Landbruket i Levanger

Landbruket i Levanger

INNHOLD Landbruket i Levanger august 2003 1. Beskrivelse av kommunen...3 2. Naturgrunnlaget...3 3. Landskapet...6 4. Klima...6 5. Arealoversikt...6 6. Eiendomsoversikt...6 7. Skogbruket - oversikt...10 8. Skogeierorganisasjonen...15 9. Jordbruket - oversikt...16 11.Utmarka i Levanger...17 12. Sysselsetting og mekanisering...19 13.Veiledningstjenesten...20 14. Utviklingstrekk i landbruket...21 15. Om heftet...21 2 av 21

1. Beskrivelse av kommunen Landbruket i Levanger august 2003 1.1. Beliggenhet Levanger kommune ligger ved Trondheimsfjorden ca. 45 kilometer sør for Steinkjer. Kommunen grenser mot Verdal i nord, mot Meråker og Stjørdal i sør og øst og mot Frosta i sørvest. Ytterøy, som ligger ute i Trondheimsfjorden, er kommunikasjonsmessig forbundet med fastlandet med ferje. 1.2. Innbyggertall Det bor i dag 17.800 innbyggere i Levanger kommune. Innbyggertallet er økende. 1.3. Næringsliv Levanger ble sentrum i storkommunen i 1962. Stedet har fra gammelt av vært sentrum for handelsvirksomhet på Innherred. Levanger er nevnt som markedsplass i 1473 og kjøpstad fra 1836. Levangermarkedet spilte inntil siste verdenskrig en viktig rolle i samhandelen med Jamtland. Arrangementene Marsimartnan og "Levangermartnan", som foregår hvert år, følger opp disse tradisjonene. Primærnæringene dominerer næringslivet, men kommunen har ellers et variert næringsliv. Norske Skog sin papirfabrikk på Fiborgtangen i Skogn er den største industribedriften i kommunen. Kommunen har et godt utbygd servicetilbud for stedets innbyggere og tilreisende. Sykehuset Levanger er ett av to sykehus i Helse Midt Norge. Kommunen har et godt skoletilbud ved høyskolen (HiNT) på Røstad og Levanger videregående skole. 2. Naturgrunnlaget 2.1. Geologi Mesteparten av berggrunnen i kommunen består av bergarter dannet i jordens oldtid - i Kambrium og Ordovicium - for 400 til 500 millioner år siden. Skjøtingdekket De eldste bergartene finner vi i det såkalte Skjøtingdekket i områdene fra Eidsbotn over Halsan og Skjøtingen og fram til Sjåstad og Tomtvatnet i Markabygda. Dette er sterkt omdannede mørke bergarter (amfibolitter). I Skjøtingområdet finner vi isprengt lysere bergarter som nærmest er å kalle for grove kvartsitter. De samme bergartene finner vi igjen ved Gustad og Elgåsen i Frol og langs bilveien til Vulusjøen fra Åselva og opp Jamtkneppet. Disse bergartene gir et dårlig jordsmonn. Eksempler på slik karrig jord finner en på de magre fururyggene ved Langåsdammen og opp mot Skjøtingen. Levangerdekket I de midtre delene av Frol finner vi en mørk og løs skiferbergart med store svarte korn eller nåler av mineralet hornblende. Denne skiferbergarten kalles garbenskifer og danner det vi kaller for Levangerdekket. Den ble dannet under fjellkjedefoldningen av avsetningsbergarten leirskifer. Den gir gjerne opphav til et godt og næringsrikt jordsmonn. Ronglan - Ekneområdet De yngste bergartene finner vi vest og nord for en linje fra Fiborgtangen, Lynvatnet, Hammervatnet og fram til Hopla. Dette er sterkt omdannede grågrønne leirskifre og sandsteiner. I veiskjæringene på tur til Ekne kan en studere disse bergartene. 3 av 21

Dette er harde bergarter som gir lite og næringsfattig jordsmonn. Dette kan en også se på de steile fjellsidene og den småvokste furuskogen i høyereliggende trakter i områdene fra Ronglan over Ekne mot Frosta. Åsen Ronglan Markabygda - Forraområdet Mellom de to adskilte bergartsområdene 14-15 og 4 har vi et område med helt andre bergarter som er noe eldre enn sandsteinene på Ekne, og yngre enn bergartene i Skjøting- og Levangerdekket. Dette er løse bergarter som består av fyllitt og glimmerskifre. Ofte er det tynne lag med kalkstein mellom de mørke lagene. Ytterøy Norviksundet Rinnan Hestøya Eidsbotn Levanger Okkenhaug Ekne Skogn Gåssjøen Langåsdammen Sønningen Byavatnet Ronglan Nesvatnet Markabygd Tom tvatnet Hammervatnet Hoklingen Movatnet Reinsjøen Åsenfjord Åsen Grønningen Hovatnet Figur 1. Kart over kommunen En rygg fra Holåsen i Skogn, retning Movatnet, og over Stokkvola og Skurdalsvola i Åsen, består av grønnstein og grønnskifer. Det er ikke uvanlig å finne terninger av svovelkis i disse bergartene. Vestafor denne ryggen finner vi en konglomeratbergart. I denne bergarten finner en gjerne brunfiolette boller av mineralet jaspis. En vil også kunne finne boller av andre mineraler og bergarter. En kan studere disse bergartene i veiskjæringene langs E-6 fra Holsandlia til Ronglan. Ytterøy - Borgsåsen - Skjethølvola Praktisk talt alle disse områdene består av bergartene grønnstein og grønnskifer. Dette er omdannede mørke lava bergarter. Isprengt i disse bergartene finner en flere steder kalksteinsrygger. Dette er kalkstein av samme alder og sort som en finner i Tromsdalen i Verdal. Denne kalksteinen er forsteinede rester av et stort korallrev som for 400 milloner år siden ble dannet i et havområde med utstrekning vestover fra indre deler av Sverige, Finland og de baltiske landene. 4 av 21

Andre geologiske forhold I tillegg til de beskrevne hovedområdene finnes det andre interessante geologiske forhold i kommunen. En kan blant annet finne kopper- og svovelkisholdige bergarter flere steder. På Ytterøy ble det i eldre tider drevet ut kopper- og svovelkis. En finner også spor etter kis gruver i Frol og ved Bergvin på Levangernesset. 2.2. Kvartærgeologi Løsavleiringene er grunnlaget for det jordsmonn som vegetasjon og klima har utviklet. De ble dannet under og like etter siste istid for rundt 10.000 år siden. Like etter at isen trakk seg tilbake, og før landet rakk å heve seg etter nedtrykkingen av isen, trengte havet innover landet vårt. I Levangerområdet ligger den marine grense på 180 m.o.h. Under denne grensa har vi store leiravsetninger som i dag gir grunnlaget for de fruktbare jordbruksområdene våre. Når breen smelta like fort som den beveget seg nedover fra fjellene og ut mot havet, fikk vi ved enden av breen avsatt store grusrygger. Vi har slike grusrygger ved Høyslo, Hynne og i Strømsåsen mellom Movatnet og Hoklingen. Av spesiell interesse er kanskje den store grussletta fra Buran og utover mot Reistad i Frol. Dette er en stor sandslette avsatt av breelva som en gang munnet ut i enden av breen som lå bakover mot kaldvassmyrene og Tromsdalen. Figur 2. Bergrunnskart med beskrivelse. 5 av 21

3. Landskapet Landbruket i Levanger august 2003 Nedre deler av kommunen er preget av et åpent og flatt landskap som skråner jevnt utover mot fjorden. I dette området finner vi det meste av dyrkajorda. Landskapet fra Levanger sentrum og opp gjennom Frol til Okkenhaug, Buran, Vulusjøen og Tomtvatnet er også et åpent landskap. Skogåsene som tar til utenfor dyrkamarka setter her allikevel sitt tydelige preg på landskapsbildet. Fra Skogn sentrum og oppover mot Markabygda, snevrer landskapet seg noe inn fra Sunde, opp gjennom Svartåsen, Langåsmyra og fram til Movatnet. Vel framme i Markabygda åpner landskapet seg igjen, og vi får store arealer med dyrkamark fra skogåsene i øst og nedover mot Movatnet. Om vi ser bort fra Våttåberget mellom Skogn og Ekne, er også landskapet her åpent. Særlig er dette tilfelle ved Ronglan og ved Ekne sentrum. Resten av Ronglan - Ekneområdet består stort sett av skogåser som går over i snaufjell på Markhusskallen og Storheia mot Frosta. Inne mellom skogåsene har vi dyrka mark langs Byavatnet og noen mindre gårder ytterst på Ekne. De største sammenhengende skogområdene finner vi i indre deler av kommunen fra Buran i Frol, over Tomtvatnet og ned til Movatnet. Videre sør for Movatnet og Hoklingen fram til Stokkvola og Skurdalsvola, over Vuddudalen og ut til fjorden i Åsen. Et tredje mer eller mindre sammenhengende stort skogparti finner vi på nordsida av Hammervatnet over mot Byavatnet, Sønningen og ned til fjorden på Ekne. 4. Klima Gjennomsnittlig døgnmiddeltemperatur i veksttida (juni til oktober) er ca. 12 C i områdene ned mot fjorden. Til sammenligning så har Hamar 13 C. Nedbøren i områdene nede ved fjorden er 650 til 800 mm i året. I indre strøk er nedbørsmengden fra 1000 til 1200 mm. 5. Arealoversikt Tabell 1. Totalt areal i Levanger kommune og hvordan arealene blir brukt. Type areal Areal i dekar Prosent av totalareal Jordbruksareal 135.000 20 Produktivt skogareal 261.000 40 Annet areal 260.000 40 Sum areal 656.000 100 Annet areal er bebygd areal, myrer, vatn, fjell m.v. 6. Eiendomsoversikt 6.1. Alle eiendommer Det er i Levanger registrert 674 jordbrukseiendommer over 5 dekar i 1999. Gjennomsnittseiendommen i Levanger disponerer i alt 204 dekar jordbruksareal 6 av 21

Tabell 2. Jordbruk. Fordeling på størrelsesgrupper Arealgruppe Størrelsesgruppe Antall driftsenheter med mer enn 5 da 1989 1999 1 0-49 da 151 76 2 50-99 da 158 121 3 100-199 da 237 202 4 200-299 da 134 129 5 300-499 da 90 117 6 500 da og mer 17 29 Sum 787 654 Tabell 3. Skogbruk. Fordeling på størrselsesgrupper og areal Arealgruppe Størrelse eiendom, ant. da Antall eiendommer Produktivt skogareal i da 1 10-99 253 12.070 2 100-249 198 33.165 3 250-499 132 46.999 4 500-999 71 48.150 5 1.000-1.999 28 35.753 6 2.000-4.999 7 21.081 7 5.000-9999 3 24.322 8 10.000-19.999 1 16.747 9 Over 20.000 da 1 22.485 Sum 694 260.772 Gjennomsnittlig skogbruksareal pr. eiendom i Levanger er på 376 da. 6.2. Bygdeallmenningene Bygdeallmenningene er skoger som eies og drives av de gårdbrukere som har bruksrett i vedkommende allmenning. For å få bruksrett må gården ligge i det bygdelag som hører til allmenningen fra gammelt av. Bruksretten skal dekke det jordbruksmessige behov for tømmer og ved. Det betyr at gården må ha en viss jordbruksinntekt for å kunne utøve bruksretten. Allmenningsretten følger gården. 7 av 21

Bygdeallmenningene har et styre som er valgt av og blant de eiendoms- og bruksberettigede. Dette styret, i samarbeid med allmenningsbestyreren, bestemmer både over hogst, kulturarbeid, beite, jakt, fiske og hyttebygging i sin allmenning. I Levanger har vi tre bygdeallmenninger. Det er Frol, Skogn og Åsen bygdeallmenninger. Beliggenhet og størrelse fremgår av figur 3 og tabell 4. Grønning er statsallmenning, men blir drevet sammen med Skogn bygdeallmenning når det gjelder selve skogsdriften. 6.3. Statsallmenningene De fire statsallmenningene, utenom Grønning, har bare små arealer av produktiv skog. Statskog er grunneier i statsallmenningene, men det er gårdsbrukene i de samme områdene som har bruksretten til skogsvirke. Når det gjelder Reinsjø har også en del gårder i Verdal (Vinne) beiterett. Beliggenhet og størrelse går frem av figur 3 og tabell 4. Skogsdriften i statsallmenningene administreres av Statens skoger sammen med et allmenningsstyre som er valgt av og blant de bruksberettigede. Jakt, fiske, beite og seterrett i statsallmenningene administreres av et lokal valgt fjellstyre. Fjellstyret er på politisk grunnlag valgt av kommunestyret. Administrasjonsordningen for disse allmenningene må derfor sies å være komplisert. 6.4. Kommuneskogene. Levanger kommune er gjennom Levanger kommuneskoger eier av 10.968 da skog og utmark fordelt på flere eiendommer i Frol og Åsen. Av dette totalarealet er 8.628 da produktiv skog. Levanger kommuneskoger har eget styre valgt av kommunestyret. Skogene bestyres av de lokale skogbrukslederne i Skogeierforeninga Nord. Levanger kommuneskogers historie er gitt ut som bok høsten 2002 med tittelen Skogen vår. 8 av 21

Tabell 4. Størrelsen av allmenningene og kommuneskogene i dekar. Allmenninger og kommuneskogene Produktiv skog Totalareal 1. Frol bygdeallmenning 8.462 24.112 2. Skogn bygdeallmenning 21.648 53.085 3. Åsen bygdeallmenning 18.413 27.724 4. Reinsjø statsallmenning 3.900 56.800 5. Grønning statsallmenning 14.441 38.462 6. Ørndal statsallmenning 2.171 5.330 7. Migen statsallmenning 1.010 1.896 8. Lynum statsallmenning 781 850 9. Levanger kommuneskoger, Frol, sum: 5.223 6.635 a. Hoveskogen. b. Vesterås. c. Reinsberg. d. Hallvaråsen. e. Nordås. 10. Levanger kommuneskoger, Åsen, sum: 3.405 4.333 a. Strømsmarka. b. Haugamarka. c. Lauvtangen. d. Moslin. Sum: 79.454 219.227 Det meste av arealet i Reinsjø statsallmenning inngår i Øvre Forra naturreservat. Det foregår således p.t. ingen skogavvirkning i denne allmenningen. 9 av 21

Ytterøy Norviksundet Rinnan Hestøya Eidsbotn Levanger Okkenhaug 9e Ekne Skogn Langåsdammen 9d 9c 9b 9a 6 Sønningen Byavatnet 7 Nesvatnet Ronglan 8 Gåssjøen Markabygd 2 Tom tvatnet 1 Åsenfjord Hammervatnet Åsen Hoklingen 10a 3 Movatnet 10c 10b 5 Grønningen 4 Reinsjøen Hovatnet 10d Figur 3. Kart som viser beliggenheten av bygdeallmenninene, statsallmenningene og kommuneskogene i Levanger, nummerert i henhold til tabell 4. 7. Skogbruket - oversikt 7.1 Skoggrensa Skoggrensa i kommunen ligger på mellom 450 og 500 m.o.h. Det er for det meste barskogen som danner skoggrense mot fjellet. 7.2. Arealoversikt med fordeling på områder, treslag, bonitet og hogstklasser. Alle tall vedrørende areal og kubikkmasse er hentet fra områdetakstene i 1992 og 1996. Eiendommene Migen-, Lynum-, og Ørndal Statsalmenninger er ikke med. Finsvik og Laupen Skog tilhørende A/S Meraker Bruk er medregnet. Tabell 5. Skogareal for Levanger fordelt på områder, alle tall i dekar. Arealkategori Frol Åsen Skogn Ytterøy Levanger totalt Produktivt areal 53736 76191 117298 12518 259743 Produktivt areal i bruk 50723 71759 103645 10184 236311 Myr 6595 8183 14460 0 29238 Skrapskog 10828 5806 11455 0 28089 Som tabellen viser, har Levanger et produktivt skogareal på ca. 260000 dekar. Av dette er i overkant av 23000 dekar ikke i bruk. Dette er areal som ikke er økonomisk drivbart, og skog som ligger som en viktig del av kulturlandskapet. 10 av 21

Figur 4 Prosentvis fordeling av treslag etter volum i Levanger (areal i bruk) Figur 5 Prosentvis fordeling av produktivt areal i bruk på bonitet i Levanger Figur 4 viser at gran er det dominerende treslaget med 75% andel av kubikkmassen. Dette samsvarer godt med figur 5 som viser at 76% av arealet har middels og høy bonitet, markslag hvor grana trives godt. Fordeling av tilvekst på treslag viser samme fordeling som volum. Fordeling på hogstklasser (alder). Figur 6 Produktivt skogareal i bruk fordelt prosentvis på hogstklasser Som figur 6 viser, er andelen av hogstklasse II (plantefelt) stor. Hovedårsaken til dette er at det har vært høg avvirkning av gammelskog i kommunen i lang tid. Det var en kraftig økning i avvirkningen i forbindelse med orkanen i 1992. Figuren viser også at så mye som 36 % av det totale produktive skogarealet fortsatt var dekket av gammelskog i forbindelse med områdetakstene i 92 og 96. Den mest verdifulle gammelskogen er drevet, og en stor andel av denne resterende gammelskogen er i dag ikke økonomisk drivverdig. Mye areal blir også stående igjen ved flerbrukshensyn og ved sertifisert hogst hvor det er Levende skog standardene som er grunnlaget. I tillegg er det aktuelt med lukkede hogster på en del av de gjenstående arealene. Mye av gjenstående gammelskogareal hadde ikke blitt drevet uansett. Konsekvensen av dette blir at balansekvantumet vil gå mye ned framover. 11 av 21

Figur 7 Produktivt areal i bruk fordelt på bonitet og hogstklasse Figur 7 viser at det meste av den produktive skogen står på middels bonitet (11-14). Figuren viser også at mye av skogen som skal avvirkes i nærmeste framtid (H.kl. IV og V), står på middels til lav bonitet. Dette er noe av årsaken til nedgangen i balansekvantumet. Hogstklassefordelingen viser at det er store arealer med ungskog, hogstklasse II og etter hvert hogstklasse III. Hogstklassefordelingen vil virke inn på hvor store arealer med gammelskog en årlig kan forynge i årene framover. I Levanger kommune har det vært høg avvirkning over lang tid, og da på de beste bonitetene og i det letteste terrenget, samtidig som tømmerprisene har gått nedover. Vi har derfor nå lite økonomisk drivbar gammelskog igjen, og årlig avvirkning reduseres for hvert år fram til en kan starte avvirkninga av kulturskogen. 7.3. Stående kubikkmasser, tilvekst og produksjonsevne Områdetakstene i 1992 og 1996 viste en stående kubikkmasse på 1.267.000 m3 på areal med produktiv skog for drift. Tilveksten i hogstklasse 3 5 var på 42.800 m3, mens den totale tilveksten (inkl. hogstklasse 2) var på 49.200 m3. Produksjonsevnen er 81.000 m3. 12 av 21

7.4. Balansekvantum Begrepet balansekvantum er et uttrykk som etter hvert blir mindre brukt i skogbruksfaget. Vi har allikevel brukt ordet balansekvantum her. I forbindelse med områdetakstene i 1992 og 1996 ble balansekvantumet beregnet til ca. 40.000 m3. Det forutsettes da lukkede hogster på en del marginale arealer. Med stadig mindre andel hogstmoden skog, lavere tømmerpriser, sertifisert hogst etter Levende skog standarder (flerbrukshensyn), og at mye av det letteste terrenget er drevet, gjør at økonomisk drivbart balansekvantum går nedover, og det antas nå å være ca. 30.000 m3, dvs. aktuelt driftskvantum. Når kulturskogen blir hogstmoden får vi en kraftig økning i balansekvantumet i kommunen. Mye av kulturskogen står på de beste bonitetene, og på arealer med lette driftsforhold. Landbruket i Levanger august 2003 Foto: En stor andel av den eldre naturskogen i Levanger er nå hogd. Etter hvert som kulturskogen vokser opp kan hogstkvantumet økes. 7.5. Hogstkvantum I 1960 ble det hogd 29.000 m3. I 1970 var hogstkvantumet på 35.000 m3, i 1980 34.000 m3, i 1990 på 47.000 m3. I vindfallåret 1992 (etter orkanen) ble det avvirket 82.000 m3. I 2002 ble det avvirket 30.000 m3. Det hogges således i dag omtrent like mye som i 1960 og 70 årene. Spesielt i perioden 1980 2000 var avvirkningen på et høgt i nivå i Levanger kommune. Hogstkvantumet er nå redusert til et nivå som tilsvarer kvantum av tilgjengelig gammelskog. Avvirkning i Levanger 60000 50000 40000 m3/år 30000 20000 10000 0 1961-70 1971-80 1981-90 91-2000 2001 2002 Figur 8. Nivået på avvirkningen i 10-årsperioder fra 1960 til 2000, pluss årene 2001 og 2002. 13 av 21

7.6. Skogkultur. Landbruket i Levanger august 2003 Planting. I gjennomsnitt ble det i perioden 1981-90 utsatt 512.000 pl./år, og i perioden 1991-2000, 463.000 pl./år. I 2001 var plantetallet 302.000 og i 2002 353.000. Normalt skal aktiviteten på nyplanting være en følge av nivået på avvirkninga. I Levanger var planteaktiviteten størst i 10-årsperioden 1981 1990, og siden har planteaktiviteten gått noe ned. Det skyldes bl.a. at plantetallet pr. da har blitt redusert. Skogbruksloven gir påbud om at feltene skal forynges på en tilfredstillende måte etter hogst. Resultatkontrollene for Nord-Trøndelag viser at 15 % av hogstfeltene allikevel ikke er tilfredstillende forynget, og tallet er det samme for Levanger. Det er da også en årsak til nedgangen i plantetallet. Nyplanting i Levanger 600 500 Antall i 1000/år 400 300 200 100 0 1981-1990 1991-2000 2001 2002 Figur 9. Nyplanting i Levanger i 10-årsperiodene 1981-90 og 1991-2000, og årene 2001 og 2002. Ungskogpleie. De siste ti årene, perioden 1993 2002 er det i kommunen utført ungskogpleie på 2.800 da pr. år i gj.snitt. For å kunne ha en høyest mulig produksjon og samtidig produsere kvalitetskog er det viktig å holde aktiviteten på ungskogpleie på et høgt nivå. 7.7. Skogsveier Det er i dag ca 110 kilometer med skogsbilveier, og ca 200 kilometer med traktorveier i kommunen. Det private skogsbilveinettet sammen med offentlige veier som går igjennom skogområdene, gjør at bilveidekningen må sies å være god. Det er fortsatt behov for utbygging av traktorveinettet. Skogsbilveiene tilsvarer en veidekning på 4,4 meter pr hektar. 7.8. Driftsplaner En regner med at mellom 75 og 80 % av det produktive skogarealet i kommunen har utarbeidet driftsplaner. Nye driftsplaner blir utarbeidet hvert 10. 15. år. Driftsplanene er et meget viktig redskap for å ha oversikt over ressursene, og et virkemiddel for å holde aktiviteten oppe i skogbruket. 14 av 21

8. Skogeierorganisasjonen Landbruket i Levanger august 2003 8.1. Skogeierorganisasjonens oppbygging I hele landet er det ca. 56.000 skogeiere. Disse skogeierne er organisert i 380 lokale skogeierlag. Skogeierlagene er tilsluttet distriktsvise skogeierforeninger. Det er i alt 8 slike her i landet. Skogeierne i Levanger er tilsluttet Skogeierforeninga Nord gjennom de lokale skogeierlagene. 119 skogeierlag er tilsluttet skogeierforeninga Nord. Skogeierforeningene er tilsluttet Norges Skogeierforbund. Skogeiersamvirket representerer i alt 48.000 medlemmer og en tømmeromsetning på 5,9 mill. m3. En del av de større skogeierne i landet er organisert i en egen skogeierforening som heter Norskog. I Levanger er en skogeier medlem i denne foreningen. 8.2. Skogeierorganisasjoner i Levanger Tabell 6. Oversikt over skogeierlagene i Levanger. Antall medlemmer Stiftelsesår Frol skogeierlag 113 1929 Ytterøy skogeierlag 45 1937 Skogn skogeierlag 139 1938 Åsen skogeierlag 97 1951 Skogeierlagene organiserer i alt 394 skogeiere. Dette utgjør ca 57 % av totalt antall skogeiere (minst 10 da skog) i kommunen. 15 av 21

9. Jordbruket - oversikt 9.1. Planteproduksjon Korn på staur og beitende røde kyr var typisk for Frol, Skogn, Åsen og Ytterøy i gamle dager. Fortsatt har vi nesten halvparten av dyrkajorda vår i kornproduksjon, men kornstauren er nå ikke lenger å se ute på åkrene. Klimaet vårt setter en grense ved kveitedyrkinga. Det er spesielt innhøstingsværet som reduserer kvaliteten, men noe kveite dyrker vi allikevel. Vi har meget gode voksemuligheter for grasvekster både på fulldyrka jord og beite. Poteter og grovere grønnsaker gir også gode avlinger av god kvalitet. Innhøstingsforholdene er ofte problemfylt, men til gjengjeld har vi årsikre avlinger. Tabell 7. Planteproduksjonen i 2002 Vekster Antall dekar Avling kg/da Avling totalt i tonn Kveite 1548 450 697 Bygg 60093 350 21033 Havre 3333 320 1067 Annet korn og oljevekster 781 Eng 65755 Avlingsnivået er gjennomsnittsavling for området. Såtid regner vi normalt med fra 25. april til 25. mai og høstetid fra 15. august til 10. oktober. Salgsproduksjon av poteter har lange tradisjoner i Levanger og foregår for det meste omkring Levanger sentrum. Her dyrker vi poteter til konsum, til industriproduksjon som sprit og chips, potetmos og potetmel. I tillegg til at vi markedsfører matpotetene våre i Trøndelag er også Nord- Norge og Oslo våre markeder. Mange brukere driver også med gulrotproduksjon. Den beste kvaliteten får vi på frisk myrjord. For å få tak i denne jordtypen skjer det utstrakt jordleie og jordbytte mellom gårdbrukerne. Tabell 8. Potet- og grønnsak- og bærproduksjonen i 2002. Produksjon Antall dekar Kommentar Veksthus 8 Blomster, tomat og salat Grønnsaker på friland 1182 Lagervare og vintersalg. Poteter 3341 Skrellepoteter, matpoteter og fabrikkpoteter. Jordbær 71 Andre bærslag 16 Sum 4618 16 av 21

De fleste produktene produseres for høst og vintersalg og lagres heime på gården. Landbruket i Levanger august 2003 10.2. Husdyrproduksjon Levanger har alltid hatt et godt husdyrmiljø både faglig og klimatisk. I uminnelige tider har melk, sau- storfe- og grisekjøtt vært "eksportvarer". Det produseres nå også mye egg og fjørfekjøtt. Tabell 9. Omfang av husdyrproduksjonen i 2003. Dyreslag Antall dyr Antall besetninger Melkekyr 3700 194 * Ammekyr 1000 90 Slaktekyllinger 2 mill. 22 Purker 2100 71 Slaktegriser pr. år 53400 Vinterfora sauer 4500 70 Foto: I Levanger er det dalasau og spelsau som er de vanlige rasene, men det finnes også utgangarsau. Verpehøns 91000 22 Pelsdyr 700 3 * Tallet inkluderer ca. 25 samdrifter. Selv om antall kyr og besetninger er redusert de siste åra, har melkemengden holdt seg oppe på ca. 22 mill. kg. 11.Utmarka i Levanger 11.1. Organisering av jakt og fiske Kommunen er inndelt i 7 vald for elg og hjort, og ca 110 vald for rådyr. Årlig felles ca 230 elg, ca 430 rådyr og 1-2 hjort. Elgvaldene er organisert i store vald med bestandsplan. En stor andel av rådyrjakta forvaltes i store områder som har kvotefri jakt. Ett av disse områdene er Ytterøy utmarkslag som har spesialisert seg på utleie av rådyrjakt. Tilgangen til jakt og fiske i Levanger er god. Frol bygdeallmenning, Skogn bygdeallmenning og Reinsjø, Grønning, Miga og Lynum statsallmenninger er organisert i felles jakt og fiskekortordning. I tillegg selges fiskekort i Hoplavassdraget og Levangerelva samt jaktkort på Åsen bygdeallmenning. Det ligger et forholdsvis stort potensiale for videre utnytting av småvilt- og storviltjakt. 3 grunneierlag driver bare med fiskeforvaltning. Disse er Hoplavassdraget, Lynvatnet og Levangerelva grunneierlag. Disse disponerer ca. 18-20.000 dekar med fiskevann. Levangerelva er en brukbar "smålakselv". De andre to lagene forvalter ørret, røye og ål. 17 av 21

Fellingstall for elg og rådyr i Levanger Antall felte dyr 800 600 400 200 0 1975 1978 1981 1984 1987 Figur 10. Fellingstall for elg og rådyr i Levanger 1990 Årstall 1993 1996 1999 2002 Elg Rådyr 11.2. Naturverdier Levanger har mange spennende naturområder. Lavlandet preges av kulturlandskapet, og noen steder finner vi sjeldne arter som er avhengige av beiting. Langs fjorden finner vi store fjæreområder som er viktige for fugl. Rinnleiret og Eidsbotn er i dag vernet og har internasjonal status, i tillegg forventes det at Tynesfjæra, Alnesfjæra og Falstadbukta blir vernet i løpet av 2003. Disse fjæreområdene er spesielt viktige for fugl på trekk. De fleste forbinder Levanger med kulturlandskapet langs E6, men kommer man lenger øst finner vi fjellområder av spesiell karakter. Foto: Canadagås er en ny art i Norge, de første individene ble innført til Nord-Trøndelag i 1963. Opprinnelig kommer Canadagåsa fra Nord-Amerika. Hårskallen er den høyeste toppen i Levanger, og rundt denne finner vi kalkområder som gir grunnlaget for en spesiell flora. Bak Hårskallen finner vi store myrområder som er viktige for fugl og planter. Her finner vi også Øvre Forra naturreservat som er 108 km 2 og dermed Norges nest største naturreservat. Reservatet strekker seg inn i Verdal, Stjørdal og Meråker. Reservatet har internasjonal vernestatus som Ramsar-område. 18 av 21

11.3. Utfartsområder Det er en rekke utfartsområder i kommunen. De fleste er preget av middels til stor utfart hele året. Frolfjellet er det mest brukte. Tabell 10. Områder med idrettslaghytter kombinert med annen virksomhet. 11.4. Hytter Vulusjøen Roknesvolden Torsbustaden Skjøtingen Grønningen Sønningen Frol i.l. Frol i.l. Skogn i.l. Skogn i.l. Markabygda i.l. Ekne i.l. I 2003 var det 2200 hytter og fritidshus i kommunen. Det tilsvarer ca. 1 hytte for hver 7. innbygger. På landsbasis er forholdstallet 1 : 13. En stor del av hyttene eies av utenbygdsboende. Særlig gjelder dette hyttene ved sjøen. Det er særlig sterk konsentrasjon i Åsenfjorden. I innlandet finnes de største konsentrasjonene ved Vulusjøen - Heståsdalen, Tomtvatnet og Mossingvatnet, Sagtjønna, Håvatnet og Haugtjønna i Åsen. 12. Sysselsetting og mekanisering 12.1. Skogbruket Den primære sysselsettingen i skogbruket er i Levanger er kraftig redusert, og er nå på anslagsvis 30 årsverk. I tillegg kommer sysselsetting i sagbruks- og treforedlingsindustrien og andre næringer som er avhengig av skogbruket. Skogeierforeningen disponerer et driftsapparat. De sysselsetter 3 faste skogsarbeidere i området Levanger Verdal - Frosta, og i tillegg sesongansatte i plantesesongen. Skogeierforeningen har arbeidsavtaler med entreprenører som utfører maskindrifter, og maskinhogstene utgjør i dag omtrent 80 % av hogstkvantumet i kommunen. 12.2. Jordbruket Primærsysselsettingen i jordbruket i Levanger i 1999 er 930 årsverk fordelt på 674 bruk. I tillegg kommer en del små ikke registrerte brukere. Tilsvarende var det i 1989 934 årsverk utført på 787 bruk. Antall bruk reduseres raskere enn antall årsverk. Det tas forbehold om at det ligger ulikt antall timer bak hvert årsverk i 1989 og 1999. 19 av 21

I 2002 var det 553 bruk som søkte om produksjonstillegg. Nedgangen kommer av at flere nå driver i samdrift og et det er innført krav om omsetning på min. 30.000 kr for å søke om tilskudd. Nedgangen i sysselsettinga viser seg slik: Tabell 11. Fordeling av antall bruk i 1999 etter antall årsverk Størrelsesgruppe Antall bruk 0,1 og 0,5 årsverk 173 0,5 og 1 årsverk 111 1 og 2 årsverk 225 Mer enn 2 årsverk 165 I tillegg kommer alle de som sekundært er tilknyttet næringa gjennom service, omsetning og forvaltning. 13.Veiledningstjenesten 13.1. Landbruksenheten i kommunen I Levanger kommune er det en landbruksenhet. Enheten ledes av en landbrukssjef. Kontoret er ellers bemannet med 1 skogbrukssjef, 2 landbruksveiledere og 1 utmarkskonsulent. Videre har enheten en landbruksvikar som står for sykdoms-/ferieavløsning hos bøndene. Administrativt er landbruksenheten underlagt rådmannen i kommunen. Enheten er betjent alle dager mellom kl. 08.00 og kl. 15.30. Landbruksenheten har ansvaret for at landbrukspolitikken som trekkes opp av sentrale myndigheter blir fulgt opp i kommunen. Hovedarbeidsområdet til enhet landbruk er forvaltning av det lovverk og de tilskuddsordninger som til en hver tid gjelder for landbruket. Veilednings- og informasjonsarbeid er også sentrale arbeidsoppgaver. Landbruk er ett av flere områder som vurderes lagt inn i Innherred samkommune (Frosta, Levanger, Verdal) fra 01.01.2004. 13.2. Skogeierforeningen Skogeierorganisasjonens veiledningsapparat ble utbygd over hele landet i 1950-åra. Før den tid drev organisasjonen i hovedsak med prisforhandlingsspørsmål og virkesomsetning. Etter hvert som veiledningstjenesten ble utbygd, kom lokallagenes betydning for skogeierne sterkere fram. Distriktstjenesten ble en av de viktigste oppgavene for skogeierorganisasjonen. I Levanger er skogeierorganisasjonens veiledningstjeneste fra 1987 etablert gjennom et regionkontor. Kontoret betjener skogeierlagene i Levanger, Frosta og Verdal. Kontoret har tre ansatte,- to skogbruksledere og en kontorfullmektig. Kontoret er betjent i ukedagene mandag, onsdag og fredag fra kl. 08.00 til kl 15.30. Skogeierforeningens ansatte arbeider med virkesomsetning, oppdrag vedr. avvirkning og skogkultur, skogfaglig virksomhet og næringspolitikk. Kontoret har bestyreroppgaver for bygdeallmenningene Frol og Skogn samt Levanger kommuneskoger. 20 av 21

13.3. Andre organisasjoner i landbruket En rekke av de faglag og samvirkeorganisasjoner en har i landbruket driver med planleggings- og veiledningsarbeid for brukerne i kommunen. Gjennom regnskapskontorene kan brukerne få veiledning i økonomiske disposisjoner ved drifta. Omsetningsorganisasjonene gir råd om økonomiske og produksjonstekniske forhold. Gjennom det arbeide forsøksringene driver, kan medlemmene blant annet få produksjonsfaglige råd om dyrkningsmetoder, sortsvalg og økonomisk veiledning. Dette veiledningsapparatet finnes på regionalt nivå. 14. Utviklingstrekk i landbruket 14.1. Skogbruket Mekaniseringsgraden ved at det meste blir avvirket med hogstmaskin og tømmeret kjørt fram med store lassbærere har ført til kraftig nedgang i sysselsettingen i skogbruket. Stadig større andel av av skogbruksaktiviteten, både avvirkning og skogkulturarbeid blir satt bort til Skogeierforeninga Nord. Skogbrukets samfunnsmessige betydning er nå størst som virkesleverandør til skogindustrien og gjennom valuta til landet ved at skogbruket i stor grad er ei eksportnæring. Gårdsskogens betydning som grunnlag for arbeid og på inntekt på bruket er kraftig redusert, og mekaniseringsgraden er like stor på de minste skogeiendommene. Interessen for skogbruk og skogbrukskompetansen blir svekket ved at det er mange små skogeiendommer og mange deltidsbrukere. 14.2. Jordbruket Stadig flere tar seg arbeid utenom gården og derved er det færre og færre som er avhengig av gårdsdrifta som eneste inntektskilde. Det er videre tendens til at husdyrproduksjonene avtar. Leie av jord øker stadig og i 1999 var det 19 % leid jordbruksareal. Det er attraktivt å bo i Levanger og tilnærmet alle de 1080 eiendommene er bebodd. Vi har altså en fastlåst eierstruktur og en annen drifts struktur som baserer seg mer og mer på leid jord og samdrift av flere gårder. Ulike former for driftssamarbeid utvikler seg stadig. 15. Om heftet Dette heftet er en revidert utgave av trykksak produsert i 1990, den gang gjennom et samarbeid mellom jordbruksetaten, skogbruksetaten, skogeierforeningen, skogbestyreren for Skogn og Åsen allmenninger og utmarkskonsulenten ved landbrukskontoret. Revideringen er gjort av landbruksenheten i kommunen i 2003. 21 av 21