INTROKURS. DEL IV: Selvhevdelse

Like dokumenter
Kom i gang kurs: Selvhevdelse og grensesetting

INTROKURS. Negative tanker og depresjon

Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018

INTROKURS. DEL II: Angst og bekymring

Introkurset «Tankens Kraft»

INTROKURS DEL III: SØVN

Timens potensielle oppdagelsesreise!!!

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Forberedelse til første samtale

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

USIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging. 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as

Tromsø, Bente Ødegård

Matteangst. Maria van der Weijde, psykolog Hege Moberg, psykologspesialist

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp

Stressmestring for person og organisasjon

Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon?

PAPA prosjektet pilot B: Kursing av trenerinstruktører del 2

Mestring og egenomsorg

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen

Side skal holdes atskilt fra ID-nummer

Velkommen til Introkurs: negative tanker og depresjon

Ivaretagelse og oppfølging av elever med angst og depresjon. Hanne-Marthe Liabø og Cecilie Steinsland, Psykologteamet i Hordaland

Bivirkninger som kan oppstå etter kortere eller lengre tids bruk

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar Stiftelsen Bergensklinikkene

Konfliktdempende kommunikasjon. Den krevende dialogen

Foreldreveileder i sinnemestring

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob:

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Forebyggende HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE

Det nytter. Wivi Andersen, PhD.

Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Coachende trenerstil

2018 Panikkangst.org Alle Rettigheter Forbeholdt SNARVEIEN UT AV FRYKT (revisjon 1)

Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme

Barnas Plattform. Brukerundersøkelse 100 familier. Av Herman Johansen

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Nina Elisabeth Antonsen Psykologspesialist / Leder ATV Bergen

Bedriftspsykologisk Rådgivnings Tjeneste (BRT)

Fagkveld om psykisk helse

Tankens Kraft - Samling 4. Rask Psykisk Helsehjelp

Psykologi anno Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

STEINAR SUNDE Foreldreveileder i sinnemestring

BEHANDLINGSKOMPONENTER I TF-CBT

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?

De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Kom i gang kurs : 4 samlinger

«Trivsel i skolen» Trivsel i Tromsø

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.

Posttraumatisk stressforstyrrelse

God kommunikasjon i den kliniske hverdagen

FAMLAB NORGE. Som deltaker på utdannelsen vil du også få tilgang til disse kursmanualene og presentasjonene:

Kan Du Hundespråk? En Quiz

Trenerhelga i Nordland november 2010 Anne Fylling Frøyen

Angst og depresjon hos ungdom. Lina Metveit Beisland. Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, ABUP

Mobbing i barnehagen ; Fleip eller fakta? Marianne Godtfredsen og Ingrid Lund

Når livet er vanskelig

SCHIZOFRENIDAGENE Per Isdal - ATV

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.

Vil ha Lavere sykefravær. Vil du?

Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad

Miljøterapeutisk arbeid i møte med vold og aggresjon

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

«Generasjon Prestasjon» JobbAktiv

Hordaland Fylkeskommune

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Veileder til Startsamtale

Arbeidshefte for Problemløsningsterapi (PLT)

De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Passiv rusmiddelbruk psykosomatiske symptomer og andre reaksjoner. Mennesket reiser seg

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Selvfølelse og selvtillit

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Kommunikasjon og Etikk

UNINETT AS. «Hvordan skape trygghet, motivasjon og arbeidsglede» - i tider preget av omstilling og endring SUHS Trondheim den 4 november 2015

Visdommen i følelsene dine

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

HelART i Varden barnehage

OMSORG OG EGENOMSORG. HVORDAN SKAL JEG TA VARE PÅ MEG NÅR JEG TAR VARE PÅ ANDRE?

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

SAMLIV OG KOMMUNIKASJON

Når det skjer vonde ting i livet Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Transkript:

INTROKURS DEL IV: Selvhevdelse

Rullerende kursrekke Tirsdager 17-19 (ca) Depresjon/nedstemthet Angst/bekymring Søvn Grensesetting/selvhevdelse Starter opp igjen etter sommerferien (aug/sep.) Det oppfordres til deltakelse på alle kursene/delene

Litt generelt om samlingene Frivillig og ikke obligatorisk Taushetsplikt Alminnelig høflighet Ikke (gruppe)terapi, men psykoedukasjon (lære om ) Velger selv hvor aktiv man ønsker å være

DEL IV: Selvhevdelse Selvfølelse/selvbilde/selvtillit Stress Pause Hvordan styrke selvfølelsen Ivaretakelse av seg selv: grensesetting og selvhevdelse (Selvhevdende) kommunikasjon Tilbakemeldinger

SELV- FØLELSE Hva vi føler om oss selv. Måling av vår egen verdi som menneske. SELVBILDET Hvordan vi tenker om oss selv. Hvilke egenskaper vi tillegger oss selv. SELVTILLIT Mestringsfølelse. Ha troen på egne ressurser.

Selvfølelse Definisjon. «Jeg er»

Alfred og Skyggen (video)

Selvfølelse Sjalusi Forvirring Sårbarhet Negativ Aggressiv Lav selvtillit Jeg er Ikke god nok Lite samarbeidsvilje Angst Usikker Depressiv Trassig Nervøs

Stress Fysiologisk og emosjonell reaksjon som oppstår når summen av de belastninger man opplever overstiger ressurser man i situasjonen opplever å ha til rådighet. Stress er individuelt. Vi har ulike syn på hva som er belastninger og stress. Kroppens reaksjoner under belastninger er hensiktsmessige og nødvendige for overlevelse og tilpasning.

Positivt og negativt stress Hvordan kan stress være både positivt og negativt? Intensitet Varighet Kvalitet og hvordan vi tenker om stress

Psykisk og fysisk stress Psykiske symptomer Fysiske symptomer Atferdsmessige symptomer Tretthet Hodepine Endrede spisevaner Ulyst Søvnforstyrrelse Økt forbruk av alkohol og tobakk Uoverkommelighetsfølelse Kalde hender og føtter Vansker med å sovne Innlæringsvansker Svimmelhet Vansker med å være i søvn Lav selvfølelse Magesmerter Økt grad av konflikter Ta lett til tårer Hjertebank Aggressivitet Rastløs Forhøyet blodtrykk Sosial isolering Konsentrasjonsvansker Diare Sykefravær Hukommelsessvikt Trykk i brystet Hyperventilering

Den kognitive diamanten Skaper følelser. Erfaringer. Tilbakemeldinger. Indre kritiker. Blir «sannheten» om deg selv.

Grensesetting «Å kunne si det jeg mener, ønsker, føler, tenker eller vil- uten at jeg trenger å bli sint, og uten at jeg får dårlig samvittighet etterpå»

Grensesetting Ta på sin egen «oksygenmaske» føre man tar på andres Si nei til andre handler ofte om å si ja til seg selv Legg til rette for å kunne delta uten å forvente full innsats Finn ut hva som er viktigst, hva man bør fokusere på. Nyansere slik at de ser at ikke alt er like viktig.

Problemet - ikke teori(!) Praktisk gjennomføring Nytt perspektiv Kraft og motivasjon til å stå i endringen/motstanden.

Selvmedfølelse Trene «Drifting» er ok! Aktiv Ikke- dømmende Tilstede

Grensesetting/selvkritikk Ansvar Snill vs Slem/ Skyld - Samvittighet Legge til rette for utvikling Bjørnetjenester? Normalitet: Hva er normalt? Sakte endring Dobbel ulykke? Beste du kan gjøre er å ivareta deg selv.

www.folelseskompasset.no

Kritiker Mottaker 1. Hva er det kritikeren sier til deg Skriv punkt 1 her Hent frem en episode der du typisk kjenner selvkritikk, og bli din indre kritiker for en liten stund. Skriv ned hva du sier til deg selv i du-form. Prøv å være spesifikk. Skriv punkt 2 her 2 Hvordan føles det å høre dette? Les budskapet fra kritikeren inni deg, eller høyt ut. Kjenn etter i kroppen din samtidig som du leser det. Hvordan oppleves det å bli snakket til slik? Skriv ned hvordan det er for deg å bli snakket til slik. Skriv punkt 3 her 3. Hva trenger du egentlig? Hva trenger du fra kritikeren? Når du kjenner hvordan det oppleves å bli kritisert, se om du kan kjenne hva du trenger fra kritikeren din. Skriv ned hva du egentlig hadde trengt å høre. Skriv punkt 4 her 4. Hvordan føles det å be om dette? Les ordene inni deg eller si dem høyt, og fortell kritikeren hva du trenger. Kjenn etter hvordan det føles å be om dette. Hvis du kjenner at noe er veldig godt å be om, så fortsett å be om det. 5. Som kritiker, hvordan er det å høre dette? Skriv punkt 5 her Hvis du fortsatt vil kritisere, gå tilbake til punkt 1. Hvis du ikke føler for å kritisere, spør deg følgende: Hva har du egentlig prøvd å få til med kritikken? Har du prøvd å hjelpe ham/henne? Er du redd for hva som skjer hvis du ikke kritiserer? Kan du gi den kritisere delen av deg det den trenger? Skriv ned et løfte om hva du ønsker å gjøre fremover, hvis det føles rett. Skriv punkt 6 her 6. Hvordan føles det å motta dette? Les opp hva kritikeren formidler tilbake igjen. Kjenn hvordan det å bli møtt på denne måten. Fortell til kritikeren hvordan det føles og hvorfor det er viktig. og godt med dette. Hvis det er veldig vanskelig å gjøre denne øvelsen, kan du oppsummere litt for deg selv hva som skjer, og hvor det stopper opp. Skriv punkt 7 her 7. Hva vil du at skal skje med dette fremover? Se over det du har skrevet ned og gjort. Ta en beslutning på hvordan du vil bruke dette fremover: Vil du endre noe? Vil du forplikte deg til noe? Vil du søke hjelp av andre? Skriv ned det du vil gjøre.

Tips for bedre selvfølelse Jessicas daily affirmation

Selvhevdelse - øvelse (TF-CBT) Det er ROSERE på den andre siden Rask, enkelt og kort Reager så raskt som mulig på situasjonen (eller så snart du har roet deg ned) Uttrykk deg så enkelt og kort som mulig (konkret) Oppmerksomhet Fang den andres oppmerksomhet Henvend deg til vedkommende på en høflig måte og meld det du vil ta opp Spesiell Fokuser på den spesielle atferden: det personen sa og gjorde som gjør at du kjenner ubehag. Effekt Hjelp den andre med å forstå hvilken effekt situasjonen/problemet har på deg og hvilke følelser dette gir deg. Respons Beskriv hvilken respons du ønsker å få fra vedkommende for å kunne løse problemet. Spør også om feedback fra vedkommende på ditt ønske om endring. Enighet Oppsummer enigheten dere har kommet frem til for å klargjøre eventuelle misforståelser

Selvhevdende kommunikasjon Å kommunisere selvhevdende betyr å uttrykke klart og rolig hva du ønsker, uten å være for passiv eller for aggressiv. Å lære seg å kommunisere selvhevdende garanterer ikke at du vil bli møtt på dine behov, men det gjør det mer sannsynlig og det kan forbedre forholdene dine til andre. Passiv Selvhevdende Aggressiv

PASSIV SELVHEVDENDE AGGRESSIV Å tenke at dine behov ikke betyr noe i det Å gjenkjenne at dine behov betyr like Å tenke at bare dine behov betyr noe. hele tatt. mye som andres. Å gi etter Å kompromissere Å ta Ikke snakke, ikke bli hørt Snakke og høre Snakker over folk Forsøke å holde fred Sørge for at ting er rettferdig - for deg og for andre Passe på deg selv Tillate at du blir herset med Stå opp for deg selv Herse med andre Å ikke si hva du tenker, eller ikke si noe. Å uttrykke poenget ditt klart og med selvsikkerhet. Kan føre til roping, aggresjon og vold. Ødelegger forhold- andre folk respekterer Styrker forhold- andre folk vet hvor de deg mindre. har deg. Ødelegger andre forhold- andre folk liker ikke aggresjon. Ødelegger selvtilliten din. Bygger opp selvtilliten din Ødelegger selvtilliten din.

Tips for å kommunisere selvhevdende Bruke «jeg»- utsagn Vær klar og direkte. Beskriv hvordan den andre personens atferd får deg til å føle Andre blir klar over over konsekvensen av deres handling(er). Stå på sitt (hakk-i-plata- teknikken) Dette involverer å tenke over hva du ønsker, forberede hva du kan si og repetere det hvis nødvendig.

Selvhjelp/ressurser https://www.harstad.kommune.no/selvhjelp.487180.no.html www.kognitiv.no www.assistertselvhjelp.no www.psykologiskveiledning.com www.folelseskompasset.no Podcast: relasjonspodden TED talk: How to make stress your friend TED talk: Good boundaries free you

Før du går Fyll ut skjemaet (obligatorisk med navn og f.nr.) Gi oss gjerne tilbakemelding(er) - slik kan vi bli bedre! Takk for i dag! Neste kurs: Depresjon og nedstemthet, agust/september