.Regionrådet ber OFK om å øke andelen av utviklingsmidlene til regioner med størst verdiskaping og folketall. 4.Regionrådet vektlegger viktigheten av strategisk og langsiktig planlegging og ber om at man i arbeidet med kommende års handlingsplan prioriterer tiltak og større satsinger som er vedtatt i strategisk plan. FRA BEHANDLINGEN I REGIONRÅDET FOR GJØVIKREGIONEN: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Avslutningsvis presentasjon av utvalgt, igangværende regionale partnerskapsprosjekt med påfølgende muligheter for innspill til kommende års handlingsplan. Gjøvik, Tore Jan Killi

8 Sak 18/14 Løpenr..: 57336/14 Arkivsaksnr.: 14/3933 Emnekode: Regionrådet for Gjøvikregionen Møtedato: Saksbehandler: Tore Jan Killi Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato Vedtak 14/18 Regionrådet for Gjøvikregionen Sak 18/14 FORSLAG TIL MØTEDATOER FOR REGIONRÅDET VÅREN 2015 Forslag til vedtak: Regionrådet vedtar følgende møtedatoer og møtesteder for våren 2015; 13.februar Gjøvik, 20.mars Nordre-Land, 24.april Vestre-Toten, 12.juni Østre-Toten Gjøvik, Tore Jan Killi

9 Sak 19/14 Løpenr..: 57352/14 Arkivsaksnr.: 14/3935 Emnekode: Regionrådet for Gjøvikregionen Møtedato: Saksbehandler: Tore Jan Killi Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato Vedtak 14/19 Regionrådet for Gjøvikregionen Sak 19/14 VALG AV REGIONRÅDSLEDER OG NESTLEDER FOR 2015 Forslag til vedtak: 1.Liv Solveig Alfstad velges som regionrådsleder i regionrådet for Leif Waarum velges som nestleder i regionrådet for 2015 Gjøvik, Tore Jan Killi

10 Sak 20/14 Løpenr..: 57353/14 Arkivsaksnr.: 14/3936 Emnekode: Regionrådet for Gjøvikregionen Møtedato: Saksbehandler: Tore Jan Killi Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato Vedtak 14/20 Regionrådet for Gjøvikregionen Sak 20/14 REGIONAL PLAN FOR HADELAND - HØRINGSUTTALE Forslag til vedtak: Regionrådet for Gjøvikregionen slutter seg til vedlagte forslag til høringsuttale og oversender denne til Oppland fylkeskommune. Fakta: På grunn av høringsfristen, ble vedlagte uttale drøftet og fikk sin tilslutning på ordførermøte Høringsuttalen ble sendt OFK med forbehold om regionrådets tilslutning- evt at regionrådet kunne foreslå tilføyelser eller endringer. Vedlegg: 2 Gjøvik, Tore Jan Killi

11

12 Vedlegg sak 20 Regional plan for Hadeland Regional plan for Hadeland Høringsuttale fra Regionrådet i Gjøvikregionen Regional plan for Hadeland er sendt ut på høring og lagt ut til offentlig ettersyn hht. planog bygningslovens 8-3 og vedtak i fylkesutvalget Forslag til Regional plan for Hadeland er utarbeidet med regionrådet for Hadeland som styringsgruppe for arbeidet. Planprogram for arbeidet ble vedtatt av fylkestinget i juni Planen vil avløse Fylkesdelplan for Hadeland med handlingsprogram som i det alt vesentlige er fulgt opp. Målet er at planen skal legge til rette for ønsket utvikling på Hadeland. Planen skal bidra til at regionen blir et sted hvor det er godt å vokse opp, bo og drive næringsvirksomhet og gi strategiske føringer for samfunnsutviklingen i regionen innenfor de tema planarbeidet konsentrerer seg om. Sentralt i planen er bo-perspektiv, tettsedsutvikling, kompetanse, næringsutvikling og samferdsel, samt retningslinjer for arealbruk. Planen følges av et handlingsprogram. Regionrådet i Gjøvikregionen har drøftet innholdet i planen og mener den regionale planen vil bli et nyttig redskap i utviklingen av Hadelandsregionen. Som naboregion er regionrådet spesielt opptatt av hvordan Hadeland prioriterer samarbeid innen områdene nærings-/reiselivsutvikling, utdanning/kompetanse og infrastrukturutvikling. En viser bla til at det er etablert forpliktende reiselivssamarbeid gjennom Gjøvikregionen-Hadeland-Ringerike reiseliv og et strategisk samarbeid med bla kommunene i Gjøvikregionen innen infrastrukturutvikling Stor-Oslo Nord. Regionrådet vil herved påpeke viktigheten av å utvikle kompletterende reiselivsprodukter og samarbeide om å trekke tilreisende til Hadeland- og Gjøvikregionen. Eksempelvis vil vi her trekke fram viktigheten om å utvikle Randsfjordområdet både i forhold til produktutvikling, markedsføring og forvaltning/regelverk. Det påpekes i planen at det skal arbeides med å etablere flere desentraliserte høgskoletilbud. Regionrådet i Gjøvikregionen vil påpeke at det i planen bør gjøres vurderinger på hvilken måte samarbeidet med Høgskolen i Gjøvik og Fagskolen i Innlandet kan utvikles til gjensidig nytte. Videre bes Hadelandsregionen gjøre betraktninger på i hvilken grad de videregående skoletilbudene i Gjøvikregionen kan bidra til å gi elever bosatt i Hadelandsregionen et komplett videregående skoletilbud. Regionrådet i Gjøvikregionen er opptatt av at Hadelandsregionen også prioriterer infrastrukturen på veg og bane nord for seg jfr satsing på nord-sør akse. I den sammenheng savnes prioritering av oppgradering av RV-4 nordover til Mjøsbrua og likeledes sammenkobling av Gjøvik- og Dovrebanen. 1

13 Vedlegg sak 20 Regional plan for Hadeland Regionrådet i Gjøvikregionen slutter seg til vedlagte forslag til høringsuttale og oversender denne til Oppland Fylkeskommune. Bjørn Iddberg Regionrådsleder Tore J Killi Regionsjef 2

14 Videregående opplæring Regionrådet i Gjøvikregionen Jernbanegt Gjøvik Tore Jan Killi Vår ref.: Lillehammer, 28. oktober 2014 Deres ref.: Høring - dimensjonering av påbygging Vg3 til generell studiekompetanse Leder av Komite for opplæring og kompetanse viser til mandat vedtatt av Fylkesutvalget i Oppland fylkeskommune, datert Vedtak: Komite for opplæring og kompetanse bes om å vurdere dagens tilbud om påbygging Vg3 til generell studiekompetanse. Tilbudet skal økes for de som har fullført og bestått fag- og yrkeskompetanse. Arbeidet legges fram for fylkestinget høsten Viser videre til vedtak i Fylkesutvalget i Oppland fylkeskommune, datert Fylkesutvalget vedtok at saken om dimensjonering av påbygging Vg3 til generell studiekompetanse sendes ut på høring og med høringsfrist 21. november Komite for opplæring og kompetanse vil etter høringen gi sin innstilling til fylkestinget i desember Høring sendes elektronisk til: jane.haave@oppland.org. Med hilsen Anne Lise Fredlund Leder av Komite for opplæring og kompetanse (sign.) Kari Anne Jønnes Saksordfører (sign.) Kopi til: Komite for opplæring og kompetanse, 0 Vedlegg Påbygging Vg3 til generell studiekompetanse, presentasjon ved fylkesopplæringssjefen.ppt Postadresse Besøksadresse Saksbehandler: Postboks 988 Kirkegaten 76, Lillehammer Jane Kjerstin Olsson Haave 2626 LILLEHAMMER Bankkonto: Telefon: Org. nr: E-post: postmottak@oppland.org E-post: jane.haave@oppland.org

15 Mottaker Adresse Post Gjøvik kommune Postboks GJØVIK Dovre kommune Kongsvegen DOVRE Lesja kommune 2665 LESJA Lom kommune Sognefjellsvegen LOM Skjåk kommune 2690 SKJÅK Søndre Land kommune Rådhuset, Hovsbakken HOV Etnedal kommune Postboks ETNEDAL Nord-Aurdal kommune Postboks FAGERNES Nord-Fron kommune Nedregate VINSTRA Nordre Land kommune Postboks DOKKA Sør-Aurdal kommune Tingvollbakkin BAGN Vang kommune 2975 VANG I VALDRES Vestre Slidre kommune 2966 SLIDRE Øystre Slidre kommune Bygdinvegen HEGGENES Gausdal kommune Segalstad Bru 2651 ØSTRE GAUSDAL Gran kommune Rådhusvegen JAREN Jevnaker kommune Kirkegt JEVNAKER Lillehammer kommune Postboks LILLEHAMMER Ringebu kommune 2630 RINGEBU Sel kommune Botten Hansens g OTTA Sør-Fron kommune Kommunevegen SØR-FRON Vestre Toten kommune Postboks RAUFOSS Østre Toten kommune Postboks LENA Øyer kommune Kongsvegen ØYER Gausdal videregående skole Postboks ØSTRE GAUSDAL Fagskolen Innlandet Teknologiveien GJØVIK Valdres vidaregåande skule Yrkesskulevegen LEIRA I VALDRES Nord-Gudbrandsdal vidaregåande Skansen OTTA skule Hadeland videregående skole Skolelia GRAN Gjøvik videregående skole Postboks GJØVIK Lunner kommune Sandsvegen ROA Vågå Kommune Edvard Storms veg VÅGÅ Regionrådet for Lillehammerregionen Lillehammer kommunepostboks 2626 LILLEHAMMER 986 Regionrådet for Hadeland Gran kommunerådhusvn JAREN Regionrådet for Midt- Nedregate 50, Nord-Fron 2640 VINSTRA Gudbrandsdal kommune Regionrådet for Nord- Skansen Otta Gudbrandsdal Regionrådet i Gjøvikregionen Jernbanegt Gjøvik Musikernes fellesorganisasjon v/ Lage RobakGjøvik vdg skole, PB 2803 GJØVIK 534 Naturforvalterne NAFO v/ Ola EidValle vdg skolepostboks 2851 LENA 3 NITO - Norges Ingeniørorg Gjøvik v/ Knut DrageFagskolen i 2815 GJØVIK GjøvikTeknologiveien 12 Norsk Lektorlag v/ Silje MoenGjøvik vdg skole, PB GJØVIK

16 Norsk Skolelederforbund v/ Solveig Kalstad 2750 GRAN BrendenHadeland vdg skole,skolelia 3 Skolenes Landsforbund c/o Sven BerggrenValdres vdg 2920 LEIRA I VALDRES skole TEKNA v/ Eli Rogneby, Gjøvik 2803 GJØVIK videregående skolepostboks 534 UNIO v/ Elisabeth DokkenKlavåsbakken 3533 TYRISTRAND 33 Vinstra vidaregåande skule Gamle Skåbuveg VINSTRA Raufoss videregående skole Postboks GJØVIK Valle videregående skole Postboks LENA Dokka videregående skole Nedre Smebyveg DOKKA Lillehammer videregående skole, Storgt LILLEHAMMER avdeling Sør Lena videregående skole Postboks LENA Flerkulturelt råd Oppland Ungdommens fylkesting Yrkesopplæringsnemnda Fylkeskommunalt råd for likestilliing av funksjonshemmede

17 Påbygging til generell studiekompetanse Mulighetenes Oppland

18 Mulighetenes Oppland Påbygg, Oppland 2013/2014

19 Inntakspoengsum 2013 og 2014 Mulighetenes Oppland

20 Resultater påbygg 2013/2014 Inntakskvalitet og fullføringsgrad Mulighetenes Oppland

21 Fullføringsgrad skoleåret Foreløpige tall. Endelig statistikk publiseres i Melding om kvalitet og aktivitet Mulighetenes Oppland

22 Fullføringsgrad skoleåret Foreløpige tall. Endelig statistikk publiseres i Melding om kvalitet og aktivitet Mulighetenes Oppland

23 Påbygg, Oppland 2013/2014 Påbygging - inntakspoeng og fullføringsgrad , , ,9 Bestått Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt 0-19,9 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Mulighetenes Oppland Foreløpige tall. Endelig statistikk publiseres i Melding om kvalitet og aktivitet 2014.

24 Mulighetenes Oppland Påbygg, Otta 2013/2014

25 Mulighetenes Oppland Påbygg, Otta 2013/2014

26 Mulighetenes Oppland Påbygg, Mesna 2013/2014

27 Mulighetenes Oppland Påbygg, Mesna 2013/2014

28 Mulighetenes Oppland Påbygg, Vinstra 2013/2014

29 Mulighetenes Oppland Påbygg, Vargstad 2013/2014

30 Påbygg, Raufoss 2013/2014 Påbygging - inntakspoeng og fullføringsgrad , ,9 Bestått Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt 20-29,9 0-19,9 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Mulighetenes Oppland

31 Mulighetenes Oppland Påbygg, Hadeland 2013/2014

32 Mulighetenes Oppland Påbygg, Dokka 2013/2014

33 Mulighetenes Oppland Påbygg, Valdres 2013/2014

34 Videregående opplæring Arkivsak-dok Saksbehandler Jane Kjerstin Olsson Haave Saksgang Møtedato Fylkesutvalget Komite for opplæring og kompetanse PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Forslag til VEDTAK Fylkesutvalget sender saken om påbygging Vg3 ut på høring, med høringsfrist 21. november Anne Lise Fredlund komiteleder Kari Anne Jønnes saksordfører Vedlegg: Power Point presentasjon som viser antall og resultater ved den enkelte skole. Elevtallsutvikling (16-18 år)fra SSB, per 1. januar. Prosessplan for påbygging Vg3 til generell studiekompetanse. 1

35 Bakgrunn: Det vises til opplæringslova 3-1,13-3 Rett til videregående opplæring for ungdom og Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for vidaregåande opplæring. Videre vises det til Strategiplan for videregående opplæring, vedtatt i Fylkestinget i Oppland 11. desember Videre til 2.8 prioriterte politiske satsingsområder: Videregående opplæring skal være det viktigste verktøyet i regional utvikling i Oppland. Antall elevplasser i utdanningsprogram styres ut fra samfunnets og næringslivets behov og tilgang på læreplasser Tilbudet om påbygging Vg3 skal reduseres for søkere fra Vg2 yrkesfag, men økes for de som har gjennomført fag-/svenneprøve. Det vises til mandat fra Fylkesutvalget i Oppland, datert Komite for opplæring og kompetanse bes om å vurdere dagens tilbud om påbygging Vg3 til generell studiekompetanse. Tilbudet skal økes for de som har fullført og bestått fag- og yrkeskompetanse. Arbeidet legges fram for fylkestinget høsten Det vises videre til mandat fra Fylkesutvalget i Oppland 2. juni Komite for opplæring og kompetanse bes om å vurdere antall utdanningsprogram, samt gjøre forslag om endringer for å sikre gode skoler for fremtidens behov. Utdanningstilbudet skal ses i sammenheng med samfunnets og næringslivets behov og tilgang til læreplasser. Arbeidet legges fra fram for fylkestinget i Arbeidet med dimensjonering av videregående opplæring krever stor grad av forutsigbarhet. Det er mange som blir berørt ved endringer. De overnevnte tre konkrete politiske satsingsområder må ses i sammenheng, selv om de omfattes av to mandater gitt av fylkesutvalget. Tverrpolitisk enighet Det er et tverrpolitisk, uttalt mål at flere elever skal velge yrkesfaglige studieretninger og at flere elever skal gjennomføre og bestå et planlagt løp i videregående opplæring. Et planlagt løp kan ende med generell studiekompetanse, fag/svennebrev, lærekandidatbevis eller praksisbrev. En del elever har individuell opplæringsplan som de gjennomfører på tre år. Det er god søkning til yrkesfag i Oppland men det er alt for få som går ut i lære og som ender opp med fag/svennebrev. I tillegg er det for mange som velger påbygg til generell studiekompetanse og som ikke fullfører eller består. Stortingsmelding nr. 20 ( )På rett vei. Fastslår at Y-veien skal styrkes. Gjennom vedtak av Strategiplan for videregående utdanning i Oppland har Fylkestinget i Oppland bestemt at tilbudet om påbygging til generell studiekompetanse (påbygg) skal styrkes for elever som har fullført og bestått Vg3 og at tilbudet skal reduseres for de som bare har fullført Vg2. 2

36 Saksframstilling: Påbygging Vg3 til generell studiekompetanse Påbygging som et tilbud etter to år i yrkesfaglig opplæring, ble innført i Reform 94,som en generell ordning fra starten av skoleåret For skoleåret søkte på nasjonalt nivå , i Oppland var det 488 som søkte tilbudet. Påbygging til generell studiekompetanse er et eget programområde i videregående opplæring, som elever i yrkesfaglige utdanningsprogram kan velge å søke etter Vg2. Påbygging er alternativ til å gå ut i lære i en godkjent lærebedrift. Påbygging består av et skoleår med en fagsammensetning og et timetall som til sammen ivaretar kravene til generell studiekompetanse. Påbygging er en del av den såkalte ungdomsretten til videregående opplæring. Elever i Oppland som tar denne utdanningen følger i hovedsak følgende veier: Den ene veien er de elvene som gjennomfører to år (Vg1 og Vg2)på en yrkesfaglig utdanning, for så å ta ett år påbygging (Vg3 påbygging). Når eleven består påbyggingsåret oppnår han/hun studiekompetanse, men ikke yrkeskompetanse. Den andre veien er de elevene som først fullfører og består en yrkesutdanning med fag- /svennebrev for så å ta påbyggingsåret. Når eleven består oppnår de både studie- og yrkeskompetanse. Den tredje veien er de elevene som ikke får læreplass, og har få andre valg. De elevene som har påbygg som et planlagt løp, er bevisste elever med gode læringsresultater og høyt karaktersnitt. De som gjør omvalg er ofte usikre på hva de vil og kan ha dårlig motivasjon eller svake basisferdigheter, noe som er et dårlig utgangspunkt for påbygg siden det er et krevende år med bare teori. De elevene som ikke får læreplass har i noen tilfeller lavt karaktersnitt, ofte ikke bestått fag fra Vg2, og dårligere forutsetninger for å gjennomføre og bestå påbygg. Gjeldene rett Retten til videregående opplæring for ungdom er hjemlet i opplæringslova 3-1. Retten gjelder ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring og gir rett til tre års heltids videregående opplæring, eventuelt lengre dersom en læreplan i et fag forutsetter det. Dette kalles ungdomsretten. Retten må tas ut innen utløpet av det året vedkommende fyller 25 år. Ved omvalg kan tidsperioden utvides med inntil ett år. Opplæringsordningen, det vil si hovedstrukturen for videregående opplæring er regulert i opplæringslova 3-3. Det gjelder blant annet hva den videregående opplæringen skal føre fram til, at opplæringen i skole skal omfatte tre trinn, at fagopplæringen normalt er to år i skole og to år i lærebedrift. Videre at fylkeskommunen har plikt til å tilby opplæring i skole, dersom det ikke finnes tilstrekkelig med læreplasser i lærebedrifter. Innholdet i retten til opplæring er regulert i forskrift i opplæringsloven og læreplanverket, herunder fag- og timefordelingen. 3

37 Lovendring- ny rett Utvidet rett for dem som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæringen i kraft av ungdomsretten. Viser til i mandatet, tilbudet i Oppland reduseres fra Vg2 yrkesfag og økes for de som har fullført fagog svenneprøve. Mandatet gitt i fylkesutvalget er i tråd med endringen i opplæringslova. Med bakgrunn i høring og tilråding er det følgende endring i opplæringslova 3-1 Rett til videregående opplæring for ungdom Den som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring som ein del av ungdomsretten etter første ledd, har etter søknad rett til eitt års påbygging til generell studiekompetanse. Det same gjeld andre som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring innan utgangen av det året dei fyller 24 år. Retten gjeld dei som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring i 2014, eller seinare. Retten kan takast ut når som helst innan utgangen av det året vedkommande fyller 24 år. Lovføresegna i tredje ledd om at retten må takast ut i løpet av ein samanhengande periode på fem, alternativt seks år, gjeld ikkje her 1. Hva er Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Rammer, i henhold til fag- og timefordelingen Vg3 påbygging omfatter i dag 701 timer fellesfag: 140 timer historie 140 timer matematikk 84 timer naturfag 281 timer norsk 56 timer kroppsøving 140 timer programfag fra utdanningsprogrammet for studiespesialisering. Kroppsøving og programfag slipper de som har tatt fagbrev- svennebrev å ta. Hvor gjennomføres Vg3 påbygging Helårig og halvårig påbyggingstilbud Det er bare påbygging etter Vg2 som er regulert i tilbudsstrukturen for videregående opplæring. Noen fylkeskommune gir imidlertid etter søknad, tilbud om påbygging til generell studiekompetanse, etter fullført og bestått fag og yrkesopplæringen med fag- og svennebrev eller yrkeskompetanse 2. Oppland har siden nittitallet utlyst tilbudet om seks måneders påbygging etter avsluttet og bestått videregående opplæring med fag- svennebrev og yrkeskompetanse uten fag-/svennebrev. Denne formen for påbygging kom som et tillegg til ungdomsretten og var fram til august 2014 ingen individuell og lovfestet rett. 1 Opplæringslova Kap. 3 6.ledd Rett til videregående opplæring for ungdom 2 Yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev er f.eks. en helsesekretær. Yrkesutdanningen er lagt opp som tre års opplæring i skole. 4

38 Antall elever per oktober 2014 Skolested Vg3 påbygging, antall elever Nord- Gudbrandsdal vgs Otta 30 Vinstra vgs 25 Lillehammer vgs avd. Mesna Hadeland vgs 39 Dokka vgs Raufoss vgs Valdres 42 Vg4 påbygging halvårig, antall elever Utviklingen i Oppland og hvor mange elever fordelt på halvårig og helårig tilbud: Skoleår Halvårig, Helårig Total Elevtelling per Gjennomføring Viser til vedlegg. Skoleåret 13/14 besto 62 prosent av elevene som gikk påbygg. Andelen som ikke besto utgjør 173 elever, som etter endt videregående utdanning verken har yrkeskompetanse eller generell studiekompetanse. Realiteten for disse elevene er at de har brukt opp retten sin jf. opplæringslova 3 til videregående opplæring uten å være kvalifisert for jobb eller annen utdanning. Elevtall, befolkning år fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) per 1.januar Viser til vedlegg 4 Elevtallet for skoleåret er 160 færre elever enn tidligere forutsatt. Prognoser og tilgjengelig tall fra SSB viser at elevtallet i Oppland vil være redusert med 621 elever i 2024, med andre ord en reduksjon med 52 elever per år fra Opplæringslova 3-1 Rett til videregående opplæring for ungdom 4 SSB per 1. januar. Befolkning år 5

39 Hva viser forskningen Viser til evalueringen av Kunnskapsløftet 5. Flere undersøkelse viser at mange elever velger påbygging til generell studiekompetanse framfor å gå ut i lære. Dette gjelder nasjonalt og det gjelder i Oppland. Forskningsrapporten fra Forskning fra Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), viser at de fleste elevene velger påbyggingsåret fordi de ønsker generell studiekompetanse og har planer om senere å ta høyere utdanning, ikke fordi de ikke får læreplass Hvorfor søker elevene Vg3 påbygging til generell studiekompetanse? Nasjonalt og som i Oppland viser søkertallene at mange elever begynner på videregående opplæring på et yrkesfaglig utdanningsprogram, men med sikte på å avslutte med generell studiekompetanse. Andre elever er etter avsluttet grunnskole umotivert for et studieforberedende løp, men samtidig opptatt av ikke å stenge dører til videre utdanning. Resultatene i Oppland viser den samme trenden. I Oppland har vi over flere år hatt stor lekkasje ved overgangen til Vg3 og opplæring i lærebedrift. 6 Bransjer i Oppland har behov for flere lærlinger, f.eks. industrien på Raufoss og innen byggfagene. Andelen ved inntak til skoleåret var lavere enn for året før, men andelen som ikke består er like fullt for høy. Derfor stilles det spørsmål om de elevene som går påbygging har inntakspoeng for å klare opplæringen. Resultatet er at færre enn ønskelig gjennomfører og noen slutter underveis. Dette er uheldig, ikke bare for elevene som stryker og de belastningene det medfører for den enkelte, men også for samfunnet som har behov for personer med fullført og bestått videregående opplæring. Viser til vedlegg, Påbygging til generell studiekompetanse. 5 Vibe, Markussen m. flere (2012) Sluttrapport fra prosjektet (Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse) Oslo NIFU Markussen m. flere (2012) Påbygg- et gode eller en nødløsning? Oslo. NIFU 6 Strategiplan for videregående opplæring, vedtatt fylkestinget des

40 Dimensjonering og tilbudsstruktur for fremtidens kompetansebehov Fylkeskommunen skal dimensjonere, planlegge og bygge ut opplæringstilbud i henhold til lov og forskrift og med hensyn til blant annet nasjonale mål, elevenes valg og samfunnets behov for kompetanse. Dimensjonering av videregående opplæring er en balanse mellom elevenes ønsker og behovene arbeidslivet har for kompetanse på flere nivå. Dette krever et godt kunnskapsgrunnlag om behovene i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av arbeidstakere med gjennomført og bestått videregående opplæring. Innen yrkesfaglige utdanningsprogram skal opplæringen i skole gjøre elevene kvalifisert til å gå ut i lære. Målsetningen er at flere gjennomfører videregående opplæring og får et trygt ståsted i arbeidslivet og et godt grunnlag for senere samfunnsdeltakelse. Gjennom dimensjoneringsprosessen fastsetter fylkeskommunen hvilke typer utdanning som tilbys, og antallet elevplasser som opprettes innenfor hvert utdanningsprogram. Vg3 påbygg til generell studiekompetanse er et godt tilbud til elevene våre, men kun for de elevene som er i stand til å gjennomføre. Det er imidlertid viktig å huske på at det er mange faktorer som spiller inn i unge menneskers liv. Mange trenger modning før de er i stand til å ta valget om hva de ønsker å utdanne seg til. Mange trenger også modning for å være klar til å gjennomføre et teoritungt løp. Fylkestinget har gjennom vedtak av Plan for kvalitet og gjennomføring i Oppland vedtatt følgende definisjon på kvalitet: Høy kvalitet på videregående opplæring i Oppland vil si at alle gjennomfører og at den enkelte oppnår så høy faglig og sosial kompetanse som mulig. Skal skoleeier i Oppland etterleve den definisjonen og nå våre mål, må vi ivareta alle elever, også de med lavt karaktersnitt. Mange av disse elevene har frem til nå kommet inn på påbygg. Det er derfor viktig å legge til rette for at disse elevene får et kvalitativt godt tilbud innenfor fagretninger der de har forutsetninger for å gjennomføre og bestå et planlagt løp. Dette vil bli en viktig faktor i gjennomgangen av det totale linjetilbudet i Oppland. Følger av neddimensjonering Neddimensjonering av tilbudet om påbygg til generell studiekompetanse vil få følger for mange av våre elever. De elevene som ikke kommer inn på påbygg må få andre tilbud. Det betyr i praksis læreplass eller tilbud om Vg3/Vg4 i skole. Vg3/Vg4 i skole betyr at skolen i samarbeid med bedrift gir eleven den undervisning og praksiserfaring som skal til for å kunne bestå fag/svenneprøve. Ved tilbud om Vg3/Vg4 i skole er det skolen som har ansvaret for eleven, ikke bedriften. Elever som ikke får læreplass og som har lavt karaktersnitt bør veiledes inn i et løp som lærekandidat eller å følge praksisbrevordningen. Tilbudet skal være tilpasset og et realistisk opplæringsløp som fører fram til en sluttkompetanse på videregående opplæring. Neddimensjonering av påbygg vil kreve omdisponering av ressurser slik at innsatsen for å skaffe læreplasser intensiveres ute ved skolene og i fagenheten. Det vil også bety omdisponering av ressurser slik at Vg3/Vg4 kan tilbys i skole for de som ikke får læreplass. 7

41 Tiltak og alternative løp fram til sluttkompetanse i videregående opplæring Kravet i forskriften til opplæringslova 7 er at alle elever som skal tas inn på Vg3 påbygging skal være kvalifisert til inntak det vil si bestått i alle de fagene som er fastsatt i læreplanverket for utdanningsprogrammet. Elevens rett jf. opplæringslova 3-1 skal ivaretas. Parallelt med oppstart på Vg1 skal elevene få informasjon om rekrutteringsbehovene i ulike bransjer og næringer. Elevene og foresatte skal så tidlig som mulig få vite krav til bestått i alle fag for å bli tatt inn på et høyere nivå jf. forskrift til opplæringslova. Rådgivere i grunnopplæringen har et overordnet ansvar for å gi informasjon om at elevene har bestått alle fagene på lavere nivå, i tråd med fag- og timefordelingen. 8 Elevene skal så tidlige som mulig og etter oppstart på Vg1 få muligheten til å benytte ulike fleksible opplæringsmodeller, som inkluderer lærebedrift i opplæringen også i skolen f.eks. lærekandidatordningen, praksisbrev og vekslingsmodeller. Jf. forskrift til opplæringslova 6A -9 Rett til Vg3 i skole. Søker som har lovfestet rett til opplæring etter opplæringslova 3-1, men ikke får tilbud om læreplass, har rett til inntak i et programområde på Vg3 som bygger på det programområdet på vg2, som søkeren har gjennomført. Fylkeskommunen skal tilby søkeren opplæring i skole dersom søkere ønsker det, og dersom de ikke kan skaffe læreplass innen 1. september. Økonomi Tilbudet for elever som ikke får læreplass, men som har ungdomsrett tilbys Vg3 i skole. Ut fra elevens forutsetninger bør eleven tilbys Vg3 i skole over to år framfor ett år slik bestemmelsen viser i forskrift til opplæringslova. Det må forventes budsjettmessige konsekvenser ved å endre opplæringstilbudet. Slik det er i dag, brukes det store ressurser på mange elever som ikke klarer å gjennomføre med bestått resultat. Dette har også en samfunnsøkonomisk side ved at opplæringen ikke fører fram til en ønsket kompetanse. Ved å omdisponere midlene kan de brukes til å gjøre elevene kvalifisert for opplæring i bedrift, for så å kunne tilby påbygging Vg3 etter avsluttet og bestått fag-/svennebrev. Omdisponere midler kan brukes når det tilbys et toårig Vg3 i skole, som et realistisk alternativt opplæringsløp. På den måten kan eleven oppøve motivasjon og arbeidsglede for å kunne stå i et varig arbeid og klare eget liv. Det er paradoksalt det motsatte som skjer i dag - for de elevene som ikke klarer å gjennomføre videregående opplæring med en kompetanse og bestått resultat. Forslag Komite for opplæring og kompetanse innstiller på følgende forslag til vedtak: 1. Tilbudet om helårlig påbygg til Vg3 studiespesialisering dimensjoneres på følgende måte: a. NVGS av Otta 25 7 Forskrift til opplæringslova 6-13, 6-28 Vilkår for inntak til Vg1,Vg2 og Vg3 8 Forskrift til opplæringslova 6-28 Vilkår for inntak til Vg2 og Vg3 8

42 b. Vinstra 25 c. Lillehammer 40 d. Raufoss 45 e. Hadeland 35 f. Dokka 25 g. Valdres Tilbudet om halvårlig påbygg til Vg3 studiespesialisering a. Lillehammer Elevene som har fullført fag/svennebrev og annen yrkeskompetanse har forrang. 4. Det forutsettes at de midlene som har vært brukt innenfor påbygg omdisponeres og brukes til alternative opplæringsløp. 5. Det skal tilrettelegges for alternative løp og fleksibilitet utfra den enkelte elevs forutsetninger og muligheter iht. opplæringsloven. Eksempelvis Vg3 i skole over 2 år. 6. Elevsatsene på Vg3 påbygging til generell studiekompetanse må heves som konsekvens av vedtaket. 7. Denne dimensjoneringen er førende for inntaket vår/sommer 2015 for skoleåret 15/16. 9

43

44 Prosess komitésak påbygg FU vedtar mandat Komiteen vedtar saks- og skyggesaksordfører Komitemøte med info Komitemøte med info Mail sendt fagenhet opplæring, ber om innspill Komitemøte med info Invitasjon sendt rektorer, elever og tillitsvalgte, møte 12. mai Informasjon i Ungdommens fylkesting (UFT) med info om flere tema Mail til alle rektorer med informasjon og spørsmål Komitemøte med besøk av elever, rektorer fra: Dokka, Raufoss og utviklingsleder fra Lillehammer samt tillitsvalgte Vedtatt arbeidsgruppe: Utdanningsforbundet, elevorganisasjonen, rektor, administrasjon v. Jane Haave, saks- og skyggesaksordfører Disposisjon foreligger, godkjent av saksordfører og komitéleder FU vedtar mandatet for den store dimensjoneringssaken. Påbygg skal være en del av den gjennomgangen Møte i arbeidsgruppa for den store dimensjoneringssaken Komitemøte med info. Dimensjoneringssaken skal tas i bolker. Påbygg som del av første bolk Saksordfører avklarer med komitéleder at saken om påbygg fullføres ihht. mandat Komitemøte med info og nye tall Møte i arbeidsgruppa Ferdigstillelse av høringsutkast Komitemøte med vedtak av høringsutkast Fylkesutvalget sender saken ut på høring Høring avsluttes Ferdigstillelse av saksframlegg Komitemøte med vedtak av innstilling til fylkestinget Behandling i fylkestinget

45 Sak 21/14 Løpenr..: 57355/14 Arkivsaksnr.: 14/3937 Emnekode: Regionrådet for Gjøvikregionen Møtedato: Saksbehandler: Tore Jan Killi Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato Vedtak 14/21 Regionrådet for Gjøvikregionen Sak 21/14 DIMENSJONERING AV PÅBYGG VG3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - HØRINGSUTTALE Forslag til vedtak: 1.Regionrådet slutter seg til vedlagte høringsuttale til dimensjonering av påbygg Vg3 2.Regionrådet ber om at halvårig påbygg til Vg3 studiespesialisering opprettholdes på Raufoss som i dag og at tilbudet om helårig påbygg Vg3 studiespesialisering reduseres i mindre omfang enn foreslått. Fakta: På grunn av høringsfristen ble vedlagte uttale drøftet og fikk sin tilslutning på ordførermøte Høringsuttalen ble sendt OFK med forbehold om regionrådets tilslutning- evt at regionrådet kunne foreslå endringer eller tilføyelser. Vedlegg: 1 Gjøvik, Tore Jan Killi

46 Videregående opplæring Regionrådet i Gjøvikregionen Jernbanegt Gjøvik Tore Jan Killi Vår ref.: Lillehammer, 28. oktober 2014 Deres ref.: Høring - dimensjonering av påbygging Vg3 til generell studiekompetanse Leder av Komite for opplæring og kompetanse viser til mandat vedtatt av Fylkesutvalget i Oppland fylkeskommune, datert Vedtak: Komite for opplæring og kompetanse bes om å vurdere dagens tilbud om påbygging Vg3 til generell studiekompetanse. Tilbudet skal økes for de som har fullført og bestått fag- og yrkeskompetanse. Arbeidet legges fram for fylkestinget høsten Viser videre til vedtak i Fylkesutvalget i Oppland fylkeskommune, datert Fylkesutvalget vedtok at saken om dimensjonering av påbygging Vg3 til generell studiekompetanse sendes ut på høring og med høringsfrist 21. november Komite for opplæring og kompetanse vil etter høringen gi sin innstilling til fylkestinget i desember Høring sendes elektronisk til: jane.haave@oppland.org. Med hilsen Anne Lise Fredlund Leder av Komite for opplæring og kompetanse (sign.) Kari Anne Jønnes Saksordfører (sign.) Kopi til: Komite for opplæring og kompetanse, 0 Vedlegg Påbygging Vg3 til generell studiekompetanse, presentasjon ved fylkesopplæringssjefen.ppt Postadresse Besøksadresse Saksbehandler: Postboks 988 Kirkegaten 76, Lillehammer Jane Kjerstin Olsson Haave 2626 LILLEHAMMER Bankkonto: Telefon: Org. nr: E-post: postmottak@oppland.org E-post: jane.haave@oppland.org

47 Mottaker Adresse Post Gjøvik kommune Postboks GJØVIK Dovre kommune Kongsvegen DOVRE Lesja kommune 2665 LESJA Lom kommune Sognefjellsvegen LOM Skjåk kommune 2690 SKJÅK Søndre Land kommune Rådhuset, Hovsbakken HOV Etnedal kommune Postboks ETNEDAL Nord-Aurdal kommune Postboks FAGERNES Nord-Fron kommune Nedregate VINSTRA Nordre Land kommune Postboks DOKKA Sør-Aurdal kommune Tingvollbakkin BAGN Vang kommune 2975 VANG I VALDRES Vestre Slidre kommune 2966 SLIDRE Øystre Slidre kommune Bygdinvegen HEGGENES Gausdal kommune Segalstad Bru 2651 ØSTRE GAUSDAL Gran kommune Rådhusvegen JAREN Jevnaker kommune Kirkegt JEVNAKER Lillehammer kommune Postboks LILLEHAMMER Ringebu kommune 2630 RINGEBU Sel kommune Botten Hansens g OTTA Sør-Fron kommune Kommunevegen SØR-FRON Vestre Toten kommune Postboks RAUFOSS Østre Toten kommune Postboks LENA Øyer kommune Kongsvegen ØYER Gausdal videregående skole Postboks ØSTRE GAUSDAL Fagskolen Innlandet Teknologiveien GJØVIK Valdres vidaregåande skule Yrkesskulevegen LEIRA I VALDRES Nord-Gudbrandsdal vidaregåande Skansen OTTA skule Hadeland videregående skole Skolelia GRAN Gjøvik videregående skole Postboks GJØVIK Lunner kommune Sandsvegen ROA Vågå Kommune Edvard Storms veg VÅGÅ Regionrådet for Lillehammerregionen Lillehammer kommunepostboks 2626 LILLEHAMMER 986 Regionrådet for Hadeland Gran kommunerådhusvn JAREN Regionrådet for Midt- Nedregate 50, Nord-Fron 2640 VINSTRA Gudbrandsdal kommune Regionrådet for Nord- Skansen Otta Gudbrandsdal Regionrådet i Gjøvikregionen Jernbanegt Gjøvik Musikernes fellesorganisasjon v/ Lage RobakGjøvik vdg skole, PB 2803 GJØVIK 534 Naturforvalterne NAFO v/ Ola EidValle vdg skolepostboks 2851 LENA 3 NITO - Norges Ingeniørorg Gjøvik v/ Knut DrageFagskolen i 2815 GJØVIK GjøvikTeknologiveien 12 Norsk Lektorlag v/ Silje MoenGjøvik vdg skole, PB GJØVIK

48 Norsk Skolelederforbund v/ Solveig Kalstad 2750 GRAN BrendenHadeland vdg skole,skolelia 3 Skolenes Landsforbund c/o Sven BerggrenValdres vdg 2920 LEIRA I VALDRES skole TEKNA v/ Eli Rogneby, Gjøvik 2803 GJØVIK videregående skolepostboks 534 UNIO v/ Elisabeth DokkenKlavåsbakken 3533 TYRISTRAND 33 Vinstra vidaregåande skule Gamle Skåbuveg VINSTRA Raufoss videregående skole Postboks GJØVIK Valle videregående skole Postboks LENA Dokka videregående skole Nedre Smebyveg DOKKA Lillehammer videregående skole, Storgt LILLEHAMMER avdeling Sør Lena videregående skole Postboks LENA Flerkulturelt råd Oppland Ungdommens fylkesting Yrkesopplæringsnemnda Fylkeskommunalt råd for likestilliing av funksjonshemmede

49 Påbygging til generell studiekompetanse Mulighetenes Oppland

50 Mulighetenes Oppland Påbygg, Oppland 2013/2014

51 Inntakspoengsum 2013 og 2014 Mulighetenes Oppland

52 Resultater påbygg 2013/2014 Inntakskvalitet og fullføringsgrad Mulighetenes Oppland

53 Fullføringsgrad skoleåret Foreløpige tall. Endelig statistikk publiseres i Melding om kvalitet og aktivitet Mulighetenes Oppland

54 Fullføringsgrad skoleåret Foreløpige tall. Endelig statistikk publiseres i Melding om kvalitet og aktivitet Mulighetenes Oppland

55 Påbygg, Oppland 2013/2014 Påbygging - inntakspoeng og fullføringsgrad , , ,9 Bestått Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt 0-19,9 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Mulighetenes Oppland Foreløpige tall. Endelig statistikk publiseres i Melding om kvalitet og aktivitet 2014.

56 Mulighetenes Oppland Påbygg, Otta 2013/2014

57 Mulighetenes Oppland Påbygg, Otta 2013/2014

58 Mulighetenes Oppland Påbygg, Mesna 2013/2014

59 Mulighetenes Oppland Påbygg, Mesna 2013/2014

60 Mulighetenes Oppland Påbygg, Vinstra 2013/2014

61 Mulighetenes Oppland Påbygg, Vargstad 2013/2014

62 Påbygg, Raufoss 2013/2014 Påbygging - inntakspoeng og fullføringsgrad , ,9 Bestått Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt 20-29,9 0-19,9 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Mulighetenes Oppland

63 Mulighetenes Oppland Påbygg, Hadeland 2013/2014

64 Mulighetenes Oppland Påbygg, Dokka 2013/2014