Plan for barnehage -utbygging Del I generell del Førstegangsbehandling

Transkript

1 Plan for barnehage -utbygging Del I generell del Førstegangsbehandling

2 Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon Telefaks E-post Internett Alle bilder er tatt i Gran kommunale barnehage av Bjørn Stuedal i Bildene er godkjent og har ikke direkte sammenheng med innholdet, men fungerer som illustrasjoner. GRAN KOMMUNE 2 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

3 1. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innholdsfortegnelse Oppdrag Bakgrunn Lovverk Politiske signaler og føringer Dagens barnehagetilbud kostnader - drift av kommunale barnehager Framtidig behov for barnehageplasser Kvalitet i barnehagene Ivaretakelse av berørte parter Vurdering av dagens barnehagelokaler Rådmannens prioriterte hovedalternativer i den videre utredingen...19 GRAN KOMMUNE 3 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

4 1.0 OPPDRAG Det er behov for en utvidelse av det kommunale barnehagetilbudet. Barnehagetilbudet gjennomgås og det utarbeides en utbyggingsplan (Vedtatt budsjett og økonomiplan). Definering av oppdraget Det skal lages en plan for videre utbygging av barnehageplasser i Gran kommune. Det gjøres i tillegg en utredning mht etablering av nye plasser i kommunal og/eller privat regi. I vurderingen vektlegges kommunes styringsbehov, behov for oppgradering av barnehagelokalene og økonomi. Sentrale temaer er: Lovverk og konsekvenser for kommunen Politisk føringer og lokale planer Dagens barnehagetilbud Behov for nye plasser Kvalitet i barnehagetilbudet Vurdering av dagen barnehagelokaler Det videre arbeidet fram mot 2. gangs behandling vil dreie seg om vurderinger rundt styringsbehov, analyse av behov for nye plasser, kommunal og/eller privat etablering av plasser og økonomi Mål for planen Plan for barnehageutbygging skal bidra til å: sikre et godt og mangfoldig barnehagetilbud sikre tilstrekkelig antall barnehageplasser sikre gode arbeidsforhold for de ansatte sikre helhetlig styring av sektoren mht robusthet i tjenesteleveringen og økonomi 2.0 BAKGRUNN Gran kommune har i løpet av 2012 gjennomført et trepartssamarbeid hvor målet har vært å redusere driftsutgiftene i kommunen, for å kunne gjøre nødvendige investeringer på ulike områder. På barnehageområdet har det blitt utredet ulike alternativer etter bestillinger fra trepartssamarbeidet. Det faktum at flere kommunale barnehager driver sin virksomhet i gamle og lite funksjonelle lokaler har vært fokusert mht både kvalitetsmessige og økonomiske vurderinger. I utredninger knyttet til barnehagestruktur har barnehagene Bjørklund, Moen og Leikvoll vært foreslått nedlagt og erstattet av en ny kommunal barnehage. Vurderinger rundt privat eller kommunal etablering i et økonomisk perspektiv har også vært et tema. I forbindelse med vedtatt budsjett og økonomiplan (des. 2012) ble det bestilt en utbyggingsplan for barnehageplasser i Gran kommune. I samme vedtak ble det pekt på behovet for etablering av flere kommunale plasser. Det blir i den videre utredningen tatt inn vurderinger knyttet til kommunal og/eller privat etablering. GRAN KOMMUNE 4 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

5 3.0 LOVVERK 3.1 Lovverk som regulerer etablering og drift av nye barnehager Etablering av barnehagelokaler krever godkjenning i henhold til gjeldende lovverk, som plan og bygningsloven, barnehageloven og forskrift om miljøretta helsevern mm. Det er likevel viktig å understreke at en slik godkjenning fra kommunen ikke innebærer rett til økonomisk tilskudd til drift av nye plasser. «Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke kommunale barnehager Nr.F » gir føringer mht tilsagn om tilskudd i forbindelse med privat etablering. I tillegg må kommunen ha behov for plassene, slik at nødvendig finansiering gjennom låneopptak i husbanken kan godkjennes. Husbanken ønsker ikke å finansiere nye barnehageplasser som fører til overkapasitet i kommunen. Etablering av nye barnehageplasser utover dagens nivå, forutsetter at kommunen øker rammene til drift av tjenesteområde barnehage uavhengig av om barnehagen er kommunal eller privat. Det er i dag flere private aktører som ønsker å etablere barnehage i kommunen, dette temaet kommer en tilbake til i del to i utredingen. 3.2 Lovfestet rett til barnehageplass Retten til barnehageplass er regulert i barnehagelovens 12 a. Rettigheten gjelder for søkere som har søkt innen fristen for hovedopptak 1. mars, fyller ett år innen utgangen av august samme år, og er bosatt i Gran kommune fra august. Retten til barnehageplass anses oppfylt når barnet har fått tilbud om barnehageplass fra august i den kommunen barnet er bosatt, selv om plassen ikke er i den barnehagen foreldrene har ønsket seg. Det er et godt samarbeid mellom de private barnehagene og kommunen. Det er likevel grunn til å påpeke at Gran kommune ikke styrer opptakskriterier eller opptakskretsen for de private barnehagene jf. Barnehageloven. Kommunen har dermed ikke kontroll over plassene selv om det gjennomføres et samordnet opptak. Derfor må bufferkapasiteten være i de kommunale barnehagene fordi lovverket ikke gir kommunen mulighet til å styre opptaket, og økonomisk kan det ikke forventes at private eiere tar dette ansvaret. I praksis ser vi at det i perioder har vært en del barn fra andre kommuner som har hatt plass i private barnehager i Gran. Samtidig har kommunes innbyggere uten lovfestet rett til barnehageplass stått uten tilbud til sine barn. 3.3 Minoritetsspråklige barn og barn med nedsatt funksjonsevne I hovedsak er det de kommunale barnehagene som gjennom opptakskriteriene prioriterer inn barn med minoritetsspråklig bakgrunn, selv om det også går minoritetsspråklige barn i private barnehager. Integrering og sosial utjevning er sentralt GRAN KOMMUNE 5 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

6 i barnehagens samfunnsmandat i følge Rammeplanen, og det er derfor viktig å sikre barnehageplass for barn i denne gruppen. Tilrettelegging mht barn med nedsatt funksjonsevne er kommunes ansvar jf. barnehageloven 13. Når det gjelder barn med omfattende funksjonsnedsettelser så erfarer vi noen ganger at universell utforming av lokaler ikke er godt nok for ivaretakelse av disse barna. Behov for spesialrom og ekstra areal for bruk og lagring av utstyr er nødvendig for å kunne gi et godt nok tilbud til barn/foresatte, og for å ivareta arbeidsforholdene til ansatte. Dette er behov som bør prioriteres i forbindelse med en eventuell utbygging av ny barnehage, både mht barn, foresatte og ansatte. 3.4 Prinsippene ved rammefinansiering og finansiering av private barnehager Det er bare de barnehagene som hadde godkjenning før som har rett på kommunalt tilskudd i følge 14 Barnehageloven. Fra ble Statens finansiering av kommunale og private barnehageplasser overført fra øremerkede tilskudd til ordinær rammeoverføring til kommunene. Alle kommuner som har kommunale barnehager, beregner hva en barnehageplass koster i sin kommune, for deretter å utbetale tilskudd pr heltidsplass til private barnehager, etter gjeldende forskrift. Tilskuddet deles i et driftstilskudd og et kapitaltilskudd. Driftstilskuddet tilsvarer det de kommunale barnehager bruker til drift (lønn, kjøp av varer og tjenester, kostander knyttet til lokaler mm). Minimumsforpliktelsen er i 2013 på 92,83 %, fra og med 2014/2015 skal private barnehager 100 % finansieres (statens lovnad). Kapitaltilskuddet kan beregnes av kommunen, eller nasjonal sats kan benyttes. I Gran har vi beregnet kostnadene selv og de ligger vesentlig lavere enn nasjonal sats, se tabell under. Dersom kapitalkostnadene i kommunen overstiger nasjonal sats, kan kommunen velge å benytte den nasjonale. Det betyr at det kan settes et «tak» på kapitalkostnadene. Dersom kommunen ikke har kommunale barnehageplasser skal det benyttes statlige satser. Full privatisering betyr at kommunen ikke styrer kostnadsnivået på barnehageområdet selv. De statlige satsene ligger i 2013 samlet sett, betydelig høyere enn Gran kommunes satser, se tabell under. Gran kommune har fastsatt tilskuddssatsene til private barnehager for 2013 slik: Barnehager Drift Kapital Totalt 100 % 92,83 % Nasjonal sats 100 % Ordinære barnehager, barn 0-2 år kr kr kr kr Kr Ordinære barnehager, barn 3-6 år kr kr kr kr Kr Familiebarnehager, barn 0-2 år kr kr kr kr kr Familiebarnehager, barn 3-6 år kr kr kr kr Kr GRAN KOMMUNE 6 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

7 4.0 POLITISKE SIGNALER OG FØRINGER 4.1 Sentrale politiske signaler I dag knyttes den lovfestet retten til barnehageplass seg til det årlige hovedopptaket (barnehageloven 12a). Politiske signaler tyder på at kommunene innen noen år vil få krav om to hovedopptak med lovfestet rett til barnehageplass. Dette vil kreve at kommunene har buffer mht antall plasser, slik at sektoren kan møte variasjonen i etterspørselen også i løpet av barnehageåret. Denne beredskapen er kommunes ansvar, og i dag er ikke Gran kommune i stand til å takle denne variasjonen i etterspørselen, fordi alle barnehageplassene fylles opp ved barnehageårets begynnelse dvs full kapasitets utnyttelse. Eksempelvis har kommunen barn på venteliste (barn u/ lovfestet rett til barnehageplass) som ønsker et barnehagetilbud fra januar Disse søkerne vil ikke få noe tilbud før august Lokale politiske føringer Gjeldende budsjett og økonomiplan Vedtatt budsjett og økonomiplan (des.2012) angir både en bestilling av og en føring for arbeidet med en plan for framtidig barnehagetilbud i Gran kommune. Under Status og utviklingstrekk for virksomhet 2.3. Barnehager står det bl.a.: «[ ] Behov for oppgradering, vedlikehold lokaler: De kommunale barnehagene driver sin virksomhet i hovedsak i eldre bygninger, som ikke er bygd til formålet. Det er ved tilsyn påpekt mangler og feil som må utbedres. Vedlikeholdsbehovet er stort, og i tillegg oppleves noen av bygningene som lite hensiktsmessig for barnehagedrift. Dette påvirker både kvaliteten og effektiviteten i driften. Det er svært nødvendig å prioritere ressurser til barnehagelokaler for å sikre kvaliteten på driften på kort og lang sikt. Det er behov for en utvidelse av det kommunale barnehagetilbudet. Barnehagetilbudet gjennomgås og det utarbeides en utbyggingsplan.» Under Mål for virksomheten er det angitt at kommunen skal utvide sitt barnehagetilbud i egen regi (min markering). Disse momentene er politiske føringer som ble tatt inn i budsjett og økonomiplanen, vedtatt i kommunestyret des » Politisk vedtatte mål fra barnehageplanen: ( , rullering ikke foretatt) 1) I Gran kommune skal alle barn få dekket sitt behov for barnehageplass innen 3 uker, primært i den barnehagen de ønsker mest. 2) Barnehagene skal ha funksjonelle lokaler og utearealer med god standard, som ivaretar barnehagedriften. Gran kommune har ikke nådd mål 1. mht. til tidsfristen på 3 uker og ønsket om at tilbudet skal gis i den barnehagen som er ønsket. I forhold til mål 2 oppfyller ikke de kommunale barnehagelokalene kravet til funksjonalitet og god standard med unntak av Marka barnehage. Dette er påpekt tidligere i mange sammenhenger. Derfor foreslås det nytt mål mht barnehagedekning, mens målet angående egnede lokaler endres. GRAN KOMMUNE 7 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

8 Kommuneplanens samfunnsdel «Med full barnehagedekning kan barnehagenes evne til å tilpasse seg de tilbudene foreldre etterspør bli viktigere enn beliggenhet. Kanskje kan arbeidsplass-nære barnehager for mange bli like viktige som bosteds-nære barnehager. For å tilby effektive tjenester av god kvalitet er det viktig å ha god dialog med innbyggerne og vilje til endringer for å møte nye utfordringer på en løsningsorientert måte. Viktige utfordringer for barnehagene er tilrettelegging for barn med spesielle behov, tilbud til minoritetsspråklige barn og et godt samarbeid med barnevernet. Fleksibilitet, brukerrettede tilbud, utvidede åpningstider og ferieåpne barnehager er tema som er behandlet i barnehageplanen.» Mål fra kommuneplanens samfunnsdel: vi vil ha full barnehagedekning ha et fleksibelt og variert barnehagetilbud av god kvalitet, som ivaretar både barn og foreldres behov, og er forankret i Lov om barnehager og Rammeplanen Mange av utfordringene som nevnt over er allerede løst, men fortsatt er det behov for barnehager som er spesielt tilrettelagt for barn med spesielle behov. Det betyr lokaler som er bygd til formålet og som har store nok arealer slik at hjelpemidler kan benyttes, oppbevares og lagres når det er behov for det. Dette er viktig for barn og foresatte, men også i forhold til arbeidsforholdene til ansatte. En slik tilrettelegging er kommunes ansvar i følge barnehageloven Forslag til nye mål i denne barnehageplanen 1) Gran kommune skal oppfylle den lovfestede retten til barnehageplass og gi tilbud om plass innen 3 måneder. Retten inntrer fra den måneden barnet har fylt 1 år. 2) Barnehagene skal ha lokaler tilrettelagt for barnehagedrift og utearealer som inspirerer til lek og fysisk aktivitet DAGENS BARNEHAGETILBUD Det er i dag 7 kommunale og 11 private barnehager i Gran kommune. Til sammen går 652 barn i barnehage i kommunen. Gran kommune skiller seg ut ved at mange småbarn (0-3 år)har plass i kommunale og private familiebarnehager. Tabellen under viser fordelingen av antall barn mellom kommunale og private barnehager. GRAN KOMMUNE 8 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

9 Status barnehagetilbudet i Gran Antall 2013 Antall barn Antall ordinære kommunale barnehager Antall kommunale familiebarnehager 1 av 8 avdelinger 48 Antall ordinære private barnehager Antall private familiebarnehager 4 37 To private barnehager legger ned driften fra høsten 2013 Oversikt barnehagene i Gran april 2013 Kommunale Kommunale ordinære barnehager familiebarnehager Marka barnehage Gran kommunale familiebarnehage Solheim barnehage Leikvoll barnehage Moen barnehage Bjørklund barnehage Bjoneroa barnehage Private Private ordinære barnehager familiebarnehager Trulserudenga barnehage Emsetrolla familiebarnehage Espira Romholt barnehage 1000meterskogen familiebarnehage Rakalauv barnehage Knærten familiebarnehage Røysum barnehage Braaumsenga familiebarnehage* Bergseng bondegårdsbarnehage Solsida barnebeite Gullfuglen barnehage* *legges ned fra august 2013 *legges ned fra august 2013 Kommunale barnehager i Gran varierer i størrelse fra den minste familiebarnehage enheten med 4 barn til Solheim barnehage med over 90 barn. Barnehagene har ulike satsingsområder fra språk og kulturelt mangfold til friluftsliv og fysisk aktivitet. De kommunale barnehagene dekker barnehagetilbudet i flere av grendene i kommunen. De private barnehagene varierer også i størrelse fra de minste enhetene med 8 barn til den største barnehagen med over 90 barn. Barnehagene har ulike fokusområder fra natur, miljø, kreativitet og kunst. Det er et godt samarbeid mellom de private barnehagene og kommunen, og det gjennomføres månedlige møter hvor alle barnehagene i kommunen er invitert til å delta. Det samarbeides systematisk om kompetanse og private barnehager er invitert til kurs og planleggingsdager i regi av kommunen. Nye private aktører Det er mange nye private aktører som har tatt kontakt med kommunen og som er interessert å bygge barnehage. Alle aktører som har henvendt seg til kommunen har fått den samme tilbakemelding om at det ikke blir tatt stilling til etablering av private barnehager før kommunestyret har tatt en beslutning mht barnehagestruktur og samvirke mellom kommunale og private tjenestetilbydere. Dersom kommunen velger en privat utbygging bør det skje etter prinsippene i forvaltningsloven mht likbehandling, saklighet og for øvrig i samsvar med god forvaltningsskikk. Temaet blir ivaretatt i del to av utredningen. GRAN KOMMUNE 9 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

10 6.0. KOSTNADER - DRIFT AV BARNEHAGER I løpet av de siste årene har de kommunale barnehagene blitt mer kostnadseffektive. Årsaken er økt fokus på økonomistyring og flere barn i kommunale barnehager. I tillegg er det brukt lite penger på vedlikehold, i påvente av en avklaring rundt videre drift og barnehagestruktur. Gran kommune har også mange barn med tilbud i kommunale og private familiebarnehager, som er en billigere driftsform. Det må likevel påpekes at kommunen kan drifte de ordinære kommunale barnehagene mer kostnadseffektivt, dersom det etableres større enheter i funksjonelle lokaler. Dette underbygges av analysen Agenda gjennomførte Gran kommune i Tilskuddssatsene i Gran for 2013 ligger under nasjonal tilskuddssats, se side 6. Det medfører at de kommunale barnehagene holder det totale kostnadsnivået for kommunen på et rimelig nivå. KOSTRA -tall (2012, se tabell under) underbygger dette f.eks.: Netto driftsutgifter for barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, viser også at barnehagesektoren i Gran får prosentvis mindre av den «kommunale kaka» enn det som er tilfelle i en del andre sammenlignbare kommuner. Mer kostnadseffektiv drift i de ordinære kommunale barnehagene gir mindre tilskudd til de ordinære private og motsatt dersom de kommunale blir dyrere. Etterslep på vedlikehold og lite funksjonelle lokaler i kommunale barnehager vil i løpet av de nærmeste årene føre til en kostnadsøkning i sektoren totalt, dersom det ikke gjøres endringer. Utfordringen blir derfor finne hensiktsmessige driftsformer som hindrer denne utviklingen. Men det må likevel understrekes at god pedagogisk kvalitet, funksjonelle lokaler og derav gode arbeidsforhold for ansatte er like viktig som det økonomiske perspektivet. Gran kommune bør også ha et fokus på de økonomiske betingelsene til private barnehager. Kommunen har flere private ordinære barnehager som vil være sårbare dersom tilskuddet reduseres betydelig. Dette er et viktig perspektiv å ha i denne prosessen, fordi nedleggelse vil være konsekvensen dersom betingelsene blir for dårlige. Dette er negativt fordi gode barnehager kan bli lagt ned. Og fordi Gran kommune da må skaffe erstatnings plasser på relativt kort tid, noe som er krevende både økonomisk og i forhold til kvalitet. Imidlertid må det påpekes at private barnehager skal 100 % finansieres fra 2014/15 (statens lovnad), og denne opptrappingen vil motvirke den økonomiske effekten den enkelte private barnehage får dersom kommune effektiviserer egen drift. Dersom kommunen velger ytterligere privatisering av nye plasser, så bør det sees på muligheten for å gi etablerte private barnehager mulighet til å utvide driften før nye aktører inviteres inn i markedet. Dette vil bidra til en mer robust økonomi for de private aktørene som allerede driver god barnehage i kommunen. Endringer i økonomien knyttet til ordinære kommunale barnehager berører ikke private familiebarnehager. Derfor er familiebarnehagene lite omtalt på dette området. GRAN KOMMUNE 10 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

11 Kostra-tall *ureviderte KOSTRA-tall for 2012 Gran 2012 Gruppe (10) 2012 Landet u/oslo 2012 Jevnaker Lunner Ureviderte nøkkeltall pr Prioritering Netto driftsutgifter barnehagesektoren i % av kommunens totale netto driftsutgifter 10,7 13,3 14,7 13,6 14,3 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Kommunens barnehagetilbud og sårbarhet i tjenesteleveringen Som påpekt i vedtatt budsjett og økonomiplan (des.2012) er det en relativt stor sårbarhet i tjenesteproduksjonen på barnehageområdet. Dette har vist seg i 2013 hvor to mindre private barnehager (eneeiere) har lagt ned driften. Store deler av småbarnsplassene både i privat og kommunale regi er i familiebarnehagene, hvor sykdom og familiemessige forhold kan føre til nedleggelse på kort varsel. I tillegg viser avvik gitt i tilsyn fra 2012 at lokalene det drives barnehage i har en del mangler. Dette gjelder både kommunalt og i privat regi, se vedlegg. Dersom omkostningene blir for store, kan dette føre til flere nedleggelser i privat sektor. Noe som vil kreve at kommunen skaffer erstatningsplasser på relativt kort tid. Dette er både krevende for kommunen å håndtere mht kvalitet i tjenesten og med tanke på kostnader. Dette er forhold som taler for oppgradering av barnehagelokaler og nybygg, slik at en sikrer kvalitet og kontinuitet i driften på barnehageområdet. 7.0 FRAMTIDIG BEHOV FOR BARNEHAGEPLASSER Prognose for barnetall i Gran (tall fra SSB) GRAN KOMMUNE 11 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

12 Figuren viser prognose for etterspørsel med følgende forutsetninger: lav befolkningsvekst stabil dekningsgrad gjennomsnittlig oppholdstid øker til 95 % i planperioden (alternativ LLML: lav nasjonal vekst, dvs lav innvandring, lav fertilitet, lite flytting) Med bakgrunn i fødselstall for 2012 som er lavere enn forventet, har en valgt en forutsetning som baserer seg på moderat befolkningsvekst. I tillegg er prognosen basert på at kommunen har en stabil dekningsgrad, men at flere vil velge lengre oppholdstid for sine barn. Noe som har vært en trend over flere år. Med bakgrunn i disse forutsetningene vil Gran kommune i løpet av en femårsperiode ha behov for om lag 60 nye enheter. I praksis betyr dette at kommunen i tillegg til de plassene vi har i drift for kommende barnehageår (2013/2014), trenger en tre avdelings barnehage i tillegg. Mal for utregning av enheter Nye barnehager godkjennes med et antall enheter ut fra leke - og oppholdsarealet barnehagen er godkjent for. Et barn under 3 år i fulltidsplass utgjør 2 enheter, og et barn over 3 år i fulltidsplass utgjør 1 enhet. Barn Alder Enheter Arealkrav (m2) fulltidsplass , ,0 Gran kommune har siden den lovfestede retten til barnehageplass ble innført i 2009 også gitt plass til en del barn uten rett. Dette er barn som fyller året etter 31.8., men som ønsker et barnehagetilbud. For kommende barnehageår er det færre som har fått plass av denne gruppen barn, fordi kommunen fylt opp plassene i alle sine barnehager med barn som har lovfestet rett. Gran kommune må ta stilling til hvor mange barn uten lovfestet rett til plass som skal få barnehageplass. Kommunen får ikke dekket utgiftene til disse plassene i rammetilskuddet, og derfor er disse plassene dyre og drifte for kommunen. Det er kun barn med lovfestet rett som er med i grunnlaget for tildelingen av rammetilskuddet til Gran kommune. Gran kommunes lokale mål mht til barnehagedekning er krevende å innfri som før nevnt. Våre innbyggere har forventinger om barnehageplass også for barn som ikke har lovfestet rett til plass. Dette betyr at kommunen må definere mål på dette området og kostnadsberegne tiltaket. GRAN KOMMUNE 12 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

13 8.0 KVALITET I BARNEHAGENE 8.1 FORSKNING Det er noe forskning knyttet til kvalitet i barnehagen og størrelsen på barnehagen, og på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har International Research Institute of Stavanger AS (IRIS) gjort en studie knyttet til dette. I utredingen ble det fokusert på strukturell kvalitet dvs. faktorer som ansattes utdanningsnivå, oppfylling av pedagognormen, areal per barn, størrelse på barnegruppene, pedagogiske lederes tilstedeværelse i barnegruppene og antall barn den enkelte voksne forholder seg til i løpet av dagen. På disse indikatorene scoret de mellomstore barnehagene best, det vil si barnehager med om lag 60 barn. I praksis vil en barnehage ut fra anbefalingen over være noe større enn det Marka barnehage (45 barn) er i dag. Det er grunn til å påpeke at mange av de store barnehagene som var med i undersøkelsen var baseorganisert. Dette er en ny organiseringsform som bla innebærer større grupper og ikke avdelingsorganisering som har vært mest vanlig til nå. Det har vært rapportert om mange «barnesykdommer» knyttet til denne organiseringsmåten. Men det må likevel påpekes at det tar tid før nye organiseringsformer fungerer. 8.2 Erfaringer fra andre kommuner Trondheim kommune oppnådde full barnehagedekning i Kommunen har bygget en rekke nye barnehager de senere år, og har gjort seg mange erfaringer rundt de ulike løsningene. Trondheim kommune har i samarbeid med ulike fagmiljøer, bl.a. SINTEF, utarbeidet et funksjons- og arealprogram som skal bidra til at det bygges både estetiske og funksjonelle bygningsanlegg og skapes tilpasningsdyktige lokaler. Etter evaluering av barnehager som ble bygget i , har Trondheim eiendom kommet frem til at et arealprogram med inntil 72 barn er en størrelse som kommunen ser som lønnsom, både arealmessig og driftsmessig (tilsvarer arealstørrelsen til en tradisjonell fireavdelings barnehage). GRAN KOMMUNE 13 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

14 8.3 Lokale erfaringer Barnehagene i Gran er i hovedsak organisert med avdelinger uavhengig av barnehagens størrelse. Styrere i private og kommunale barnehager gir tilbakemelding på at foresatte påpeker fordelen med avdelingsorganiseringen, og særlig dette med egne småbarngrupper. Det er prøvd ut i mindre skala andre organiseringsformer i våre barnehager, men det kan se ut til at en faller tilbake til avdelingsorganiseringen. Årsaken til dette kan også være at barnehagelokalene innbyr til mer tradisjonell drift. Dette er signaler som er viktig å ta hensyn til i planleggingen av nye barnehager. Trolig er avdelingsorganiseringen viktigere enn størrelsen på barnehagen, mht. foresattes og barn mulighet til å få oversikt og tilhørighet. Det anbefales at avdelingsorganisering vurderes ved framtidig utbygging. St. melding 24, «Framtidens barnehage» gir signaler mht barn rett til å tilhøre en barnegruppe og barnegruppas størrelse. 8.4 Tilbakemelding fra medarbeiderne og foresatte Kvaliteten i barnehagene avhenger også av de ansattes arbeidsforhold og opplevelsen av de fysiske rammebetingelsene for driften. Medarbeiderundersøkelser fra 2011 på barnehageområdet viser at de ansatte jevnt over er fornøyde og det er relativt høy score på mange områder. Et av unntakene er fornøydhet knyttet til de fysiske arbeidsforholdene. På dette området har det over tid vært negative tilbakemeldinger fra ansatte. Under punktet fysiske forhold på arbeidsplassen ble ansatte spurt om fornøydhet knyttet til standarden på arbeidslokalene. Resultatskalaen går fra 1-6, hvor 6 er topp score. Dårligst resultat hadde Bjørklund barnehage med score på 2,5 deretter fulgte Leikvoll med 2,9, Moen med 3,0, Solheim hadde en score på 3,2 og Bjoneroa en score på 4,0. Beste resultat hadde Marka barnehage med 4,9. I forhold til ivaretakelse av våre ansatte er dette et område som må prioriteres. Det at lokalene er lite egnet for barnehagedrift gjør at personalet bruker lengre tid på praktiske oppgaver, som igjen kan føre til mindre tid sammen med barna. Arbeidsmiljøloven De ansatte sine miljøkrav er ivaretatt gjennom Arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljølovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir " full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger" samt å bidra til et "inkluderende arbeidsliv" ( 1-1). Arbeidstilsynet fører tilsyn med at loven etterfølges. Det er ikke ført tilsyn i kommunale barnehager etter denne loven. Foresatte har også påpekt behovet for bedre vedlikehold og tilrettelegging av noen av våre kommunale barnehager. Dette gjelder både tilrettelegging mht barn med funksjonshemminger og i forhold til generelt vedlikehold og barnehagene. Dette er viktig innspill mht kvalitet på barnehageområdet. «Barnas arbeidsmiljølov» «Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v»., trådte i kraft og blir ofte kalt for barnas arbeidsmiljølov. Forskriften inneholder krav til det fysiske og sosiale miljøet, og stiller krav til bl.a ansvarsforhold, internkontroll, plikt til opplysning og informasjon, tilsyn, sanksjoner og klage. Formålet med forskriften er å bidra til at GRAN KOMMUNE 14 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

15 miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Forskriften forutsetter at den enkelte barnehage skal godkjennes. Det er kommuneoverlegen som er godkjenningsmyndighet. I Gran kommune er foreløpig kun tre barnehager godkjent. Dette viser noen av utfordringene kommunale og private barnehager har på dette området. 8.5 Pedagogisk bemanning og rekruttering I 1 i forskrift om pedagogisk bemanning står det: «Det skal være minimum én pedagogisk leder per barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer. I barnehager der barna har kortere oppholdstid per dag, kan barnetallet økes noe per pedagogisk leder.» Pedagognormen i barnehageloven ble presisert i 2011 og det førte til en innskjerping av praksis mht beregning av behovet for førskolelærere. Bakgrunnen var at det hadde utviklet seg en praksis hvor pedagogtettheten ble beregnet etter antall plasser og ikke etter antall barn. I praksis betyr dette at delte plasser fører til økt pedagogbehov i barnehagene. Pedagognormen beregnes for hele barnehagen (på huset), og det fører til at de mindre barnehagene har mindre fleksibilitet, og er mer sårbare mht oppfyllelsen av pedagogormen. På sikt vil en styrking av pedagogtettheten føre til styrking av det barnehagefaglige innholdet. Økonomisk gir dette høyere kostnader, hvor de minste barnehagene er mest utsatt. Dette erfarer både kommunen og private eiere i dag. I inneværende barnehageår har Gran kommune innvilget dispensasjon fra utdanningskravet som førskolelærer for over13 årsverk tilsammen i kommunale og private barnehager. Det er mangel på førskolelærere i Gran som i landet forøvrig, dette er utfordrende mht kvaliteten i barnehagene. Det viser seg at det er lettere å rekruttere pedagoger til de større barnehagene, og her ser vi samme trenden som i skolene. Mange førskolelærerne ønsker et fagmiljø, og det får de i større grad i de store barnehagene. 9.0 IVARETAKELSE AV BERØRTE PARTER 9.1 Ivaretakelse av foresatte Dersom en gjør endringer i dagens barnehager, er det kommunes plikt at berørte parter får informasjon og mulighet til medvirkning. Foresatte er sikret retten til barnehageplass i kommunen gjennom barnehageloven 12 a, som før nevnt. I forbindelse med en eventuell strukturendring og nedleggelse av barnehager og opprettelse av nye, bør det tas hensyn til brukerne ved at endringer blir gjort i forbindelse med oppstart av nytt barnehageår. Dette gir foresatte mulighet til selv GRAN KOMMUNE 15 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

16 å velge nytt barnehagetilbud for sine barn, og de vil ha rett til plass og fortrinn i søkeprosessen fordi de allerede har en barnehageplass i kommunen. 9.2 Ivaretakelse av personale Dersom kommunen velger å endre barnehagestrukturen, må det gjennomføres en prosess mht personalet i de berørte barnehagene. Det vil være naturlig å åpne en ny barnehage i forbindelse med oppstart av nytt barnehageår. Personalet vil få mulighet til å delta i søkeprosessen til stillinger i barnehagene kommunalt, dersom de ikke ønsker å jobbe i den nye barnehagen. Dersom kommunen velger å privatisere i stedet for å bygge selv, så er det nødvendig med en prosess både mht personalet og i forhold til den private aktøren, dersom virksomhetsoverdragelse er aktuelt VURDERING AV DAGENS BARNEHAGELOKALER Strukturdebatten i Gran på barnehageområdet er som tidligere nevnt motivert av både økonomi og av at flere av de kommunale barnehagebyggene er gamle, slitte og lite funksjonelle for barnehagedrift. Det er negativt både mht kvalitet og økonomi. To av barnehagene (Moen og Leikvoll) drives i leide lokaler og det er ugunstig å pådra seg utgifter i lokaler som kommunen ikke eier selv. Med unntak av Marka barnehage, viser tilsyn fra 2012 at dagens kommunale barnehagelokaler ikke er gode nok mht framtidig barnehagedrift. Det er behov for en prioritering og langsiktig satsing mht framtidig barnehagedrift i kommunal regi. Videre følger en oppsummering av tilstanden i barnehagene vurdert av barnehageleder hvor styrer også har gitt innspill. Bjørklund (en -avdelings barnehage) Barnehagen ligger i andre etasje på Bjørklund skole. Bygget er relativt nytt (1988), bruksarealet er på ca. 95 m2 tilsvarende 1 avd. barnehage. Bygget har ventilasjon og universell utforming. Personalet opplever det som lite hensiktsmessig med lokaler i 2. etasje for barn i 1-3 års alderen. Styrer/rektor opplever at dagens drift er krevende mht brannsikkerhet. Det er ytret GRAN KOMMUNE 16 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

17 ønske om å flytte barnehagelokalene ned i 1. etasje. Dette vil kreve ombygging av lokalene. Det er store og gode utearealer i barnehagen, men utelekeplassen har behov for oppgradering og ny inngjerding. Leikvoll (to- avdelings barnehage) Barnehagen drives i et gammelt to etasjes skolebygg fra 1890 årene og lokalene leies av Leikvoll vel. Lokalene har ikke ventilasjon og heller ikke universell utforming. Det er påpekt behov mht. etterisolering, kjøkkenfasiliteter, behov for påbygg (ny gang) med HC-toalett og vognplasser. Det er behov for å skaffe barnehagen ny vannkilde. Personalet opplever at lokalene ikke er effektive mht daglige gjøremål. Kommunen ivaretar vedlikehold som vedrører driften og oppfølging av tilsyn/pålegg. Barnehagen har gode og store utearealer. Moen (to- avdelings barnehage) Barnehagen drives i Moen sportsklubb sine lokaler som er fra 1980 årene. Lokalene har ventilasjon men ikke universell utforming. Det er utfordringer knyttet til støy, særlig i gymsalen. Lokalene oppleves som tungvinte mht daglig drift og det brukes mye tid på å finne gode løsninger på praktiske gjøremål. Lokalene oppleves som lite hensiktsmessig i forhold til barnehagedrift i et framtidsperspektiv. Barnehagen har gode uteområder og fasiliteter for fysisk aktivitet. Solheim (fem-avdelings barnehage) Barnehagen drives i et gammelt to etasjes skolebygg fra Barnehagen har en uteavdeling med 14 enheter. Deler av lokalene i kjelleren er innredet til garderobe for uteavdelingen. Barnehagen har nytt tak, relativt nytt ventilasjonsanlegg og det er montert sprinkleranlegg. Det er investert i nytt gjerde på utelekeplassen og noen nye lekeapparater. En avdeling er delvis lagt til rette for barn med nedsatt funksjonsevne. Lokalene er slitt og det er behov for oppgradering, kjøkkenet blir prioritert våren Parkeringsplassen blir også utbedret i 2013 (trafikksikkerhetsmidler), og i investeringsplanen for 2014 er det satt av midler til ny parkeringsplass. I tillegg må «Brakka» rives og erstattes av noe nytt. Barnehagen har gode uteområder og bruker skogsområdet bak barnehagen daglig. Marka (tre-avdelings barnehage) Marka Barnehagen er bygd i 1991, til formålet, er universelt utformet og er godkjent etter forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler. Barnehagen ble miljøsertifisert i 2012 og er bygningsmessig den beste GRAN KOMMUNE 17 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

18 kommunale barnehagen. Lekeplassen skal utbedres i 2013 og det skal bygges et vognskjul for å frigjøre areal inne i barnehagen. Bjoneroa(en-avdelings barnehage) Bjoneroa barnehage driftes i et ombygd bolighus (tidligere lærerbolig). Barnehagen ble fulltidsbarnehage i Lokalene er fra slutten av1960 tallet og det ble gjort noen endringer i forbindelse med at lokalene skulle tas i bruk som barnehage i 2003/4. Det er gjort noen mindre endringer de seinere år, for å øke leke og oppholdsarealet og funksjonaliteten for barn og ansatte. De er fortsatt behov for vedlikehold framover. Det er i tilsyn påpekt behov for bedre planløsning, for å bedre garderobeforholdene og renholdet i barnehagen. Det er også påpekt behov for skjermet soveplass ute for barn som sover i vogn. Barnehagen har gode uteområder i nærmiljøet, men har behov for oppgradering av utelekeplassen. Gran kommunale familiebarnehage Plassene driftes i private hjem i hovedsak, hvor assistenten er kommunalt ansatt. Derfor vurderes ikke tilstanden på lokalene i denne sammenhengen. Tilsyn på barnehagelokaler 2012/2013 Viser også til vedlagt rapport fra Gjøvikregionen helse og miljøtilsyn IKS som har ført tilsyn etter Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler i løpet av 2012, se vedlegg 1. Hvor det påpekes avvik i kommunale barnehager som er kostnadskrevende: «Dette gjelder for eksempel pålegg om at inneklimaet må forbedres slik at barnehagen til enhver tid har tilfredsstillende inneklima med hensyn på CO 2 -verdier, temperaturer og relativ fuktighet innenfor anbefalte normer. Andre kostnadskrevende tiltak er blant annet knyttet til høye radonnivåer, trafikkfarlige parkeringsplasser/innkjørselsveier, akustikk-problematikk, uhensiktsmessige planløsninger etc.» Vurdering av lokalene av eksterne fagfolk. SG arkitektur har på oppdrag fra Gran kommune vurdert noen av de kommunale barnehagelokaler mht egnethet for barnehagedrift i et framtidsperspektiv. Se vedlegg 2. «Alle barnehagene er befart. Byggene er til dels av eldre dato. Barnehagelokalene på Moen og Leikvoll er tilpasset en eksisterende bygningsmasse ut fra de muligheter som var tilgjengelige. Det er gjort bygningsmessige tilpassinger gjennom tiden for å avhjelpe de mest presserende behov. I påfølgende notat har vi forsøkt å påpeke utfordringer som går på funksjon, sikkerhet, (spesielt brann) akustikk og funksjon / brukbarhet. Momentene er holdt på et overordnet nivå, og indikerer lokalenes egnethet for dagens bruk». Resultatene underbygger tidligere påpekning av mangler og utfordringer knyttet til videre drift i disse begningene. Det er også laget et overslag mht til kostander på de mest nødvendige tiltakene. GRAN KOMMUNE 18 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

19 FORELØPIG HAR RÅDMANNEN FORMULERT FØLGENDE HOVED- ALTERNATIVER I DEN VIDERE UTREDNINGEN AV SAKEN Alternativ 1) Videre drift i dagens lokaler og med dagens barnehagestruktur Forutsetninger: Dagens lokaler oppgraderes slik at de blir funksjonelle mht barnehagedrift og tilfredsstiller lovkrav som allerede påpekt. I utredningen sees det også på muligheten for å dekke det framtidige behovet for nye plasser i tillegg. Alternativ 2) Gran kommune bygger en ny stor kommunal barnehage. Forutsetninger: Dagens barnehagestruktur endres, barnehagene Moen, Leikvoll og Bjørklund legges ned. Plassene erstattes i en ny stor kommunal barnehage. I utredningen sees det også på muligheten for å dekke det framtidige behovet for nye plasser i tillegg. Alternativ 3) Legge ned de tre nevnte kommunale barnehagene og erstatte plassene i privat sektor. Forutsetning: Privatisering av dagens kommunale plasser i nevnte barnehager og ytterligere privatisering ved at behovet for nye plasser også dekkes av private aktører. Alternativ 4) Kombinasjon av alternativ 2 og 3. Forutsetninger: Det sees på muligheten for å bygge ny kommunale barnehage, men at ytterligere behov dekkes i privat sektor. Enten ved at etablerte private barnehager utvider driften eller ved at nye aktører etablerer plasser. Følgende forutsetninger blir lagt til grunn for det videre arbeidet: Det er behov for en utvidelse av det kommunale barnehagetilbudet. Barnehagetilbudet gjennomgås og det utarbeides en utbyggingsplan (Oppdraget er gitt i vedtatt budsjett og økonomiplan for perioden). 100 % finansiering av private barnehager fra 2014/2015 Kommunen benytter nasjonal tilskuddssats for kapital fra og med 2015, for finansiering av private barnehager. I arbeidet med planen er det brukt ideer og eksempler fra Gjøvik og Bergen kommuner sine utbyggingsplaner. GRAN KOMMUNE 19 PLAN FOR BARNEHAGEUTBYGGING

20 Notat Til: Barnehagesjef Mona Mikalsen, Gran kommune Kopi: Fra: Bjørn Arthur Brox, Agenda Kaupang AS Dato: Emne: Kostnadsberegning av alternative barnehagestrukturer i Gran kommune 1 Problemstilling og konklusjon Fra høsten 2013 er det 16 barnehager i Gran med til sammen 795 plasser/standardiserte barn/enheter (i følge opptaket 2013). Det er 7 kommunale og 9 private barnehager. Problemstillinger i utredningen: Kommunen trenger en del nye plasser, fordi folketallet antas å stige de nærmeste årene. Kommunen trenger å øke standarden på bygningene. Det er pålegg fra tilsynsmyndigheter om utbedring av flere kommunale barnehager. Kommunen ønsker å effektivisere driften (redusere kostnaden per plass) Konklusjoner: Kommunen trenger 30 nye plasser innen fire-fem år Nedlegging av 90 plasser i de minste kommunale barnehagene (Leikvoll, Bjørklund og Moen), kombinert med bygging av ny kommunal barnehage med 120 plasser vil gi lavest samlede drifts utgifter for kommunen. Oppussing av alle dagens kommunale barnehager og påbygg på Marka med 30 plasser vil øke årlige driftsutgifter med kroner mer enn det rimeligste alternativet. Nedlegging av 90 kommunale plasser kombinert med bygging av private barnehage på 120 plasser vil øke årlige driftsutgifter med 1 million kroner mer enn den rimeligste løsningen. En ny barnehage for 120 barn antas å koste 36 mill kroner (2013-kroner). Agenda Kaupang AS Organisasjonsnr NO MVA Fjordveien 1 firmapost@agendakaupang.no Bankkontonr N-1363 Høvik Tel Fax

21 2 2 Behovet for plasser og planlagte plasser Per var det 812 enheter i barnehagene. To private barnehager er lagt ned. Ved opptaket høsten 2013 er det tatt inn alle søkere som har rett til plass. Det er tatt opp små og store barn tilsvarende 795 enheter (store barn). Barnehagene har tilnærmet ingen ledig kapasitet. Behovet antas å stige til ca 860 enheter i Prognosene for vekst i barnetallet er usikre. Utbyggingsplanen gir plass til 824 enheter. Figuren under viser utviklingen i antall innbyggere 1-5 år, antall standardiserte innbyggere (barn under tre år er ganger med to), antall enheter i barnehagene, forventet etterspørsel (enheter) og planlagt kapasitet (enheter) Innbyggere 1-5 år, barnehagebarn og barnehageplasser i Gran Plasser Innbyggere 1-5 år Standard innbyggere 1-5 år Etterspørsel, enheter Kapasitet enheter i barnehagene Relle enheter Alternativene Vi skal planlegge for 824 plasser/enheter. Det er 30 enheter mer enn det er i kommunen fra høsten Alternativene er: 1. Oppgradere dagens kommunale barnehager og utvide Marka barnehage med 30 plasser 2. Bygge en ny kommunal barnehage med 5 store avdelinger (120 plasser) og legge ned tre kommunale små barnehager (Leikvoll, Moen og Bjørklund). Oppgradere Solheim. 3. Bygge ny privat barnehage med 5 store avdelinger og legge ned tre små kommunale barnehager. Oppgradere Solheim.

22 3 4 Beregning Vi må først fordele barna mellom private og kommunale barnehager, deretter beregner vi kostnader i den kommunale driften. Til slutt legger vi til tilskudd til private barnehager og kapitalkostnader. Vi går gjennom beregningen skritt for skritt og presenterer premisser underveis. Beregningen bygger på en detaljert budsjettmodell for barnehagedriften. Barn Ved opptaket høsten 2013 er det 795 enheter/standardiserte barn i alle barnehagene. Vi forutsetter 824 enheter i utbyggingsplanen. Endringene vi gjør er: Oppussing: Vi plasserer 30 enheter ekstra i et påbygg på Marka barnehage Ny kommunal barnehage: Vi plasserer 120 barn i en ny kommunal barnehage. Vi legger ned 90 plasser/enheter i Leikvoll, Bjørklund og Moen (5 avdelinger). Ny privat barnehage: Vi plasserer 120 barn i en ny privat barnehage. Vi legger ned 90 plasser/enheter i Leikvoll, Bjørklund og Moen (5 avdelinger). Antall barn i kommunale og private barnehager fremgår av figuren under. Ny Barnehager plan standard plasser Pusse opp kommunal Ny privat Bjoneroa Heltid Komm Bjørklund Heltid Komm Leikvoll Heltid Komm Marka Heltid Komm Nye kommunale Heltid Komm Moen Heltid Komm Solheim Heltid Komm Kommunal fambh Fam Komm Bergseng Heltid Privat Espira Romholt Heltid Privat Gullfuglen Heltid Privat Rakalauv Heltid Privat Røysum Heltid Privat Solsida Heltid Privat Nye private Heltid Privat Trulserudenga Heltid Privat Braaumsenga Fam Privat Emsetrolla Fam Privat Knærten Fam Privat meterskogen Fam Privat Sum

23 4 Bemanning og utgifter i kommunale barnehager Planen betyr 380 enheter i kommunale barnehager ved kommunal utbygging. Vi forutsetter at 30 nye plasser er for barn 0-2 år i heldagsbarnehage. Fordelinger av plasser i kommunale barnehager i de ulike alternativene fremgår av figuren under. Pusse Ny Ny Plasser i kommunale barnehager opp kommunal privat Plasser 0-2 år Heltid Plasser 3-5 år Heltid Plasser 0-2 år Familie Plasser 3-5 år Familie Sum plasser Heltid Familie Enheter Heltid Familie Sum enheter Det er et mål at investeringer skal gi mer effektiv drift. Det betyr flere barn per ansatt i kommunale barnehager enn det er i dag. I dag er det i snitt 5,64 barn per ansatt i avdelingene i de kommunale barnehagene. Det er vanlig med 6 barn per ansatt i norske barnehager. Bemanningsnormen i familiebarnehager er 7/1-8/1. Upraktiske bygg og små barnehager er årsaken til at bemanningen er høyere i Gran i dag. Marka drives med 6 store barn per ansatt. Nye kommunale barnehager: barnehagene vil få 6 barn per ansatt. Oppussing av dagens barnehager: Dagens planer for oppussing vil ikke påvirke bemanningsnormen. Tiltakene endrer ikke størrelsen på barnehagene. Tiltakene tar ikke bort upraktiske løsninger (flere plan, lange avstander, uoversiktlige bygg). Marka kan drives med 6/1 (60 av 380 enheter) En ny barnehage: Vil ta bort tre små kommunale barnehager. Står igjen med en rasjonell (Marka) og to urasjonelle (upraktiske Solheim og lille Bjoneroa). (60 enheter med 6/1). Bemanningsnormene og antall årsverk i de ulike alternativene fremgår av figuren under. 201 Førskole Pusse opp Ny kommunal Ny privat Standard barn per årsverk på avdeling 5,72 5,83 5,73 Standard barn per årsverk familiebh 5,7 5,7 5,7 Standard barn per styrer Årsverk på avdeling 54,1 53,0 33,0 Årsverk fam.bh 12,1 12,1 12,1 Årsverk styrere heldagsbh 4,4 3,8 2,6 Årsverk sum 70,6 68,8 47,7 Figuren over viser at antall årsverk blir lavere ved nybygging enn ved oppussing, på grunn av mer rasjonell drift. Netto utgift per barn synker derfor. Samlet netto budsjett for det

24 5 pedagogiske tilbudet i de kommunale barnehagene og familiebarnehagen i de ulike alternativene fremgår av figuren under. Pusse Ny Ny Kommunale barnehager opp kommunal privat Lønn barnehage Drift barnehage Mat barnehage Egenbetaling Netto utgift barnehage Drift av lokaler og kapitalkostnader Vi må først beregne byggekostnader. Vi forutsetter at alle alternativene skal bringe de kommunale barnehagebyggene opp i tilnærmet samme tekniske kvalitet. Vi har lagt til grunn disse byggekostnadene inkludert mva: Oppussing: 18 millioner kroner: o 9 mill kr for utvidelse Marka (300 kvm a kr) o 4 mill kr for opprusting av Leikvoll, Moen og Bjørklund i hht kalkyle fra arkitekt o 5 mill kr for opprusting av Solheim (1000 kvm a kr, lett rehabilitering) En ny kommunal barnehage: 41 mill kr: o 36 mill kr for en ny barnehage med 120 plasser (1200 kvm a kr) o 5 mill kr for opprustning av Solheim (1000 kvm a kr, lett rehabilitering) En privat barnehage: 5 mill kr o 5 mill kr for opprustning av Solheim (1000 kvm a kr, lett rehabilitering) Nybygg barnehage er kalkulert på grunnlag av erfaringsdata: 10 kvm brutto areal per standard barn og kr per kvm inkl mva. Det foreligger ikke konkrete prosjektkalkyler. Driftsutgifter per kvm barnehagelokale (FDV) settes til 800 kr per kvm i henhold til regnskapsdata. Kapitalkostnader er avskrivning og kalkulatoriske renter (kostnad ved å binde kapital i bygg= rente på lån). Figuren under viser FDV-utgifter og kapitalkostnader i de tre alternativene.

25 6 Drift av bygg og kapitalkostnader Pusse opp Ny kommunal Ny privat Areal barnehage april Nybygg Sanering SUM areal FDV per kvm, eks avskrivninger 0,8 0,8 0,8 Byggekostnad eks mva Avskrivning over 40 år Renter, 4%, gjennomsnitt Barnehagelokaler Pusse opp Ny kommunal Ny privat FDV Avskrivninger Renter, kalkulatoriske Netto utgift Tilskudd til private barnehager Vi henter brutto driftsutgifter fra budsjettet for de kommunale heldagsbarnehagene over. Vi legger til reguleringspremie pensjon 7,85% (føres sentralt, ikke skilt ut i budsjettet), slik at samlet pensjonspremie blir 17%. Selvkost for kommunale heltidsbarnehager framgår av figuren under. Beløp i 1000 kr Pusse opp Ny kommunal Ny privat Funksjon 201 barnehage Lønn og sosiale utgifter Varer og tjenester Mat Sum funksjon 201 relevante barnehager Funksjon 221 barnehagelokaler Lønn og sosiale utgifter Varer og tjenester Sum funksjon 221 relevante barnehager Evt barnehageutgifter ført på andre funksjoner +premie AFP, pensjonsforsikring kapitaldel innleide lokaler -228 Sum korreksjoner Sum direkte driftsutgifter Administrasjonspåslag 4% SUM driftsutgifter barnehage Vi bruker statens standard satser for kapitalkostnader: kr per heltidsbarn i alle alternativer. I 2012/2013 er kapitalkostnadene beregnet til kroner, på grunnlag av regnskapstall (lite investeringer). Satser for tilskudd til heldagsbarnehager fremgår av figuren under.

26 7 Pusse Ny Ny Maksimalt tilskudd private opp kommunal privat Driftstilskudd 185,0 181,3 184,1 89,8 87,7 89,3 Kapitaltilskudd 7,5 7,5 7,5 Antall plasser i private heldagsbarnehager og sum tilskudd framgår av figuren under. Private barnehager heldags Pusse opp Ny kommunal Ny privat Plasser private 0-2 år Plasser private 3-5 år Sum plasser private Sum tilskudd drift per plass 0-2 år 185,0 181,3 184,1 Sum tilskudd drift per plass 3-5 år 89,8 87,7 89,3 Kapitaltilskudd per plass 7,5 7,5 7,5 Gjennomsnitt tilskuddsprosent 100 % 100 % 100 % Tilskudd Tilskuddsprosenten for private barnehager er satt til 100% i kalkylen. I dag er tilskuddsprosenten bare omtrent 94% (etter revidert statsbudsjett). I løpet av 2014 vil prosenten øke til 100%. Familiebarnehagene er ikke påvirket av strukturendringene. Tilskuddet blir ca 4 millioner kroner i alle alternativer. Kapitaltilskuddet er beregnet på grunnlag av lokale regnskapstall. Private barnehager familie Pusse opp Ny kommunal Ny privat Plasser private 0-2 år Plasser private 3-5 år Sum plasser private Sum tilskudd drift per plass 0-2 år 135,0 145,0 147,2 Sum tilskudd drift per plass 3-5 år 102,3 110,2 112,0 Kapitaltilskudd per plass 8,8 8,8 8,8 Gjennomsnitt tilskuddsprosent 100 % 100 % 100 % Tilskudd Samlede utgifter barnehager Fellesutgifter utgjør ca 1,6 millioner kroner i alle alternativene. Dette er rabatter, refusjoner mellom kommuner og opptak/tilsyn. Samlede utgifter til pedagogisk virksomhet funksjon 201 fremgår av figuren under.