Sepsis: An*bio*kabehandling og an*bio*karesistens

Like dokumenter
Hvilke antibiotika er riktig å bruke?

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Resistensrapport for Ahus

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016

FEBRIL NØYTROPENI: PENICILLIN + AMINOGLYKOSID

RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig?

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013

Aminoglykosid dosering hos nyfødte. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern og 27. april 2016

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen?

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Resistensutvikling og overvåking i Norge

Antibiotika og resistens

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS

FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet

NORM / NORM VET 2016 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner

Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen?

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1,

Antibiotikabruk i sykehus. Kortversjon av Nasjonal faglige retningslinje for antibiotikabruk i sykehus Kortversjon IS-2151

Resistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt. Gunnar Skov Simonsen

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide

SCREENING AV VRE OG ESBL

Klinisk betydning av antibiotikaresistens

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014

Sepsis. Diagnostikk & behandling. Øystein Undseth Overlege, Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens

Konsekvenser av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier

Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan?

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal

Agenda. Betalaktamresistens hos Haemophilus influenzae. Peptidoglykan. Betalaktamantibiotika. Betalaktamantibiotika. Effekt H.

Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing

PK/PD hva må en kunne?

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Antibiotika & behandling av alvorlege infeksjonar. Gullalderen The antibiotic revolution. Bakteriens oppbygging

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Impetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit

ESBL skal vi slutte å isolere? Forum for smittevern i helsetjenesten

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Antibiotikastyring og rasjonell antibiotikabruk. Bjørn Brandsæter Avdelingsoverlege, dr med Lovisenberg diakonale sykehus

Hvordan utfordrer antibiotikaresistens behandlingen av kreftpasienter og hvilke dilemmaer må vi ta stilling til?

Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning

Infiserte hemiproteser

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

Rasjonell antibiotikabehandling hos pasienter med kroniske sår. Haakon Sjursen HUS - UiB 2009

NORM / NORM VET 2018 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

Hogskoleni østfold EKSAMENSOPPGAVE

Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015

Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport

Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Intravenøs antibiotikabruk i sykehjem. Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS

Pest eller kolera? Antibiotikabruk Helgelandssykehuset HF og primærhelsetjenesten i opptaksområdet til Helgelandssykehuset

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen

AFA-kurs November OUS-Rikshospitalet

Convenia 80 mg/ml pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning, til hund og katt

Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus

Antibiotikabruk i sykehus. Kortversjon av Nasjonal faglige retningslinje for antibiotikabruk i sykehus Kortversjon IS-2151

MEROPENEMSTUDIEN. NFSH Årskonferanse 14. oktober Dag Torfoss Radiumhospitalet, Ous

Pest eller kolera. Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013

ESBL hvem skal isoleres? Smitteverndagen Diakonhjemmet Silje B. Jørgensen smittevernoverlege

Håndhygiene som forebyggende tiltak av spredning av resistente gramnegative bakterier

Bjørg Haldorsen Arnfinn Sundsfjord og Ørjan Samuelsen

Spesielle problembakterier begreper, forkortelser og smittevernmessig relevans

Antibioitkaresistens hva er trusselbildet

Rasjonell bruk av ANTIBIOTIKA. Antibiotikaveileder. Aker universitetssykehus Sykehuset Asker og Bærum

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE4_H17_ORD

Transkript:

Sepsis: An*bio*kabehandling og an*bio*karesistens Erfaringar frå Norge Arne Mehl 14.11.2017

Sepsis er livsfarleg Korleis skal vi navigere reb?

Sepsis er potensielt dødeleg Sepsis 10-40% døyr Sep*sk sjokk >50% døyr Tidleg diagnose og *dleg start av an*bio*ka bergar liv MEN -

Vi er nye på denne kamparenaen! Bakteriar Sopp mot mot Bakteriar Bakteriar Milliardar av år Hundrevis av millionar år Menneske mot Bakteriar Sopp Virus protosoer 70 år

Vi er nye på denne kamparenaen! Bakteriar Sopp mot mot Bakteriar Bakteriar Milliardar av år Hundrevis av millionar år An*bio*ka Menneske mot Bakteriar Sopp Virus protosoer 70 år

Vi er nye på denne kamparenaen! Bakteriar Sopp mot mot Bakteriar Bakteriar Milliardar av år Hundrevis av millionar år An*bio*ka Resistens Menneske mot Bakteriar Sopp Virus protosoer 70 år

1980- talet: Vi har vunne kampen mot mikrobene! Treng vi eigentleg faget infeksjonsmedisin? Vi kan gi breispektra an.bio.ka. Kvifor er det då nødvendig å iden.fisere mikroben? Sepsis? - Slå *l med cefotaxim! Er problemt vanskelig, er løsningen enkel: VELG MERONEM!

2017: Vi risikerer å tape kampen mot mikrobene! Ein resistensepidemi breier seg over jorda Mul*resistente bakteriar som ingen an*bio*ka hjelper mot Feire døyr av infeksjonar med mul*resistente bakteriar 25.000 pr. år i Europa og USA 750.000 pr. år på verdsbasis millionar pr. år i fram*da

Moderne medisin avhengig av an*bio*ka Avansert kirurgi Kre^behandling Transplantasjonsbehandling osv Banale infeksjonar kan bli dødelege

Kva for bakteriar er vanlegast ved bakteriell sepsis?

Mikrober fra blodkultur (n=1995) Alvorlig sepsis og sep*sk sjokk (n=478) Sykehuset Levanger 2002-2013 E. coli Other Enterobacteriaceae Streptococcus pneumoniae Staphylococcus aureus Mixed bacterial infec*on Beta- hemoly*c streptococci Enterococcus spp. Other Gram- posi*ve bacteria Pseudomonas spp. Anaerobic bacteria Coagulase- nega*ve staphylococci Other aerobic Gram- nega*ve bacteria Candida spp. single or in mixed infec*on 34.4% 12.8% 11.3% 10.9% 0 100 200 300 400 500 600 700 800 Infeksjon uten organpåvirkning Alvorlig sepsis og sep*sk sjokk

Mikrober frå blodkultur Pasientar innlagt i sjukehus (n=274) Sykehuset Levanger 2002-2013 Escherichia coli Staphylococcus aureus Enterococcus spp. Klebsiella spp. Coagulase nega*ve staph Pseudomonas spp. Anaerobic bacteria Candida spp. Enterobacter spp. 0 5 10 15 20 25

Resistente bakteriar Naturleg resistens Enterokokkar, pseudomonas, acinetobacter Erverva resistens Staphylococcus aureus me*cillin resistent (MRSA) Enterokokkar vankomycin resistente (VRE)

Resistente bakteriar Erverva resistens E. coli, klebsiella Dannar breispektra beta- laktamase, som bryt ned Beta- laktaman*bio*ka» Penicilliner Penicillinase» Cefalosporiner Extended spectrum beta- lactamase (ESBL)» Karbapememer Karbapenemase Mul*resistens overføring av genpakker (plasmid) Resistens mot alle beta- laktaman*bio*ka, fluorokinoloner og aminoglykosid Pseudomonas og acinetobacter Har også i aukande grad karbapenase

Klebsiella pneumoniae Resistens mot 3. generasjons cefalosporin (EARSS 2013)

(EARSS 2013) Klebsiella pneumoniae Resistens mot aminoglykosid

(EARSS 2013) Klebsiella pneumoniae Resistens mot karbapenem

Kva har dei å s*lle opp med mot karbapenemase- produserande bakteriar?

Kva har dei å s*lle opp med mot karbapenemase- produserande bakteriar? Tigecylin men aukande *gecyclin resistens Ce^azidim- avibactam Inak*vert av New Dehli metallobetalaktamase Kva har dei så å s*lle opp med? INGENTING! Og letaliteten går opp

NORM 2016 Enterobacteriaceae med ESBL carba i Norge

Kvifor aukar førekomsten av I mange land: resistente bakteriar? Ukri*sk bruk av breispektra, resistensdrivande an*bio*ka Dårleg smibevern, dårleg hygienisk standard

LiB patofysiologi

Faser av sepsis 1)Pro- inflammatorisk fase. Inflammatoriske signalstoff frå immunceller... avvikande og dårleg regulert immunrespons sviktande funksjon i eib eller fleire organ 2)An*- inflammatorisk fase. An*- inflammatoriske signalstoff fører *l immunsuppresjon og auka risiko for sekundære infeksjonar (Sundar, 2013)

(Sundar, 2013)

An*bio*kabehandling Utrydde sjukdomsframkallande bakteriar Spare dei snille bakteriane Ikkje skade pasienten

Kva verknadsmekanismar har an*bio*ka? Aminoglykosid DNA Ciprofloxacin Metronidazol Beta- laktaman*bio*ka

An.bio.kabehandling 1)Empirisk an*bio*kabehandling. Behandling som blir starta før en har iden*fisert mikroben som er årsak *l infeksjonen 2)MålreBa/defini*v an*bio*kabehandling. Meir smalspektra behandling som blir gib når mikroben er iden*fisert og resistenstest er uoørt (de- eskalering)

Kva er adekvat an.bio.kabehandling? an*bio*ka som dekker mikroben/mikrobene som er årsak *l infeksjonen F eks E. coli, sensi*v for gentamicin reb administrasjonsmåte, dose, doseintervall F eks gentamicin intravenøst, 5-7 mg /kg kroppsvekt, gib 1 gang pr døgn gib i reb *d innan 1 *me ved sepsis

Kor raskt bør ein starte an.bio.kabehandling? an*bio*kabehandling innan 1 *me Ved sep*sk sjokk aukar risiko for død med 7% for kvar *me som går før an*bio*kastart (Kumar, 2006)

Empiric An*bio*c Treatment Reduces Mortality in Severe Sepsis and Sep*c Shock from the First Hour (Ferrer, 2014. Dataset from the Surviving Sepsis Campaign. N=28,150)

Empiric An*bio*c Treatment Reduces Mortality in Severe Sepsis and Sep*c Shock from the First Hour (Ferrer, 2014. Dataset from the Surviving Sepsis Campaign. N=28,150)

Vi lærte i medisinstudiet: Først Diagnose, så Behandling Ei effek*v behandling av ein sjukdom må rebast mot sjukdomsårsaka Ved sepsis rekk vi ikkje å finne årsaka før vi må starte behandling, men vi må sikre nødvendig prøvemateriale, slik at det er mogleg å iden*fisere den sjukdomsframkallande mikroben

Blodkultur er den vik.gaste diagnos.ske prøven ved sepsis blodkultur skal takast før oppstart av an*bio*kabehandling

Blodkultur er den vik.gaste diagnos.ske prøven ved sepsis blodkultur skal takast før oppstart av an*bio*kabehandling tar vi ikkje blodkultur, eller tar vi blodkultur eber at an*bio*ka er gib mister vi sjansen *l å finne den sjukdomsframkallande mikroben pasienten får unødvendig breispektra an*bio*kabehandling debe selekterer resistente bakteriar og gjærsopp,

Manglande blodkultur aukar risiko før død hindrar fornu^ig de- eskalering av an*bio*kabehandling auka risiko for sekundærinfeksjonar med resistente mikrober (Garnacho- Montero, 2014)

De- eskalering lågare letalitet ved sepsis og sep*sk sjokk Adjusted OR for 90- day mortality: 0.54 (0.33-0.89) (Garnacho- Montero, 2014)

Kvifor nødvendig å finne mikroben? Korrigere dersom ini*al behandling ikkje treff snevre inn frå breispektra empirisk behandling *l smalspektra målreba/defini*v behandling (de- eskalering) lage sta*s*kk over an*bio*karesistens hos bakteriar. DeBe gir grunnlag for retningslinjer for empirisk an*bio*kabehandling

Retningslinjer for ini*al empirisk an*bio*kabehandling nasjonale retningslinjer lokale retningslinjer vik*g resistensepidemiologi kan variere spesialsjukehus som uoører transplantasjonar lokalsjukehus med låg prevalens av resistente bakteriar

Kva er konsekvensane av unødvendig breispektra an*bio*kabehandling? Biverknader: allergi, toksisitet F eks gentamicin nyreskade, hørselsskade Seleksjon av resistente bakteriar og gjærsopp når pasienten kjem i den immunosuppressive fasen av sepsis, sekundærinfeksjonar som er vanskelege å behandle

Kva an.bio.ka skal vi velge ved sepsis? Breispektra, dekke alle sannsynlege mikrober

Kva an.bio.ka skal vi velge ved sepsis? Breispektra, dekke alle sannsynlege mikrober Risiko for spesielt resistente mikrober? Lenge sjukehus, spesielt i intensivavdeling FåB breispektra an*bio*kabehandling Intravenøse kateter, permanent urinkateter Tidlegare infeksjon med resistent bakterie Lokal opphoping av resistente bakteriar

Kva an.bio.ka skal vi velge ved sepsis? Breispektra, dekke alle sannsynlege mikrober Risiko for spesielt resistente mikrober? Lenge sjukehus, spesielt i intensivavdeling FåB breispektra an*bio*kabehandling Intravenøse kateter, permanent urinkateter Tidlegare infeksjon med resistent bakterie Lokal opphoping av resistente bakteriar Infeksjonsfokus med andre bakteriar Abdomen, vesle bekken: Anaerobe bakteriar

Trinn i an*bio*kavalg 1. Ini*al empirisk an*bio*kabehandling

Penicillin + Aminoglykosid Har heilt frå 1970- talet vore standardbehandling for sepsis i Norge Og er det den dag i dag Mange har argumentert for å få breispektra beta- laktaman*bio*ka som førstevalg Men dei som har hab ansvar for nasjonale retningslinjer, har ståb i mot alt press

Studiar har vist at Breispektra beta- laktam vs aminogykosid (Leonard Leibovici) (Mical Paul) breispektra betalaktam- an*bio*ka åleine er like effek*vt som beta- laktaman*bio*ka+ aminoglykosid og at aminoglykosid kan skade nyrer og hørsel DeBe drar i favør av breispektra beta- laktaman*bio*ka Leibovici, 1997. Paul, 2006.

Breispektra beta- laktam vs aminogykosid (Leonard Leibovici) (Mical Paul) Aminoglykosid og breispektra betalaktam er like effek*ve mot kjent gram- nega*v mikrobe og fokus i urinvegar Men ved fokus i abdomen er breispektra beta- laktam meir effek*vt enn aminoglykosid Leibovici, 1997. Paul, 2006.

Breispektra beta- laktam vs aminogykosid Sep*sk sjokk Aminoglykosid i *llegg *l breispektra beta- laktam aukar overlevnad Kumar, 2010 Febril nøytropeni Meropenem betre enn penicillin + gentamicin Men forfabaren *lrår ikkje meropenem som førstevalg på grunn av aukande førekomst av karbapenemresistens Torfoss, 2017

Ved sepsis av ukjent årsak og ukjent fokus har dei fleste eit regime med breispektra beta- laktam som førstevalg Men i Norge har vi halde fast på PG(M). Har vi lært av Homér?

Sirenene har sunge, men norsk infeksjonsmedisin har bunde seg *l masta! Odyssevs og sirenene, maleri av John William Waterhouse, 1891.

Sepsis? Slå *l med cefotaxim! Odyssevs og sirenene, maleri av John William Waterhouse, 1891.

Når problemet er vanskelig, er løsningen enkel velg Meronem! Odyssevs og sirenene, maleri av John William Waterhouse, 1891.

Men våre guruar har halde stø kurs! Tore Midtvedt, Karolinska Institutet Karbapenemer er unntaksmedisin for unntakspasienter!

Sepsisbehandling i Sverige og Norge Alvorsgrad Sverige Norge Kjelde Andersson, 2015. Svår sepsis och sep*sk shock Infeksjon Pc/Ampi evt + Amglc 2.- 3. gen cefalosporin Nasjonal faglig retningslinje, 2013 Pc/Ampi evt + Amglc 2.- 3. gen cefalosporin Sepsis Sep*sk sjokk 3. Gen cefalosporin PIPTAZ Evt karbapenem PIPTAZ eller karbapenem + Amglc Pc/Ampi + Amglc Pc+ ciprofloxacin PIPTAZ 3. gen cefalosporin PIPTAZ + AMGLC

StøBe frå uventa hald! (Leonard Leibovici) (Mikal Paul) Fordi breispektra beta- laktaman*bio*ka er så resistensdrivande, kan dei ikkje lenger *lrå desse middela som førstevalg ved sepsis, bortseb frå hos dei aller sjukaste pasientane Leibovici, 2012. Ethical dilemmas in an*bio*c treatment

Forslag *l modifiserte retningslinjer Moderat Infeksjon Penicillin/Ampicillin + Aminoglykosid Alvorleg Sepsis Svært alvorleg - Alvorleg organsvikt - Sep*sk sjokk PIPTAZ + Aminoglykosid (Meropenem + Aminoglykosid)

Kva ini*al behandling blir gib ved sepsis?

Ini*al empirisk an*bio*kabehandling ved blodbaneinfeksjon (n=1995) Sykehuset Levanger 2002-2013 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2002-05 2006-09 2010-13 Andre Ciprofloxacin (+M) PIPTAZ Cefuroxim (+M) Cefotaxim (+M) P/A- Gentamicin (+M)

Kvifor velger mange breispektra beta- laktaman*bio*ka trass i at Nasjonal fagleg retningslinje har penicillin + aminoglykosid som førstevalg? Aminoglykosid 1. er potensielt toksiske Nyreskade, hørselskade 2. Krev meir kunnskap, *d og arbeid Serum- konsentrasjonsmåling Justering av dose eber serumkonsentrasjon

Det enklaste er det beste = SANT

Det enklaste er det beste SANT For det enklaste er ikkje all*d det smartaste!

Visdom frå Hardanger Pil var fyre kule Difor likar eg pil Kula gjeng mange mil. Men det smell stygt. Då smiler pil Olav H. Hauge, lyrikar og eplebonde, Hardanger

Pil og kule Pil: penicillin, ampicillin, gentamicin, metronidazol Lite resistensdrivande Desse bør vi bruke meir av Heller kombinere tre smalspektra enn å bruke eib breispektra Kule: Kefalosporin, karbapenem, kvinolon, klindamycin Resistensdrivande Desse må vi bruke mindre av

Metronidazol Penicillin Gentamicin

Metronidazol Penicillin Gentamicin

Metronidazol Penicillin Gentamicin Anaerobe bakteriar Streptokokkar Pneumokokkar (enterokokkar) Aerobe Gram- nega*ve stavar Stafylokokkar

Metronidazol Penicillin Gentamicin - Gi gentamicin først - går inn i bakteriane og blokkerer ribosomane - Stoppar proteinsyntesen - Dosering x1 per døgn - Konsentrasjonsavhengig baktriedrap - Postan*bio*sk effekt

Metronidazol Penicillin Gentamicin - Kan svekke effekt av gentamicin - Hemmar syntese av cellevegg - Gi gentamicin først - går inn i bakteriane og blokkerer ribosomane - Stoppar proteinsyntesen - Dosering x1 per døgn - Konsentrasjonsavhengig baktriedrap

Metronidazol Penicillin Gentamicin - Kan svekke effekt av gentamicin - Hemmar syntese av cellevegg - Dosering x 4 per døgn - Gi gentamicin først - går inn i bakteriane og blokkerer ribosomane - Stoppar proteinsyntesen - Dosering x1 per døgn - Konsentrasjonsavhengig baktriedrap

Metronidazol Penicillin Gentamicin - Kan svekke effekt av gentamicin - Hemmar syntese av cellevegg - Dosering x 4 per døgn - Tid over MIC - Gi gentamicin først - går inn i bakteriane og blokkerer ribosomane - Stoppar proteinsyntesen - Dosering x1 per døgn - Konsentrasjonsavhengig baktriedrap MIC

Metronidazol Penicillin Gentamicin - Mot anaerobe bakteriar - Infeksjonar i buk og vesle bekken - Dosering x 1 per døgn - Kan svekke effekt av gentamicin - Hemmar syntese av cellevegg - Dosering x 4 per døgn - Tid over MIC - Gi gentamicin først - går inn i bakteriane og blokkerer ribosomane - Stoppar proteinsyntesen - Dosering x1 per døgn - Konsentrasjonsavhengig baktriedrap MIC

Trinn i an*bio*kavalg 1. Ini*al empirisk an*bio*kabehandling 2. Justering eber mikrobefunn

Vik*ge Gram- nega*ve bakteriar i blodkultur Norske sykehus 2015 100 80 60 40 20 0 Pseudomonas spp. Klebsiella spp. E. coli (NORM 2015)

Trinn i an*bio*kavalg 1. Ini*al empirisk an*bio*kabehandling 2. Justering eber mikrobefunn 3. MålreBa behandling når mikrobe og resistensmønster er kjent

Aminoglykosid og toksisitet

Kor alvorleg er toksisiteten ved behandling med aminoglykosid? Toksisiteten er liten dersom ein doserer eber serumkonsentrasjon endrar dose eller seponerer ved høg botnkonsentrasjon Seponerer behandlinga eber 5-7 dagar Aminoglykosid skader celler i nyretubuli og i det indre øyre Desse cellene regenerer raskt eber kortvarig eksponering for aminoglykosid

Kven har auka risiko for toksiske effektar av aminoglykosid? Høg alder Kronisk nyresvikt Dehydrering Sam*dig bruk av andre nefrotoksiske medikament (amfotericin B, vancomycin, diure*ka, NSAIDs, cispla*n, cyclosporin, jod- haldige kontrastmiddel) Lange eller repeterte kurar med aminoglykosid

Kva er kontraindikasjonane mot behandling med aminoglykosid? Kronisk nyresvikt Kjent hørselstap Sam*dig bruk av andre nyretoksiske medikament

Behandlinga er vel enklare å gjennomføre dersom pasienten har kontraindikasjon mot aminoglykosid?

Cave aminoglykosid grunnet alvorlig nyresvikt 1. Benzylpenicillin iv + ciprofloxacin iv 2. Piperacillin/tazobactam iv 3. Cefotaxim iv Nasjonal retningslinje

Cave aminoglykosid grunnet alvorlig nyresvikt - ved mistanke om anaerob infeksjon: 1. Benzylpenicillin iv + ciprofloxacin iv + metronidazol 2. Piperacillin/tazobactam iv 3. Cefotaxim iv + metronidazol Nasjonal retningslinje

Cave aminoglykosid grunnet alvorlig nyresvikt 1. Benzylpenicillin iv + ciprofloxacin iv 2. Piperacillin/tazobactam iv 3. Cefotaxim iv Tilstrekkeleg breispektra? Nasjonal retningslinje

Kvifor vera spesielt merksam på cefotaxim Dersom kontraindikasjon mot aminoglycosid: Ciprofloxacin er resistensdrivande og lite nedbrytbar. Bruken av denne må reduserast Piperacillin/tazobactam er mangelvare som vi må spare på Det kan då vera aktuelt å gi cefotaxim, som har betydeleg smalare spektrum enn PGM og Pip/Taz mange pasientar vil ha infeksjon med mikrober som er resistente mot cefotaxim

Cefotaxim har ikkje effekt mot Pseudomonas Acinetobacter Listeria enterokokkar me*cillinresistente stafylokokkar Gram- nega*ve anaerobe bakteriar

An*bio*karesistens eber kvar infeksjonen har oppståb (place of acquisi*on) Prosent episodar med mikrober resistente mot fire sepsisregimer Prosent 35 30 31,4 25 20 15 10 6,9 10,6 14 COMMUNITY HEALTH CARE HOSPITAL 5 0 Blodbaneinfeksjon Levanger sykehus 2002-2013 (Mehl, 2017) PGM IMI PIPTAZ CEFOTAX

Prosent episodar med resistente mikrober ved ulike infeksjonsfokus Prosent 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 CTX PIPTAZ IMI PGM

Alle norske blodkulturisolat 2016 17% Cefotaxim følsomme cefotaxim resistente (NORM 2016)

Korleis kan vi motverke den aukande førekomsten av an*bio*karesistens?

Korleis kan vi motverke den aukande førekomsten av an*bio*karesistens? Godt smibevern og god hygienisk standard i og utanfor sjukehus Redusert bruk av an*bio*ka I sjukehus: Redusert bruk av breispektra, resistensdrivande an*bio*ka Rask iden*fisering og resistenstes*ng av mikrober nye hur*gteknikkar (PCR etc) kjem i bruk - *da med empirisk breispektra behandling kan kortast ned Rask korrigering dersom ini*al behandling ikkje treff

Konklusjonar (1) An*bakteriell behandling skal startast raskt ved sepsis, men blodkultur og relevante mikrobiologiskeprøver skal takast før an*bio*ka vert gib

Konklusjonar (2) Smalspektra penicillin + aminoglykosid bør vera førstevalg *l behandling av sepsis Tillegg av metronidazol ved mistanke om anaerob infeksjon Ved sep*sk sjokk: piperacillin- tazobactam + aminoglykosid

Konklusjonar (3) Ved kontraindikasjon mot aminoglycosid og mangel på piperacillin- tazobactam må ein vera merksam på at cefotaxim ikkje er breispektra slik som piperacillin- tazobactam Mange bakteriar er naturleg resistente mot cefotaxim Førekomsten av ESBL- produserande bakteriar er aukande

Konklusjonar (4) Medikament i karbapenem- gruppa må ikkje vera førstevalg ved bakteriell sepsis Sterkt resistensdrivande Plasmid med mul*resistens mot alle breispektra beta- laktaman*bio*ka, fluorokonoloner, aminoglykosid

Konklusjonar (5) Vi har ansvar for pasienten vi skal behandle i dag Men vår bruk av breispektra resistensdrivande an*bio*ka fører *l at fram*das pasientar har større risiko for infeksjonar med resistente bakteriar Vårt førstevalg ved mistenkt bakteriell sepsis bør derfor vera ein kombinasjon av smalspektra an*bio*ka