Innspill fra Statens vegvesen. Tore Humstad, Vegdirektoratet



Like dokumenter
Informasjonssdag - Klima og transport Føre var testportal. Tore Humstad, Vegdirektoratet. Oslo, 31/3-2009

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Kartportalen FøreVar - samordning av data -samarbeid mellom aktører. Tore Humstad, Vegdirektoratet

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt

Klima og transport. status på Statens vegvesens arbeid med klimatilpasning Gordana Petkovic, Vegdirektoratet

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord

Klimatilpasning i kommunene

Oppsummering og forslag til veien videre. På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI

Samfunnsøkonomiske konsekvenser NGI, CICERO

Statens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet

Klima og transport Det første året. Gordana Petkovic, Vegdirektoratet

DP4 Skredovervåkning- og varsling. Tore Humstad. Vegdirektoratet 19. mars

NGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål:

Klimatilpasning i NVE

Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima. Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt

NOTAT. 1 Bakgrunn SAMMENDRAG

Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase

Gordana Petkovic /Kristine Flesjø Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Utfordringar innan skredsikring

Klimatilpasning i Jernbaneverket

FoU-prosjekt i Statens vegvesen

Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK "Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway"

Vegdrift sommerdrift

Rapportmal Bransjestandard for kartlegging av skredfare i bratt terreng

Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer

Risiko- og sårbarhetsanalyse av naturfare i vegplanlegging. Martine Holm Frekhaug Geoteknikk- og skredseksjonen Vegdirektoratet

Skredrisiko for transportinfrastruktur. Bård Romstad, Trude Rauken og Asbjørn Aaheim CICERO Senter for klimaforskning

Tore Humstad, Geoteknikk og skredseksjonen

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse 9.des.16 P.nr. IAS2169 Oddmund Soldal, COWI Tlf Oddmund Soldal, COWI Epost

Prioteringsmodell for skredsikring og bruk i endret klima. Klima og transport infodag Trondheim 13.oktober 2010

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Dimensionering av vegdrenering i fremtiden

Skredvarsling og drift av veg

Utfordringer med hensyn til klimaendringer på det eksisterende vegnettet

NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR HØGEDALSLIA, ARENDAL NORDVEST

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning

SKREDFAREVURDERING LONANE, KNARVIK

Statens vegvesen. Fv 337 skredsikring av Buskredene - Vurdering av nødvendig vollhøyde

Klima og transport Etatsprosjekt Gordana Petkovic, TEK Teknologidagene 2009

Steinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen

Risiko- og sårbarhetsanalyser: vær og veg. Arne Gussiås, Region midt

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof.

Tverretatlig satsing på skredovervåkning og varsling ( )

Teknologidagene, Veger og klima Holder vi takt med klimaendringer?

Plan for skredfarekartlegging

Seminar om sårbarhets- og risikoanalyser

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

Geohazards and the transport sector under climate change

Svein Grønlund. Vurdering av rassikring for boligfelt på Grønlund, Balestrand kommune. Utgave: 1 Dato:

Øra, Kunnsundet. Meløy kommune

Hønedalen Sirdal - skredvurdering

Oppfølging av resultat fra sårbarhetsanalyser i planleggingen

DP1 Naturskadestrategi. Gordana Petkovic, Vegdirektoratet

Klimautvikling og Skred

Klar til utsendelse R. Ø. Slobodinski Øyvind Riste Atle Christophersen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3

Sårbarhet i infrastruktur. NIFS et samarbeidsprogram i Statens vegvesen, Jernbaneverket og Norges vassdrags- og energidirektorat

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Bedre skredvarsling til trafikantene Njål Farestveit

Klimaendringer - Utfordringer og tiltak innen jernbanen. Trond A. Børsting Banedivisjonen Jernbaneverket

Arealbruk i områder områder med f lomfare flomfare Tharan Fergus Seksjon for a real areal og sikring

Radarkartlegging av potensielle løsneområder for steinskred på rv. 70 forbi Oppdølsstranda

Naturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning

Jordskredvarsling: Status etter en testsesong og vegen mot operativ drift. Hervé Colleuille

Skred Status og utfordringar i Region vest

Klimaendringer og naturskade

stortingsmelding om flom og skred

ÅKNES SKREDFARESONER I GEIRANGER MED ÅRLEG SANNSYN ÅKNES RAPPORT STØRRE ENN 1/5000. Bildet over Geiranger er kopiert frå Wikipedia

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

Beredskapsplan for naturfare i Hardanger

Risiko- og sårbarhetsanalyser

Kommuneplanens arealdel Risiko- og sårbarhet

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE

Opplysningsvesenets fond. Detaljvurdering av skredfare. Utgave: 1 Dato:

VegROS i et moderne klima

Noregs Vassdrags- og Energidirektorat. Skredseminar, Øystese, 14. april 2010

Felthåndbok ved flom og skred

ROS-analyser i Arealplanlegging

Kapittel 15 Beredskap

NOTAT G03-02

Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE

Helge Øen. Skredfarevurdering Angedalsvegen 47 og 49, Førde kommune. Utgave: 1 Dato:

Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet

Etatsprogrammet NATURFARE. infrastruktur, flom og skred (NIFS)

Fagplan for skredfare

Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane

Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg:

Skredfarevurdering Asbjørn Øystese Mariia Pihlainen Asbjørn Øystese REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

2. Utførte undersøkelser

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011

Jobber vi (fortsatt) med klimatilpasning?

Norges vassdrags- og energidirektorat

Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune

Vær og klima fram mot Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage

Teknologidagene. Trondheim oktober.

Transkript:

Avslutningsseminar GeoExtreme Innspill fra Statens vegvesen Tore Humstad, Vegdirektoratet Oslo, 15/10-2009

Utgangspunkt g for innspill Sammenfallende interesser mellom Sammenfallende interesser mellom GeoExtreme og Klima og transport (særlig dp2 datahåndtering og dp4 skred)

Eksempler på overlappende interesser Skredrisiko Skredsikring og prioriteringsmodell Vannrelaterte skredtyper Samordne værdata Samordne hendelsesdata d Terskelverdier

Hva betyr slike forskningsprosjekt for vår virksomhet Skredrisiko

Samordne værdata

Terskelverdier (kartportal) Så langt i Klima og transport: Vanntilførsel siste døgn vannrelaterte skred Vanntilførsel siste 3 døgn vannrelaterte skred Nysnø siste døgn snøproblemer Nysnø siste 3 døgn tørre løssnøskred Vått nysnødekke våte løssnøskred Frysing/tining økt steinskredfare

Kartportal med terskelverdier (vanntilførsel) Vanntilførsel (regn og snøsmelting) siste døgn. Terskelverdi 8 % av nedbørsnormal Vanntilførsel (regn og snøsmelting) siste 3 døgn. Terskelverdi 15 % av nedbørsnormal Referanse terskelverdi: Sandersen, F., Bakkehøi, S., Hestnes, E., and Lied, K.: The influence of meteorological factors on the initiation of debris flows, rockfalls, rockslides and rock mass stability, in: Landslides, Proceedings of the 7th symposium on landslides, edited by: Senneset, K., Trondheim, 17 21 June 1996, 97 114,1996.

Kartportal med terskelverdier (nysnø) Akkumulerte nysnømengder Nys nø [mm va annekvivale ent] 200 180 160 140 120 100 80 60 40 Nysnø siste døgn Rød: 50 mm Oransje: 40 mm Gul: 30 mm Nysnø siste døgn Rød: 100 mm Oransje: 80 mm Gul: 60 mm 20 0 0 1 2 3 4 5 6 7 Døgn

Kartportal med terskelverdier (våt nysnø) Vann tilført siste døgn til nysnø som kom de 3 foregående døgn Vann n tilført fra regn og snøsmelting (m mm) 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 120 moh 80 moh 920 moh 840 moh 0 0 20 40 60 80 100 120 140 Nysnø 3 foregående døgn (mm) 80 moh 920 moh 840 moh 120 moh

10 Kartportal med terskelverdier (frysing/tining kombinert med vann) 8 Gjenn nomsnitt tlig døgnt temperat tur 6 4 2 0-2 -4-6 -8-10 16 ºC-dager -10-9 -8-7 -6-5 -4-3 -2-1 0 34 ºC-dager Døgn siden siste observasjon For de 10 siste døgn finner algoritmen det minste av disse to arealene (fryse-tinetall), og plotter verdien (her 16 ºC-dager) mot summen av regn og snøsmelting siste 10døgn (i praksis vanntilførslen i tineperioden etter frost eller vanntilførselen i mildværet før frost). Hvis det bare er varmegrader eller bare kuldegrader i perioden blir fryse/tinetallet null (fordi det minste arealet er lik null).

Kartportal med terskelverdier (frysing/tining kombinert med vann) Green Yellow Orange Red Plot Sandane FT 10 - QTT10, 2000-2005 200 180 y - QT TT 10 - Rain an nd snowmelt la ast 10 days 160 140 120 100 80 60 40 20 0 11/11-2005 (0; 89,3) 16/1-2003 (1,6; 45,3) 10/3-2003 (0,6; 24,7) 14/1-2002 (0,4; 5,3) 1/3-2000 (6,5; 89,4) 23/1-2002 (6,9; 86,2) 15/1-2003 (7,9; 49,3) 24/1-2002 (12,1; 71,7) 29/2-2000 (11,4; 78,2) 6/2-20002000 (12,6; 52) 25/1-2002 (15,3; 37,3) 14/1-2003 (12,3; 79,5) 28/2-2000 (16,3; 63,6) 3/2-2002 (21,1; 36,7) 4/2-2002 (20,3; 34,2) 13/2-2001 16,2; 33,5 6/2-2004 (17,4; 42,6) 5/2-2004 (21,7; 56,9) 3/1-2005 (17,3; 28,3) 4/2-20042004 (20,8; 39,4) 31/12-04-2/1-05 27/2-2000 (18,2; (20,4; 32,4) 25) 14/2-2001 (23,7; 38,8) 5/1-2001( 24,8; 0) 6/1-2001 (27,2; 0) y 1,0 2700 x y 0,7 2700 x y 0,2 2700 x 0 5 10 15 20 25 30 35 x- FT10 - Index of freezing and thawing last 10 days 1,2 1,2 1,2

60 50 40 30 20 10 0 Utprøving Steinsprang i Norge i perioden 10.-21. januar 2003 Antall registrerte stei veg nsprang på 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Tid føre var*

Oppsummering A) Faktorer som utløser skred Felles tanker om skreddatabase, bruk av grid-data, terskelverdier, statistisk analyse, regionale forskjeller B) Klimaet i endring Endringene i gang (nedb./temp.), ekstremnedbør (døgndata), snøutvikling (avhenger av h.o.h.), vind? C) Klimamodellering ekstremt i dag normalt i morgen D) Samfunnsøkonomi Kvantifisering av utsatt infrastruktur

Hva betyr GeoExtreme for oss? Kvalitetssikre resultater i Klima og transport Referanseprosjekt for felles utfordringer Stasjonstetthet (vi har 249 stasjoner!) Stasjoner i høyfjellet (viktig også for veg) Dokumentere felles funn og utfordre etablerte sannheter Grunnlag for bredt samarbeid (mange aktører med felles interesser) om skredforvaltning

Hva kan resultatene brukes til? Terskelverdier beslutningskriterier ved beredskap og krisehåndtering støtte og dokumentasjon for egne vurderinger Samarbeid om databaser Skreddatabase Værdata (kan våre stasjoner bidra?) Varslingssystemer Samarbeid om metoder for risikovurdering ik i Risikomodell Akseptkriterier Hvor bør vi bygge / ikke bygge?

Resultatene Klart: Forvente endring i snøskredforholdene Klart: Forvente økt frekvens av jord- og flomskred Mer uklart: Steinskredfare Klart: Noe økning i leirskredfare Boligområder som ikke tilfredsstiller sikkerhetskravene. Hvordan framkommer dette? Faregrenser: Hvordan framkommer endringene?

Hva vi synes om anbefalingene Mer detaljert geologisk kartlegging. Nyttig. Samarbeid om metodikk? Akseptabel risiko ik Fint med åpen diskusjon, med hva er prosjektets anbefaling? Tanker om risiko for veg? Anbefalinger for målestasjoner (og -nett)? Forvaltning av skredfare i Norge. Helhetlig vurdering Samfunnet vil tjene på bredt samarbeid

Åpne spørsmål som og nye steg? Mer lesestoff vi tar gjerne stafett pinnen Formidling Viktigste t utløsningsmekanismer i for skred Vi er nysgjerrige og vil lese mer om kriterier og ulikheter Særlig vedr. vannrelaterte skred Steinskred Stort problem for vegnettet. Er det svake sammenhengen mellom vær og hendelse så svak at vi ikke kan være proaktive ved ekstremhendelser? Terskelverdier med usikkerhet Videreføre samarbeid om skreddatabaser Samarbeide om risikokartlegging Samarbeide om skredvarsling