Søndre Land kommune. Barnehagekostnader RAPPORT

Søndre Land kommune Barnehagekostnader RAPPORT 20.12.2013

Oppdragsgiver: Søndre Land kommune Rapportnr.: 8389 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Barnehagekostnader Bjørn Brox Finn Arthur Forstrøm Dato: 20.12.2013, rettet et par skrivefeil 22.3.2014. 2

[Sett inn dokumenttekst] Innhold 1 SAMMENDRAG 7 2 BARNEHAGENE I SØNDRE LAND 9 3 KOSTNADSNIVÅET 10 3.1 NETTO DRIFTSUTGIFTER PR. BARN 1 5 ÅR 11 3.2 DEKNINGSGRAD OG OPPHOLDSTID 14 3.3 ENHETSKOSTNADER 17 3.4 PRODUKTIVITET I DRIFTEN AV DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 19 3.5 BARNEHAGESTØRRELSE 20 3.6 TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 21 3.7 TILBUD TIL BARN MED SPESIELLE BEHOV 21 3.8 FINANSIERING AV UTGIFTENE 22 3.9 DRIFT AV LOKALER 23 4 PRODUKTIVITET I DE ENKELTE BARNEHAGENE 24 5 KOSTNADER PER ÅRSVERK 25 5.1 LØNNSKOSTNADER PER ÅRSVERK 26 5.2 FAST OG VARIABEL LØNN PER ÅRSVERK 27 6 MER EFFEKTIV BARNEHAGESTRUKTUR 28 6.1 PLASSER 29 6.2 KOSTNADER I KOMMUNALE BARNEHAGER 30 6.3 DRIFT AV KOMMUNALE BARNEHAGEBYGG 31 6.4 TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 31 6.5 FELLESUTGIFTER 32 6.6 SAMLEDE BARNEHAGEUTGIFTER I SØNDRE LAND 33 Vedlegg [Skriv her] [Rapportnr] 3

4

[Sett inn dokumenttekst] Forord Denne rapporten er skrevet på oppdrag av Søndre Land kommune. Kommunens prosjektansvarlige har vært Kommunalsjef oppvekst Knut Åge Berge Kommunalsjef stab sjef Pål Rønningen Økonomikonsulent Janne Bjørnsrud Vi takker for godt samarbeid. Ansvarlig konsulent i Agenda Kaupang har vært Bjørn Arthur Brox. Alle konklusjoner og forslag står for Agenda Kaupangs regning. Høvik, 20.12.2013 Agenda Kaupang AS [Rapportnr] 5

6

[Sett inn dokumenttekst] 1 Sammendrag Søndre Land kommune ønsker en ekstern vurdering av årsaken til høye kostnader innen barnehagedriften. Analysen skal vurdere i alle fall disse mulige årsakene: barnehagestruktur, bemanningstetthet, lønnsnivå og vikarbruk. Analysen skal anbefale tiltak for å få kostnadene ned på samme nivå som sammenlignbare kommuner. Agenda Kaupang har studert barnehagekostnadene i Søndre Land kommune ved hjelp av Kostratallene for barnehagedriften i kommunen, barnehagenes årsmeldinger, kommunens detaljerte regnskap og bemanningsoversikter/lønnsbudsjett. Barnehagekostnadene er sammenlignet med Gran, Nordre Land, Austevoll, Ski, Vestby, Kristiansand og kommunegruppe 10 (sammenlignbare kommuner). Vi har konsentrert oss om kostnadsnivået i 2012 (siste avlagte regnskap). Barnehagekostnadene er høye i Søndre Land. Nettoutgiftene per innbygger 1-5 år i kommunen er 126.000 kroner. Det er 19.000 kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10 og 23.000 kroner mer enn i Gran. Utgiftene ville synke med 5 millioner kroner hvis kostnadsnivået var det samme som i Gran. Årsaken til høye kostnader per innbygger 1-5 år er ikke høy dekningsgrad. Dekningsgraden i Søndre Land var lavere enn sammenligningskommunene i 2012. Årsaken til høye barnehagekostnader i Søndre Land i 2012 er at den kommunale barnehagedriften har høye kostnader per produsert oppholdstime. Timekostnaden for ordinært pedagogisk tilbud (tjeneste 201) var 53 kroner. Det er 10 kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10 og 8 kroner høyere enn i Gran. Vi har funnet følgende årsaker til høye timekostnader: Lav effektivitet. Det ble produsert 11.700 korrigerte oppholdstimer per årsverk. Dette er 1.300 timer mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10 og 700 timer mindre enn i Gran. Årsaken til lav effektivitet er at kommunen har mange små som er vanskelig å bemanne riktig i forhold til antall barn. Høye lønnsutgifter per årsverk. Lønnsutgiften per årsverk i funksjon 201 var 588.000 kroner. Det er 68.000 kroner mer enn Gran og gjennomsnittet i landet. Årsaken til høye lønnsutgifter per årsverk er o Høye pensjonsutgifter. Utgiftene er 26.000 kroner høyere per årsverk enn landsgjennomsnittet. o Høye utgifter til variabel lønn. Utgiftene til variabel lønn utgjør omtrent 10 prosent av fast lønn i regnskapet for 2012. Det er omtrent det dobbelte av hva vi ser i andre kommuner. o Regulativlønn per årsverk er ikke høy i Søndre Land. Andelen faglært arbeidskraft er normal. Vi anbefaler to tiltak for å redusere utgiftene: Bedre styring av bemanningen Det er viktig å tilpasse bemanningen i barnehagene til varierende barnetall. Kapasiteten i de kommunale barnehagene bør gjennomgås og tilpasses antatt barnetall/etterspørsel ved hvert hovedopptak. Man bør forsøke å stenge hele avdelinger hvis den samlede kapasiteten er for stor. Hver barnehage bør ha tydelige bemanningsnormer. [Rapportnr] 7

Mer effektiv struktur Små er en del av årsaken til høye lønnsutgifter per årsverk og lav effektivitet. Det viktigste tiltaket for å få ned utgiftene er å skaffe en mer rasjonell barnehagestruktur. Vi har utredet tre alternative barnehagestrukturer: Pusse opp dagens 7 kommunale. Beholde de to private Legge ned Fluberg og Odnes. Bygge en ny barnehage med 80 plasser. Bygge to nye kommunale med 80 plasser hver. En i Fluberg og en i området Hov/Trevatn. Legge ned Landås, Fluberg, Odnes, Trevatn og Grime barnehage. De nye barnehagene bygges for rasjonell drift, det vil si med bemanningsfaktor 6,5. Det vil si at det er 6,5 store/standard barn per ansatt i avdelingen. Dagens bemanningsfaktor i Søndre Land er 5,4. Gjennomsnittlig bemanningsfaktor i norske er 6,1. Det er laget budsjettmodeller for de tre alternativene, inkludert kapitalutgifter. Regnestykkene viser at utbygging av nye, mer effektive reduserer kommunens barnehageutgifter, også når kapitalkostnader tas hensyn til: Kommunen sparer 1,3 millioner kroner per år ved å bygge en ny barnehage Kommunen sparer 3,0 millioner kroner per år ved å bygge 2 nye. Kommunen vil redusere utgiftene med ytterligere en million kroner hvis man reduserer bruken av variabel lønn ned til 4-5 prosent. 8

[Sett inn dokumenttekst] 2 Barnehagene i Søndre Land Det er 9 i Søndre Land. Det er 7 kommunale heldags. Det er to private, derav en familiebarnehage. Barnehagene er stort sett små. Det er bare en barnehage med mer enn to avdelinger/36 plasser. Det er Grettegutua barnehage i Hov. Den bygningsmessige standarden på barnehagene er stort sett dårlig. Grettegutua og Vestsida er i nye bygg. Barnehagene er nærmere beskrevet i tabellen under. Tabell 1: Barnehager i Søndre Land kommune 2013. Nr Barnehage Eier Avdelinger Bygning, kommentar 1 Hov Kommunal 2 Gammelt bolighus i to etasjer, en avdeling i hver etasje. 2 Ganske ny barnehage med fire avdelinger. Grettegutua Kommunal 4 Basebarnehage. Ligger på Hov 3 Skal legges ned 2015. Bygges ny Odnes Kommunal 2 barnehage på Fluberg med 90 plasser 4 Skal legges ned 2015. Bygges ny Fluberg Kommunal 2 barnehage på Fluberg med 90 plasser. 5 Gammelt samfunnshus. På veien østover Trevatn Kommunal 1 mot Raufoss 6 Gammelt bolighus. På veien sydover mot Grime Kommunal 1 Gran. 7 Vestsida Kommunal 1 Nybygg. Del av Vestsida oppvekstsenter. 8 Minstem Privat Familiebarnehage 13 plasser 9 Montessori-barnehage, tidligere kommunal Landås Privat 1 barnehage. Helt nord-øst i kommunen. Barnehagene ligger godt spredt rundt om i kommunen. Det er få innbyggere på vestsiden av Randsfjorden. Behovet for plasser i det området er dekket av Vestsida barnehage. Fordelingen av fremgår av figuren under. [Rapportnr] 9

3 4 9 1 2 7 5 6 Figur 2-1: Plassering av i Søndre Land kommune Søndre Land kommune har vedtatt å endre barnehagestrukturen. Odnes og Fluberg skal legges ned og erstattes av en ny barnehage i samme område. 3 Kostnadsnivået Barnehagesektoren defineres som summen av tre KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole. Dette er det ordinære barnehagetilbudet (lønn, driftsmidler, driftstilskudd til private og foreldrebetaling) 211 Styrket tilbud til førskolebarn. Tiltak for barn med spesielle behov (funksjonshemninger, lærevansker, språkproblemer) inkludert statstilskudd. 221 Førskolelokaler og skyss. Drift og avskrivning av barnehagebyggene. Samlede netto utgifter til barnehage i Søndre Land 2012 var 31,0 millioner kroner. Brutto utgift var 38,3 millioner kroner. Netto utgift per innbygger var 5 441 kroner, se figuren under. 10

[Sett inn dokumenttekst] Tjeneste Brutto driftsutgifter Netto driftsutgifter Innbyggere Netto utgift per innbygger 201 Førskole 32588 25333 5703 4442 211 Styrket tilbud til førskolebarn 2559 2539 5703 445 221 Førskolelokaler og skyss 3157 3157 5703 554 Sum 38 304 31 029 5 703 5 441 Figur 3-1: Utgifter til barnehagedrift i Søndre Land kommune 2012. Kilde: Kostra. I denne analysen sammenligner vi Søndre land med Gran, Nordre Land, Austevoll, Kristiansand, Vestby, Ski og kommunegruppe 10. Nabokommunene: Gran og Nordre Land er nabokommuner. De er alltid interessante, siden man kjenner hverandre og kan forstå forskjellene. Billige kommuner: Vestby, Kristiansand og Ski driver billig. De har kanskje noe å lære bort. Austevoll har bare private. Kommunegruppe 10 er kommunegruppen til Søndre Land. Det er middels store kommuner med noenlunde samme utgiftsbehov og inntektsnivå som Søndre Land. 3.1 Netto driftsutgifter pr. barn 1 5 år Det er mest relevant å sammenligne barnehagekostnader per innbygger i alderen1-5 år, siden dette er målgruppen for. Nullåringer har ikke rett til barnehageplass, og det er få så små barn i norske. Det var 246 innbyggere i alderen 1-5 år i Søndre Land per 31.12.2012. Søndre Land bruker kr 126 000 for hver innbygger i alderen 1 5 år til det samlede barnehagetilbudet. Dette er om lag kr 19 000 mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10. Det er nest høyest blant sammenligningskommunene. Gran og Ski, som har de laveste netto driftsutgifter til formålet, brukte i 2012 kr 23 000 mindre pr. barn i alderen 1 5 år. Nordre Land brukte 15 000 kroner mindre per barn. Tallene framgår av figuren under. [Rapportnr] 11

Kroner pr. barn Netto driftsutgifter til barnehageformål pr barn i alderen 1-5 år som bor i kommunen 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 Styrket barnehagetilbud 10321 7514 564 1048 6888 5384 5923 8324 Førskolelokaler og skyss' 12833 3741 13314 0 5824 5654 6231 6942 Opphold og stimulering 102980 92546 97442 108206 96903 95456 91249 92119 Figur 3-2 Netto driftsutgifter til ulike barnehageformål pr. barn i aldersgruppen 1-5 år. KOSTRA-tallene forteller dermed at Søndre Land kommunes netto driftsutgifter til barnehageformål ligger høyt. Figuren over forteller også hvilken del av tjenesten som drives dyrt per innbygger i målgruppen. Både ordinært pedagogisk tilbud, styrkingstiltak og drift av lokaler er dyrt i Søndre Land. De siste årene har det vært store endringer i finansieringen av barnehagetilbudet i kommunene. Neste figur viser hvordan utviklingen i netto driftsutgifter har vært i Søndre Land fra 2011 til 2012 (etter at rammefinansieringen startet). Søndre Land kommune har hatt en sterk vekst i netto driftsutgifter til barnehageformål i perioden 2011-2012, målt etter netto driftsutgifter pr. barn 1 5 år. Utgiftene per barn har vokst fra 110 000 til 126 000. Det er omtrent 15 prosent. Det er omtrent dobbelt så mye som gjennomsnittet i kommunegruppe 10. Ingen av sammenligningskommunene har hatt like sterk kostnadsvekst som Søndre Land. Det er flere årsaker til den sterke kostnadsveksten per innbygger 1-5 år. En av årsakene er at kommunen ikke har klart å tilpasse seg redusert etterspørsel. Antall innbyggere 1-5 år sank med 27 personer fra desember 2011 til desember 2012. Antall barn i barnehage sank med 16 personer. Kommunen har ikke tilpasset bemanningen til redusert barnetall fra det ene året til det neste. Dette er en vanskelig oppgave som mange kommuner strever med. 12

Mill. kroner Kroner [Sett inn dokumenttekst] Netto driftsutgifter pr. innbygger til barnehageformål pr. barn 1-5 år over tid 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 2011 110220 94585 103965 107530 105808 96270 97597 99682 2012 126134 103801 111320 109255 109615 106494 103403 107384 Figur 3-3 Netto driftsutgifter for kommunene fra 2011 til 2012 Søndre Land ville spart omtrent 5 millioner kroner, dersom utgiftene i 2012 hadde vært på samme nivå per innbygger 1-5 år som i de andre sammenligningskommunene. Resultatet av beregningene er vist i figuren under. Resultatet er vist i mill. kroner. Endring i kostnader dersom kommunen har samme kommunale kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger 0-1 -2-3 -4-5 -6 Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 Barnehageformål -5,5-3,6-4,2-4,1-4,8-5,6-4,6 Figur 3-4 Endring i Søndre Land kommunes netto utgifter til barnehageformål dersom utgiftene pr. barn i alderen 1 5 år hadde vært som i sammenlikningskommunene [Rapportnr] 13

Andel Vi vil i det følgende gå gjennom forhold som påvirker utgiftene til barnehagene, slik som dekningsgrader, barnas oppholdstid og kostnadsnivå. Etter innføring av maksimale foreldrebetalingssatser vil variasjoner i egenbetaling ha liten betydning når ulikheter i kommunenes netto driftsutgifter skal forklares. 3.2 Dekningsgrad og oppholdstid Dekningsgrad Høye utgifter kan komme av høy dekningsgrad. Dekningsgraden er et resultat av både kommunale og private tilbud. I figuren under viser vi dekningsgraden i 2012. Vi tar også med null-åringene i denne analysen, siden vi skal forklare kostnadsnivået i kommunen. Høye kostnader kan skyldes at kommunen har sluppet inn mange nullåringer i barnehagene. Andel av barna i alderen 0-5 år som får barnehagetilbud 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Søndre Nordre Kristiansa Gruppe Gran Austevoll Vestby Ski Land Land nd 10 Privat tilbud 9,4 % 44,1 % 0,0 % 0,0 % 48,3 % 38,3 % 20,9 % 28,7 % Kommunalt tilbud 67,3 % 34,6 % 79,0 % 0,0 % 29,2 % 40,6 % 56,4 % 47,1 % Figur 3-5 Dekningsgrader fordelt på kommunale og private tilbud I Søndre Land hadde 77 % av barna i alderen 0-5 år et barnehagetilbud. Dette er på nivå med gjennomsnittet i kommunegruppe 10 og lavest av sammenligningskommunene. Det er ikke er store forskjeller i dekningsgrader blant sammenligningskommunene. Det er imidlertid noen forskjeller mellom kommunene i hvordan barnehagetilbudet er fordelt mellom kommunale og private tilbud. Søndre Land kommune dekker en større andel av det samlede barnehagetilbudet gjennom kommunale enn det som er vanlig. I figuren ovenfor teller en barnehageplass likt uavhengig av åpningstider, hvor mange timer barna er i barnehagen og barnas alder. Ved å ta hensyn til disse faktorene kan kostnadsbildet bli noe forandret. Dette skal vi se nærmere på nedenfor. 14

Prosent [Sett inn dokumenttekst] Oppholdstid Full dag i regnes som «41 timer i uka eller mer». 33 timer per uke er omtrent 6,5 timer per dag. Oppholdstiden for barna i sammenlignings-kommunene er vist i figuren under. Andel brukere med oppholdstid over 33 timer 100 90 80 85 86 79 83 84 82 83 83 95 94 95 93 98 96 97 96 98 99 88 88 88 70 60 50 40 30 20 10 0 0 0 0 Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 Figur 3-6 Andel barn med oppholdstid over 33 timer I Søndre Land er 85 % av barna til stede mer enn 33 timer i uka. Dette er 3 prosent lavere enn gjennomsnittet for kommunegruppen. Fire av sammenligningskommunene har høyere tall. Så langt i analysen kan vi dermed konkludere med at Søndre Land har gjennomsnittlig barnehagedekning og at andel barn med oppholdstid over 33 timer pr. uke ligger på et gjennomsnittsnivå. Det er ikke høy dekningsgrad som forklarer de høye kostnadene. Aldersfordeling Alle Kommunale Private Aldersforskjeller mellom barna som har barnehagetilbud kan også være en forklaring til kostnadsforskjeller mellom kommunene. Dette skyldes at tilbudet til de yngste barna koster mest. Neste figur viser dekningsgraden for ulike aldersgrupper. [Rapportnr] 15

Prosent 120 Andel av barna som får barnehagetilbud, ulike aldersgrupper 100 100 97 99 97 99 98 95 96 80 77 75 82 83 79 79 75 73 80 78 79 83 81 77 76 78 60 40 20 0 10 7 8 4 0 2 2 3 Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 Figur 3-7 0-5 år 0 år 1-2 år 3-5 år Dekningsgrader barnehage for ulike aldersgrupper Samlet dekningsgrad i Søndre Land er 77 %. 100 % av barn 3-5 år og 75 % av barn 1 2 år har et barnehagetilbud i Søndre Land. Andelen 1-2 år er litt lavere enn i sammenligningskommunene. Men også 10 % av barn under 1 år går i barnehage i Søndre Land. Andelen barn under tre år er dermed høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Tre av sammenligningskommunene har høyere andel småbarn. Alle barna under ett år er tatt opp i private. Korrigerte oppholdstimer Vi har sett på gjennomsnittlig oppholdstid i barnehagen pr. år for alle barn i kommunene i alderen 0-6 år. Oppholdstiden er beregnet ut fra følgende forutsetninger: 0-8 timer vektes med 6 timer 9-16 vektes med 13 timer 17-24 timer vektes med 21 timer 25-32 timer vektes med 29 timer 33-40 timer vektes med 37 timer 41 timer eller mer vektes med 45 timer Barn i ulike aldersgrupper er vektet som følger: barn 0-2 år vektes med 2, barn 3 år vektes med 1,5 og 4-5 åringer vektes med 1. Dette er metoden i Kostra. Søndre Land rapporterte 2 500 korrigerte oppholdstimer per år per innbygger 1-5 år for 2012. Det er 130 timer mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10 og minst av sammenligningskommunene. Tallene framgår av figuren under. 16

[Sett inn dokumenttekst] Korrigerte 100 oppholdstimer pr. alle barn i alderen 1-5 år som bor i kommunen 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 Privat tibud 2,8 15,5 0,0 27,3 17,7 14,1 8,0 10,2 Kommunalt tilbud 22,3 11,4 25,7 0,0 10,1 14,6 20,5 16,1 Figur 3-8: Korrigerte oppholdstimer i barnehage per innbygger 1-5 år i 2012 i Søndre Land og andre kommuner. Høyt volum av barnehageplasser kan derfor ikke forklare høye barnehageutgifter i Søndre Land. Etterspørselen er lavere enn i sammenligningskommunene, mens utgiftene er høyere. 3.3 Enhetskostnader Barnehagekostnadene er et produkt av produserte timer og kostnader per produsert time. Vi har sett at det produseres mange timer i barnehagene i Søndre Land. Nå skal vi se på enhetskostnadene. Det er enhetskostnadene i de kommunale barnehagene som er det sentrale. Tilskuddet til private per time følger produksjonskostnadene per time i de kommunale barnehagene. Figuren under viser brutto driftsutgifter pr. bruker i kommunale. Utgiftene omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: Førskole (201) og førskolelokaler og skyss (221). Styrkingstiltakene er ikke med. De gjelder alle og inngår ikke i beregningen av tilskudd til private. [Rapportnr] 17

Kroner pr. barn Brutto driftsutgifter pr. bruker i kommunale 180000 160000 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 Lokaler 15338 9050 13852 0 16694 11838 9466 12485 Opphold og stimulering 141753 127608 125230 0 122157 121554 120832 124851 Figur 3-9 Brutto driftsutgifter pr. kommunal bruker 2012 I 2012 er bruttoutgifter i de kommunale barnehagene i Søndre Land på rundt kr 157 000 pr. barn. Det er 20 000 kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10. Det er høyest blant sammenligningskommunene. Utgiftene til det ordinære barnehagetilbudet («201 førskole») varierer en god del mellom kommunene. Utgiftene til lokaler varierer lite. Bruttoutgifter per korrigerte oppholdstime Som neste steg har vi korrigert driftskostnadene pr. kommunale bruker for forskjeller mellom kommunene mht. barnas alderssammensetning og oppholdstid i barnehagene. De korrigerte tallene er derfor mer egnet for sammenlikning mellom kommunene. Søndre Land hadde brutto utgifter på 59 kroner per korrigerte oppholdstime i sine kommunale i 2012. Det er 11 kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10. Alle sammenligningskommunene hadde lavere timekostnader. Ski var nesten 17 kroner billigere per time. Tallene framgår av figuren under. 18

Oppholdstimer per årsverk [Sett inn dokumenttekst] Brutto kostnader pr. korrigerte oppholdstime i kommunale 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 Førskolelokaler og skyss' 5,74 3,24 5,04 0,00 5,76 3,87 3,05 4,31 Opphold og stimulering 53,12 45,74 45,40 0,00 41,99 39,52 39,19 43,28 Figur 3-10 Brutto kostnader pr. korrigerte oppholdstime i kommunale Vi ser altså at enhetskostnadene i barnehagene i Søndre Land er svært høye. Det er høye enhetskostnader som forklarer høye utgifter til barnehagedrift i Søndre Land. 3.4 Produktivitet i driften av de kommunale barnehagene Forskjeller i kostnadene pr. time avhenger av lønnsnivået og produktiviteten i den enkelte kommune. Antall korrigerte oppholdstimer pr. årsverk ansatte er et uttrykk for produktiviteten. Et barn over 3 år med full plass utgjør 2160 timer (45 timer i 48 uker). Søndre Land sammenlignes med andre kommuner i figuren under. 16000 Kommunale oppholdstimer pr. årsverk til basisvirksomhet, kommunale 14000 12000 11696 12357 11808 14289 13969 13957 12992 10000 8000 6000 4000 2000 0 Figur 3-11 Korrigerte oppholdstimer pr. årsverk 0 Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 [Rapportnr] 19

Brutto driftsutgifter pr. korrigerte oppholdstime til opphold og stimulering Produktiviteten i de kommunale barnehagene i Søndre Land er lavere enn i de andre kommunene. Ansatte i de kommunale barnehagene i Søndre Land produserer 11 700 timer per år. Det er 1.300 timer mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10. Det er 2 600 timer mindre enn i Kristiansand. Ett stort barn utgjør 2.160 timer. I forrige figur er alle 47 innrapporterte årsverk i de kommunale barnehagene tatt med. Tallet inkluderer styrere, men ikke personale som jobber med barn med spesielle behov. 3.5 Barnehagestørrelse Vi har sett litt nærmere på hva størrelse kan ha å si for produktiviteten i barnehagene. Det er i gjennomsnitt slik at store drives mer effektivt enn små. Timekostnaden er lavere i store enn i små. Vi har sett at timekostnaden i Søndre Land i 2012 var 53 kroner (bare opphold, ikke lokaler). Gjennomsnittlig antall oppholdstimer per kommunal barnehage var i følge Kostra ca 79 000. Det vil si omtrent 36 store/standard barn per barnehage (en standard to-avdelings barnehage). Tall for Søndre Land og andre kommuner er vist på figuren nedenfor. Den omfatter alle kommunene i hele landet. 80 Brutto driftsutgifter til opphold og stimulering i kommunale i forhold til gjennomsnittlig størrelse pr. barnehage Alle kommuner 75 70 Søndre Land y = -8,882ln(x) + 88,518 R² = 0,3475 65 Enebakk 60 55 Stokke Kristiansand 50 45 40 35 30 Gran Nes Fet 0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 Gjennomsnittlig antall 1000 korrigerte oppholdstimer pr. barnehage Figur 3-12 Brutto utgifter pr. time etter barnehagestørrelse (timer produsert) Av figuren ser vi at Søndre Land kommune har gjennomgående små. Dette kan være med å forklare de resultatene som er presentert tidligere. Figuren forteller oss samtidig at Søndre Land driver de kommunale barnehagene forholdsvis dyrt, gitt den barnehagestrukturen som Søndre Land kommune faktisk har. Utgiftene per time er ca 3 kr høyere per time enn størrelsen på barnehagene tilsier (forventningslinjen). Søndre Land har flere med bare en avdeling. Andelen med en avdeling skiller antakelig Søndre Land fra de fleste andre kommuner. Det er svært vanskelig å drive slike effektivt. Det er vanskelig å tilpasse bemanningen til det faktiske barnetallet slik bemanningsnormene forutsetter. Kommunen har lang 20

[Sett inn dokumenttekst] åpningstid (10 timer per dag). Det er vanskelig å redusere bemanningen under normal bemanning hvis det er få barn til stede. Store kan mye lettere tilpasse bemanning til varierende antall barn. 3.6 Tilskudd til private Høye enhetskostnader i det kommunale barnehagetilbudet vil i teorien gi høye satser for tilskudd til private. Vi viser derfor omfanget av kommunale overføringer til private pr. korrigerte ukentlige oppholdstime. Søndre Land betalte 38 kroner per korrigerte oppholdstime til de to private barnehagene i 2012. Det er 3 kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10. Av sammenligningskommunene var det bare Vestby som hadde høyere satser. Tall for alle kommunene framkommer i figuren under. Tall mangler for Austevoll og Nordre Land. Kommunale overføringer til private pr. korrigerte ukentlige oppholdstime 45,0 40,0 35,0 38 35 37 39 33 35 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Søndre Land 0 0 Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 Figur 3-13 Kommunale overføringer til private pr. korrigert ukentlig oppholdstime Høye overføringer til private er ikke med på å forklare at Søndre Land kommune har høye netto driftsutgifter til barnehageformål pr. innbygger 0 5 år. De private barnehagene i Søndre Land produserte 70 000 timer i 2012. De utgjør bare 15 prosent av barnehagevolumet. Tre kroner mindre per time betyr 0,2 millioner kroner i året. 3.7 Tilbud til barn med spesielle behov Vi har sett at nettoutgiftene til styrkingstiltak for barn med spesielle behov er spesielt høy i Søndre Land. Andelen barn som mottar slike midler er 8,5 prosent i Søndre Land. Det er lavere enn vanlig i kommunegruppe 10 og sammenligningskommunene. Dette indikerer at utgiftene per barn med spesielle behov er høye. Tall framgår av figuren under. [Rapportnr] 21

Kroner pr. barn Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i barnehage. Alle 30% 25% 24,0 % 20% 16,4 % 15% 13,4 % 14,7 % 14,6 % 10% 8,5 % 8,4 % 5% 4,3 % 0% Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 Figur 3-14 Andel av barn i barnehage med styrkingstiltak 3.8 Finansiering av utgiftene Utgangspunktet for analysen er at nettoutgiftene til barnehagedriften er høy. En del av tilbudet betales av foreldrene, resten finansieres av kommunen. Flere av sammenligningskommunene har inntektsavhengige satser. De får dermed mindre inntekter fra foreldrene enn Søndre Land. Tallene framgår av figuren under. Foreldrebetaling i, betalingssats for oppholdstid mer enn 33 timer pr. uke 2500 2000 1500 1000 500 Foreldrebetaling Barnehage: Månedssats med årsinntekt 150 000-199 999 kroner eksklusive kostpenger fulltidsopphold (100%) (gjelder rapporteringsår +1) Foreldrebetaling Barnehage: Månedssats med årsinntekt 250 000-299 999 kroner eksklusive kostpenger fulltidsopphold (100%) (gjelder rapporteringsår +1) Foreldrebetaling Barnehage: Månedssats med årsinntekt 350 000-399 999 kroner eksklusive kostpenger fulltidsopphold (100%) (gjelder rapporteringsår +1) Foreldrebetaling Barnehage: Månedssats med årsinntekt 500 000-549 999 kroner eksklusive kostpenger fulltidsopphold (100%) (gjelder rapporteringsår +1) 0 Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 2330 1760 2330 0 1530 1750 2330 0 2330 1760 2330 0 2330 1750 2330 0 2330 2330 2330 0 2330 2330 2330 0 2330 2330 2330 0 2330 2330 2330 0 Figur 3-15 Årlige utgifter for en barnehageplass fordelt mellom kommunene, staten og foreldrene 22

[Sett inn dokumenttekst] Andre tall viser at matpengene er litt lave i Søndre Land. Vi antar at dette ikke påvirker netto driftskostnad per barn. Det betyr bare at utgiftene til mat for barna er tilsvarende lave. 3.9 Drift av lokaler Vi har sett at Søndre Land bruker mye ressurser til drift av barnehagelokaler per innbygger. Søndre Land har høy andel kommunale, slik at arealet barnehagelokaler er stort (2 189 kvm). Utgiftene per innbygger til drift av disse lokalene blir høye. Det er mer interessant å se på enhetskostnadene. Enhetskostnadene i bygningsdrift måles ved korrigerte brutto driftsutgifter per kvadratmeter. Da tar vi med driftsutgifter, vedlikehold og avskrivninger, etter fradrag for mva-kompensasjon og sykelønnsrefusjoner. Enhetskostnaden for barnehagelokalene i Søndre Land er ganske høye. Korrigert brutto driftsutgift per kvadratmeter var 1 400 kroner i 2012. Dette er 200 kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10. Det er midt i laget blant sammenligningskommunene. Tallene fremgår av figuren under. 2500 Korr. brutto driftsutgifter til førskolelokaler pr. kvadratmeter 2000 1500 1000 500 0 Søndre Land Gran Nordre Land Austevoll Kristiansand Vestby Ski Gruppe 10 Figur 3-16: Korrigerte brutto driftsutgifter til førskolelokaler per kvadratmeter 2012. Kilde: Kostra. Tall for Austevoll mangler (har bare private ). [Rapportnr] 23

4 Produktivitet i de enkelte barnehagene Bemanningsnormene i barnehagene er den viktigste målemetoden for produktivitet i tjenesten. «Norsk standard» har vært 6 barn per ansatt årsverk på avdelingen (utenom styrer). Det vil si 6 store barn per ansatt (barn 3-5 år) eller 3 små barn (barn 0-2 år). Man antar at små barn krever dobbelt bemanning. Når det gjelder styrer, så har det vært en mer uklar praksis. Det har alltid vært styrer i full stilling i en barnehage med 4 avdelinger. En særavtale sier at det skal «normalt» være en styrer i full stilling i med 43 barn. Det skjer for tiden en effektivisering av barnehagedriften i mange kommuner. Det bygges større med mer effektive bemanningsnormer. Gjennomsnittet blant de 2 400 kommunale barnehagene var slik per 15.12.2012 i følge data fra Utdanningsdirektoratet: 6,1 barn per årsverk ansatt i avdelingen 70 barn per årsverk styrer Det var 47 årsverk i de 7 kommunale barnehagene i Søndre Land ved siste årsmelding (15.12.2012). Det var 5,1 årsverk styrere og 42 årsverk i avdelingene. Vi holder personell for barn med spesielle behov utenfor. Gjennomsnittlig antall alderskorrigerte heltidsbarn per årsverk i avdelingene var 5,4. Det var 45 alderskorrigerte heltidsbarn per styrer i gjennomsnitt. Tall for alle barnehagene framgår av figuren under. Oppholdstid Hov Grettegutua Odnes Fluberg Trevatn Grime Vestsida Sum Barn 0-2 år 2 4 4 3 3 0 2 18 Barn 3-6 år 34 60 31 30 7 16 10 188 Barn 36 64 35 33 10 16 12 206 Heltidsbarn 0-2 år 6,8 8,2 9,3 7,0 4,1 1,0 1,6 38,1 Heltidsbarn 3-6 år 26,7 51,5 22,3 24,0 4,6 14,3 8,9 152,4 Heltidsbarn 33,5 59,7 31,6 31,0 8,8 15,3 10,6 190,5 Heltidsbarn, vektet 2/1 40,3 68,0 40,9 38,0 12,9 16,3 12,2 228,6 Bemanning årsverk Styrer 1,0 1,0 1,0 1,0 0,4 0,4 0,4 5,1 Ped leder 3,0 4,0 3,0 3,0 1,0 1,0 1,0 16,0 Assistenter/fagarbeidere 4,0 7,2 4,3 4,0 2,0 2,0 2,5 26,0 Sum 8,0 12,2 8,3 8,0 3,4 3,4 3,8 47,0 Barn per årsverk, vektet 2/1 5,0 5,6 4,9 4,8 3,8 4,9 3,2 4,9 Nøkkeltall Barn per styrer, vektet 2/1 40,3 68,0 40,9 38,0 36,8 46,5 34,9 45,3 Barn per årsverk i avdelingen, vektet 2/1 5,8 6,1 5,6 5,4 4,3 5,4 3,5 5,4 Figur 4-1: Barn(vektet etter alder og oppholdstid) per årsverk i avdelingene i barnehagene i Søndre Land per 15.12.2012. Kilde. Kommunen, årsmeldingene for 2012. Den lave effektiviteten i de kommunale barnehagene i Søndre Land forklarer 3,7 millioner kroner av kostnadsforskjellene vi startet med. 24

[Sett inn dokumenttekst] Søndre Land ville spare 4,5 årsverk hvis det ble 6,1 barn per ansatt i avdelingene. Dette utgjør ca 2,4 millioner kroner Søndre Land ville spare 1,8 årsverk hvis antall barn per styrer ble økt opp til gjennomsnittet i landet (70). Dette utgjør ca 1,3 millioner kroner. Enkelte kommuner har innført mer effektive bemanningsnormer enn seks barn per ansatt. Noen er oppe i 6,5 eller 7 barn per ansatt. Modellene har mindre bemanning, men større avdelinger og høyere andel førskolelærere: Avdelinger med fire ansatte, deriblant 2 førskolelærere Småbarnsavdelinger med 13 eller 14 barn. 13 barn gir 6,5 barn per ansatt. 14 barn gir 7 barn per ansatt. Storbarnsavdelinger med 26 eller 28 barn. 26 barn gir 6,5 barn per ansatt. 28 barn gir 7 barn per ansatt. Kristiansand har småbarnsavdelinger med 14 barn og 4 ansatte i alle sine. Skien, Vestby og Ski har varianter av samme modellen. 5 Kostnader per årsverk Vi skal se nærmere på lønnskostnadene i den ordinære barnehagedriften, altså funksjon 201. Kostnaden per oppholdstime avhenger av bemanningsfaktor og lønnsnivå per årsverk. Vi har sett at det er få barn per årsverk i barnehagene i Søndre Land. En nærmere analyse viser at lønnskostnaden per årsverk er svært høy. Årsaken er Svært høye pensjonsutgifter Høye utgifter til variabel lønn Lønnsnivået (regulativlønn) og kompetansesammensetning er normal. Lønnsutgiftene i barnehagene i Søndre Land (funksjon 201) utgjorde 27,4 millioner kroner i 2012. Da har vi tatt med alle lønnsutgifter inkludert sosiale utgifter og trukket fra sykelønnsrefusjoner og andre lønnsrefusjoner fra NAV og fylkeskommunen. Tabellen under viser hvordan lønn fordeles på hovedposter i regnskap og budsjett 2012. Postgruppe Regnskap 2012 Budsjett 2012 Avvik Fast lønn 17 621 282 17 822 000 200 718 Vikar og refusjoner 1 048 588 1 512 000 463 412 Ekstrahjelp/overtid 498 544 411 500-87 044 Lærlinger og ref 85 713 130 000 44 287 Pensjon 4 756 207 3 177 000-1 579 207 Arbeidsgiveravgift 3 399 725 3 250 100-149 625 Sum 27 410 059 26 302 600-1 107 459 Figur 5-1: Lønnsposter i budsjett og regnskap i 2012. Kilde: kommuneregnskapet. Figuren over viser at budsjettet for lønn på funksjon 201 ble overskredet med 1,1 million kroner. Overskridelsen skyldes pensjon. Det er ført 1,5 millioner kroner oppgitt i regnskapet som «avregning pensjon», ikke belastet den enkelte barnehage. Driften i de enkelte barnehagene gikk med overskudd. [Rapportnr] 25

5.1 Lønnskostnader per årsverk Både lønn og pensjon drar opp lønnsutgiften per årsverk i Søndre land. Ifølge Kostra var de netto lønnskostnadene i barnehagedriften i Søndre Land 27,6 millioner kroner i 2012. Det er lønn og sosiale kostnader minus sykelønnsrefusjoner. Refusjoner fra fylkeskommunen er ikke rukket fra. Det er 47 årsverk til «basisvirksomhet» i de kommunale barnehagene. Det er den ordinære bemanningen i barnehagene. Det vil si styrere og planlagt bemanning i avdelingene. Personell til barn med spesielle behov kommer i tillegg. Lønnskostnad per årsverk i 2012 blir dermed 588.000 kroner. Dette er et høyt tall. Det er 68.000 kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunale i 2012. Det er høyest blant sammenligningskommunene. Tallene fremgår av figuren under. Antall årsverk til basisvirkso mhet Årsverk i alt kommunale Lønnsutgift per årsverk basisv. Lønnsutgift Ren lønn Pensjon per Avgift per Kommune er per årsverk årsverk årsverk Pensjon % Avgift % 0211 Vestby 59513 116 124 513 382 62 69 16 % 15 % 0213 Ski 151382 293 308 517 387 65 64 17 % 14 % 0534 Gran 33828 65 73 520 389 67 64 17 % 14 % 0536 Søndre Land 27636 47 49 588 414 101 72 24 % 14 % 0538 Nordre Land 38930 75 83 519 385 70 64 18 % 14 % 0806 Skien 132490 244 270 543 394 81 67 21 % 14 % 1001 Kristiansand 219087 393 461 557 423 65 70 15 % 14 % 1535 Vestnes 29138 49 52 595 423 97 74 23 % 14 % Alle kommuner 18122453 34864 38920 520 388 74 58 19 % 12 % Figur 5-2: Lønnsutgifter i utvalgte kommuner 2012. Kilde: Kostra. Figuren over viser også hvordan årsverk-kostnaden fordeles mellom ren lønn (fast og variabel), pensjon og arbeidsgiveravgift. Vi ser at Lønnsutgift per årsverk er 414.000 kroner. Det er 26.000 kroner høyere enn landsgjennomsnittet og nest høyest blant sammenligningskommunene. Nordre Land og Gran er ca 30.000 kroner lavere. Pensjonskostnaden per årsverk er 101.000 kroner. Det er 27.000 høyere enn landsgjennomsnittet. Gran er 34.000 kroner lavere. Pensjonsutgiften i Søndre Land utgjør 24 prosent av lønnsutgiften. Det er 5 prosent høyere enn landsgjennomsnittet og 3-8 prosent høyere enn i sammenligningskommunene. Arbeidsgiveravgiften er 14 % i alle sammenligningskommunene, lavere på landsbasis. Det kan virke rart at pensjonsutgiftene i Søndre Land er høyere enn i de andre kommunene per årsverk. Søndre Land og de fleste andre kommuner er medlem av KLP. Det er i alle fall to årsaker: Søndre Land er vertskommune for PU-reformen. Det var tidligere en stor PUinstitusjon i kommunen. Kommunen overtok pensjonsforpliktelsene til tidligere ansatte i institusjonen da den ble nedlagt. Dette er en stor utgift, som kompenseres gjennom vertskommunetilskuddet fra staten. Vestnes kommune i Møre og Romsdal er i samme situasjon. Vi ser av figuren over at Vestnes også har høyere pensjonsutgifter enn kommuner flest. 26

[Sett inn dokumenttekst] Søndre Land har en høyere andel av uførepensjonister enn andre kommuner. Kommunebudsjettet fanget ikke opp den høye pensjonsutgiften i 2012. Budsjettert pensjonspremie var 18 prosent, altså et «normalt» nivå. 5.2 Fast og variabel lønn per årsverk Det er variabel lønn per årsverk som er høy i Søndre Land. Fast lønn per årsverk er ikke spesielt høy. Fast lønn i barnehagene funksjon 201 utgjorde 17,6 millioner kroner i 2012. Variabel lønn fratrukket sykelønnsrefusjoner utgjorde 1,6 million. Dette gir 375.000 kroner i utgift til fastlønn per årsverk og 35.000 i variabel lønn per årsverk. Variabel lønn utgjør altså 9,3 prosent av fastlønn. Tallene framgår av figuren under. Lønn/ årsverk Regnskap 2012 Budsjett 2012 Fast lønn 17 621 282 17 822 000 Netto variabel lønn 1 632 845 2 053 500 Årsverk 47 47 Fastlønn/åv 374 921 379 191 Varlønn/åv 34 741 40 926 SUM 409 662 420 117 Variabel lønn prosent 9,3 % 11,5 % Figur 5-3: Variabel lønn i regnskap og budsjett i 2012. Kilde: Kommuneregnskapet. Figuren over viser også hvordan variabel lønn ble budsjettert i 2012. Det var budsjettert med mer variabel lønn enn det som ble brukt. Det var budsjettert med 11,5 prosent variabel lønn. Vår erfaring er at variabel lønn i barnehagebudsjettene pleier å ligge mellom null og 5 prosent av fast lønn. 10 prosent er uvanlig mye. Skien kommune budsjetterte med 5 prosent i 2012 (en prosent overtid, 4 prosent korttidsvikar). Sum netto variabel lønn varierte mellom 2 prosent og 25 prosent av fastlønn i barnehagene i 2012. Man skulle tro at det var de minste barnehagene som brukte mest variabel lønn, relativt sett. Det er ikke tilfelle. Figuren under viser tall for alle barnehagene. Barnehage Fast lønn Netto variabel lønn Variabel lønn % Barnehage Fluberg 2 892 449 727 772 25 % Barnehage Grettegutua 4 611 787 695 981 15 % Barnehage Grime 1 303 439 38 710 3 % Barnehage Hov 3 122 269 50 336 2 % Barnehage Odnes 3 227 444 56 796 2 % Barnehage Trevatn 1 159 130 27 260 2 % Vestsida oppvekstsenter 1 099 502 56 934 5 % Totalsum 17416020 1653789 9 % Figur 5-4: Variabel lønn per barnehage i 2012. Kilde: kommuneregnskapet. [Rapportnr] 27

Fast lønn Nivået på fast lønn i Søndre Land er antakelig ikke særlig høyt. Gjennomsnittlig lønnsnivå regulativlønn ligger rundt 391.000 kroner i budsjettet for 2014. Figuren under viser lønnsnivået (regulativlønn) for ulike stillingstyper i hver barnehage i Søndre land. Regulativlønn 2014 budsjett Kolonneetiketter Radetiketter Assistent fagarbeider førskolelærer ped leder styrer Totalsum Fluberg 347 361 421 395 500 386 Grettegutua 335 362 421 421 522 387 Grime 355 366 420 476 404 Hov 355 366 421 413 517 399 Odnes 347 366 386 421 506 389 Trevatn 355 366 420 456 399 Vestsida 355 366 420 377 Totalsum 347 364 414 415 496 391 Skien kommune, budsjett 2012 351 419 543 391 Skien kommune, prisjustert til høsten 2013 363 434-562 405 Figur 5-5: Fast lønn i barnehagene i budsjettet 2014. Kilde: Kommunen. I figuren over er lønnsnivået i Søndre Land i budsjett 2014 sammenlignet med kommunale i Skien kommune i budsjett 2012. Vi ser at lønnsnivået i Søndre Land er lavere enn prisjustert lønnsnivå i Skien. Dette er i samsvar med regnskapsanalysen. Regnskapsanalysen viser at lønnsnivået i Søndre Land var 375.000 kroner i 2012. Det er 16.000 lavere enn budsjettert lønnsnivå i Skien samme året. Vi har ikke tilgang til lønns-statistikk for ulike stillingsgrupper i norske kommuner. Vi har bare noen eksempler fra andre kommuner vi har jobbet i. 6 Mer effektiv barnehagestruktur I dette kapitlet skal vi sammenligne kostnader ved ulike barnehagemodeller i Søndre Land. Vi sammenligner samlede utgifter på følgende tjenester/kostrafunksjoner: 201 Førskole: det ordinære barnehagetilbudet (pedagoger og driftsmidler) inkludert tilskudd til private 221 Drift av barnehagebygg: FDV-utgifter (forvaltning, drift og vedlikehold) pluss avskrivninger Kalkulatoriske renter av bundet kapital. Tilsvarer kommunens renteutgifter på lån til byggeprosjekter. Vi sammenligner tre modeller med like mange plasser og noenlunde lik bygningsmessig standard: Antallet standard plasser i alle modellene er 260, tilsvarende årsmelding 2012. 28

[Sett inn dokumenttekst] Dagens løsning med 7 kommunale og 2 private. Ingen endring av effektivitet. Bygge en ny kommunal barnehage i Fluberg med 80 nye plasser. Legge ned Fluberg og Odnes. Bygge to kommunale med omtrent 80 plasser hver. En i Fluberg og en i området Hov-Trevatn. Legge ned Landås, Fluberg, Odnes, Trevatn og Grime barnehage. De to nye barnehagene drives med høyere effektivitet enn dagens. Vi forutsetter bemanningsnorm 6,5 barn per ansatt på avdelingen og ett årsverk styrer per ny barnehage. De to nye barnehagene bygges for 80 standard plasser (store barn). Det vil si tre store avdelinger med maksimalt 13-14 små eller 26-28 store barn. Det planlegges å drive med maksimalt 78 barn. Lekearealet blir 320 kvadratmeter, 4 kvm per barn. Brutto areal blir 800 kvadratmeter (10 kvadratmeter per barn). Vi forutsetter følgende byggekostnader: Ny barnehage: Koster 31.000 kroner per kvm inkl mva (2012-priser). Dette er et nøkternt bygg. Kostnaden eks mva blir 20 mill kr. Mva refunderes. Gamle må pusses opp for å få en standard som kan sammenlignes med nybygging. Vi vet ikke hvilken teknisk stand de gamle barnehagene er i. Grettegutua og Vestsida er nye. De fem andre byggene er gamle, upraktiske og nedslitte. Vi vet at samlet areal er 2200 kvm. Vi antar at det trengs tung rehabilitering av gjenstående med ca 15.000 kr per kvm inkl mva. 6.1 Plasser Ved siste telling 15.12.2012 var det 206 barn i i Søndre Land. Det tilsvarer 260 standardiserte heltidsbarn. 31 barn var i privat barnehage, resten var i kommunale. Tallene framgår av figuren under. Barnehager plan standard plasser 31.12 Figur 6-1: Budsjettmodell: Antall barn i barnehagene Dagens En ny barnehage Alternativ 1: Vi legger ned 79 plasser i Odnes og Fluberg. Dette erstattes med en ny kommunal barnehage med like mange plasser. Alternativ 2: Vi legger ned ytterligere 79 plasser i barnehagene Hov, Trevatn, Grime og Landås. Minstem øker med 2 plasser for å balansere antallet plasser (260). To nye Hov Heltid Kommunal 40 40 - Grettegutua Heltid Kommunal 68 68 72 Odnes Heltid Kommunal 41 - - Fluberg Heltid Kommunal 38 - - Trevatn Heltid Kommunal 13 13 - Grime Heltid Kommunal 16 16 - Vestsida Heltid Kommunal 12 12 12 Ny kommunal 80 Heltid Kommunal - 79 79 Ny kommunal 85 Heltid Kommunal - - 79 Minstem Familie Privat 16 16 18 Landås Heltid Privat 15 15 - Sum 260 260 260 [Rapportnr] 29

6.2 Kostnader i kommunale Vi forutsetter dagens effektivitet som premiss for videre drift av de kommunale barnehagene lav i Søndre Land. Det vil si 5,4 standard barn per ansatt i avdelingen i gjennomsnitt og 45 standard barn per styrer. I dag er det 47 årsverk i de kommunale barnehagene (42 årsverk i avdelingen og 5,1 årsver styrer). I de nye barnehagene forutsetter vi avdelinger med 4 ansatte, 6,5 barn per ansatt i avdelingen og 79 barn per styrer. Det er altså 13 årsverk per barnehage (12 på avdelingene pluss styrer) Vi forutsetter at dagens gjennomsnittlige lønnsnivå gjelder i alle kommunale. Et årsverk kostet i 2012 i gjennomsnitt 575.000 kroner inkludert sosiale kostnader. Det vil si regulativlønn 375.000 kroner pluss 9 % variable kostnader, 25,5 % pensjon og arbeidsgiveravgift. Vi forutsetter at gjennomsnittlige driftsutgifter per barn videreføres med 2.600 kroner per barn per år. Det pedagogiske tilbudet i de kommunale barnehagene (201Førskole) kostet i 2012 23,1 millioner kroner (utenom fellesutgifter). Med høyere effektivitet i nye synker prisen. En ny barnehage reduserer kostnaden med 2,0 mill kr per år. To nye senker utgiften med 3,2 mill kr per år. Tallene framgår av figuren under. Dagens En ny To nye Plasser kommunale 31.12 barnehage Plasser 0-2 år 38 35 37 Plasser 3-5 år 152 159 169 Sum plasser 191 194 206 Sum enheter 229 229 242 201 Førskole Dagens En ny barnehage To nye Årsverk på avdeling 42,0 39,7 38,7 Årsverk styrere 5,1 4,1 3,4 Årsverk sum 47,1 43,8 42,1 Standard barn per årsverk på avdeling 5,4 5,8 6,3 Standard barn per styrer 44,8 55,8 71,2 Regulativlønn per årsverk eks lønnsoppgj. 375 375 375 Sykevikar og ferievikar? 9,0 % 9,0 % 9,0 % Pensjon prosent 25,50 % 25,50 % 25,50 % Avgift prosent 14,1 % 14,1 % 14,1 % Sum lønn per årsverk 575 575 575 Sum lønn per standard barn 119 110 100 Drift per standard barn 2,6 2,6 2,6 Mat per barn 2,9 2,9 2,9 Egenbetaling per barn heltid -25,6-25,6-25,6 Matpenger per barn heltid -2,9-2,9-2,9 Rabatter 1 1 1 Dagens En ny To nye Kommunale heltids barnehage Lønn barnehage 27 106 25 207 24 228 Drift barnehage 594 595 630 Mat barnehage 654 654 693 Egenbetaling -5 238-5 329-5 651 Sum netto driftsutgifter 23 116 21 126 19 899 Figur 6-2: Budsjettmodell: Kostnader i kommunale. 30

[Sett inn dokumenttekst] 6.3 Drift av kommunale barnehagebygg I dag er det ca 2.200 kvm kommunale barnehagelokaler i drift. I alternativ 0 pusses dagens gamle opp. Det antas å koste 10.000 kroner per kvadratmeter. Alle må pusses opp utenom Vestsida. Antas å være 2.000 kvm. I alternativ 1 bygges en ny barnehage til 20 mill kr. De gjenværende gamle barnehagene pusses opp. Antas å være 1.500 kvm. I alternativ 2 bygges to nye for 40 mill kr. Da legges alle gamle ned. Ingen trenger pusses opp. Vi forutsetter at driftsutgifter per kvm FDV fortsetter i tråd med regnskap 2012. Det vil si 1.150 kr per kvm eks avskrivninger. Det gjelder både nye og gamle. Vi avskriver alle investeringer over 40 år i henhold til reglene i kommuneloven. Renter av bundet kapital (kalkulatoriske renter) må legges til. Rentesatsen settes til 5% og deflateres med forventet prisvekst på 2 %. FDV og kapitalkostnader stiger fra 4,3 millioner i alternativ 0 til 6 millioner i alternativ 2. Tallene framgår av figuren under. 221 Drift av bygg og kapitalkostnader Dagens En ny barnehage To nye Areal barnehage april 2013 2189 2189 2189 Nybygg 3 avdelinger/80 standard plasser 800 1600 Sanering gamle -500-1000 SUM areal 2189 2489 2789 FDV per kvm, eks avskrivninger 1,15 1,15 1,15 Byggekostnad eks mva, 25.000 kr/kvm - 20 000 40 000 Pusse opp gamle eks mva 10.000 kr/kvm 20 000 15 000 - Avskrivning over 40 år 500 875 1 000 Renter, 5%, gjennomsnitt 600 1 050 1 200 221 Barnehagelokaler Dagens En ny barnehage To nye FDV 2 517 2 862 3 207 Avskrivninger 1 120 1 495 1 620 Renter, kalkulatoriske 600 1 050 1 200 Netto utgift 4 237 5 407 6 027 Figur 6-3: Budsjettmodell: Utgifter til funksjon 221 Førskolelokaler og kapitalkostnader 6.4 Tilskudd til private Tilskudd til private beregnes på grunnlag av kommunens egne utgifter til egen barnehagedrift. Det vil si utgifter til pedagogisk innhold (201 førskole) og lokaler (221 barnehagelokaler). Det er bare to små private i Søndre land i dag. En heldags og en familiebarnehage. I alternativ 2 legges heldagsbarnehagen ned. Tilskuddet til familiebarnehagen følger statlige satser, siden kommunen ikke driver egne [Rapportnr] 31

familie. Satsen er 142.700 for små og 109.000 for store barn, pluss kapitaltilskudd på 11.600 kroner. Pusse opp dagens : Satsen for tilskudd per barn til private i Søndre land beregnes til 233.000 kroner for små barn og 117.000 kroner for store barn på grunnlag av årsmelding/regnskap i 2012. (Dette er høyere enn kommunens beregning, som har litt andre forutsetninger. Dette er en forenklet beregning). Kapitaltilskudd beregnes etter statens satser med 7.500 kroner per heltidsbarn. Samlet tilskudd til private blir 2,8 med dagens, 2,7 millioner i med en ny barnehage og 1,3 millioner med to nye, se figuren under. Private heldags Dagens En ny barnehage To nye Plasser private 0-2 år 4 4 - Plasser private 3-5 år 7 7 - Sum plasser private 11 11 - Sum tilskudd drift per plass 0-2 år 232,9 219,0 200,6 Sum tilskudd drift per plass 3-5 år 116,7 109,0 98,8 Kapitaltilskudd per plass 7,5 7,5 7,5 Gjennomsnitt tilskuddsprosent 92 % 92 % 92 % Tilskudd 1 718 1 614 - Private Plasser private 0-2 år familie Dagens 8 En ny barnehage 8 To nye 9 Plasser private 3-5 år - - - Sum plasser private 8 8 9 Sum tilskudd drift per plass 0-2 år 142,7 142,7 142,7 Sum tilskudd drift per plass 3-5 år 109,0 109,0 109,0 Kapitaltilskudd per plass 11,6 11,6 11,6 Gjennomsnitt tilskuddsprosent 92 % 92 % 92 % Tilskudd 1 136 1 136 1 278 Figur 6-4: Budsjettmodell: Tilskudd til private. 6.5 Fellesutgifter Fellesutgifter i funksjon 201 Førskole er utgifter forbundet med kommunens rolle som barnehagemyndighet. Disse skal ikke tas med i grunnlaget for tilskudd til private. Det gjelder: Refusjoner mellom kommuner Rabatter i private (søsken, lav inntekt, spesialundervisning) Barnehagekonsulent Drift av IKT (opptakssystemet) Opplæringstiltak for alle Det kan også være driftsutgifter som føres sentralt, felles for alle kommunale. Disse skal tas med i grunnlaget for tilskudd til private. Det er ingen slike kostnader i Søndre Land. Sum felleskostnader er minus 130.000 kroner. Summen er lik i alle alternativene. Tallene framgår av figuren under. 32

[Sett inn dokumenttekst] 201 Førskole fellesutgifter Dagens En ny barnehage To nye Refusjon rabatter private 0 0 0 Rabatter kommunale 0 0 0 Refusjoner til andre kommuner 400 400 400 Refusjoner fra andre kommuner -1500-1500 -1500 Barnehagekonsulent? 270 270 270 Annet, diverse drift felles 100 100 100 IKT-barnehageprogrammet 100 100 100 Sum fellesutgifter -630-630 -630 Figur 6-5: Budsjettmodell: fellesutgifter barnehage 6.6 Samlede barnehageutgifter i Søndre Land Samlede utgifter til førskole er summen av egen barnehagedrift, drift av bygninger, tilskudd til private og fellesutgifter. Dette blir 25,3 millioner kroner med dagens. Utgiften blir 23,2 millioner med en ny barnehage og 20,5 millioner med to nye. To nye innebærer en besparelse på 4,8 millioner kroner. Tallene framgår av figuren under. Alternativet med dagens er avstemt mot regnskap 2012. 201 Førskole samlet utgift Dagens En ny barnehage To nye Lønn 27 376 25 477 24 498 Drift 1 448 1 449 1 523 Kjøp av tjenester 3253 3150 1678 Overføringer/tilskudd 0 0 0 Inntekter -5 238-5 329-5 651 Refusjoner -1 500-1 500-1 500 Netto utgift 25 340 23 246 20 547 Figur 6-6: Budsjettmodell: samlet utgift funksjon 201 Førskole. Når vi skal sammenligne alternativene, må vi ta hensyn til driften av bygningene og kapitalkostnadene på byggeprosjektene. Kapitalkostnadene er spesielt viktig når kommunal utbygging skal sammenlignes med bygging av private. Når funksjon 221 og rentene legges til, blir alternativ 2 litt mindre lønnsom, siden det alternativet har størst investeringer. Forskjellen mellom alternativ 0 og alternativ 2 blir 3,0 millioner kroner. [Rapportnr] 33