Unionen NR. 3 SEPTEMBER 2013 ÅRGANG 8 HAR ARBEIDSKAMERATENE DINE RETT PÅ STREIKESTØTTE HVIS DET BLIR STREIK TIL VÅREN?

Unionen NR. 3 SEPTEMBER 2013 ÅRGANG 8 Avd. 747 Fellesforbundet www.unionen.no fagforening UNIONEN FAGFORENING NR. 3 SEPTEMBER 2013 ÅRGANG 8 HAR ARBEIDSKAMERATENE DINE RETT PÅ STREIKESTØTTE HVIS DET BLIR STREIK TIL VÅREN? TEKST: STEIN BRUSE HOFSTEDT FOTO: KJETIL DAHLE I 2014 er det på nytt et hovedoppgjør og fare for streik. Streik er ikke et våpen man griper til i tide og utide, men med BNL som arbeidsgivermotpart så vet man aldri hva man blir tvunget til. Skulle situasjonen oppstå så er det viktig at alle dere som jobber sammen i samme bedrift, er organisert, slik at en eventuell streik blir så effektiv som mulig, og da også så kortvarig som mulig. Derfor er det viktig at dere som er organisert, sørger for å få organisert de som ikke er det. I den sammenheng er det viktig å huske på at man må organisere dem så tidlig at de får rett på streikestøtte! De som blir innmeldt for første gang (de som aldri har vært medlem tidligere), må være innmeldt 14 dager før streiken starter, for å ha rett på streikestøtte. En streik kan starte 1. april, og medlemskap må derfor registreres før den 16. mars. Hvis en har vært medlem tidligere, men av en eller annen grunn ikke opprettholdt medlemskapet, så må en gjeninntredelse registreres minst 12 uker før en streik. Da må innmelding registreres senest 5. januar. Derfor er det viktig at man nå i tiden fram til nyttår får organisert de uorganiserte arbeidskameratene, eller i det minste får gitt dem et tilbud om medlemskap. Vi bistår gjerne i denne sammenheng. Ta kontakt med foreningen om det er uorganiserte på din arbeidsplass, og vi vil komme ut på besøk og informere. Tlf. 920 49 597 / unionen@unionen.no TARIFFOPPGJØRET 2014 KJØR DEBATT! TEKST: MADS WIIK KLEVEN Det er igjen tid for å rette øynene og tankevirksomheten mot vårens vakreste eventyr - tariffoppgjøret 2014. Fellesforbundet legger ned ett betydelig arbeid i forkant av oppgjørene for å sikre at medlemmene er kjent med, og med å bestemme hvilke krav forbundet skal overlevere motparten. Nå står vi ovenfor den tiden hvor medlemmer og klubber skal diskutere på arbeidsplassen for så å sende sine forslag til foreningen innen 4. oktober. De innkomne forslagene vil bli behandlet i avdelingen og sendes forbundet innen fristen som er 11. oktober. Forbundet mottatt en betydelig mengde forslag som skal sorteres, innstilles på, behandles i div fora og til slutt har man de endelige kravene som skal overleveres motparten. Noen gjennomgående krav som gjelder alle overenskomster og de fleste som er spesifikk for den enkelte overenskomst. Vi ønsker engasjement og forslag fra utemiljøet. Vi ønsker å vite hva dere mener er mangler ved dagens overenskomster. Eller er det slik at om det ikke kommer inn forslag så har man godt nok på arbeid? Under følger noen punkter til debatt: Er det viktig å sikre videre økning for minstelønnssatsene eller mer riktig å innføre ansiennitetsstige ettersom flere bedrifter benytter minstelønn til å betale mindre til innleid arbeidskraft? Forts. side 5 Returadresse: Unionen Fagforening, Håkonsgate 3, 5015 Bergen B 1

LEDER FREMTIDENS BYGGEBRANSJE I sommer har det rast en debatt om fremtidens arbeidere, eller mangel på norske arbeidere, innen byggfagene. Det hele startet med at murmester Erik Kommo den 23. juni i Aftenposten skrev kronikken Velg ikke byggfag hvor han oppfordret norsk ungdom til å ikke begynne i byggebransjen. Bakgrunnen var de useriøse forholdene i hovedstaden og den store graden av utenlandsk arbeidskraft. MÅLEKONTORET ØKNING I AKKORD MED NY MALERTARIFF! TEKST OG FOTO: KJETIL DAHLE Malermester Frode Heggland måler mest med sine 34 målinger, mens noen av malerne til Brødrene Blindheim tjener mest. Det er konklusjonen etter statistikken for 1. halvår med den nye akkordtariffen for malere. Jeg er helt uenig i hans konklusjon, men deler hans frustrasjon over forholdene for den seriøse delen av bygningsbransjen. Men skal norsk ungdom velge byggfag må også bransjen ha ett ønske om å gjøre seg selv attraktiv. Det er et behov for å benytte utenlandsk arbeidskraft om den norske bygg- og anleggsektoren skal utføre alle de oppgaver som den vanlige mann og kvinne, samt de politiske beslutnings takerne ønsker. Næringen er ikke av en slik størrelse at de ville kunne klare å utføre alle oppgaver som ligger foran den med den tilgangen på arbeidskraft som finnes i Norge pr dato. En økning uten bruk av utenlandsk arbeidskraft måtte bygge på en sterk politisk styring av utdanningen til morgendagens arbeidstakere, som ses på som urealistisk. Men de utenlandske arbeiderne skal arbeide og konkurrere på like vilkår. I fellesskap må bransje, bransjeorganisasjoner og forbruker bygge opp under norsk bygg- og anleggsnæring. Det offentlige må forfordele de som satser på ungdommen og opp læring i anbudsprosessen og det må innføres en begrensning i antall kontraktsledd blandt underleverandørene. I fellesskap, ved synliggjøring og bevisstgjøring, skal også fremtidens bygge bransje være tuftet på produktive, initiativs rike, løsnings orienterte og fagutdannet arbeidskraft. Hos Malermester Frode Heggland måler nesten samtlige og har en snittlønn på pene 243,40 pr time. Hos Brødrene Blindheim er det noen få som har utført 11 målinger og har tjent meget godt på det. Noen av akkordene har faktisk vært opp i kr. 300 til kr. 400 i timen. Fellesnevner for at disse bedriftene tjener godt, er at de er effektive og har dyktige håndverkere som bruker effektivt verktøy og utstyr. Disse bedriftene bruker maskinelt sparkelverktøy og sprøyter der det er mulig. På f.eks. sparkel av gips halveres sparkeltiden med bruk av bazooka og bokser i forhold til de som bruker «steinaldermetoden» med håndsparkel. Resultatet blir bedre og slitasjen på kroppen minskes ved rullering av arbeidsmetodene. Taktekkerne tjener fortsatt godt på akkord. Det er imidlertid bare ett firma som har tariffavtale og dermed kan måle og det er Protan. På sikt håper vi at andre firma vil henge seg på. Det vil bli avholdt akkordtariffkurs for maler og betongfagene på Bergen airport Kokstad 1. 3. november, så det er bare å melde sin interesse hvis du vil ha opp lønnen din. MADS WIIK KLEVEN Nye sikringstiltak ved arbeid på tak. Det er godt å være forberedt hvis uværet skulle sette inn. utgiver: ansvarlig redaktør: Unionen Fagforening Mads Wiik Kleven i redaksjonen: Stein Bruse Hofstedt, Roger Johansen, Atle Wedaa, Kjetil Dahle, Johnny Helland, Harry Eide, Frode Skagen, Kjell-Olav Rømo, Einar Salbu e-post: unionen@unionen.no grafisk produksjon: Bodoni ISSN: 1890-6206 STATISTIKK 2013 1. halvår 2013 Betongfaget kr. 273,94 Murerfaget kr. 347,41 Malerfaget kr. 240,02 Tak / papp kr. 314,05 Tømrerfaget kr. 243,37 2

AKTUELT DEN RØD/GRØNNE REGJERINGEN HAR LEVERT VERKTØYET I KAMPEN MOT SOSIAL DUMPING IKKE LA DET BLI LIGGENDE Å RUSTE, MEN, TA DET I BRUK! TEKST: ROGER JOHANSEN FOTO: ILLUSTRASJONSFOTO De tillitsvalgte sitter med verktøyet. Derfor er det så viktig at vi har medlemmer som er villige til å påta seg tillitsverv, ikke bare i kampen mot sosial dumping, men også på alle andre punkter for å ivareta at lov- og avtaleverket blir fulgt, sitter de bedrifts tillitsvalgte med nøkkelen. Det forening og forbund kan bidra med, er råd og bistand hvis det oppstår uenighet om fortolkningen av hvordan lover, forskrifter og avtaleverket skal praktiseres, samt overta forhandlingene hvis man ikke blir enig med arbeidsgiver. Forbundet ved å samarbeide og legge press på politikerne, slik at de vedtar lover og forskrifter som beskytter arbeidstakerne. Foreningen kan tilby kurs for de tillitsvalgte for å skolere dem og gjøre de best mulig rustet og i stand til å ta i bruk verktøyet de har fått tildelt, samt gi råd og bistand når det trengs. Eksempel: Gjennom tiltakspakke 1, 2 og 3 har den rød/grønne Regjeringen kommet med en lang rekke tiltak for å motvirke sosial dumping. Dette har gitt tillitsvalgte langt flere verktøy i kampen for et godt arbeidsliv. Her er for klaring på noen av virkemidlene som er innført. I eksemplene vi har laget, har vi valgt å bruke SKANSKA og Adecco, fordi vi betrakter disse to firmaene blant de mest seriøse aktørene på hvert sitt område: SKANSKA som hoved entreprenør og Adecco som bemanningsforetak (vikarbyrå). Solidaransvar for lønn til ansatte hos underleverandører i byggebransjen: Hvis en underleverandør ikke betaler sine ansatte riktig lønn, er det hovedentreprenøren eller en annen leverandør i kjeden som vil bli holdt ansvarlig for at de ansatte får korrekt lønn. Dette gjelder bare innen bransjer som er allmengjort. I Unionen sitt organisasjonsområde er det bygge bransjen (de som går på Fellesoverenskomsten for byggfag (FOB) samt gartnerier og landbruk. Eksempel: Hvis SKANSKA som total eller hoved entreprenør benytter seg av underentreprenører, kan SKANSKA bli gjort ansvarlig for at de ansatte hos underentreprenøren mottar korrekt lønn. Fra 1. juli i år trådte solidaransvar for lønn ved innleie i kraft: Fra denne datoen av, skal arbeidere som leies ut ha lønn av utleieselskapet. Men selskapet som leier dem inn vil overta ansvaret for at de får betalt, hvis utleieselskapet skulle løpe fra sitt ansvar. Eksempel: Hvis Adecco leier ut arbeidstakere til SKANSKA, er det Adecco som skal betale lønnen til de utleide. Men viss det skulle vise seg at Adecco ikke betaler lønn eller den lønnen de ansatte i Adecco har krav på etter lover, forskrifter og inngåtte avtaler og Adecco løper fra ansvaret sitt, er det SKANSKA som må ta regningen og rydde opp. INNSYNSRETT: Ansatte i bemanningsforetak har rett til innsyn i lønns- og arbeidsvilkår i det selskapet de leies inn til, for å undersøke om de behandles likt med egne ansatte i bedriften som leier inn. Eksempel: Hvis SKANSKA leier inn folk fra Adecco eller fra et annet bemanningsforetak (Vikarbyrå), har de ansatte i Adecco rett til å kontrollere lønnen og arbeidsforholdene i SKANSKA for å sikre at de ansatte i Adecco behandles likt med de ansatte i SKANSKA. Tillitsvalgte har rett til innsyn i lønns- og arbeidsvilkår blant innleide ansatte, for å sjekke at de behandles likt med egne ansatte. Eksempel: På samme måten har de tillitsvalgte i SKANSKA rett til å kontrollere om de ansatte i Adecco har de samme lønns- og arbeidsforholdene som SKANSKA sine egne ansatte har. I allmenngjorte bransjer som bygge bransjen, har tillitsvalgte rett til innsyn i lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandører, for å sjekke om alle får lovbestemte lønns- og arbeidsvilkår. Eksempel: De tillitsvalgte i SKANSKA kan kontrollere lønns- og arbeidsvilkår hos SKANSKA sine underleverandører. PÅSEPLIKT: I bygge bransjen har hovedleverandøren ansvar for å påse at alle underleverandører og innleide ansatte har godkjente lønns- og arbeidsvilkår. Eksempel: På nybygget til Statoil, Sandli, har SKANSKA plikt til å påse at alle som er inne på anlegget for å utføre byggearbeid har godkjente lønns- og arbeidsvilkår. KOLLEKTIV SØKSMÅLSRETT: Fagforeningen kan reise sak mot egen arbeidsgiver, hvis det leies inn folk når de skulle vært fast ansatt. Eksempel: Hvis SKANSKA leier inn folk over lengre tid, ikke bare for å ta eventuelle topper og når uforutsette ting oppstår som krever økt bemanning, kan Unionen reise sak mot SKANSKA, og kreve at de innleide blir ansatt i SKANSKA. 3

AKTUELT BEST I KLASSEN? TEKST: ROGER JOHANSEN FOTO: ATLE WEDAA OG STATOIL SKANSKA er et selskap som har pålagt seg selv meget strenge etiske retningslinjer. De har som overordnet mål å være en ansvarlig og seriøs bedrift som tar samfunnsmessig og etisk ansvar og har klare retningslinjer for dette. Derfor er det en prioritert oppgave i selskapet og det blir lagt ned mye ressurser. For å under streke dette, har advokaten til SKAN SKA som har sosial dumping som spesialfelt, besøkt byggeplassen flere ganger og holdt kurs i temaet. Om vi er best i klassen, vet ikke Trond Pettersen Valeur som er den fra SKANSKA sin byggeplassledelse som har ansvaret. Vi gjør så godt vi kan, men kan ikke garantere at noen kan ha sneket seg unna våre omfattende kontroller sier han til Unionen sine organisasjonsombud. Vi har tatt en tur på nybygget til Statoil på Sandsli i Bergen med SKANSKA som total entreprenør og hovedansvarlig for at alt er på stell. SKANSKA er jo en entreprenør som ofte er ansvarlig for store byggeprosjekter. Og dette er jo et svært prosjekt. Mellom 50 og 60 firma med 1900 ansatte har vært innom bygge plassen i kortere eller lengre tid og som når en topp i disse dager med 420 inne samtidig. På et sånt stort prosjekt, med så mange under entreprenører og så mange ansatte er det viktig å ha rutiner og et godt og effektivt kontroll apparat som fungerer. Sjekke om de mindre selskapene som skal inn, eller er inne på byggeplassen driver seriøst. Listen over underentreprenører blir nøye gjennomgått og retten til innsyn blir tatt i bruk. Årsaken til at vi har valgt akkurat denne byggeplassen, er at Unionen Fagforening under noen av sine mange besøk, fikk mistanke om at noen av de mange firmaene som er inne med folk her, ikke hadde rent mel i posen. Vi kontaktet plasstillitsvalgt Odd Henning Wiig, som tok oss med til Trond Pettersen Valeur GODT OMDØMME DET VIKTIGSTE I tillegg til brudd på de selvpålagte etiske retningslinjene og tapt omdømme, kan det og få økonomiske konsekvenser, fordi SKANSKA kan få solidaransvar for lønnen til ansatte hos underleverandørene. De vil for all del, heller ikke komme i miskreditt hos byggherren, som er Statoil i dette tilfelle. En stor byggherre som stiller de strengeste krav til at alt skal foregå etter lover, forskrifter og avtaler og som for all del ikke vil bli identifisert med snusk. Første november åpner parkeringshuset og hele bygget skal etter planen overleveres 28. januar i 2014. 4

noe, har de tatt affære overfor firmaene det gjelder, som har rettet opp i det og de ansatte har fått etterbetalt. De kan vise til at et firma som var tenkt som leverandør til en underentreprenør, ble vraket da det var altfor mye usikkerhet omkring seriøsiteten til dette firmaet. Odd Henning Wiig og Trond Pettersen Valeur sjekker listen over hvilke bedrifter som er inne på byggeplassen. i byggeplassledelsen. Disse to samarbeider tett for å kontrollere og avdekke eventuell sosial dumping, og gav oss en grundig gjennomgang av rutiner og prosedyrer som blir fulgt for å kontrollere at alle som er inne på bygget, overholder lover, forskrifter og avtaler og SKANSKA sine etiske retningslinjer. Det er mange hoder og hender i sving når underentreprenørene skal sjekkes. Hovedsakelig er det folk fra HMS gjengen til SKAN- SKA som deltar i jakten på snusk og de blir i mange tilfelle tipset av fagarbeiderne eller tillitsvalgte. På pulten til Valeur ligger en liste over selskaper som er og skal inn på byggeplassen. SKANSKA bruker mange underentreprenører, og det sjekkes nøye om de driver seriøst. I samarbeid med Odd-Henning Wiig og HMS gjengen, går han gjennom listen, og setter ekstra fokus der de blir mistenkelige. FØLGER PENGESTRØMMEN De to forteller at når SKANSKA sjekker, ber de om disse papirene fra underentreprenørene: Som standardprosedyre blir alle arbeidskontraktene sjekket/gjennomgått. Timelønn, feriepenger, kost og losji. Videre blir utvalgte firma som har folk inne på området, bedt om at lønnsslippene blir sendt til SKANSKA for sjekk. Nå vet jo Unionen av erfaring at det opereres med falske lønnsslipper, men SKANSKA har ingen mulighet for å sjekke den enkeltes bankkonto, men det de kan gjøre er å be selskapene om å vise transaksjonene sine. Og det blir gjort. Timelister som viser hvor mye de jobber og skal det jobbes skift, forlanges signert avtale over godkjente skiftordninger står og på sjekklisten. Når en underentreprenør setter bort arbeid til en annen underentreprenør, skal disse være godkjent etter samme kriterier som gjelder for oppdragsgiver. SKANSKA sjekker i utgangspunktet ikke disse selv, men følger opp at under entreprenøren foretar sjekken. SKANSKA har og rutiner for oppfølging. ETTERBETALING OG VRAKING Vi spør om de har funnet noe snusk, og i så fall om de har noen eksempler og hva de har gjort med det, og fortsetter i samme åndedrag: I så fall, har dere funnet noe som er så graverende at vedkommende firma er blitt utestengt og svartelistet, spør vi? Det kan de bekrefte. Og når de har funnet MYE Å LÆRE BORT Vi takker for god og grundig informasjon, og konkluderer med at mange andre aktører i bransjen kan ha mye og lære av SKANSKA og folkene på det nye Statoilbygget på Sandsli i Bergen. SKANSKA og byggeledelsen på Statoil sitt nybygg på Sandsli, støtter og oppunder fagforeningen sitt arbeid mot sosial dumping, og mener det er et meget viktig bidrag for å få en mer ryddig og seriøs bransje. Noe som er helt på linje med SKANSKA sine etiske retningslinjer. SJEKKLISTE: Før det skrives kontrakt, leverer SKAN- SKA ut regelverk som underentreprenørene forplikter seg til å følge. Og allerede i denne første fasen blir selskaper som ikke holder nivået tatt ut. SKANSKA må og levere liste til Statoil over hvilke underentreprenører de ønsker å ha med da disse skal godkjennes av Statoil. Benyttes underentreprenører til underentreprenørene, godkjenner Skanska disse selv. Og ikke nok med at det forlanges at alle som skal inn på bygget skal ha godkjent bygge kort, SKANSKA forlanger og kopi av bygge kortet til den enkelte. I noen tilfelle viser deg seg at når bygge kortet blir kontrollert, avdekkes det at det er gått ut på dato og det ikke er blitt søkt om fornyelse. FORTS. FRA SIDE 1 TARIFFOPPGJØRET 2014 KJØR DEBATT! Er dagens regler for arbeidstid gode nok og har man mulighet for å lage de arbeidstidsordninger som er ønsket ut ifra produksjon og bransje? Hvor viktig er det å sikre brakkebestemmelser innen all overenskomster, eller ikke så viktig all den tid mange har bestemmelser om dette i dag, men ikke benytter de? Er det mangler med dagens pensjonsordning AFP og OTP? Er regelverket rundt ansettelser, bort setting og innleie godt nok, eller trengs det en styrkning i overenskomsten? Er det viktig å sikre akkordlønnssystemet for de fag som enda praktiserer det? Eller skal man prøve å «selge» det mens det enda er i bruk? Kjør debatt vi ser frem til å motta mange forslag så vi sammen kan videreutvikle overenskomsten. 5

AKTUELT «JULESTRIEN» ER I FULL GANG I TØRVIKBYGD TEKST OG FOTO: ATLE WEDAA Av de 8 ulike overenskomstene Unionen betjener hører muligens overenskomsten for jordbruks- og gartnerinæringen til blant de minste. Vi har en tariffavtale innenfor dette om rådet og det er våre syv medlemmer på Ljones Gartneri i Tørvikbygd som «forsvarer» denne tariffavtalen. Unionsbladet har derfor denne gangen besøkt Ljones Gartneri i Tørvikbygd. Selv om fruktblomstringen var over viste Hardanger seg fra sin beste side når jeg ankom denne augustdagen. Vel fremme i Tangaveien hvor gartneriet holder til er det tillitsvalgt Hildegunn Aksnes som ønsker velkommen. Hildegunn og Kåre Milje som også er blant de syv organiserte vi har i bedriften, forteller engasjerte og villig vekk om bedriften. Både Hildegunn og Kåre er utdannet som gartnere og undertegnede må bare innrømme at dette er en bransje jeg ikke kjenner så godt til. Ljones Gartneri ble startet opp i 1930 og er eid av Harald Ljones blir jeg fortalt. Bedriften har totalt 16 fast ansatte samt 8 studenter i høy sesongen. Bedriften har totalt 12 000 kvm med drivhus fordelt på to forskjellige områder. Omsetningen ligger på ca. 19 mill kroner. Ljones Gartneri driver med planteproduksjon fra unge stiklinger til ferdige planter. Nå er det full produksjon av julestjerner som pågår. Vi ligger ca. ett halvt år på forskudd med planteproduksjonen forteller Hildegunn. Så derfor er vi på en måte midt i «julestrien» nå, mens om et halvt års tid er det ulike varianter av sommerblomster som produseres. Tidligere ble det på Ljones Gartneri produsert ca. 4 millioner småplanter (julestjerner) som så ble videresolgt til andre gartnerier. Denne type produksjon er nå borte og i dag blir alle stiklinger importert. Hildegunn forteller at noe av årsaken til dette kan forklares med at der det tidligere var et sterkt tollvern, opplever en nå et stort press Denne lille «krabaten» skal bli til en julestjerne når den blir stor. Ljones Gartneri ligger i naturskjønne omgivelser med snødekte fjell i bakgrunnen. fra utlandet. Stiklinger produseres i lavkostland langt billigere enn det vi kan konkurrere med i Norge. Hun forteller også videre at en del av de største konkurrentene til Ljones Gartner både her i Norge og i utlandet har liten egenbemanning. Det går nok på innleie av billigere arbeidskraft mener Hildegunn, så konkurransen er tøff også i gartneribransjen. Det er de store kjedene som bestemmer prisene gartneriene får for plantene sine men selv i et «tøft» marked mener hun at bedriften tross alt klarer seg tålig bra. Blomster har faktisk gått ned i pris. Dagligvarehandelen har mer og mer overtatt blomster salget, noe som forklarer prispresset i markedet. Danskene er blant våre største utenlandske konkurrenter. Dette har bl.a. sammenheng med at de var tidligere ute med å forberede seg på lavere priser og å legge om driften enn det vi i Norge var. Før i tiden var nå en gartner en gartner forteller Hildegunn. Produksjonsmetodene har forandret seg kraftig de siste 30 årene. I dag er produksjonen mer strømlinjeformet og kan nærmest sammenlignes med fabrikkarbeid. Vi har vel egentlig vært flinke til å henge med i utviklingen gjennom disse årene og det er nok også noe av grunnen til at vi henger med i konkurransen. Vi lever med korte tidsfrister og har også tilpasset arbeidstiden vår etter dette. I sommerhalvåret har vi 7 timers dag og i vinterhalvåret har vi 8 timers dag. Dette er en ordning som passer både driften og oss ansatte forteller Hilde gunn. På vår rundtur i de forskjellige gartneri hallene er det stiklinger av julestjerner som er i full produksjon. Det trengs fort litt plass når noen hundre tusen stiklinger skal vokse seg store og det er tross alt et imponerende syn å skue ut over havet av stiklinger. Selv om alt er grønt nå kan jeg se for meg hvordan det hele vil ta seg ut når blomstringen starter. Etter en rundtur med omvisning på anlegget hvor jeg også fikk hilse på noen av de ansatte er Tillitsvalgt Hildegunn Aksnes i ferd med å gjøre klar julestjerner for utsending. vi plutselig kommet til lunsjpausen. Vi får en liten diskusjon i pausen bl.a. på hvor viktig det er at arbeidstakerne er organiserte og jobber under skikkelige forhold. Selv om ikke Ljones Gartneri driver med innleie av arbeidskraft ser en klart at noe av konkurransevridningen helt klart går på at deler av bransjen benytter seg av dette. Etter lunsj er det bare å takke for besøket til Hildegunn og de andre ansatte. Jeg ble tatt godt imot, kommer helt sikkert tilbake og har faktisk lært «litt» om en bransje som jeg fram til nå var helt blank på! Det krever fort litt plass når noen hundre tusen stiklinger skal bli til julestjerner. 6

TARIFF NYE SATSER I OVERENSKOMSTENE: FELLESOVERENSKOMSTEN FOR BYGGFAG OVERENSKOMSTEN FOR BYGGEINDUSTRIEN OVERENSKOMST FOR ASFALT OG VEIVEDLIKEHOLD Minstelønn pr. time fra 1. april: Fagarbeidere: Kr. 174,10 Uten bransjeerfaring: Kr. 156,60 Over ett år bransjeerfaring: Kr. 163,20 Unge arbeidstakere: Kr. 105,10 Overtidsgrunnlag fra 16.4.13 Kr. 226,60 Reiser uten nattopphold, fra den 16.4.13, når arbeidstaker besørger transporten: Avstand fra 7,5 15 km Kr. 82,90 Avstand fra 15 30 km Kr. 137,30 Avstand fra 30 45 km Kr. 161,20 Avstand fra 45 60 km Kr. 184,60 Når arbeidsgiver besørger transporten: Avstand fra 7,5 15 km Kr. 50,40 Avstand fra 15 30 km Kr. 84,00 Avstand fra 30 45 km Kr. 100,50 Avstand fra 45 60 km Kr. 117,30 Skifttillegg fra 16.4.13: 2. skift hverdager Kr. 25,39 3. skift hverdager Kr. 40,55 Lørdager etter kl. 13.00 og på dager før helligdager etter ordinær arbeidstids slutt Kr. 100,00 Offshoretillegg Kr. 66,23 Akkorder som løper før og etter 1.4.13, men avsluttes før 1.8.13, tillegges akkorden kr. 0,75 pr. arbeidet time etter 1.4.13. Påslagsprosenter på akkordtariffene er fra 1. august som følger: Blikkenslagerfaget 74,54 % Malerfaget 3,80 % Murerfaget 3,80 % Rørleggerfaget 85,10 % Taktekkerfaget 28,84 % Kronefaktorer: Tømrerfaget Kr. 178,65 Isplatørfaget Kr. 182,56 Betongfaget Kr. 212,98 Anleggsgartnerfaget 155 øre Minstelønn pr. time fra 1. april: Ufaglært nybegynner Kr. 154,50 Ufaglært etter ett år Kr. 157,00 Faglært etter ett år Kr. 166,50 Ferievikarer Kr. 132,40 Lærlinger 3. år Kr. 65,50 Lærlinger 4. år Kr. 98,25 Unge arbeidere Kr. 107,60 Andre satser: Verktøygodtgjørelse Kr. 1,60 2. skift fra 16.4.13 Kr. 17,72 3. skift fra 16.4.13 Kr. 22,91 Helgeskift fra 16.4.13 Kr. 83,78 Matpenger Kr. 74,00 HAVBRUKSOVERENSKOMSTEN Minstelønn Unge arbeidere Kr. 111,75 Fagarbeidertillegg Kr. 9,50 Minstelønn 37,5 t uke fra 1. april: Ufaglært 0 1 år i bedrift Kr. 150,75 Ufaglært over 1 år i bedrift Kr. 152,75 Minstelønn 36,5 t uke fra 1. april: Ufaglært 0 1 år i bedrift Kr. 154,88 Ufaglært over 1 år i bedrift Kr. 156,93 Minstelønn 35,5 t uke fra 1. april: Ufaglært 0 1 år i bedrift Kr. 159,24 Ufaglært over 1 år i bedrift Kr. 161,35 Minstelønn 33,5 t uke fra 1. april: Ufaglært 0 1 år i bedrift Kr. 168,75 Ufaglært over 1 år i bedrift Kr. 170,99 Minstelønn pr. time fra 1. april: Øvede arbeidstakere Kr. 165,75 Arbeidere m/yrkeserfaring Kr. 158,75 Over 18 år u/yrkeserfaring Kr. 153,75 Bestått fagprøve tillegg Kr. 12,00 Helligdagsgodtgjørelse fra 1. mai: For hver arbeidet time Kr. 8,78 Trekkbeløp pr. Dag Kr. 1737,38 STEININDUSTRI OVERENSKOMSTEN Minstelønnssatser fra 1. april: Voksne arbeidstakere Kr. 143,15 Øvede arbeidere Kr. 150,00 Fagarbeidertillegg Kr. 9,40 Unge arbeidere Kr. 101,85 GLASSOVERENSKOMSTEN Generelt tillegg fra 1. april Kr. 2,15 Minstelønn pr. time fra 1. april: Nyansatt voksen arbeidstaker Kr. 147,50 Etter 1 år Kr. 150,00 Fagbrevtillegg Kr. 9,25 Satsene for reise/gangtid følger som i Fellesoverenskomsten for Byggfag. 7

INFORMACJE PO POLSKU! POLSK SPALTE Nowe zasady dotyczące odpowiedzialności solidarnej Od 1. stycznia tego roku wprowadzono zasadę równego traktowania wynajętych pracowników. Jak wiadomo, oznacza to, że wynajęci pracownicy mają prawo do takiego samego wynagrodzenia, urlopu i pakietu socjalnego, co etatowi pracownicy przedsiębiorstwa, które ich najęło. Aby zapewnić, żeby wynajęci pracownicy w rzeczywistości otrzymywali to, co im się prawnie należy, rząd od dnia 1. lipca 2013 wprowadził solidarną odpowiedzialność za wynagrodzenie, urlop i dostęp do pakietów socjalnych. Przedsiębiorstwa, które najmują pracownika z agencji pracy tymczasowej, są teraz solidarnie odpowiedzialne za wypłacanie tychże. Odpowiedzialność solidarna ma zastosowanie w momencie, gdy pracodawca nie dotrzymuje zobowiązań. Odpowiedzialność solidarna zakłada, że pracodawca może wystąpić do firmy, która go najęła, z roszczeniem dotyczącym wynagrodzenia, świadczenia urlopowego i innych świadczeń, jeśli agencja pracy tymczasowej nie wypełnia swoich obowiązków zgodnie z wymogiem równego traktowania. Jeśli firma najmująca wypłaca pracownikowi wynagrodzenie itp. w imieniu agencji pracy tymczasowej, firma najmująca może żądać później pokrycia tych kosztów przez agencję pracy tymczasowej (regres). Pracownik, który chce zastosować te zasady, musi wystosować roszczenie przed upływem trzech miesięcy od chwili, kiedy miała nastąpić wypłata wynagrodzenia, a zakład najmujący ma wtedy trzy tygodnie na wypłacenie. Obowiązek zapłaty dotyczy nawet, jeśli pracownik wcześniej nie próbował wyegzekwować należności od swojego pracodawcy (agencji pracy tymczasowej). Odpowiedzialność solidarna nie obowiązuje w przypadkach, kiedy agencja pracy tymczasowej ogłosiła upadłość. Wyjątki stosuje się również w takich przypadkach, gdzie pracownik podjął się zlecenia w firmie najmującej dobrze wiedząc, że otrzymał zlecenie pod warunkiem, że wynagrodzenie i tym podobne, w całości lub częściowo pokrywa przedsiębiorstwo solidarnie odpowiedzialne, czyli innymi słowy w typowych przypadkach nadużyć. Celem solidarnej odpowiedzialności jest zapewnienie pracownikom większego bezpieczeństwa w kwestii wypłaty wynagrodzenia, świadczeń urlopowych i innych, do których mają prawo, a jednocześnie podnoszenie motywacji zleceniodawców do wybierania poważnych zleceniobiorców, prowadzących działalność według przepisów norweskiego prawa. Oczekujemy, że w związku z tym, przedsiębiorstwa bardziej się będą przykładać do wcześniejszego sprawdzania swoich potencjalnych dostawców. Solidarna odpowiedzialność w łańcuchu umów z podwykonawcami, w ramach dziedzin objętych upublicznianiem, istnieje od 1. stycznia 2010 i dotyczy wszystkich branż, w których obowiązują upublicznione układy zbiorowe pracy, na przykład w branży budowlanej i przemyśle stoczniowym. Teraz również wynajęci pracownicy będą objęci tym systemem. Wzmocnienie Arbeidstilsynet (norweskiej państwowej inspekcji pracy) Storting przyjął również propozycję rządu, aby wzmocnić egzekwowanie prawa w przypadkach łamania prawa pracy. Arbeidstilsynet otrzymała więcej środków, za pomocą których może walczyć z łamaniem prawa. Zmiany w prawie, które zostały przyjęte 10. czerwca, będą między innymi następujące: Związki zawodowe, które mają członków w przedsiębiorstwach najmujących, otrzymają prawo wystosowania pozwu w przypadku najmu niezgodnego z prawem. Arbeidstilsynet ma podstawy prawne, aby poprosić przedsiębiorstwa, które podpisały umowy o najem między pracodawcą a przedstawicielami związkowymi, aby te przedstawiły dokumentację, że są związane układem zbiorowym pracy, i że faktycznie taką umowę zawarto. W walce przeciw zatrudnianiu na część etatu wbrew woli pracownika, wprowadza się dla pracodawcy obowiązek przeprowadzenia rozmów z przedstawicielami związkowymi na temat stosowania niepełnych etatów. Pracownicy zatrudnieni na część etatu otrzymują prawo do etatu w wymiarze odpowiadającym faktycznemu czasowi pracy. Dodatkowo do tych zmian, Arbeidstilsynet otrzymuje możliwość nakładania grzywien za łamanie przepisów prawa pracy. Zasady dotyczące prawa związków zawodowych do wystosowania pozwu w przypadku najmu niezgodnego z prawem, wchodzą w życie 1. lipca 2013. Pozostałe postanowienia wchodzą w życie 1. stycznia 2014. HAR VI DIN RIKTIGE EPOST-ADRESSE? SYKEPENGER Unionen Fagforening ønsker å sende ut informasjon til medlemmene på epost med jevne mellomrom. Det viser seg at kvaliteten på de epost-adressene vi har i vårt medlemskartotek ikke er god nok. Vi har derfor sendt ut liste til de tillitsvalgte for å få de til å samle inn riktige epostadresser. Vi ber om at medlemmene tar kontakt med tillitsvalgte i bedriften og opplyser om sine riktige epostadresser. Grunnbeløpet (1G) i folketrygden er fra 1. mai 2013 kr. 85.245,- Maksimal utbetaling av sykepenger er 6G eller kr. 511.470,- pr. år. Omregnet gir dette kr. 9.835,97 pr. uke. Beregnet etter 7,5 timers dag gir dette kr. 262,30 pr. time. 8